Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester. Rapport 13. juni 2014

Transkript

1 Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester Rapport 13. juni 2014

2 Innholdsfortegnelse Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker Tjenestestrukturen Beskrivelse av nåsituasjonen i hver virksomhet med vekt på organisering, personalmessige forhold og økonomi Del 3: Vurderinger Del 4: Forslag til tiltak Videre prosess 1

3 Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring - 3 -

4 Bakgrunnen for og formålet med prosjektet Rådmannen i Stange har ved flere anledninger påpekt at det er nødvendig å skape handlingsrom i økonomien framover. Ut fra den økonomiske situasjonen som avtegner seg i saldering av budsjett er det tydelig at arbeidet med omstillingstiltak må iverksettes snarest. Rådmannen ønsker gjennom en endringsprosess å skape en robust organisasjon hvor det er fokus på: Fleksibilitet Effektivitet Faglighet Oppdraget gjennomføres som en involverende prosess, hvor virksomhetslederne (gjennom deltakelse i prosjektgruppen) deltar i alle faser Prosjektets faser 1) Oppstart 2) Kartlegging 3) Analyse 4) Forslag til tiltak/ leveranse 5) Implementering Utarbeide prosjektmandat Oppstartsmøter med avklaring og avgrensninger Definere databehov og kilder Innhente relevant informasjon om organisering og bemanning Gjennomføring av intervju Analyse fra datainnsamlingen Beskrivelse av framtidige utfordringer Foreløpige anbefalinger til tiltak Utarbeidelse av rapport som kan danne et godt beslutningsgrunnlag for en effektiv organisering av tjenestene innen helse og omsorg Bistand til implementering av vedtatte endringer Avklare gjennomføring av datainnsamlingen Deloitte AS

5 Prosjektgruppens arbeid med endringsledelse løper parallelt med kartleggings- og analysearbeidet Møte 1 Trinn 1-3 Møte 2 Trinn 4-6 Møte 3 Trinn 7-8 Coaching Definisjon og avklaring av mandat for prosjekt-gruppen Definere oppgaver og ansvar Presentasjon av Kotters 8 trinn til strategisk endring Forberedelse til trinn 1-3 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 1-3 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene Kapittel 1-3 med spørsmål diskuteres i plenum, og sees opp mot sentrale utfordringer i hver virksomhet Forberedelse til trinn 4-6 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 4-6 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene (se vedlegg) Kapittel 4-6 med spørsmål diskuteres i plenum, og sees opp mot sentrale utfordringer i hver virksomhet Forberedelse til trinn 7-8 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 7-8 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene (se vedlegg) Coaching i Kotters 8. trinn med vekt på kapittel 7-8 Presentasjon av og eksempler på verktøy som kan være med å skape gode arbeidsprosesser Anbefaling og forslag til en god prosess og veien videre Møte 1 Trinn 1-3 Møte 2 Trinn 4-6 Møte 3 Trinn 7-8 Coaching Kl Kl Kl Avklares Deloitte AS

6 Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse

7 Dokumentasjon som inngår i nåsituasjonsbeskrivelsen Mål, visjoner og verdier for helse- og omsorgssektoren Vedtatt budsjett for 2014 Politiske vedtak og andre lokale styringsdokumenter som legger føringer for drift og utvikling av helse- og omsorgstjenestene Organisasjonskart over hele helse- og omsorgstjenestene og organisasjonskart for hver virksomhet Antall årsverk i hver avdeling i virksomhet pr Eksempel på stillingsbeskrivelser og/eller arbeidsbeskrivelse av lederes/fagpersoners ansvarsområder: Flytdiagram/prosesskart som viser sentrale prosesser Statistikk over innvilgede vedtak om praktisk bistand og hjemmesykepleie i hver avdeling i helsehjelp i hjemmet pr Registrert utført tid til praktisk bistand og hjemmesykepleie i hver avdeling i helsehjelp i hjemmet i januar 2014 Rutiner for behovsvurdering og kriterier for tildeling av tjenester Rutiner for mottak av utskrivningsklare pasienter Avsluttet regnskap for 2012 og

8 Nåsituasjonsbeskrivelsen av helse- og omsorgstjenesten i Stange kommune er også basert på intervjuer med ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i virksomhetene Intervjuobjekter: Kommunaldirektør Økonomisjef Ansvarlig tjenesteenheten Virksomhetsledere, avdelingsledere og medarbeidere ved følgende virksomheter: Stange helse- og omsorgssenter Ottestad helse- og omsorgssenter Helsetjenester i hjemmet Lille Kjonerud bofelleskap Tjenester for funksjonshemmede Barn og familie Helse- og rehabilitering NAV Hovedverneombud og tillitsvalgte Gruppeledere fra arbeidet med helse- og omsorgsplanen - 8 -

9 Kartlegging av arbeidsprosessene i helsetjenester i hjemmet Bilder fra kartleggingen av nåsituasjonen i helsetjenester i hjemmet 9

10 Befolkning, demografi og befolkningsvekst

11 Eldrebefolkningen i Stange kommune øker betraktelig etter 2020 Befolkningsutvikling i Stange kommune ( ), med SSBs framskrivingsalternativ middel nasjonal vekst, indeksert slik at 2013 = Total estimert befokningsvekst Den estimerte befolkningsveksten er basert på SSB sitt MMMM-estimat fra Forventet befolkningsvekst i antall personer fra er personer, tilvarende en total vekst på 11,2 %. Innbyggere totalt 0-66 år år 80 + år Antallet eldre over 67 år i Stange øker med ca personer i perioden fram til 2030 Antallet eldre over 80 år I Stange øker med ca. 500 personer i perioden fram til

12 Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker for pleie - og omsorgstjenestene i Stange

13 Kartleggingen av kostnadsbildet for helse- og omsorgstjenestene er basert på KOSTRA-data: - følgende funksjoner dekker pleie- og omsorgstjenestene KOSTRA-funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Sykepleie og andre pleietjenester i institusjon Andre driftskostnader knyttet til institusjon Utskrivningsklare pasienter Vaskeri Kjøkken KOSTRA-funksjon 254 Helse og omsorgstjenester til hjemmeboende Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie, psykisk helsetjeneste og tjenester for funksjonshemmede (TFF) Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistent Avlastning utenfor institusjon, herunder privat avlastning Omsorgslønn Kostnader til drift av institusjonslokaler finnes på en egen funksjon, 261, og er tatt ut i fremstillingene av tallene for helse- og omsorgstjenestene. Funksjon 253 endret i 2013 navn fra «Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede». Funksjon 254 endret i 2013 navn fra «Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende». Hjemmebaserte tjenester omfatter alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for utviklingshemmede brukere. 13

14 Kartleggingen av kostnadsbildet for helse- og omsorgstjenestene er basert på KOSTRA-data: følgende funksjoner dekker helsetjenestene KOSTRA-funksjon Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, Skolehelsetjeneste Helsestasjonstjeneste Jordmortjeneste og svangerskapskontroll KOSTRA-funksjon Forebyggende arbeid Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Helsestasjon for eldre KOSTRA-funksjon Diagnose, behandling, rehabilitering Utgifter til allmennmedisin: Kommunale legekontor, inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor Legevakt Turnusleger, for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning Fysioterapi, med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis Ergoterapi Formidling av hjelpemidler ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler 14

15 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, Stange kommune Netto driftsutgifter til PLO i institusjoner Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere Netto driftutgifter til aktivitsering Om tallene Netto driftsutgifter er driftsutgiftene, fratrukket driftsinntekter som øremerkede tilskudd fra staten eller andre direkte tilskudd. Netto driftsutgifter er et uttrykk for utgiftene som kommunen selv må dekke ved bruk av rammetilskudd og skatteinngang (frie inntekter). Netto driftsutgifter er en indikator på hvor stor andel av kommunens frie inntekter et område krever, og dermed hvordan kostnadsvekst på området påvirker det økonomiske handlingsrommet. Kostnadene til aktivisering er en beregnet størrelse, basert på de andre tallene for netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til helse- og omsorg har økt med 15,2 % mellom Den største kostnadsøkningen er i tjenester til hjemmeboende brukere som har hatt en økning på 20 %, mot pleie og omsorgstjenester til brukere i institusjoner som har hatt en vekst på 8,6 % Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Utgifter til aktivisering er beregnet. 15

16 Stange har høyere netto driftsutgifter til helse og omsorg pr. innbygger enn KOSTRA gruppe 11 og landet uten Oslo Netto driftsutgifter til PLO i institusjoner pr. innbygge Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Utgifter til aktivisering er beregnet 16

17 Stange har høyere netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenestene enn KOSTRA gruppe 11 og Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til PLO pr. mottaker totalt Netto driftsutgifter til PLO i institusjon pr. beboer Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr. mottaker Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet u. Oslo Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Funksjon 253 inneholder betaling for utskrivningsklare pasienter. For Stange kommune også TFF. 17

18 Tall fra KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at det er brukerne under 67 år som er kostnadsdrivende i helse- og omsorgstjenestene 18

19 Tall fra KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at andelen timer pr. bruker over 67 år i hjemmetjenesten er relativt lav i Stange 19

20 Tilbudet til funksjonshemmede (TFF og LKB) utgjorde 53 % av utgiftene til KOSTRA-funksjon 254, Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende i % 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2012 Helsehjelp i hjemmet og omsorgsboliger Tjenester til funksjonshemmede Psykisk helsearbeid Annet Om tallene Funksjon 254 i KOSTRA inneholder alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for funksjonshemmede. KOSTRA gir ingen opplysninger om hvordan disse utgiftene fordeler seg mellom brukergruppene. I tabellen nedenfor er det synliggjort hvordan kostandene knyttet mot funksjon 254 fordeler seg i regnskapet til Stange kommune: Helsehjelp i hjemmet og omsorgsboliger (inkludert brukerstyrt personlig assistanse) og utgjorde 37 % i 2013 Tilbudet til funksjonshemmede dekker tjenestene i TFF og Lille Kjonerud og utgjorde 53% i Psykisk helsearbeid inkluderer koordinator for barn og unge og utgjorde 9 % i 2013 Stange kommune organiserer deler av arbeids- og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede (KOSTRA- funksjon 234) innenfor rammene av botilbudet i TFF og Lille Kjonerud (som føres på KOSTRA- funksjon 254). Dette er en medvirkende årsak til at utgiftene til KOSTRA-funksjon 254, Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, blir høyere i Stange enn i kommuner som fører hele sitt arbeids- og aktivitetstilbud på KOSTRA- funksjon 234.

21 Stange kommune har dekningsgrader på nivå med resten av landet Det observeres en liten nedgang i dekningsgraden i alle tjenester, på tross av økende kostnader. Dekningsgrader 80 + år i Stange Dekningsgrad hjemmetjenester pr år Dekningsgrad institusjon pr år Dekningsgrad sykehjem pr år Dekningsgrader i hjemmetjenesten % ,9 34,2 33, ,0 16,3 17,1 16,6 16,8 16,

22 Prosent Dekningsgraden av sykehjemsplasser til befolkningen over 80 år er i dag 16,32 %. Den vil reduseres til 10,69 % i 2030 hvis dagens antall plasser opprettholdes Dekningsgrad sykehjemsplasser 80 år Den største reduksjonen skjer etter 2020, når personer som er født fom.1940 passerer 80 år. Dersom dagens dekningsgrader på sykehjem opprettholdes, tilsvarer det en økning på 87 plasser i forhold til dagens nivå, (250 plasser i 2030, mot 163 i 2013) Kilde: SSB/KOSTRA 22

23 Prosent Dekningsgraden for hjemmetjenester for befolkningen over 80 år er i dag 33,13 %. Den vil reduseres til 21,70 % i 2030 hvis dagens dekningsgrader opprettholdes Dekningsgrad hjemmetjeneste 80 år Dersom dagens dekningsgrader i hjemmetjenesten opprettholdes, tilsvarer det en økning på 174 brukere i forhold til dagens nivå, (505 brukere i 2030 mot 331 brukere i 2013). I tråd med føringene i Samhandlingsreformen, må det forventes at økningen i behovet for sykehjemsplasser må erstattes med økt bruk av hjemmetjenester til hjemmeboende personer over 80 år. Kilde: SSB/KOSTRA 23

24 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker innenfor pleie og omsorgstjenestene (KOSTRA- funksjon 254, 253 og 234) KOSTRA- tallene for Stange viser at kommunens utgifter til pleie- og omsorgsformål er høyere enn i sammenligningskommunene, og at det har vært en kraftig utgiftsøkning de siste tre årene. Tallene indikerer følgende sammenhenger og årsaker: Stanges dekningsgrader er på nivå med resten av landet. Dette indikerer at høye kostnader pr mottaker/beboer betyr mer for et høyt utgiftsnivå enn antallet tjenestemottakere. Stange har relativt høye netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester i hjemmet, og ligger høyere enn KOSTRA gruppe 11 og landet uten Oslo både pr. innbygger og pr. mottaker av tjenesten. Utgiftene innenfor tilbudet til funksjonshemmede (TFF og LKB) utgjør en større del av netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester i hjemmet enn det vi normalt finner i andre kommuner. Andelen ligger normalt rundt 45 % av de totale utgiftene til KOSTRA-funksjon 254 (helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende til hjemmeboende). I Stange er andelen som går til funksjonshemmede 53 %. En medvirkende årsak til at andelen er så høy er at Stange kommune organiserer deler av arbeidsog aktivitetstilbudet til funksjonshemmede (KOSTRA- funksjon 234) innenfor rammene av botilbudet i TFF og Lille Kjonerud (som føres på KOSTRA- funksjon 254). Stange har høyere netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenestene enn KOSTRA gruppe 11 og Landet uten Oslo. Dette gjelder både beboere i institusjon og brukere i helse- og omsorgstjenester i hjemmet KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at det tilbudet til brukere under 67 år som er driver kostnadene pr tjenestemottaker og de samlede utgiftene for helse- og omsorgstjenestene opp. Den samme rapporten viser at kostnadsnivået pr hjemmetjenestebruker over 80 år er lavt. Dette kan tyde på at tjenestetilbudet til denne brukergruppen er mer beskjedent enn i andre kommuner, noe som kan bidra til å øke presset på institusjonsomsorgen. 24

25 Utgiftsnivå for helsestjenestene i Stange

26 Stange har moderate utgifter til helsetjenester, totalt sett Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester (232, 233, 241) pr. innbygger Netto driftsutg. helsestasjons- og skolehelsetjeneste Netto driftsutg. annet forebyggende helsearbeid Netto driftsutg. diagnose, behandling re-/habilitering Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet u. Oslo

27 Stanges utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste er høye, mens utgiftene til diagnose, behandling og re-/habilitering, er lave Funksjon 232, Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 241, Diagnose, behandling, re-/habilitering Stange KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo 0 Stange KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo Funksjon 233, Annet forebyggende helsearbeid Stange -4 KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo Lave netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid skyldes en feilføring i KOSTRA. 27

28 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå innenfor helsetjenestene (KOSTRAfunksjon 232, 233 og 241) KOSTRA- tallene for Stange viser at kommunens totale utgifter til helseformål er på nivå med landsgjennomsnittet og lavere enn i kommunegruppe 11. Stange har høyere netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232) enn kommunegruppe 11 og landet utenom Oslo. Utgiftsøkningen for perioden er langt sterkere i Stange enn i kommunegruppen og landsgjennomsnittet. Stange har lavere netto driftsutgifter til diagnose, behandling og re-/habilitering (funksjon 241), enn kommunegruppe 11, og ligger omtrent på nivå med gjennomsnittet for landet utenom Oslo i Stange framstår med betydelig lavere netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid enn kommunegruppe 11 og landet utenfor Oslo. Dette skyldes en feilføring i KOSTRA. Blant annet skulle 1,8 mill NOK, knyttet til helsestasjonstjenester for flyktninger, beredskap og kommuneoverlege vært ført på denne funksjonen i

29 Utgiftsnivå for barneverntjenestene i Stange

30 Stanges netto driftsutgifter pr. innbygger til barnevern er moderate, sammenlignet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet ( KOSTRA-funksjon 244, 251 og 252) Barnevernstjeneste Barnevernstiltak, barnet ikke plassert av barnevernet Barnevernstiltak, barnet plassert av barnevernet Stange kommune KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo 30

31 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå innenfor barnevern Stange kommune har lavere netto driftsutgifter pr. innbyggere til barnevern enn kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Stanges utgifter til barnevern i 2013 lå nesten 20 % lavere enn i landet for øvrig (målt i utgifter pr innbygger). I likhet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet har Stanges utgifter til barnevern økt betraktelig de siste tre årene Stange har imidlertid lavere utgifter til barneverntjenester (funksjon 244), tiltak i hjemmet (funksjon 251) og tiltak utenfor hjemmet (funksjon 252) enn kommunegruppen og gjennomsnittet for landet 31

32 Om betydningen av statlige tilskudd Stange kommune har mange funksjonshemmede brukere. Dette er til dels en følge av at kommunen tidligere var vertskommune. Stange mottar i dag tre ulike typer statlige tilskudd rettet mot denne brukergruppen: vertskommunetilskudd, tilskudd til psykisk utviklingshemmede og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Antallet funksjonshemmede brukere som Stange mottar tilskudd for er så høyt at dette påvirker kommunens inntekter sterkt For 2014 er det innrapportert et grunnlag som tilsvarer 156 mill NOK i tilskudd, fordelt slik: 81 mill til ressurskrevende tjenester 49 mill til brukere med diagnosen psykisk utviklingshemning 25 mill til vertskommunetilskudd Praksis i Stange er at tilskuddene legges inn i sektorens rammetilskudd og fordeles på virksomhetene. Denne praksisen medfører at det ikke er direkte sammenheng mellom ressursinnsatsen i virksomheten som utløser tilskuddene og de beløp som tilbakeføres til virksomhetene gjennom fordelingen av rammetilskuddet. Staten gir ingen klare retningslinjer på hvordan disse tilskuddene skal budsjetteres og føres regnskapsmessig. Det er ulik praksis mellom kommuner, særlig når det gjelder tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Dette påvirker også framstillingen av kommunenes netto driftsutgifter. I Stange er det ulike oppfatninger om hvordan tilskuddene bør føres for å gi et mest mulig korrekt bilde av det reelle kostnadsnivået i tjenestene. Vi har i analysene foran brukt Stanges offisielle KOSTRA- tall, basert på en regnskapsmessig føring av tilskuddene som beskrevet ovenfor. 32

33 Tjenestestrukturen i Stange Del 2: nåsituasjonsbeskrivelser

34 Tjenestekjeden i henhold til BEON-prinsippet (eksempel) Trygghetsalarm Servicesenter Forebyggende tiltak Hjemmehjelp Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Ambulerende vaktmester Rehabilitering Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Tjenestekjeden i Stange er kartlagt med sikte på å avdekke om den utformet i henhold til BEON-prinsippet 34

35 Tjenestestruktur for eldre over 67 år Tjenestestrukturen i 2013 Langtid ordinær Plasser 95 Langtid skjermet Plasser 41 Korttidsplass ordinær Plasser 21 Kortidsplass rehab Plasser 8 Korttidsplass lindrende Plasser 4 Korttidsplass utredning Plasser 2 Tilpassede boliger med heldøgns bemanning Leiligheter 20 Tilpassede boliger med fast tilknyttet bemanning Leiligheter Tilpassede boliger uten fast bemanning Leiligheter 135 Omsorgslønn Brukere 12 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 4 Hjemmesykepleie Brukere 404 Dagtilbud ( inkludert tilbud til demente) Brukere 36 Dagtilbud spesielt tilrettelagt for demente Brukere 16 Praktisk bistand Brukere 265 Matombringing Brukere 131 Fysioterapi, innkludert grupper Brukere 46 Ergoterapi Brukere 61 Trygghetsalarm Brukere 94 Aktivitetssenter Forebyggende hjemmebesøk Brukere Innbyggere Andre tjenester - Ambulerende rehabilitering Brukere 2 Andre tjenester - Frisklivstjeneste Brukere Andre tjenester - Demensutredning Brukere 20 Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapportert pr Det er forventet en sterk vekst i eldrebefolkningen i Stange frem mot En jevnt økning i antall mellom 67-79, men og en brå vekst etter 2020 i antall personer over 80 år. Dersom dagens tildelingspraksis videreføres, og en like stor andel av eldre over 67 skal motta tjenester fra kommunen, vil det gi behov for en økning i samtlige av tilbudene. Det estimerte behovet for hver tjeneste er: 142 ordinære langtidsplasser og 112 øvrige plasser på sykehjem en økning på 82 plasser i forhold til dagens nivå 30 tilpassede boliger med heldøgns bemanning (økning på 10 plasser) 202 tilpassede boliger uten fast bemanning (økning på 67 plasser) Tilbud til 604 brukere i hjemmesykepleien (økning på 200 brukere) Tilbud til 396 mottakere av praktisk bistand (økning på 131 brukere) 35

36 Tjenestestruktur for funksjonshemmede år Tjenestestrukturen i 2013 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn egen kommune Plasser 59 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn annen kommune eller private (Grobunn) Plasser 5 Bofellesskap/samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger med fast bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger uten fast bemanning Leiligheter Miljøarbeidertjeneste på timesbasis Brukere 34 Avlastning i bolig Plasser Avlastning i familier Brukere 2 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Brukere Omsorgslønn Brukere 2 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere Støttekontakt Brukere 47 Arbeids- og aktivitetstilbud (dag) Brukere 53 Arbeids- og aktivitetstilbud (kveld/helg) Brukere Aktivisering i egen kommune Brukere Fysioterapi Brukere Ergoterapi Brukere Transport Brukere Andre tjenester - vennligst spesifiser Brukere Andre tjenester - vennligst spesifiser Brukere Utviklingen frem mot 2030 Det er forventet at befolkningsveksten blant personer mellom vil bli betydelig lavere enn blant eldre. Den ulike vekstraten i aldersgruppen gjenspeiles i at presset på tjenestene for de yngre brukerne er lavere. Stange har i dag forholdvis mange funksjonshemmede brukere. Dette har til dels sammenheng med at kommunen tidligere var vertskommune, men det synes også å være en opphopning av funksjonshemmede i Stange som skyldes andre forhold. Dersom Stange kommune får en like stor andel funksjonshemmede i framtiden, og dagens tildelingspraksis videreføres, er det behov for en endring i noen av tilbudene. Spesielt er det estimerte behovet: 66 plasser i boliger med heldøgns omsorg, og 8 plasser (Grobunn), en økning på 8 plasser i forhold til dagens nivå Antall brukere i som benytter arbeids- og aktivitetstilbud vil øke til 59, en økning på 11,3 %. I tillegg til de tjenestemottakerne som her er tatt med, er det registrert 11 søknader om bolig /tjenester for personer over 18 år. 36

37 Tjenestestruktur for funksjonshemmede 0-17 år Tjenestestrukturen i 2013 Barnebolig Plasser 1 Miljøarbeidertjeneste på timesbasis (praktisk bistand) Brukere 13 Avlastning i bolig Plasser 9 Avlastning i familier (Avlastning utenfor institusjon) Brukere 24 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Plasser Omsorgslønn Brukere 20 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 6 Støttekontakt Brukere 26 Tilbud om tilrettelagt SFO med bemanning fra pleie og omsorg Brukere Fysioterapi Brukere 86 Ergoterapi Brukere 15 Transport Behov for bolig de neste 10 årene Brukere Brukere Andre tjenester - hjemmesykeplieie Brukere 2 Andre tjenester Brukere Stange kommune har kartlagt hvor mange funksjonshemmede ungdommer som vil ha behov for bolig med heldøgns bemanning når de flytter ut fra foreldrehjemmet. Dette dreier seg om 13 personer (født i 1995 eller tidligere) En av disse har 19 allerede søkt om bolig. Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapportert pr Dersom dagens dekningsgraden i tjenesten til funksjonshemmede barn og unge skal opprettholdes på nivå, vil det gi behov for endring i noen av tilbudene. Spesielt er det estimerte behovet: Antall brukere av miljøarbeidertjeneste på timebasis, antallet plasser i avlastningsbolig og brukere med brukerstyrt personlig assistanse er forventet å øke minimalt, med behov for kun en ekstra plass/tildeling i tjenesten. Antallet brukere av avlastning i familie, og antall vedtak om omsorgslønn er forventet å øke med to brukere. Antall brukere med behov for støttekontakt er forventet å øke til 29 personer. Vi ser største forventede økningen i behovet for fysioterapi, fra 86 til 96 brukere. Antallet mottakere av ergoterapi er forventet å øke med 2 brukere. Antallet plasser i barnebolig og brukere av hjemmesykepleie er forventet å forbli uendret. I tillegg til den økning som her er beskrevet er det registrert 13 ungdommer som vil ha behov for en bolig med heldøgns bemanning i nær framtid. 37

38 Tjenestestruktur for mennesker med nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen år (utenfor TFF og LKB) Tjenestestrukturen i 2013 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn egen kommune Plasser 1 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn annen kommune eller private (Grobunn) Plasser 2 Bofellesskap/samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger med fast bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger uten fast bemanning Leiligheter Miljøarbeidertjeneste på timesbasis Brukere Avlastning i bolig Plasser Avlastning i familier Brukere 2 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Brukere Omsorgslønn Brukere 12 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 22 Støttekontakt Brukere 28 Arbeids- og aktivitetstilbud (dag) Brukere Arbeids- og aktivitetstilbud (kveld/helg) Brukere Aktivisering i egen kommune Brukere Fysioterapi Brukere 54 Ergoterapi Brukere 50 Transport Brukere Hjemmesykepleie Brukere 67 Praktisk bistand Brukere 56 Matombringing 16 Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapporter pr Det er forventet at befolkningsveksten blant personer mellom vil bli betydelig lavere enn blant eldre. Den ulike vekstraten i aldersgruppen gjenspeiles i at presset på tjenestene for de yngre brukerne er lavere. Stange har i dag forholdvis mange tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne i alderen 18-67år. Dersom Stange kommune får en like stor andel funksjonshemmede i framtiden, og dagens tildelingspraksis videreføres, er det behov for en endring i noen av tilbudene. Antallet personer med behov for BPA vil øke fra 22 til 24 brukere. Antallet personer med behov for støttekontakt vil øke fra 28 til 31 brukere. Antallet personer med behov for hjemmesykepleie vil øke fra 67 til 75 brukere. Antallet personer med behov for praktisk bistand vil øke fra 56 til 62 brukere. 38