Helse og omsorg for mestring av eget liv Gol kommunes helse og omsorgsplan for perioden

Transkript

1 Helse og omsorg for mestring av eget liv Gol kommunes helse og omsorgsplan for perioden Rapport fra mars 2014: Nåsituasjon og beskrivelse av utfordringsbildet

2 Innhold Prosjektbeskrivelse- formål, mandat og planprosess Sammendrag av analysene og utfordringsbildet for Gol Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnad per bruker Organisering av helse- og omsorgstilbudet i dag, samarbeid med andre kommuner Gol kommunes tjenestestruktur Nasjonale føringer og utviklingstrekk - 2 -

3 Formål og mandat Formålet med prosjektet er å legge fram en plan som beskriver framtidig helse- og omsorgstjeneste, og som dekker innbyggerens behov basert på befolkningsutvikling, offentlige krav, samt kommunens forutsetninger og prioriteringer Planen skal ha grunnlag i kommuneplanens visjon om velferd og helse: «Samarbeid former framtida», omsorgsavdelingens verdigrunnlag, Mestring Muligheter Mening og helseavdelingens verdigrunnlag «Åpen framferd, ærlegdom, rettferd og tillit». Planen skal beskrive de utfordringene som kommunen står ovenfor innenfor helse- og omsorgssektoren de nærmeste 11 årene, med vekt på tiltak de 4 første årene. Planen skal utarbeides med bakgrunn i: Lokale føringer Nasjonale føringer Endringer i planforutsetningene Samhandlingsreformen - 3 -

4 Planprosess Fase 1 Avklaring og planlegging Fase 2 Kartlegging Fase 3 Analyse Fase 4 Utarbeidelse av forbedringspunkter og forslag til tiltak Foreta avklaringer og avgrensninger med oppdragsgiver Få en dypere innsikt i utfordringsbildet og forventninger til prosjektet i samarbeid prosjekteier og prosjektansvarlig i kommunen Detaljering og godkjenning av prosjektplan Planlegge å opprettelsen av seks referansegrupper fra ulike nivåer i kommunen Innkalle og avholde storsamling med referansegruppen og styringsgruppen, for å få en dypere innsikt i utfordringsbildet Tidfesting og innkalling til intervju Godkjenning av intervjuguide Innsamling av datamateriale, som for eksempel: Mål for helse- og omsorgssektoren i kommunen Organisasjonskart over helse og omsorg og av. Dokumenter somomtaler vedtatt organisering av helse- og omsorgssektor og størrelsen mål i årsverk Gjennomgang av fagprogrammene for effektiv drift Gjennomgang av avtaler med spesialisthelsetjenesten og interkommunalt samarbeid m.m. Danne oss et helhetlig bilde av Gol og helse- og omsorgssektor fra datamaterialet og intervjuer Analysene er basert på det materialet som innhentes i fase 1 og 2 Eksempler på analyser som utføres i denne fasen: Behovs- og utgiftsnivå i Gol sammenlignet med andre kommuner Befolkningsprognoser og framskrivninger av behovet for de ulike tjenestene ifht dagens dekningsgrad, folkevekst og demografi Organisasjons- og bemanningsmessige forhold Samsvar mellom pasientenes pleietyngde og bemanning Prosesser og beslutninger rundt behovsvurdering og tildeling av tjenester Styringssystem, rapportering og oppfølging av avvik m.m Utarbeide forbedringspunkter og forslag til tiltak i samarbeid med styringsgruppen Tiltakene skal fokusere på mulighetene for mulighetene for bærekraftig og omstillingsdyktig drift. Eksempler på aktuelle tiltak som kan fremlegges: Behov for utbygging, etablering av nye tiltak/plasser/boliger Organisering og samhandling innenfor helseog omsorgstjenesten Tildeling av tjenester Bemanningssituasjon Samhandling mellom helseog omsorgstjenesten og øvrige virksomheter samt med overordnet ledelse - 4 -

5 Innhold Prosjektbeskrivelse- formål, mandat og planprosess Sammendrag av analysene og utfordringsbildet for Gol Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnad per bruker Organisering av helse- og omsorgstilbudet i dag, samarbeid med andre kommuner Gol kommunes tjenestestruktur Nasjonale føringer og utviklingstrekk - 5 -

6 Tjenester og sammenligningskommuner som inngår i analysene Analysene av utgiftsnivå og kostnad pr tjenestemottaker er basert på KOSTRA- data. Sammenligningskommuner er Nes, Ål, Birkenes og Øyer. I helsetjenestene inngår: Diagnose, behandling, rehabilitering (KOSTRA-funksjon 241) Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste (KOSTRA-funksjon 232) Forebyggende arbeid (KOSTRA-funksjon 233) I pleie- og omsorgstjenestene inngår: Hjemmebaserte tjenester (KOSTRA-funksjon 254), herunder: Alle tjenester som ytes til hjemmeboende eldre og brukere i omsorgsbolig Tjenesten til funksjonshemmede (boliger for utviklingshemmede og tilbud til brukere med fysiske funksjonsnedsettelser) Brukere med psykiske lidelser (organisert i helseavdelingen) Institusjonstjenester/sykehjem (KOSTRA-funksjon 253) Arbeids- og aktivitetstilbud til eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder tjenesten til funksjonshemmede (KOSTRAfunksjon 234) - 6 -

7 Utfordringsbildet prioritering av helsetjenestene Gol prioriterer helsetjenesten høyt. Gols netto driftsutgifter utgifter til helseformål pr innbygger er høyere enn i sammenligningskommunene Øyer, Nes og Birkenes, gjennomsnittet for kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet. Gols utgifter til diagnose, behandling, rehabilitering er forholdsvis høye. Dette har blant annet sammenheng med god legedekning og at fastlegene i Gol er ansatt i kommunen og ikke privatpraktiserende leger med driftsavtale. Gol bruker også forholdsvis mye på forebyggende arbeid (f 233). Når det gjelder forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste (f 232) er utgiftsnivået lavere enn i tre av sammenligningskommunene, men fortsatt høyere enn nivået i kommunegruppen. Bemanningen i skolehelsetjenesten i Gol, sett opp i mot nye nasjonale normtall for denne tjenesten, tilsier at Gol mangler en 80% stilling for å oppnå de nasjonale normtallene. Gol har forholdsvis god legedekning, mens dekningen av fysioterapeuter er dårligere enn i flertallet av sammenligningskommunene

8 Utfordringsbildet prioritering av pleie- og omsorgstjenestene Gol prioriterer pleie- og omsorgstjenesten forholdsvis lavt. Netto driftsutgiftene til pleie- og omsorgsformål pr innbygger er lavere enn i sammenligningskommunene, med unntak av Birkenes. Gol bruker ca kr mindre pr innbygger enn det nabokommunen Nes gjør. Både utgiftene til institusjonsomsorg, hjemmetjenester og aktivisering framstår som moderate. Målt i forhold til antallet eldre over 67 år, har Gol lavere utgifter til pleie- og omsorgsformål enn sammenligningskommunene. Nivået i Gol ligger ca kr under landsgjennomsnittet. Også når det korrigerer for antallet mottakere av hjemmetjenester under 67 år, er utgiftsnivået i Gol lavt. Gols netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år ligger da ca kr under landsgjennomsnittet. Gol er den av sammenligningskommunene som har de nest laveste korrigerte brutto driftsutgiftene pr mottaker av institusjons- og hjemmetjenester. Ut fra denne beregningsmåten bruker Gol ca kr mindre pr tjenestemottaker enn nabokommunene Nes og Ål.* *Tallene baserer seg på KS nøkkeltallsrapport for Buskerud i 2012, se lysark

9 Utfordringsbildet- dekningsgrader For Gol vil turisme, hyttebefolkning og videregående skole være faktorer som påvirker behovet for helse- og omsorgstjenester. Dette er faktorer som kommunenes inntektssystem ikke tar særskilt hensyn til. Gol har langt flere overnattingsdøgn knyttet til turistnæringen enn sammenligningskommunene, med unntak av Øyer. I analysene er det imidlertid ikke avdekket andre strukturelle forhold ved Gol som skulle tilsi at behovet for tjenester er vesentlig annerledes enn i sammenligningskommunene Gol har en større andel mottakere av institusjons- og hjemmetjenester enn snittet i kommunegruppe 2, Buskerud fylke og landsgjennomsnittet. Dette gjelder alle aldersgrupper. Dekningsgraden i institusjon er 16 % i dag (beregnet i.f.t antall eldre over 80 år). Utviklingen i antallet eldre tilsier at dekningsgraden på institusjon vil reduseres til 14 % i planperioden (til 2025), gitt dagens antall plasser. Dekningsgraden i hjemmetjenesten er 22 % i dag (beregnet i.f.t antall eldre over 67 år). Utviklingen i antallet eldre tilsier at dekningsgraden på institusjon vil reduseres til 17 % i planperioden (til 2025), gitt at andelen tjenestemottakere i aldersgruppen er den samme som i dag. Gode dekningsgrader tilsier at Gol kommune har en tildelingspraksis hvor forholdsvis mange innbyggere får tilbud om institusjons- eller hjemmetjenester. Dette betyr trolig at hver tjenestemottaker tildeles lite tjenester. Lave kostnader pr tjenestemottaker bekrefter denne antakelsen. Denne tildelingspraksisen vil trolig ikke være bærekraftig på lengre sikt. En konsekvens av samhandlingsreformen er at kommunen må ivareta flere brukere med større bistandsbehov og tettere helsefaglig oppfølging. Dette taler for strengere prioritering mellom brukere og brukergrupper i framtiden

10 Utfordringsbildet organisering av tjenestene Helse- og omsorgstjenestene i Gol er nå delt i tre avdelinger. Inntrykket fra intervjuene er at det er lite samarbeid på tvers av avdelingene, og begrenset kunnskap blant ledere og medarbeidere om hvilke tilbud som finnes i andre avdelinger enn den man selv tilhører. Den interne organiseringen av avdelingene framstår som noe uryddig og mer kompleks enn det som er nødvendig ut fra kommunens størrelse. Hvilket ansvar og hvilken myndighet som ligger til lederstillingene i avdelingene er godt beskrevet på papiret, men synes å være dårlig kjent i avdelingene. Det er etablerte faste møtestrukturer mellom helse- og omsorgsavdelingene, men det synes likevel å være få administrative arenaer hvor den overordnede, tverrsektorielle ledelsen av Gol kommune er tema. Dette bidrar til å svekke styringen av helse- og omsorgstjenestene som helhet. Det er allerede gjort flere gode, organisatoriske grep for å bedre på de strukturelle svakhetene som er påpekt i helse- og omsorgstjenestene. I det videre arbeidet med å utvikle organisasjonen blir det viktig at prinsipper for god styring i kommunal sektor vektlegges framfor mer praktiske hensyn

11 Utfordringsbildet samarbeid med andre kommuner (1/2) Gol har et utstrakt interkommunalt samarbeid med andre kommuner i Hallingdal. Hvilke kommuner det samarbeides med, og hvilke forpliktelser Gol har påtatt seg, varierer mellom de ulike samarbeidsordningene. Det interkommunale samarbeidet oppleves all hovedsak å være en styrke for Gol, og et bidrag til at man kan yte tjenester av god kvalitet på flere områder enn hva som ellers ville vært mulig. I intervjuene har vi fått signaler om at utredninger om interkommunalt samarbeid kan forsinke etableringen av tilbud rundt brukere med særskilte behov. Det stilles også spørsmål ved om de interkommunale tilbudene utnyttes optimalt og om disse tilbudene har en tydelig plass i Gol kommunes tjenestestruktur. I perioden 1. sept til 31.aug 2013 var Gol den kommunen som hadde flest pasienter innlagt ved Hallingdal sjukestugu. Det finnes ikke opplysninger om hvor mange liggedøgn de 116 pasientene forbrukte, men gjennomsnittlig liggetid var 5,7 døgn. Når det gjelder kommunale akutte døgnplasser (KAD) bruker Gol om lag 64 av sine tilmålte 249 liggedøgn, dvs ca. 25 %. Samlet så ligger beleggsprosenten for KAD ved HSS på oppunder 50 % det første driftsåret. Dette har vært oppstartperioden og beleggsprosenten har vært økende gjennom året

12 Utfordringsbildet samarbeid med andre kommuner (2/2) Med tanke på at kommunene skal ivareta flere brukere med omfattende bistandsbehov, vil det trolig bli nødvendig at Gol og nabokommunene blir enig om en ansvarsdeling når det gjelder drifting av tilbud til ulike brukergrupper. Kommunene i Hallingdal må trolig kjøpe plasser/tjenester av hverandre i større utstrekning enn hva som gjøres i dag. Regjeringens signaler om kommunereform, tilsier at det være viktig for Gol å bygge videre på de gode relasjonene til nabokommunene

13 Utfordringsbildet tjenestestruktur (1) Tjenestestrukturen i eldreomsorgen (eldre over 67 år) Gol kommune har en tjenestestruktur som dekker de viktigste nivåene i tjenestekjeden Det legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres i henhold til BEON- prinsippet I forhold til antallet eldre over 67 år har Gol en tjenestestruktur som gir forholdsvis gode dekningsgrader når det gjelder institusjonsopphold og hjemmetjenester Dersom dagens tjenestestruktur og tildelingspraksis i forhold til eldre over 67 år videreføres, vil det være behov for 9 sykehjemsplasser, og 10 omsorgsboliger, mens hjemmesykepleien vil få 48 nye brukere i Det påpekes at behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke slår inn før mot slutten av perioden (rundt 2020) Basert på forutsetningene om økningen i antallet demente i eldrebefolkningen, (lysark 88) vil antall demente i Gol øke med 24 personer fra mot

14 Utfordringsbildet tjenestestruktur (2) Tjenestestrukturen innenfor psykisk helse og rus (voksne brukere i alderen 18-66) For denne brukergruppen har Gol satset på å gi bistand til brukere som bor i egen bolig og oppfølging fra psykisk helseteam Befolkningsutviklingen i seg selv vil ikke være en drivkraft i behovet for tjenester til brukere med psykiske lidelser/rusproblemer, men en økning i forekomsten av psykisk sykdom i befolkningen vil likevel gi økt behov for tjenester til denne brukergruppen Nasjonale tall på utviklingen av psykiske lidelser, tilsier at antallet innbyggere alvorlige psykiske plager gjennom mye av voksenlivet, vil øke med 26 personer fram mot 2015 (se lysark 86) Gol har pr i dag ingen boliger tilpasset brukergruppen dette gir et stort «hull» i tjenestekjeden til denne brukergruppen, og medfører at kommunen ikke kan tilby tjenester på det nivå som er mest hensiktsmessig i forhold til behovene til enkeltbrukere Mangelen på tilpassede boliger, hvor brukere kan gis tettere oppfølging i kortere eller lengre perioder, vanskeliggjør et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten overfor brukergruppen

15 Utfordringsbildet tjenestestruktur (3) Tjenestestrukturen i tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne (barn og unge 0-17 år) Gol kommune har et beskjedent tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne - totalt 9 brukere har tilbud om avlastning, en har tilbud om omsorgslønn og fire har tilbud om støttekontakt. Befolkningsutviklingen i seg selv vil ikke være en drivkraft i behovet for tjenester til barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Forekomsten av barn/unge med nedsatt funksjonsevne kan likevel påvirkes av tilflytting. Ut fra det kommunen kjenner til, er det 11 barn/ungdommer i denne brukergruppen som vil ha behov for bolig de kommende 10 årene. Hva behovet for tjenester hos disse unge tjenestemottakerne vil være, er det ennå for tidlig å fastslå. Dersom alle disse barna/ungdommene har behov for en bolig med et tjenestenivå tilsvarende dagens nivå i tjenesten til funksjonshemmede, vil dette innebære en økning på ca. 70 %. Det vil derfor være viktig å følge utviklingen i denne brukergruppen, slik at behovet for boliger og tjenester avklares så tidlig som mulig

16 Utfordringsbildet tjenestestruktur (4) Tjenestestrukturen i tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder tjenesten til funksjonshemmede (voksne brukere i alderen år) Gol kommune har et godt utbygd botilbud for voksne utviklingshemmede (17 beboere i Helsetunvegen og 3 brukere med miljøarbeidere i eget hjem) Tjenesten til brukere i eget hjem er et forholdsvis ressurskrevende tilbud, som medfører at mye ressurser kanaliseres til få brukere. Det er ikke tilbud om aktiviteter på kveld, ut over støttekontakt Flere av brukerne innenfor tilbudet til utviklingshemmede har alderdomsrelaterte helseproblemer. Dette har allerede redusert deres mulighet til å delta på arbeids og aktivitetstilbud. På noe lengre sikt vil dette også påvirke deres behovet for bistand og helsefaglig oppfølging i boligen. Befolkningsutviklingen i seg selv vil ikke være en drivkraft i behovet for tjenester til brukere med nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen Forekomsten av mennesker med nedsatt funksjonsevne kan likevel påvirkes av tilflytting og innbyggere som utvikler et behov for varige og sammensatte tjenester før de fyller 67 år (eksempelvis trafikkskadde, MS, slagrammede mv)

17 Utfordringsbildet- tildeling av tjenester Tildelingen av tjenester er lagt til tildelingsteamet som et tverrfaglig uavhengig sammensatt team. Teamet ledes av leder for koordinerende enhet. Avdelingslederne har delegert myndighet til teamet, og skal konfereres i saker hvor vedtaket går ut over avdelingenes økonomiske rammer. Det er utarbeidet klare og gode retningslinjer for tildelingsteamets arbeid. Vår gjennomgang av tildelingspraksis tilsier at: det er behov for å rendyrke oppgavene knyttet til saksbehandling, behovsvurdering og tildeling av tjenester, slik at ledere og medarbeidere som har disse oppgavene kan utføre dem med den profesjonaliteten som kreves og uten at dette kommer i konflikt med driftsrettete oppgaver/tjenesteyting prosessen rundt tildeling av tjenester må sikre at det er fullstendig samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenesten og kvaliteten på tjenestene kriteriene for tildeling må tilpasses dimensjoneringen av nivåene i tjenestekjeden, og sikre at brukere med størst behov prioriteres vedtakene bør undertegnes av ledere med et klart definert økonomisk ansvar for tjenesten som tildeles det bør utarbeides kriterier for tildeling som samsvarer med økonomiske rammer og som vedtas politisk* * Tildelingsteamet har startet arbeidet med å utvikle kriterier i henhold til dette

18 Oppsummering av utfordringsbildet og forslag til områder det må arbeides videre med i planarbeidet: Moderat utgiftsnivå innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og lave kostnader pr tjenestemottaker i tilsier at det er behov for å styrke disse tjenestene, og sikre at det er brukerne med størst behov for tjenester som prioriteres. Gol kommune kan forvente at flere brukere vil ha større bistandsbehov i framtida. Trolig vil det sterkeste presset komme på hjemmetjenestene. Det blir derfor viktig at tjenestekjeden bygges ut, slik at «mellomnivået» styrkes (hjemmesykepleie, dagsenter, korttidsopphold). Det blir også viktig for Gol kommune å kunne tilby den enkelte bruker «tjenestepakker» som settes sammen på tvers av avdelinger og deltjenester. Dette gjelder både eldre, brukere med psykiske lidelser/rusproblemer og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med en strengere tildelingspraksis (prioritering av brukere med størst behov) vil det være nødvendig at Gol kommune tydeliggjøre den enkeltes ansvar for å klare seg lengst mulig med egne ressurser

19 Oppsummering av utfordringsbildet og forslag til områder det må arbeides videre med i planarbeidet: Organiseringen av helse- og omsorgstjenestene skal oppleves som «sømløs» fra brukernes ståsted. Det må etableres bedre samsvar mellom ansvar og myndighet på alle ledernivå. Beslutninger som har økonomiske konsekvenser skal bare tas av ledere med et klart definert økonomiske ansvar. Dette gjelder spesielt vedtak om langvarige og omfattende tjenester og dag- til dag beslutninger knyttet til bemanning, fravær og variasjoner i brukernes behov. Ansvar og oppgaver som delegeres må følges opp av nærmeste leder. Dette gjelder spesielt oppfølging av utviklingsarbeid. Det interkommunale samarbeidet i Hallingdal bør utvikles med sikte på en fordeling av spesialiserte tilbud mellom kommunene. Det samlede utfordringsbildet framhever behovet for at Gol kommune: Arbeidet målrettet for å forsinke/redusere behovet blant innbyggerne generelt sett Arbeide målrettet for å forsinke/redusere behovet for hjelp fra kommunen hos spesielt utsatte grupper Arbeide målrettet for å forsinke/redusere behovet for ytterligere hjelp fra kommunen hos innbyggere som allerede mottar tjenester

20 Innhold Prosjektbeskrivelse- formål, mandat og planprosess Sammendrag, demografi og befolkningsvekst Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnad per bruker Organisering av helse- og omsorgstilbudet i dag, samarbeid med andre kommuner Gol kommunes tjenestestruktur Nasjonale føringer og utviklingstrekk

21 Befolkningsutvikling i Gol kommune ( ), med SSBs framskrivingsalternativ middel nasjonal vekst, indeksert slik at 2013 = 100. Befolkningsutvikling Gol kommune Gol kommune Aldersgruppe år 22 % 20 % år 63 % 61 % år 10 % 13 % år 4 % 5 % 90 år og eldre 1 % 1 % Kilde: SSB 21 «Barn og ungdom» år «Eldregruppene» år og eldre Økning på 328 personer over 67 år i perioden Deloitte AS

22 Gol kommune vil i oppleve en vekst i antall eldre (67 år og over) på 43 % i perioden Folkemengden Folkemengden i Gol kommune vil i 2030 være 8 % høyere enn i dag (2013) Barn og ungdom Antall barn og ungdom i aldersgruppen 0-17 år vil i 2030 være på omtrent samme nivå som i 2013, med en reduksjon på 2 % i perioden Eldre Antall innbyggere som er 67 år og eldre vil øke med 43 % i perioden Sammensetning Andelen i arbeidsfør alder (18-66 år) er forventet å reduseres med 2 prosentpoeng i perioden. Tilsvarende er andelen unge (0 17 år) forventet å reduseres med 2 prosentpoeng Eldre (67 år og over) er forventet å utgjøre en større andel av befolkningen i Gol kommune fra 15 % i 2013 til 19 % i Kilde: SSB 2013 Deloitte AS

23 Innhold Prosjektbeskrivelse- formål, mandat og planprosess Sammendrag, demografi og befolkningsvekst Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnad per bruker Organisering av helse- og omsorgstilbudet i dag, samarbeid med andre kommuner Gol kommunes tjenestestruktur Nasjonale føringer og utviklingstrekk

24 I analysene benyttes Nes, Øyer, Ål og Birkenes kommune som sammenligningsgrunnlag. Alle kommunene tilhører kommunegruppe 2 Informasjon om sammenligningskommunene Vi har valgt ut fire kommuner som vil bli benyttet som sammenligningsgrunnlag for Gol kommune i analysene (antall innbyggere i 2012 i parentes): Øyer i Oppland (5102) Nes i Buskerud (3435) Ål i Buskerud (4761) Birkenes i Aust-Agder (4936) Vi har lagt vekt på følgende forhold i seleksjonsprosessen: Noenlunde samme forutsetninger på inntektssiden (frie inntekter per innbygger) En god spredning i tjenesteprofil i pleie- og omsorgssektoren (se graf til høyre) Alle kommunene tilhører kommunegruppe 2 Geografisk plassering og spredning Innslag av turisme/hyttebeboere Utvalget har god spredning i tjenesteprofil Nes 17% 83% 1% 100 Øyer 42% 52% 7% 100 Gol 46% 48% 6% 100 Birkenes 50% 47% 3% 100 Ål 56% 41% 4% 100 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Institusjonstjenester Hjemmetjenester Aktivisering Kilde: SSB Deloitte AS

25 Redegjørelse for feilføring av psykisk helse i KOSTRA Gjennom analysene av KOSTRA- tallene for Gol har det kommet fram at utgifter i psykisk helsetjeneste i Helseavdelingen har vært ført på KOSTRA funksjon 241:Diagnose, behandling, rehabilitering. I henhold til veiledningen for føring i KOSTRA og andre kommuners praksis skal psykisk helsetjeneste føres på KOSTRA- funksjon 254: Hjemmebaserte tjenester Utgiftene til psykisk helsetjeneste i Gol var i 2012 på NOK Feilføringen innebærer at Gols utgifter til Hjemmebaserte tjenester framstår som 4 mill lavere, og utgiftene til diagnose behandling, rehabilitering 4 mill høyere enn de reelt sett er. Tallene som benyttes i denne rapporten er korrigert for feilføringen, og konsekvensene av dette er hensyntatt i analyser og vurderinger. Enkelte grafer er imidlertid basert på KS fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport pleie og omsorg. I disse grafene har det ikke vært mulig å korrigere for feilføringen. Dette er angitt i overskriften til grafen. 25

26 Utgiftsnivå og kvalitetsdimensjoner for helsetjenestene

27 Om tallene: Helstjenestene inkluderer følgende tjenester og KOSTRA- funksjoner: Diagnose, behandling, rehabilitering (KOSTRA-funksjon 241) Utgifter til allmennmedisin: Kommunale legekontor inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor Legevakt Turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning) Fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis) Ergoterapi Formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste (KOSTRA-funksjon 232) All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, Skolehelsetjeneste (grunn og videregående skole) Helsestasjonstjeneste Jordmortjeneste og svangerskapskontroll Forebyggende arbeid (KOSTRA-funksjon 233) Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Helsestasjon for eldre Deloitte AS

28 Gol prioriterer kommunehelsetjenesten høyt 4500 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten, Gol Øyer Nes Ål Birkenes Kommunegr 2 Landet u Oslo Gol bruker mer til kommunehelsetjeneste pr innbygger enn flertallet av sammenlignings-kommunene, Dersom man ønsker å opprettholde dagens dekningsgrad på hjemmetjenester for befolkningen som er 67 kommunegruppen og landsgjennomsnittet. Gol prioriterer diagnose, behandling, rehabilitering (f 241) høyt, men år og over, vil man få 43 nye tjenestemottakere innen år 2025 bruker også forholdsvis mye på forebyggende arbeid (f 233). Når det gjelder forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste (f 232) er utgiftsnivået lavere enn i tre av sammenligningskommunene, men fortsatt godt over nivået i kommunegruppen. I neste figur framgår fordelingen mellom disse tre hovedtjenestene 28

29 Kroner Utgiftene til helse fordelt på de tre hovedtjenestene: Netto driftsutgifter til helsetjenester pr innbygger Gol Øyer Nes Ål Birkenes Komm gr 2 Landet u Oslo Diagnose, behandling og rehabilitering (241) Annet forebyggende arbeid (233) Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste (232) En av årsakene til at Gol bruker forholdsvis mer på diagnose, behandling, rehabilitering (f 241) enn de andre kommunene er at fastlegene i Gol er ansatt i kommunen og ikke privatpraktiserende leger med driftsavtale som mottar basistilskudd og utjamningstilskudd fra kommunen. Fra kommunens side har dette vært et viktig tiltak for å sikre god legedekning og stabilitet blant legene i bygda. Legedekningen framgår av grafen på neste side

30 Andel årsverk Årsverksinnsats i kommunehelsetjenesten, leger og fysioterapeuter pr innbyggere 20 Andel årsverk per innbyggere til kommunehelsetjenesten Gol Øyer Nes Ål Birkenes Legeårsverk 14 10,4 14,6 14,7 11,4 Fysioterapiårsverk 8,1 10,1 7,6 17,4 9,3-30 -

31 Andel barn Andel barn med helseundersøkelse (prosent) 140 Andel barn med helseundersøkelse i ulike aldersgrupper Gol Øyer Nes Ål Birkenes Hjemmeb.innen 2 uker Innen 8. leveuke års alder års alder Skolestart

32 Behovet for helsetjenester i Gol For Gol vil turisme, hyttebefolkning og videregående skole være faktorer som påvirker behovet for helse- og omsorgstjenester. Dette er faktorer som kommunenes inntektssystem ikke tar særskilt hensyn til. Tabellen nedenfor viser totalt antall overnattingsdøgn i sammenligningskommunene. Det høye antallet overnattingsdøgn i Gol vil påvirke behovet for helsetjenester, og legetjenester i særdeleshet. Vi er ikke kjent med at det finnes tall som kostnadsfester hvor mye det utgjør. I analysene er det ikke avdekket andre strukturelle forhold ved Gol som skulle tilsi at behovet for tjenester er vesentlig annerledes enn i sammenligningskommunene Kommune Overnattingsdøgn i alt Gol Nes Ål Øyer Birkenes Ikke oppgitt Kilde: SSB, overnattingsdøgn i alt inkluderer hotell, hytte, camping og bobil Deloitte AS

33 Utgiftsnivå omsorg i hjemmet, institusjon og aktivisering

34 Om tallene: Omsorg i hjemmet, institusjon og aktivisering inkluderer følgende tjenester og KOSTRAfunksjoner: Hjemmebaserte tjenester (KOSTRA-funksjon 254) Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistent Avlastning utenfor institusjon, herunder privat avlastning Omsorgslønn Institusjonstjenester (KOSTRA-funksjon 253) helse- og omsorgstjenester til beboere i institusjon kjøkken vaskeri Vi vil gjøre særlig oppmerksom på at hjemmebaserte tjenester omfatter alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for utviklingshemmede brukere. Tallene for hjemmebaserte tjenester i Gol inkluderer også brukere med psykiske lidelser som er organisert i helseavdelingen. Det er på dette området det har vært en feilrapportering i KOSTRA. Feilen er korrigert for i flertallet av de etterfølgende grafene Deloitte AS

35 Om tallene: Omsorg i hjemmet, institusjon og aktivisering inkluderer følgende tjenester og KOSTRAfunksjone (forts.): Arbeids- og aktivitetstilbud til eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder herunder tjenesten til funksjonshemmede (KOSTRA-funksjon 234) Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for personer med utviklingshemming m.m, aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, andre dagaktivitetstilbud transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm frivillighetssentraler, Deloitte AS

36 Gol kommune hadde i 2012 de nest laveste netto driftsutgifter av kommuner i utvalget Netto driftsutgifter PLO fordelt etter tjenesteområde innen pleie- og omsorg (2012) Birkenes Gol Nes (Busk.) Øyer Ål Aktivisering Tj. til hjemmebeboende brukere Drift av institusjonslokaler PLO i institusjon Kilde: SSB Deloitte AS

37 NOK Gol kommune ligger også nest lavest når det gjelder netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger og tjenesteområde innen PLO (2012) Birkenes Gol Nes (Busk.) Øyer PLO i institusjon Tj. til hjemmebeboende brukere Drift av institusjonslokaler Aktivisering Ål Kilde: SSB Deloitte AS

38 Gol kommune har de laveste netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over av kommuner i utvalget Netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over etter kommune (2012) Gol Øyer Birkenes Ål Nes (Busk.) Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over Landet Kilde: SSB og KS (Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg, 38 Kommunene i Buskerud Deloitte AS

39 Gol kommune hadde i 2012 nest lavest netto driftsutgifter per innbygger 80 år og over korrigert for brukere av hjemmetjenesten 0-66 år Netto driftsutgifter per innbygger over 80 år, når antatt ressursbruk knyttet til brukere under 67 år er trukket fra Gol Nes (Busk.) Ål Øyer Birkenes Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år Snitt alle kommuner Kilde: SSB og KS (Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg, 39 Kommunene i Buskerud Deloitte AS

40 Prioritering innenfor hjemmetjenesten Som nevnt omhandler hjemmebaserte tjenester i KOSTRA alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for mennesker med nedsatt funksjonsevne (herunder utviklingshemmede). KOSTRA gir ingen opplysninger om hvordan disse utgiftene fordeler seg på de tre hovedtjenestene helsehjelp i hjemmet, tjenesten til funksjonshemmede og psykisk helsetjeneste. I tabellen nedenfor er det synliggjort hvordan utgiftene til hjemmetjenester (funksjon 254) fordeler seg i Gol: Tjeneste Netto driftsutgifter 2012 Andel av totalen Helsehjelp i hjemmet (ansvar 3430) ,7 % Funksjonshemmede (ansvar 3411 og 3431) ,6 % Psykisk helsetjenesten (ansvar 3212) ,7 % Totalt hjemmetjenester ,0 % Som det framgår av tabellen brukes 50 % av utgiftene til helsehjelp i hjemmet, det vil si hjemmesykepleie og hjemmehjelp til hjemmeboende (hovedsakelig eldre) og brukere i omsorgsbolig. 40% av utgiftene går til tjenesten til funksjonshemmede (hovedsakelig utviklingshemmede i bolig) 10% av utgiftene går til psykisk helsehjelp (hovedsakelig hjemmeboende med psykiske lidelser) Deloitte AS

41 41 Kostnader pr tjenestemottaker omsorg i hjemmet og institusjon

42 Gol kommune hadde i 2012 lavest korr. brutto driftsutgifter per mottaker og samtidig nest høyest andel av innbyggere 80 år+ på institusjon eller i hjemmetjenesten Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester og andel av innbyggerne 80 år + på institusjon eller mottar hjemmetjeneste, 2012 (ikke hensyntatt feilføringen av psykisk helsetjeneste) 60, , , ,0 20,0 43,2 43,3 43,7 47,7 52, , Øyer Nes (Busk.) Ål Gol Birkenes - Andel innb.80 år+ på institusjon el. mottar hj. tj. Korr. brutto driftsutg. per mottaker av kom. PLO-tj. Kilde: SSB og KS (Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg, 42 Kommunene i Buskerud (2012) Deloitte AS

43 43 Dekningsgrader og antall tjenestemottakere i omsorg i hjemmet og institusjon

44 Gol har en større andel mottakere av institusjon- og hjemmetjenester per 1000 innbygger enn snittet i kommunegruppe 2, Buskerud fylke og landet ekskl. Oslo Antall mottakere av institusjon- og hjemmetjenester per 1000 innbygger, aldersfordelt (2012) Gol Kommunegruppe Buskerud Landet ekskl. Oslo Kilde: SSB Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb 0-66 Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb. 80 år+

45 Birkenes er den eneste kommunen i utvalget som har et større antall mottakere av institusjon- og hjemmetjenester enn Gol kommune Antall mottakere av institusjon- og hjemmetjenester per 1000 innbygger, aldersfordelt (2012) Gol Øyer Nes Ål Birkenes Kilde: SSB Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb 0-66 Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb Mottakere av inst.tj. og hjemmetj., pr 1000 innb. 80 år +

46 Innbyggere over 67 år + utgjorde kun 37,7 % av alle mottakere av hjemmetjenesten i Gol. De får forholdsvis mindre hjelp pr mottaker enn i de andre kommunene Andel timer til hjemmetjenesten og andel mottakere 67 år og over (2012) 80, , , , , ,0 67,2 59,6 63,8 56, ,0 37, ,0 5 0,0 Øyer Nes (Busk.) Ål Gol Birkenes Andel brukere 67 år + Andel timer 67 år + 0 Kilde: SSB Deloitte AS

47 Prosent Dekningsgraden på institusjonsplasser i.f.t befolkningen 80 år er 16 % i dag. Den vil reduseres til 14 % i planperioden (til 2025), gitt dagens antall plasser Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB og dagens tilbud av institusjonsplasser, vil utviklingen i dekningsgraden se slik ut for Gol kommune: Dersom man ønsker å opprettholde dagens dekningsgrad på institusjon i forhold til antall eldre over 80 år, vil det bety 3 nye institusjonsplasser innen år 2025 Kilde: SSB Deloitte AS

48 Prosent Dekningsgraden for hjemmetjenester for befolkningen 67 år er 22% i dag, den vil reduseres til 17 % i planperioden (2025) med dagens antall mottakere Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB og dagens antall tjenestemottakere i alderen 67 år og eldre, vil utviklingen i dekningsgraden på hjemmetjenesten i Gol se slik ut: Dersom man ønsker å opprettholde dagens dekningsgrad på hjemmetjenester for befolkningen som er 67 år og over, vil man få 43 nye tjenestemottakere innen år 2025 Kilde: SSB Deloitte AS

49 Innhold Prosjektbeskrivelse- formål, mandat og planprosess Sammendrag av analysene og utfordringsbildet for Gol Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnad per bruker Organisering av helse- og omsorgstilbudet i dag, samarbeid med andre kommuner Gol kommunes tjenestestruktur Nasjonale føringer og utviklingstrekk

50 Overordnet organisering Gol kommune

51 Funn i denne delen av nåsituasjonsbeskrivelsen er basert på kartlegging og analyse av intervjuer Følgende personer har blitt intervjuet: Rådmann Økonomisjef Personalsjef Avdelingsledere Områdeledere/Fagledere Omsorgs/fagkonsulenter/sykepleiere Tillitsvalgte/verneombud

52 Overordnede funn fra intervjuene når det gjelder organisering, personal, økonomi og tildeling av tjenester 1/2 Rådmannens fullmakter er delegert avdelingslederne innenfor deres respektive ansvarsområder Den overordnede ledelsen av helse- og omsorgstjenestene oppleves å være mangelfull. Ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenestene mener det er en svakhet at ingen har et overordnet, helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenestene Avdelingslederne har oftere møter med politisk utvalg enn med rådmannen og andre avdelingsledere i kommunen. Avdelingsledere følger opp områdelederne og delegerer ansvarsoppgaver til dem. Områdeledere har ansvar for fag, personal og økonomi. Ivaretakelsen av økonomiansvaret varierer imidlertid noe mellom avdelingene. Intervjuene avdekker at avdelingsledere har forskjellige perspektiv på ledelse, styring og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Dette vanskeliggjør kunnskapsdeling og samhandling på tvers av avdelingene. Det opereres med historisk budsjettering og justeres i begrenset grad for tiltak som er iverksatt eller avviklet gjennom året. Det er et ønske at avdelingsledere er involveres tidligere i budsjettprosessen enn hva som er tilfellet i dag. Begrenset innsikt i grunnlaget for egne budsjett vanskeliggjør god økonomisk styring og muligheten for å sette inn korrigerende tiltak. Ressursstyringssystem er innført, men gevinstene av systemet er foreløpig hentet ut i begrenset grad

53 Generelt om funn fra intervjuer på områdene organisering, tildeling av tjenester, personal og økonomi 2/2 Den samlede fagkompetansen innenfor helse- og omsorgstjenestene oppleves å være god. Fagkompetansen varierer imidlertid noe mellom avdelingene. Tre merkantile personer er delt mellom hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. De delegeres dag-til dagoppgaver. Det oppleves å være en fordel at alle tjenestene er representert i tildelingsteamet, men det er behov for å sikre lik behovsvurdering og tildelingspraksis

54 Organiseringen av hjemmetjenesten Avdelingsleder hjemmetjenesten Områdeleder Tjenester utviklingshemmet Områdeleder Tjenester utviklingshemmet Konsulent for funksjonshemmede Områdeleder helsehjelp I hjemmet Fagkonsulent Fagkonsulent Fagsykepleier Arbeidssenteret Deloitte AS

55 Funn knyttet til organisering av hjemmetjenesten 1/3 Organisering: Ansvarsfordeling og organisering: I følge Hjemmetjenesten har en relativt ny stab. Tilbakemeldinger i intervjuene tyder på at det fortsatt er behov for å arbeide med strukturer og ansvarsdeling innad i avdelingen Det er delte meninger blant lederne i hjemmetjenesten om det var hensiktsmessig å dele omsorgsavdelingen i to. Det er bemanningsnorm for helsehjelp i heimen Innenfor tjenesten til funksjonshemmede rapporteres det om en lagt mer stabil og forutsigbar driftssituasjon enn hva som tidligere har preget denne tjenesten. Flere medarbeidere innen tjenesten til funksjonshemmede og helsehjelp i hjemmet rapporter om kummerlige kontorfasiliteter, og dårlig møteromskapasitet Samarbeid på tvers: Avdelingsleder i hjemmetjenesten deltar i helselederforum i Hallingdal Områdeledere og avdelingsleder i hjemmetjenesten har faste møtepunkt Brukere Helsehjelp i hjemmet hadde 113 mottakere av hjemmesykepleie og 72 mottakere av praktisk bistand i 2012 I følge tjenestens egen statistikk har antallet besøk økt fra besøk pr år i 2010 til besøk i Økningen utgjør i gjennomsnitt 34 flere besøk pr dag i 2012 enn i 2010 Denne økningen har funnet sted i en periode hvor tildelingspraksis er strammet inn

56 Funn knyttet til organisering av hjemmetjenesten 2/3 Personal: Områdeledere har delt ansvar for fag og personal. Rekruttering av medarbeidere med fagkompetanse oppleves å være utfordring innen tjenesten til funksjonshemmede Helsehjelp i hjemmet har derimot god fagdekning. Helsehjelp i hjemmet opplever å ha god fagdekning blant sine medarbeidere. Det er full fagdekning i forhold til helsefag og sykepleierfag. Flere medarbeidere har etterutdanning i «Demensens ABC». Vedtakene registreres ikke med timeestimater i Gerica Det er nedsatt et team som arbeider med å se på omfanget av innvilgede tjenester og tilgjengelige ressurser Økonomi: Det rapporteres kvartalsvis. Økonomisjefen kommenterer hva som må rettes opp, og på hvilke områder det er behov for å iverksette tiltak. Statusrapport sendes til politisk utvalg og til avdelingslederne hver måned Avdelingsleder har arbeidet mye med å få struktur og oversikt over budsjettet siden hun startet i stillingen. Det er fortsatt en stor utfordring for avdelingen å sikre ivaretakelsen av nye, ressurskrevende brukere innenfor gjeldende økonomiske rammer

57 Tildeling av tjenester (1) Tildelingen av tjenester er lagt til tildelingsteamet som et tverrfaglig uavhengig sammensatt team. Avdelingslederne har delegert myndighet til teamet, og skal konfereres i saker hvor vedtaket går ut over avdelingenes økonomiske rammer. Tildelingsteamet har faste ukentlige møter Teamet ledes av leder for koordinerende enhet. Andre faste medlemmer er: Områdeleder for hjemmetjenesten Områdeleder for institusjon Kommunefysioterapeut Sekretær for tildelingsteamet Saksbehandler hjemmetjenester Tilsynslegen er fast medlem ved tildeling av omsorgsboliger og langtidsopphold Det er utarbeidet klare og gode retningslinjer for tildelingsteamets arbeid. I retningslinjene presiseres blant annet følgende prinsipp: I saker som avdelingen ikke umiddelbart kan klare innenfor egne rammer skal avdelingslederne orienteres før vedtak fattes. Saken skal legges fram for vurdering hos avdelingsleder, med nødvendig informasjon og kartlegging før vedtak fattes. Tjenester skal tildeles innenfor rammene kommunene har til disposisjon og all tildeling skal skje etter BEON- prinsippet Kun saker som er tilstrekkelig kartlagt skal tas opp til behandling i tildelingsteamet

58 Tildeling av tjenester (2) Avdelingslederne har delegert myndighet til teamet, og skal konfereres i saker hvor vedtaket går ut over avdelingenes økonomiske rammer. Vår vurdering er at dette er en uheldig praksis. I prinsippet skal vedtak kun fattes av ledere med økonomisk ansvar for den tjenesten som innvilges Gol kommune har ikke utarbeidet kriterier for tildeling som tydeliggjør hvilket bistandsbehov en søker må ha for å vurderes til en tjeneste og hvilke tjenester som skal være prøvd ut før en tjeneste på høyere nivå i omsorgskjeden vurderes Utøvelsen av faglig skjønn i vurderingen av behov og tildelingen av tjenester skal i prinsippet skje innenfor økonomiske rammer. I en ideell situasjon skal prosessen rundt tildeling av tjenester sikre at det er fullstendig samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenesten og kvaliteten på tjenestene. Dersom det ikke er samsvar, er det et spørsmål som skal løses på politisk nivå. Inntrykket fra intervjuene er at manglende samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenesten og kvaliteten på tjenestene legges fram for politisk nivå i form av enkeltsaker, knyttet til enkeltbrukere eller deltjenester. Dette medfører at politisk nivå ikke inviteres inn i en mer prinsipiell prioriteringsdiskusjon, men får utfordringene presentert i en begrenset sammenheng. Dette medfører i neste omgang at det blir vanskelig å se større strukturelle enderinger som går ut over den enkelte saken

59 Organiseringen av institusjonstjenesten Avdelingsleder institusjonstjenester Felles merkantile tjenester Områdeleder Skogly og Ada 16 plasser Områdeleder Fagertun og Heimbu 16 plasser Områdeleder kjøkken Leder Dagsenteret Felles nattevakttjeneste inne/ute

60 Funn knyttet til organisering av institusjonstjenesten 1/3 Organisering: Inntrykket fra intervjuene er at organiseringen av institusjonstjenesten i Gol har vært preget av hyppige endringer på ledersiden. De siste årene har situasjonen vært mer stabil. Avdelingsleder mener at organiseringen fungerer bra slik det er i dag, men mener at man har mer å gå på når det gjelder samhandling på mellom avdelingene på helsetunet. På tidspunktet da intervjuene ble gjennomført etterspurte medarbeiderne en tydeligere beskrivelse av den interne organiseringen av sykehjemmet. I etterkant er ny organisasjonsplan vedtatt og kommunisert ut til alle medarbeidere Områdelederstillingen var ikke besatt da intervjuene ble foretatt. Tjenesteansvarlig sykepleier har blant annet ansvar for oppdatering og registrering av funksjonsnivået i IPLOS, tiltaksplan samt at tjenesten som ytes er i samsvar med vedtaket Områdeleder har personalansvar, og medansvar i forhold til budsjett (gjelder bl.a. konsekvenser av tildeling av tjenester) Samarbeid på tvers: Det rapporteres om lite samarbeid mellom institusjon, hjemmetjenester og helsetjenester, men at det er ønskelig å få det til

61 Funn knyttet til organisering av institusjonstjenesten 2/3 Tildeling av tjenester/bruk av plassene: Helsetunet har totalt 32 plasser, hvorav åtte korttidsplasser. Disse er beregnet for utskrivningsklare pasienter, rehabiliteringsopphold, akutte behov og pasienter som venter på en langtidsplass. Personal: Helstunet tilbyr rullerende korttidsopphold. I intervjuene oppgis at man er flinkere til å opprettholde rulleringen av plassene en før Det er likevel en utfordring at korttidsplassene fylles opp av pasienter med store, langvarige bistandsbehov. Gol insitusjonsplasser av nabokommunene Nes, Hemsedal og Flå. I 2012 utgjorde dette 52 liggedøgn (tilsvarende NOK). I 2013 utgjorde dette 199 liggedøgn og NOK. I 2012 betalte Gol kroner for «overliggere» på sykehuset. I 2013 var dette redusert til ca NOK Merkantilt personell er systemansvarlig for ressursstyringssystemet. Det har tatt tid å få ressursstyringssystemet «opp og gå». Fremdeles brukes det mye tid på manuelle operasjoner i bemanningsplanleggingen. Det er ønske om en bemanningsnorm eller et minstekrav for bemanning på dag/kveld/natt. Det er behov for sykepleiekompetanse på kreft og diabetes samt akutt psykiatri

62 Funn knyttet til organisering av institusjonstjenester 3/3 Økonomi: Helsetunet har i lengre tid slitt med overskridelser. Inntrykket fra intervjuene er at dette har tæret på personalet i lengre tid. Den økonomiske situasjonen oppleves nå å være under kontroll. Rapporteringspraksis tilsvarer den i hjemmetjenesten, med kvartalsvis rapportering og månedlig statusrapportering til politisk utvalg På grunn av stor utskiftning på ledersiden har avdelingsleder i begrenset grad kunne støtte seg til sine områdeledere i den økonomiske styringen av institusjonen

63 Organiseringen av helseavdelingen Helseleder -Samhandlingssjef -Folkehelsekoordinator -SLT-koordinator - Leder av Kriseteamet Avd.sykeple ier legetjeneste n Leder for legene Ledende helsesøster Jordmor Leder psykisk helsetj Leder fysioog ergoterapi Leder Friskliv Leder koordineren de enhet Leder miljøretta helsevern Helsearbeider og sekretær Leger Helsesøster og psykiatrisk sykepleier Jordmor Psykiatrisk sykepleier og miljøarbeide re Fysioterapeuter Legevaktsa marbeid Deloitte AS

64 Funn knyttet til organiseringen i helsetjenesten Organisering: Helseavdelingen i Gol består av mange mindre deltjenester, hvor det er få årsverk knyttet til hver deltjeneste Den største tjenesten i avdelingen er psykisk helsetjeneste som har 7,2 stillinger. Denne tjenesten har også turnus (fram til kl 21:30 på kvelden) Ansvarsfordeling og organisering: Hver av disse tjenestene har egen fagleder med ansvar for fag, økonomi og personale Hver deltjeneste har utstrakt delegasjon og fungerer i prinsippet som selvstendige tjenester Samarbeid på tvers: Det gjennomføres faste ledermøter i avdelingen. Samarbeidet i avdelingen for øvrig styres av prosjekt hvor flere av tjenester inngår og samarbeid rundt felles brukere. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider med omsorgsavdelingene om brukere/pasienter. Ut over dette er det begrenset samarbeid mellom helseavdelingen og omsorgsavdelingene. Kommunefysioterapeut, områdeleder psykisk helse og legetjenesten inngår i tildelingsteamet ved behov Avdelingen har også mye samarbeid med leder for koordinerende enhet som også er fagansvarlig for fagsystemet Gerica

65 Funn knyttet til organiseringen i helsetjenesten Tildeling av tjenester: Økonomi: Innenfor helsetjenestene er det kun psykisk helsetjeneste som innvilges gjennom enkeltvedtak. Helseavdelingens fagledere beskriver at de har god økonomisk styring av sine respektive tjenester. Avdelingen som helhet har stort sett gått i balanse. Man starter tidlig med budsjettarbeidet og faglederne er involvert hele veien. Flere av tilbudene i avdelingen finansieres gjennom prosjektmidler. Dette gir liten forutsigbarhet, og usikkerhet om det er midler til å videreføre innsatsen det kommende året