Fremtidens bedriftshelsetjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidens bedriftshelsetjeneste"

Transkript

1 Rapport fra Landskonferanse for bedriftshelsepersonell i Bergen Fremtidens bedriftshelsetjeneste Utarbeidet av konferansedeltagerne Redaksjon: Lise Sørbø, Lise-Mette Bekkengen, Liv Unni Gandrudbakken, Marina Ilseth og Kari Osnes Sekretariat: Kaja Irgens-Hansen, Gunhild Koldal, Turid Samland Skurtveit, Sigrid Espeland Lerbak, Magne Bråtveit og Bente E. Moen

2 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn Landskonferansen for bedriftshelsepersonell Bedriftshelsetjeneste Målsetting Arbeidsmåte Presentasjon av deltagerne på konferansen Resultater Godkjenningsordningen Er oppgavene vi gjør riktige og fører de til noe? Er sykefraværsarbeid viktig for BHT? Livsstilsarbeid inn i BHT Kompetanse, organisering og finansiering Oppsummering

3 Forord Denne rapporten er et produkt fra Landskonferansen for bedriftshelsepersonell som ble holdt september Dette er et forsøk på å få fram hva bedriftshelsepersonell selv mener om sitt arbeid og sine fremtidige oppgaver. Arrangementskomitéen mente det var på tide at bedriftshelsetjenestens røst blir hørt i samfunnet. Det er sjelden bedriftshelsetjenestene blir spurt om sitt bidrag til å fremme helsen i Norge. Dette til tross for at det er mange ansatt i denne typen tjeneste, og til tross for at bedriftene betaler en god del for at tjenesten skal bestå. Eksempelvis er det ingen som har spurt bedriftshelsetjenesten om en evaluering av godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste som ble etablert for noen år siden. Ingen nevnte bedriftshelsetjenesten i «Samhandlingsreformen». Avtalen om «Inkluderende arbeidsliv» har knapt invitert bedriftshelsetjenesten inn i arbeidet. Dette kan tyde på at myndigheter og politikere ikke har kjennskap til bedriftshelsetjenesten i det hele tatt. Vi fant ut at dette ville vi gjøre noe med i denne konferansen. Her ville vi få fram hva bedriftshelsepersonell i Norge mener! Arrangementskomitéen har jobbet masse for å få fram en god arbeidsform for å få dette dokumentet på plass. Redaksjonen og sekretariatet for arbeidet likeså! Vi håper at det kan bli til nytte for fremtiden for politikere og byråkrater som vil bestemme hva bedriftshelsetjenesten skal brukes til! Hilsen Arrangementskomitéen for Landskonferansen Rønnaug Omdal, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus Bjørg Eli Hollund, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus Gunhild Koldal, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Odd Bjørnstad, Statens Arbeidsmiljøinstitutt Magne Bråtveit, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Ingunn Glenjen, Kokstad bedriftshelsetjeneste Steinar Forshei, BHT Bergen Turid Skurtveit, Arsana Anita Hatlevik, Haugaland HMS Sigrid Espeland Lerbak, Odda bedriftshelsetjeneste Rønnaug Torsteinsen, Statoil ASA Kaja Irgens-Hansen, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen 3

4 1. Bakgrunn 1.1 Landskonferanse for bedriftshelsepersonell Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten arrangeres hvert tredje år som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt. Den første konferansen ble holdt i Bergen i Målsettingen med konferansene er å gi faglige innspill til bedriftshelsepersonell og inspirere til videre arbeide for et bedre arbeidsmiljø. Konferansen holdes annen hver gang i Bergen og Oslo. Konferansen er åpen for alle faggrupperinger som er interessert i bedriftshelsetjenestens arbeid. Deltagerne har vært fra mange typer profesjoner i hovedsak leger, sykepleiere, yrkeshygienikere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ingeniører, kontorpersonell og HMS-ansvarlige. 1.2 Bedriftshelsetjeneste Historikk Bedriftshelsetjenesten har offisielt sitt utspring i bedriftslegeordningen som ble fastlagt etter retningslinjer fra et utvalg i 1943, og organisert i 1946 gjennom en samarbeidsavtale mellom Den norske lægeforening, Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening. Disse organisasjonene etablerte Bedriftslegerådet, som hadde ansvaret for denne helsetjenesten inntil Ved en revisjon av samarbeidsavtalen i 1975 ble betegnelsen bedriftslegeordning forandret til bedriftshelsetjeneste, og bedriftslegerådet ble endret til Styret for bedriftshelsetjenesten. Dette var en frivillig avtale, og bedriftshelsetjeneste ble først og fremst etablert i større industrielle bedrifter. Det var stor diskusjon om hvordan bedriftshelsetjenesten skulle organiseres på denne tiden, og grovt sett var tre modeller til diskusjon, nærmest parallelle til datidens politiske skillelinjer i Norge. En modell var å videreføre bedriftshelsetjenesten som en tradisjonell, bedrifts-eid paternalistisk velferdsordning for de ansatte, slik bedriftshelsetjenesten utviklet seg i flere andre land. En annen modell var å integrere bedriftshelsetjenesten som en del av det ordinære, offentlige helsevesen i Norge. En tredje modell var å ha bedriftshelsetjenesten som en del av den alminnelige, offentlige kontroll og styring av helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet. Det var denne siste modellen man til slutt endte opp med, og det hele resulterte i at styringen ble overtatt av staten med en egen lovgivning. Regelverk Bedriftshelsetjenesten er i dag organisert med grunnlag i Arbeidsmiljøloven (AML). I Arbeidsmiljølovens 3-3, står følgende om bedriftshelsetjeneste: (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre. (5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning. Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for å virkeliggjøre et sikkert og godt arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven, kapittel 3, paragraf 14). Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftens virksomhet blir planlagt og drevet slik at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Bedriftshelsetjenesten inngår som et ledd i det forebyggende helse- og miljøarbeidet i virksomhetene. Tjenesten er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner og skal gi råd til arbeidsgiveren, arbeidstakerne og deres representanter i virksomheten om: -Kravene til opprettholdelse og vedlikehold av et trygt og sikkert arbeidsmiljø og -Tilpasning av arbeidet til arbeidstakernes forutsetninger. 4

5 Bedriftshelsetjenesten skal med sin kompetanse bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne ordningen førte med seg nye krav til i bedriftshelsetjenestens kompetanse, og det ble behov for andre yrkesgrupper. Legens tradisjonelle kompetanse til å avdekke uoppdaget sykdom ble mindre viktig. Dette var selvsagt også en konsekvens av den generelt bedrede folkehelse. Det hele kan sammenfattes slik at det fra tiden rundt 1970 ble større avstand mellom den tradisjonelle legerollen og det som forventes av en bedriftslege både når det gjelder interesseprofil og krav til kompetansens dybde og bredde. Fra 1. januar 2012 har vi fått Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. I Kapittel 13 i denne, beskrives hvilke virksomheter som skal ha tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet har en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester, den trådte i kraft 1. januar I Forskrift om administrative ordninger fra 1.januar 2012, kapittel 2, står krav for å bli godkjent bedriftshelsetjeneste i 2-2 (6), teksten lyder slik: 2-2. Krav for å bli godkjent For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30 % av et årsverk e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder. Teksten i punkt d) gir rom for skjønn, og har gitt grunnlag for en diskusjon om det er nødvendig å ha en lege i bedriftshelsetjenesten eller ikke. Det er per i dag uttalt tydelig fra Arbeidstilsynets godkjenningskontor at lege er nødvendig, Organisering Parallelt til endringer i lover og forskrifter har vi også sett en endring i organiseringen av bedriftshelsetjenesten. De første bedriftslegene arbeidet i egenordninger, dvs. de var ansatt i bedriftene de arbeidet for. På åtti-tallet fikk vi «fellesordninger», en nyskapning der flere bedrifter gikk sammen for å etablere og drive en bedriftshelsetjeneste. De første fellesordningene ble eiet og drevet av medlemsbedriftene, og var «non-profit» foretak. Fellesordningene har endret sin organisasjon i den senere tid, og har etterhvert blitt etablert som selvstendige aksjeselskaper (AS), der helsepersonell eller andre eier ordningene. Det er ikke lenger «non-profit» som gjelder, og det kan til tider være konkurranse om kundene. 2. Målsetting Målsettingen med konferansens arbeid og dokument, er at vi ville få fram hva konferansedeltagerne mener om bedriftshelsetjenestens arbeid nå og i fremtiden. Konferansedeltagerne ville i hovedsak være bedriftshelsepersonell, og de deltagerne som ikke er det, vil ha god kjennskap til temaet arbeid og helse. 3. Arbeidsmåte Konferansedeltagerne lyttet til innledende foredrag i løpet av konferansens første to dager; disse ga innspill og inspirasjon om aktuelle tema for bedriftshelsetjenesten. Deltagerne ble delt i små grupper (ca personer) som drøftet utvalgte spørsmål sammen. Gruppene var sammensatt slik at de ble tverrfaglige, med forskjellige yrkesgrupper representert i alle. Noen av gruppene besto av personer 5

6 som ikke var bedriftshelsepersonell, disse deltok i liten grad, slik at det endelige antall personer i gruppene er færre enn Temaene var bedriftshelsetjenestens godkjenningsordning, arbeidsoppgaver (fokus på sykefraværsarbeid og livsstilsarbeid), kompetanse, organisering og finansiering. Hver gruppe leverte sine svar på et ark. Resultatene skrevet på disse ble talt opp og skrevet ned av et sekretariat samme dag. En redaksjon leste, redigerte og oppsummerte svarene på slutten av dagen; både dag 1 og dag 2. De laget samlete konklusjoner, og listet opp utsagn som var representative for gruppenes tekster (skrevet av flere). Disse utsagnene er gjengitt slik de var skrevet, og er ikke alltid fullstendige setninger. 6

7 4. Presentasjon av deltagerne på konferansen Det deltok 306 deltakere (i tillegg til forelesere og arrangementskomité). Disse fordelte seg på følgende yrkesgrupper: Fysioterapeuter: 42 Kontorpersonale: 16 Lege: 39 Psykolog: 3 Sykepleier: 116 Verneingeniør: 1 Yrkeshygieniker: 17 Andre: 72 (daglige ledere m.m) Geografisk spredning av disse 306 deltagere: Sted Antall Nord-Norge 37 Midt-Norge 24 Vestlandet 111 Sørlandet 19 Østlandet 115 7

8 5. Resultater 5.1 Godkjenningsordningen Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 282, hvorav 44 som ikke arbeidet i BHT. Spørsmål 1 Har godkjenningskrav om BHT ført til endringer internt i BHT etter at godkjenningsordningen startet opp? Angi hvor mange i gruppen som har opplevd følgende siden ordningen startet, 1. jan 2010: Fusjon med annen BHT (antall): 40 Redusert Som før Økt Antall ansatte i din BHT 19 (8%) 117 (47%) 113 (45%) Kurs/opplæring internt/eksternt 5 (2%) 157 (64%) 83 (34%) Faglig kompetanse i din BHT 4 (2%) 83 (35%) 147 (63%) Kontakt med faglige institusjoner som 5 (2%) 192 (81%) 41 (17%) arbeidsmedisinske avdelinger, STAMI Tabell 1. Den faglige kompetansen i BHT har økt etter at godkjenningsordningen ble innført. For øvrig vises få endringer. (28 av deltagerne i gruppene arbeider nå i en BHT som hadde oppstart etter 1.jan 2010, og har ikke svart på spørsmålene over.) Spørsmål 2 Har krav om godkjent BHT ført til endringer i forhold til kundene som BHT har, etter at godkjenningsordningen startet opp? Angi hvor mange i gruppen som har opplevd følgende etter 1. jan 2010: Færre Som før Flere Antall kunder 4 (2%) 117 (50%) 112 (48%) Kunder stiller krav til godkjenning 120 (52%) 109 (48%) BHT utfører ikke-lovpålagte (useriøse) 22 (10%) 163 (77%) 27 (13%) oppgaver etter krav fra kunden Tabell 2. BHT har fått flere kunder etter at godkjenningsordningen ble innført. Kundene stiller krav til godkjenning. Spørsmål 3 Hva bør myndighetene (Arbeidstilsynet) gjøre for å utvikle godkjenningsordningen? Angi hvor mange i gruppen som mener følgende: Oppheve godkjenningsordningen (hvis den skal fortsette som nå) (antall): 24 (9%) Mindre strengt Som nå Mer strengt Regelverk 4 (2%) 166 (69%) 69 (29%) Kontrollere at BHT oppfyller kravene i 0 (0%) 125 (53%) 110 (47%) godkjenningsordningen Tabell 3. De fleste, 69% vil beholde regelverket som nå, 47% ønsker en strengere kontroll av BHT. 8

9 Spørsmål 4 Fortell hvordan dere vil at godkjenningsordningen skal bli i FREMTIDEN, bruk max 3 korte setninger Essensen av svarene på dette spørsmålet er som følger: a) Det er overveldende flertall for at godkjenningsordningen for BHT beholdes. b) Det er ønske fra mange av gruppene at Godkjenningsenheten for BHT: Har et strengt regelverk - Krav til tydelig definisjon av kjerneoppgaver og tilleggstjenester i BHT i tillegg til fordeling. - Stiller krav til antall årsverk i forhold til kundemasse - Kompetanse Stiller krav til sammensetning av faggrupper Definisjon av hvilke faggrupper som skal være obligatoriske i BHT, og hvilke oppgaver disse skal utføre Økt prosent av legestilling (til 50 %) Stiller krav til reell fagkompetanse i BHT inkl. kompetansen hos underleverandører Beholder krav til kompetanseheving av ansatte i BHT Forvalte felles spesialistgodkjenning innenfor BHT (ikke avhengige av fagforeninger) Øker kontrollen av kvalitetskravene hos BHT - Økt kontroll og håndheving av godkjenningskravene, herunder innleide ansatte - Kontroll av leverte kjerneoppgaver hos kunden Kvalitetssikring av kvalitetssystem og leveranser ( God BHT ) Øker veiledningen og oppfølging av BHT - Kvalitetssikring av kvalitetssystem og leveranser ( God BHT ) Åpne for lokal tilpassing av sammensetning av spesialkompetanse (jfr. unntaksbestemmelsene) c) Det er ønske fra noen grupper at Godkjenningsenheten for BHT: Evalueres Tydeliggjør krav om risikovurdering som basis for helseovervåkning/ helseundersøkelse Vurderer godkjenning innenfor et geografisk område Engasjerer seg i sentrale/nasjonale fora for å gi innspill til debatten til organiseringen av BHT nasjonalt. Åpner for innsyn rundt avtaler som har ført frem til en godkjenning. Tydeliggjør den faglige arbeidsmedisinske delen Oppsummering 1. Godkjenningskrav om BHT har medvirket til: - flere ansatte og økt kompetanse hos ansatte i BHT - flere kunder og kunder som stiller krav til godkjent BHT 2. Flertallet av gruppene på Landskonferansen ønsker å beholde godkjenningsordningen for BHT. 3. Mange ønsker at Arbeidstilsynet videreutvikler godkjenningsordningen med strengere regelverk (herunder en bemanningsnorm), økt kontroll av kvalitetskravene og veiledning av BHT. 9

10 5.2 Er oppgavene vi gjør «riktige» og fører de til noe? Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 231, hvorav 23 som ikke jobber i BHT. Spørsmål 5 Hvor mange i gruppen har bistått med gjennomføring av oppgavene under i 2013? Nye arbeidsplasser (tilrettelegging av) Oppgaver Antall personer (%) 124 (60) Kartlegging av arbeidsmiljøet, foretatt undersøkelser og vurdert risiko 204 (98) Overvåke og følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen 184 (88) Arrangere kurs for bedrifter 203 (98) Ikke-lovpålagte oppgaver 124 (60) Tabell 5. Flere av deltagerne angir at de har bistått med gjennomføring av lovpålagte enn ikkelovpålagte oppgaver. Obs. En feilkilde her kan være at flere deltagere har svart på vegne av sin BHT og ikke bare på vegne av seg selv. Spørsmål 6 Fortell hva som er gruppens visjon om hvilke oppgaver BHT skal utføre i FREMTIDEN Etter å ha lest igjennom flertallet av gruppenes tolkning av oppgaven, forsto redaksjonen det slik at BHT har et ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML). De nevner de vanlige lovpålagte oppgavene som svar på dette spørsmålet. Det kan synes som det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene, og at mange vil formidle dette. Disse «visjonene» bærer preg av å være ønsker om handlingsrom og forståelse, mer enn visjoner og utvikling. Andre visjoner som nevnes av mange grupper er: Omdømmebygging: Fra lovpålagt til elsket og anerkjent Styrke BHT`s relasjon til kunder inkl. markedsføring, dokumentere økonomisk gevinst av bedriftshelsetjenester, øke bestillerkompetansen, forankring, synlighet og tilgjengelighet. Sterkere integrasjon/tydeliggjøring av BHT s rolle/arbeid i forhold til kunder og tilby tjenester rettet mot ledelsesutvikling/organisasjonsutvikling og bedriftskultur med mål å få en slitesterk organisasjon. Arbeide forsknings-/evidensbasert Egen forskning i BHT og samarbeid med forskningsmiljøer Ha god kunnskap om prosjektstyringsverktøy Alle skal kunne stå ut hele arbeidslivet Helsefremmende perspektiv Helhetlig tilnærming til helseveiledning: 24-timers mennesket bistå også på faktorer i privatlivet som påvirker arbeidssituasjonen Livsfasepolitikk. Livsstilsaktiviteter Sammenheng arbeidshelse/folkehelse Mental helse i arbeidslivet Tverrkulturell kompetanse Nettbaserte tjenester Fellesordninger/egenordninger ulike regelverk Forbedre/utvikle kartleggingsverktøy og metoder for å motivere virksomheten til økt HMS arbeid Statlig støtte til BHT-oppgaver som kan utløse takster fra NAV (Ikke salg/markedsføring og konkurranse) 10

11 BHT for alle bedrifter Styrke diskusjon om etikk og moral Bedre evalueringspraksis Øke pedagogisk kompetanse Økt samarbeid med Arbeidslivssenteret Neste landskonferanse: overvekt av forelesere fra arbeidslivet (bedrifter/ansatte), nesten ingen fra tilsyn Oppsummering 1. Deltagerne utfører mest lovpålagte oppgaver, men også ikke-lovpålagte oppgaver. 2. Deltagerne har et klart ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML), men forteller at det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene. 3. Deltagerne har imidlertid mange forskjellige tanker og visjoner om hva BHT skal utføre i fremtiden. De fremstiller BHT som en arena med svært mange muligheter for å fremme helsen til norske arbeidstakere, og norsk folkehelse generelt. 5.3 Er sykefraværsarbeid viktig for BHT? Livsstilsarbeid inn i BHT? Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: Spørsmål 7 Hvor mange i gruppen mener at deltagelse i sykefraværsarbeid/inkluderende arbeidsliv er en viktig oppgave for BHT? Antall: 284 Spørsmål 8 Hvor mange i gruppen har deltatt i dialogmøter for arbeidstakere som er sykmeldt, med NAV/arbeidstaker/arbeidsgiver i 2013? Antall: 203 Spørsmål 9 Fortell hva som er deres visjon om BHT sin rolle i sykefraværsarbeid/ inkluderende arbeidsliv. Etter å ha lest igjennom flertallet av gruppenes innspill, tolker redaksjonen det slik at de fleste gruppene ønsker å kunne utføre sykefraværsarbeid etter intensjonen i regelverket. Det kan synes som det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre dette arbeidet. Visjonene er mange, og er oppsummert slik som følger her: Lovverk ønskes endret o I arbeidsmiljøloven: at BHT og sykemeldende lege skal være med på dialogmøte 2 o Dialogmøte 2 tidligere enn 6 mndr. o Refusjon for sykefraværsoppfølging går til BHT o Varsel om sykemelding fra sykemelder til BHT som har bedriften o Lovendring om Dialogmøte 1 BHT BØR delta, Dialogmøte 2 BHT SKAL delta o Sterkere fokus på BHT i ny IA avtale (henstilling til LO, NHO, Regjeringen) o Fastlegene bestiller funksjonsvurdering fra BHT (på del C, sykemeldingsblanketten) o Avvikle arbeidslivssentrene og overføre oppgaver/penger til BHT o Lovpålagt 40 timers HMS-kurs for ledere o Rolleavklaring av BHT, NAV Arbeidslivssenter, IA-kontakter i bedriften, fastlege ønskes 11

12 Det ønskes dannelse av bransjeorganisasjon Det ønskes at NAV bruker BHT mer i dialogmøte 2 med invitasjon direkte til BHT fra NAV Det ønskes opplæring o Kontinuerlig opplæring av ledere hva gjør man på dialogmøtene o Erfaringsoverføring o Økt kompetanse innenfor org arb miljø o Samtaleteknikk o Øke kunnskap hos ledere vedr. «lettere psykiske plager» Nærværsarbeid (helsefremmende arbeid) ønskes Primærforebyggende arbeid (grupperettet forebyggende arbeid ved risikofaktorer) o Kultur, holdningsskapende arbeid o Funksjonsvurdering før oppstått sykefravær o Prosjektrettet arbeid mot definerte risikogrupper o Utvikle ledelsesverktøy psykososialt og org arbeidsmiljø. o Systemnivå: regelverksinformasjon, sykefraværsrutiner og lederveiledning o Inkludering av ansatte med redusert funksjonsevne o Fokus på konsekvensene av tilrettelegging for de andre ansatte som er friske og arbeidsmiljøet Rådgivning og veiledning til ansatt og leder i sykefraværsoppfølgingen og tilrettelegging Arbeidsgiver må invitere BHT til to IA-møter i året + inngåelse av IA-avtaler. Funksjonsvurdering ved oppstått sykefravær o Økt fokus på sakkyndigrollen i funksjonsvurderinger o Klargjøre funksjonsanalyseverktøy med fokus på restarbeidsevne o Tilby karriereplanlegging til yngre ansatte som sliter pga helseplager Sykefraværsanalyse o Kunnskap om hvordan analysere o Fokus på arbeidsrelatert sykefravær Case manager internt i BHT for å være foretrukken samarbeidspartner ved sykefraværsarbeid o Bistand inn mot helsevesenet mht ventetider, sykehusvalg, samarbeid behandlere, rettigheter o Bistand til syk til behandling/oppfølging Mediehåndtering o Påvirke media med balanserte fakta. Dempe mulig «hysteri» omkring sykefravær o Synliggjøre BHT in rolle i det offentlige rom o BHT sin stemme tydeligere i helsedebatten. Et nasjonalt BHT-forum Arb.rehabilitering, tett oppfølging Oppsummering 1. Gruppene ønsker at BHT skal ha en rolle i sykefraværsarbeidet i fremtiden. 2. Gruppene ønsker at BHT skal brukes mer i sykefraværsarbeidet og IA-arbeidet enn i dag, og de har foreslått mange forskjellige oppgaver de kan utføre i denne sammenheng. 3. De ønsker å få utviklet enda mer kompetanse for å utføre dette arbeidet best mulig. Spørsmål 10 Hvilke tanker har gruppen om BHT og arbeid med livsstils-problematikk (røkeslutt, vektreduksjon, alkoholbruk, trening etc.) i fremtidens BHT? Forsamlingen mener i hovedsak at livsstilsoppgaver kan leveres av BHT under forutsetning av at de 12

13 ikke utføres på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. Videre nevnes av mange at de bør være vurdert ut fra den enkelte bedrifts behov (etter en risikovurdering - rettet mot individer som har livsstil som krav i arbeidet som f.eks. helsesertifisering, nattarbeid), og at de skal være er kunnskapsbasert. Det er ulike oppfatninger i forsamlingen om: hvilke livsstilsfaktorer som skal ivaretas (fysisk aktivitet, alkohol, røyk, stress, kosthold) hvilke livsstilsoppgaver som skal leveres (Helsekontroll, trening, kurs, tilrettelegging av kantine, systemarbeid etc.) hvilke aktører som skal levere deler av disse oppgavene (BHT, Frisklivssentraler, bedriftsidrettslag etc) hvorvidt tilnærming skal skje på gruppenivå vs. individnivå om folkehelse er arbeidshelse og dermed BHT-oppgave tilpasning til markedets ønske om livsstilsoppgaver I tillegg er det et spesifisert ønske om: lovteksten tydeliggjøres av som skal fremme livsstilstiltak Oppsummering Gruppene ønsker at BHT skal arbeide med livsstilsproblematikk dersom det ikke går på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. 13

14 5.4 Kompetanse, organisering og finansiering Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 220, hvorav 22 som ikke jobber i BHT. Spørsmål 11 Hva er gruppens visjoner om kompetanse og kompetansehevning av personell i BHT? (Stikkord her er: Utdanning, sertifisering, godkjenning, skolering, etterutdanning, kursmuligheter, avsatt tid, type yrkesgrupper, profesjoner). Gruppens tolkning og løsning av denne oppgaven var forskjellig, derfor ble besvarelsen noe sprikende. Hvor skal kurs avholdes o STAMI sentralt og regional (med tilstrekkelig kapasitet) o E-kurs Hvordan utdanne o Tverrfaglig utdanning o Modulbasert utdanningsløp o E-kurs o Klasseromsundervisning o Mentor-ordning o Etterutdanning hvert 5. år Hvilke tema skal kompetansehevingen inneholde: o Grunnleggende systematisk HMS-arbeid o Grunnkurset til STAMI o God BHT o Prosjektstyring o Metodikk og verktøy for BHT-arbeid o Krisehåndtering o Psykisk syke o Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø o Flerkulturelle o Metodikk for risikovurdering o Bransjerettede kurs o Undersøkelsesmetodikk (spirometri, audiometri, psykososialt arbeidsmiljø) o Pedagogikk o Kommunikasjon o Kartleggingsmetodikk o Skadeforebygging og sikkerhet Hva slags nivå skal kompetansen ligge på: o Grunnutdanning Offentlig godkjenning av alle profesjoner i BHT (Formalisert utdanningsløp) Offentlig felles grunnutdannelse for alle i BHT Bachelor i BHT o Videreutdanning Master i BHT Spesialistutdanning av alle yrkesgrupper i BHT Hvordan planlegge kompetanse: o Avsette tid og ressurser o Kompetanseplanlegging på individ- og avdelingsnivå Hvordan finansiere kompetanse i BHT: Økonomiske tilskudd med offentlig finansiering 14

15 Spørsmål 12 Hvordan vil dere at Bedriftshelsetjenesten skal bli organisert og finansiert i fremtiden? (Stikkord: Eierskap, finansieringsmodeller, kunder, avtaler, priser, rammer, små/store ordninger) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves som et viktig moment. Finansiering o Økonomisk støtte fra staten; grunnfinansiering, refusjonsordninger, kompensasjon for å jobbe med små bedrifter og for bedrifter for å bruke godkjent BHT. Hva BHT skal utøve, inkl. rammer for anbud BHT. Oppstartpakke fra staten til små bedrifter som er pålagt BHT. o Nedlegge arbeidslivssentrene pengene overføres til virksomhetens IA-arbeid, eller direkte til BHT. o Bedriftene får reduksjon i arbeidsgiveravgiftene ved å tilknytte seg til en godkjent BHT og vise til handlingsplaner og årsrapporter. o Noen tjenester BHT leverer bør finansieres av det offentlige: Deltakelse dialogmøter (ikke bare IA-bedrifter) o Økonomiske incentiver for å prioritere helsefremmende tiltak Organisering Ønsket organisering i tillegg til eksisterende ordninger o Statlig regulering (Anbud og Innhold BHT) o Obligatorisk BHT for alle virksomheter (Krav regulering alle bedrifter blir pålagt BHT, lov, etikk, fag (dokumentere HMS-aktiviteter, seriøst og godt faglig tilbud), økonomi (Anbudsregler: sette kvalitet foran pris. Standarisert mal på anbud på Doffin). Faste priser på fastsatte leveranser Eget forebyggingsdepartement. o Bransjespesifikke BHT o BHT skal være en selvstendig enhet, ikke underlegges HR/personal. Direkte linje til øverste leder. Inngående kjennskap til organisasjonen o Kundeperspektiv/tjenestebestilling, etterspør lovpålagte tjenester o Markedstilpasning bør reguleres o Store ordninger kan sikre en god BHT kvalitet og «rydde» unna de små useriøse Oppsummering a) Gruppene er opptatt av kompetanse og kompetanseheving av personell i BHT. De har mange forskjellige innspill til dette temaet. De foreslår kurs så vel som universitetsutdanning. De nevner behov for å lære mange forskjellige tema, og særlig psykososiale forhold og metodikk blir nevnt. b) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves. c) Økonomisk statlig støtte foreslås, spesielt for BHT med små medlemsbedrifter som kunder. Veien videre: BHT i Norge ønsker å bli brukt i større grad enn i dag for å fremme arbeidshelsen. Det er ønskelig at Arbeidsdepartementet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet drøfter den videre utvikling av BHT i Norge. 15

16 Oppsummering: Fremtidens bedriftshelsetjeneste Hva dette er Dette er en oppsummering fra gruppearbeid på Landskonferanse for bedriftshelsepersonell i Bergen september Konferansen hadde 306 deltagere, og det deltok fra 220 til 282 personer i gruppearbeidene. Målsettingen med konferansens gruppearbeid og dokument, var å få fram hva konferansedeltagerne mente om bedriftshelsetjenestens arbeid nå og i fremtiden. Metode som ble brukt Konferansedeltagerne lyttet til innledende foredrag i løpet av konferansens første to dager; disse ga innspill og inspirasjon om aktuelle tema for bedriftshelsetjenesten. Deltagerne ble delt i små, tverrfaglige grupper (ca personer) som drøftet bedriftshelsetjenestens godkjenningsordning, arbeidsoppgaver (med fokus på sykefraværsarbeid og livsstilsarbeid), kompetanse, organisering og finansiering. Hver gruppe leverte sine svar på et ark etter fire forskjellige gruppearbeid. Resultatene skrevet på disse ble talt opp og skrevet ned av et sekretariat på fire personer samme dag. En tverrfaglig redaksjon bestående av fem personer leste, redigerte og oppsummerte svarene på slutten av dagen; både dag 1 og dag 2, og resultatene ble presentert på konferansens 3.dag. Resultater 1. Om godkjenningsordningen a) Godkjenningskrav om BHT har medvirket til: - flere ansatte og økt kompetanse hos ansatte i BHT - flere kunder og kunder som stiller krav til godkjent BHT b) Flertallet av gruppene på Landskonferansen ønsker å beholde godkjenningsordningen for BHT. c) Mange ønsker at Arbeidstilsynet videreutvikler godkjenningsordningen med strengere regelverk (herunder en bemanningsnorm), økt kontroll av kvalitetskravene og veiledning av BHT. 2. Om oppgavene i BHT a) Deltagerne utfører mest lovpålagte oppgaver, men også ikke-lovpålagte oppgaver. b) Deltagerne har et klart ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML), men forteller at det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene. c) Deltagerne har imidlertid mange forskjellige tanker og visjoner om hva BHT skal utføre i fremtiden. De fremstiller BHT som en arena med svært mange muligheter for å fremme helsen til norske arbeidstakere, og norsk folkehelse generelt. 3. Sykefravær a. Gruppene ønsker at BHT skal ha en rolle i sykefraværsarbeidet i fremtiden. b. Gruppene ønsker at BHT skal brukes mer i sykefraværsarbeidet og IA-arbeidet enn i dag, og de har foreslått mange forskjellige oppgaver de kan utføre i denne sammenheng. c. De ønsker å få utviklet enda mer kompetanse for å utføre dette arbeidet best mulig. 4. Livsstilsarbeid Gruppene ønsker at BHT skal arbeide med livsstilsproblematikk dersom det ikke går på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. 5. Kompetanse, finansiering, organisering a) Gruppene er opptatt av kompetanse og kompetanseheving av personell i BHT. De har mange forskjellige innspill til dette temaet. De foreslår kurs så vel som universitetsutdanning. De nevner behov for å lære mange forskjellige tema, og særlig psykososiale forhold og metodikk blir nevnt. b) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves. c) Økonomisk statlig støtte foreslås, spesielt for BHT med små medlemsbedrifter som kunder. Veien videre: BHT i Norge ønsker å bli brukt i større grad enn i dag for å fremme arbeidshelsen. Det er ønskelig at Arbeidsdepartementet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet drøfter den videre utvikling av BHT i Norge. Redaksjon: Lise Sørbø, Lise-Mette Bekkengen, Liv Unni Gandrudbakken, Marina Ilseth og Kari Osnes 16

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Arbeidshelse Quality Hotel Augustin 19. Mai 2010 Ingun Elisabeth Rosenberg, seniorinspektør Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent

Detaljer

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Status erfaringer utfordringer Godkjenningsenheten for BHT 21.03.2014 1 Status godkjenning Pr 7. mars 2014: 375 søknader registrert. 260 godkjente (flere med

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

Godkjenningsenheten 1

Godkjenningsenheten 1 Godkjenningsenheten 1 Innhold Intensjonen med ordningen Presentasjon av godkjenningsenheten Kriterier for godkjenning Status og erfaringer Praktisk informasjon Oppklarende spørsmål Godkjenningsenheten

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE MOLDE / APRIL 2016 / / SIDE 1 Bedriftshelsetjenestene i Møre og Romsdal i 2016: TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

«BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014

«BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014 «BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014 BHT Utviklingen siste 15 år Færre BHT: ~ 800 (1998) -> ~ 250 med ca. 400 kontor/avd.

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Godkjenningsenheten 1

Godkjenningsenheten 1 Godkjenningsenheten 1 Innhold Intensjonen med ordningen Presentasjon av godkjenningsenheten Kriterier for godkjenning Status og erfaringer Praktisk informasjon Oppklarende spørsmål Arbeidstilsynet Godkjenningsenheten

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens rolle fremover

Bedriftshelsetjenestens rolle fremover Bedriftshelsetjenestens rolle fremover Ved Wenche Irene Thomsen Rådgiver i HMS-politikk Arbeidsmiljøavdelingen i LO side 1 Bedriftshelsetjenesten som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak en kampsak for LO

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet? «En nødvendighet eller en mulighet? Hva bruker dere den til i dag? Aktiv Helse fakta Etablert i 2002 En del av FALCK konsernet pr. juli 2014 Kontor på Vennesla, Oslo, Arendal & Kristiansand 20 ansatte

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf Fra Legeforeningens Prinsipp og arbeidsprogram 2007-2009: Forebyggende og helsefremmende arbeid : - å arbeide for et mer inkluderende

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Oppfølging av sykemeldte, nye regler

Oppfølging av sykemeldte, nye regler Oppfølging av sykemeldte, nye regler 1 Nye sykefraværsregler fra 1 juli 2011 krever tettere oppfølging Arbeidsgiver er pålagt : registrering av sykefraværet i bedriften, rutiner for å følge opp de som

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet Utgangspunkt for samarbeidet mellom NAV og Ptil/Arbeidstilsynet

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

Kapittel I Innledende bestemmelser

Kapittel I Innledende bestemmelser På www.arbeidstilsynet.no kan ein lese følgjande kommentarar til bedriftshelsetenesteforskrifta. Kapittel I Innledende bestemmelser Kapittel II Bruk av bedriftshelsetjenesten Kapittel III Godkjenningskrav

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i møtet i Oppfølgingsgruppa 16.november 2012.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

IA Avtale og IA arbeid

IA Avtale og IA arbeid IA Avtale og IA arbeid Alor nettverksamling 26.09.2013 NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal, IA-rådgivere Eilin O Sandvik og Anne Kristin Kjerstad Snurr film: Vafler og Saft www.idebanken.org IA-avtalen

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer