Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur"

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN ISBN Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre Myhr Norut Tromsø 2012

2

3 Prosjektnavn Utarbeidelse av faktagrunnlag til mulighetsstudie - grenseregionen Sør- Troms/nordre Nordland Prosjektnr 4653 Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune 10/ Rapportnr Dokumenttype Status 07/2012 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Heidi Rapp Nilsen Forfatter (e) Inge Berg Nilssen, Ivar Lie, Heidi Rapp Nilsen, Sindre Myhr Tittel Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Resymé Denne rapporten omhandler grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten tar for seg temaene sysselsetting, verdiskaping, arbeidsmarked, kompetanse, utdanning, FoU, befolkningsstruktur, samferdsel, samhandling og nettverk. Det geografiske fokus er kommunene, regionene Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og samhandling mellom disse regionene. Rapporten bygger både på offentlig statistikk, dokumenter, samt svar fra en spørreundersøkelse til bedrifter i regionen i mars De fleste svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i rapporten. Alle svarene fra denne undersøkelsen finnes i vedlegg. Et stort flertall av bedriftene i spørreundersøkelsen forventer økt omsetning de neste fem årene. Dette vitner om stor fremtidsoptimisme i regionen. Rapporten viser at hovedutfordringer framover er befolkningsutvikling, samt relevant og tilgjengelig utdanning og kompetanse for næringslivet. Emneord Grenseregion, Sør-Troms / nordre Nordland, statistikk, regional spørreundersøkelse Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post:

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Norut Tromsø og Norut Alta. Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Rapporten er tiltenkt som et grunnlagsdokument for et videre arbeid knyttet til mulighetene i grenseregionen Sør-Troms / nordre Nordland. Rapporten bygger i stor grad på statistikk, som gir et bilde av virkeligheten men også en forenkling av virkeligheten. I tillegg har vi svar fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 30 % av bedriftene i regionen, og der 15 % av disse svarte. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i regionen er ikke spurt i denne undersøkelsen. Rapporten må brukes med disse begrensninger i mente.

6 Innhold 1 Bakgrunn, innledning og metode Om grenseregionen Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Sysselsetting og verdiskaping Næringsstruktur Sysselsettingsutvikling Foretak- og bedrifter, utviklingstrekk Verdiskaping Bedriftenes tilbakemeldinger på omsetning og verdiskaping Oppsummering Arbeidsmarked, arbeidskraft og kompetanse Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Yrkesdeltakelse og aldring i arbeidsstyrken Utdanningsnivået varierer i grenseregionen Bedriftenes vurdering av arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Status og utfordringer relatert til arbeidskraft og kompetanse i grenseregionen Utdanningstilbud og FoU-aktivitet Utdannings- og studietilbud i grenseregionen FoU-aktivitet i næringslivet, instituttsektoren og høgskoler Status og utfordringer utdanningstilbud og FoU-aktivitet i grenseregionen Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Befolkningsframskriving. Framtidig utvikling i befolkningsstruktur Oppsummering Transportmønstre, transportinfrastruktur og infrastruktur for energiforsyning Grunnlagsdokument Transportmønstre (off.transport/samferdsel) Transportinfrastruktur Infrastruktur for energiforsyning Bedriftenes tilbakemelding om samferdsel Oppsummering Norut Northern Research Institute AS

7 7 Samhandling og nettverk Bo-, arbeids- og serviceregioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland Bedriftenes tilbakemelding om samhandling med kunder og leverandører, og om nettverk Bedriftenes nytte av fylkesoverskridende organisering, og av fylkesvise institusjoner Offentlige institusjoner lokalisert til grenseregionen Oppsummering Sammendrag Liste over figurer Liste over tabeller Litteratur Vedlegg :... 94

8 Norut Northern Research Institute AS

9 1 1 Bakgrunn, innledning og metode I grenseregionen nordre Nordland/Sør-Troms er det et samarbeid mellom Nordland og Troms fylkeskommuner, Vesterålen regionråd, Ofoten regionråd, Lofotrådet, Sør-Troms regionråd samt næringsforeninger i grenseregionen. Samarbeidet har som mål å gjennomføre et regionalt forankret prosjekt i form av en mulighetsstudie for å synliggjøre muligheter og vekstpotensial i grenseregionen, og tilhørende behov for tilrettelegging, samt avdekke eventuelle hindre for utvikling. Som en første del av arbeidet med en mulighetsstudie er det nå gjennomført et sammenstilt faktagrunnlag samt en spørreundersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget om felles utfordringer i denne regionen. Denne rapporten er sluttleveransen av tilbudet fra oppdragsgiver: «Faktagrunnlag til mulighetsstudie grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland». Oppdraget var todelt. I denne rapporten er de to delene stort sett presentert under felles overskrifter, der dette har vært mulig og naturlig. Det går tydelig fram i teksten hvilken informasjon som omtales; fra Del 1 eller Del 2. Del 1 er et sammenstilt faktagrunnlag for regionen, basert på offentlig statistikk, dokumenter og litteratur. Belyste tema er reflektert i kapitlene som følger. Del 2 er data fra en nettbasert spørreundersøkelse til bedrifter i regionen. Oppdragsgiverne hadde konkrete temaområder de ønsket belyst gjennom en slik spørreundersøkelse. Ikke alle svarene fra spørreundersøkelsen er omtalt i teksten. Dette gjelder for eksempel når svarprosenten er lav. Men alle spørsmålene med tilhørende svarfrekvenser finnes i et separat dokument. Dette kan fås ved henvendelse til oppdragsgiver. Noen tall som presenteres i teksten finner man imidlertid ikke i dette vedlegget, da de er basert på sammenstillinger av flere svar. De største tabellene i rapporten er nummererte og finnes bakerst i Liste over tabeller. Det geografiske fokus i rapporten er kommunene, regionnivå (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør- Troms) samt grenseregionen som helhet. 1.1 Om grenseregionen Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (heretter kalt grenseregionen) omfatter 8 kommuner i Troms, og 17 kommuner i Nordland, totalt 25 kommuner. Den totale befolkningen i grenseregionen er på , knapt i Troms, og knapt i Nordland, hvorav i Ofoten, i Lofoten og i Vesterålen. De største byene i grenseregionen er Harstad med om lag innbyggere og Narvik med om lag innbyggere (etter SSB s tettstedsavgrensning, og inkludert nærliggende tettsteder ), og disse byene dominerer befolkningsmessig regionene Sør-Troms og Ofoten. I Lofoten og Vesterålen er det to jevnstore sentre i hver region, og hvert senter består av flere tettsteder; i Lofoten Svolvær-Kabelvåg (5900 innb.) og Leknes-Gravdal (5000 innb.), og i Vesterålen Sortland (6100 innb.) og Stokmarknes-Melbu (5600 innb.). Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

10 2 VESTERÅLEN Bø Øksnes Sortland Hadsel Andøy Kvæfjord Bjarkøy SØR TROMS Harstad Skånland Tjeldsund Evenes Ibestad Salangen Lavangen Gratangen LOFOTEN Vestvågøy Vågan Lødingen Ballangen Narvik Flakstad Moskenes Tysfjord OFOTEN Værøy Røst Figur 1-1 Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland, regioner, kommuner og byer/tettsteder Fire regioner og regionråd, samt ETS- og STH-samarbeidet: De fire regionene har hvert sitt regionråd, og utgjør slik sett relativt klart avgrensede regioner. I tillegg til de fire regionene, er det imidlertid etablert interkommunalt samarbeid over fylkesgrensa mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, det såkalte ETS-rådet. Tysfjord, som her sokner til Ofoten og grenseregionen, har også et lignende samarbeid med Saltenkommunene Hamarøy og Steigen i det såkalte STH-utvalget/-rådet (Vinsand 2010). Området er i noen statlige og andre sammenhenger en egen region: Grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland (unntatt Værøy og Røst) utgjør Midtre Hålogaland politidistrikt, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, og er et av fire distrikt i Statens vegvesens Region Nord. I tillegg gjaldt det gamle Hålogaland HV-distrikt 15, som nå er del av HV-16 Nord- Hålogaland, som også inkluderer Troms. Region Hålogaland i Sparebanken Nord-Norge er nesten samme område som over (unntatt Salangen og Lavangen). Hålogaland fotballkrets dekker samme området som de statlige regionene over (altså unntatt Værøy og Røst).

11 3 1.2 Om den nettbaserte spørreundersøkelsen Spørsmålene til spørreundersøkelsen ble utarbeidet av Norut, med ønske om tilføyelser og endringer fra både oppdragsgiver og næringsforeningene i regionen. Undersøkelsen gikk over 2 uker (uke ). Figur 1-2 Svarfrekvens for hver dato Utvalg og bakgrunnsdata Undersøkelsen ble sendt til totalt 5270 bedrifter, etter at ikke relevante foretak og foretak vi ikke hadde kontaktinfo til ble fjernet. I noen kommuner ønsket ikke næringsforeningene å sende oss medlemslister, en policy vi har forståelse for. Disse inngikk vi da en uformell avtale med, om videresending av en lenke fra oss til undersøkelsen, til deres medlemsbedrifter. Enkelte kommuner har ikke næringsforeninger, eller foreningene er ikke aktive. I disse tilfellene fant vi fram til kommunens næringskonsulent, eller personen som ivaretar dette arbeidsområdet. Vi har registrert kun 9 svar fra disse videresendingene. Dette kan ha sin årsak i at bedriftene mottok samme undersøkelse direkte fra oss, eller at undersøkelsen ikke ble videresendt. 602 bedrifter har svart fullstendig på skjemaet. 151 har påbegynt, men ikke fullført. Fordelinga på regioner og fylker er som følger: Tabell 1-1 Svar på spørreundersøkelsen, fordelt på bedriftenes region Antall svar Andel av alle bedrifter i regionen Sør Troms 262 5,2% Ofoten 169 5,1% Lofoten 138 2,9% Vesterålen 183 3,7% Ukjent 1 Totalt i Troms 262 5,2% Totalt i Nordland 490 3,7% Totalt antall svar 753 4,2% Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

12 4 Utformingen av spørreskjemaet Undersøkelsen ble sendt ut via nettløsningen Enalyzer 1. Spørreskjemaet har flere typer spørsmål. I tillegg til enkeltspørsmål med alternativer var det noen åpne felt til innfylling, flervalgsspørsmål og rangeringsspørsmål. Der vi ser mønstre i de åpne besvarelsene er dette tatt med i rapporten. Bedriftene kunne fortsette i spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmålene. Dette ble gjort for at ikke respondentene skulle svare på spørsmål de ikke hadde noe godt svar på for å komme videre i undersøkelsen. Dette reflekteres også i svarprosenten på hvert enkelt spørsmål. De fleste av de som har fullført skjemaet har imidlertid svart på alle enkeltspørsmålene. Det meste av frafallet på spørsmål er fra de som har begynt på skjemaet, men ikke fullført. Vi ville imidlertid også ha med disse svarene for å få et mest mulig komplett bilde av bedriftene i regionen. 1 Spørreskjemaet kan leses i sin helhet her (noen av spørsmålene er betinget på tidligere svar, så de vil ikke alltid komme opp avhengig av hvilke svar som er angitt): https://survey.enalyzer.com/?pid=daf4m5b3

13 5 2 Sysselsetting og verdiskaping 2.1 Næringsstruktur Sysselsettingsstatistikken Datagrunnlaget for sysselsettingstallene er registerbaserte sysselsettingstall (SSB) på kommunenivå, regionnivå og grenseregionnivå aggregert til næringshovedkategorier fra 5-sifret NACE-nivå (standard næringsnomenklatur). Siste tilgjengelige sysselsettingstall er fra 4. kvartal 2010, og tall for 2011 vil først bli frigitt fra SSB medio juni Næringsstruktur basert på sysselsetting Grenseregionen består av fire regioner med ulik næringsstruktur. I Lofoten og Vesterålen står fiskeri og fiskeforedling sterkt, Sør-Troms har et sterkt innslag av varehandel, tjenestenæringer og offentlig tjenesteyting, mens Ofoten har høy sysselsettingsandel i industri, samferdsel, kraft og bygg og anlegg. Vesterålen har også en stor bygg- og anleggsnæring. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, Regioner i grenseregionen Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett Fiskeforedling Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall Overnatting og servering Varehandel Samferdselsnæringer Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Finans og eiendom Forr.messig og privat tj.yting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 22% 24% 26% 28% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer, regioner i grenseregionen 2010 Samlet har grenseregionen en relativt høy andel sysselsatt i primærnæringene og fiskeindustrien. Industriandelen er noe lavere enn i Nordland fylke, også når en tar med den relativt store fiskeindustrien. Regionen har også en relativt større bygg- og anleggsandel av sysselsettingen enn Nordland. Andelen sysselsatt i varehandel er høyere enn i Nordland og Troms, men lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatt i samferdselsnæringer er noe høyere enn i Nordland fylke, og høyere enn landsgjennomsnittet. I sysselsettingsstatistikken settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen slik at det er bare de lokalt bosatte sjøfolkene i Hurtigruten og andre rederier som er med her. Regionen har en lav andel sysselsatt i finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting, her har Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

14 6 Troms fylke en langt høyere andel sysselsatt. Også Troms fylke ligger godt under landsgjennomsnittet for denne tjenestesysselsettingen i privat sektor. Regionen har også en lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteyting enn både Nordland og Troms fylke og landet for øvrig. Andelen sysselsatt i kommunal tjenesteyting er imidlertid høy i regionen. Særlig omegnskommunene til regionsentrene har høy andel kommmunal sysselsetting. Næringsfordelingen for sysselsettingen i grenseregionen sammenlignet med Nordland, Troms og landet er vist i Figur 2-2 og tallgrunnlaget for figurene er vist i Tabell 2-1. Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Jordbruk, fiske og fiskeoppdrett 6% Fiskeforedling 3% Annen industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 6% 10% Landet Nordland Overnatting og servering Varehandel 3% 13% Troms Grenseregionen Samferdselsnæringer 8% Finans og eiendom 2% Forr.messig og privat tj.yting 12% Kommunal tjenesteyting 29% Statlig tjenesteyting 10% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Andel av samlet sysselsetting Figur 2-2 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, grenseregionen, Nordland, Troms og landet Tabell 2-1 Sysselsetting fordelt på næringer 2010, regioner, Nordland, Troms og landet Sysselsettingsandeler 2010 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen Nordland Troms Landet Jordbruk, fiske og havbruk 6,1 % 3,6 % 2,0 % 11,8 % 8,0 % 5,9 % 4,1 % 2,9 % Fiskeforedling 2,9 % 0,4 % 0,0 % 6,3 % 5,3 % 1,9 % 1,0 % 0,4 % Annen industri og bergverk 5,6 % 6,6 % 7,2 % 3,5 % 4,8 % 7,3 % 4,8 % 11,4 % Bygg og anlegg, kraft og vann, avfall 10,0 % 8,5 % 11,6 % 9,8 % 10,7 % 9,8 % 8,0 % 8,4 % Overnatting og servering 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,8 % 2,0 % 2,9 % 3,4 % 3,2 % Varehandel 13,4 % 14,1 % 13,4 % 13,1 % 12,8 % 12,6 % 13,0 % 14,5 % Samferdselsnæringer 7,5 % 7,3 % 9,4 % 5,7 % 7,6 % 7,6 % 6,9 % 6,3 % Finans og eiendom 1,7 % 1,8 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 2,2 % 2,4 % 3,3 % Forr.messig og privat tj.yting 11,6 % 12,6 % 11,5 % 11,0 % 10,9 % 11,7 % 14,3 % 19,8 % Kommunal tjenesteyting 28,8 % 30,4 % 28,5 % 27,7 % 28,0 % 26,7 % 24,9 % 19,6 % Statlig tjenesteyting 9,5 % 11,8 % 11,5 % 5,6 % 8,4 % 11,5 % 17,1 % 10,2 % Samlet sysselsetting 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

15 7 2.2 Sysselsettingsutvikling Utvikling i samlet sysselsetting i regionene Samlet sysselsetting i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland utgjorde rundt sysselsatte i 2010, fordelt med nær i Sør-Troms, nær i Ofoten, i overkant av i Lofoten og i overkant av i Vesterålen. Den samlede sysselsettingen i regionen falt noe fra 2000 til 2005 for deretter å vokse sterkt i høykonjunkturen fram til høsten 2008, men ikke riktig så sterkt som sysselsettingsveksten på landsbasis. Sysselsettingen i regionen ble redusert i 2009, i likhet med utviklingen på landsbasis og i Nordland og Troms, som følge av finanskrisen fra høsten 2008, med ny sysselsettingsvekst fra Ofoten hadde sterk sysselsettingsvekst fra 2005 til 2007 med påfølgende utflating og nedgang. Lofoten har hatt sysselsettingsvekst helt fra 2002 og var i liten grad merket av konjunkturnedgangen i Veksten i sysselsetting i Sør-Troms og Vesterålen stoppet opp i med en svakere vekstrate enn fylkenes. Sør-Troms har imidlertid hatt sterkere vekst enn resten av Troms i 2010, og sysselsettingen i Vesterålen har også økt dette året. Samlet sysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % Sør Troms % % Ofoten Figur 2-3 viser samlet sysselsetting i 2010 fordelt på region i kakediagram og utviklingstrekk for regionen på indeksform (år 2005 satt til 100) sammenlignet med utviklingen i Nordland, Troms og landet, samt utvikling i de enkelte regionene i grenseregionen på samme indeksform. Tilsvarende figurer for enkeltnæringer følger på sidene etter. Samlet sysselsetting, indeks Samlet sysselsetting, indeks 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Lofoten Ofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 98,0 98,0 96,0 96, Figur 2-3 Samlet sysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

16 8 Sysselsetting i landbruket Sysselsetting landbruk 2010, ~ sysselsatte Vesterålen Lofoten % % % % Sør Troms Ofoten Sysselsettingen i landbruket i grenseregionen utgjorde rundt 1150 personer ved utgangen av 2010, to prosent av den samlede sysselsettingen i regionen. De fleste av disse finner vi i Sør-Troms og Vesterålen. Utviklingen i sysselsettingen i næringen i regionen følger i store trekk det samme forløpet som vi finner på fylkesnivå og nasjonalt, med avtagende sysselsettingtall. Ofoten har en liten andel av de sysselsatte i landbruket i regionen, men tallet i denne regionen ser ut til å holde seg relativt stabilt. 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 Sysselsetting i landbruk, indeks Grenseregionen Nordland Landet Troms Sysselsetting i landbruk, indeks 130,0 125,0 120,0 115,0 Ofoten 110,0 Lofoten 105,0 Vesterålen 100,0 Grenseregionen 95,0 Sør Troms 90, Figur 2-4 Sysselsetting i landbruket, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i fiske og fangst Sysselsetting fiske og fangst, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % Ofoten 26 1 % Det var rundt 1800 sysselsatte i fiske og fangst i grenseregionen ved utgangen av 2010, over halparten av disse i Lofoten, og nær 40 prosent i Vesterålen. Sysselsettingen i næringen har gått tilbake 20 prosent siden 2005, en videreføring av trenden fra tidligere år. Tilsvarende utvikling har funnet sted i resten av Nordland og Troms og på landsbasis. Både Lofoten og Vesterålen følger i store trekk samme utviklingsforløp. 26 personer i Ofoten var sysselsatt i fiske og fangst i 2010 mot 49 i ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 Landet 90,0 Grenseregionen 85,0 Nordland 80,0 Troms 75,0 Sysselsetting i fiske og fangst, indeks Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Ofoten Figur 2-5 Sysselsetting i fiske og fangst, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

17 9 Sysselsetting i havbruksnæringen Sysselsetting havbruk 2010, 410 sysselsatte Sør Troms Vesterålen % % Lofoten % Ofoten % Rundt 400 personer i grenseregionen var sysselsatt i havbruksnæringen i 2010, de fleste i Vesterålen og Lofoten. I regionen sett under ett har det vært sysselsettingsvekst i denne næringen fra 2003 til 2009, men ikke så sterk som den økonomiske produksjonsveksten som følge av økende markedspriser og økt produktivitet. I likhet med Nordland og Troms for øvrig gikk sysselsettingen i denne næringen noe tilbake i I de enkelte regionene har sysselsettingen over år gått noe fram og tilbake ,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Troms Landet Nordland Grenseregionen 175,0 165,0 155,0 145,0 135,0 125,0 115,0 105,0 95,0 85,0 75,0 Sysselsetting i havbruk, indeks Ofoten Lofoten Grenseregionen Sør Troms Vesterålen Figur 2-6 Sysselsetting i havbruk, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i industri og bergverk Antallet sysselsatt i industri og bergverk i grenseregionen var nær 4700 i Fiskeindustrien hadde flest sysselsatte, nær 1600, mens øvrig næringsmiddelindustri Tabell 2-2 Industrisysselsetting i sysselsatte over 600 personer. Til sammen sysselsatte grenseregionen verftsindustrien, maskinvare- og elektrovareindustrien og Industrisysselsetting 2010, grenseregionen Bergverksdrift 139 Oljeservice 233 Fiskeforedling Næringsmiddelindustri 619 Tekstil og bekledning 105 Trelast og trevare 90 Grafisk 348 Kjemisk og plastindustri 68 Mineralsk industri 263 Metall og metallvareindustri 219 Maskinvareindustri 220 Elektrovareindustri 316 Verftsindustri 389 Annen industri 75 Sum oljeserviceindustrien rundt 1160 personer. En tredjepart av industriarbeidsplassene ligger i Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms har hver en fjerdedel og Ofoten har 18 prosent av industrisysselsettingen i grenseregionen. Industrisysselsettingen i grenseregionen falt fra 2000 til 2005 i samme takt som fallet i Nordland, Troms og landet for øvrig (Troms hadde en ekstra sterk nedgang i 2005). I konjunkturoppgangen fra 2005 var det igjen sterk vekst fram til utgangen av 2008 etterfulgt av sterk tilbakegang i 2009 og ny vekst i Et stort bidrag til dette var sterk vekst i elektrovareindustrien i Narvik med topp i 2008 etterfulgt av et sterkt fall i denne sysselsettingen på over 100 personer i Det er først fra 2008 det har blitt sysselsetting av noen størrelse i næringen i Ofoten, dette gir store utslag i figuren som viser indeksvekst fra I Vesterålen var rundt 180 personer sysselsatt i næringen fra 2005 til Her økte sysselsettingen med 20 i 2009 og ble redusert med 40 i 2010 Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

18 10 Industrisysselsetting 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Sør Troms % Lofoten % % Ofoten Industrisysselsetting, indeks Industrisysselsetting, indeks 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 Grenseregionen Nordland Landet Troms 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Grenseregionen Sør Troms Ofoten Lofoten Vesterålen 95,0 90, Figur 2-7 Industrisysselsetting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet Sysselsetting i tjenestenæringer og varehandel Syssels.tjenestenæringer, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Tjenestenæringer og varehandel omfatter hele tjenestespekteret innenfor samferdsel, finans og eiendom, overnatting og servering, varehandel og personlig og forretningsmessig tjenesteyting. Til sammen utgjør disse næringene opp mot personer i grenseregionen, 37 prosent av alle sysselsatte. Nær en tredjedel av arbeidsplassene i disse tjenestenæringene ligger i Sør-Troms. Sysselsetting i tjenestenæringer, privat, indeks Sysselsetting i tjenestenæringer, priv., indeks 115,0 110,0 105,0 100,0 Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Lofoten Sør Troms Grenseregionen Ofoten Vesterålen 95,0 95,0 90, , Figur 2-8 Sysselsetting i tjenestenæringer, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

19 11 Utviklingsforløpet for sysselsetting i tjenestenæringer i grenseregionen følger i store trekk utviklingen i Nordland og Troms med vekst fra 2005 fram til utgangen av 2008, nedgang i 2009 og ny vekst fra Nedgangen i 2009 var imidlertid sterkere i grenseregionen enn i Nordland, Troms og landet for øvrig. Disse næringene hadde sterkere sysselsettingsvekst på landsbasis fram til 2008 enn i Troms og Nordland. Et unntak er Lofoten som har hatt en vekst nær landsgjennomsnittet. Også Ofoten hadde sterk vekst i 2006 og 2007, men var ved utgangen av 2010 nesten tilbake til utgangspunktet i I Vesterålen har veksten i tjenestenæringene vært relativt svak. Sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Sysselsetting KIFT 2010, ~ sysselsatte Vesterålen % Lofoten % Ofoten % Sør Troms % Bedrifter i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 3 er viktige for innovasjon både i næringslivet og offentlig sektor. I grenseregionen var det vekst i sysselsettingen i KIFTnæringene fra 2002 til 2005, mens KIFT-sysselsettingen har gått noe tilbake til utgangen av På landsbasis har det vært vekst i antall KIFT-sysselsatte i hele konjunkturoppgangen til 2008, med etterfølgende utflating av veksten. Også Nordland og Troms har hatt vekst i denne næringen, men lavere enn landsgjennomsnittet. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Sysselsetting i KIFT næringer, indeks Ofoten Sør Troms Grenseregionen Lofoten Vesterålen Figur 2-9 Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet I grenseregionen var det ved utgangen av 2010 rundt 1800 KIFT-sysselsatte, nær en tredjedel av disse i Sør-Troms. Av regionene har Ofoten hatt en viss vekst i KIFT-sysselsettingen fra 2007, mens Vesterålen har hatt nedgang. Mens kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting utgjorde sju prosent av samlet sysselsetting på landsbasis (konsentrert til de store befolkningssentraene) utgjør denne næringen tre prosent av sysselsettingen i grenseregionen sett under ett, fire prosent i Harstad og Narvik og rundt 3,5 prosent i Vågan og Sortland. At andelen sysselsatt i KIFT-bedrifter er lavere betyr imidlertid ikke nødvendigvis at innovasjonsinnsatsen er lavere. Flere foretak registrert innenfor industrinæringene, særlig innenfor maskinvaresektoren og oljeservice baserer seg seg på oppbygging av kompetanse og innovasjonsutvikling innomhus i stedet for å hente den utenfra. 3 Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting omfatter teknisk, juridisk rådgivning, informasjons- og kommunikasjonstjenester og annen bedriftsrådgivning samt forsknings- og utviklingsvirksomhet Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

20 12 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting (inkl. undervisning, helse og omsorg) Rundt personer i grenseregionen, inkludert undervisnings- og helse- og omsorgspersonale var Sysselsetting off.tj.yt, sysselsatt i statlig, fylkes-kommunal og kommunal tjenesteyting ~ sysselsatte ved utgangen av Mens Lofoten har hatt sysselsettingsvekst i denne sektoren omtrent som Nordland, Troms og landet for øvrig Vesterålen siden århundreskiftet, har det vært lavere vekst i de andre Sør Troms regionene % Lofoten % Ofoten % % 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Landet Nordland Troms Grenseregionen 115,0 110,0 105,0 100,0 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, indeks Lofoten Grenseregionen Vesterålen Sør Troms Ofoten 95,0 95,0 90, , Figur 2-10 Sysselsetting i offentlig tjenesteyting, regionfordeling og utvikling siste 10 år (indeks,2005=100), regioner, fylker og landet

21 13 Sysselsetting i reiselivsnæringene Vi legger her til grunn en utvidet definisjon av reiselivsnæringen som i tillegg til overnattingstjenester, servering og reisetjenester også omfatter passasjertransport og underholdnings- og kulturtjenester samt noen utleietjenester (oversikt over næringskoder i vedlegg 1). Dette er den definisjonen som også er brukt i Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer. Med denne utvidede definisjonen utgjør sysselsettingen i reiselivsnæringene i grenseregionen sysselsatte, 6.4 prosent av den samlede sysselsettingen i Reiselivsnærinenes sysselsettingsandel er noe høyere i Lofoten (7,6 prosent) og Ofoten (7,3 prosent) og noe lavere i Sør-Troms (5,7 prosent) og Vesterålen (5,6 prosent). Reiselivsnæringene etter denne definisjonen utgjør rundt 7 prosent av sysselsettingen både i Troms, Nordland og landet totalt. Sysselsatte Sysselsetting i reiseliv i regioner Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-11 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer ved utgangen av 2010 i regionene i grenseregionen og Figur 2-12 viser sysselsettingen i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms. En mer detaljert oversikt over sysselsettingen i i reiselivsnæringene i regionene er vist i tabell på neste side. Figur 2-11 Sysselsetting i reiselivsnæringner i regionenr 2010 Sysselsetting i reiseliv 2010 Sysselsatte Reiselivstjenester, underholdning og kultur Overnatting og servering Passasjertransport Figur 2-12 Sysselsetting i reiselivsnæringer i grenseregionen, Nordland og Troms 2010 Som nevnt tidligere settes sjøfolks arbeidssted til bostedskommunen i sysselsettingsstatistikken, slik at bare sjøfolk bosatt lokalt inngår her. Tabell 2-3 Sysselsatte i reiselivsnæringer i 2010, regioner i grenseregionen Sør-Troms/nordre Nordland faktagrunnlag

Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur

Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2012 ISSN 1890-5226 ISBN 978-82-7492-260-0 Sør-Troms/nordre Nordland - faktagrunnlag om næringsliv og befolkningsstruktur Inge Berg Nilssen Ivar Lie Heidi Rapp Nilsen Sindre

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til:

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til: Sammendrag Midtre Hålogaland strekker seg fra ytterst i Lofoten til Gratangen i Nord. Regionen inkluderer Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Det bor 119000 innbyggere i regionen. Regionen har betydelige

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune Roald Sand Leka Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim 0 50 100 km N Arbeidsnotat 2009:14 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I LEKA KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2007 NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS Stein Windfeldt, Bedriftskompetanse NORUT Samfunnsforskning

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Nordlandskonferansen 14. januar 2015

Nordlandskonferansen 14. januar 2015 Nordlandskonferansen 14. januar 2015 242 289 Nordlendinger! 7 293 flere siden 2009 1 422nye i 2014. 633 nye i Bodø Mye bedre utvikling i alderen 20 til 40 år Utflytting demper vekst Svakere enn Norge:

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den

Detaljer

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten»

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten» 1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland Arbeidsnotat 2014:1003 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro Tittel

Detaljer

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand Nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune Roald Sand Arbeidsnotat 2009:13 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I BINDAL KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse av nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune.

Detaljer

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten Tittel: Nordlandskommunene

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer