NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE

Transkript

1 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2007 NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS Stein Windfeldt, Bedriftskompetanse NORUT Samfunnsforskning AS februar 2007

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr Næringsmessige utviklingstrekk Troms Fylke 4539 Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune, Plan og næring. Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 01/2007 Rapport ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Frank Olsen Forfatter (e) Frank Olsen, Mikko Moilanen og Stein Windfeldt Tittel Næringsmessige utviklingstrekk Troms Fylke Resymé Formålet med denne analysen er å analysere og kartlegge næringslivsutviklingen i Troms fylke. Analysen viser at befolknings- og sysselsettingsveksten i Troms fylke i all hovedsak skjer i Tromsø med omland. Næringsstrukturen i fylket er i endring, og vi ser den største veksten innen tjenesteytende næringer. Troms fylke ligger under landsgjennomsnittet på nyetableringer. Nyetableringsraten er høyere i byene og lavere i distriktene. Rapporten er ment å være et grunnlagsmateriale for Troms Fylkeskommune i forbindelse med deres utarbeidelse av revidert fylkesplan, og er således ikke ment for videre publisering. Emneord Befolkning, utdanning, sysselsetting, omsetning og nyetablering. Noter Stein Windfeldt jobber i Bedriftskompetanse, Tromsø. Bedriftskompetanse har vært leid inn som underleverandør i prosjektet. Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post: admin@samf.norut.no

4 4

5 FORORD Denne rapporten er en analyse av den næringsmessige strukturen og utviklingen i Troms fylke. Analysen fokuserer på å beskrive utviklingen i befolkningen, sysselsettingen, omsetning og nyetableringer i fylket. Denne utviklingen beskrives gjennom 4 regioner; Sør- Troms, Midt-Troms, Nord-Troms og Tromsø med omland. Nær sagt alle beregninger er gjort med utgangspunkt i data på kommunenivå og aggregert opp til regionnivå. Analysene tar for seg de ulike næringene i fylket. Analysen ser også på forskjeller mellom by og land og sammenlikner også med andre fylker og hele landet. Datakildene er i all hovedsak spesialbestillinger fra Statistisk sentralbyrå, og vi har dels gjort egne beregninger på dette datagrunnlaget og dels benyttet dette datagrunnlaget direkte. Der hvor det ikke er kildehenvisninger på figurer, tabeller og i tekst er data fra de nevnte spesialbestillinger. Frank Olsen Tromsø, februar

6 Sammendrag I alle industrialiserte land ser man overgangen til kunnskapsøkonomien, om enn i varierende grad. Denne utviklingen kjennetegnes ved nedbygging av de tradisjonelle vareproduserende næringene og at produksjon av kunnskapstjenester blir en stadig større del av økonomien. Den samme utviklingen ser vi også i Troms. Dette gir seg utslag i endret sysselsetting og befolkningsutvikling, og de regionale effektene er betydelige. Vi ser også klare tegn til en forsterket sentraliseringsprosess. De yrkesaktive samles i Tromsø Folketallet i Troms økte med personer (4,7 %) fra 1986 til 2006 og fylket har nå innbyggere. Befolkningen i arbeidsdyktig alder, dvs år økte med personer i samme periode. Det er store variasjoner i befolkningsutviklingen i de forskjellige regionene i fylket. Veksten i befolkningen har utelukkende kommet i bykommunene og Tromsø står for det aller meste av veksten. Tromsø skiller seg også vesentlig ut fra resten av fylket når det gjelder utvikling i alderssammensetning. I Tromsø vokser andelen i yrkesaktiv alder, mens det skjer en forgubbing i alle andre deler av fylket. Kompetansegapet tettes Nord-Norge har historisk sett hatt et lavere kompetansenivå enn landsgjennomsnittet, men gapet er i ferd med å bli tette. Nord-Norge har hatt den sterkeste kompetansehevingen blant de sysselsatte de siste 5 årene. I forhold til landsgjennomsnittet mangler fylket fortsatt økonomer og naturvitere, mens vi er svært godt dekket med jurister, samfunnsvitere og lærere. Det er derfor interessant å registrere at det nå utdannes prosentvis flere innenfor økonomi og naturvitenskap enn i landet for øvrig. Kompetansegapet er i ferd med å tettes. Endringer i sysselsettingsmønsteret fører til sentralisering Vi ser en relativt kraftig nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, industri og reiseliv og en økning innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor. Offentlig administrasjon er den desidert største sektoren i fylket (ca 45 %) og den sektoren vokser i alle regioner bortsett fra Midt-Troms. Den klart største veksten i det offentlige er kommet innenfor helse- og sosialsektoren. Endringen i næringsstrukturen medfører også en forflytting av arbeidsplasser fra distriktskommunene inn til de tre byene, hvor Tromsø tar den klart største delen av veksten. Sysselsettingsutviklingen i Troms i perioden 2000 til 2005 viser en svak netto vekst på 368. Denne veksten er utelukkende kommet i Tromsøregionen, som også vokser kraftigere enn landsgjennomsnittet. De andre regionene i fylket har en nedgang på i overkant av sysselsatte. Effektivisering i primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har falt med hele 21 % eller personer siden 2000 og utgjør kun 6,3 % av sysselsettingen i Troms i Selv om næringen i dag i sysselsettingssammenheng er mindre viktig, er fortsatt primærnæringene bærebjelken i enkelte kommuner. Det er 14 kommuner i Troms hvor primærnæringene står for mer enn 15 % av sysselsettingen. Sysselsettingsreduksjon er heller ikke ensbetydende med redusert verdiskaping. Både innenfor jordbruk og skogbruk, deler av fiske og fangst (oppdrett) kan mye av nedgangen i antall sysselsatte forklares med rasjonalisering og effektivisering av driften. Verdiskapingen, målt i omsetning per sysselsatt har økt i alle disse næringene i perioden. 6

7 Et lite og annerledes industrifylke I sysselsettingssammenheng er industrisektoren i Troms forholdsvis liten og står nå kun for 6 % av sysselsettingen, mot 13 % på landsbasis. Sammensetningen er også annerledes enn for resten av landet. Mens høyteknologisk industri er den klart største industrinæringen i Norge, er industrivirksomheten i Troms primært knyttet til næringsmiddelproduksjon. Det har i perioden vært en netto reduksjon på 71 industribedrifter og rundt industriarbeidsplasser er blitt borte. Noe av denne reduksjonen er uttrykk for en effektivisering, men det har også foregått en reell nedbygging av industrivirksomheten i Troms i perioden, målt i samlet omsetning. Parallelt med dette har det blitt etablert rundt 300 nye industribedrifter i fylket siden 2000, og ca halvparten av disse overlever i mer enn 3 år. Overlevelsesraten er langt lavere i Nord- og Sør-Troms. Industrietableringene i Midt-Troms utmerker seg ved at det etableres generelt større bedrifter. Dette kan nok delvis forklares med knoppskyting i kjølevannet av omstillingene i Forsvaret. Troms sin lave nyetableringsrate innen kunnskapsintensiv, høyteknologisk industri, som antas å være en av nøkkelarenaene i kunnskapsøkonomien, tyder på at motoren i den fremtidige kunnskapsøkonomien i Troms kommer til å vokse frem innen kunnskapsintensive tjenester, heller enn innenfor høyteknologiindustri. En mindre og mer effektiv reiselivsnæring Standard bransjeinndeling som benyttes for reiseliv gir et bedre uttrykk for utviklingen innenfor overnatting, transport og logistikk enn for det som det i stor grad har vært satset på innenfor reiselivet - opplevelsesbasert turisme. Mange av de viktige aktørene i denne næringen er ikke klassifisert som reiselivsbedrifter, mens transport og logistikk er inkludert. Reiselivssektoren står for om lag 9 % av sysselsettingen i Troms. 473 årsverk er blitt borte i perioden, de fleste innenfor lufttransport og hotell og restaurant. Hotell- og restaurantnæringen hadde noe svært tøffe år i perioden og en rekke rasjonaliseringstiltak ble iverksatt. Tilbake står en mer robust næring, med noen færre aktører men med en klart økt samlet omsetning. KIFT sektoren vokser mest Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting KIFT er et samlebegrep som rommer et relativt vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Et viktig fellestrekk er at det er by-næringer. Av totalt rundt sysselsatte innenfor denne sektoren i Troms fylke er av dem lokalisert i Harstad, Tromsø eller på Finnsnes. KIFT-sektoren er den næringen som vokser mest i fylket, men veksten kommer med få unntak i byene. Av 546 nye arbeidsplasser innenfor denne næringen har hele 436 kommet i Tromsø, mens 103 er kommet i Lenvik kommune. Harstad har en relativt sett like stor andel sysselsatte innenfor denne sektoren som de to andre byene, men har ikke hatt vekst i denne sektoren i perioden. KIFT-sektoren sysselsetter rundt 9 % av arbeidsstyrken i byene, mens det tilsvarende tallet for distrikts- Troms er 3,6 %. KIFT-bedriftene i Troms omsatte i 2004 for til sammen 2,7 mrd kroner, og det er en økning på 750 mill kroner fra 2000, tilsvarende 38 %. Troms, sammen med resten av Nord-Norge skiller seg ut med en særlig høy omsetningsvekst i denne sektoren. Gjennomsnittet for omsetningsveksten i hele landet er 3 %. Det er vel mest et uttrykk for at utviklingen i KIFTsektoren er kommet senere i den nordlige landsdelen. Sør-Troms er unntaket i dette bildet, hvor den samlede omsetningen i KIFT-sektoren har falt med 3 % i perioden. Både postdistribusjon og rengjøringstjenester (herunder vaskeri) er inkludert i KIFT-sektoren. Dette er begge viktige næringer, men skiller seg en del fra det vi normalt forbinder med 7

8 KIFT-begrepet høykompetansebedrifter. Rundt av de sysselsatte i KIFTsektoren er knyttet til disse to næringene. Advokater og revisorer er de største enkeltgruppene innenfor KIFT-sektoren, tett fulgt av formidling av arbeidskraft, FoU-arbeid og teknisk konsulentvirksomhet. Den største sysselsettingsveksten i sektoren er kommet innenfor databehandlingsvirksomhet. Særlig gledelig er det å registrere at en god del av denne veksten er kommet i Harstad. En stor offentlig sektor som endres og vokser Offentlig sektor står for om lag 45 % av sysselsettingen i Troms og er det området som, nest etter KIFT-sektoren har størst vekst i sysselsettingen. Det er to viktige utviklingstrekk i offentlig sektor. Omstillingen i forsvaret har satt et klart preg på sysselsettingsutviklingen, særlig i Midt- og Sør-Troms. Nettoeffekten for fylket at 763 årsverk innen Forsvar og Offentlig administrasjon er blitt borte. Den største veksten i offentlig sektor er kommet innenfor helse og sosialsektoren med en økning på hele personer. Også innenfor undervisning har antall sysselsatte økt kraftig, 519 personer, tilsvarende 14 % økning. Mesteparten av denne veksten er kommet i Tromsø, og forklares mye med at elevtallet i grunnskolen i Tromsø i samme periode har økt med 9 % Troms er ikke noe gründerfylke Det er perioden etablert nye foretak i Troms. Dette er godt under landsgjennomsnittet. De nystartede bedriftene har til sammen sysselsatt rundt personer. Kun 45 % av nyetableringene overlever i mer enn 3 år. Det antas derfor at rundt personer i dag er sysselsatt i bedrifter etablert etter De fleste nyetableringene er kommet innenfor KIFT-sektoren og de er etablert i Tromsø. Hele 89 % av de nye selskapene er uten ansatte. I disse tallene ligger det derfor svært mange enkeltmannsforetak, etablert av personer på siden av ordinær jobb. Den typiske etablerer i Troms er en mann bosatt i by. Det står kvinner bak hver fjerde nyetablering. Mer interessant er det å registrere at kvinneandelen blant etablerere er høyere i distriktskommunene. 30 % av industribedriftene som er etablert i Nord-Troms er etablert av kvinner. En god del av disse er innenfor husflidsindustri og det er igjen et bilde på at det i perioder og regioner med stor omstilling også blir behov for å skape nye arbeidsplasser basert på den kompetanse, de muligheter og fortrinn som ligger i regionen. Oppsummering Analysen som er foretatt viser noen klare utviklingstrekk: Endringen i næringsstruktur medfører en fortsatt sentralisering både ar arbeidsplasser og befolkning i yrkesaktiv alder. Alle piler peker mot byene, og de fleste pilene peker mot Tromsø. Antagelig vil vi se vedvarende mangel på arbeidskraft, hovedsakelig på grunn av endring i aldersstrukturen i befolkningen med relativt færre i yrkesaktiv alder og relativt flere eldre. Denne forgubbingseffekten slår hardere ut i distriktene. Overgangen til kunnskapsøkonomien betyr for Troms sin del en overgang til kunnskapsbasert tjenesteyting. Fylket har i liten grad en næringsstruktur som bidrar til vekst innenfor høyteknologisk industri. Kompetansenivået i både befolkningen og arbeidsstyrken i Troms har økt betydelig, men fortsatt er det utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse, spesielt økonomisk og teknisk kompetanse. Innenfor de fleste næringer foregår det en rasjonalisering og effektivisering, og hvor arbeidskraftbehovet reduseres. 8

9 Antall nyetableringer i Troms ligger godt under gjennomsnittet for landet. De fleste nyetableringene er enkeltmannsforetak uten ansatte. Nyetableringsraten er høyere i byene, men overlevelsesraten blant nye foretak er høyere i distriktene. 9

10 10

11 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Sammendrag... 6 Oppsummering... 8 Innholdsfortegnelse Tabeller Figurer Befolkning og utdanning Sysselsetting Vellykket omstilling i Midt-Troms Sentralisering Et lite og annerledes industrifylke En mindre og mer effektiv reiselivsnæring En stor offentlig sektor som endres og vokser KIFT-sektoren vokser mest Omsetning Sysselsetting og verdiskaping Hva driver vi med i 2016? Har vi kompetansen og nok arbeidskraft? Nyetablerte foretak Nyetablerte foretak i Troms Hva forklarer variasjonene i etablererfrekvensen mellom regionene? Få nye industribedrifter Reiselivsgründere i Nord-Troms Små, men mange KIFT-nyetableringer av 4 foretak etableres av kvinner Oppsummering nye foretak Halvparten av nyetablerte foretak overlever Vedlegg

12 Tabeller. Tabell 1. Befolkningsstruktur Tabell 2. Sysselsetting, Tabell 3. Sysselsettingsandeler Tabell 4. Prosentvis endring i sysselsetting fra 2000 til Tabell 5. Sysselsetting i industri, Tabell 6. Sysselsettingsendring i industri, Tabell 7. Sysselsettingsendring i industri, i prosent, Tabell 8. Antall sysselsatte innen reiseliv, Tabell 9. Sysselsettingsendring innen reiseliv, Tabell 10. Sysselsettingsendring innen reiseliv, i prosent, Tabell 11. Omsetning og sysselsetting 2005 og endring Tabell 12. Fullførte studieprogram ved universiteter og statlige høgskoler, Tabell 13. Nye studenter ved universiteter og statlige høgskoler, Tabell 14. Nyetablerte foretak i Troms Tabell 15. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen industri i regioner i Troms. Summen av nyetableringer Tabell 16. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen reiseliv i regioner i Troms. Summen av nyetableringer Tabell 17. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen KIFT-næringer i regioner i Troms. Summen av nyetableringer Tabell 18. Andel av kvinnelige ledere i nyetablerte foretak i ulike næringer. Sammenlikning mellom Troms og Norge Tabell 19. Nyetablerte foretak, etter overlevelse, region og år Tabell 20. Sysselsettingsandeler Tabell 21. Endringer i sysselsettingsandeler. Prosentvis endring fra 2000 til Tabell 22. Sysselsatte, absolutte tall Tabell 23. Absolutt endring i sysselsetting

13 Figurer Figur 1. Befolkningsendring i prosent, Figur 2. Befolkningsendring, indeks 1986= Figur 3. Befolkningsstruktur - Troms, andeler i aldersgrupper, Figur 4. Endring, personer over 16 år med høyere utdannelse, Figur 5. Andeler av de sysselsatte med høyere utdannelse innen fagområder, Figur 6. Prosentvis endring i de sysselsattes kompetansenivå fra 2000 til Landet og Nord-Norge Figur 7. Prosentvis endring i sysselsatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå etter fagfelt, fra 2000 til Figur 8. Arbeidsledighet i prosent, Troms, januar desember Figur 9. Befolkningsstruktur i 2006 og Figur 10. Sysselsettingsandeler, Primærnæring etter kommune, Figur 11. Sysselsettingsandeler i industri, andel av totalt sysselsetting, Figur 12. Sysselsettingsandeler i industrisektorer, som andeler av sysselsetting i industri, Figur 13. Antall sysselsatte i offentlig sektor, Troms, 2001 og Figur 14. Endring i antall sysselsatte i KIFT-sektoren, Troms, Figur 15. Sysselsatte i KIFT-sektoren i Troms Figur 16. Nyetablerte foretak i Troms etter næring og region Figur 17. Gjennomsnittlige nyetableringsrater i Troms. Nyetablerte foretak per innbyggere i yrkesaktiv alder Figur 18. Utvikling i nyetableringsraten i Troms og hele landet Figur 19. Nyetableringsrate fordelt på fylker og regioner i Troms Figur 20. Nyetableringsrate innen industri Figur 21. Nyetableringsrate innen reiselivsnæringer Figur 22. Nyetableringsrate innen KIFT Figur 23. Andel av nyetablerte foretak ledet av kvinner Figur 24. Andel kvinnelige rolleinnhavere i nyetablerte personlig eide foretak i Troms Figur 25. Nyetableringsrate for kvinner innen industri i Troms Figur 26. Andelen nyetablerte foretak som har overlevd i tre år fordelt på fylke Figur 27. Andelen nyetablerte foretak som har overlevd i tre år Figur 28. Nyetableringsrate i Troms etter region og næring

14 Befolkning og utdanning Både befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og utdannelsesnivået i befolkningen forteller oss mye om mulighetene og utfordringene for næringsutvikling i en region. Befolkningsutviklingen i Troms viser at den totale befolkningen i Troms økte med 4,7% fra 1986 til 2006, eller fra personer til personer, dvs en økning på personer på 20 år. Befolkningen I Troms i arbeidsdyktig alder, dvs år økte med personer i samme periode. Det er store variasjoner i befolkningsutviklingen i de forskjellige regionene i Troms og i landet. Figur 1. Befolkningsendring i prosent, Akershus Tromsø m/omland Rogaland Oslo Vestfold Vest-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Telemark Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nord-Norge Nordland Finnmark Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Norge -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Av regionene i Troms er det kun Tromsø med omland som har hatt befolkningsvekst i perioden. Denne veksten har i all hovedsak kommet i by og sentrumskommunene. Veksten i Tromsø var på 32 % i perioden, og Harstad hadde en vekst på 6 %, mens befolkningen i Lenvik holdt seg omtrent stabil i perioden. 14

15 Figur 2. Befolkningsendring, indeks 1986= Tromsø Harstad Lenvik Rest Troms Tabell 1. Befolkningsstruktur. %-vis endring Absolutt endring Antall Befolkning og eldre Befolkning og eldre Befolkning og eldre Rullatorindeks Sør-Troms -4,9 % -3,7 % 3,9 % ,6 Midt-Troms -9,6 % -10,6 % 5,8 % ,4 Nord-Troms -10,3 % -9,4 % 6,7 % ,3 Tromsø m/omland 23,8 % 25,5 % 24,4 % ,3 Troms 4,7 % 5,9 % 11,4 % ,5 Nordland -2,5 % -1,5 % 4,1 % ,5 Finnmark -3,6 % -4,3 % 18,0 % ,5 Nord-Norge -0,4 % 0,4 % 8,0 % ,9 Norge 11,6 % 13,5 % 6,2 % ,1 I Troms er det kun Tromsø med omland som har hatt vekst i perioden. For Nord-Norge totalt sett har det vært en befolkningsnedgang på personer fra 1986 til Vel så interessant er det å se på utviklingen i aldersgrupper, og vi har sett spesielt på de i arbeidsdyktig alder, dvs år, og de som er ute eller på vei ut av arbeidsstyrken, dvs de som er eldre enn 67 år. Befolkningen i arbeidsdyktig alder har økt i Troms i perioden med 5.704, dvs en noe svakere økning enn i befolkningen totalt. Det er imidlertid kun i Tromsø med omland at befolkningen i arbeidsdyktig alder har økt. Antall personer over 67 år har økt i alle regionene i Troms. Befolkningsendringene i de to aldersgruppene gir oss signaler om hvilke utfordringer og muligheter en region har. Det er kun Tromsø med omland som har samme utviklingstendens som landet som helhet; at befolkningen i arbeidsdyktig alder øker kraftigere enn befolkningen over 67 år. Hele landet står overfor store utfordringer knyttet til 15

16 store fremtidige kull med eldre og mindre kull i arbeidsdyktig alder. Disse utfordringene synes å være betydelig mindre i Tromsø med omland mens det er en svært aktuell problemstilling for de andre regionene i fylket. For å synliggjøre dette har vi innført en Rullatorindeks som viser antall personer i arbeidsdyktig alder pr person over 67 år. Indeksen viser hvor mange som potensielt kan være i arbeid pr person som ikke er i arbeid. I landet som helhet er det 5,1 personer i arbeidsdyktig alder pr person over 67 år, og denne indeksen er lavere i Sør-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms og betydelig høyere i Tromsø med omland. Befolkningsveksten viser hvordan en region utvikler seg, men dersom man skal se på hvilke muligheter en region har må man også se på befolkningsstrukturen. Befolkningsstrukturen i de 4 regionene i Troms varierer mye. Figur 3. Befolkningsstruktur - Troms, andeler i aldersgrupper, % 16 % 14 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø m omland 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Igjen er det Tromsø med omland som skiller seg ut. Tromsø med omland har relativt sett mange flere i aldersgruppene og Dette er aldersgrupper med høyproduktiv arbeidskraft. Videre har Tromsø med omland relativt sett færre i aldersgruppene 56-65, og 76 og eldre. Utdannelsesnivået i befolkningen har vokst betydelig i Nord-Norge, og kompetansegapet mellom nord og sør er i ferd med å tettes. I perioden fra 1983 fram til 2005 har antall personer over 16 år med universitets eller høgskoleutdannelse i Troms økt med hele 137%, mot 123% for landet som helhet. Det er kun Rogaland og Vestfold som har hatt en sterke utvikling enn Troms. 16

17 Figur 4. Endring, personer over 16 år med høyere utdannelse, Rogaland Vestfold Troms Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Hordaland Buskerud Møre og Romsdal Gjennomsnitt landet Nordland Sogn og Fjordane Oslo Hedmark Oppland Akershus Telemark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 % Nord-Norge har historisk sett alltid hatt et lavere kompetansenivå enn landsgjennomsnittet, men her minsker forskjellene. Ser man på utviklingen i utdannelsesnivået blant sysselsatte i Nord-Norge for perioden , og sammenligner med hele landet, så tar landsdelen innpå. Fra 2000 har det generelle kompetansenivået blant de sysselsatte hevet seg både for landet som helhet og for landsdelen. Det har altså vært en nedgang i antall sysselsatte med bare grunnskole og/eller videregående. Her har nedgangen har vært størst i Nord-Norge. Samtidig steg antall sysselsatte med universitets- og høyskoleutdannelse både i hele landet og i landsdelen, og størst var økning i Nord-Norge. Det betyr at Nord-Norge har hatt den sterkeste kompetansehevingen blant de sysselsatte, og at kompetansegapet i forhold til resten av landet dermed reduseres. Utdannelsesnivået blant de sysselsatte i Troms sett i forhold til landet som helhet viser at fylket spesielt mangler økonomer og naturvitere. 17

18 Figur 5. Andeler av de sysselsatte med høyere utdannelse innen fagområder, Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Helse-, sosialog idrettsfag Hele landet Finnmark Troms Nordland Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Økonomiske og administrative fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Humanistiske og estetiske fag 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Figur 6. Prosentvis endring i de sysselsattes kompetansenivå fra 2000 til Landet og Nord-Norge Nord-Norge Helelandet Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år (nivå 6) Universitets-, høgskolenivå, over 4 år (nivå 7-8) Ser man kun på sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning fordelt på fagfelt de siste 5 år, er veksten blant sysselsatte med høyere utdannelse kraftigere i Nord-Norge enn landet for fagfeltene naturvitenskap og økonomi, altså de fagfeltene der landsdelen ligger etter. Landsdelen har også hatt en svært kraftig vekst av sysselsatte med høyere utdannelse i primærnæringene noe som har gitt en generell kompetanseheving også i de mer tradisjonelle 18

19 næringene. Det gjenspeiles også i den effektiviseringen vi ser innenfor deler av primærnæringen. Figur 7. Prosentvis endring i sysselsatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå etter fagfelt, fra 2000 til Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Helse-, sosial- og idrettsfag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Økonomiske og administrative fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Humanistiske og estetiske fag Landet Nord-Norge

20 Sysselsetting og omsetning Alle landets regioner opplever for tiden knapphet på arbeidskraft, og dette gjelder nær sagt alle næringer. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Utfordringene for næringslivet er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Figur 8. Arbeidsledighet i prosent, Troms, januar desember ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Det er stor grunn til å anta at knapphet på arbeidskraft vil bli en vedvarende utfordring i tiden fremover. Det er hovedsakelig aldersstrukturen i befolkningen som bidrar til dette. Sett i forhold til i dag vil Troms få en betydelig større andel eldre og en betydelig mindre andel i arbeidsdyktig alder. Figur 9. Befolkningsstruktur i 2006 og ,8 % 1,6 % ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 20

21 Sysselsetting Det store bildet når det gjelder utviklingen i sysselsettingen er en relativt kraftig nedgang innenfor primærnæringene, industri og reiseliv og en økning innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor. Offentlig administrasjon er den desidert største sektoren i alle regioner i fylket (ca 45 %) og den sektoren vokser i alle regioner bortsett fra Midt-Troms. Den klart største veksten i det offentlige er kommet innenfor helse- og sosialsektoren. Det er ellers en klar tendens til at veksten i offentlig sektor totalt sett flater noe ut. Vellykket omstilling i Midt-Troms Omstillingen i Forsvaret har klart bidratt til at utviklingen i Midt-Troms er blitt annerledes enn i de øvrige regionene. Her er det en netto nedgang i antall offentlig ansatte, mens det er en relativt kraftig vekst innenfor KIFT-sektoren. Dette kan tolkes som om at de tiltak som har vært iverksatt for å kompensere bortfallet av arbeidsplasser i Forsvaret med nye og fremtidsrettet næringsvirksomhet har vært vellykket. Det er ellers også et typisk trekk ved de nyetablerte foretakene i Midt-Troms at de gir flere arbeidsplasser og at langt flere enn gjennomsnittet overlever de tre første årene. Det er videre et gjennomgående trekk at det har vært flere og større omveltninger i næringsstrukturen i Midt-Troms enn i de andre regionene i fylket. Sentralisering Endringen i næringsstrukturen medfører også en forflytting av arbeidsplasser fra distriktskommunene inn til de tre byene, hvor Tromsø tar den klart største delen av veksten. Det har også vært en reduksjon i antall sysselsatte innenfor industri og primærnæringene i Tromsø, men dette er mer enn kompensert med økning innenfor KIFT-sektoren og det offentlige. Sysselsettingsutviklingen i Troms i perioden 2000 til 2005 viser en svak vekst på 368. Det er kun Tromsø med omland som har sysselsettingsvekst i perioden, mens de andre regionene har nedgang. Tromsø med omland hadde en sterkere vekst enn landet totalt. Tabell 2. Sysselsetting, Sysselsetting Endring Antall Antall Prosent Nordland ,7 % Troms ,5 % Finnmark ,1 % Nord-Norge ,1 % Hele landet ,6 % Sør-Troms ,9 % Midt-Troms ,3 % Nord-Troms ,8 % Tromsø med omland ,7 % Fordelingen av de sysselsatte på næringer viser næringsstrukturen i en region, og det er store forskjeller i næringsstrukturen i de forskjellige regionene i Troms. Felles for alle regionene er det at Offentlig sektor er den desidert største sektoren i sysselsettingssammenheng. 21

22 Primærnæringene Nord-Troms har en betydelig høyere sysselsettingsandel i primærnæringene (jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, fiskeoppdrett og fiskeindustri) enn de andre regionene. Industri utgjør en større andel i Sør-Troms og Midt-Troms. Privat tjenesteyting (handel, Kift, finans og forretningsmessige tjenester og private tjenester) er større i Tromsø med omland og mindre i Nord-Troms. Tabell 3. Sysselsettingsandeler 2005 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Primærnæringene 8,7 % 6,3 % 9,4 % 8,0 % 3,9 % Jordbruk og skogbruk 3,3 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 2,7 % Fiske og fangst 2,7 % 2,2 % 3,6 % 2,6 % 0,5 % Fiskeoppdrett 0,8 % 0,4 % 0,7 % 0,7 % 0,2 % Fiskeindustri 2,0 % 1,2 % 2,3 % 1,8 % 0,4 % Industri 7,6 % 5,0 % 4,6 % 6,3 % 12,5 % Energi 1,2 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 0,7 % Reiseliv 10,0 % 9,1 % 9,3 % 9,6 % 8,5 % Bygg og anlegg 7,0 % 6,8 % 7,4 % 7,0 % 6,8 % Handel 12,9 % 13,4 % 12,5 % 13,0 % 15,1 % Kift 7,6 % 9,1 % 6,9 % 8,0 % 12,5 % Finans og forretningsmessige tjenester 1,1 % 1,3 % 0,8 % 1,1 % 1,7 % private tjenester 3,4 % 3,4 % 3,7 % 3,4 % 4,3 % Offentlig administrasjon 40,5 % 44,6 % 44,4 % 42,6 % 34,2 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland Totalt Primærnæringene 5,1 % 8,9 % 16,0 % 4,4 % 6,3 % Jordbruk og skogbruk 3,0 % 3,0 % 6,1 % 1,4 % 2,4 % Fiske og fangst 1,3 % 3,0 % 5,1 % 1,9 % 2,2 % Fiskeoppdrett 0,4 % 0,6 % 1,1 % 0,3 % 0,4 % Fiskeindustri 0,4 % 2,4 % 3,7 % 0,8 % 1,2 % Industri 6,5 % 6,8 % 3,3 % 4,1 % 5,0 % Energi 0,7 % 0,9 % 1,4 % 0,9 % 0,9 % Reiseliv 8,1 % 8,4 % 8,2 % 10,0 % 9,1 % Bygg og anlegg 7,6 % 6,3 % 6,8 % 6,6 % 6,8 % Handel 14,4 % 13,3 % 10,7 % 13,4 % 13,4 % Kift 8,6 % 6,6 % 4,3 % 11,0 % 9,1 % Finans og forretningsmessige tjenester 1,0 % 0,6 % 0,7 % 1,8 % 1,3 % private tjenester 3,5 % 2,7 % 3,5 % 3,6 % 3,4 % Offentlig administrasjon 44,6 % 45,6 % 45,1 % 44,3 % 44,6 % I perioden 2000 til 2005 økte sysselsettingen i Troms med 368 personer. 22

23 Tabell 4. Prosentvis endring i sysselsetting fra 2000 til Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Primærnæringene -8,8 % -20,7 % -24,9 % -15,5 % -12,3 % Jordbruk og skogbruk -12,4 % -15,4 % 0,9 % -11,6 % -11,1 % Fiske og fangst -13,0 % -25,2 % -17,0 % -17,5 % -16,9 % Fiskeoppdrett 9,9 % -24,0 % 8,8 % -0,7 % 0,6 % Fiskeindustri -1,9 % -20,8 % -51,2 % -22,5 % -18,1 % Industri -12,7 % -15,2 % -2,7 % -12,4 % -9,6 % Energi -3,8 % 6,1 % -14,7 % -3,0 % -15,5 % Reiseliv -8,6 % -6,4 % -4,8 % -7,4 % -4,7 % Bygg og anlegg 1,3 % -0,2 % 7,4 % 1,8 % 5,9 % Handel 1,8 % -1,5 % 3,4 % 0,8 % 3,2 % Kift 9,3 % 11,7 % 32,2 % 12,9 % 6,4 % Finans og forretningsmessige tjenester -18,0 % -7,3 % -14,3 % -13,7 % -8,3 % private tjenester -1,9 % 1,7 % -4,7 % -1,2 % 3,5 % Offentlig administrasjon 4,2 % 6,8 % 3,9 % 5,1 % 7,6 % I alt -0,7 % 0,5 % 0,1 % -0,1 % 1,6 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland Totalt Primærnæringene -15,8 % -14,9 % -28,0 % -21,9 % -20,7 % Jordbruk og skogbruk -8,9 % -16,8 % -13,3 % -20,3 % -15,4 % Fiske og fangst -20,0 % -23,1 % -40,9 % -20,0 % -25,2 % Fiskeoppdrett -28,8 % -12,5 % -47,0 % -5,5 % -24,0 % Fiskeindustri -31,8 % 0,3 % -21,2 % -33,0 % -20,8 % Industri -23,3 % -14,8 % -74,2 % -25,9 % -26,0 % Energi -17,5 % 12,3 % -10,7 % 21,0 % 6,1 % Reiseliv -2,3 % -7,3 % -2,8 % -7,9 % -6,4 % Bygg og anlegg 2,7 % -2,2 % -2,3 % -0,4 % -0,2 % Handel -4,6 % 3,1 % 4,1 % -2,2 % -1,5 % Kift -0,1 % 18,1 % 2,2 % 15,4 % 11,7 % Finans og forretninsmessige tjenester -9,0 % -26,0 % -17,3 % -3,5 % -7,3 % private tjenester 13,0 % 1,1 % 4,3 % -2,4 % 1,7 % Offentlig administrasjon 2,3 % -4,7 % 14,6 % 12,4 % 6,8 % I alt -2,3 % -4,3 % -3,8 % 2,9 % -0,2 % Primærnæringene utgjør kun 6,3% av sysselsettingen i Troms i 2005, og siden 2000 har sysselsettingen i denne næringen falt med hele 21% eller personer. Selv om næringen i dag i sysselsettingssammenheng er mindre viktig, er fortsatt primærnæringene bærebjelken i enkelte kommuner. Det er 14 kommuner i Troms hvor primærnæringene står for 15% av sysselsettingen eller mer. Det er opplagt at de store omstillingene som har skjedd innen spesielt fiskeri har hatt store konsekvenser i mange lokalsamfunn. 23

24 Figur 10. Sysselsettingsandeler, Primærnæring etter kommune, Torsken Karlsøy Berg Skjervøy Kvænangen Lyngen Balsfjord Kåfjord Ibestad Gratangen Snitt Troms Bjarkøy Kvæfjord Tranøy Dyrøy 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % Et lite og annerledes industrifylke I sysselsettingssammenheng er industrisektoren i Troms forholdsvis liten og står kun for 6% av sysselsettingen mot 13% på landsbasis. For å få frem nyansene innen nyetableringer innen industri har vi gruppert industrinæringer i fem grupper: 1. Høyteknologisk industri Forlag og grafisk industri (nace 22) Kjemisk industri (nace 24) Maskinvareindustri (nace 29) Data- og kontorutrustningsindustri (nace 30) Elektronisk industri (nace 31) Radio- og fjernsynsindustri (nace 32) Instrumentverkstedindustri (nace 33) Motorkjøretøyindustri (nace 34) Annen transportmiddelindustri (nace 35) 2. Kraftintensiv industri a. Gummivare- og plastindustri (nace 25) b. Mineralproduktindustri (nace 26) c. Metallindustri (nace 27) d. Metallvareindustri (nace 28) 3. Næringsmiddelindustri a. Næringsmiddel- og drikkevareindustri (nace 15) eksl. fiskeindustri. b. 16 Tobakksindustri (nace 16) 4. Råvarebasert industri a. Bryting av kull, utvinning av torv (nace 10) b. Utvinning av råolje og naturgass (nace 11) 24

25 c. Bryting av uranium- og thoriummalm (nace 12) d. Bryting av metallholdig malm (nace 13) e. Bergverksdrift ellers (nace 14) f. Trelast- og trevareindustri (nace 20) g. Treforedling (nace 21) h. Oljeraffinering (nace 23) 5. Annen industri a. Tekstilindustri (nace 17) b. Bekledningsindustri (nace 18) c. Lær- og lærvareindustri (nace 19) d. Møbelindustri og annen industri (nace 36) e. Gjenvinning (nace 37) Næringsmiddelindustri er den dominerende næringen innen industri i hele Nord-Norge, mens det er høyteknologisk industri som dominerer i landet totalt. I gruppen næringsmiddelindustri er meieriene og slakterier (Gilde og andre) viktige årsaker til de høye sysselsettingsandelene i alle regionene. For Tromsø med omland bidrar også Mack (138 sysselsatte pr 2005) til den høye andelen. Utviklingen i sysselsettingen i perioden 2000 til 2005 viseren nedgang på 920 personer eller 16 %. Nedgangen har hovedsakelig kommet innen Næringsmiddelindustri (412) og Høyteknologisk industri (374). Nedgangen innen Næringsmiddelindustrien har i hovedsak skjedd i Tromsø (223) og nedgangen innen Høyteknologisk industri har i hovedsak skjedd i Sør-Troms (248). Dette skyldes i stor grad omstillingen ved Mack (reduksjon på 180 årsverk) og nedgang i verftsindustrien i Harstad. Tabell 5. Sysselsetting i industri, Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland Tabell 6. Sysselsettingsendring i industri, Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland

26 Tabell 7. Sysselsettingsendring i industri, i prosent, Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland -3,7 % -8,9 % -9,9 % -16,3 % -6,6 % -10,6 % Troms 5,6 % -16,2 % -22,6 % -15,4 % -20,7 % -16,4 % Finnmark 0,4 % -49,5 % 18,2 % 49,3 % -16,8 % -27,1 % Nord-Norge -0,7 % -21,2 % -10,6 % -13,7 % -13,0 % -14,8 % Hele landet -1,8 % -10,7 % -11,4 % -8,7 % -23,2 % -10,0 % Sør-Troms -3,3 % -1,4 % -40,5 % -6,0 % 0,0 % -19,8 % Midt-Troms 32,1 % -11,8 % 2,5 % -40,0 % -33,3 % -11,5 % Nord-Troms -56,0 % -29,0 % -65,1 % 37,8 % -43,2 % -28,4 % Tromsø med omland -1,7 % -19,0 % -8,4 % -12,8 % -7,5 % -14,0 % I tillegg til at industri sysselsetter relativt få i Troms er det også verdt å legge merke til at den høyteknologiske industrien utgjør en liten andel den totale sysselsettingen i Troms (1,7%) og en liten andel av den totale sysselsettingen i industrien i Troms (27%). Figur 11. Sysselsettingsandeler i industri, andel av totalt sysselsetting, Hele landet Nordland Midt-Troms Nord-Norge Nord-Troms Finnmark Sør-Troms Troms Tromsø med omland Råvarebasert industri Næringsmiddelindustri Høyteknologisk industri Kraftintensiv industri Annen industri 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Tromsø med omland Troms Sør- Troms Finnmark Nord- Troms Nord- Norge Midt- Troms Nordland Hele landet Annen industri 0,3 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,4 % 0,8 % Kraftintensiv industri 0,3 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 1,8 % 1,6 % 1,1 % 2,5 % 2,1 % Høyteknologisk industri 1,7 % 1,7 % 2,3 % 2,1 % 0,6 % 2,1 % 1,6 % 2,5 % 5,2 % Næringsmiddelindustri 2,4 % 2,8 % 2,1 % 3,1 % 4,0 % 3,1 % 4,4 % 3,2 % 2,2 % Råvarebasert industri 0,1 % 0,7 % 1,5 % 0,7 % 0,2 % 0,9 % 1,5 % 1,0 % 2,5 % 26

27 Figur 12. Sysselsettingsandeler i industrisektorer, som andeler av sysselsetting i industri, Hele landet Nordland Midt-Troms Nord-Norge Nord-Troms Finnmark Sør-Troms Troms Tromsø m/omland 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Tromsø m/omland Troms Sør- Troms Finnmark Nord- Troms Nord- Norge Midt- Troms Nordland Hele landet Annen industri 7,0 % 5,4 % 2,0 % 4,0 % 5,6 % 4,4 % 6,0 % 4,1 % 6,1 % Kraftintensiv industri 6,7 % 11,0 % 11,5 % 9,5 % 25,5 % 19,8 % 12,0 % 26,2 % 16,3 % Høyteknologisk industri 34,6 % 27,2 % 33,4 % 30,7 % 8,4 % 26,7 % 17,0 % 25,5 % 40,6 % Næringsmiddel industri 48,8 % 45,5 % 31,3 % 45,2 % 58,0 % 38,4 % 48,2 % 33,6 % 17,3 % Råvarebasert industri 2,9 % 10,9 % 21,7 % 10,7 % 2,5 % 10,7 % 16,8 % 10,6 % 19,7 % En mindre og mer effektiv reiselivsnæring Reiselivssektoren består av mange forskjellige næringer, og i statistikksammenheng er det en vanskelig sektor. I den vanlige sysselsettingsstatistikken er reiseliv definert som Transport og Hotell- og restaurantvirksomhet. Troms gjennomlever dyptgripende strukturendringer, og veksten i reiselivsnæringen har vært betraktet som en ny sysselsetter med positive virkninger på distriktsbosetningen. Reiselivsbedriftene i distriktene sørger for arbeidsplasser som er stedsspesifikke og som opprettholder lokale servicetilbud. Det er mange forskjellige næringssektorer som til sammen bidrar til det samlede reiselivstilbudet i en region. Kjernen i næringen er virksomheter som tilbyr overnatting og forpleining, men i tillegg kommer transport, reisebyråer og ulike innholds- og opplevelsesleverandører. Det er ikke mulig å foreta noen næringsmessig avgrensning av alt dette som blir helt presis i forhold til reiselivsnæringen, men vi har gjort en tilnærming basert på følgende: 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 60 Landtransport og rørtransport 61 Sjøtransport 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet. Reiselivssektoren står for om lag 9% av sysselsettingen i Troms. Næringen er størst i Tromsø med omland hvor sysselsettingsandelen er 10%, mens reiseliv står for ca. 8% av sysselsettingen i de andre regionene i Troms. 27

28 Tabell 8. Antall sysselsatte innen reiseliv, Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø m/omland I perioden har det vært en forholdsvis kraftig nedgang i antall sysselsatte i næringen. Totalt sett var det 473 færre sysselsatte i Troms i 2005 sammenliknet med De største reduksjonen kom innen hotell og restaurant og Lufttransport. Mens det var en økning i sysselsettingen innen landtransport i perioden. Nedgangen innen hotell og restaurant og landtransport skyldes hovedsakelig effektivisering og rasjonalisering. Tabell 9. Sysselsettingsendring innen reiseliv, Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø m/omland Den svært store nedgangen innen lufttransport (59%) skyldes både en generell rasjonaliseringseffekt, sammenslåingen av SAS og Braathens og nedleggelsen av Cato Air. I tillegg blir ordre til Lufttransport registrert andre steder. Nedgangen har i all hovedsak kommet Tromsø. Tabell 10. Sysselsettingsendring innen reiseliv, i prosent, Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland -0,2 % -2,2 % -13,2 % -0,8 % -14,8 % -8,6 % Troms -4,4 % -6,2 % -8,0 % -59,0 % 7,5 % -6,4 % Finnmark 3,2 % -24,5 % -5,6 % -36,9 % 2,9 % -4,8 % Nord-Norge -0,5 % -5,7 % -10,1 % -18,4 % -4,9 % -7,4 % Hele landet -2,8 % -4,9 % -2,9 % -28,0 % -2,6 % -4,7 % Sør-Troms 35,6 % -15,4 % -1,6 % -47,1 % -2,0 % -2,3 % Midt-Troms -16,1 % -1,4 % -23,5 % 10,0 % 7,1 % -7,3 % Nord-Troms -30,0 % -5,4 % -20,1 % 0,0 % 25,2 % -2,8 % Tromsø m/omland -7,8 % -3,0 % -4,8 % -62,7 % 8,9 % -7,9 % 28

29 For å beskrive utviklingen i reiselivssektoren trenger man andre datakilder enn data fra standard næringsgrupper (NACE). Viktige aktører i næringen som reiselivsaktører, guider, opplevelsessentre og liknende blir liggende skjult i et slikt datamateriale. Oppdragets mandat dekker ikke en analyse hvor man tar i bruk andre datakilder for å analysere utviklingen i reiselivssektoren, men det er helt klart at det er behov for dypere analyser av utviklingen i reiselivssektoren. En stor offentlig sektor som endres og vokser Offentlig sektor sysselsetter rundt 45 % av arbeidsstyrken i Troms fylke. Andelen er noe mindre i Harstad og Lenvik. Antall sysselsatte i offentlig sektor har vokst med i perioden Dette tilsvarer en vekst på 6,8 % og det er bare KIFT-sektoren som i denne perioden, fylket sett under ett, har hatt en prosentvis høyere sysselsettingsvekst. En analyse av de enkelte deler av offentlig sektor er gjort med utgangspunkt i endringer fra , da det har vært gjort en del endringer i klassifisering i årsskiftet 2000/2001. Det har vært en reduksjon i offentlig administrasjon og forsvar i denne perioden, og antall sysselsatte knyttet til offentlig administrasjon og forsvar er redusert med rundt 763 personer. Den alt vesentlige av denne reduksjonen er kommet i typiske forsvarskommuner i Sør- og Midt-Troms, og er nok i hovedsak knyttet til omstillingene i Forsvaret. I samme periode er antall sysselsatte innenfor helse- og sosialsektoren økt med personer. Økningen innenfor undervisning er på netto 519 personer. Det alt vesentligste av denne veksten er kommet i Tromsø kommune, som alene har en økning på 524 sysselsatte innenfor undervisningssektoren. Det tilsvarer en økning på 14 % fra Elevtallet i Tromsø kommune har i samme periode økt med 9 %, noe som forklarer en vesentlig del av veksten. For Troms fylke sett under ett betyr dette at offentlig administrasjon og forsvar er redusert med rundt 763 personer, tilsvarende 10 %, mens man har økt bemanningen i tjenesteproduksjon innenfor helse, sosial og undervisning med personer, en økning på 8%. Figur 13. Antall sysselsatte i offentlig sektor, Troms, 2001 og Helse Off adm og forsvar Undervisning Renovasjon 29

30 KIFT-sektoren vokser mest Vekst i KIFT-sektoren kommer med få unntak i byene i fylket. Av 546 nye arbeidsplasser innenfor denne næringen har hele 436 kommet i Tromsø, mens 103 er kommet i Lenvik kommune. Harstad har en relativt sett like stor andel sysselsatte innenfor denne sektoren som de to andre byene, men har ikke hatt vekst i denne sektoren i perioden. KIFT-sektoren sysselsetter rundt 9 % av arbeidsstyrken i byene, mens det tilsvarende tallet for distrikts- Troms er 3,6 %. Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting er et samlebegrep som rommer et relativt vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Et viktig fellestrekk er at det er by-næringer. Av totalt rundt sysselsatte innenfor denne sektoren i Troms fylke er av dem lokalisert i Harstad, Tromsø eller på Finnsnes. Det er også kun i byene denne næringen vokser. Det er verdt å legge merke til at Harstad har en omtrent like stor andel KIFT-arbeidsplasser som Tromsø og Finnsnes, men det har ikke vært noen netto vekst innenfor denne sektoren i Harstad i perioden , mens det i samme tidsrom har vært en svært kraftig vekst i Lenvik (32 %) og en vekst på 14 % i Tromsø. Bynæringer Det var i 2004 registrert 1251 foretak innenfor KIFT-sektoren i Troms. 741 av disse i Tromsøregionen, 265 i Sør-Troms, 173 i Midt-Troms og 72 i Nord-Troms. Det har vært en netto økning i antall KIFT-bedrifter i Troms på 206 i perioden , de aller fleste er kommet til i Tromsøregionen. KIFT-bedriftene i fylket omsatte i 2004 for til sammen 2,7 mrd kroner, og det er en økning på 750 mill kroner fra 2000, tilsvarende 38 %. Troms sammen med resten av Nord-Norge skiller seg ut med en særlig høy omsetningsvekst i denne sektoren. Gjennomsnittet for omsetningsveksten i hele landet er 3 %. Det er vel mest et uttrykk for at utviklingen i KIFT-sektoren er kommet senere i den nordlige landsdelen. Sør-Troms er unntaket i dette bildet, hvor den samlede omsetningen i KIFT-sektoren har falt med 3 % i perioden. Tallmaterialet som er tilgjengelig gir ingen klar informasjon om solididitet og lønnsomhet i foretakene i næringen. En tilnærming kan være å se på omsetning per sysselsatt. Denne indikatoren viser svært store forskjeller regionene imellom, men andelen av mindre enkeltmannsforetak som mange har etablert på siden av ordinær jobb påvirker dette tallet i vesentlig grad. 30

31 Figur 14. Endring i antall sysselsatte i KIFT-sektoren, Troms, Databehandlingsvirksomhet 74.6 Etterforsking og vakttjenester 74.1 Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon 74.8 Annen forretningsmessig tjenesteyting 74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft 64.2 Telekommunikasjoner 74.4 Annonse- og reklamevirksomhet 67.1 Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, unntatt forsikring og pensjonskasser 73 Forskning og utviklingsarbeid 67.2 Hjelpevirksomhet for forsikring og pensjonskasser 74.7 Rengjøringsvirksomhet 74.3 Teknisk prøving og analyse 64.1 Post og distribusjonsvirksomhet Hva inneholder KIFT-begrepet? Da den standardiserte definisjonen av KIFT-sektoren, som også disse analysene er bygget på, inneholder relativt forskjellige næringer, er det vel så interessant å se sammensettingen av KIFT-sektoren og regionale forskjeller i dette. Både postdistribusjon og rengjøringstjenester (herunder vaskeri) er viktige næringer, men skiller seg en del fra det vi normalt forbinder med KIFT-begrepet høykompetansebedrifter. Rundt av de sysselsatte i KIFTsektoren er knyttet til disse to næringene. For Nord-Troms utgjør rengjøringssektoren 25 % av samlet KIFT-sektor. Fellesvaskeriet på Oteren er trolig svært utslagsgivende her. Når det gjelder postdistribusjon har antall sysselsatte blitt redusert med 135 i perioden , noe som skyldes rasjonaliseringen i Posten. 31

32 Figur 15. Sysselsatte i KIFT-sektoren i Troms Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon 64.1 Post og distribusjonsvirksomhet 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft 74.7 Rengjøringsvirksomhet 73 Forskning og utviklingsarbeid 74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet 72 Databehandlingsvirksomhet 64.2 Telekommunikasjoner 74.8 Annen forretningsmessig tjenesteyting 74.6 Etterforsking og vakttjenester 74.3 Teknisk prøving og analyse 74.4 Annonse- og reklamevirksomhet 67.1 Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, unntatt forsikring og pensjonskasser 67.2 Hjelpevirksomhet for forsikring og pensjonskasser Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon er ellers den største enkeltnæringen i KIFT-sektoren. Den sysselsetter 865 personer og størrelsen har vært relativt stabil de siste årene. Rundt halvparten av de sysselsatte i denne sektoren arbeider i Tromsø, mens resten fordeler seg relativt jevnt mellom Midt- og Sør-Troms, hvilket i praksis betyr Lenvik og Harstad. Kun 188 av de sysselsatte i denne næringen befinner seg utenfor de tre bykommunene. Det har vært en viss vekst i disse næringene i hele fylket, med unntak av Harstad som har hatt en liten nedgang. Formidling og utleie av arbeidskraft Formidling og utleie av arbeidskraft er den nest største enkeltæringen i KIFT-sektoren i Troms, målt i antall sysselsatte. Også her skjer det alle meste av virksomheten i Tromsøregionen, 433 av 591 sysselsatte og sysselsettingen har økt jevnt de siste årene. Resten er fordelt mellom Midt- og Sør-Troms. Etter en ganske stor vekst i denne næringen i Sør- Troms i perioden har antall sysselsatte blitt bortimot halvert i fra Forsknings- og utviklingsarbeid 583 personer er sysselsatt innenfor Forsknings- og utviklingsarbeid. Dette er en ren Tromsønæring i Troms fylke. Antall sysselsatte har vokst med 6 % i perioden. Troms skiller seg også ut sammenlignet med både Nordland og Finnmark og resten av landet med en svært stor andel av KIFT-sektoren knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet sysselsetter i årsverk i Troms, fordelt med 377 i Tromsø, 127 i Harstad, 24 i Lenvik og de resterende 40 fordelt på de andre kommunene i fylket. Det alle meste av veksten i denne næringen har kommet i Tromsø, mens utviklingen i de øvrige regionene har vært relativt stabil. Aktiviteten i Sør-Troms falt en del tidlig i perioden, men har tatt seg opp igjen de siste to årene. 32