Rapport Helsefremmende skoler

Transkript

1 Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen ( ) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede, rapport III Østfold fylkeskommune 013

2 Innledning Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående opplæring og bedre elevenes resultater, herunder prosjektet «Helsefremmende skoler, helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole». Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat. Prosjektets hypotese er at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes forutsetninger for å lære bort. Prosjektet har jobbet med å utvikle gode modeller for kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid i fire videregående skoler, som også kan overføres til de øvrige skolene i fylket. Sentralt i prosjektet har vært at tiltak ikke skal oppleves som en tilleggsoppgave, eller som noe som stjeler tid fra det ordinære arbeidet. Gjennom prosjektet har vi arbeidet med å forankre det helsefremmende arbeidet i skolenes ordinære virksomhet og arbeidsmåter, og i regionale planer eller andre plandokumenter i fylkeskommunen. Prosjektet har fem resultatmål (den leveransen prosjektet skal gi i løpet av prosjektperioden); 1. Skolene har implementert det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter og arbeidsmåter, herunder medarbeidersamtaler og elevsamtaler.. Deltakelsen i kroppsøvingsfaget har økt med 0 % i forhold til resultatene andre termin Skolene har kantiner som oppfyller kravene i Østfold fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. 4. Skolene er tilrettelagt for at elevene skal kunne ta gode valg og ta ansvar for sin egen helse, livskvalitet og trivsel. 5. Prosjektet er evaluert, og gode erfaringer er videreformidlet til de øvrige videregående skolene i Østfold. Denne rapporten handler om resultatmål, om deltakelse i kroppsøving. Rapporten er foreløpig, den vil bli utdypet senere med diskusjon knyttet til teori og de øvrige rapportene fra delprosjekt Bevegelsesglede. Metode Delprosjekt Bevegelsesglede er gjennomført på de fire pilotskolene i prosjekt Helsefremmende skoler i skoleårene og Delprosjektet er utviklet for å se på ulike metoder for å øke elevenes deltakelse i kroppsøvingsundervisningen. To skoler valgte hver sin modell for tilpasset kroppsøvingsundervisning.

3 Kalnes tilbød elevene å velge innretning for kroppsøvingen, en idrettslig (mer tradisjonell) innretning, og en fysisk aktivitet og helseinnretning, der fokus blir lagt på fysisk aktivitet og trening, og det å lære seg å bli sin egen trener og bli glad i fysisk aktivitet. Borg valgte en modell for tilpasset opplæring i kroppsøving innenfor rammen av klassen, med stor grad av elevdeltakelse og elevmedbestemmelse. I tillegg har skolen benyttet miljøarbeider og assistenter til å følge opp elever før og etter kroppsøvingsundervisningen. Malakoff og Mysen valgte en modell der de tilbød elevene en time ekstra fysisk aktivitet i uka, innenfor rammen av HMS-arbeidet i programfaget. Aktiviteten ble noe tilpasset etter erfaringer det første prosjektåret, og har bestått av styrketrening, kondisjonstrening og ballspill. Klassens faglærer i programfaget, som regel den samme som kontaktlærer hadde ansvaret for den ekstra timen. Forut for aktivitetstimen serverte skolen frokost til elever og lærere. På alle fire skolene ble elever fra utvalgte utdanningsprogram delt inn i intervensjonsklasser og kontrollklasser. Alle elever gjennomførte begge skoleår en spørreundersøkelse både i september og i april. Elever som hadde en time mer fysisk aktivitet gjennomførte i tillegg fysiske tester, styrke og utholdenhet høst og vår. I skoleåret er det også gjennomført intervjuer med lærere, samt med elever som ikke deltok i kroppsøving på ungdomsskolen, men som har begynt å delta på videregående skole. Ansvarlig for det forskningsmessige i delprosjektet har vært Høgskolen i Østfold. Det er laget to rapporter fra prosjektet tidligere; Bevegelsesglede I og II. Dette er den tredje rapporten i delprosjektet. Det er gjennomført tre ulike metoder for å registrere deltakelse blant elevene; Lærerregistrert deltakelse, skoleåret Elevenes selvopplevde deltakelse, skoleåret Karakterstatistikk, skoleårene , og Statistikken vil bli supplert med resultater for skoleåret når disse foreligger. Lærerregistrert deltakelse; Faglærer i kroppsøving har benyttet et skjema som registrerer hvilke elever som deltar ordinært i timen, hvilke som har tilpasset opplegg, hvilke som sitter på benken og hvilke som er helt fraværende. Lærer har registrert etter hver time i perioden fra og med uke 41 til og med uke 17. Dette er en mer detaljert registrering i forhold til Elevenes selvrapporterte deltakelse; Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse i september 01 (pretest) og i april 013 (posttest). Elevene er bl.a bedt om å skåre sin deltakelse i kroppsøvingstimene på en skala fra 1 7. På undersøkelsen i september er de bedt om å svare på deltakelse i 10.klasse, og svar i april representerer deltakelse i vg1. Øvrige resultater fra spørreundersøkelsen vil bli presentert i en egen rapport høsten

4 Karakterstatistikk; Det er samlet karakterer i kroppsøving på vg1 for alle elever i de utdanningsprogrammene som har deltatt i utviklingsprosjektet. Dette inkluderer både elever som har vært i intervensjon eller kontrollklasser, og elever som ikke har vært med på noe. Utdanningsprogrammene som er med i karakteroversikten er for Borg helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk, for Kalnes naturbruk og design og håndverk, for Malakoff byggog anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon og for Mysen bygg- og anleggsteknikk. Det er karakteren 1 (så dårlig prestasjon i faget at eleven ikke består) og ikke vurdert, i.v. (for dårlig grunnlag for lærer til å sette karakter, som oftest pga fravær) som er med i statistikken. Resultater Lærerregistrert deltakelse i kroppsøving og FA-timen Til sammen i intervensjons- og kontrollklassene er det 78 elever Fysisk tilstede i timen Sign. Intervensjon n=16 87 % p <.05 Kontroll n= % 7 % Aktiv deltakelse i ordinær undervisning 83 % Sign. p <.05 Tab.1 Lærerregistrert deltakelse i kroppsøving på de fire prosjektskolene Med fysisk tilstede menes at eleven har møtt opp til undervisningen, men at eleven kan ha sittet på benken, har hatt tilpasset opplegg eller deltatt i undervisningen slik som forventet. Med deltatt i ordinær undervisning menes bare de elevene som faktisk har deltatt i det ordinære undervisningstilbudet som gis i den aktuelle kroppsøvingstimen. Lærerregistrert deltakelse i ekstra time med fysisk aktivitet for byggfagklassene i skoleåret på Malakoff og Mysen er henholdsvis 91 % og 96 %. Lærerregistrert deltakelse i kroppsøving på de samme skolene er 80 % (Malakoff) og 9 % (Mysen). Elevenes selvrapporterte deltakelse i kroppsøving På pretesten i september deltok 53 elever, 155 fra intervensjonsklasser og 98 fra kontrollklasser. På posttesten i april deltok 9 elever, fordelt på 19 i intervensjonsklasser og 100 i kontrollklasser. I 10.klasse Vg1 i april Sign. Intervensjon 5,6 6,0 p <.05 4

5 Kontroll 5, 5,7 p <.05 Tab. Elevrapportert deltakelse i kroppsøving på en skala fra 1 7, der 1 er deltar aldri og 7 er deltar alltid. Elevene i både intervensjons- og kontrollklassene rapporterer om økt deltakelse. Forskjellen fra 10.klasse til vg1 er signifikant for begge grupper. Karakterstatistikk Til sammen 345 elever startet som elever på de aktuelle utdanningsprogrammene på de fire skolene i skoleåret I var det 388 elever totalt. Ikke alle klasser på de aktuelle utdanningsprogrammene deltok i prosjektet, men alle elever er inkludert i karakterstatistikken. Østfold fylkeskommune oppgir ikke karakterer i fag på klassenivå. Karakterer kroppsøving Totalt Totalt Borg og Kalnes Malakoff og Mysen i.v. Fig 1. Karakterer i kroppsøving for utdanningsprogrammene som har deltatt i delprosjekt Bevegelsesglede. «Sluttere», dvs elevene som avbryter utdanningen i løpet av skoleåret er ikke med i denne statistikken, men i totalantallet. Andelen elever som får i.v. eller karakteren 1 er redusert fra skoleåret til 011-1, som er det første året delprosjekt Bevegelsesglede ble gjennomført på skolene. 5

6 Diskusjon Deltakelse Denne rapporten tar for seg resultatmålet: øke deltagelsen i faget med 0 %. Vi har valgt å definere deltagelse i kroppsøving på følgende to måter; Deltagelse i faget er når du får karakter eller bedre, ikke deltagelse i faget er når du får karakter 1 eller ikke vurdert (i.v.). Deltagelse i faget er elevens fysiske oppmøte til timen. Kroppsøvingsfagets egenart er læring i bevegelse og bruk av kroppen. Eleven må ha en aktiv deltagelse for å få et læringsutbytte i faget. Vi har derfor valgt å se på elevens oppmøte på to ulike måter. Eleven møter opp, men deltar ikke i de fysiske aktivitetene (fysisk tilstede i timen). Eleven møter opp og deltar i de fysiske aktivitetene (aktiv deltagelse i ordinær undervisning). Videre vil vi diskutere resultatmålet ut fra de metoder vi har brukt for å måle elevenes deltagelse i faget. Læreregistrert fravær totalt sett viser at intervensjonsklassene har lavere fravær enn kontrollklassene (13 % vs 17 %) og at denne forskjellen er signifikant (signifikans i denne sammenhengen betyr at det er 95 % sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene). Det kan dermed tyde på at flere elver har valgt å møte til de kroppsøvingstimene hvor vi har gjennomført de ulike kroppsøvingsmodellene. Lærerregistrert deltakelse i undervisningen registrerer også hva elevene har gjort når de møtte opp til undervisningen. Dette for å registrere hvor mange elever som faktisk deltar i fysisk aktivitet i timene. Også tallene for aktiv deltakelse viser signifikant forskjell mellom intervensjons- og kontrollklassene. Noe som kan tyde på at de ulike kroppsøvingsmodellene har klart å aktivisere flere elever sammenlignet med ordinær kroppsøvingsundervisning. Elevenes selvrapporterte deltakelse viser at elever både i intervensjonsklasser og kontrollklasser har høyere egenopplevd deltakelse i kroppsøving i vg1 enn på ungdomsskolen. Av dette kan vi tolke elevene dithen at de opplever å delta i større grad på videregående enn på ungdomsskolen. Tar vi også med det lærerregistrerte fraværet, kan det se ut som de elevene som har vært med på en kroppsøvingsmodell har økt sin deltagelse i større grad enn de som har hatt ordinær kroppsøving. Karakterer Jfr. Opplæringsloven betyr karakteren 1 at eleven leverer noe som tilsvarer svært lav måloppnåelse i følge vurderingskriteriene. i.v. gis til elever som ikke møter når vurdering foregår eller som er så passiv at det er vanskelig å ha et vurderingsgrunnlag. 1 og i.v. kan tolkes slik at de overlapper hverandre. Elever som har glemt gymtøy eller av andre grunner sitter på benken og ser på timen eller som sitter når det er en vurderingssituasjon vil kunne 6

7 tolkes ulikt fra lærer til lærer eller fra skole til skole. Det er ulik praksis på prosjektskolene i bruk av karakteren 1 og i.v. Uavhengig av praksis for å sette 1 eller i.v. betyr disse to «karakterene» at eleven er lite deltakende i kroppsøving og lite fysisk aktiv i timene. Karakterer i.v. går fra 7 % til 4 % av alle elever på utdanningsprogrammene som har deltatt i kroppsøvingsforsøket, og karakter 1 går fra 5 % til % totalt. Reduksjon i andel elever som er så lite tilstede i kroppsøving at de ikke får karakter er på ca 40 %, og andelen som får karakter 1 er redusert med ca 60 %. Til sammen var andelen elever som ikke fikk bestått i kroppsøving i % og 6 % i 01. Dette betyr at andelen elever som ikke fikk bestått i de utdanningsprogrammene som har vært med på forsøk i delprosjekt Bevegelsesglede er halvert fra før prosjektet til det første prosjektåret. Konklusjon Utdanningsprogrammene som på en eller annen måte er involvert i delprosjektet Bevegelsesglede i skoleåret og har en positiv utvikling på elevenes deltagelse. Dette synliggjøres gjennom at de samme utdanningsprogrammene har lavere andel elever som stryker (i.v. eller karakteren 1) skoleåret (det første året av delprosjekt Bevegelsesglede) enn tilsvarende i skoleåret I andre år av delprosjekt Bevegelsesglede har vi detaljert lærerregistrert tilstedeværelse for alle klasser som har deltatt i delprosjektet. Blant intervensjonsklassene er det signifikant høyere total tilstedeværelse enn i kontrollklassene, og når vi ser på andelen elever som fysisk deltar i ordinær kroppsøvingsundervisning er den også signifikant høyere enn i kontrollklassene. Elevene rapporterer selv at de deltar i kroppsøving på videregående skole i større grad enn de gjorde siste året på ungdomsskolen. Alle de tre metodene vi har valgt for å registrere deltakelse i kroppsøving i delprosjekt Bevegelsesglede viser at elever som har deltatt i en intervensjon i kroppsøving eller med en time mer fysisk aktivitet pr uke utenom kroppsøving har høyere deltakelse i kroppsøving. Også den intervensjonen som ikke gikk direkte på faget kroppsøving, fysisk aktivitet utenom kroppsøving, viste økt deltakelse i kroppsøvingsundervisningen. Det er derfor riktig å konkludere med at delprosjekt Bevegelsesglede har bidratt til økt deltakelse i kroppsøving. Birgitte Husebye Høgskolen i Østfold Elsie Brenne Østfold fylkeskommune 7