Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN ISBN Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre Myhr Norut Tromsø 2012

2

3 Prosjektnavn Utarbeidelse av faktagrunnlag til mulighetsstudie - grenseregionen Sør- Troms/nordre Nordland Prosjektnr 4653 Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune 10/ Rapportnr Dokumenttype Status 07/2012 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Heidi Rapp Nilsen Forfatter (e) Inge Berg Nilssen, Ivar Lie, Heidi Rapp Nilsen, Sindre Myhr Tittel Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Resymé Denne rapporten omhandler grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten tar for seg temaene sysselsetting, verdiskaping, arbeidsmarked, kompetanse, utdanning, FoU, befolkningsstruktur, samferdsel, samhandling og nettverk. Det geografiske fokus er kommunene, regionene Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og samhandling mellom disse regionene. Rapporten bygger både på offentlig statistikk, dokumenter, samt svar fra en spørreundersøkelse til bedrifter i regionen i mars De fleste svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i rapporten. Alle svarene fra denne undersøkelsen finnes i vedlegg. Et stort flertall av bedriftene i spørreundersøkelsen forventer økt omsetning de neste fem årene. Dette vitner om stor fremtidsoptimisme i regionen. Rapporten viser at hovedutfordringer framover er befolkningsutvikling, samt relevant og tilgjengelig utdanning og kompetanse for næringslivet. Emneord Grenseregion, Sør-Troms / nordre Nordland, statistikk, regional spørreundersøkelse Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Norut Tromsø og Norut Alta. Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Rapporten er tiltenkt som et grunnlagsdokument for et videre arbeid knyttet til mulighetene i grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten bygger i stor grad på statistikk, som gir et bilde av virkeligheten men også en forenkling av virkeligheten. I tillegg har vi svar fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 30 % av bedriftene i regionen, og der 15 % av disse svarte. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i regionen er ikke spurt i denne undersøkelsen. Rapporten må brukes med disse begrensninger i mente.

6 Innhold 1 Bakgrunn, innledning og metode Om grenseregionen Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Sysselsetting og verdiskaping Næringsstruktur Sysselsettingsutvikling Foretak- og bedrifter, utviklingstrekk Verdiskaping Bedriftenes tilbakemeldinger på omsetning og verdiskaping Oppsummering Arbeidsmarked, arbeidskraft og kompetanse Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Yrkesdeltakelse og aldring i arbeidsstyrken Utdanningsnivået varierer i grenseregionen Bedriftenes vurdering av arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Status og utfordringer relatert til arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Utdanningstilbud og FoU-aktivitet Utdannings- og studietilbud i grenseregionen FoU-aktivitet i næringslivet, instituttsektoren og høgskoler Status og utfordringer utdanningstilbud og FoU-aktivitet i grenseregionen Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsframskriving. Framtidig utvikling i befolkningsstruktur Oppsummering Transportmønstre, transportinfrastruktur og infrastruktur for energiforsyning Grunnlagsdokument Transportmønstre (off.transport/samferdsel) Transportinfrastruktur Infrastruktur for energiforsyning Bedriftenes tilbakemelding om samferdsel Oppsummering Norut Northern Research Institute AS

7 7 Samhandling og nettverk Bo-, arbeids- og serviceregioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland Bedriftenes tilbakemelding om samhandling med kunder og leverandører, og om nettverk Bedriftenes nytte av fylkesoverskridende organisering, og av fylkesvise institusjoner Offentlige institusjoner lokalisert til grenseregionen Oppsummering Sammendrag Liste over figurer Liste over tabeller Litteratur Vedlegg :... 94

8 Norut Northern Research Institute AS

9 1 1 Bakgrunn, innledning og metode I grenseregionen nordre Nordland/Sør-Troms er det et samarbeid mellom Nordland og Troms fylkeskommuner, Vesterålen regionråd, Ofoten regionråd, Lofotrådet, Sør-Troms regionråd samt næringsforeninger i grenseregionen. Samarbeidet har som mål å gjennomføre et regionalt forankret prosjekt i form av en mulighetsstudie for å synliggjøre muligheter og vekstpotensial i grenseregionen, og tilhørende behov for tilrettelegging, samt avdekke eventuelle hindre for utvikling. Som en første del av arbeidet med en mulighetsstudie er det nå gjennomført et sammenstilt faktagrunnlag samt en spørreundersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget om felles utfordringer i denne regionen. Denne rapporten er sluttleveransen av tilbudet fra oppdragsgiver: «Faktagrunnlag til mulighetsstudie grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland». Oppdraget var todelt. I denne rapporten er de to delene stort sett presentert under felles overskrifter, der dette har vært mulig og naturlig. Det går tydelig fram i teksten hvilken informasjon som omtales; fra Del 1 eller Del 2. Del 1 er et sammenstilt faktagrunnlag for regionen, basert på offentlig statistikk, dokumenter og litteratur. Belyste tema er reflektert i kapitlene som følger. Del 2 er data fra en nettbasert spørreundersøkelse til bedrifter i regionen. Oppdragsgiverne hadde konkrete temaområder de ønsket belyst gjennom en slik spørreundersøkelse. Ikke alle svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i teksten. Dette gjelder for eksempel når svarprosenten er lav. Men alle spørsmålene med tilhørende svarfrekvenser finnes i et separat dokument. Dette kan fås ved henvendelse til oppdragsgiver. Noen tall som presenteres i teksten finner man imidlertid ikke i dette vedlegget, da de er basert på sammenstillinger av flere svar. De største tabellene i rapporten er nummererte og finnes bakerst i Liste over tabeller. Det geografiske fokus i rapporten er kommunene, regionnivå (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør- Troms) samt grenseregionen som helhet. 1.1 Om grenseregionen Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (heretter kalt grenseregionen) omfatter 8 kommuner i Troms, og 17 kommuner i Nordland, totalt 25 kommuner. Den totale befolkningen i grenseregionen er på , knapt i Troms, og knapt i Nordland, hvorav i Ofoten, i Lofoten og i Vesterålen. De største byene i grenseregionen er Harstad med om lag innbyggere og Narvik med om lag innbyggere (etter SSB s tettstedsavgrensning, og inkludert nærliggende tettsteder ), og disse byene dominerer befolkningsmessig regionene Sør-Troms og Ofoten. I Lofoten og Vesterålen er det to jevnstore sentre i hver region, og hvert senter består av flere tettsteder; i Lofoten Svolvær-Kabelvåg (5900 innb.) og Leknes-Gravdal (5000 innb.), og i Vesterålen Sortland (6100 innb.) og Stokmarknes-Melbu (5600 innb.). Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

10 2 VESTERÅLEN Bø Øksnes Sortland Hadsel Andøy Kvæfjord Bjarkøy SØR TROMS Harstad Skånland Tjeldsund Evenes Ibestad Salangen Lavangen Gratangen LOFOTEN Vestvågøy Vågan Lødingen Ballangen Narvik Flakstad Moskenes Tysfjord OFOTEN Værøy Røst Figur 1-1 Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland, regioner, kommuner og byer/tettsteder Fire regioner og regionråd, samt ETS- og STH-samarbeidet: De fire regionene har hvert sitt regionråd, og utgjør slik sett relativt klart avgrensede regioner. I tillegg til de fire regionene, er det imidlertid etablert interkommunalt samarbeid over fylkesgrensa mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, det såkalte ETS-rådet. Tysfjord, som her sokner til Ofoten og grenseregionen, har også et lignende samarbeid med Saltenkommunene Hamarøy og Steigen i det såkalte STH-utvalget/-rådet (Vinsand 2010). Området er i noen statlige og andre sammenhenger en egen region: Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (unntatt Værøy og Røst) utgjør Midtre Hålogaland politidistrikt, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, og er et av fire distrikt i Statens vegvesens Region Nord. I tillegg gjaldt det gamle Hålogaland HV-distrikt 15, som nå er del av HV-16 Nord- Hålogaland, som også inkluderer Troms. Region Hålogaland i Sparebanken Nord-Norge er nesten samme område som over (unntatt Salangen og Lavangen). Hålogaland fotballkrets dekker samme området som de statlige regionene over (altså unntatt Værøy og Røst).

11 3 1.2 Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Spørsmålene til spørreundersøkelsen ble utarbeidet av Norut, med ønske om tilføyelser og endringer fra både oppdragsgiver og næringsforeningene i regionen. Undersøkelsen gikk over 2 uker (uke ). Figur 1-2 Svarfrekvens for hver dato Utvalg og bakgrunnsdata Undersøkelsen ble sendt til totalt 5270 bedrifter, etter at ikke relevante foretak og foretak vi ikke hadde kontaktinfo til ble fjernet. I noen kommuner ønsket ikke næringsforeningene å sende oss medlemslister, en policy vi har forståelse for. Disse inngikk vi da en uformell avtale med, om videresending av en lenke fra oss til undersøkelsen, til deres medlemsbedrifter. Enkelte kommuner har ikke næringsforeninger, eller foreningene er ikke aktive. I disse tilfellene fant vi fram til kommunens næringskonsulent, eller personen som ivaretar dette arbeidsområdet. Vi har registrert kun 9 svar fra disse videresendingene. Dette kan ha sin årsak i at bedriftene mottok samme undersøkelse direkte fra oss, eller at undersøkelsen ikke ble videresendt. 602 bedrifter har svart fullstendig på skjemaet. 151 har påbegynt, men ikke fullført. Fordelinga på regioner og fylker er som følger: Tabell 1-1 Svar på spørreundersøkelsen, fordelt på bedriftenes region Antall svar Andel av alle bedrifter i regionen Sør Troms 262 5,2% Ofoten 169 5,1% Lofoten 138 2,9% Vesterålen 183 3,7% Ukjent 1 Totalt i Troms 262 5,2% Totalt i Nordland 490 3,7% Totalt antall svar 753 4,2% Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

12 4 Utformingen av spørreskjemaet Undersøkelsen ble sendt ut via nettløsningen Enalyzer 1. Spørreskjemaet har flere typer spørsmål. I tillegg til enkeltspørsmål med alternativer var det noen åpne felt til innfylling, flervalgsspørsmål og rangeringsspørsmål. Der vi ser mønstre i de åpne besvarelsene er dette tatt med i rapporten. Bedriftene kunne fortsette i spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmålene. Dette ble gjort for at ikke respondentene skulle svare på spørsmål de ikke hadde noe godt svar på for å komme videre i undersøkelsen. Dette reflekteres også i svarprosenten på hvert enkelt spørsmål. De fleste av de som har fullført skjemaet har imidlertid svart på alle enkeltspørsmålene. Det meste av frafallet på spørsmål er fra de som har begynt på skjemaet, men ikke fullført. Vi ville imidlertid også ha med disse svarene for å få et mest mulig komplett bilde av bedriftene i regionen. 1 Spørreskjemaet kan leses i sin helhet her (noen av spørsmålene er betinget på tidligere svar, så de vil ikke alltid komme opp avhengig av hvilke svar som er angitt):

13 5 2 Sysselsetting og verdiskaping 2.1 Næringsstruktur Sysselsettingsstatistikken Datagrunnlaget for sysselsettingstallene er registerbaserte sysselsettingstall (SSB) på kommunenivå, regionnivå og grenseregionnivå aggregert til næringshovedkategorier fra 5-sifret NACE-nivå (standard næringsnomenklatur). Siste tilgjengelige sysselsettingstall er fra 4. kvartal 2010, og tall for 2011 vil først bli frigitt fra SSB medio juni Næringsstruktur basert på sysselsetting Grenseregionen består av fire regioner med ulik næringsstruktur. I Lofoten og Vesterålen står fiskeri og fiskeforedling sterkt, Sør-Troms har et sterkt innslag av varehandel, tjenestenæringer og offentlig tjenesteyting, mens Ofoten har høy sysselsettingsandel i industri, samferdsel, kraft og bygg og anlegg. Vesterålen har også en stor bygg- og anleggsnæring. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, Regioner i grenseregionen Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett Fiskeforedling Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall Overnatting og servering Varehandel Samferdselsnæringer Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Finans og eiendom Forr.messig og privat tj.yting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 22% 24% 26% 28% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer, regioner i grenseregionen 2010 Samlet har grenseregionen en relativt høy andel sysselsatt i primærnæringene og fiskeindustrien. Industriandelen er noe lavere enn i Nordland fylke, også når en tar med den relativt store fiskeindustrien. Regionen har også en relativt større bygg- og anleggsandel av sysselsettingen enn Nordland. Andelen sysselsatt i varehandel er høyere enn i Nordland og Troms, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatt i samferdselsnæringer er noe høyere enn i Nordland fylke, og høyere enn landsgjennomsnittet. I sysselsettingsstatistikken settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen slik at det er bare de lokalt bosatte sjøfolkene i Hurtigruten og andre rederier som er med her. Regionen har en lav andel sysselsatt i finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting, her har Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

14 6 Troms fylke en langt høyere andel sysselsatt. Også Troms fylke ligger godt under landsgjennomsnittet for denne tjenestesysselsettingen i privat sektor. Regionen har også en lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteyting enn både Nordland og Troms fylke og landet for øvrig. Andelen sysselsatt i kommunal tjenesteyting er imidlertid høy i regionen. Særlig omegnskommunene til regionsentrene har høy andel kommmunal sysselsetting. Næringsfordelingen for sysselsettingen i grenseregionen sammenlignet med Nordland, Troms og landet er vist i Figur 2-2 og tallgrunnlaget for figurene er vist i Tabell 2-1. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett 6% Fiskeforedling 3% Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 6% 10% Landet Nordland Overnatting og servering Varehandel 3% 13% Troms Grenseregionen Samferdselsnæringer 8% Finans og eiendom 2% Forr.messig og privat tj.yting 12% Kommunal tjenesteyting 29% Statlig tjenesteyting 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-2 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Tabell 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, regioner, Nordland, Troms og landet Sysselsettingsandeler 2010 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Nordland Troms Landet Jordbruk, fiske og havbruk 6,1 % 3,6 % 2,0 % 11,8 % 8,0 % 5,9 % 4,1 % 2,9 % Fiskeforedling 2,9 % 0,4 % 0,0 % 6,3 % 5,3 % 1,9 % 1,0 % 0,4 % Annen industri og bergverk 5,6 % 6,6 % 7,2 % 3,5 % 4,8 % 7,3 % 4,8 % 11,4 % Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 10,0 % 8,5 % 11,6 % 9,8 % 10,7 % 9,8 % 8,0 % 8,4 % Overnatting og servering 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,8 % 2,0 % 2,9 % 3,4 % 3,2 % Varehandel 13,4 % 14,1 % 13,4 % 13,1 % 12,8 % 12,6 % 13,0 % 14,5 % Samferdselsnæringer 7,5 % 7,3 % 9,4 % 5,7 % 7,6 % 7,6 % 6,9 % 6,3 % Finans og eiendom 1,7 % 1,8 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 2,2 % 2,4 % 3,3 % Forr.messig og privat tj.yting 11,6 % 12,6 % 11,5 % 11,0 % 10,9 % 11,7 % 14,3 % 19,8 % Kommunal tjenesteyting 28,8 % 30,4 % 28,5 % 27,7 % 28,0 % 26,7 % 24,9 % 19,6 % Statlig tjenesteyting 9,5 % 11,8 % 11,5 % 5,6 % 8,4 % 11,5 % 17,1 % 10,2 % Samlet sysselsetting 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

15 7 2.2 Sysselsettingsutvikling Utvikling i samlet sysselsetting i regionene Samlet sysselsetting i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland utgjorde rundt sysselsatte i 2010, fordelt med nær i Sør-Troms, nær i Ofoten, i overkant av i Lofoten og i overkant av i Vesterålen. Den samlede sysselsettingen i regionen falt noe fra 2000 til 2005 for deretter å vokse sterkt i høykonjunkturen fram til høsten 2008, men ikke riktig så sterkt som sysselsettingsveksten på landsbasis. Sysselsettingen i regionen ble redusert i 2009, i likhet med utviklingen på landsbasis og i Nordland og Troms, som følge av finanskrisen fra høsten 2008, med ny sysselsettingsvekst fra Ofoten hadde sterk sysselsettingsvekst fra 2005 til 2007 med påfølgende utflating og nedgang. Lofoten har hatt sysselsettingsvekst helt fra 2002 og var i liten grad merket av konjunkturnedgangen i Veksten i sysselsetting i Sør-Troms og Vesterålen stoppet opp i med en svakere vekstrate enn fylkenes. Sør-Troms har imidlertid hatt sterkere vekst enn resten av Troms i 2010, og sysselsettingen i Vesterålen har også økt dette året. Samlet sysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % Sør Troms % % Ofoten Figur 2-3 viser samlet sysselsetting i 2010 fordelt på region i kakediagram og utviklingstrekk for regionen på indeksform (år 2005 satt til 100) sammenlignet med utviklingen i Nordland, Troms og landet, samt utvikling i de enkelte regionene i grenseregionen på samme indeksform. Tilsvarende figurer for enkeltnæringer følger på sidene etter. Samlet sysselsetting, indeks Samlet sysselsetting, indeks 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Lofoten Ofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 98,0 98,0 96,0 96, Figur 2-3 Samlet sysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

16 8 Sysselsetting i landbruket Sysselsetting landbruk 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % % % Sør Troms Ofoten Sysselsettingen i landbruket i grenseregionen utgjorde rundt 1150 personer ved utgangen av 2010, to prosent av den samlede sysselsettingen i regionen. De fleste av disse finner vi i Sør-Troms og Vesterålen. Utviklingen i sysselsettingen i næringen i regionen følger i store trekk det samme forløpet som vi finner på fylkesnivå og nasjonalt, med avtagende sysselsettingtall. Ofoten har en liten andel av de sysselsatte i landbruket i regionen, men tallet i denne regionen ser ut til å holde seg relativt stabilt. 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Sysselsetting i landbruk, indeks Grenseregionen Nordland Landet Troms Sysselsetting i landbruk, indeks 130,0 125,0 120,0 115,0 Ofoten 110,0 Lofoten 105,0 Vesterålen 100,0 Grenseregionen 95,0 Sør Troms 90, Figur 2-4 Sysselsetting i landbruket, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i fiske og fangst Sysselsetting fiske og fangst, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % Ofoten 26 1 % Det var rundt 1800 sysselsatte i fiske og fangst i grenseregionen ved utgangen av 2010, over halparten av disse i Lofoten, og nær 40 prosent i Vesterålen. Sysselsettingen i næringen har gått tilbake 20 prosent siden 2005, en videreføring av trenden fra tidligere år. Tilsvarende utvikling har funnet sted i resten av Nordland og Troms og på landsbasis. Både Lofoten og Vesterålen følger i store trekk samme utviklingsforløp. 26 personer i Ofoten var sysselsatt i fiske og fangst i 2010 mot 49 i ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 Landet 90,0 Grenseregionen 85,0 Nordland 80,0 Troms 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Ofoten Figur 2-5 Sysselsetting i fiske og fangst, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

17 9 Sysselsetting i havbruksnæringen Sysselsetting havbruk 2010, 410 sysselsatte Sør Troms Vesterålen % % Lofoten % Ofoten % Rundt 400 personer i grenseregionen var sysselsatt i havbruksnæringen i 2010, de fleste i Vesterålen og Lofoten. I regionen sett under ett har det vært sysselsettingsvekst i denne næringen fra 2003 til 2009, men ikke så sterk som den økonomiske produksjonsveksten som følge av økende markedspriser og økt produktivitet. I likhet med Nordland og Troms for øvrig gikk sysselsettingen i denne næringen noe tilbake i I de enkelte regionene har sysselsettingen over år gått noe fram og tilbake ,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Troms Landet Nordland Grenseregionen 175,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Ofoten Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Figur 2-6 Sysselsetting i havbruk, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i industri og bergverk Antallet sysselsatt i industri og bergverk i grenseregionen var nær 4700 i Fiskeindustrien hadde flest sysselsatte, nær 1600, mens øvrig næringsmiddelindustri Tabell 2-2 Industrisysselsetting i sysselsatte over 600 personer. Til sammen sysselsatte grenseregionen verftsindustrien, maskinvare- og elektrovareindustrien og Industrisysselsetting 2010, grenseregionen Bergverksdrift 139 Oljeservice 233 Fiskeforedling Næringsmiddelindustri 619 Tekstil og bekledning 105 Trelast og trevare 90 Grafisk 348 Kjemisk og plastindustri 68 Mineralsk industri 263 Metall og metallvareindustri 219 Maskinvareindustri 220 Elektrovareindustri 316 Verftsindustri 389 Annen industri 75 Sum oljeserviceindustrien rundt 1160 personer. En tredjepart av industriarbeidsplassene ligger i Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms har hver en fjerdedel og Ofoten har 18 prosent av industrisysselsettingen i grenseregionen. Industrisysselsettingen i grenseregionen falt fra 2000 til 2005 i samme takt som fallet i Nordland, Troms og landet for øvrig (Troms hadde en ekstra sterk nedgang i 2005). I konjunkturoppgangen fra 2005 var det igjen sterk vekst fram til utgangen av 2008 etterfulgt av sterk tilbakegang i 2009 og ny vekst i Et stort bidrag til dette var sterk vekst i elektrovareindustrien i Narvik med topp i 2008 etterfulgt av et sterkt fall i denne sysselsettingen på over 100 personer i Det er først fra 2008 det har blitt sysselsetting av noen størrelse i næringen i Ofoten, dette gir store utslag i figuren som viser indeksvekst fra I Vesterålen var rundt 180 personer sysselsatt i næringen fra 2005 til Her økte sysselsettingen med 20 i 2009 og ble redusert med 40 i 2010 Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

18 10 Industrisysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % % Ofoten Industrisysselsetting, indeks Industrisysselsetting, indeks 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 Grenseregionen Nordland Landet Troms 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen 95,0 90, Figur 2-7 Industrisysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i tjenestenæringer og varehandel Syssels.tjenestenæringer, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Tjenestenæringer og varehandel omfatter hele tjenestespekteret innenfor samferdsel, finans og eiendom, overnatting og servering, varehandel og personlig og forretningsmessig tjenesteyting. Til sammen utgjør disse næringene opp mot personer i grenseregionen, 37 prosent av alle sysselsatte. Nær en tredjedel av arbeidsplassene i disse tjenestenæringene ligger i Sør-Troms. Sysselsetting i tjenestenæringer, privat, indeks Sysselsetting i tjenestenæringer, priv., indeks 115,0 110,0 105,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Lofoten Sør Troms Grenseregionen Ofoten Vesterålen 95,0 95,0 90, , Figur 2-8 Sysselsetting i tjenestenæringer, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

19 11 Utviklingsforløpet for sysselsetting i tjenestenæringer i grenseregionen følger i store trekk utviklingen i Nordland og Troms med vekst fra 2005 fram til utgangen av 2008, nedgang i 2009 og ny vekst fra Nedgangen i 2009 var imidlertid sterkere i grenseregionen enn i Nordland, Troms og landet for øvrig. Disse næringene hadde sterkere sysselsettingsvekst på landsbasis fram til 2008 enn i Troms og Nordland. Et unntak er Lofoten som har hatt en vekst nær landsgjennomsnittet. Også Ofoten hadde sterk vekst i 2006 og 2007, men var ved utgangen av 2010 nesten tilbake til utgangspunktet i I Vesterålen har veksten i tjenestenæringene vært relativt svak. Sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Sysselsetting KIFT 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Bedrifter i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 3 er viktige for innovasjon både i næringslivet og offentlig sektor. I grenseregionen var det vekst i sysselsettingen i KIFTnæringene fra 2002 til 2005, mens KIFT-sysselsettingen har gått noe tilbake til utgangen av På landsbasis har det vært vekst i antall KIFT-sysselsatte i hele konjunkturoppgangen til 2008, med etterfølgende utflating av veksten. Også Nordland og Troms har hatt vekst i denne næringen, men lavere enn landsgjennomsnittet. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Ofoten Sør Troms Grenseregionen Lofoten Vesterålen Figur 2-9 Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet I grenseregionen var det ved utgangen av 2010 rundt 1800 KIFT-sysselsatte, nær en tredjedel av disse i Sør-Troms. Av regionene har Ofoten hatt en viss vekst i KIFT-sysselsettingen fra 2007, mens Vesterålen har hatt nedgang. Mens kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting utgjorde sju prosent av samlet sysselsetting på landsbasis (konsentrert til de store befolkningssentraene) utgjør denne næringen tre prosent av sysselsettingen i grenseregionen sett under ett, fire prosent i Harstad og Narvik og rundt 3,5 prosent i Vågan og Sortland. At andelen sysselsatt i KIFT-bedrifter er lavere betyr imidlertid ikke nødvendigvis at innovasjonsinnsatsen er lavere. Flere foretak registrert innenfor industrinæringene, særlig innenfor maskinvaresektoren og oljeservice baserer seg seg på oppbygging av kompetanse og innovasjonsutvikling innomhus i stedet for å hente den utenfra. 3 Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting omfatter teknisk, juridisk rådgivning, informasjons- og kommunikasjonstjenester og annen bedriftsrådgivning samt forsknings- og utviklingsvirksomhet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

20 12 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting (inkl. undervisning, helse og omsorg) Rundt personer i grenseregionen, inkludert undervisnings- og helse- og omsorgspersonale var Sysselsetting off.tj.yt, sysselsatt i statlig, fylkes-kommunal og kommunal tjenesteyting ~ sysselsatte ved utgangen av Mens Lofoten har hatt sysselsettingsvekst i denne sektoren omtrent som Nordland, Troms og landet for øvrig Vesterålen siden århundreskiftet, har det vært lavere vekst i de andre Sør Troms regionene % Lofoten % Ofoten % % 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Lofoten Grenseregionen Vesterålen Sør Troms Ofoten 95,0 95,0 90, , Figur 2-10 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

21 13 Sysselsetting i reiselivsnæringene Vi legger her til grunn en utvidet definisjon av reiselivsnæringen som i tillegg til overnattingstjenester, servering og reisetjenester også omfatter passasjertransport og underholdnings- og kulturtjenester samt noen utleietjenester (oversikt over næringskoder i vedlegg 1). Dette er den definisjonen som også er brukt i Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer. Med denne utvidede definisjonen utgjør sysselsettingen i reiselivsnæringene i grenseregionen sysselsatte, 6.4 prosent av den samlede sysselsettingen i Reiselivsnærinenes sysselsettingsandel er noe høyere i Lofoten (7,6 prosent) og Ofoten (7,3 prosent) og noe lavere i Sør-Troms (5,7 prosent) og Vesterålen (5,6 prosent). Reiselivsnæringene etter denne definisjonen utgjør rundt 7 prosent av sysselsettingen både i Troms, Nordland og landet totalt. Sysselsatte Sysselsetting i reiseliv i regioner Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-11 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer ved utgangen av 2010 i regionene i grenseregionen og Figur 2-12 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms. En mer detaljert oversikt over sysselsettingen i i reiselivsnæringene i regionene er vist i tabell på neste side. Figur 2-11 Sysselsetting i reiselivsnæringner i regionenr 2010 Sysselsetting i reiseliv 2010 Sysselsatte Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-12 Sysselsetting i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms 2010 Som nevnt tidligere settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen i sysselsettingsstatistikken, slik at bare sjøfolk bosatt lokalt inngår her. Tabell 2-3 Sysselsatte i reiselivsnæringer i 2010, regioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag