INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Trond Vangen, leder Trond Enemo, nestleder Anne-Grethe Henriksen Marit Tofastrud Vestli Steinar Kjeverud Gjøvik, 2. september J.nr./referanse: 16-15/ST/ks Kopi av innkallingen er sendt: Ordfører og rådmann Hedmark Revisjon IKS INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget: Dato: Torsdag 10. september 2015 Tid: Kl ca Sted: Møterom 267, rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Deltakelse fra andre i møtet: Rådmannen v/kommunalsjef Helse og omsorg, Tove Nordli Selnes, deltar fra kl i forbindelse med sakene 34 og 35. Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder Morten Alm Birelid er særskilt invitert til sakene Eventuelt forfall til møtet bes meddelt snarest til undertegnede på telefon/sms til , eller e-post kjetil@kontrollutvalget.no Med hilsen For leder i kontrollutvalget Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel , e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

2 KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE SAKSLISTE FOR MØTE I STANGE KOMMUNE Torsdag 10. september 2015 kl (Rom 267, rådhuset) SAK NR. 33/2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE SAK NR. 34/2015 SAK NR. 35/2015 SAK NR. 36/2015 SAK NR. 37/2015 SAK NR. 38/2015 FORUNDERSØKELSE HELSE OG OMSORG OG OPPFØLGING AV KONSULENTRAPPORTEN FRA DELOITTE Rådmannen er invitert til å orientere. OMFANG OG HÅNDTERING AV KLAGER PÅ HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I STANGE KOMMUNE Rådmannen er invitert til å orientere. TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2015 STANGE KOMMUNE STATUS FOR AVKLARING AV INNGÅTTE AVTALER FOR 2014 OG 2015 MED HEDMARK REVISJON IKS OG TILBAKEMELDINGER FRA OPPDRAGSAVTALE MED HEDMARK REVISJON IKS FOR 2016 SAK NR. 39/2015 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2016 SAK NR. 40/2015 SAK NR. 41/2015 SAMMENLIGNING AV REVISJONSKOSTNADER MED ANDRE KOMMUNER ( BENCHMARKING ) Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder orienterer. REFERATSAKER Gjøvik, 24. august For utvalgsleder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Kopi til orientering: - Stange kommune v/rådmann og økonomisjef - 1. vara til kontrollutvalget (vararepresentantene møter kun etter særskilt innkalling)

3 SAK NR. 33/2015 Stange kommune GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: Vedlegg: 1. Møteprotokoll fra møte Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Protokoll fra siste møte i kontrollutvalget legges frem til formell godkjenning. 1

4 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 11. juni 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (uavh.), nestleder Steinar Kjeverud (Ap) Marit Tofastrud Vestli (BL) Anne-Grethe Henriksen (Ap) Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ingen Ellers møtte: Ordfører: Nils Røhne (sakene 23-26). Fra Hedmark Revisjon IKS: Daglig leder Morten Alm Birkelid (sakene 23-26). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret v/ordfører, varaordfører, rådmannen m.fl., kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, Hedmark Revisjon IKS, Hamar Arbeiderblad og Stangeavisa. Utvalgsmøtet ble satt kl med Trond Vangen som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 22/2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 23/2015 REDEGJØRELSE FOR SITUASJONEN VED ÅKERSHAGAN EIENDOM AS Fra behandlingen: Generalforsamlingen i Åkershagan Eiendom AS v/ordfører redegjorde for situasjonen med fokus på: - Selskapets økonomiske situasjon. - Styrets arbeid de siste årene. - Selskapets rapportering til generalforsamlingen. - Kommunikasjon mellom generalforsamlingen og kommunestyret, herunder hvordan situasjonen i selskapet er kommunisert til kommunestyret. 1

5 - Eventuell økonomisk risiko for kommunen, eventuelt hvilke grep tar man for å redusere risiko. - Videre strategi for selskapet. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget tar ordførers/generalforsamlingens redegjørelse til orientering. 2. Kontrollutvalget er enig med ordfører i at selskapet har et solid økonomisk fundament i form betydelige eiendomsverdier. Kontrollutvalget er også enig i at selskapets drift og fremtidsutsikter er forbedret gjennom mulighetene for ny avtale med HERO om midlertidig transittmottaket for midreårige asylsøkere. Kontrollutvalget mener likevel det er viktig å ha oppmerksomhet knyttet til den økonomiske siden av driften av selskapet i avviklingsfasen. 3. Kontrollutvalget registrerer at styreleder i selskapet er administrativt ansatt i Stange kommune med tilknytning til eierskapssekretariatet. På prinsipielt grunnlag oppfordres rådmannen å vurdere om de to rollene er hensiktsmessig å kombinere, sett i lys av kommunens vedtatte eiermelding, jf. pkt. 2 i generell del. SAK NR. 24/2015 STATUSRAPPORT REVISJON 1. TERTIAL 2015 Fra behandlingen: Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder Morten Alm Birkelid orienterte. På spørsmål fra kontrollutvalget ble det særlig orientert om betydningen av ny kolonne i talloppstillingen i statusrapporten «Ubrukte timer 2014». Vedtak, enstemmig: Statusrapport for 1. tertial 2015 fra Hedmark Revisjon IKS tas til orientering. SAK NR. 25/2015 STATUS FOR FORSTÅELSE AV INNGÅTTE OPPDRAGSAVTALER MELLOM KONTROLLUTVALGET OG HEDMARK REVISJON IKS Fra behandlingen: Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder Morten Alm Birkelid orienterte om status for selskapet, herunder bakgrunnen for sak om endring av forståelse av oppdragsavtalene, jf. vedtak i representantskapet den 15/4-15. Utvalgssekretær presenterte saken sett fra kontrollutvalgets ståsted. Ordfører deltok under behandlingen av saken. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget tar brevet fra representantskapet leder som 2

6 svar på at kontrollutvalget i Stange kommune har gjennomført motregning til orientering. Kontrollutvalget deler ikke leder for representantskapet sitt syn på saken. 2. Kontrollutvalget tar til orientering at ordfører vil ta initiativ til et møte med de øvrige eierne i Hamarregionen for å drøfte saken og med tanke på å finne en løsning. SAK NR. 26/2015 ENDRING AV OPPDRAGAVTALE MED HEDMARK REVISJON IKS FOR 2015 Fra behandlingen: Svar fra Hedmark Revisjon IKS v/daglig leder ble referert (e-post av 5/6-15 til kontrollutvalget v/utvalgssekretær) Vedtak, enstemmig: Kontrollutvalget har tatt initiativ overfor Hedmark Revisjon IKS til endring av oppdragsavtalen for Det tas til orientering at dette avvises av selskapet. SAK NR. 27/2015 Vedtak, enstemmig: STATUS FOR REVISJONSPROSJEKTET «HEDMARK IKT» Status for revisjonsprosjektet «Hedmark IKT organisering, styring og habilitet» tas til orientering. SAK NR. 28/2015 Vedtak, enstemmig: FORUNDERSØKELSE HELSE OG OMSORG 1. Saken utsettes til neste møte. 2. I tillegg til allerede oversendte spørsmål til rådmannen i saken, bes også om en kommentar til artikkel i Kommunal Rapport 28/5-15 «Kan spare liv og penger med færre medisiner». SAK NR. 29/2015 RAPPORT: EVALUERING AV KONTROLLUTVALG OG KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATER Fra behandlingen: Utvalgssekretær orienterte med utgangspunkt i Deloitte sin presentasjon av rapporten på Kontrollutvalgskonferansen Vedtak, enstemmig: Rapporten «Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariater», utarbeidet av Deloitte på oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2014, tas til orientering. 3

7 SAK NR. 30/2015 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Informasjon til kontrollutvalget vedr. internrevisjon/oppfølging av gjennomførte tiltak etter Helsetilsynets rapport for 2013 (epost av 21/4-15 fra helse- og omsorg) 2. Revisors beretning om pasientregnskap ved Ottestad Helse- og omsorgssenter for Samordning av kontroll og tilsyn Fylkesmannen i Hedmark og kommunene 4. Sammendrag fra NIBR-rapporten «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» 5. Diverse avisartikler 6. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. SAK NR. 31/2015 HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET: KLAGE PÅ MANGLENDE HELSEVURDERING MV. Fra behandlingen: Saken ble enstemmig satt på sakslista. Med bakgrunn i at henvendelsen inneholdt personopplysninger ble møtet lukket i forbindelse med behandlingen av saken, jf. kommunelovens 31, jf. offentlighetslovens 13. Brev av 10/6-15 til kontrollutvalget ble delt ut og gjennomgått. Spørsmålet om henvendelsen var innenfor kontrollutvalgets kompetanseområde ble drøftet. Her ble henvist til Kontrollutvalgsboken (s 55) som bl.a. sier følgende: Det er likevel viktig å presisere at kontrollutvalget ikke er et klageorgan, og at det derfor ikke behandler klager på enkeltvedtak som har vært til administrativ behandling. Krav om å få omgjort et vedtak må behandles i kommunens klageinstanser i tråd med forvaltningsloven. For klager på enkeltvedtak er det klagenemnder, kommunestyret, formannskapet/fylkesutvalget eller fylkesmannen som er klageinstans, og klagen skal fremsettes for det organet som fattet vedtaket. Eventuelt kan slike saker behandles av sivilombudsmannen. Det kontrollutvalget kan gjøre, er å undersøke henvendelser som kan indikere svikt i den kommunale saksbehandlingen, eller at kommunen ikke følger de lover og retningslinjer som den er underlagt. Fokuset bør være på systemkontroll. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget oppfatter henvendelse primært som en klage på et enkeltvedtak om tilbud om omsorgstjenester. Kontrollutvalget er ikke et klageorgan og oversender derfor henvendelsen til rådmannen for fremleggelse i korrekt organ for behandling av denne type klage. 4

8 2. Med bakgrunn i henvendelsen ønsker kontrollutvalget å kartlegge omfanget av klager på helse- og omsorgstjenester, hvilke tjenester det klages på og eventuelt antall omgjøringer etter klagebehandling. Rådmannen inviteres til å redegjøre. SAK NR. 32/2015 KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER Fra behandlingen: Saken ble enstemmig satt på sakslista. Med bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet ble spørsmålet om kommunens beredskapsarbeid drøftet. Vedtak, enstemmig: Rådmannen inviteres til å: - Presentere kommunens beredskapsplan siste risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). - Orientere om opplæring av ansatte, gjennomførte øvelser og hvordan man sikrer læring fra øvelsene. Stange, 11. juni Trond Vangen leder RETT UTSKRIFT: Gjøvik, 11. juni Kjetil Solbrækken utvalgssekretær 5

9 NESTE MØTE Dato: Torsdag 3. september 2015 Tidspunkt: Kl Aktuelle saker: Forundersøkelse helse- og omsorg (KU-sakene 04/15, 51/14 og 28/15) Revisjonsrapport «Hedmark IKT» Regnskapsrevisjon: Strategi for revisjon av kommuneregnskapet for 2015 Oppdragsavtale med Hedmark Revisjon IKS for 2016 Kontrollutvalgets budsjett for 2016 Saker til oppfølging i senere møte: Møte 15/10-15: Kommunens beredskapsarbeid (ku-sak 30/15) Oppfølging av kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Egenevaluering kontrollutvalget valgperioden Senere møter: Samhandlingsreformen div. spørsmål (ku-vedtak 04/13) Overordnet internkontroll rådmannens ansvar for «betryggende kontroll» (KU-vedtak sak 07/14) Internrevisjon/oppfølging av gjennomførte tiltak etter Helsetilsynets rapport fra 2013 om tjenester til voksne med psykiske lidelser (vedtak KU-sak 09/14) oppfølging , 1. kvartal: Oppfølging av tilsynsrapport kvalifiseringsprogrammet/nav Stange (KU-sak 07/15) 2016: Markedsføring og profilering av ledige tomter (KU-sak 10/15) 2015/2016: Videreføring forundersøkelse: Interkommunale samarbeid (ku-sak 12/15) 2015: Oppfølging av tidligere revisjonsrapporter: Revisjonsrapport vedr. anskaffelser mellom og Revisjonsrapport vedr. rammeavtaler Bestilte oppdrag fra Hedmark Revisjon IKS (forvaltningsrevisjon mv): Revisjonsprosjekt: Hedmark IKT (samarbeid med kontrollutvalget i Hamar kommune) Møteplan for 2015: Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl Torsdag kl

10 SAK NR. 34/2015 Stange kommune FORUNDERSØKELSE HELSE OG OMSORG OG OPPFØLGING AV KONSULENTRAPPORTEN FRA DELOITTE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Rapport fra Deloitte: Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse- og omsorgstjenester 2. Presentasjon / lysark brukt i kommunestyret 29/10-14 (begrenset til del 4: Forslag til tiltak) Vedlagt: Ikke vedlagt Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Saken var opprinnelig satt på sakslista til forrige møte (11/6-15), men ble utsatt da det ikke passet for kommunalsjef Helse og omsorg å delta. Saken er en oppfølging av kontrollutvalgets vedtak i møte 11/12-15 i sak 51/14 (ORIENTERING / FORUNDERSØKELSE: PLEIE OG OMSORG, HELSE). Kommunalsjef Helse og omsorg Tove Nordli Selnes presenterte Helse og omsorg i Stange kommune, herunder utfordringer/risikoer i forhold til brudd på lover/regler, ineffektiv drift, svikt i måloppnåelse mv. Helse og omsorg sine resultater innenfor Kommunebarometeret 2014 (basert på kostratall for 2013) ble delvis forklart. Det vises her til at kommunen er rangert som nr. 395 av landets kommuner for Pleie og omsorg og nr. 391 for Helse. På spørsmål fra kontrollutvalget ble det orientert særskilt om Stange Helse- og omsorgssenter. Kontrollutvalget fattet slikt vedtak i saken i sitt møte den 11/12-15 (oppfølgingspunktene er markert med uthevet tekst): 1

11 1. Kommunalsjefens presentasjon av Helse og omsorg i Stange kommune tas til orientering, herunder aktuelle kostratall og resultater fra Kommunebarometeret. 2. Kontrollutvalget ser behovet for omstillingstiltak innenfor Helse og omsorg, og registrerer at det er både iverksatt og planlagt en rekke tiltak som blant annet har som formål å øke effektiviteten og fagligheten innenfor flere av tjenestene. Kontrollutvalget ønsker å bli holdt orientert om utviklingen, og vil be om en ny orientering om status og resultater i løpet av første halvår Kontrollutvalget vil særskilt følger opp utviklingen ved Stange Helse- og omsorgssenter. Sammen med informasjon i gitt i møtet begrunnes dette bl.a. med: Økonomistyring/alvorlig økonomisk situasjon (varslet antatt merforbruk ca. 7,5 millioner kroner i 2014, jf. tertialrapporten for 2. tertial 2014) Høyere sykefravær enn normalt Saken følges opp overfor rådmannen i løpet av første halvår Kontrollutvalget ber om at rapporten fra konsulentfirmaet Deloitte sin gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester tidligere i år, legges frem som orienteringssak på neste møte. 5. Med bakgrunn i saken vil kontrollutvalget prioritere Helse- og omsorg i sin videre planlegging av forvaltningsrevisjon i Rapporten det henvises til i vedtakets punkt 4 ble fremlagt for kontrollutvalget i møte den 12/2-15, der det ble fattet slikt vedtak: 1. Rapport fra konsulentselskapet Deloitte med gjennomgang av organisering og ledelse med kommunens helse- og omsorgstjenester, tas til orientering. 2. Konsulentrapporten følges opp som en del av den planlagte videreføringen av forundersøkelse rettet mot helse- og omsorgstjenestene senere i 2015, fortrinnsvis i kontrollutvalgets møte den 11/6-15. Konsulentrapporten ses i sammenheng med kommunens tertialrapport for 1. tertial 2015 og oppfølgingsspørsmål stilt i kontrollutvalgets vedtak i sak 51/2014. Rådmannen invitert til å orientere med utgangspunkt i kontrollutvalgets vedtak/bestillinger i møte 11/12-14 og 12/2-15 (jf. uthevet tekst). Hensikten med saken er å vurdere om det er områder kontrollutvalget bør rette søkelyset mot og som man ser nytte av å igangsette nærmere kontroller. Saken er en drøftingssak, og legges frem uten forslag til vedtak. 2

12 Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester Rapport 13. juni 2014

13 Innholdsfortegnelse Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse Befolkning, demografi og befolkningsvekst Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker Tjenestestrukturen Beskrivelse av nåsituasjonen i hver virksomhet med vekt på organisering, personalmessige forhold og økonomi Del 3: Vurderinger Del 4: Forslag til tiltak Videre prosess Deloitte AS

14 Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring - 3 -

15 Bakgrunnen for og formålet med prosjektet Rådmannen i Stange har ved flere anledninger påpekt at det er nødvendig å skape handlingsrom i økonomien framover. Ut fra den økonomiske situasjonen som avtegner seg i saldering av budsjett er det tydelig at arbeidet med omstillingstiltak må iverksettes snarest. Rådmannen ønsker gjennom en endringsprosess å skape en robust organisasjon hvor det er fokus på: Fleksibilitet Effektivitet Faglighet Oppdraget gjennomføres som en involverende prosess, hvor virksomhetslederne (gjennom deltakelse i prosjektgruppen) deltar i alle faser Prosjektets faser 1) Oppstart 2) Kartlegging 3) Analyse 4) Forslag til tiltak/ leveranse 5) Implementering Utarbeide prosjektmandat Oppstartsmøter med avklaring og avgrensninger Definere databehov og kilder Innhente relevant informasjon om organisering og bemanning Gjennomføring av intervju Analyse fra datainnsamlingen Beskrivelse av framtidige utfordringer Foreløpige anbefalinger til tiltak Utarbeidelse av rapport som kan danne et godt beslutningsgrunnlag for en effektiv organisering av tjenestene innen helse og omsorg Bistand til implementering av vedtatte endringer Avklare gjennomføring av datainnsamlingen Deloitte AS

16 Prosjektgruppens arbeid med endringsledelse løper parallelt med kartleggings- og analysearbeidet Møte 1 Trinn 1-3 Møte 2 Trinn 4-6 Møte 3 Trinn 7-8 Coaching Definisjon og avklaring av mandat for prosjekt-gruppen Definere oppgaver og ansvar Presentasjon av Kotters 8 trinn til strategisk endring Forberedelse til trinn 1-3 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 1-3 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene Kapittel 1-3 med spørsmål diskuteres i plenum, og sees opp mot sentrale utfordringer i hver virksomhet Forberedelse til trinn 4-6 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 4-6 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene (se vedlegg) Kapittel 4-6 med spørsmål diskuteres i plenum, og sees opp mot sentrale utfordringer i hver virksomhet Forberedelse til trinn 7-8 Prosjektgruppen forbereder seg på gjennomgang av trinn 7-8 og tar stilling til spørsmål for de aktuelle trinnene (se vedlegg) Coaching i Kotters 8. trinn med vekt på kapittel 7-8 Presentasjon av og eksempler på verktøy som kan være med å skape gode arbeidsprosesser Anbefaling og forslag til en god prosess og veien videre Møte 1 Trinn 1-3 Møte 2 Trinn 4-6 Møte 3 Trinn 7-8 Coaching Kl Kl Kl Avklares Deloitte AS

17 Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse

18 Dokumentasjon som inngår i nåsituasjonsbeskrivelsen Mål, visjoner og verdier for helse- og omsorgssektoren Vedtatt budsjett for 2014 Politiske vedtak og andre lokale styringsdokumenter som legger føringer for drift og utvikling av helse- og omsorgstjenestene Organisasjonskart over hele helse- og omsorgstjenestene og organisasjonskart for hver virksomhet Antall årsverk i hver avdeling i virksomhet pr Eksempel på stillingsbeskrivelser og/eller arbeidsbeskrivelse av lederes/fagpersoners ansvarsområder: Flytdiagram/prosesskart som viser sentrale prosesser Statistikk over innvilgede vedtak om praktisk bistand og hjemmesykepleie i hver avdeling i helsehjelp i hjemmet pr Registrert utført tid til praktisk bistand og hjemmesykepleie i hver avdeling i helsehjelp i hjemmet i januar 2014 Rutiner for behovsvurdering og kriterier for tildeling av tjenester Rutiner for mottak av utskrivningsklare pasienter Avsluttet regnskap for 2012 og Deloitte AS

19 Nåsituasjonsbeskrivelsen av helse- og omsorgstjenesten i Stange kommune er også basert på intervjuer med ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i virksomhetene Intervjuobjekter: Kommunaldirektør Økonomisjef Ansvarlig tjenesteenheten Virksomhetsledere, avdelingsledere og medarbeidere ved følgende virksomheter: Stange helse- og omsorgssenter Ottestad helse- og omsorgssenter Helsetjenester i hjemmet Lille Kjonerud bofelleskap Tjenester for funksjonshemmede Barn og familie Helse- og rehabilitering NAV Hovedverneombud og tillitsvalgte Gruppeledere fra arbeidet med helse- og omsorgsplanen Deloitte AS

20 Kartlegging av arbeidsprosessene i helsetjenester i hjemmet Bilder fra kartleggingen av nåsituasjonen i helsetjenester i hjemmet Deloitte AS

21 Befolkning, demografi og befolkningsvekst

22 Eldrebefolkningen i Stange kommune øker betraktelig etter 2020 Befolkningsutvikling i Stange kommune ( ), med SSBs framskrivingsalternativ middel nasjonal vekst, indeksert slik at 2013 = Total estimert befokningsvekst Den estimerte befolkningsveksten er basert på SSB sitt MMMM-estimat fra Forventet befolkningsvekst i antall personer fra er personer, tilvarende en total vekst på 11,2 %. Innbyggere totalt 0-66 år år 80 + år Antallet eldre over 67 år i Stange øker med ca personer i perioden fram til 2030 Antallet eldre over 80 år I Stange øker med ca. 500 personer i perioden fram til Deloitte AS

23 Utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker for pleie - og omsorgstjenestene i Stange

24 Kartleggingen av kostnadsbildet for helse- og omsorgstjenestene er basert på KOSTRA-data: - følgende funksjoner dekker pleie- og omsorgstjenestene KOSTRA-funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Sykepleie og andre pleietjenester i institusjon Andre driftskostnader knyttet til institusjon Utskrivningsklare pasienter Vaskeri Kjøkken KOSTRA-funksjon 254 Helse og omsorgstjenester til hjemmeboende Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie, psykisk helsetjeneste og tjenester for funksjonshemmede (TFF) Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistent Avlastning utenfor institusjon, herunder privat avlastning Omsorgslønn Kostnader til drift av institusjonslokaler finnes på en egen funksjon, 261, og er tatt ut i fremstillingene av tallene for helse- og omsorgstjenestene. Funksjon 253 endret i 2013 navn fra «Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede». Funksjon 254 endret i 2013 navn fra «Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende». Hjemmebaserte tjenester omfatter alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for utviklingshemmede brukere Deloitte AS

25 Kartleggingen av kostnadsbildet for helse- og omsorgstjenestene er basert på KOSTRA-data: følgende funksjoner dekker helsetjenestene KOSTRA-funksjon Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, Skolehelsetjeneste Helsestasjonstjeneste Jordmortjeneste og svangerskapskontroll KOSTRA-funksjon Forebyggende arbeid Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Helsestasjon for eldre KOSTRA-funksjon Diagnose, behandling, rehabilitering Utgifter til allmennmedisin: Kommunale legekontor, inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor Legevakt Turnusleger, for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning Fysioterapi, med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis Ergoterapi Formidling av hjelpemidler ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler Deloitte AS

26 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, Stange kommune Netto driftsutgifter til PLO i institusjoner Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere Netto driftutgifter til aktivitsering Om tallene Netto driftsutgifter er driftsutgiftene, fratrukket driftsinntekter som øremerkede tilskudd fra staten eller andre direkte tilskudd. Netto driftsutgifter er et uttrykk for utgiftene som kommunen selv må dekke ved bruk av rammetilskudd og skatteinngang (frie inntekter). Netto driftsutgifter er en indikator på hvor stor andel av kommunens frie inntekter et område krever, og dermed hvordan kostnadsvekst på området påvirker det økonomiske handlingsrommet. Kostnadene til aktivisering er en beregnet størrelse, basert på de andre tallene for netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til helse- og omsorg har økt med 15,2 % mellom Den største kostnadsøkningen er i tjenester til hjemmeboende brukere som har hatt en økning på 20 %, mot pleie og omsorgstjenester til brukere i institusjoner som har hatt en vekst på 8,6 % Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Utgifter til aktivisering er beregnet Deloitte AS

27 Stange har høyere netto driftsutgifter til helse og omsorg pr. innbygger enn KOSTRA gruppe 11 og landet uten Oslo Netto driftsutgifter til PLO i institusjoner pr. innbygge Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Utgifter til aktivisering er beregnet Deloitte AS

28 Stange har høyere netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenestene enn KOSTRA gruppe 11 og Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til PLO pr. mottaker totalt Netto driftsutgifter til PLO i institusjon pr. beboer Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr. mottaker Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet u. Oslo Kilde: KOSTRA funksjon 253 og 254, netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler er ikke inkludert. Funksjon 253 inneholder betaling for utskrivningsklare pasienter. For Stange kommune også TFF Deloitte AS

29 Tall fra KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at det er brukerne under 67 år som er kostnadsdrivende i helse- og omsorgstjenestene Deloitte AS

30 Tall fra KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at andelen timer pr. bruker over 67 år i hjemmetjenesten er relativt lav i Stange Deloitte AS

31 Tilbudet til funksjonshemmede (TFF og LKB) utgjorde 53 % av utgiftene til KOSTRA-funksjon 254, Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende i % 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2012 Helsehjelp i hjemmet og omsorgsboliger Tjenester til funksjonshemmede Psykisk helsearbeid Annet Om tallene Funksjon 254 i KOSTRA inneholder alle tjenester som ytes til brukere som bor i eget hjem, også når eget hjem er en omsorgsbolig med fast bemanning eller en bolig for funksjonshemmede. KOSTRA gir ingen opplysninger om hvordan disse utgiftene fordeler seg mellom brukergruppene. I tabellen nedenfor er det synliggjort hvordan kostandene knyttet mot funksjon 254 fordeler seg i regnskapet til Stange kommune: Helsehjelp i hjemmet og omsorgsboliger (inkludert brukerstyrt personlig assistanse) og utgjorde 37 % i 2013 Tilbudet til funksjonshemmede dekker tjenestene i TFF og Lille Kjonerud og utgjorde 53% i Psykisk helsearbeid inkluderer koordinator for barn og unge og utgjorde 9 % i 2013 Stange kommune organiserer deler av arbeids- og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede (KOSTRA- funksjon 234) innenfor rammene av botilbudet i TFF og Lille Kjonerud (som føres på KOSTRA- funksjon 254). Dette er en medvirkende årsak til at utgiftene til KOSTRA-funksjon 254, Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, blir høyere i Stange enn i kommuner som fører hele sitt arbeids- og aktivitetstilbud på KOSTRA- funksjon Deloitte AS

32 Stange kommune har dekningsgrader på nivå med resten av landet Det observeres en liten nedgang i dekningsgraden i alle tjenester, på tross av økende kostnader. Dekningsgrader 80 + år i Stange Dekningsgrad hjemmetjenester pr år Dekningsgrad institusjon pr år Dekningsgrad sykehjem pr år Dekningsgrader i hjemmetjenesten % ,9 34,2 33, ,0 16,3 17,1 16,6 16,8 16, Deloitte AS

33 Dekningsgraden av sykehjemsplasser til befolkningen over 80 år er i dag 16,32 %. Den vil reduseres til 10,69 % i 2030 hvis dagens antall plasser opprettholdes 18 Prosent Dekningsgrad sykehjemsplasser 80 år Den største reduksjonen skjer etter 2020, når personer som er født fom.1940 passerer 80 år. Dersom dagens dekningsgrader på sykehjem opprettholdes, tilsvarer det en økning på 87 plasser i forhold til dagens nivå, (250 plasser i 2030, mot 163 i 2013) Kilde: SSB/KOSTRA Deloitte AS

34 Dekningsgraden for hjemmetjenester for befolkningen over 80 år er i dag 33,13 %. Den vil reduseres til 21,70 % i 2030 hvis dagens dekningsgrader opprettholdes Prosent Dekningsgrad hjemmetjeneste 80 år Dersom dagens dekningsgrader i hjemmetjenesten opprettholdes, tilsvarer det en økning på 174 brukere i forhold til dagens nivå, (505 brukere i 2030 mot 331 brukere i 2013). I tråd med føringene i Samhandlingsreformen, må det forventes at økningen i behovet for sykehjemsplasser må erstattes med økt bruk av hjemmetjenester til hjemmeboende personer over 80 år. Kilde: SSB/KOSTRA Deloitte AS

35 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå, dekningsgrader og kostnader pr bruker innenfor pleie og omsorgstjenestene (KOSTRA- funksjon 254, 253 og 234) KOSTRA- tallene for Stange viser at kommunens utgifter til pleie- og omsorgsformål er høyere enn i sammenligningskommunene, og at det har vært en kraftig utgiftsøkning de siste tre årene. Tallene indikerer følgende sammenhenger og årsaker: Stanges dekningsgrader er på nivå med resten av landet. Dette indikerer at høye kostnader pr mottaker/beboer betyr mer for et høyt utgiftsnivå enn antallet tjenestemottakere. Stange har relativt høye netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester i hjemmet, og ligger høyere enn KOSTRA gruppe 11 og landet uten Oslo både pr. innbygger og pr. mottaker av tjenesten. Utgiftene innenfor tilbudet til funksjonshemmede (TFF og LKB) utgjør en større del av netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester i hjemmet enn det vi normalt finner i andre kommuner. Andelen ligger normalt rundt 45 % av de totale utgiftene til KOSTRA-funksjon 254 (helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende til hjemmeboende). I Stange er andelen som går til funksjonshemmede 53 %. En medvirkende årsak til at andelen er så høy er at Stange kommune organiserer deler av arbeidsog aktivitetstilbudet til funksjonshemmede (KOSTRA- funksjon 234) innenfor rammene av botilbudet i TFF og Lille Kjonerud (som føres på KOSTRA- funksjon 254). Stange har høyere netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenestene enn KOSTRA gruppe 11 og Landet uten Oslo. Dette gjelder både beboere i institusjon og brukere i helse- og omsorgstjenester i hjemmet KS sin nøkkeltallsrapport for pleie og omsorg i Hedmark fylke for 2013 tilsier at det tilbudet til brukere under 67 år som er driver kostnadene pr tjenestemottaker og de samlede utgiftene for helse- og omsorgstjenestene opp. Den samme rapporten viser at kostnadsnivået pr hjemmetjenestebruker over 80 år er lavt. Dette kan tyde på at tjenestetilbudet til denne brukergruppen er mer beskjedent enn i andre kommuner, noe som kan bidra til å øke presset på institusjonsomsorgen Deloitte AS

36 Utgiftsnivå for helsestjenestene i Stange

37 Stange har moderate utgifter til helsetjenester, totalt sett Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenester (232, 233, 241) pr. innbygger Netto driftsutg. helsestasjons- og skolehelsetjeneste Netto driftsutg. annet forebyggende helsearbeid Netto driftsutg. diagnose, behandling re-/habilitering Stange kommune KOSTRA gruppe 11 Landet u. Oslo Deloitte AS

38 Stanges utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste er høye, mens utgiftene til diagnose, behandling og re-/habilitering, er lave Funksjon 232, Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 241, Diagnose, behandling, re-/habilitering Stange KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo 0 Stange KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo Funksjon 233, Annet forebyggende helsearbeid Stange -4 KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo Lave netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid skyldes en feilføring i KOSTRA Deloitte AS

39 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå innenfor helsetjenestene (KOSTRAfunksjon 232, 233 og 241) KOSTRA- tallene for Stange viser at kommunens totale utgifter til helseformål er på nivå med landsgjennomsnittet og lavere enn i kommunegruppe 11. Stange har høyere netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232) enn kommunegruppe 11 og landet utenom Oslo. Utgiftsøkningen for perioden er langt sterkere i Stange enn i kommunegruppen og landsgjennomsnittet. Stange har lavere netto driftsutgifter til diagnose, behandling og re-/habilitering (funksjon 241), enn kommunegruppe 11, og ligger omtrent på nivå med gjennomsnittet for landet utenom Oslo i Stange framstår med betydelig lavere netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid enn kommunegruppe 11 og landet utenfor Oslo. Dette skyldes en feilføring i KOSTRA. Blant annet skulle 1,8 mill NOK, knyttet til helsestasjonstjenester for flyktninger, beredskap og kommuneoverlege vært ført på denne funksjonen i Deloitte AS

40 Utgiftsnivå for barneverntjenestene i Stange

41 Stanges netto driftsutgifter pr. innbygger til barnevern er moderate, sammenlignet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet ( KOSTRA-funksjon 244, 251 og 252) Barnevernstjeneste Barnevernstiltak, barnet ikke plassert av barnevernet Barnevernstiltak, barnet plassert av barnevernet Stange kommune KOSTRA Gruppe 11 Landet u. Oslo Deloitte AS

42 Oppsummering og vurderinger av utgiftsnivå innenfor barnevern Stange kommune har lavere netto driftsutgifter pr. innbyggere til barnevern enn kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Stanges utgifter til barnevern i 2013 lå nesten 20 % lavere enn i landet for øvrig (målt i utgifter pr innbygger). I likhet med kommunegruppen og landsgjennomsnittet har Stanges utgifter til barnevern økt betraktelig de siste tre årene Stange har imidlertid lavere utgifter til barneverntjenester (funksjon 244), tiltak i hjemmet (funksjon 251) og tiltak utenfor hjemmet (funksjon 252) enn kommunegruppen og gjennomsnittet for landet Deloitte AS

43 Om betydningen av statlige tilskudd Stange kommune har mange funksjonshemmede brukere. Dette er til dels en følge av at kommunen tidligere var vertskommune. Stange mottar i dag tre ulike typer statlige tilskudd rettet mot denne brukergruppen: vertskommunetilskudd, tilskudd til psykisk utviklingshemmede og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Antallet funksjonshemmede brukere som Stange mottar tilskudd for er så høyt at dette påvirker kommunens inntekter sterkt For 2014 er det innrapportert et grunnlag som tilsvarer 156 mill NOK i tilskudd, fordelt slik: 81 mill til ressurskrevende tjenester 49 mill til brukere med diagnosen psykisk utviklingshemning 25 mill til vertskommunetilskudd Praksis i Stange er at tilskuddene legges inn i sektorens rammetilskudd og fordeles på virksomhetene. Denne praksisen medfører at det ikke er direkte sammenheng mellom ressursinnsatsen i virksomheten som utløser tilskuddene og de beløp som tilbakeføres til virksomhetene gjennom fordelingen av rammetilskuddet. Staten gir ingen klare retningslinjer på hvordan disse tilskuddene skal budsjetteres og føres regnskapsmessig. Det er ulik praksis mellom kommuner, særlig når det gjelder tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Dette påvirker også framstillingen av kommunenes netto driftsutgifter. I Stange er det ulike oppfatninger om hvordan tilskuddene bør føres for å gi et mest mulig korrekt bilde av det reelle kostnadsnivået i tjenestene. Vi har i analysene foran brukt Stanges offisielle KOSTRA- tall, basert på en regnskapsmessig føring av tilskuddene som beskrevet ovenfor Deloitte AS

44 Tjenestestrukturen i Stange Del 2: nåsituasjonsbeskrivelser

45 Tjenestekjeden i henhold til BEON-prinsippet (eksempel) Trygghetsalarm Servicesenter Forebyggende tiltak Hjemmehjelp Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Ambulerende vaktmester Rehabilitering Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Tjenestekjeden i Stange er kartlagt med sikte på å avdekke om den utformet i henhold til BEON-prinsippet Deloitte AS

46 Tjenestestruktur for eldre over 67 år Tjenestestrukturen i 2013 Langtid ordinær Plasser 95 Langtid skjermet Plasser 41 Korttidsplass ordinær Plasser 21 Kortidsplass rehab Plasser 8 Korttidsplass lindrende Plasser 4 Korttidsplass utredning Plasser 2 Tilpassede boliger med heldøgns bemanning Leiligheter 20 Tilpassede boliger med fast tilknyttet bemanning Leiligheter Tilpassede boliger uten fast bemanning Leiligheter 135 Omsorgslønn Brukere 12 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 4 Hjemmesykepleie Brukere 404 Dagtilbud ( inkludert tilbud til demente) Brukere 36 Dagtilbud spesielt tilrettelagt for demente Brukere 16 Praktisk bistand Brukere 265 Matombringing Brukere 131 Fysioterapi, innkludert grupper Brukere 46 Ergoterapi Brukere 61 Trygghetsalarm Brukere 94 Aktivitetssenter Forebyggende hjemmebesøk Brukere Innbyggere Andre tjenester - Ambulerende rehabilitering Brukere 2 Andre tjenester - Frisklivstjeneste Brukere Andre tjenester - Demensutredning Brukere 20 Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapportert pr Det er forventet en sterk vekst i eldrebefolkningen i Stange frem mot En jevnt økning i antall mellom 67-79, men og en brå vekst etter 2020 i antall personer over 80 år. Dersom dagens tildelingspraksis videreføres, og en like stor andel av eldre over 67 skal motta tjenester fra kommunen, vil det gi behov for en økning i samtlige av tilbudene. Det estimerte behovet for hver tjeneste er: 142 ordinære langtidsplasser og 112 øvrige plasser på sykehjem en økning på 82 plasser i forhold til dagens nivå 30 tilpassede boliger med heldøgns bemanning (økning på 10 plasser) 202 tilpassede boliger uten fast bemanning (økning på 67 plasser) Tilbud til 604 brukere i hjemmesykepleien (økning på 200 brukere) Tilbud til 396 mottakere av praktisk bistand (økning på 131 brukere) Deloitte AS

47 Tjenestestruktur for funksjonshemmede år Tjenestestrukturen i 2013 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn egen kommune Plasser 59 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn annen kommune eller private (Grobunn) Plasser 5 Bofellesskap/samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger med fast bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger uten fast bemanning Leiligheter Miljøarbeidertjeneste på timesbasis Brukere 34 Avlastning i bolig Plasser Avlastning i familier Brukere 2 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Brukere Omsorgslønn Brukere 2 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere Støttekontakt Brukere 47 Arbeids- og aktivitetstilbud (dag) Brukere 53 Arbeids- og aktivitetstilbud (kveld/helg) Brukere Aktivisering i egen kommune Brukere Fysioterapi Brukere Ergoterapi Brukere Transport Brukere Andre tjenester - vennligst spesifiser Brukere Andre tjenester - vennligst spesifiser Brukere Utviklingen frem mot 2030 Det er forventet at befolkningsveksten blant personer mellom vil bli betydelig lavere enn blant eldre. Den ulike vekstraten i aldersgruppen gjenspeiles i at presset på tjenestene for de yngre brukerne er lavere. Stange har i dag forholdvis mange funksjonshemmede brukere. Dette har til dels sammenheng med at kommunen tidligere var vertskommune, men det synes også å være en opphopning av funksjonshemmede i Stange som skyldes andre forhold. Dersom Stange kommune får en like stor andel funksjonshemmede i framtiden, og dagens tildelingspraksis videreføres, er det behov for en endring i noen av tilbudene. Spesielt er det estimerte behovet: 66 plasser i boliger med heldøgns omsorg, og 8 plasser (Grobunn), en økning på 8 plasser i forhold til dagens nivå Antall brukere i som benytter arbeids- og aktivitetstilbud vil øke til 59, en økning på 11,3 %. I tillegg til de tjenestemottakerne som her er tatt med, er det registrert 11 søknader om bolig /tjenester for personer over 18 år Deloitte AS

48 Tjenestestruktur for funksjonshemmede 0-17 år Tjenestestrukturen i 2013 Barnebolig Plasser 1 Miljøarbeidertjeneste på timesbasis (praktisk bistand) Brukere 13 Avlastning i bolig Plasser 9 Avlastning i familier (Avlastning utenfor institusjon) Brukere 24 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Plasser Omsorgslønn Brukere 20 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 6 Støttekontakt Brukere 26 Tilbud om tilrettelagt SFO med bemanning fra pleie og omsorg Brukere Fysioterapi Brukere 86 Ergoterapi Brukere 15 Transport Behov for bolig de neste 10 årene Brukere Brukere Andre tjenester - hjemmesykeplieie Brukere 2 Andre tjenester Brukere Stange kommune har kartlagt hvor mange funksjonshemmede ungdommer som vil ha behov for bolig med heldøgns bemanning når de flytter ut fra foreldrehjemmet. Dette dreier seg om 13 personer (født i 1995 eller tidligere) En av disse har 19 allerede søkt om bolig. Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapportert pr Dersom dagens dekningsgraden i tjenesten til funksjonshemmede barn og unge skal opprettholdes på nivå, vil det gi behov for endring i noen av tilbudene. Spesielt er det estimerte behovet: Antall brukere av miljøarbeidertjeneste på timebasis, antallet plasser i avlastningsbolig og brukere med brukerstyrt personlig assistanse er forventet å øke minimalt, med behov for kun en ekstra plass/tildeling i tjenesten. Antallet brukere av avlastning i familie, og antall vedtak om omsorgslønn er forventet å øke med to brukere. Antall brukere med behov for støttekontakt er forventet å øke til 29 personer. Vi ser største forventede økningen i behovet for fysioterapi, fra 86 til 96 brukere. Antallet mottakere av ergoterapi er forventet å øke med 2 brukere. Antallet plasser i barnebolig og brukere av hjemmesykepleie er forventet å forbli uendret. I tillegg til den økning som her er beskrevet er det registrert 13 ungdommer som vil ha behov for en bolig med heldøgns bemanning i nær framtid Deloitte AS

49 Tjenestestruktur for mennesker med nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen år (utenfor TFF og LKB) Tjenestestrukturen i 2013 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn egen kommune Plasser 1 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn annen kommune eller private (Grobunn) Plasser 2 Bofellesskap/samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger med fast bemanning Leiligheter Bofellesskap/samlokaliserte boliger uten fast bemanning Leiligheter Miljøarbeidertjeneste på timesbasis Brukere Avlastning i bolig Plasser Avlastning i familier Brukere 2 Avlastningsbolig i bolig kjøpt fra annen kommune Brukere Omsorgslønn Brukere 12 Brukerstyrt personlig assistanse Brukere 22 Støttekontakt Brukere 28 Arbeids- og aktivitetstilbud (dag) Brukere Arbeids- og aktivitetstilbud (kveld/helg) Brukere Aktivisering i egen kommune Brukere Fysioterapi Brukere 54 Ergoterapi Brukere 50 Transport Brukere Hjemmesykepleie Brukere 67 Praktisk bistand Brukere 56 Matombringing 16 Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapporter pr Det er forventet at befolkningsveksten blant personer mellom vil bli betydelig lavere enn blant eldre. Den ulike vekstraten i aldersgruppen gjenspeiles i at presset på tjenestene for de yngre brukerne er lavere. Stange har i dag forholdvis mange tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne i alderen 18-67år. Dersom Stange kommune får en like stor andel funksjonshemmede i framtiden, og dagens tildelingspraksis videreføres, er det behov for en endring i noen av tilbudene. Antallet personer med behov for BPA vil øke fra 22 til 24 brukere. Antallet personer med behov for støttekontakt vil øke fra 28 til 31 brukere. Antallet personer med behov for hjemmesykepleie vil øke fra 67 til 75 brukere. Antallet personer med behov for praktisk bistand vil øke fra 56 til 62 brukere Deloitte AS

50 Tjenestestruktur for psykisk helse og rus Tjenestestrukturen i 2013 Boliger med heldøgns bemanning (psykiatriboliger) Leiligheter 14 Bolig med bemanning dag / kveld (psykiatriboliger) Leiligheter Rusfritt botiltak Leiligheter Botilbud for aktive rusmisbrukere Leiligheter Midlertidig bolig for rusmisbrukere Leiligheter Bistand til brukere i bolig Brukere 18 Dagtilbud- psykisk syke/rusmisbrukere Brukere 61 Kveldstilbud -psykisk syke/rusmisbrukere Brukere Tilrettelagt behandlingstilbud Brukere Støttekontakt Brukere 23 Bo-team/boveiledertjeneste Brukere 20 Lavterskel oppsøkende virksomhet til rusmisbrukere Brukere Psykisk helseteam - hjemmebesøk og oppfølging Brukere 228 Rusteam - hjemmebesøk og oppfølging Brukere 65 Andre tjenester - behandling i grupper Brukere 51 Andre tjenester - vennligst spesifiser Brukere 39 Utviklingen frem mot 2030 Tjenestestrukturen er rapportert pr Det er forventet at befolkningsveksten blant personer mellom vil bli betydelig lavere enn blant eldre. Den ulike vekstraten i aldersgruppen gjenspeiles i at presset på tjenestene for de yngre brukerne er lavere. For å opprettholde dekningsgraden i forhold til brukere med psykiske lidelser på nivå, vil det gi behov for endring i noen av tilbudene. Spesielt er det estimerte behovet: Behovet for boliger med heldøgns bemanning (psykiatriboliger) er forventet å øke til 16 leiligheter, mens behovet for bistand til brukere i bolig er forventet å øke fra 18 til 20 personer. Det er forventet at antall brukere av dagtilbudet til psykisk syke/rusmisbrukere kan øke til 68. Antall brukere med behov for støttekontakt kan øke til 26 Antall brukere med behov for hjemmebesøk og oppfølging av psykisk helseteam er forventet å øke fra 228 til 254, en økning på 11,4% Antall brukere med behov for hjemmebesøk og oppfølging av rusteam er forventet å øke fra 65 til 72 Antall personer med behov for behandling i grupper er forventet å øke fra 51 til Deloitte AS

51 Oppsummering og vurdering av tjenestestrukturen i Stange Stange kommune har en tjenestestruktur som dekker de viktigste nivåene i tjenestekjeden Det legges til rette for at tjenester kan tildeles og utføres i henhold til BEON- prinsippet innenfor eldreomsorgen. Dette er en viktig forutsetning for kostnadseffektiv drift. Stange har et omfattende tilbud til voksne funksjonshemmede. Tilbudet til brukergruppen ytes hovedsakelig innenfor rammene av en bemannet bolig eller dagtilbud. Tilbudet til unge funksjonshemmede har god bredde og gir mulighet til et differensiert tilbud. Stange har også et omfattende tilbud til brukere med psykiske lidelser. Tilbudet dekker både forebyggende tjenester og behovet for bolig. Den estimerte befolkningsveksten frem mot 2030 indikerer en jevnt vekst i antallet personer mellom år. Veksten i antall personer over 80 år er forventet å være negativ de neste fem årene, for så å øke dramatisk frem mot En forventet vekst i eldrebefolkningen på ca. 50 % trenger ikke å bety at behovet for tjenester også øker med 50%. En bedring i helsetilstanden i befolkningen generelt, bedre boforhold og bedre privatøkonomi blant eldre kan redusere behovet for tjenester. Økningen i eldrebefolkningen med forventet økning i hjelpebehov, forventes likevel å være så sterk, at fordelingsnøklene i inntektssystemet på nasjonalt nivå må endres. Kommunene kan ikke forvente at inntektssystemet tar høyde for behovet for helse- og omsorgstjenester på samme måte som i dag. En videreføring av dagens tildelingspraksis vil ikke være bærekraftig. Dette tilsier at Stange kommune må arbeide målrettet for å forsinke/redusere behovet for tjenester, samt etablere en tildelingspraksis og utmåling av tjenestene som i større grad enn i dag samsvarer med kommunens økonomiske rammer Deloitte AS