HØRINGSNOTAT OU-2012 LEVANGER KOMMUNE. Lederteamet i Distrikt Nesset-Frol

Transkript

1 HØRINGSNOTAT OU-2012 LEVANGER KOMMUNE Lederteamet i Distrikt Nesset-Frol Det vises til at rådmannen ønsker innspill på de strategiske og langsiktige løsningene. Lederteamet i Distrikt Nesset-Frol (Enhetsleder og Avdelingsledere) har følgende kommentarer og betraktninger innenfor følgende punkter: 4. Utvikling av heldøgns omsorgsboliger for de som ikke skal ha behandling i framtidens sykeheimer Om sykehjem og omsorgsboliger likheter og forskjeller; Sykehjem og omsorgsbolig er gjengangere i pressen i forbindelse med diskusjoner om eldre som trenger tilrettelagte tilbud. De fleste vet noe om sykehjem, - men hva er en omsorgsbolig? Sykehjem og omsorgsboliger Sykehjem har eksistert lenge. Omsorgsbolig ble lansert i 1994 som et tiltak for å gi flere en mulighet til en god bolig tilrettelagt for omfattende pleie. Selv om det i dagens regelverk er et formelt skille mellom sykehjem og omsorgsboliger, kan det noen ganger være vanskelig å se hva som skiller. Det gjelder både innholdsmessig og bygningsmessig. Sykehjem Sykehjemmet har oppgave både som helseinstitusjon for aktiv behandling, rehabilitering, utredning og avlastning, og som et hjem for pleietrengende som ikke kan bo hjemme (langtidsopphold). I dag har ca. 80 prosent av pasienter med langtidsopphold i sykehjem en demenssykdom. Brukerbetaling for langtidsopphold i sykehjem beregnes av beboerens inntekt og omfatter kost, losji, pleie og omsorg og helsetjenester. Kommunen kan kreve 75 % av årlig fast inntekt, og 85 % av andre inntekter(eks renteinntekt), i vederlag. Omsorgsbolig Omsorgsbolig er juridisk å betrakte som beboerens private hjem. Beboerne får tildelt hjemmetjenester etter en individuell vurdering, på samme vis som andre hjemmeboende, herunder praktisk bistand og helsehjelp. I omsorgsbolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester, vil det da naturlig følge at tjenestene ytes av kvalifisert helsepersonell hele døgnet. Beboere i omsorgsboliger betaler husleie og får bostøtte etter vanlige regler. De betaler for kost, medisiner, helsetjenester mv som andre hjemmeboende. Kommunenes adgang til å kreve egenbetaling for tjenester i hjemmet er regulert i Helse og omsorgstjenesteloven. Det

2 er ikke betaling for hjemmesykepleie/helsehjelp i hjemmet. En omsorgsbolig gir større muligheter for et selvstendig liv, - også økonomisk, enn en plass på sykehjem. Beboeren er beskyttet av husleieloven. Utforming av omsorgsboliger og sykehjem Uavhengig av om det bygges sykehjem eller omsorgsboliger må byggene tilpasses brukergruppene, og livet som skal leves på stedet. Brukergruppene er flere. Beboerne og de som har sykehjemmet eller omsorgsboligen som sin arbeidsplass kommer i første rekke. Men pårørende og frivilligheten er også en viktig gruppe. Ved Breidablikktunet tilbys omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med store hjelpebehov, bl.a. til personer med demens. Breidablikktunet har 40 slike boliger, med kvalifisert helsepersonell til stede hele døgnet. Vår erfaring fra Breidablikktunet tilsier at heldøgns omsorg i omsorgsboliger gir en minst like god kvalitet på tjenestene som ytes, kanskje bedre, ifht brukergruppen pleietrengende eldre som ikke er i stand til å bo hjemme lengre. Sammenlignet med langtidsopphold i sykehjem, ser vi at dette alternativet er å anbefale. Både faglig og i et brukerperspektiv. I et bofellesskap med andre, vil hverdagen være forutsigbar og trygg, i motsetning til ved institusjonen hvor det stadig er utskiftninger i pasientgruppen. For enheten Distrikt Nesset-Frol, viser også budsjettet for 2013 at netto driftskostnad per seng pr år i institusjon vs. omsorgsbolig ved Breidablikktunet, er vesentlig forskjellig. For neste år utgjør dette ca. kr ,- i merkostnad pr sykehjemsplass. Det presiseres her at en sykehjemsplass på Breidablikktunet innbefatter korttidsopphold, som har en høyere driftskostnad enn langtidsopphold. Det er vår klare anbefaling at Levanger kommune på sikt har som strategisk mål, at langtidsopphold i institusjon erstattes med tildeling av omsorgsbolig med heldøgns helseog omsorgstjenester. Da må vedtatte utbygging på Staup forseres slik at det totale behovet for antall plasser med heldøgns helse- og omsorgstjenester dekkes. Dette innebærer også at antall sykehjemsplasser kan reduseres, men samtidig også spesialiseres, ifht at sykehjemmene blir en arena for målrettet avlastning og helsehjelp i form av utredning, behandling og rehabilitering. Samhandlingsreformen har utfordret kommunen på at kompetansekravet tilsier en mer spesialisert og samlet sykehjemsdrift.

3 5. Utvikle nytt sentralkjøkken som kan betjene institusjoner og heimeboende med høykvalitets mat på rasjonell måte. Erfaringer fra Breidablikktunet og hjemmetjenesten ved Distrikt Nesset-Frol, tilsier at det er meget god kvalitet på maten som kommer fra eksisterende sentralkjøkken ved Levanger Boog aktivitetssenter. Breidablikktunet er per i dag den eneste institusjonen i kommunen som ikke har eget kjøkken. En kan ved å innarbeide gode transportruter, avstemme tidspunkt for måltider og med små mottakskjøkken for eventuell oppvarming og servering av maten, gi en forsvarlig tjeneste ifht et ernæringsmessig godt og balansert kosthold levert fra et sentralkjøkken. Forslaget om et nytt og fremtidsrettet sentralkjøkken på Staup som skal betjene hele kommunen støttes, ut i fra et effektiviserings- og innsparingsperspektiv. 6. Framtidig organisering av helsesektoren der en deler opp etter fag og målgruppe i stedet for geografi. En organisering basert på et faglig gjennomgående lederperspektiv bør være utgangpunktet for drift av hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen, for å ivareta fag og målgruppe. Da må dette være gjennomgående, og med en logisk oppbygning av enheter og avdelinger uten at det tas geografiske hensyn. Vi ser at forslaget som foreligger i rapporten har noen logiske brister i denne sammenhengen. En utfordring ved ny organisering, blir å opprettholde nærhet til nærmeste leder for de ansatte, og nærhet til enhetsleder for den enkelte avdelingsleder. I tillegg har vi følgende kommentarer ifht andre foreslåtte tiltak: Fra Prosjektrapporten; H2. Maskinell dosering av medisin «Multidose» Innføring av Multidoser i kommunen er noe vi støtter fullt ut, og det er på følgende grunnlag; Det øker pasientsikkerheten

4 Pasienten får rett dose av rett legemiddel til rett tid Det effektiviserer bruken av helsepersonell, spesielt sykepleierressursen Det er sammenhengen mellom kvalitetssikring og økt pasientsikkerhet, samt effektivisering av helsepersonell som gjør at dette tiltaket må iverksettes. I dag bruker Distrikt Nesset-Frols avdeling for hjemmesykepleie ca. 2 årsverk på manuell dosettproduksjon. Pasientsikkerheten står alltid i fokus ved manuell dosettproduksjon, men vi opplever stadig avvik i produksjonen, noe som går utover pasientsikkerheten. Ved å frita sykepleierressursene for manuell dosettproduksjon, vil vi både kunne effektivisere driften, men også styrke kompetansen i det daglige kliniske arbeidet som foregår hjemme hos pasienten. B1. Bilhold. Opprette bilansvarlig og stramme inn organiseringen rundt kommunale biler. Vurdere eie flere biler ved utløp av avtale. Forslaget støttes. Vi erfarer at ved leasing blir det flere fordyrende ledd i drift av bilholdet, og vi ser at det er behov for å stramme inn organiseringen av de kommunale bilene. Fra delprosjektrapporten; 5.1 Forebygging og tidlig intervensjon gjennom friskliv, hjemmerehabilitering og avlastning Hverdagsrehabilitering er nevnt i OU rapporten som et mål- og fremtidsrettet tiltak for å komme i god posisjon for å tilby kommunens innbyggere mulighet til tidlig intervensjon ved fare for varig funksjonstap av ulike årsaker. I stedet for å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker Ut i fra erfaringer fra andre kommuner, anbefaler vi å opprette en ny avdeling for hverdagsrehabilitering, i sammenheng med fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenesten.

5 5.2 Arbeidsplanlegging i Profil Arbeidsplanlegging i profil skaper god oversikt over tjenesteproduksjonen innenfor ulike områder av helse- og omsorgssektoren. Verktøyet skaper økt mulighet til riktig ressurs- og kompetanseutnyttelse. Gjennom arbeidsplanlegging evalueres tjenestene hyppigere av tjenesteapparatet enn tidligere da oppdragets art beskrives i større grad. Dette skaper mer presise tjenester. Distrikt Nesset-Frols avdeling for hjemmesykepleie har benyttet verktøyet en tid nå, og erfart at systemet i enkelte tilfeller åpner opp for økt brukermedvirkning. Dette siden oppdragets innhold blir beskrevet i samråd med brukere og lettere gjort kjent for tjenesteutøverne. Arbeidsplanlegging kartlegger ressursbruken, og styrer ressurser og kompetanse dit behovet er. Dette må innføres i hele helse- og omsorgstjenesten, ikke minst med tanke på å få kontroll over ressursene, samt få bedre styring av ressurser til de avdelinger som til en hver tid har størst behov. Enheten ser også at det finnes andre tiltak ifht effektivisering som ikke er foreslått. Vi har derfor følgende nye forslag: Tjenestekonsesjon på BPA Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-8 skal kommunen ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2 første ledd når 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen er dermed forpliktet ved søknad og vurdere om søkeren ut fra behov for praktisk bistand kan få denne tjenesten organisert som Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Et sentralt vilkår for BPA er at brukeren selv eller sammen med nærstående kan fungere som arbeidsleder for sine assistenter. Distrikt Nesset-Frol, som i dag har flere års erfaring med ordningen, har tro på at tjenestekonsesjon kan løse flere av dagens utfordringer knyttet til organisering og drift av tjenesten BPA. Utfordringer knyttet til ordningen ligger i at det brukes store ressurser innfor saksbehandling, ledelse og administrasjon, på relativt få brukere. I tillegg er det en gjennomgående problemstilling at disse tjenestemottakerne er opptatt av å organisere dette selv, uten at kommunen står som ansvarlig arbeidsgiver. Ved å bruke tjenestekonsesjon gir en denne brukergruppen en stor grad av brukermedvirkning, noe som også fylkesmann og pasientombud har presisert overfor kommunen.

6 Tjenestekonsesjon vil være en tjenestekontrakt som utelukkende består av retten til å tilby en tjeneste. I BPA-sammenheng betyr dette at kommunen på forhånd godkjenner de leverandører som oppfyller kravene i konsesjonsutlysningen, men at kommunen ikke garanterer for at leverandørene faktisk vil få oppdrag. Valget av leverandør tilfaller den enkelte tjenestemottaker, og den enkelte leverandør må dermed selge seg inn med de andre konsesjonshaverne. Tjenestekonsesjon sikrer at leverandørene har nødvendige kvalifikasjoner for å utføre oppdraget og at tjenestene oppfyller gitte krav til innhold og kvalitet til en avtalefestet pris. Hvis det er flere tilbydere vil de ha samme rammebetingelser for de tjenestene som tilbys. Konsesjonshaverne må konkurrere om å levere den beste tjenesten da det er den enkelte tjenestemottaker som velger hvilken leverandør han eller hun ønsker å benytte. Konkurranse har en positiv effekt da en kan forvente at tilbydere leverer tjenester ut over minimumskravet eller leverer tjenester som er godt tilpasset de individuelle behov. Gjennom konsesjonsutlysning vil kommunen legge vekt på hvilke behov som skal dekkes av tilbydere. Norsk Standard NS 8435 er en standardkontrakt utarbeidet i 2011 der formålet er å skape ryddige og balanserte kontraktsvilkår mellom kommunene og leverandører av BPA samt bidra til at tjenestemottaker får de tjenestene de har krav på. Distrikt Nesset-Frol v/lederteamet