Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN ISBN Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre Myhr Norut Tromsø 2012

2

3 Prosjektnavn Utarbeidelse av faktagrunnlag til mulighetsstudie - grenseregionen Sør- Troms/nordre Nordland Prosjektnr 4653 Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref Troms og Nordland fylkeskommune 10/ Rapportnr Dokumenttype Status 07/2012 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Heidi Rapp Nilsen Forfatter (e) Inge Berg Nilssen, Ivar Lie, Heidi Rapp Nilsen, Sindre Myhr Tittel Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Resymé Denne rapporten omhandler grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten tar for seg temaene sysselsetting, verdiskaping, arbeidsmarked, kompetanse, utdanning, FoU, befolkningsstruktur, samferdsel, samhandling og nettverk. Det geografiske fokus er kommunene, regionene Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og samhandling mellom disse regionene. Rapporten bygger både på offentlig statistikk, dokumenter, samt svar fra en spørreundersøkelse til bedrifter i regionen i mars De fleste svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i rapporten. Alle svarene fra denne undersøkelsen finnes i vedlegg. Et stort flertall av bedriftene i spørreundersøkelsen forventer økt omsetning de neste fem årene. Dette vitner om stor fremtidsoptimisme i regionen. Rapporten viser at hovedutfordringer framover er befolkningsutvikling, samt relevant og tilgjengelig utdanning og kompetanse for næringslivet. Emneord Grenseregion, Sør-Troms / nordre Nordland, statistikk, regional spørreundersøkelse Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Norut Tromsø og Norut Alta. Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Rapporten er tiltenkt som et grunnlagsdokument for et videre arbeid knyttet til mulighetene i grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten bygger i stor grad på statistikk, som gir et bilde av virkeligheten men også en forenkling av virkeligheten. I tillegg har vi svar fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 30 % av bedriftene i regionen, og der 15 % av disse svarte. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i regionen er ikke spurt i denne undersøkelsen. Rapporten må brukes med disse begrensninger i mente.

6 Innhold 1 Bakgrunn, innledning og metode Om grenseregionen Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Sysselsetting og verdiskaping Næringsstruktur Sysselsettingsutvikling Foretak- og bedrifter, utviklingstrekk Verdiskaping Bedriftenes tilbakemeldinger på omsetning og verdiskaping Oppsummering Arbeidsmarked, arbeidskraft og kompetanse Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Yrkesdeltakelse og aldring i arbeidsstyrken Utdanningsnivået varierer i grenseregionen Bedriftenes vurdering av arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Status og utfordringer relatert til arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Utdanningstilbud og FoU-aktivitet Utdannings- og studietilbud i grenseregionen FoU-aktivitet i næringslivet, instituttsektoren og høgskoler Status og utfordringer utdanningstilbud og FoU-aktivitet i grenseregionen Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsframskriving. Framtidig utvikling i befolkningsstruktur Oppsummering Transportmønstre, transportinfrastruktur og infrastruktur for energiforsyning Grunnlagsdokument Transportmønstre (off.transport/samferdsel) Transportinfrastruktur Infrastruktur for energiforsyning Bedriftenes tilbakemelding om samferdsel Oppsummering Norut Northern Research Institute AS

7 7 Samhandling og nettverk Bo-, arbeids- og serviceregioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland Bedriftenes tilbakemelding om samhandling med kunder og leverandører, og om nettverk Bedriftenes nytte av fylkesoverskridende organisering, og av fylkesvise institusjoner Offentlige institusjoner lokalisert til grenseregionen Oppsummering Sammendrag Liste over figurer Liste over tabeller Litteratur Vedlegg :... 94

8 Norut Northern Research Institute AS

9 1 1 Bakgrunn, innledning og metode I grenseregionen nordre Nordland/Sør-Troms er det et samarbeid mellom Nordland og Troms fylkeskommuner, Vesterålen regionråd, Ofoten regionråd, Lofotrådet, Sør-Troms regionråd samt næringsforeninger i grenseregionen. Samarbeidet har som mål å gjennomføre et regionalt forankret prosjekt i form av en mulighetsstudie for å synliggjøre muligheter og vekstpotensial i grenseregionen, og tilhørende behov for tilrettelegging, samt avdekke eventuelle hindre for utvikling. Som en første del av arbeidet med en mulighetsstudie er det nå gjennomført et sammenstilt faktagrunnlag samt en spørreundersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget om felles utfordringer i denne regionen. Denne rapporten er sluttleveransen av tilbudet fra oppdragsgiver: «Faktagrunnlag til mulighetsstudie grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland». Oppdraget var todelt. I denne rapporten er de to delene stort sett presentert under felles overskrifter, der dette har vært mulig og naturlig. Det går tydelig fram i teksten hvilken informasjon som omtales; fra Del 1 eller Del 2. Del 1 er et sammenstilt faktagrunnlag for regionen, basert på offentlig statistikk, dokumenter og litteratur. Belyste tema er reflektert i kapitlene som følger. Del 2 er data fra en nettbasert spørreundersøkelse til bedrifter i regionen. Oppdragsgiverne hadde konkrete temaområder de ønsket belyst gjennom en slik spørreundersøkelse. Ikke alle svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i teksten. Dette gjelder for eksempel når svarprosenten er lav. Men alle spørsmålene med tilhørende svarfrekvenser finnes i et separat dokument. Dette kan fås ved henvendelse til oppdragsgiver. Noen tall som presenteres i teksten finner man imidlertid ikke i dette vedlegget, da de er basert på sammenstillinger av flere svar. De største tabellene i rapporten er nummererte og finnes bakerst i Liste over tabeller. Det geografiske fokus i rapporten er kommunene, regionnivå (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør- Troms) samt grenseregionen som helhet. 1.1 Om grenseregionen Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (heretter kalt grenseregionen) omfatter 8 kommuner i Troms, og 17 kommuner i Nordland, totalt 25 kommuner. Den totale befolkningen i grenseregionen er på , knapt i Troms, og knapt i Nordland, hvorav i Ofoten, i Lofoten og i Vesterålen. De største byene i grenseregionen er Harstad med om lag innbyggere og Narvik med om lag innbyggere (etter SSB s tettstedsavgrensning, og inkludert nærliggende tettsteder ), og disse byene dominerer befolkningsmessig regionene Sør-Troms og Ofoten. I Lofoten og Vesterålen er det to jevnstore sentre i hver region, og hvert senter består av flere tettsteder; i Lofoten Svolvær-Kabelvåg (5900 innb.) og Leknes-Gravdal (5000 innb.), og i Vesterålen Sortland (6100 innb.) og Stokmarknes-Melbu (5600 innb.). Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

10 2 VESTERÅLEN Bø Øksnes Sortland Hadsel Andøy Kvæfjord Bjarkøy SØR TROMS Harstad Skånland Tjeldsund Evenes Ibestad Salangen Lavangen Gratangen LOFOTEN Vestvågøy Vågan Lødingen Ballangen Narvik Flakstad Moskenes Tysfjord OFOTEN Værøy Røst Figur 1-1 Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland, regioner, kommuner og byer/tettsteder Fire regioner og regionråd, samt ETS- og STH-samarbeidet: De fire regionene har hvert sitt regionråd, og utgjør slik sett relativt klart avgrensede regioner. I tillegg til de fire regionene, er det imidlertid etablert interkommunalt samarbeid over fylkesgrensa mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, det såkalte ETS-rådet. Tysfjord, som her sokner til Ofoten og grenseregionen, har også et lignende samarbeid med Saltenkommunene Hamarøy og Steigen i det såkalte STH-utvalget/-rådet (Vinsand 2010). Området er i noen statlige og andre sammenhenger en egen region: Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (unntatt Værøy og Røst) utgjør Midtre Hålogaland politidistrikt, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, og er et av fire distrikt i Statens vegvesens Region Nord. I tillegg gjaldt det gamle Hålogaland HV-distrikt 15, som nå er del av HV-16 Nord- Hålogaland, som også inkluderer Troms. Region Hålogaland i Sparebanken Nord-Norge er nesten samme område som over (unntatt Salangen og Lavangen). Hålogaland fotballkrets dekker samme området som de statlige regionene over (altså unntatt Værøy og Røst).

11 3 1.2 Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Spørsmålene til spørreundersøkelsen ble utarbeidet av Norut, med ønske om tilføyelser og endringer fra både oppdragsgiver og næringsforeningene i regionen. Undersøkelsen gikk over 2 uker (uke ). Figur 1-2 Svarfrekvens for hver dato Utvalg og bakgrunnsdata Undersøkelsen ble sendt til totalt 5270 bedrifter, etter at ikke relevante foretak og foretak vi ikke hadde kontaktinfo til ble fjernet. I noen kommuner ønsket ikke næringsforeningene å sende oss medlemslister, en policy vi har forståelse for. Disse inngikk vi da en uformell avtale med, om videresending av en lenke fra oss til undersøkelsen, til deres medlemsbedrifter. Enkelte kommuner har ikke næringsforeninger, eller foreningene er ikke aktive. I disse tilfellene fant vi fram til kommunens næringskonsulent, eller personen som ivaretar dette arbeidsområdet. Vi har registrert kun 9 svar fra disse videresendingene. Dette kan ha sin årsak i at bedriftene mottok samme undersøkelse direkte fra oss, eller at undersøkelsen ikke ble videresendt. 602 bedrifter har svart fullstendig på skjemaet. 151 har påbegynt, men ikke fullført. Fordelinga på regioner og fylker er som følger: Tabell 1-1 Svar på spørreundersøkelsen, fordelt på bedriftenes region Antall svar Andel av alle bedrifter i regionen Sør Troms 262 5,2% Ofoten 169 5,1% Lofoten 138 2,9% Vesterålen 183 3,7% Ukjent 1 Totalt i Troms 262 5,2% Totalt i Nordland 490 3,7% Totalt antall svar 753 4,2% Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

12 4 Utformingen av spørreskjemaet Undersøkelsen ble sendt ut via nettløsningen Enalyzer 1. Spørreskjemaet har flere typer spørsmål. I tillegg til enkeltspørsmål med alternativer var det noen åpne felt til innfylling, flervalgsspørsmål og rangeringsspørsmål. Der vi ser mønstre i de åpne besvarelsene er dette tatt med i rapporten. Bedriftene kunne fortsette i spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmålene. Dette ble gjort for at ikke respondentene skulle svare på spørsmål de ikke hadde noe godt svar på for å komme videre i undersøkelsen. Dette reflekteres også i svarprosenten på hvert enkelt spørsmål. De fleste av de som har fullført skjemaet har imidlertid svart på alle enkeltspørsmålene. Det meste av frafallet på spørsmål er fra de som har begynt på skjemaet, men ikke fullført. Vi ville imidlertid også ha med disse svarene for å få et mest mulig komplett bilde av bedriftene i regionen. 1 Spørreskjemaet kan leses i sin helhet her (noen av spørsmålene er betinget på tidligere svar, så de vil ikke alltid komme opp avhengig av hvilke svar som er angitt):

13 5 2 Sysselsetting og verdiskaping 2.1 Næringsstruktur Sysselsettingsstatistikken Datagrunnlaget for sysselsettingstallene er registerbaserte sysselsettingstall (SSB) på kommunenivå, regionnivå og grenseregionnivå aggregert til næringshovedkategorier fra 5-sifret NACE-nivå (standard næringsnomenklatur). Siste tilgjengelige sysselsettingstall er fra 4. kvartal 2010, og tall for 2011 vil først bli frigitt fra SSB medio juni Næringsstruktur basert på sysselsetting Grenseregionen består av fire regioner med ulik næringsstruktur. I Lofoten og Vesterålen står fiskeri og fiskeforedling sterkt, Sør-Troms har et sterkt innslag av varehandel, tjenestenæringer og offentlig tjenesteyting, mens Ofoten har høy sysselsettingsandel i industri, samferdsel, kraft og bygg og anlegg. Vesterålen har også en stor bygg- og anleggsnæring. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, Regioner i grenseregionen Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett Fiskeforedling Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall Overnatting og servering Varehandel Samferdselsnæringer Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Finans og eiendom Forr.messig og privat tj.yting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 22% 24% 26% 28% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer, regioner i grenseregionen 2010 Samlet har grenseregionen en relativt høy andel sysselsatt i primærnæringene og fiskeindustrien. Industriandelen er noe lavere enn i Nordland fylke, også når en tar med den relativt store fiskeindustrien. Regionen har også en relativt større bygg- og anleggsandel av sysselsettingen enn Nordland. Andelen sysselsatt i varehandel er høyere enn i Nordland og Troms, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatt i samferdselsnæringer er noe høyere enn i Nordland fylke, og høyere enn landsgjennomsnittet. I sysselsettingsstatistikken settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen slik at det er bare de lokalt bosatte sjøfolkene i Hurtigruten og andre rederier som er med her. Regionen har en lav andel sysselsatt i finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting, her har Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

14 6 Troms fylke en langt høyere andel sysselsatt. Også Troms fylke ligger godt under landsgjennomsnittet for denne tjenestesysselsettingen i privat sektor. Regionen har også en lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteyting enn både Nordland og Troms fylke og landet for øvrig. Andelen sysselsatt i kommunal tjenesteyting er imidlertid høy i regionen. Særlig omegnskommunene til regionsentrene har høy andel kommmunal sysselsetting. Næringsfordelingen for sysselsettingen i grenseregionen sammenlignet med Nordland, Troms og landet er vist i Figur 2-2 og tallgrunnlaget for figurene er vist i Tabell 2-1. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett 6% Fiskeforedling 3% Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 6% 10% Landet Nordland Overnatting og servering Varehandel 3% 13% Troms Grenseregionen Samferdselsnæringer 8% Finans og eiendom 2% Forr.messig og privat tj.yting 12% Kommunal tjenesteyting 29% Statlig tjenesteyting 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-2 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Tabell 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, regioner, Nordland, Troms og landet Sysselsettingsandeler 2010 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Nordland Troms Landet Jordbruk, fiske og havbruk 6,1 % 3,6 % 2,0 % 11,8 % 8,0 % 5,9 % 4,1 % 2,9 % Fiskeforedling 2,9 % 0,4 % 0,0 % 6,3 % 5,3 % 1,9 % 1,0 % 0,4 % Annen industri og bergverk 5,6 % 6,6 % 7,2 % 3,5 % 4,8 % 7,3 % 4,8 % 11,4 % Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 10,0 % 8,5 % 11,6 % 9,8 % 10,7 % 9,8 % 8,0 % 8,4 % Overnatting og servering 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,8 % 2,0 % 2,9 % 3,4 % 3,2 % Varehandel 13,4 % 14,1 % 13,4 % 13,1 % 12,8 % 12,6 % 13,0 % 14,5 % Samferdselsnæringer 7,5 % 7,3 % 9,4 % 5,7 % 7,6 % 7,6 % 6,9 % 6,3 % Finans og eiendom 1,7 % 1,8 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 2,2 % 2,4 % 3,3 % Forr.messig og privat tj.yting 11,6 % 12,6 % 11,5 % 11,0 % 10,9 % 11,7 % 14,3 % 19,8 % Kommunal tjenesteyting 28,8 % 30,4 % 28,5 % 27,7 % 28,0 % 26,7 % 24,9 % 19,6 % Statlig tjenesteyting 9,5 % 11,8 % 11,5 % 5,6 % 8,4 % 11,5 % 17,1 % 10,2 % Samlet sysselsetting 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

15 7 2.2 Sysselsettingsutvikling Utvikling i samlet sysselsetting i regionene Samlet sysselsetting i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland utgjorde rundt sysselsatte i 2010, fordelt med nær i Sør-Troms, nær i Ofoten, i overkant av i Lofoten og i overkant av i Vesterålen. Den samlede sysselsettingen i regionen falt noe fra 2000 til 2005 for deretter å vokse sterkt i høykonjunkturen fram til høsten 2008, men ikke riktig så sterkt som sysselsettingsveksten på landsbasis. Sysselsettingen i regionen ble redusert i 2009, i likhet med utviklingen på landsbasis og i Nordland og Troms, som følge av finanskrisen fra høsten 2008, med ny sysselsettingsvekst fra Ofoten hadde sterk sysselsettingsvekst fra 2005 til 2007 med påfølgende utflating og nedgang. Lofoten har hatt sysselsettingsvekst helt fra 2002 og var i liten grad merket av konjunkturnedgangen i Veksten i sysselsetting i Sør-Troms og Vesterålen stoppet opp i med en svakere vekstrate enn fylkenes. Sør-Troms har imidlertid hatt sterkere vekst enn resten av Troms i 2010, og sysselsettingen i Vesterålen har også økt dette året. Samlet sysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % Sør Troms % % Ofoten Figur 2-3 viser samlet sysselsetting i 2010 fordelt på region i kakediagram og utviklingstrekk for regionen på indeksform (år 2005 satt til 100) sammenlignet med utviklingen i Nordland, Troms og landet, samt utvikling i de enkelte regionene i grenseregionen på samme indeksform. Tilsvarende figurer for enkeltnæringer følger på sidene etter. Samlet sysselsetting, indeks Samlet sysselsetting, indeks 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Lofoten Ofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 98,0 98,0 96,0 96, Figur 2-3 Samlet sysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

16 8 Sysselsetting i landbruket Sysselsetting landbruk 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % % % Sør Troms Ofoten Sysselsettingen i landbruket i grenseregionen utgjorde rundt 1150 personer ved utgangen av 2010, to prosent av den samlede sysselsettingen i regionen. De fleste av disse finner vi i Sør-Troms og Vesterålen. Utviklingen i sysselsettingen i næringen i regionen følger i store trekk det samme forløpet som vi finner på fylkesnivå og nasjonalt, med avtagende sysselsettingtall. Ofoten har en liten andel av de sysselsatte i landbruket i regionen, men tallet i denne regionen ser ut til å holde seg relativt stabilt. 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Sysselsetting i landbruk, indeks Grenseregionen Nordland Landet Troms Sysselsetting i landbruk, indeks 130,0 125,0 120,0 115,0 Ofoten 110,0 Lofoten 105,0 Vesterålen 100,0 Grenseregionen 95,0 Sør Troms 90, Figur 2-4 Sysselsetting i landbruket, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i fiske og fangst Sysselsetting fiske og fangst, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % Ofoten 26 1 % Det var rundt 1800 sysselsatte i fiske og fangst i grenseregionen ved utgangen av 2010, over halparten av disse i Lofoten, og nær 40 prosent i Vesterålen. Sysselsettingen i næringen har gått tilbake 20 prosent siden 2005, en videreføring av trenden fra tidligere år. Tilsvarende utvikling har funnet sted i resten av Nordland og Troms og på landsbasis. Både Lofoten og Vesterålen følger i store trekk samme utviklingsforløp. 26 personer i Ofoten var sysselsatt i fiske og fangst i 2010 mot 49 i ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 Landet 90,0 Grenseregionen 85,0 Nordland 80,0 Troms 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Ofoten Figur 2-5 Sysselsetting i fiske og fangst, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

17 9 Sysselsetting i havbruksnæringen Sysselsetting havbruk 2010, 410 sysselsatte Sør Troms Vesterålen % % Lofoten % Ofoten % Rundt 400 personer i grenseregionen var sysselsatt i havbruksnæringen i 2010, de fleste i Vesterålen og Lofoten. I regionen sett under ett har det vært sysselsettingsvekst i denne næringen fra 2003 til 2009, men ikke så sterk som den økonomiske produksjonsveksten som følge av økende markedspriser og økt produktivitet. I likhet med Nordland og Troms for øvrig gikk sysselsettingen i denne næringen noe tilbake i I de enkelte regionene har sysselsettingen over år gått noe fram og tilbake ,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Troms Landet Nordland Grenseregionen 175,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Ofoten Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Figur 2-6 Sysselsetting i havbruk, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i industri og bergverk Antallet sysselsatt i industri og bergverk i grenseregionen var nær 4700 i Fiskeindustrien hadde flest sysselsatte, nær 1600, mens øvrig næringsmiddelindustri Tabell 2-2 Industrisysselsetting i sysselsatte over 600 personer. Til sammen sysselsatte grenseregionen verftsindustrien, maskinvare- og elektrovareindustrien og Industrisysselsetting 2010, grenseregionen Bergverksdrift 139 Oljeservice 233 Fiskeforedling Næringsmiddelindustri 619 Tekstil og bekledning 105 Trelast og trevare 90 Grafisk 348 Kjemisk og plastindustri 68 Mineralsk industri 263 Metall og metallvareindustri 219 Maskinvareindustri 220 Elektrovareindustri 316 Verftsindustri 389 Annen industri 75 Sum oljeserviceindustrien rundt 1160 personer. En tredjepart av industriarbeidsplassene ligger i Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms har hver en fjerdedel og Ofoten har 18 prosent av industrisysselsettingen i grenseregionen. Industrisysselsettingen i grenseregionen falt fra 2000 til 2005 i samme takt som fallet i Nordland, Troms og landet for øvrig (Troms hadde en ekstra sterk nedgang i 2005). I konjunkturoppgangen fra 2005 var det igjen sterk vekst fram til utgangen av 2008 etterfulgt av sterk tilbakegang i 2009 og ny vekst i Et stort bidrag til dette var sterk vekst i elektrovareindustrien i Narvik med topp i 2008 etterfulgt av et sterkt fall i denne sysselsettingen på over 100 personer i Det er først fra 2008 det har blitt sysselsetting av noen størrelse i næringen i Ofoten, dette gir store utslag i figuren som viser indeksvekst fra I Vesterålen var rundt 180 personer sysselsatt i næringen fra 2005 til Her økte sysselsettingen med 20 i 2009 og ble redusert med 40 i 2010 Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

18 10 Industrisysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % % Ofoten Industrisysselsetting, indeks Industrisysselsetting, indeks 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 Grenseregionen Nordland Landet Troms 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen 95,0 90, Figur 2-7 Industrisysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i tjenestenæringer og varehandel Syssels.tjenestenæringer, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Tjenestenæringer og varehandel omfatter hele tjenestespekteret innenfor samferdsel, finans og eiendom, overnatting og servering, varehandel og personlig og forretningsmessig tjenesteyting. Til sammen utgjør disse næringene opp mot personer i grenseregionen, 37 prosent av alle sysselsatte. Nær en tredjedel av arbeidsplassene i disse tjenestenæringene ligger i Sør-Troms. Sysselsetting i tjenestenæringer, privat, indeks Sysselsetting i tjenestenæringer, priv., indeks 115,0 110,0 105,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Lofoten Sør Troms Grenseregionen Ofoten Vesterålen 95,0 95,0 90, , Figur 2-8 Sysselsetting i tjenestenæringer, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

19 11 Utviklingsforløpet for sysselsetting i tjenestenæringer i grenseregionen følger i store trekk utviklingen i Nordland og Troms med vekst fra 2005 fram til utgangen av 2008, nedgang i 2009 og ny vekst fra Nedgangen i 2009 var imidlertid sterkere i grenseregionen enn i Nordland, Troms og landet for øvrig. Disse næringene hadde sterkere sysselsettingsvekst på landsbasis fram til 2008 enn i Troms og Nordland. Et unntak er Lofoten som har hatt en vekst nær landsgjennomsnittet. Også Ofoten hadde sterk vekst i 2006 og 2007, men var ved utgangen av 2010 nesten tilbake til utgangspunktet i I Vesterålen har veksten i tjenestenæringene vært relativt svak. Sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Sysselsetting KIFT 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Bedrifter i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 3 er viktige for innovasjon både i næringslivet og offentlig sektor. I grenseregionen var det vekst i sysselsettingen i KIFTnæringene fra 2002 til 2005, mens KIFT-sysselsettingen har gått noe tilbake til utgangen av På landsbasis har det vært vekst i antall KIFT-sysselsatte i hele konjunkturoppgangen til 2008, med etterfølgende utflating av veksten. Også Nordland og Troms har hatt vekst i denne næringen, men lavere enn landsgjennomsnittet. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Ofoten Sør Troms Grenseregionen Lofoten Vesterålen Figur 2-9 Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet I grenseregionen var det ved utgangen av 2010 rundt 1800 KIFT-sysselsatte, nær en tredjedel av disse i Sør-Troms. Av regionene har Ofoten hatt en viss vekst i KIFT-sysselsettingen fra 2007, mens Vesterålen har hatt nedgang. Mens kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting utgjorde sju prosent av samlet sysselsetting på landsbasis (konsentrert til de store befolkningssentraene) utgjør denne næringen tre prosent av sysselsettingen i grenseregionen sett under ett, fire prosent i Harstad og Narvik og rundt 3,5 prosent i Vågan og Sortland. At andelen sysselsatt i KIFT-bedrifter er lavere betyr imidlertid ikke nødvendigvis at innovasjonsinnsatsen er lavere. Flere foretak registrert innenfor industrinæringene, særlig innenfor maskinvaresektoren og oljeservice baserer seg seg på oppbygging av kompetanse og innovasjonsutvikling innomhus i stedet for å hente den utenfra. 3 Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting omfatter teknisk, juridisk rådgivning, informasjons- og kommunikasjonstjenester og annen bedriftsrådgivning samt forsknings- og utviklingsvirksomhet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

20 12 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting (inkl. undervisning, helse og omsorg) Rundt personer i grenseregionen, inkludert undervisnings- og helse- og omsorgspersonale var Sysselsetting off.tj.yt, sysselsatt i statlig, fylkes-kommunal og kommunal tjenesteyting ~ sysselsatte ved utgangen av Mens Lofoten har hatt sysselsettingsvekst i denne sektoren omtrent som Nordland, Troms og landet for øvrig Vesterålen siden århundreskiftet, har det vært lavere vekst i de andre Sør Troms regionene % Lofoten % Ofoten % % 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Lofoten Grenseregionen Vesterålen Sør Troms Ofoten 95,0 95,0 90, , Figur 2-10 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

21 13 Sysselsetting i reiselivsnæringene Vi legger her til grunn en utvidet definisjon av reiselivsnæringen som i tillegg til overnattingstjenester, servering og reisetjenester også omfatter passasjertransport og underholdnings- og kulturtjenester samt noen utleietjenester (oversikt over næringskoder i vedlegg 1). Dette er den definisjonen som også er brukt i Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer. Med denne utvidede definisjonen utgjør sysselsettingen i reiselivsnæringene i grenseregionen sysselsatte, 6.4 prosent av den samlede sysselsettingen i Reiselivsnærinenes sysselsettingsandel er noe høyere i Lofoten (7,6 prosent) og Ofoten (7,3 prosent) og noe lavere i Sør-Troms (5,7 prosent) og Vesterålen (5,6 prosent). Reiselivsnæringene etter denne definisjonen utgjør rundt 7 prosent av sysselsettingen både i Troms, Nordland og landet totalt. Sysselsatte Sysselsetting i reiseliv i regioner Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-11 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer ved utgangen av 2010 i regionene i grenseregionen og Figur 2-12 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms. En mer detaljert oversikt over sysselsettingen i i reiselivsnæringene i regionene er vist i tabell på neste side. Figur 2-11 Sysselsetting i reiselivsnæringner i regionenr 2010 Sysselsetting i reiseliv 2010 Sysselsatte Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-12 Sysselsetting i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms 2010 Som nevnt tidligere settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen i sysselsettingsstatistikken, slik at bare sjøfolk bosatt lokalt inngår her. Tabell 2-4 Sysselsatte i reiselivsnæringer i 2010, regioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

22 14 Sysselsatte i reiselivsnæringer i 2010 Sektor Sør Troms Ofoten Region Lofoten Vesterålen Totalt Landtransport med passasjerer Sjøtransport med passasjerer Lufttransport med passasjerer Passasjertransporttjenester Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Utleievirksomhet Reise og turisttjenester Underholdnings og kulturtjenester Totalt På grunn av omlegging av næringskodene i sysselsettingsstatistikken er tall før 2008 ikke sammenlignbare med dagens var et nedgangsår i forhold til 2008 både for passasjertransporten, overnattings- og serveringstjenestene og reiselivs-, underholdnings- og kulturtjenestene. Denne nedgangen finner vi både på landsbasis, i Nordland og Troms og i grenseregionen. I grenseregionen var det særlig en sterk nedgang i sysselsetting i sjøbasert passasjertransport. Grenseregionen hadde også en sterkere sysselsettingsreduksjon i overnatttings- og serveringstjenester (-7 prosent) enn landet (-4 prosent) og fylkene Nordland og Troms (-4 prosent). Mens landet og Nordland og Troms igjen hadde sysselsettingsvekst i disse næringene i 2010 har det vært fortsatt nedgang i grenseregionen i 2010, to prosent ned fra Det har imidlertid vært ny vekst i passasjertransportnæringene i Det har også vært en viss vekst i underholdnings- og kulturtjenestenæringene i regionen, mens de rene reise- og turisttjenestene fortsatt opplevde sysselsettingsnedgang. Denne utviklingen er sammenfallende med utviklingen i Nordland og Troms, og for reise- og turisttjenestene også i landet for øvrig. Sysselsatte Sysselsetting i reiseliv, grenseregionen Passasjertransport Overnatting og servering Reiselivstjenester, underholdning og kultur År Figur 2-13 Sysselsettingsutvikling i reiselivsnæringer i grenseregionen fra 2008 til 2010.

23 15 Sysselsetting i Forsvaret Forsvarssysselsatte etter boregion Sør Troms Vesterålen Ofoten Lofoten Sysselsettingsstatistikken angir sysselsetting i Forsvaret etter den sysselsattes bosted. Antall sysselsatte i Forsvaret bosatt i grenseregionen har gått ned 44 prosent fra 2000 til 2010, fra et nivå på over personer til rundt 1320 personer. Nedgangen har vært sterkest i Ofoten og Sør-Troms. Figur 2-14 Sysselsatte i Forsvaret etter boregion De seks kommunene som er sterkest berørt av reduksjonen i Forsvaret, målt ved forsvarssysselsattes 4 andel av samlet sysselsetting i kommunene, er Tjeldsund, Andøy, Skånland. Lavangen. Evenes og Lødingen. I Tjeldsund og Andøy utgjør sysselsettingen i Forsvaret fortsatt en stor del av den samlede sysselsettingen i kommunen. I Tjeldsund har de forvarssysselsattes andel av samlet sysselsetting i kommune blitt redusert fra 34 prosent av samlet sysselsetting i 2000 til 21 prosent i I Andøy har denne andelen blitt redusert fra 18 prosent i 2000 til 12 prosent i I de fire øvrige kommunene har sysselsettingsandelen blitt redusert fra mellom ti og sju prosent i 2000 til mellom fem og to prosent i % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Forsvarssysselsatte bosatt i kommunen, andel av sysselsettingen Tjeldsund Andøy Skånland Lavangen Evenes Grenseregionen Lødingen Med unntak av Skånland har alle de seks kommunene hatt nedgang i samlet sysselsetting i perioden. Med unntak av Andøy og til dels Skånland er de øvrige fire kommunene svært små kommuner med under 1000 sysselsatte og under 2200 bosatte personer. Figur 2-15 Forsvarssysselsatte (bosatte) som andel av alle sysselsatte i seks kommuner 4 forsvarssysselsatte bosatt i kommunen Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

24 Foretak- og bedrifter, utviklingstrekk Datagrunnlaget her er regnskapsuttrekk for 2010 fra regnskapspliktige foretak med forretningsadresse i analyseområdet, uttrekket er gjennomført ved hjelp av foretaksinformasjonssystemet Proff Forvalt. De regnskapspliktige foretakene i grenseregionen omsatte for 45,2 milliarder kroner i 2010, basert på oppgitte regnskap fra rundt foretak med nær ansatte. Varehandelen sto for den største delen av denne omsetningen, i overkant av 12 milliader kr. Industriforetakene hadde en omsetning på nær 9 milliarder kroner, og transport- og logistikkbedriftene hadde en omsetning på nær 6 milliarder kr. Hurtigruten alene hadde en omsetning på 3,8 milliarder kr. i Tabell 2-5 Omsetning og omsetningsvekst i regnskapspliktige foretak i grenseregionen Omsetning, milliarder kr Vekst 2010 i regnskapspliktige foretak Ansatte Antall foretak Sør-Troms 9,7 13 % 5 % Ofoten 12,7 12 % 6 % Lofoten 8,0 12 % 3 % Vesterålen 14,8 8 % 5 % Regnskapspliktige foretak 45,2 11 % 5 % Fordelt på næring: Fiskeri 1,9 24 % 5 % Havbruk 3,5 23 % 37 % Industri og bergverk 8,7-1 % -2 % Kraft, vann og miljørydding 3,0 30 % -1 % Bygg og anlegg 4,9 7 % -7 % Transport og logistikk 5,7 9 % 24 % Overnatting og servering 0,6 10 % 7 % Bank, Finans og eiendom 1,2 16 % 10 % Tjenestenæringer 3,2 9 % 4 % Varehandel 12,4 12 % 5 % Uoppgitt næring/jordbruk 0, Regnskapspliktige foretak 45,2 11 % 5 % Foretak i Vesterålen omsatte for nær 15 milliarder kr i 2010, foretak i Ofoten for nær 13 milliarder kr og foretak i Sør-Troms for nær 10 milliarder kroner, mens Lofoten-foretakene hadde en omsetning på 8 milliarder kroner. Vesteråls-foretakene hadde en svakere omsetningsvekst (8 prosent) enn foretakene i de øvrige regionene (12 prosent). Omsetningsveksten fra 2009 for alle foretakene var på 11 prosent mot 5 prosent foregående år. Kraftsektoren hadde sterk omsetningsvekst i 2010, det samme gjelder for havbruks- og fiskeriforetakene. Omsetningsveksten i havbrukssektoren var enda sterkere i I disse tallene inngår alle ansatteog hele omsetningen i rederiene i regionen, som Hurtigruten ASA, slik at vi her har en hovedkontoreffekt. Som mål på lønnsomhetsutviklingen i foretakene de siste tre årene har vi brukt kapitalens forrentning (totalkapitalrentabilitet). Median (den midterste av observasjonene i datasettene) er valgt som mål på sentraltendens. Lønnsomheten i foretakene er redusert noe i alle regionene fra 2008 til Det er en tendens til at foretak i Vesterålen har noe bedre lønnsomhet enn foretak i de andre regionene,

25 17 Egenkapitalrentabilitet 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Lønnsomhet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Fiskeriselskapene hadde en sterk svekking av lønnsomheten i 2009 og 2010, mens havbruksnæringen hadde god lønnsomhet i Bygg og anlegg hadde god lønnsomhet i 2010 og en bedring fra Kraftbransjen har tradisjonelt lav rentabilitet som følge av at de har en stor kapitalmasse som skal forrentes. Overnattings- og serveringsvirksomhenen sliter med lav lønnsomhet 14,0 Region Sør Troms Ofoten Lofoten Lønnsomhet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Vesterålen Generelt har de største selskapene i regionen den beste lønnsomheten. Lønnsomhetsveksten i 2009 og 2010 har vært særlig god for disse. Egenkapitalrentabilitet 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Fiskeri Fiskeoppdrett Industri og bergverk Kraft og vannforsyning, Bygg og anlegg Transport og logistikk Overnatting og servering Bank, Finans og eiendom Tjenestenæringer 14,0 Lønnsomhet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Egenkapitalrentabilitet 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0, > 150 Figur 2-16 Lønnsomhet i regnskapspliktige foretak etter region, næring og størrelse Størrelse på omsetning (mill. kr) Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

26 18 Egenkapitalandel Egenkapitalandel Soliditet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Fiskeri Region Fiskeoppdrett Sør Troms Industri og bergverk Kraft og vannforsyning, Ofoten Bygg og anlegg Transport og logistikk Lofoten Overnatting og servering Bank, Finans og eiendom Vesterålen Soliditet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Soliditet, regnskapspliktige foretak i grenseregionen (median) Tjenestenæringe r Soliditeten, uttrykt ved egenkapitalandelen i foretakene, viser foretakets evne til å bære tap (hvor stor del av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer står i fare). Egenkapitalandelen har økt i foretakene i Sør-Troms og Vesterålen, som også har høyest egenkapitalandel, mens denne andelen ikke har økt i foretakene i Ofoten. Kraftforetakene har god soliditet. Havbruksforetakene har også bygget opp en god egenkapitalbase. Overnattings- og serveringsvirksomhetene sliter med lav egenkapitalandel i tillegg til lav lønnsomhet. Foretak med årlig omsetning mellom millioner kroner og de største foretakene har best soliditet, mens soliditeten i foretak med omsetning på mellom millioner kr er økende. Egenkapitalandel , > 150 Figur 2-17 Soliditetet i regnskapspliktige foretak etter region, næring og størrelse Størrelse på omsetning (mill. kr)

27 19 Nyetableringer Nyetableringsraten, målt som nyetablerte foretaks andel av foretaksmassen er en indikator for omstillingstakten i næringslivet. Nyetableringsraten for foretak som etableres med ansatte har vært noe høyere i Ofoten enn i de øvrige regionene i årene Nyetableringsraten for foretak uten nye ansatte er langt høyere enn for foretak med ansatte. Også her ligger Ofoten høyt de to siste årene, mens Lofoten har en lavere etableringsrate enn de andre regionene. Nyetableringsrate , foretak med ansatte Sør Troms 2,2 % Ofoten 3,1 % Lofoten 2,7 % Vesterålen 2,0 % Grenseregion 2,5 % Nordland 2,5 % Troms 2,6 % Landet 3,1 % Nyetableringsrate , foretak uten ansatte Figur 2-18 Nyetableringsrater for foretak med og uten ansatte. Sør Troms 16,7 % Ofoten 17,7 % Lofoten 13,2 % Vesterålen 15,9 % Grenseregion 15,8 % Nordland 16,1 % Troms 18,7 % Landet 18,7 % Ikke alle nye foretak overlever over tid. Foretaksstatistikken viser at nye foretak i Lofoten har høyere overlevelse enn i de andre regionene. Tallene for overlevelse har imidlertid ikke blitt oppdatert siden tall for 2008 ble publisert, slik at datagrunnlaget er noe utdatert. Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

28 Verdiskaping Definisjon Vi legger til grunn en samfunnsøkonomisk definisjon av verdiskaping der verdiskapingen framkommer som produksjonen i næringer fratrukket vare- og tjenesteinnsatsen i denne produksjonen (basert på bruttoprodukt/bearbeidingsverdi). Estimat for verdiskaping i grenseregionen basert på fylkesfordelte nasjonalregnskapstall I tråd med nasjonalregnskapsterminologien er verdiskapingen her definert som bruttoprodukt i basisverdi 5. Verdiskapingstallene fra Nasjonalregnskapet blir brutt ned til fylkesnivå gjennom de fylkesfordelte nasjonalregnskapene. Sist publiserte fylkestall fra Nasjonalregnskapet er fra Vi har estimert verdiskapingen i 2010 i Nordland og Troms med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås tall for 2009 multiplisert med fylkesvise vekstrater for sysselsettingen etter Nasjonalregnskapets næringsinndeling og gjennomsnittlige vekstrater for verdiskaping per sysselsatt i denne inndelingen. 6 Videre har vi brutt ned fylkestallene til regionnivå proporsjonalt med regionens næringsinndelte sysselsettingsandeler. Vi får da en estimert verdiskaping i grenseregionen på 32 mrd kr (2010), som utgjør 28 prosent av den samlede verdiskapingen i Nordland ogtroms (estimert til hhv 69 og 45 mrd. kr (2010) og 1,9 prosent av brutto nasjonalprodukt i fastlandsnæringene i Sør- Troms står for 28 prosent av verdiskapingen i regionen. Figur 2-19 Estimert verdiskaping fordelt på næring, grenseregionen, Nordland og Troms Tjenestenæringene inklusive offentlige tjenester i grenseregionen representerer rundt 2/3 (63 prosent) av verdiskapingen i regionen, omtrent tilsvarende som det samlede nivået i Nordland (62 prosent). I Nordland og grenseregionen 5 fratrukket produktskatter og produktsubsidier 6 Beregnet verdiskaping i husholdningenenes egne boligtjenester er holdt utenfor

29 21 utgjør produksjon av elektisk kraft en stor del av verdiskapingen. I Troms fylke med Sør-Troms er tjenestenæringsandelen langt høyere, 3/4 (76 prosent), en viktig årsak til dette er lavere kraftproduksjon enn i Nordland. Verdiskapingsandelen for primærnæringene inklusive havbruk er høyere (11 prosent) i grenseregionen enn disse næringenes andel i Nordland ( 9 prosent) og Troms (5 prosent), mens verdiskapingsandelen innen industri bare er litt høyere enn i Troms. Verdiskaping i regnskapspliktige private foretak Tallene ovenfor er estimat basert på nedbryting av nasjonale tall. I dette underkapitlet baserer vi verdiskapingsberegningen på aggregerte regnskapstall fra enkeltforetak i regionen (Proff Forvalt). Regnskapsuttrekket gir en samlet verdiskaping i regnskapsspliktige foretak i regionen på 22,8 milliarder kroner i 2010 i rundt 3200 foretak med nær ansatte. Det utgjør rundt 70 prosent av den samlede makroberegnede verdiskapingen i regionen 7. Denne verdiskapingen er fordelt på næringssektor som vist i figur nedenfor. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Verdiskaping i regnskapspliktige foretak i grenseregionen i 2010, 22,8 mrd kr. 5,3 3,4 2,7 2,6 2,6 1,7 1,5 1,7 0,8 0,5 0,02 Figur 2-20 Verdiskaping i regnskapspliktige foretak i grenseregionen i 2010 fordelt på næring Ofoten har en verdiskapingsandel av dette på nær 8 milliarder kroner og Vesterålen en andel på 6,5 milliarder kr. Verdiskapingen her målt i løpende kroner økte med 16 prosent fra året før. Havbruksselskapene hadde en meget sterk verdiskapingsvekst i Også de regnskapspliktige fiskeriselskapene hadde sterkere vekst enn alle næringer sett under ett. Tabell 2-6 Verdiskaping i regnskapspliktige foretak etter region og næring 7 Her er imidlertid all verdiskapingen i de store anleggs- og transportforetakene med hovedkontor i regionen medregnet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

30 22 Verdiskaping, mrd kr 2010 Sør-Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Grense- Endring Ansatte Foretak Næring regionen Fiskeri 0,4 0,0 0,8 0,5 1,7 25 % Havbruk 0,2 0,0 0,3 1,0 1,5 76 % Industri og bergverk 0,4 0,7 0,4 1,2 2,7 8 % Kraft, vann og miljørydding 0,2 1,1 0,2 0,2 1,7 18 % Bygg og anlegg 0,5 0,5 0,7 1,0 2,6 10 % Transport og logistikk 0,7 4,1 0,1 0,4 5,3 12 % Overnatting og servering 0,1 0,1 0,2 0,1 0,5 10 % Bank, Finans og eiendom 0,1 0,3 0,1 0,3 0,8 17 % Tjenestenæringer 0,8 0,6 0,5 0,6 2,6 10 % Varehandel 0,8 0,6 0,9 1,1 3,4 15 % Uoppgitt næring/jordbruk 0,01 0,00 0,00 0,00 0,02 0 % Regnskapspliktige foretak 4,3 7,9 4,2 6,5 22,9 16 % Denne verdiskapingen omfatter bare selskaper. Mye av verdiskapingen særlig i fiskeri og andre primærnæringer foregår i enkeltpersonforetak, der regnskapstall ikke innrapporteres til Brønnøysundsregistrene. I takt med økende filialisering av næringslivet foregår en stadig større del av verdiskapingen også i underavdelinger av morselskap med adresse andre steder og blir registrert ved hovedkontorets adresse. Vi har trekt ut registrerte ansattetall for underavdelinger i regionen fra regnskapsmaterialet og sortert ut de underavdelingene i privat sektor som har morselskap i andre regioner enn grenseregionen, slik Tabell 2-7 viser: Tabell 2-7 Ansatte i filialer av morselskap utenfor grenseregionen. Ansatte i filialer av Sør-Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Grense- Antall morselskaper utenfor grenseregionen regionen bedrifter Havbruk Industri og bergverk Kraft, vann og miljørydding Bygg og anlegg Transport og logistikk Overnatting og servering Bank, Finans og eiendom Tjenestenæringer Varehandel Sum I følge denne oversikten er det ansatt rundt personer i slike filialer i 2010, fordelt med i Sør-Troms, 1600 i Ofoten og Vesterålen og i overkant av 800 i Lofoten. Det storste antallet filialbedrifter og ansatte finner vi i varehadelen, etterfulgt av andre tjenestenæringer. Ikke alle filialbedrifter oppgir ansattetall til Brønnøysundregistrene, så disse tallene kan være noe underestimert.

31 Bedriftenes tilbakemeldinger på omsetning og verdiskaping Bedriftene ble i spørreundersøkelsen spurt om de forventet økt omsetning i bedriften de neste fem årene (spm 24). Hele 83 % svarte ja, 17 % nei. Dette vitner om optimisme og positive forventninger blant disse bedriftene. Svarprosenten var på 80. De som svarte ja fikk oppfølgingsspørsmålet (spm 24b): Hvor forventer dere at den økte omsetningen vil foregå? Svarene er som følger: Lokalt Regionalt Nasjonalt Internasjonalt SUM Ja 39 % 31 % 20 % 11 % 100 % Svarprosent (av de som fikk spørsmålet) 53 % 42 % 27 % 15 % Antall svar I tabellen under er det ulike fordelinger av de som svarte på spørsmål 24b: Hvor forventer dere at den økte omsetningen vil foregå? Tabell 2-8 Fordeling av bedrifter som forventer økt omsetning de neste fem årene Økningen vil foregå lokalt Økningen vil foregå regionalt Antall som svarte ja på økt omsetning Prosent av alle ja som svarte lokal økning Sør Troms % Ofoten % Lofoten % Vesterålen % Nordland % Troms % Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

32 24 Tabell 2-9 Fordeling av bedrifter som forventer økt omsetning de neste fem årene. Økningen vil foregå lokalt Økningen vil foregå regionalt Antall som svarte ja på økt omsetning Prosent av alle ja som svarte lokal økning Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industri % Elektrisitets, gass, damp, og varmtvannsforsyning % Vannforsyning, avløps, og renovasjonsvirksomhet % Bygge og anleggsvirksomhet % Varehandel, reparasjon av motorvogner % Transport og lagring % Overnattings og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon % Finansierings og forsikringsvirksomhet % Omsetning og drift av fast eiendom % Faglig, vitenskaplig, teknisk tjenesteyting % Forretningsmessig tjenesteyting % Undervisning % Helse og sosialtjenester % Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter % Annen tjenesteyting % Ukjent % SUM % Vi ser fra tabellen over at en større andel av bedriftene i Nordland forventer at veksten foregår lokalt, mens en større andel av bedriftene i Troms forventer at veksten vil foregå regionalt. Vi har ikke definert lokalt og regionalt i dette spørsmålet. Omregner vi disse tallene over Nordland til prosent, ser vi det lettere: Andel som svarer økning lokalt av de som svarte ja på økt omsetning Andel som svarer økning regionalt av de som svarte ja på økt omsetning Nordland 57 % 37 % Troms 46 % 51 % Videre fikk bedriftene spørsmål om det er planer om å øke antall ansatte i løpet av de neste fem årene (spm 25). Her svarte knapt halvparten, 46 %, ja. Mens 54 % svarte nei.