Skjulte egenskaper (hidden characteristics)
|
|
- Birger Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte egenskaper, som er tilstede før kontrakt/transaksjon/valg av motpart I motsetning til skjult handling, som skjer etter kontrakt/transaksjon/valg av motpart Aktørene er av ulike typer (heterogene), ikke lik hverandre (homogene) Eksempel: Bruktbilsalg o Kjøper vet det eksisterer gode og dårlige bruktbiler, men kan ikke (uten ekstra kostnader) se forskjell o Selger vet mer enn kjøper o Antar ofte at selger vet kvaliteten nøyaktig o Men tilstrekkelig for de poengene vi skal fram til, at selger vet mer enn kjøper o Hvis selger og kjøper vet like lite, vil de ha samme anslag for kvaliteten av hver enkelt bil; da blir diskusjonen som følger her, irrelevant o Ikke som i situasjonene med skjult handling: Ingen handling fra selgers side etter at kontrakt er inngått o Ingen vurdering hvordan kontrakt påvirker handling Hovedspørsmål: Hvordan påvirker informasjonsasymmetrien markedet, f.eks. bruktbilmarkedet Pris? Eksistensen av et marked? Rasjonering? 1
2 Eksempel med bruktbilsalg, forts. I terminologi fra tidligere: Kjøper er prinsipal, selger agent, siden selger skal yte noe til kjøper For å resonnere om hva som vil skje i markedet, ta utgangspunkt i forenklende forutsetninger: o Tenker oss hver selger har en bil o Kjøper ser ingen forskjell på bilene, men kjenner til (eller tenker seg) en sannsynlighetsfordeling for kvaliteten o Enklest: To typer: Gode og dårlige o Litt mer interessant: Tre: Gode, middels, dårlige o For kjøper: Sannsynlighet en tredel for hver type o Ser nå bort fra muligheten for testing av biler o Antar hver kjøper bare vil kjøpe en bil, og ser bort fra videresalg Før vi spør hva som skjer i et slikt marked: Se på enklere situasjon, der kjøper og selger har samme informasjon om hver bil; tre typer; begge kjenner typen Selger verdsetter gode, middels og dårlige biler til hhv. 30, 20 og 10 (dvs. er villig til å selge til disse prisene) Kjøper verdsetter til hhv. 31, 21 og 11 (dvs. er villig til å kjøpe til disse prisene) (gjelder alle kjøpere) Gode biler omsettes til pris mellom 30 og 31, middels biler mellom 20 og 21, dårlige mellom 10 og 11 2
3 Eksempel med bruktbilsalg, forts. Tilbake til skjulte egenskaper: Kjøper kan ikke observere type Om kjøper er risikonøytral: Bryr seg bare om forventet verdi, er villig til å betale inntil 21 for bil av ukjent type Men hvordan reagerer selgere hvis prisen er mellom 20 og 21? (Hvorfor kan det bare være en pris i markedet?) (Hva må prisen være for at det i det hele tatt skal bli omsatt noen biler?) 3
4 Eksempel: Forsikring I forsikring kan både skjulte handlinger og skjulte egenskaper føre til problemer Skjulte egenskaper: o Noen har kroniske helseproblemer som medfører større sannsynlighet for utbetaling på sykeforsikring o Noen har dårlig reaksjonevne som medfører større sannsynlighet for utbetaling på bilforsikring pga. ulykker Hvordan skiller disse eksemplene seg fra skjulte handlinger? o Kanskje sykeforsikring gjør at en tar mindre vare på egen helse? (Skjult handling, etter at kontrakt er inngått) o Kanskje bilforsikring gjør at en kjører mindre forsiktig? (Skjult handling, etter at kontrakt er inngått) Begge problemer kan opptre i samme situasjoner Belastning ved sykdom/kollisjon kan være høy nok til at kundene er forsiktige nok; unngår skjult handling Uansett mulig å skille i en teoretisk drøfting: Oppstår forskjellene etter at kontrakt er inngått (skjult handling) eller før (skjult egenskap)? Modell med skjult handling forutsetter ikke at agentene er forskjellige i utgangspunktet, bare at de har muligheten for å gjøre forskjellige valg 4
5 Eksempel, forsikring, forts. Eksempel: Ulykkesforsikring, to typer kunder, høy og lav risiko for ulykke, like mange av hver type Antar nå at kundene er forsiktige, og like forsiktige uansett kontrakt, dvs. vi ser bort fra skjult handling Forventede utbetalinger: Høyrisiko 10, lavrisiko 4 Høyrisiko villig til å betale 12 for forsikring, mens lavrisiko bare vil betale 6 Grunnen til høyere betaling enn forventet utbetaling (12 > 10, hhv. 6 > 4), er risikoaversjon Selskapet greier ikke skille kundegruppene ved inngåelse av kontrakt Hvis prisen settes til 7, og begge typer blir forsikret, vil forventet utbetaling akkurat bli dekket (siden forventet utbetaling per kunde blir 7, gjsn. av 10 og 4) Men lavrisikokunder er ikke villige til å betale Bare høyrisikokunder kjøper, men da taper selskapet siden forventet utbetaling per kunde er 10 > 7, som er betaling per kunde Må sette prisen høyere enn 10 for at selskapet skal ha forventet overskudd Ikke noe tilbud som passer for lavrisiko-kunder, siden de ikke kan bevise at de er lavrisiko Liknende problem som i bruktbileksempelet Kan evt. unngå problemet ved å påby forsikring ved lov, jfr. syketrygd Hvis separat budsjett: Alle pålegges å betale f.eks. 7 5
6 Eksempel: Lån med ulik risiko Prisen på å låne er renten; etterspørselen etter lån vil normalt avta jo høyere renten blir Lønnsomheten for en bank ved å låne ut vokser proporsjonalt med renten, forutsatt at lån betales tilbake Men skjulte egenskaper hos kundene fører til problemer Anta at noen kunder låner til risikable prosjekter o Hvis prosjektene lykkes, blir lånet betalt tilbake o Hvis de mislykkes, går kunden konkurs, og banken får ingenting o Jo lavere sannsynligheten er for å lykkes, jo høyere må avkastningen være i tilfelle en lykkes, for at forventet avkastning skal være tilstrekkelig til å starte prosjektet o Dette betyr: Kundene med de mest risikable prosjektene vil være villige til å betale høyest rente (hvis de lykkes hvis ikke betaler de uansett ingenting) Jo høyere rente bankene krever, jo lavere sannsynlighet for å få lånet tilbakebetalt Bankens forventede overskudd kan avta med høyere rente Kan føre til rasjonering: Noen kunder ønsker å låne til høy rente, men får ikke lån, fordi banken ikke kjenner sannsynligheten deres for å betale tilbake 6
7 Kontrakter med to parametre Kan innføre to parametre for å skille kundegrupper Eksempler: o Valgfrie egenandeler ved forsikring o Pantsikkerhet eller kausjon ved lån Hver kontrakt som tilbys kundene består av to tall o pris (å betale for forsikring) og egenandel (reduksjon i utbetaling i tilfelle det skjer skade) o rente (å betale på lån) og krav om sikkerhet (som vil bli tvangsinnkrevd i tilfelle mislighold) Kravet om egenandel eller sikkerhet vil oppfattes forskjellig av høyrisikokunder og lavrisikokunder For lavrisikokunder er kravet mindre byrdefullt, siden sannsynligheten for at det får noen effekt, er mindre Annerledes enn pris (evt. rente), som betales uansett Figur (7.14 i GH) viser avveining mellom pris og egenandel for de to typene forsikringskunder En (typisk) indifferenskurve er tegnet for hver type 7
8 Separerende likevekt Forsikringsselskap antas å velge løsning som gir størst mulig forventet overskudd ( risikonøytralt) Med to parametre, pris ( forsikringspremie ) og egenandel, kan en oppnå å skille de to kundetypene Kan tilby to kontrakter, en som blir foretrukket av høyrisiko, en annen som blir foretrukket av lavrisiko Dette dreier seg om selvseleksjon, ikke avhengig av å kunne verifisere hvilken type hver kunde tilhører Men kan tenkes at selskapet foretrekker å tilby bare en kontrakt valget av antall kontrakter som skal tilbys, avhenger av størrelsen på kundegruppene, ulikheten mellom risikoene de representerer, m.m.: o Kan være kontrakt som tiltrekker begge typer ( dette kalles ikke-separerende likevekt) o Kan være kontrakt som tiltrekker bare lavrisiko Andre løsninger på skjulte egenskaper -problemet Mulig å framskaffe informasjon, men dyrt o Eksempel: Uavhengig testing av bruktbiler I mange tilfeller kan virkelig verifisering være for dyrt eller umulig, f.eks.: o Sannsynligheten for at et selskap vil gå konkurs og la være å tilbakebetale lån o Hvor forsiktig en bilfører opptrer i trafikken To mekanismer nevnt i boka: o Signalisering (foretas av agenten) o Sortering (screening) (foretas av prinsipalen) 8
9 Signalisering Med signalisering menes her en handling som er vesentlig dyrere for en agent av en type enn for en agent av en annen type Eksempel: Studenter med teoretisk anlegg har mindre problemer med å ta en teoretisk utdanning; det kan være rasjonelt for dem å ta utdanningen selv om den ikke gir noen økt realkompetanse Eksempel: Det er dyrt for et aksjeselskap å betale utbytte, spesielt under skattesystemer som diskriminerer mot utbytte; det kan være rasjonelt for et veldrevet selskap å betale høyt utbytte selv om aksjonærene ville tjene på at utbyttet var lavere Eksempel: Ledelse (se GH, s. 181) o GH beveger seg her litt bort fra den generelle beskrivelsen av situasjoner med skjulte egenskaper o I dette tilfellet har lederen skjulte egenskaper, nemlig informasjon om hva det vil være lønnsomt for en organisasjon (f.eks. et selskap, en etat) å gjøre o Prøver å få ansatte til frivillig å følge lederens ønsker o Kan f.eks. bety å yte ekstra i kortvarig periode o Men ansatte vet at lederen kan ha egen agenda, at de uttrykte ønskene ikke nødvendigvis tjener de ansatte o Lederen kan overbevise de ansatte ved å ofre noe, altså kostbar signalisering o Eksempel: Egen innsats, gå foran med godt eksempel o Eksempel: Direkte betaling 9
10 Sortering (screening) Kan ofte være mulig å sortere agentene etter type ved å bruke ressurser på sortering Siden dette er dyrt: Prinsipalen må vurdere om det er mer lønnsomt enn f.eks. å lage kontrakter som fører til selvseleksjon Eksempel på sortering: Banker og andre lån- og kredittgivere samler på kredittopplysninger om kunder o I dette tilfellet: Ikke nødvendig å verifisere sorteringen i streng, juridisk forstand det er akseptert at banker bruker subjektivt skjønn Annet eksempel: Høyskoler og universiteter bruker karakterer fra videregående skole for å sortere søkere o I dette tilfellet: Sorteringen skjer etter verifiserbare kriterier ved Samordna opptak, men etter skjønn når søkerne har mer blandet bakgrunn, f.eks. fra ulike land, og spesielt til toårig masterstudium 10
Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.
Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerPrinsipal-agent-modeller
Prinsipal-agent-modeller gent: Person som utfører oppdrag for andre Prinsipal: Den som gir oppdraget Eksempler (oppgave, prinsipal, agent): o Helse, pasient, lege o nvestering, aksjeeier, bedriftsleder
Detaljerhvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? betaling: penger, renommé, annen motivasjon
Kontraktsteori Fullstendige vs. ufullstendige kontrakter forhold som ikke kan beskrives uforutsette hendelser begrenset rasjonalitet? Prinsipal vs. agent Agenten den som utfører oppdraget Prinsipalen den
DetaljerSam ser bort fra faste kostnader, men har en liten kostnad c per kunde. (a) Hvorfor er det rimelig å tro at Sam er risikonøytral?
I en guidebok for en nasjonalpark står det: It is customary to pay 4 dollars extra if you are able to see a rhinoceros during your twohour safari. Dette skyldes at neshorn er det største og sjeldneste
DetaljerFRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar.
FRAM TIL NÅ: Fullkomne marknader (1. velferdsteorem gjeld): Fullstendige betinga kontraktar. - full rasjonalitet - full informasjon NÅ: Informasjonsasymmetri: Fullstendige kontraktar, men ikkje alle variable
DetaljerOversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees
Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 4. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen Kontraktsteori Fullstendige kontrakter Alle mulige fremtidige situasjoner beskrevet i kontrakten
DetaljerForelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)
Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04
Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 7 v/d. Lund
SØK400 våren 2002, oppgave 7 v/d. Lund (a) Spillet er vist i figur 1 på siste side. Legg merke til at når det ikke er et endelig antall handlingsalternativ, men valget gjøres innenfor en kontinuerlig mengde,
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerTrinn 1: Prinsipalen utformer en kontrakt Trinn 2: Agenten aksepterer kontrakten eller ikke. Trinn 3 (hvis aksept): Agenten velger innsats.
kjulte handlinger Trinn 1: Prinsipalen utformer en kontrakt Trinn 2: Agenten aksepterer kontrakten eller ikke. Trinn 3 (hvis aksept): Agenten velger innsats. pørsmålet er: Hvordan skal kontrakten se ut?
DetaljerEcon 2220 Asymmetrisk informasjon. Katinka Holtsmark
Econ 2220 Asymmetrisk informasjon Katinka Holtsmark 1 / 16 Asymmetrisk informasjon En lang rekke ulike problemer kan oppstå som følge av ulike typer asymmetrisk informasjon. Eksempler: Barneseter Statoil
Detaljerwww.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen
Totalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund
SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund Igjen har vi en eksamensoppgave som ligger veldig nær noe som står under Applications i boka, nemlig 4.B4 og oppgave 13 til kapittel 4. Boka bruker toppskrift G der
DetaljerECON1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse høst Spesialisering og bytte Prinsippet om komparativt fortrinn
ECON1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse høst 2005 En oversikt Innledende emner Spesialisering og bytte Prinsippet om komparativt fortrinn Effisiens/effektivitet Spillteori Nash-likevekt Fangenes dilemma
DetaljerFor å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de
DetaljerAndre mikroøkonomiske modeller
Andre mikroøkonomiske modeller Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 14. november, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Andre mikroøkonomiske modeller
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
NEC00 ØKONOM, FNANS OG REGNSKAP ENAR BELSOM HØST 209 LØSNNG TL OPPGAVESETT Oppgave : Airbnb a) De mest åpenbare substituttene er utleie av private boliger gjennom andre kanaler, hoteller, pensjonater,
DetaljerECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007
ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk
DetaljerMen: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige
Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 8. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Ufullstendige og implisitte kontrakter Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart,
DetaljerKap. 1: Oppgaver Løsningsforslag
Kap. 1: Oppgaver Løsningsforslag 1 Vi kan definere selskapets organisasjonsform ut fra eierskapet. Eneeier og partnerskap Selskapet eies og drives av en person, eller av flere personer sammen. Eierne er
DetaljerLitt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.
H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel
DetaljerMer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8.
Mer om mikroøkonomi Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 8. mai, 2014 1 / 21 Innledning
Detaljer10/16/2009. Auksjoner på internett. Når brukes auksjoner. Eksempel: www.melkebørs.no. Auksjoner på Internett har fått stor utbredelse
Prissetting Grunnmodellen Ofte en part som definerer reglene Verdi og kostnadene oftest ukjent Et objekt skal selges eller kjøpes Flere interessenter Når brukes auksjoner Auksjoner på internett Kunst,
DetaljerRetningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007
Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet
DetaljerFINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan
BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN
Detaljerwww.forbrukeradvokaten.no Ola Fæhn Forbrukeradvokaten Forbrukersaker, forsikringstvister og boligkrangler
2013 Ola Fæhn Forbrukeradvokaten Forbrukersaker, forsikringstvister og boligkrangler Valg av produkter www.forbrukeradvokaten.no Ville dere omlakkert en bil hvis jeg kom med lakken jeg ville dere skulle
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Knut Nygaard, vår 2011 Oppsummering Innledende emner Komparativt fortrinn: Spesialisering og bytte Spillteori. Nash-likevekt Individuelle valg Indifferenskurver
DetaljerOversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees Først et forbehold: Disse forelesningene er svært kortfattede i forhold til pensum og vil ikke dekke alt. Dere må lese selv! Sett i forhold til resten av pensum:
DetaljerDerfor trenger du BankID på nettstedet ditt
Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted
DetaljerProduktsammenbinding
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerMONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
DetaljerEksamensoppgaven. side 30
side 30 Eksamensbesvarelsen gjengis av Marius Holm Rennesund side 31 side 32 Eksamensoppgaven side 33 side 34 Eksamensoppgaven side 35 side 36 Eksamensoppgaven side 37 side 38 Eksamensoppgaven Kommentar
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
Detaljermultiple tasks Bengt Holmström og Paul Milgrom, 1991
Skjulte handlinger, forts. Én agent flere handlinger multiple tasks Bengt Holmström og Paul Milgrom, 1991 Agenten utfører flere handlinger, men prinsipalen kan ikke observere hvor mye innsats som puttes
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 8 v/d. Lund
SØK400 våren 00, oppgave 8 v/d. Lund Dette løsningsforslaget må leses i sammenheng med boka til Macho-Stadler og Pérez- Castrillo, spesielt avsnitt 3A.1. Modellen i oppgaven er et spesialtilfelle (med
Detaljer10 mistak du vil unngå når du starter selskap
10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 10 v/d. Lund
SØK400 våren 2002, oppgave 0 v/d. Lund (a) En aktuarisk rettferdig kontrakt er en som ikke endrer forventet inntekt for konsumenten. Jeg antar at konsumentene i utgangspunktet, uten noen forsikringskontrakt,
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerFinancial distress vs economic distress
Konkurs Dersom bedriften går dårlig, kan den få betalingsproblemer dersom den har gjeld. Konkurs overføring av eierskap til kreditorer. o Konkurs settes i gang når en kreditor ikke får det den har krav
DetaljerMer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.
Mer om mikroøkonomi Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. november, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 10. november,
DetaljerBoligkurs for studenter
Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå
Detaljerviktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld
viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerLøsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019
Løsningsforslag til 2. seminar, ECON1220 høst 2019 Oppgave 1 a) Hva er nåtidsskjevhet? Forklar. Hvorfor vil en nåtidsskjev person ha en tendens til stadig å utsette sine egne planer om å slanke seg eller
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerPrising av skadeforsikring i teori og praksis. Jon Holtan If Skadeforsikring
Prising av skadeforsikring i teori og praksis Jon Holtan If Skadeforsikring 1 Hva mener vi med rettferdige priser i forsikring? Begrepet "rettferdig" er ikke entydig i sin definisjon. De fleste vil si
DetaljerKonsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
DetaljerKort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?
Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme
DetaljerKap. 2: Oppgaver Løsningsforslag
Kap. 2: Oppgaver Løsningsforslag 1 1.1 En årsak er at eiere og ledelse ikke nødvendigvis har de samme interesser. Daglig leder tenker først og fremst på sine egne interesser når prosjekter skal gjennomføres.
DetaljerOpplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening
Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerForbruk som signal på velstand
Forbruk som signal på velstand En simuleringsmodell av Veblen-effekt, snobbeeffekt, saueflokkeffekt og prangende forbruk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oversikt Målsetning: Vise hvordan
DetaljerBOLIGKJØPERFORSIKRING
BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerHvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.
Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
Detaljer- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad
- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren
DetaljerRicardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
DetaljerBOLIGKJØPERFORSIKRING
BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER Boligkjøperforsikring hva er det? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i
DetaljerProsjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi
Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi 1 Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer maskiner, bygninger, osv. Finansinvesteringer
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerBoligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler
Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som
DetaljerAdvokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:
Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier
DetaljerInnledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder
TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså
DetaljerBeskrivelse av handel med CFD.
Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract
DetaljerA-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater
A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerDatamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase
Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer
DetaljerNewport CH International Group: Noen Tips om hvordan å gå inn i resirkulering virksomheten
Newport CH International Group: Noen Tips om hvordan å gå inn i resirkulering virksomheten Gjenvinning kan være en lønnsom venture til hvis etterspørselen etter et bestemt materiale eller visse materialer
DetaljerOPPGAVESETT 5 - LØSNING
1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerSALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte
SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere
DetaljerMulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere
Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes
DetaljerSkriv vinnende tilbud
Skriv vinnende tilbud Workshop Sales 15.-16.09.2009 Introduksjon Hva vi skal gjennom i dag Kort introduksjon Hva er kunden opptatt av, og hva kan vi gjøre for å øke vår mulighet for suksess Tema 2: Utforming
DetaljerTILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET
Aurskog-Høland kommune TID: 10.09.2012 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17. Varamedlemmer møter kun
DetaljerPRIVANET AROUND TJENESTE: INFORMASJON OM FINANSIELLE INSTRUMENTER OG RELATERTE RISIKOER
PRIVANET AROUND TJENESTE: INFORMASJON OM FINANSIELLE INSTRUMENTER OG RELATERTE RISIKOER Gjennom tjenesten AROUND (heretter «tjenesten») kan investorer tegne seg i aksjer og obligasjoner i unoterte selskaper.
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol
Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol
DetaljerECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til
ECON1220 Forelesning 9 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. Styringssvikt Helse, utdanning, sosialforsikring: det offentliges rolle Pensum til forelesning 9 og 10: Hagen 2000, Stiglitz kap. 12, 14, 16 Det
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse
DetaljerArbitrasje og finansielle beslutninger. Kapittel 3
Arbitrasje og finansielle beslutninger Kapittel 3 Arbitrasje og loven om en pris Konkurranse og verdsetting Holdning til risiko Arbitrasje og konkurranse Arbitrasje er å utnytte prisforskjeller. Nordmenn
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerAsymmetrisk informasjon og rasjonering av kreditt
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2009 Asymmetrisk informasjon og rasjonering av kreditt En teoretisk analyse av Øyvind Heiberg Solli Veileder: Eirik Gaard Kristiansen Selvstendig arbeid innen masterstudiet
DetaljerVelferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv
Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv Norwegian Smart Care Cluster 9. juni 2016 Martin Gjelsvik Velferdsteknologi arbeidspakke 3 11 intervjuer med ARENA bedrifter/leverandører
DetaljerLars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet
DetaljerMåling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo
Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:
Detaljer