Leseglede PROSJEKTBESKRIVELSE MALAKOFF VIDEREGÅENDE SKOLE. av Bjørg Nordberg, Line Skjeltorp og Lone Johansen

Transkript

1 Leseglede PROSJEKTBESKRIVELSE MALAKOFF VIDEREGÅENDE SKOLE av Bjørg Nordberg, Line Skjeltorp og Lone Johansen

2 Innhold Lesesatsingen på Malakoff videregående skole... 2 Om skolen... 2 Bakgrunn for lesetiltaket... 2 Tiltaket Leseglede Bibliotekets rolle... 6 Bokpresentasjoner... 6 Evaluering av årets tiltak... 7 Tilbakemeldinger... 8 Vi vil fortsette å stimulere elevers leseglede! Kilder SIDE 1

3 Lesesatsingen på Malakoff videregående skole Malakoff videregående skole har de to siste skoleårene gjennomført et lesetiltak for elever på vg1. I skoleåret 2015/2016 deltok alle våre 225 elever på vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram i tiltaket, hvor flertallet er gutter. Inneværende skoleår ble tiltaket utvidet til også å omfatte klassene på vg1 studiespesialisering, og i høst leste våre 375 elever bøker i én skoletime (45 minutter) hver skoledag i 6-8 uker. I tillegg til lesetiltaket på vg1 gjennomfører skolen et lesetiltak for skolens 60 elever på vg3 Påbygging. Dette er elever som har gått to år på yrkesfag og som så tar et tredje skoleår for å oppnå generell studiekompetanse. Disse elevene har lest bøker i én skoletime per dag i 4 uker. Målet med tiltaket, som vi har kalt leseglede, har vært å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene. Om skolen Malakoff videregående skole i Moss er en skole med ca elever og 160 ansatte. Skolen er fokusskole for minoritetsspråklige elever i Østfold og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Det overordnede målet for Malakoff videregående skoles virksomhet er at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat. Skolens visjon er Best på mestring, miljø og mangfold. Bakgrunn for lesetiltaket Lesing er som vi vet en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Høsten 2014 gjennomførte elevene på Malakoff videregående skole lesetesten Kartleggeren fra Utdanningsdirektoratet. Relativt mange av elevene på yrkesfag vg1 viste svake resultater på testen, og resultatene ga grunn til bekymring. Vi lever i dag i et skriftspråkbasert samfunn hvor det å kunne beherske lesing på et høyt nivå er viktig ikke bare i skolen og i studier, men også i arbeid og for å kunne være en aktiv samfunnsborger. I følge Lundetræ (2010) kan vi se en sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter innen lesing og regning, og frafall i videregående. I Norge vet vi at det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører vgs. En elev med dårlige leseferdigheter står altså i faresonen for ikke å fullføre videregående skole. Hvis vi ser på resultatene fra nasjonale lesetester og PISA, varierer de noe, men alle er helt konsekvente: Guttene har generelt dårligere leseferdigheter enn jentene. I tillegg har jentene mer kunnskap om lesestrategier, og har mer positive holdninger til lesning enn guttene. Dersom lesing bare skal foregå i fritiden, vil mange elever, og gjerne de som er svake lesere fra før av, la være å lese bøker. SIDE 2

4 Resultatene fra PISA 2015 viser en fremgang i elevers leseferdigheter, men det er fortsatt store kjønnsforskjeller. I følge Åse Kari Wagner, leder for Lesesenteret, går nesten en femtedel av guttene ut av ungdomsskolen med kritisk lave leseferdigheter, og det er disse elevene vi får til Malakoff. Forskning viser samtidig at de unge i dag faktisk leser mer enn tidligere, ifølge Anne Mangen, leseforsker ved UIS. Lesemønsteret har derimot endret seg. Der hvor boka før var dominerende, har skjermen og multimodale tekster nå overtatt i stor grad og lesingen er hovedsakelig interaktiv og mobil. Skjermlesing endrer vår måte å lese på, vi blir generelt mer overflatiske «hurtiglesere» og «[d]et ser altså ut til at digital teknologi vil kunne innvirke på vår evne til, eller i hvert fall motivasjon for, å lese lengre og potensielt komplekse tekster uten lenker og uten visuelle effekter» (Mangen, s.15). Elevene trenger å trene på å lese sammenhengende tekster, konsentrert over tid, altså dybdelesing. Ved å fokusere på mengdelesning av selvvalgte tekster og gi rom for at elevene skal få lese uavbrutt - kan lesestimulering bidra til å automatisere avkoding av teksten bedre, øke ordforrådet og språkkunnskapene, og forbedre utholdenheten og konsentrasjonsevnen ved lesing av tekster. Vi er overbevist om at skolen, ved å sette av tid til mengdelesing av selvvalgt litteratur, vil kunne bidra til økt leselyst og bedre leseferdigheter hos elevene våre. Det ble vedtatt å sette inn tiltak som kunne sette elevene på vg1 i stand til å bli bedre lesere. Skolens bibliotek har samlet bøkene som presenteres for elevene i en egen avdeling SIDE 3

5 Tiltaket Leseglede I skoleåret var Leseglede et prosjekt. Da ledelsen evaluerte prosjektet ble det bestemt at det skulle videreføres inneværende skoleår. Vi endret derfor betegnelsen og kaller det nå et tiltak. Årets tiltak styres av en arbeidsgruppe bestående av: Mette Foss (Utdanningsleder og leder av gruppa) Bjørg Nordberg (fagleder norsk) Lone Johansen (skolebibliotekar) Line Skjeltorp (skolebibliotekar) Lesetiltaket ble gjennomført høsten 2016, og utdanningsprogrammene startet lesingen i ulike uker. Dette gjorde oppstarten enklere for bibliotekarene, som hadde det praktiske ansvaret for igangsetting av lesingen. Det gjorde også at presset på de mest populære titlene ble fordelt utover høsten. Hvilke timer elevene skulle lese bestemte hver enkelt fagleder, og det ble løst på ulike måter. For eksempel valgte elektrofag å lese hver dag i 4. time, mens lederen for studiespesialiserende valgte å fordele lesetimene etter en fordelingsnøkkel slik at lesetimene skulle være mest mulig lik fordelt på de ulike fag, etter hvor mange uketimer faget har. (Erfaringene og tilbakemeldingene tilsier at dette er noe alle bør etterstrebe for neste års lesetiltak. På Elektro mistet enkelte fag en stor andel av sine timer, mens andre fag ikke ble berørt.) Leseplanen til studiespesialiserende: SIDE 4

6 Arbeidsgruppa har satt opp rammer og forventninger til tiltaket, som alle skulle følge: Ledelsen skal orientere, motivere og faglig begrunne lesetiltaket overfor det pedagogiske personalet. Alle elever skal lese en skoletime hver ukedag, vg3 påbygg i 4 uker, vg1 studiespesialiserende 6 uker og vg1 yrkesfag 8 uker. Oppstart for hver enkelt klasse foregår i skolebiblioteket hvor utvalgte bøker presenteres og elevene får låne bøker. Elevene skal hovedsakelig lese skjønnlitterære tekster eller biografier. Leseøktene skal ikke brukes til å lese faglitteratur knyttet til skolefag. Faglitteratur som eleven har egeninteresse av vurderes som aktuell. Elevene skal lese tekster på norsk. Elevene kan låne lesestoff på skolens bibliotek eller ha med seg bøker selv. Det forventes at boka eleven skal lese er lånt på forhånd, og at den er med til leseøkta. Leseøktene skal foregå i undervisningsrommene. Læreren skal lese sammen med elevene. Det skal være stille i rommet og det kan derfor ikke benyttes musikk. Pc og telefon skal ligge i sekken. Det skal ikke bli gitt oppgaver som skal løses skriftlig, heller ikke logg, fokuset skal være leseglede. Elevene må få anledning til å dele sine leseopplevelser med hverandre (leseglede smitter!) Elevene skal delta i bibliotekets presentasjon av bøker midtveis i leseperioden for påfyll av lesetips. Alle ansatte følger den oppsatte leseplanen for klassen og uttaler seg positivt om lesetiltaket. Lesetiltaket skal evalueres. SIDE 5

7 BIBLIOTEKETS ROLLE Biblioteket har helt fra starten av vært nært knyttet opp mot lesesatsningen og bidrar praktisk med organisering, innkjøp og igangsetting av lesingen, gjennomføring av evaluering, utarbeidelse av rapport, samt presentasjon av resultater for ledergruppe og lærere. Bokpresentasjoner Vi mener at det er nødvendig å presentere nyere litteratur for å motivere elevene for lesing. Presentasjonene skal fungere som en hjelp til elevene for å finne rett bok. Alle klassene møtte til en oppstartspresentasjon i biblioteket, og de ble senere invitert tilbake midtveis i leseperioden for å få inspirasjon og påfyll i form av en presentasjon av nye titler. Her er et utvalg av titlene vi har presentert for elevene. Hver klasse ble presentert for et variert utvalg av titler, valgt ut etter elevenes alder og kjønn, deres ulike interesseområder, varierende lesenivå og tilgjengelige bøker i biblioteket. Totalt ble hver enkelt klasse presentert for ca. 25 titler. Underveis i presentasjonen ga elevene tilbakemelding på bøkene. Elevene fikk utdelt hvert sitt skjema (se eksemplet under) med oversikt over bøkene vi presenterte, og de måtte skrive «+» om boka var interessant eller «-» om boka var uinteressant. Eksempel på skjema som elevene fikk. SIDE 6

8 Tilbakemeldingene fra elevene var svært nyttige for bibliotekarene, både med tanke på bokutvalget og om selve presentasjonen fungerte godt. Vi ønsker å ha flere ledige eksemplarer av bøkene vi presenterer, slik at elevene umiddelbart kan låne dem. Gjennom tilbakemeldinger får vi en bedre formening om hvilke bøker som er mest populære, og vi tilpasser innkjøpet etter dette. Skolebibliotekar Line Skjeltorp presenterer boka «Din vakre jævel» for elever på TIP. Bibliotekarene har lagt ned et stort arbeid i utvalg av titler, gjennomlesing av bøkene og ikke minst i presentasjonene, og fokuset har hele tiden vært leseglede. Vi har utarbeidet bokpresentasjoner for ca. 80 ulike titler, og utvalget er variert, her finnes alt fra «litt å lese» til fotballbiografier, erotiske romaner, fantasy, ungdomslitteratur og voksenlitteratur. Vi ser stor nytteverdi i arbeidet, for elevene valgte stort sett de bøkene som ble presentert. Evaluering av årets tiltak Som tidligere nevnt mener vi at bokpresentasjonene er et nødvendig element i vårt lesetiltak. Vi vil ellers framheve lærerens holdning til lesingen som suksesskriterium nr. 1. Dette var svært synlig under presentasjonene i biblioteket, der læreres entusiasme smittet synlig av på elevene, og tilsvarende med en lunken eller kjølig holdning til tiltaket. Heldigvis opplevde vi stort sett positive og ansvarsfulle lærere. Skolen benytter seg av Kartleggeren for å kartlegge elevenes leseferdigheter. Skolens ledelse vurdere verktøyet som lite egnet i vår sammenheng. Vi håper å finne et verktøy som bedre kan måle leseutviklingen før og etter neste leseperiode, slik at vi ser om økt leseglede virkelig fører SIDE 7

9 til bedre leseferdigheter. Men hvordan måler vi egentlig leseglede? Vi er usikre. Vi valgte derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse for å evaluere tiltaket, én for elevene og én for lærerne. Vi vil videre kort presentere noen av resultatene fra spørreundersøkelsen, samlet sett for alle utdanningsprogrammene. Dersom du ønsker å se nærmere på resultatene fra spørreundersøkelsen, se vedlegg nr. 1a og 1b. Vi har også resultater for hvert utdanningsprogram, men det blir for omfattende å ta med i denne sammenhengen. Det første året ble det utarbeidet en omfattende rapport fra hele leseprosjektet, se vedlegg nr. 2. TILBAKEMELDINGER Resultatene viser generelt at det er relativt stort samsvar mellom lærernes holdninger til tiltaket generelt og elevenes meninger. Å ha læreren med på laget er derfor helt essensielt. Elever fra teknikk og industriell produksjon (TIP) leser bøker 9 % av elevene oppga at de leste bøker før lesetiltaket startet. Etter lesetiltaket sier 42 % at de blitt mer glad i å lese bøker. 32 % vil fortsette å lese bøker, mens 32 % er usikre. 36 % sier at de ikke vil fortsette å lese bøker. Om sitt valg av lesestoff sier elevene at de først og fremst valgte bøker anbefalt av bibliotekarene. Det var også viktig at bøkene hadde en interessant forside, og de valgte gjerne bøker som vennene anbefalte. På lista over viktige inspiratorer til lesing kom kontaktlærer og bibliotekarer øverst. SIDE 8

10 Skolebibliotekar Lone Gregersen Johansen presenterer bøker for elever på elektrofag 68 % av elevene mente at leseperioden på 6-8 uker var tilstrekkelig eller for kort tid. 21 % mente det var for lang tid, mens 11 % var usikre. Elevene hadde anledning til å gi tilbakemeldinger, og her er noe av deres kommentarer: Jeg leste mye før, men slutte[t]. Leseprosjektet fikk meg til å ville begynne lese igjen. Syns det er flott for å forbedre ordforrådet. Veldig bra med ro etter en lang arbeidsdag med mye bråk på verkstedet. Lærerne må bli enda flinkere til å gi plass til en time lesing hver dag. Det burde bli lagt opp med leseprosjekt i midten av dagen. Siden hvis vi har leseprosjekt på morgenen så er vi elever veldig trøtte og holder på å sovne når vi leser. Det samme gjelder på slutten av dagen. Da er vi elever slitne og vil for så vidt bare hjem, så det er bedre å ha det midt på dagen. Det ga meg tilbake lesegleden. Til sist oppgir 70 % av elevene at de likte lesetiltaket, mot 67 % i fjor. 62 % mener at skolen skal videreføre tiltaket. På samme spørsmål svarer 53 % av lærerne at de anbefaler skolen å videreføre lesetiltaket, mens 22 % er usikre og 25 % sier nei. SIDE 9

11 Vi fikk både ris og ros fra lærerne, og kritikken tar vi på alvor. En del av kritikken gikk på bruk av tid og timer, flere mener lesingen tar for mye tid. På enkelte utdanningsprogram fikk noen fellesfag en urimelig stor byrde. Som nevnt vil vi forsøke å unngå dette ved å bruke prosentvis fordeling av lesetimer etter uketimetallet til fagene. En annen mulig grunn til at lærerne opplever at lesingen «stjeler tid», kan være at de ikke ser seg selv som leselærere. Noen lærere opplever at de ikke fikk nok, eller tidlig nok, informasjon. Dette må vi gjøre bedre neste gang. Vi vil derfor forsøke å motivere lærerne i enda større grad før neste skoleår og ønsker blant annet å invitere fagpersoner med oversikt over forskning til å forelese for lærerne. Bibliotekarene skal også presentere resultater fra årets evaluering. Skolens ledelse mener at tilbakemeldingene vi får er gode, spesielt er elevenes tilbakemeldinger over all forventning. Dette gir grunnlag for å videreføre lesesatsningen på Malakoff vgs. Vi vil fortsette å stimulere elevers leseglede! Fra bibliotekarenes side vil vi til slutt si at det er med stor glede vi møter elever i diskusjoner om bøker og valg av bok. For enkelte er dette tydeligvis deres første, ordentlige møte med en egenvalgt bok. Gleden er stor når noen kommer tilbake på biblioteket, slik en gutt (av flere) gjorde. Han sa: «Jeg har aldri lest en bok før, og denne («Lykkejegeren») var bare råbra! Jeg ble helt besatt av boka, og klarte ikke å legge den fra meg! Har du en bok som ligner?» En kollega som underviser i elektrofag skrev følgende på skolens Facebook-side for ansatte etter den første lesehøsten: «Ja, dette [leseprosjektet] er overraskende positivt Da jeg kom på jobb i dag onsdag så jeg til min overraskelse mange elever sidde i gangene og læse i skjønlitterære bøker, fremfor at sidde med mobilen. Gikk bare og tænkte «oj oj» med et smil» (Hentet med tillatelse fra Peter Grün) Slike tilbakemeldinger gir lesetiltaket en ekstra mening og motivasjon for oss som er pådrivere for tiltaket. Elever fra teknikk og industriell produksjon (TIP) leser bøker SIDE 10

12 Kilder Lundetræ, K. (2010) åringers basisferdigheter: En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Mangen, A, Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på? (Red. A. Mangen) I Lesing på skjerm, (s.10-15), Lesesenteret. Hentet fra: /UIS_Lesing_p%C3%A5_skjerm_web.pdf Udir (2012), Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: SIDE 11