Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.

Transkript

1 ECON1220 Forelesning 5 Helse, utdanning, sosialforsikring Nåtidsskjevhet Offentlig eller privat? Les: Nyborg (2009) («Nåtidsskjevhet» og «En tur på byen») S&R s S&R kap. 14 (hopp over s og ; skumles: s ) S&R kap. 16 (skumles: s ; hopp over s ) Det forventes ikke kjennskap til spesifikt amerikanske ordninger.

2 Betydningen av asymmetrisk informasjon Det perfekte frikonkurransemarkedet: konstruert slik at fri handel alltid er til gavn, aldri til skade I virkelig samfunnsliv: Ulik informasjon gjennomgripende Eksperter Produkter Myndighetene Hvem som helst

3 To typer problemer ved ulik informasjon (repetisjon fra sist) Uheldig utvalg (adverse selection): Når informasjon er ulik før partene inngår avtale Min «type» vil påvirke din lønnsomhet/kostnader Bare jeg kjenner min «type» (risiko, talent, kvalitet ) Hvis jeg forteller deg det: kan det bevises? Atferdsrisiko (moral hazard): Når informasjon er ulik etter at kontrakt er inngått Min atferd etter avtaleinngåelse påvirker din lønnsomhet/kostnader Du kan ikke observere min atferd Hvis jeg lover før kontraktsinngåelse: kan jeg binde meg?

4 Uheldig utvalg: utdanningslån Du søker banken om studielån Talentfull Har ingen garanti eller formue Mulig sikkerhet: Fremtidig inntekt Usikkerhet: konjunkturer Gode: alle får jobb Dårlige: bare de talentfulle får jobb Forbes.com Konkursrisiko Får du ikke jobb, kan du ikke tilbakebetale lånet Banken: kan kreve høy rente -> bare de talentfulle søker? Nei, de andre kan også tilby høy rente: får de ikke jobb, går de konkurs, og slipper å betale! Banken: kun studielån til de som kan stille garanti Rolle for det offentlige: åpne også for andres investering i utdanning

5 Atferdsrisiko: utdanningslån Du har fått studielån Om du får jobb: må betale tilbake Får ikke jobb: konkurs, lånet slettes Søker du mindre aktivt enn du ville gjort uten studiegjeld? Forbes.com

6 Moralsk hasard? Ulovlig Trygdemisbruk («tredagers»-ferie) Forsikringssvindel (senke båten for å få utbetaling) Lovlig, på tvers av allmenne normer Utsette friskmelding Være lite aktiv jobbsøker Lovlig, ikke direkte normbrudd Lese mindre til eksamen hvis utdanning er gratis Gi mindre pleie hjemme hvis kommunen har sykehjem Tillit, sosiale og moralske normer: kan redusere problemer med atferdsrisiko/moralsk hasard

7 Ved atferdsrisiko (moralsk hasard): Benytter vi oss faktisk av mulighetene? Søker vi jobb mindre aktivt fordi vi har gjeld? Passer vi dårligere på egen helse på grunn av tilgang til offentlige helsetjenester? Sluntrer vi mer unna hvis arbeidskontrakten ikke tillater overvåkning?

8 Motiverte ansatte Innsats er slitsomt Økonomiske insentiver motiverer Samfunnsinnsats, yrkesetikk og -stolhet motiverer også Uobserverbar innsats, fastlønn: Umotiverte vil slappe av Motiverte gjør noe likevel Høy fastlønn: tiltrekker umotiverte og motiverte Lav fastlønn: jobben attraktiv bare for motiverte Uobserverbar innsats, flere oppgaver Bare noen av resultatene er målbare Om pengeinsentiv belønner det målbare: insentiv til å anstrenge seg mindre med alt ikke-målbart Feilprioritering mellom oppgaver Feil rekruttering Når innsats ikke kan observeres av tredjepart Pengeinsentiver vanskelig å bruke Tradisjonell regulering vanskelig å bruke Normer særlig viktige

9 Formyndergoder og nåtidsskjevhet Formyndergoder: ting myndighetene vil du skal/ikke skal gjøre Grunn: primært konsekvenser for deg selv, ikke eksterne virkninger Skole, helse og sosial Stimulere utdanning Ruspolitikk Pensjonssparing Sunt kosthold, trening Konsumentsuverenitet: ingen økonomiske argumenter for inngrep? Atferdsøkonomi: Selvkontroll-problemer Nåtidsskjevhet: indre konflikt, ikke konflikt med andre Eksternaliteter versus «internaliteter» Mulig rolle for offentlig sektor: Dempe problemer knyttet til begrenset viljestyrke

10 Selvkontroll: Holde egne planer Nåtidsskjevhet Legger større vekt på nå enn senere (utover vanlig diskontering) Krypdyrhjernen versus planleggeren Tids-inkonsistens Skal alltid slutte å drikke i morgen Skal alltid begynne å trene i morgen Skal alltid lese til eksamen i morgen Skal alltid tegne forsikring i morgen Indre konflikt: Nået vs. fremtidige jeg Naiv / sofistikert

11 En tur på byen Perioder: 1. hjemme, 2. på bar, 3. hjemme Nåtidsskjevhet : Mer vekt på nå enn senere 1. Hjemme: Planlegger kvelden U 1 = u 2 + u 3 2. På bar: U 2 = ( u 2 )+ u 3 3. Dagen derpå: U 3 = u 2 +( u 3 )

12 Den naive Naiv eller sofistikert? Like overrasket hver gang Den sofistikerte Forstår hva som vil skje Etterspør «binde seg til masten»-hjelp Minmave.dk wikipedia

13 Selvkontroll og marked Sofistikerte vil bindes til masten Kan markedet hjelpe med dette? Forpliktelse om å gjøre noe: Ja Sparekontrakter, helsestudio Forpliktelse om å IKKE gjøre noe: Nei Betal bartenderen: Skal ikke selge deg mer enn 4 øl Etter 4 øl: Går til neste bar Rolle for myndighetstiltak: Selvkontroll-hjelp som markedet ikke tilbyr Alkohol- og tobakksavgifter Direkte regulering (Polet stengt lørdag kveld)

14 Nåtidsskjevhet og offentlige inngrep Eksternaliteter Bivirkninger for andre «Internaliteter» Bivirkninger for mitt fremtidige jeg Utsettelser: Markedet kan hjelpe om vi da ikke utsetter å skaffe hjelp Fristelser: Markedet til liten hjelp

15 Offentlig tilbud av private goder Husk definisjon av fellesgoder Ikke-ekskluderbare Ikke-rivaliserende Helsetjenester, utdanning: Ekskluderbare Rivaliserende Asymmetrisk informasjon Tv2.no dagen.no Dekning til alle, hindre uheldig utvalg/fløteskumming Begrense insentiver til feilrekruttering/feilprioritering Nåtidsskjevhet: overvinne sviktende viljestyrke Fordeling hvorfor in natura i stedet for penger? Hvis godet finnes, kan ingen hindres i å bruke det Den enes bruk hindrer ikke den andres

16 Forsyningsansvar Offentlig ansvar Myndighetene sørger for at godet er tilgjengelig Finansieringsansvar Myndighetene betaler Produksjonsansvar Myndighetene lager godet selv

17 Konkurranseutsetting Konkurranseutsetting Det offentlige har forsyningsansvar, men setter oppgavene ut på anbud. Tilbud: markedet; etterspørsel: myndighetene Søppeltømming; pleie- og omsorgstjenester Privatisering Lar markedet overta både tilbuds- og etterspørselssiden Plastisk kirurgi

18 Offentlig produksjon 1. Ønsket produksjon kan ikke drives kommersielt Fellesgoder, naturlig monopol, uheldig utvalg Argument for offentlig forsynings- og finansieringsansvar, men ikke nødvendigvis for offentlig produksjon 2. Private og kommersielle vil produsere forskjellig Myndighetene ønsker kontroll Ulik informasjon: kan ikke bare kontraktsfeste krav Fløteskumming i private sykehus/sosialforsikring, segregering i skoler Kan være argument for offentlig produksjon

19 En ond segregerings-sirkel? Rike går i private, fattige i offentlig skole Fattige elever: i snitt større sosiale problemer Rike foreldre foretrekker privatskoler Hvis lavt budsjett: lav kvalitet i off. skole Private målretter tilbud for å unngå «dyre» elever

20 Organisering og målkonflikter Hovedproblem: ulik informasjon Kan ikke bare kontraktsfeste krav Vil privat produsent ha andre mål enn offentlig? Vil privat produsent ha andre insentiver? Vil privat produsent ha annen informasjon? Hvis ja: i hvilken retning påvirkes innsats? rekruttering? Konkurranse, profittinsentiver: positivt/negativt

21 Offentlig produksjon Brukerne: Gratis, subsidiert, selvkost? Privat produksjon Subsidier til produsent Subsidier til bruker Rasjonering Hvem betaler? Styrt utdeling (f.eks. resepter, henvisninger)

22 Insentiver: Gratis helsetjenester Positiv grensekostnad ved helseproduksjon, ingen brukerbetaling Pris for bruker Tilbud (marginalkostnad) etterspørsel X* X** Omfang av bruken For bruk over X*: Marginalkostnad > betalingsvillighet Ingen rasjonering via prismekanismen ønsket bruk: X** Myndighetene må skaffe X**, eller innføre/godta annen rasjoneringsmekanisme (som køer)

23 Offentlig tilbud av private goder Fordelingshensyn Hvorfor ikke like gjerne dele ut penger? Helse: målrettet fordelingstiltak for behandlingstrengende Utdanning: effektiv fattigdomsforebygging Forsikringshensyn Motvirker uheldig utvalg Andre effektivitetshensyn: eksterne effekter, stordriftsfordeler, markedsmakt Viljestyrke og nåtidsskjevhet Rus, forebygging, utdanning, pensjonssparing

24 Neste to ganger 29.09: Effektivitet og fordeling, velferdsfunksjoner, ulikhet. (ETI) S&R kap. 7 (evt. detaljer vil fremgå av timeplan) 06.10: Forelesningsfri Obligatorisk semesteroppgave: : Fordelingspolitikk og skatt. (KN) S&R: Kap. 15, 17 19; Cappelen (2004) (evt. detaljer vil framgå av timeplan/forel.notater.