Fremtidens bedriftshelsetjeneste

Transkript

1 Rapport fra Landskonferanse for bedriftshelsepersonell i Bergen Fremtidens bedriftshelsetjeneste Utarbeidet av konferansedeltagerne Redaksjon: Lise Sørbø, Lise-Mette Bekkengen, Liv Unni Gandrudbakken, Marina Ilseth og Kari Osnes Sekretariat: Kaja Irgens-Hansen, Gunhild Koldal, Turid Samland Skurtveit, Sigrid Espeland Lerbak, Magne Bråtveit og Bente E. Moen

2 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn Landskonferansen for bedriftshelsepersonell Bedriftshelsetjeneste Målsetting Arbeidsmåte Presentasjon av deltagerne på konferansen Resultater Godkjenningsordningen Er oppgavene vi gjør riktige og fører de til noe? Er sykefraværsarbeid viktig for BHT? Livsstilsarbeid inn i BHT Kompetanse, organisering og finansiering Oppsummering

3 Forord Denne rapporten er et produkt fra Landskonferansen for bedriftshelsepersonell som ble holdt september Dette er et forsøk på å få fram hva bedriftshelsepersonell selv mener om sitt arbeid og sine fremtidige oppgaver. Arrangementskomitéen mente det var på tide at bedriftshelsetjenestens røst blir hørt i samfunnet. Det er sjelden bedriftshelsetjenestene blir spurt om sitt bidrag til å fremme helsen i Norge. Dette til tross for at det er mange ansatt i denne typen tjeneste, og til tross for at bedriftene betaler en god del for at tjenesten skal bestå. Eksempelvis er det ingen som har spurt bedriftshelsetjenesten om en evaluering av godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste som ble etablert for noen år siden. Ingen nevnte bedriftshelsetjenesten i «Samhandlingsreformen». Avtalen om «Inkluderende arbeidsliv» har knapt invitert bedriftshelsetjenesten inn i arbeidet. Dette kan tyde på at myndigheter og politikere ikke har kjennskap til bedriftshelsetjenesten i det hele tatt. Vi fant ut at dette ville vi gjøre noe med i denne konferansen. Her ville vi få fram hva bedriftshelsepersonell i Norge mener! Arrangementskomitéen har jobbet masse for å få fram en god arbeidsform for å få dette dokumentet på plass. Redaksjonen og sekretariatet for arbeidet likeså! Vi håper at det kan bli til nytte for fremtiden for politikere og byråkrater som vil bestemme hva bedriftshelsetjenesten skal brukes til! Hilsen Arrangementskomitéen for Landskonferansen Rønnaug Omdal, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus Bjørg Eli Hollund, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus Gunhild Koldal, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Odd Bjørnstad, Statens Arbeidsmiljøinstitutt Magne Bråtveit, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen Ingunn Glenjen, Kokstad bedriftshelsetjeneste Steinar Forshei, BHT Bergen Turid Skurtveit, Arsana Anita Hatlevik, Haugaland HMS Sigrid Espeland Lerbak, Odda bedriftshelsetjeneste Rønnaug Torsteinsen, Statoil ASA Kaja Irgens-Hansen, Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen 3

4 1. Bakgrunn 1.1 Landskonferanse for bedriftshelsepersonell Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten arrangeres hvert tredje år som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt. Den første konferansen ble holdt i Bergen i Målsettingen med konferansene er å gi faglige innspill til bedriftshelsepersonell og inspirere til videre arbeide for et bedre arbeidsmiljø. Konferansen holdes annen hver gang i Bergen og Oslo. Konferansen er åpen for alle faggrupperinger som er interessert i bedriftshelsetjenestens arbeid. Deltagerne har vært fra mange typer profesjoner i hovedsak leger, sykepleiere, yrkeshygienikere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ingeniører, kontorpersonell og HMS-ansvarlige. 1.2 Bedriftshelsetjeneste Historikk Bedriftshelsetjenesten har offisielt sitt utspring i bedriftslegeordningen som ble fastlagt etter retningslinjer fra et utvalg i 1943, og organisert i 1946 gjennom en samarbeidsavtale mellom Den norske lægeforening, Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening. Disse organisasjonene etablerte Bedriftslegerådet, som hadde ansvaret for denne helsetjenesten inntil Ved en revisjon av samarbeidsavtalen i 1975 ble betegnelsen bedriftslegeordning forandret til bedriftshelsetjeneste, og bedriftslegerådet ble endret til Styret for bedriftshelsetjenesten. Dette var en frivillig avtale, og bedriftshelsetjeneste ble først og fremst etablert i større industrielle bedrifter. Det var stor diskusjon om hvordan bedriftshelsetjenesten skulle organiseres på denne tiden, og grovt sett var tre modeller til diskusjon, nærmest parallelle til datidens politiske skillelinjer i Norge. En modell var å videreføre bedriftshelsetjenesten som en tradisjonell, bedrifts-eid paternalistisk velferdsordning for de ansatte, slik bedriftshelsetjenesten utviklet seg i flere andre land. En annen modell var å integrere bedriftshelsetjenesten som en del av det ordinære, offentlige helsevesen i Norge. En tredje modell var å ha bedriftshelsetjenesten som en del av den alminnelige, offentlige kontroll og styring av helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet. Det var denne siste modellen man til slutt endte opp med, og det hele resulterte i at styringen ble overtatt av staten med en egen lovgivning. Regelverk Bedriftshelsetjenesten er i dag organisert med grunnlag i Arbeidsmiljøloven (AML). I Arbeidsmiljølovens 3-3, står følgende om bedriftshelsetjeneste: (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre. (5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at bedriftshelsetjeneste etter denne paragraf må godkjennes av Arbeidstilsynet og om det nærmere innholdet i en slik godkjenningsordning. Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for å virkeliggjøre et sikkert og godt arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven, kapittel 3, paragraf 14). Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftens virksomhet blir planlagt og drevet slik at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Bedriftshelsetjenesten inngår som et ledd i det forebyggende helse- og miljøarbeidet i virksomhetene. Tjenesten er først og fremst tillagt forebyggende funksjoner og skal gi råd til arbeidsgiveren, arbeidstakerne og deres representanter i virksomheten om: -Kravene til opprettholdelse og vedlikehold av et trygt og sikkert arbeidsmiljø og -Tilpasning av arbeidet til arbeidstakernes forutsetninger. 4

5 Bedriftshelsetjenesten skal med sin kompetanse bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne ordningen førte med seg nye krav til i bedriftshelsetjenestens kompetanse, og det ble behov for andre yrkesgrupper. Legens tradisjonelle kompetanse til å avdekke uoppdaget sykdom ble mindre viktig. Dette var selvsagt også en konsekvens av den generelt bedrede folkehelse. Det hele kan sammenfattes slik at det fra tiden rundt 1970 ble større avstand mellom den tradisjonelle legerollen og det som forventes av en bedriftslege både når det gjelder interesseprofil og krav til kompetansens dybde og bredde. Fra 1. januar 2012 har vi fått Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. I Kapittel 13 i denne, beskrives hvilke virksomheter som skal ha tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet har en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester, den trådte i kraft 1. januar I Forskrift om administrative ordninger fra 1.januar 2012, kapittel 2, står krav for å bli godkjent bedriftshelsetjeneste i 2-2 (6), teksten lyder slik: 2-2. Krav for å bli godkjent For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30 % av et årsverk e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder. Teksten i punkt d) gir rom for skjønn, og har gitt grunnlag for en diskusjon om det er nødvendig å ha en lege i bedriftshelsetjenesten eller ikke. Det er per i dag uttalt tydelig fra Arbeidstilsynets godkjenningskontor at lege er nødvendig, Organisering Parallelt til endringer i lover og forskrifter har vi også sett en endring i organiseringen av bedriftshelsetjenesten. De første bedriftslegene arbeidet i egenordninger, dvs. de var ansatt i bedriftene de arbeidet for. På åtti-tallet fikk vi «fellesordninger», en nyskapning der flere bedrifter gikk sammen for å etablere og drive en bedriftshelsetjeneste. De første fellesordningene ble eiet og drevet av medlemsbedriftene, og var «non-profit» foretak. Fellesordningene har endret sin organisasjon i den senere tid, og har etterhvert blitt etablert som selvstendige aksjeselskaper (AS), der helsepersonell eller andre eier ordningene. Det er ikke lenger «non-profit» som gjelder, og det kan til tider være konkurranse om kundene. 2. Målsetting Målsettingen med konferansens arbeid og dokument, er at vi ville få fram hva konferansedeltagerne mener om bedriftshelsetjenestens arbeid nå og i fremtiden. Konferansedeltagerne ville i hovedsak være bedriftshelsepersonell, og de deltagerne som ikke er det, vil ha god kjennskap til temaet arbeid og helse. 3. Arbeidsmåte Konferansedeltagerne lyttet til innledende foredrag i løpet av konferansens første to dager; disse ga innspill og inspirasjon om aktuelle tema for bedriftshelsetjenesten. Deltagerne ble delt i små grupper (ca personer) som drøftet utvalgte spørsmål sammen. Gruppene var sammensatt slik at de ble tverrfaglige, med forskjellige yrkesgrupper representert i alle. Noen av gruppene besto av personer 5

6 som ikke var bedriftshelsepersonell, disse deltok i liten grad, slik at det endelige antall personer i gruppene er færre enn Temaene var bedriftshelsetjenestens godkjenningsordning, arbeidsoppgaver (fokus på sykefraværsarbeid og livsstilsarbeid), kompetanse, organisering og finansiering. Hver gruppe leverte sine svar på et ark. Resultatene skrevet på disse ble talt opp og skrevet ned av et sekretariat samme dag. En redaksjon leste, redigerte og oppsummerte svarene på slutten av dagen; både dag 1 og dag 2. De laget samlete konklusjoner, og listet opp utsagn som var representative for gruppenes tekster (skrevet av flere). Disse utsagnene er gjengitt slik de var skrevet, og er ikke alltid fullstendige setninger. 6

7 4. Presentasjon av deltagerne på konferansen Det deltok 306 deltakere (i tillegg til forelesere og arrangementskomité). Disse fordelte seg på følgende yrkesgrupper: Fysioterapeuter: 42 Kontorpersonale: 16 Lege: 39 Psykolog: 3 Sykepleier: 116 Verneingeniør: 1 Yrkeshygieniker: 17 Andre: 72 (daglige ledere m.m) Geografisk spredning av disse 306 deltagere: Sted Antall Nord-Norge 37 Midt-Norge 24 Vestlandet 111 Sørlandet 19 Østlandet 115 7

8 5. Resultater 5.1 Godkjenningsordningen Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 282, hvorav 44 som ikke arbeidet i BHT. Spørsmål 1 Har godkjenningskrav om BHT ført til endringer internt i BHT etter at godkjenningsordningen startet opp? Angi hvor mange i gruppen som har opplevd følgende siden ordningen startet, 1. jan 2010: Fusjon med annen BHT (antall): 40 Redusert Som før Økt Antall ansatte i din BHT 19 (8%) 117 (47%) 113 (45%) Kurs/opplæring internt/eksternt 5 (2%) 157 (64%) 83 (34%) Faglig kompetanse i din BHT 4 (2%) 83 (35%) 147 (63%) Kontakt med faglige institusjoner som 5 (2%) 192 (81%) 41 (17%) arbeidsmedisinske avdelinger, STAMI Tabell 1. Den faglige kompetansen i BHT har økt etter at godkjenningsordningen ble innført. For øvrig vises få endringer. (28 av deltagerne i gruppene arbeider nå i en BHT som hadde oppstart etter 1.jan 2010, og har ikke svart på spørsmålene over.) Spørsmål 2 Har krav om godkjent BHT ført til endringer i forhold til kundene som BHT har, etter at godkjenningsordningen startet opp? Angi hvor mange i gruppen som har opplevd følgende etter 1. jan 2010: Færre Som før Flere Antall kunder 4 (2%) 117 (50%) 112 (48%) Kunder stiller krav til godkjenning 120 (52%) 109 (48%) BHT utfører ikke-lovpålagte (useriøse) 22 (10%) 163 (77%) 27 (13%) oppgaver etter krav fra kunden Tabell 2. BHT har fått flere kunder etter at godkjenningsordningen ble innført. Kundene stiller krav til godkjenning. Spørsmål 3 Hva bør myndighetene (Arbeidstilsynet) gjøre for å utvikle godkjenningsordningen? Angi hvor mange i gruppen som mener følgende: Oppheve godkjenningsordningen (hvis den skal fortsette som nå) (antall): 24 (9%) Mindre strengt Som nå Mer strengt Regelverk 4 (2%) 166 (69%) 69 (29%) Kontrollere at BHT oppfyller kravene i 0 (0%) 125 (53%) 110 (47%) godkjenningsordningen Tabell 3. De fleste, 69% vil beholde regelverket som nå, 47% ønsker en strengere kontroll av BHT. 8

9 Spørsmål 4 Fortell hvordan dere vil at godkjenningsordningen skal bli i FREMTIDEN, bruk max 3 korte setninger Essensen av svarene på dette spørsmålet er som følger: a) Det er overveldende flertall for at godkjenningsordningen for BHT beholdes. b) Det er ønske fra mange av gruppene at Godkjenningsenheten for BHT: Har et strengt regelverk - Krav til tydelig definisjon av kjerneoppgaver og tilleggstjenester i BHT i tillegg til fordeling. - Stiller krav til antall årsverk i forhold til kundemasse - Kompetanse Stiller krav til sammensetning av faggrupper Definisjon av hvilke faggrupper som skal være obligatoriske i BHT, og hvilke oppgaver disse skal utføre Økt prosent av legestilling (til 50 %) Stiller krav til reell fagkompetanse i BHT inkl. kompetansen hos underleverandører Beholder krav til kompetanseheving av ansatte i BHT Forvalte felles spesialistgodkjenning innenfor BHT (ikke avhengige av fagforeninger) Øker kontrollen av kvalitetskravene hos BHT - Økt kontroll og håndheving av godkjenningskravene, herunder innleide ansatte - Kontroll av leverte kjerneoppgaver hos kunden Kvalitetssikring av kvalitetssystem og leveranser ( God BHT ) Øker veiledningen og oppfølging av BHT - Kvalitetssikring av kvalitetssystem og leveranser ( God BHT ) Åpne for lokal tilpassing av sammensetning av spesialkompetanse (jfr. unntaksbestemmelsene) c) Det er ønske fra noen grupper at Godkjenningsenheten for BHT: Evalueres Tydeliggjør krav om risikovurdering som basis for helseovervåkning/ helseundersøkelse Vurderer godkjenning innenfor et geografisk område Engasjerer seg i sentrale/nasjonale fora for å gi innspill til debatten til organiseringen av BHT nasjonalt. Åpner for innsyn rundt avtaler som har ført frem til en godkjenning. Tydeliggjør den faglige arbeidsmedisinske delen Oppsummering 1. Godkjenningskrav om BHT har medvirket til: - flere ansatte og økt kompetanse hos ansatte i BHT - flere kunder og kunder som stiller krav til godkjent BHT 2. Flertallet av gruppene på Landskonferansen ønsker å beholde godkjenningsordningen for BHT. 3. Mange ønsker at Arbeidstilsynet videreutvikler godkjenningsordningen med strengere regelverk (herunder en bemanningsnorm), økt kontroll av kvalitetskravene og veiledning av BHT. 9

10 5.2 Er oppgavene vi gjør «riktige» og fører de til noe? Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 231, hvorav 23 som ikke jobber i BHT. Spørsmål 5 Hvor mange i gruppen har bistått med gjennomføring av oppgavene under i 2013? Nye arbeidsplasser (tilrettelegging av) Oppgaver Antall personer (%) 124 (60) Kartlegging av arbeidsmiljøet, foretatt undersøkelser og vurdert risiko 204 (98) Overvåke og følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen 184 (88) Arrangere kurs for bedrifter 203 (98) Ikke-lovpålagte oppgaver 124 (60) Tabell 5. Flere av deltagerne angir at de har bistått med gjennomføring av lovpålagte enn ikkelovpålagte oppgaver. Obs. En feilkilde her kan være at flere deltagere har svart på vegne av sin BHT og ikke bare på vegne av seg selv. Spørsmål 6 Fortell hva som er gruppens visjon om hvilke oppgaver BHT skal utføre i FREMTIDEN Etter å ha lest igjennom flertallet av gruppenes tolkning av oppgaven, forsto redaksjonen det slik at BHT har et ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML). De nevner de vanlige lovpålagte oppgavene som svar på dette spørsmålet. Det kan synes som det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene, og at mange vil formidle dette. Disse «visjonene» bærer preg av å være ønsker om handlingsrom og forståelse, mer enn visjoner og utvikling. Andre visjoner som nevnes av mange grupper er: Omdømmebygging: Fra lovpålagt til elsket og anerkjent Styrke BHT`s relasjon til kunder inkl. markedsføring, dokumentere økonomisk gevinst av bedriftshelsetjenester, øke bestillerkompetansen, forankring, synlighet og tilgjengelighet. Sterkere integrasjon/tydeliggjøring av BHT s rolle/arbeid i forhold til kunder og tilby tjenester rettet mot ledelsesutvikling/organisasjonsutvikling og bedriftskultur med mål å få en slitesterk organisasjon. Arbeide forsknings-/evidensbasert Egen forskning i BHT og samarbeid med forskningsmiljøer Ha god kunnskap om prosjektstyringsverktøy Alle skal kunne stå ut hele arbeidslivet Helsefremmende perspektiv Helhetlig tilnærming til helseveiledning: 24-timers mennesket bistå også på faktorer i privatlivet som påvirker arbeidssituasjonen Livsfasepolitikk. Livsstilsaktiviteter Sammenheng arbeidshelse/folkehelse Mental helse i arbeidslivet Tverrkulturell kompetanse Nettbaserte tjenester Fellesordninger/egenordninger ulike regelverk Forbedre/utvikle kartleggingsverktøy og metoder for å motivere virksomheten til økt HMS arbeid Statlig støtte til BHT-oppgaver som kan utløse takster fra NAV (Ikke salg/markedsføring og konkurranse) 10

11 BHT for alle bedrifter Styrke diskusjon om etikk og moral Bedre evalueringspraksis Øke pedagogisk kompetanse Økt samarbeid med Arbeidslivssenteret Neste landskonferanse: overvekt av forelesere fra arbeidslivet (bedrifter/ansatte), nesten ingen fra tilsyn Oppsummering 1. Deltagerne utfører mest lovpålagte oppgaver, men også ikke-lovpålagte oppgaver. 2. Deltagerne har et klart ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML), men forteller at det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene. 3. Deltagerne har imidlertid mange forskjellige tanker og visjoner om hva BHT skal utføre i fremtiden. De fremstiller BHT som en arena med svært mange muligheter for å fremme helsen til norske arbeidstakere, og norsk folkehelse generelt. 5.3 Er sykefraværsarbeid viktig for BHT? Livsstilsarbeid inn i BHT? Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: Spørsmål 7 Hvor mange i gruppen mener at deltagelse i sykefraværsarbeid/inkluderende arbeidsliv er en viktig oppgave for BHT? Antall: 284 Spørsmål 8 Hvor mange i gruppen har deltatt i dialogmøter for arbeidstakere som er sykmeldt, med NAV/arbeidstaker/arbeidsgiver i 2013? Antall: 203 Spørsmål 9 Fortell hva som er deres visjon om BHT sin rolle i sykefraværsarbeid/ inkluderende arbeidsliv. Etter å ha lest igjennom flertallet av gruppenes innspill, tolker redaksjonen det slik at de fleste gruppene ønsker å kunne utføre sykefraværsarbeid etter intensjonen i regelverket. Det kan synes som det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre dette arbeidet. Visjonene er mange, og er oppsummert slik som følger her: Lovverk ønskes endret o I arbeidsmiljøloven: at BHT og sykemeldende lege skal være med på dialogmøte 2 o Dialogmøte 2 tidligere enn 6 mndr. o Refusjon for sykefraværsoppfølging går til BHT o Varsel om sykemelding fra sykemelder til BHT som har bedriften o Lovendring om Dialogmøte 1 BHT BØR delta, Dialogmøte 2 BHT SKAL delta o Sterkere fokus på BHT i ny IA avtale (henstilling til LO, NHO, Regjeringen) o Fastlegene bestiller funksjonsvurdering fra BHT (på del C, sykemeldingsblanketten) o Avvikle arbeidslivssentrene og overføre oppgaver/penger til BHT o Lovpålagt 40 timers HMS-kurs for ledere o Rolleavklaring av BHT, NAV Arbeidslivssenter, IA-kontakter i bedriften, fastlege ønskes 11

12 Det ønskes dannelse av bransjeorganisasjon Det ønskes at NAV bruker BHT mer i dialogmøte 2 med invitasjon direkte til BHT fra NAV Det ønskes opplæring o Kontinuerlig opplæring av ledere hva gjør man på dialogmøtene o Erfaringsoverføring o Økt kompetanse innenfor org arb miljø o Samtaleteknikk o Øke kunnskap hos ledere vedr. «lettere psykiske plager» Nærværsarbeid (helsefremmende arbeid) ønskes Primærforebyggende arbeid (grupperettet forebyggende arbeid ved risikofaktorer) o Kultur, holdningsskapende arbeid o Funksjonsvurdering før oppstått sykefravær o Prosjektrettet arbeid mot definerte risikogrupper o Utvikle ledelsesverktøy psykososialt og org arbeidsmiljø. o Systemnivå: regelverksinformasjon, sykefraværsrutiner og lederveiledning o Inkludering av ansatte med redusert funksjonsevne o Fokus på konsekvensene av tilrettelegging for de andre ansatte som er friske og arbeidsmiljøet Rådgivning og veiledning til ansatt og leder i sykefraværsoppfølgingen og tilrettelegging Arbeidsgiver må invitere BHT til to IA-møter i året + inngåelse av IA-avtaler. Funksjonsvurdering ved oppstått sykefravær o Økt fokus på sakkyndigrollen i funksjonsvurderinger o Klargjøre funksjonsanalyseverktøy med fokus på restarbeidsevne o Tilby karriereplanlegging til yngre ansatte som sliter pga helseplager Sykefraværsanalyse o Kunnskap om hvordan analysere o Fokus på arbeidsrelatert sykefravær Case manager internt i BHT for å være foretrukken samarbeidspartner ved sykefraværsarbeid o Bistand inn mot helsevesenet mht ventetider, sykehusvalg, samarbeid behandlere, rettigheter o Bistand til syk til behandling/oppfølging Mediehåndtering o Påvirke media med balanserte fakta. Dempe mulig «hysteri» omkring sykefravær o Synliggjøre BHT in rolle i det offentlige rom o BHT sin stemme tydeligere i helsedebatten. Et nasjonalt BHT-forum Arb.rehabilitering, tett oppfølging Oppsummering 1. Gruppene ønsker at BHT skal ha en rolle i sykefraværsarbeidet i fremtiden. 2. Gruppene ønsker at BHT skal brukes mer i sykefraværsarbeidet og IA-arbeidet enn i dag, og de har foreslått mange forskjellige oppgaver de kan utføre i denne sammenheng. 3. De ønsker å få utviklet enda mer kompetanse for å utføre dette arbeidet best mulig. Spørsmål 10 Hvilke tanker har gruppen om BHT og arbeid med livsstils-problematikk (røkeslutt, vektreduksjon, alkoholbruk, trening etc.) i fremtidens BHT? Forsamlingen mener i hovedsak at livsstilsoppgaver kan leveres av BHT under forutsetning av at de 12

13 ikke utføres på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. Videre nevnes av mange at de bør være vurdert ut fra den enkelte bedrifts behov (etter en risikovurdering - rettet mot individer som har livsstil som krav i arbeidet som f.eks. helsesertifisering, nattarbeid), og at de skal være er kunnskapsbasert. Det er ulike oppfatninger i forsamlingen om: hvilke livsstilsfaktorer som skal ivaretas (fysisk aktivitet, alkohol, røyk, stress, kosthold) hvilke livsstilsoppgaver som skal leveres (Helsekontroll, trening, kurs, tilrettelegging av kantine, systemarbeid etc.) hvilke aktører som skal levere deler av disse oppgavene (BHT, Frisklivssentraler, bedriftsidrettslag etc) hvorvidt tilnærming skal skje på gruppenivå vs. individnivå om folkehelse er arbeidshelse og dermed BHT-oppgave tilpasning til markedets ønske om livsstilsoppgaver I tillegg er det et spesifisert ønske om: lovteksten tydeliggjøres av som skal fremme livsstilstiltak Oppsummering Gruppene ønsker at BHT skal arbeide med livsstilsproblematikk dersom det ikke går på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. 13

14 5.4 Kompetanse, organisering og finansiering Antall deltagere som jobbet i grupper når dette spørsmålet ble drøftet var: 220, hvorav 22 som ikke jobber i BHT. Spørsmål 11 Hva er gruppens visjoner om kompetanse og kompetansehevning av personell i BHT? (Stikkord her er: Utdanning, sertifisering, godkjenning, skolering, etterutdanning, kursmuligheter, avsatt tid, type yrkesgrupper, profesjoner). Gruppens tolkning og løsning av denne oppgaven var forskjellig, derfor ble besvarelsen noe sprikende. Hvor skal kurs avholdes o STAMI sentralt og regional (med tilstrekkelig kapasitet) o E-kurs Hvordan utdanne o Tverrfaglig utdanning o Modulbasert utdanningsløp o E-kurs o Klasseromsundervisning o Mentor-ordning o Etterutdanning hvert 5. år Hvilke tema skal kompetansehevingen inneholde: o Grunnleggende systematisk HMS-arbeid o Grunnkurset til STAMI o God BHT o Prosjektstyring o Metodikk og verktøy for BHT-arbeid o Krisehåndtering o Psykisk syke o Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø o Flerkulturelle o Metodikk for risikovurdering o Bransjerettede kurs o Undersøkelsesmetodikk (spirometri, audiometri, psykososialt arbeidsmiljø) o Pedagogikk o Kommunikasjon o Kartleggingsmetodikk o Skadeforebygging og sikkerhet Hva slags nivå skal kompetansen ligge på: o Grunnutdanning Offentlig godkjenning av alle profesjoner i BHT (Formalisert utdanningsløp) Offentlig felles grunnutdannelse for alle i BHT Bachelor i BHT o Videreutdanning Master i BHT Spesialistutdanning av alle yrkesgrupper i BHT Hvordan planlegge kompetanse: o Avsette tid og ressurser o Kompetanseplanlegging på individ- og avdelingsnivå Hvordan finansiere kompetanse i BHT: Økonomiske tilskudd med offentlig finansiering 14

15 Spørsmål 12 Hvordan vil dere at Bedriftshelsetjenesten skal bli organisert og finansiert i fremtiden? (Stikkord: Eierskap, finansieringsmodeller, kunder, avtaler, priser, rammer, små/store ordninger) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves som et viktig moment. Finansiering o Økonomisk støtte fra staten; grunnfinansiering, refusjonsordninger, kompensasjon for å jobbe med små bedrifter og for bedrifter for å bruke godkjent BHT. Hva BHT skal utøve, inkl. rammer for anbud BHT. Oppstartpakke fra staten til små bedrifter som er pålagt BHT. o Nedlegge arbeidslivssentrene pengene overføres til virksomhetens IA-arbeid, eller direkte til BHT. o Bedriftene får reduksjon i arbeidsgiveravgiftene ved å tilknytte seg til en godkjent BHT og vise til handlingsplaner og årsrapporter. o Noen tjenester BHT leverer bør finansieres av det offentlige: Deltakelse dialogmøter (ikke bare IA-bedrifter) o Økonomiske incentiver for å prioritere helsefremmende tiltak Organisering Ønsket organisering i tillegg til eksisterende ordninger o Statlig regulering (Anbud og Innhold BHT) o Obligatorisk BHT for alle virksomheter (Krav regulering alle bedrifter blir pålagt BHT, lov, etikk, fag (dokumentere HMS-aktiviteter, seriøst og godt faglig tilbud), økonomi (Anbudsregler: sette kvalitet foran pris. Standarisert mal på anbud på Doffin). Faste priser på fastsatte leveranser Eget forebyggingsdepartement. o Bransjespesifikke BHT o BHT skal være en selvstendig enhet, ikke underlegges HR/personal. Direkte linje til øverste leder. Inngående kjennskap til organisasjonen o Kundeperspektiv/tjenestebestilling, etterspør lovpålagte tjenester o Markedstilpasning bør reguleres o Store ordninger kan sikre en god BHT kvalitet og «rydde» unna de små useriøse Oppsummering a) Gruppene er opptatt av kompetanse og kompetanseheving av personell i BHT. De har mange forskjellige innspill til dette temaet. De foreslår kurs så vel som universitetsutdanning. De nevner behov for å lære mange forskjellige tema, og særlig psykososiale forhold og metodikk blir nevnt. b) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves. c) Økonomisk statlig støtte foreslås, spesielt for BHT med små medlemsbedrifter som kunder. Veien videre: BHT i Norge ønsker å bli brukt i større grad enn i dag for å fremme arbeidshelsen. Det er ønskelig at Arbeidsdepartementet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet drøfter den videre utvikling av BHT i Norge. 15

16 Oppsummering: Fremtidens bedriftshelsetjeneste Hva dette er Dette er en oppsummering fra gruppearbeid på Landskonferanse for bedriftshelsepersonell i Bergen september Konferansen hadde 306 deltagere, og det deltok fra 220 til 282 personer i gruppearbeidene. Målsettingen med konferansens gruppearbeid og dokument, var å få fram hva konferansedeltagerne mente om bedriftshelsetjenestens arbeid nå og i fremtiden. Metode som ble brukt Konferansedeltagerne lyttet til innledende foredrag i løpet av konferansens første to dager; disse ga innspill og inspirasjon om aktuelle tema for bedriftshelsetjenesten. Deltagerne ble delt i små, tverrfaglige grupper (ca personer) som drøftet bedriftshelsetjenestens godkjenningsordning, arbeidsoppgaver (med fokus på sykefraværsarbeid og livsstilsarbeid), kompetanse, organisering og finansiering. Hver gruppe leverte sine svar på et ark etter fire forskjellige gruppearbeid. Resultatene skrevet på disse ble talt opp og skrevet ned av et sekretariat på fire personer samme dag. En tverrfaglig redaksjon bestående av fem personer leste, redigerte og oppsummerte svarene på slutten av dagen; både dag 1 og dag 2, og resultatene ble presentert på konferansens 3.dag. Resultater 1. Om godkjenningsordningen a) Godkjenningskrav om BHT har medvirket til: - flere ansatte og økt kompetanse hos ansatte i BHT - flere kunder og kunder som stiller krav til godkjent BHT b) Flertallet av gruppene på Landskonferansen ønsker å beholde godkjenningsordningen for BHT. c) Mange ønsker at Arbeidstilsynet videreutvikler godkjenningsordningen med strengere regelverk (herunder en bemanningsnorm), økt kontroll av kvalitetskravene og veiledning av BHT. 2. Om oppgavene i BHT a) Deltagerne utfører mest lovpålagte oppgaver, men også ikke-lovpålagte oppgaver. b) Deltagerne har et klart ønske om å kunne levere tjenester etter intensjonen i arbeidsmiljøloven (AML), men forteller at det foreligger utfordringer som hemmer BHT i å utføre disse lovpålagte oppgavene. c) Deltagerne har imidlertid mange forskjellige tanker og visjoner om hva BHT skal utføre i fremtiden. De fremstiller BHT som en arena med svært mange muligheter for å fremme helsen til norske arbeidstakere, og norsk folkehelse generelt. 3. Sykefravær a. Gruppene ønsker at BHT skal ha en rolle i sykefraværsarbeidet i fremtiden. b. Gruppene ønsker at BHT skal brukes mer i sykefraværsarbeidet og IA-arbeidet enn i dag, og de har foreslått mange forskjellige oppgaver de kan utføre i denne sammenheng. c. De ønsker å få utviklet enda mer kompetanse for å utføre dette arbeidet best mulig. 4. Livsstilsarbeid Gruppene ønsker at BHT skal arbeide med livsstilsproblematikk dersom det ikke går på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. 5. Kompetanse, finansiering, organisering a) Gruppene er opptatt av kompetanse og kompetanseheving av personell i BHT. De har mange forskjellige innspill til dette temaet. De foreslår kurs så vel som universitetsutdanning. De nevner behov for å lære mange forskjellige tema, og særlig psykososiale forhold og metodikk blir nevnt. b) BHT for alle, med fri og uavhengig stilling fremheves. c) Økonomisk statlig støtte foreslås, spesielt for BHT med små medlemsbedrifter som kunder. Veien videre: BHT i Norge ønsker å bli brukt i større grad enn i dag for å fremme arbeidshelsen. Det er ønskelig at Arbeidsdepartementet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet drøfter den videre utvikling av BHT i Norge. Redaksjon: Lise Sørbø, Lise-Mette Bekkengen, Liv Unni Gandrudbakken, Marina Ilseth og Kari Osnes 16