Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. HMS-nettverk fylkeskommunene Siri Klevstrand, KS

Transkript

1 Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge HMS-nettverk fylkeskommunene Siri Klevstrand, KS

2 Bakgrunn SINTEF på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet Evaluering av bruken av BHT i norsk arbeidsliv I hvilken grad støtter bruken av BHT opp om HMS-arbeidet i virksomhetene? Er tilbudet tilpasset virksomhetene? Hvordan bruker virksomhetene BHT? Myndighetenes oppfølging

3 Metode Intervjuer med Arbeidstilsynet, Godkjenningsenheten og STAMI 10 utvalgte BHT 5 virksomheter Partene i arbeidslivet Spørreskjema til Alle ledere av 288 BHT, svar 59% 2900 tilfeldig utvalgte virksomheter med BHT-plikt, svar 32% Svar fra 685 ledere og 456 verneombud/ansatte

4 Organisering av BHT Ekstern, kommersiell (60%) Ekstern, medlemseid (23%) Intern (10%) Kostnader varierer. Geografi, tilgjengelighet og generell kompetanse viktigere enn pris Endringer i organisering og marked siden 2010

5 Hva gjør BHT? Hovedfunn: bistand fra BHT støtter i relativt stor grad opp under HMSarbeidet og arbeidsmiljøet i virksomhetene. Ledere og VO/ansatte svarer at BHT Styrker fokuset på arbeidsmiljø i virksomhetene Bidrar til utviklingen av HMS-rutiner Styrker arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold De er fornøyd med BHTs innsats mht forebygging Bidrar til lovpålagte oppgaver God støtte for verneombudet

6 Hva gjør BHT? Hovedfunn: BHTs arbeid i virksomhetene er i tråd med kravene i BHTforskriften, men samtidig potensiale for å gjøre mer. Ledere av BHT: Jobber med de lovpålagte oppgavene, men kunne gjort mer forebygging. Individuell oppfølging vs forebyggende arbeid Individuelle støtte- og mestringssamtaler har blitt et vanlig tilbud Ønsker mindre generelle helsekontroller Kunne bidratt mer i organisasjonsendringer Barriere mot god bruk av BHT: BHT som innsparingområde Utfordring å få virksomhetene til å gjennomføre tiltak i praksis BHT anser som mest nytteverdi for virksomhetene: Bistand i lovpålagte tjenester Ansattes helse Papirene i orden

7 Bransjeforskjeller Hovedfunn: det er forskjeller i bruk og nytte av BHT på tvers av bransje og virksomhetsstørrelse Ledere og verneombud innen industrien og i store virksomheter er mest enig i at BHT styrker arbeidsmiljøarbeidet Næringsforskjeller i risikoprofiler og graden av systematisk HMS-arbeid gjenspeiler bruken av BHT Nøkkel for bedre bruk av BHT?

8 Andre funn: Lite kontakt mellom BHT og virksomhetene 38 % av lederne og 54% av vo har kontakt på e-post/tlf sjeldnere enn hvert halvår/år. Fysiske besøk: 57/58 % Kontinuitet: Særlig de små og mellomstore ønsker å forlenge kontraktene - kontinuitet Unntak er offentlige kunder (anbudspraksis og prisfokus). Noen BHT vurderer å nedprioritere offentlige kunder

9 Andre funn forts. Virksomhetenes opplevelse av BHTs bransjekunnskap varierer med bransje Eksterne medlemseide BHT-er kommer best ut Virksomhetene bestemmer i stor grad selv hva de kjøper av tjenester Bestillerkompetanse Krevende regelverk Nesten to av tre virksomheter ville hatt BHT selv uten plikt

10 Andre funn forts. Et flertall av BHT-ene samarbeider med eksterne aktører Særlig psykologer, leger, yrkeshygienikere Dyr kompetanse og varierende etterspørsel Samarbeid med NAV arbeidslivssenter Godt samarbeid Men overlappende og uklar ansvarsfordeling Arbeidsmiljøfeltet Kompetanse Mange BHT-er ønsker styrket kompetanse på psykososialt arbeidsmiljø Tilgjengelighet 60 % av BHT ansatte kan kontakte BHT uten å gå via leder først

11 Myndighetenes oppfølging BHT-ene: Arbeidstilsynet god samarbeidspartner Virksomhetene: begrensede erfaringer med Atil, og ønsker ikke veiledning i bruk av BHT 45 % av virksomhetene hadde hatt tilsyn siste tre år. 58 % ble spurt om BHT. Uvanlig med pålegg knyttet til bruken av godkjent BHT Godkjenningsordningen fra BHTs synspunkt: 60% mener ordningen har ført til bedre kvalitet generelt Gir ikke insitament til å gå ut over minstekravene til kompetanse Positiv til ordningen, men burde være strengere

12 Er regelverket godt nok tilpasset utfordringene og risikoforholdene i dagens arbeidsliv? Virksomhetene bestiller tjenester som ligger innenfor BHTansvarsområde, men bestiller de det det er mest behov for? Krav i forskrift vs behov i arbeidsmiljøarbeidet Enkelte begreper og formuleringer i dagens regelverk bidrar til uheldig fokus Veldig teknisk-administrativt (internkontroll, avvik, prosedyrer, krav og plikt) Betydningen av psykososialt arbeidsmiljø for lite anerkjent i regelverket? Mer bransjespesifikt innhold se mer relevans i regelverket? Lav kunnskap om regelverket i virksomhetene oppleves som barriere

13 Diskusjon Det er variasjoner i bruk av BHT på tvers av bransje. Finnes det en «kommunal» måte å bruke BHT på? Hvordan få maksimal effekt ut av samarbeidet mellom virksomheten og BHT? BHT-ene bør bistå mer med de lovpålagte tjenestene. Gjenspeiler de lovpålagte kravene i BHT-forskriften kommunenes og fylkeskommunenes behov for BHT-bistand? Individuelle støtte- og mestringssamtaler har blitt et vanlig tilbud i regi av BHT. Hvordan samsvarer dette med behovet i kommunal sektor? individuelle samtaler vs det lovpålagte systematiske HMSarbeidet?

14 Diskusjon forts. Psykososialt arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling området mange BHT ønsker å spisse seg på. Hva er behovet i kommunal sektor? Overlappende kompetanse med NAV arbeidslivssenter? Regelverket fokuserer mye på systemer, rutiner og avvik behov for å styrke det positive budskapet. Virker HMS-språket fremmedgjørende for kommunale og fylkeskommunale arbeidsgivere? Hva skal til for å styrke det positive budskapet?