Rapport Helsefremmende skoler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Helsefremmende skoler"

Transkript

1 Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen ( ) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller kravene i Østfold fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. Østfold fylkeskommune 013

2 Innledning Østfold har de senere årene hatt en høy andel elever som ikke fullfører videregående opplæring. Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående opplæring og bedre elevenes resultater, herunder prosjektet «Helsefremmende skoler, helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole». Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat. Prosjektets hypotese er at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes forutsetninger for å lære bort. Prosjektet har jobbet med å utvikle gode modeller for kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid i videregående skole, som også kan overføres til de øvrige skolene i fylket. Sentralt i prosjektet har vært at arbeidet ikke skal oppleves som en tilleggsoppgave, eller som noe som stjeler tid fra det ordinære arbeidet. Gjennom prosjektet har vi arbeidet med å forankre det helsefremmende arbeidet i skolens ordinære virksomhet og i fylkeskommunens virksomhet. Med utgangspunkt i mål for prosjektet, helsedefinisjonen og kunnskap om helsefremmende arbeid i skoler ble det identifisert tre fagområder for arbeidet, fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse. Og med utgangspunkt i prosjektets valgte arbeidsmåter ble fem resultatmål (den leveransen prosjektet skal gi i løpet av prosjektperioden) utarbeidet. For fagområdet ernæring ble resultatmålet som følger; Resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller kravene i Østfold fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. Arbeid og tiltak knyttet til kantiner; Arbeidet i prosjektet startet opp med kunnskapsoppsummering, ståstedsanalyser ved skolene og en kartleggingsundersøkelse blant elevene om selvopplevd helse og forhold på skolen. Dette arbeidet dannet grunnlag for valg av fellestiltak og tiltak på de enkelte skolene. Alle skolene har hatt lokale prosjektgrupper, og alle har hatt med kantineleder i sin prosjektgruppe. Dette har lagt grunnlag for godt samarbeid mellom prosjektet og kantina. Det er opprettet/ revitalisert kantineutvalg på alle skolene. På Kalnes og Mysen er kantineutvalget identisk med skolemiljøutvalget. God kvalitet på kantinetilbudet er kontinuerlig arbeid, og kantineutvalg er en god måte å bidra til vedvarende høyt fokus på dette. I samarbeid med kantineleder og ansatte har det vært jobbet med mat og drikketilbudet. Det har vært fokus på lunsjtilbudet og variasjon på varm mat. Malakoff, Mysen og Kalnes har installert salatbar i kantina. På alle skolene er det et populært tilbud, både for elever og ansatte.

3 Mysen har i prosjektperioden fått ny kantine og vrimleareal. Kantinetilbudet er etter ombyggingen et samarbeid mellom kantina og utdanningsprogrammet Restaurant og matfag. Dette er en god ordning som gir gevinster både for elevene på RM, kundene i kantina og kantinepersonalet. Kalnes tilbød eksamensfrokost til alle elever under eksamensperioden sommeren 011. Totalt var det 43 eksaminander på 14 dager. 11 elever benyttet tilbudet, dvs snaut en tredel av elevene. Kantineleder har inntrykk av at idrettselevene benyttet tilbudet mest. Kuvertpris pr frokost inkludert arbeid var 5 kr, og det ble dekket av prosjektet. Borg har fokus på det sosiale miljøet i kantina, og har etablert en ordning for «synlig voksen» i kantina. Dette er et trygghetsfremmende og konfliktdempende tiltak som prøves ut. Delprosjektet Bevegelsesglede for byggfagelever er gjennomført på Mysen og Malakoff. Frokost inngår som et element i prosjektet. Denne delen av prosjektet er ikke evaluert, men elevene rapporterer om økt innsats og bedre form totalt sett. Frokosten samler elevene, og måltidet benyttes også til å forberede dagens arbeidsoppgaver. Alle prosjektskolene har hatt fokus på å øke elevenes bruk av skolefrukt, etter at kartleggingsundersøkelsen høsten 010 fant at «bare» om lag halvparten av elevene spiste frukt en vanlig skoledag. Viktigste funn er at elevenes bruk av skolefruktordningen øker når kantina og skolen setter fokus på ordningen, og når frambudet gjøres attraktivt. Borg kjøpte inn en serveringsvogn til skolefrukten, og forbruket økte med 40 %. Økningen er målt ved å sammenligne innkjøpet til skolefruktordningen i november 011 med tilsvarende i november 01. To av prosjektskolene har vært arena for et masterarbeid ved Høgskolen i Akershus om skolefruktordningen (Ann Christin Jensen, 01). I undersøkelsen deltok 116 jenter og 78 gutter. Blant jentene var studiespesialiserende linje mest vanlig (48 %) og for guttene yrkesfag (70 %). Omkring 4 % av respondentene oppgir at de benytter skolefruktordningen noen ganger per uke, kun 18 % oppgir at de benytter skolefrukt hver dag eller flere ganger daglig. Flest jenter (46 %) benytter skolefrukt-ordningen. % av respondentene oppgir at de sjelden eller aldri benytter skolefruktordningen. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom den avhengige variabelen skolefruktordning og måltids- eller kostholdsvariabler. Jentene spiser betydelig mer frukt og grønnsaker enn guttene. Respondentene har positive holdninger til skolefruktordningen, jentene litt mer enn guttene. Konklusjon i masteroppgaven; «Studien viser at det er forskjell i inntak av frukt og grønnsaker mellom gutter og jenter. Jenter spiser mer frukt og benytter skolefruktordningen oftere enn gutter. Fruktinntak var den uavhengige variabelen som forklarte 1 % varians med den avhengige variabelen «positiv til skolefruktordningen». For å få bedre kjennskap til ungdommers interesse og preferanser til grønnsaker bør det gjennomføres en kvalitativ undersøkelse rettet mot gutter. En videreføring og opprettholdelse av skolefruktordning på videregående skoler i hele Norge bør være ønskelig. Gratis skolefrukt har gjennom flere år vist å være et godt helsefremmende tiltak. Vi vil kanskje om få år se en effekt av gratis skolefrukt gjennom 13 års skolegang og at det har ført til større inntak av frukt og grønnsaker for både gutter og jenter». 3

4 Østfold fylkeskommune har et nettverk for ledere av skolekantiner. Nettverket utvikler og gjennomfører utviklingsarbeid i kantinene. Arbeid og tiltak som har vært gjennomført samtidig med prosjektet er ulike typer kortvarige kurs og seminarer og arbeid med «kantinas virksomhetsplan og matfilosofi». Gjennom en undersøkelse i 011 fant Østfold fylkeskommune bl.a. at 60 % av de ansatte i kantinene ikke hadde formell matfaglig kompetanse. Fra høsten 013 starter fylkeskommunen opp et kompetansehevingskurs som tilbys gratis til alle ansatte i kantinene i våre skoler, med mål om tverrfaglig eksamen på vg3-nivå i faget kokk institusjonshushold. Bestått eksamen kvalifiserer til å kunne gå opp til fagprøve og fagbrev. Tre av kantinene i Helsefremmende skoler benytter seg av tilbudet om etterutdanning. To kantineledere og tre kantinemedarbeidere på prosjektskolene starter på utdanningen. Dette kan gi som resultat at de tre skolene vil ha så godt som 100 % dekning av ansatte med formell matfaglig kompetanse i sine kantiner. Retningslinjer for kantiner i Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune vedtok i 009 «Retningslinjer for kantiner i videregående skole i Østfold». Disse er vedtatt administrativt etter en forutgående politisk prosess. Retningslinjene bygger på nasjonale retningslinjer, som igjen er knyttet til «Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager». Retningslinjene gir et godt grunnlag for å stille krav til skoleeier, skoleledelse og kantineleder om god ernæringsmessig kvalitet og et godt sosialt miljø i kantina. Vedlegg 1. Retningslinjene beskriver kantinene i de videregående skolene i Østfold som hjertet i skolen, den sentrale møteplassen for alle i skolesamfunnet. Kantina; er en sentral plass i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø er en arena med et trivelig spisemiljø har betydning for elevenes kosthold og helse på kort og lang sikt er et sted der elevene kan ha med matpakke, og hvor skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker, sunn og variert mat Mattilbudet skal være basert på; Varierte, gode og grove brødvarer Myk margarin eller lettmargarin Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt som pålegg og varme småretter Grønnsaker som salat, oppskåret eller som tilbehør Frukt hel og oppdelt Lett-, skummet eller ekstra lettmelk og andre melkeprodukter Juice 4

5 Tilgang på kaldt vann Kantina skal ikke tilby; Brus med sukker eller kunstige søtningsstoffer Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig Det har ikke vært aktuelt i løpet av prosjektperioden å revidere retningslinjene, men dette vurderes fortløpende. Det kan bli aktuelt å ta inn krav om matfaglig kompetanse for kantinepersonell når retningslinjene revideres. Kartlegging av elevenes forhold til kantina. I kartleggingsundersøkelsene i prosjektet høsten 010 og 011 stilte vi spørsmål om måltidsvaner, inntak av frukt og grønnsaker, bruk av kantina, elevenes oppfatning av kantina. Resultater fra disse er presentert i to rapporter. «Spørreundersøkelse om selvopplevd helse og forhold på skolen. Rapport fra en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført høsten 011 på Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen videregående skoler» benyttes her for å beskrive elevenes oppfatning av kantina. 30 % av elevene besøker kantina flere ganger om dagen, 5 % besøker den 4 5 ganger i uka, 5 % besøker kantina 1 3 dager i uka, mens 0 % sjelden eller aldri besøker kantina. Bare 5 % av elevene sier at de handler i kantina flere ganger om dagen, 15 % handler der 4 5 ganger i uka. Hele 80 % handler sjeldnere enn 3 ganger i uka i kantina. Brødvarer, frukt og grønnsaker er de produktene elevene oppgir å kjøpe oftest. Av drikkevarer er iste mest populært. 80 % av elevene sier at de sjelden eller aldri kjøper godterier, brus og cola eller søte bakverk i kantina. 86 % sier at de sjelden eller aldri kjøper vafler. 83 % av elevene sier at de vanligvis ikke handler mat eller drikke i skoletiden, utenfor skolens område. Elevene svarte på noen påstander om kantina på skolen. Svar i prosent. Det er trivelig å være i kantina på skolen Det jeg kjøper i kantina har betydning for kostholdet mitt Kantina åpner for sent om morgenen Kantina har alltid et godt utvalg av sunn mat og drikke Kantina har et godt utvalg av brød, baguetter og rundstykker Helt uenig Uenig Enig Helt enig Ønsker ikke svare

6 Jeg bruker mer enn 100 kr i uka i kantina Jeg treffer ofte vennene mine i kantina Jeg rydder etter meg når jeg har vært i kantina Da retningslinjer for kantinene ble vedtatt i 009 var det stor misnøye blant elever og kantinepersonell knyttet til påbudet om å ikke selge brus, godterier og kaker. Det er ikke mulig å finne igjen denne misnøyen blant elevene i spørreundersøkelsen til Helsefremmende skoler verken i 010 eller 011. Elevene trives godt med kantina si, og de tilbringer gjerne tid der og bruker stedet til å treffe venner, også uten å handle eller spise. De er fornøyd med åpningstiden om morgenen, og med utvalget. Elevene handler i liten grad de produktene som retningslinjene beskriver som produkter som ikke skal selges (brus, godterier, sjokolade, kaker og vafler). Elevene handler i liten grad mat og drikke i skoletiden andre steder enn i kantina. Selvangivelse for kantiner; Østfold fylkeskommune gjennomførte i 011 en undersøkelse av kantinenes forståelse og oppfølging av retningslinjene, matvaretilbudet og kompetansen til de ansatte i kantinene. Undersøkelsen er gjort som en «selvangivelse» blant alle kantineledere i fylket. Konklusjon på undersøkelsen i 011 «Ut fra de spørsmålene som er stilt ser det ut til at kantinene stort sett oppfyller de gjeldende retningslinjene for skolekantiner i Østfold. Informasjonen er hentet inn i form av en selvangivelse. Østfoldhelsa har ikke fysisk vært ute i kantinene for å innhente informasjon. Matvaretilbudet er stort sett tilfredsstillende, men det er enkelte svakheter ved tilbudet. Brødvarene kunne vært grovere, det burde vært flere som serverer varm mat, og grønnsaker burde ha vært en selvfølgelig del av det varme måltidet. Det er ikke spurt om forbruket av de enkelte matvarene, bare om tilbudet. For å gjøre en vurdering av kantinens bidrag i kostholdet til elevene bør vi også vite hvor mye av hver enkelt matvare som den enkelte eleven spiser. Dette er informasjon som kan innhentes gjennom kostholdsundersøkelser. Prisnivået på enkelte viktige matvarer varierer mellom kantinene. Noen kantiner benytter bevisst pris som et virkemiddel for å selge sunne matvarer. Dette er et ernæringsmessig godt virkemiddel. Det er i undersøkelsen ikke stilt spørsmål om internkontrollsystemer og bruk av disse. På en tredel av kantinene er det ikke personell med formell kompetanse innenfor matfag, og 60 % av de ansatte i kantinene har ikke formell matfaglig kompetanse. Dette kan by på faglige utfordringer, men det kan selvfølgelig også oppveies av relevant erfaring. 6

7 Det er en utfordring at såpass mange ansatte, og såpass mange kantiner ikke har formell matfaglig kompetanse i sitt miljø. Dette er et forhold som Østfold fylkeskommune kan gjøre noe med i form av å tilrettelegge for kompetansehevende kurs og opplæring». Rapporten fra kartleggingsundersøkelsen 011 er vedlagt som vedlegg. Prosjekt Helsefremmende skoler har i sitt arbeid med kantinene fokusert på kantinemiljø, «skolens hjerte», skolering og elevenes innflytelse på mattilbudet og miljøet i kantina. Videre har prosjektet fokusert på grovere brødvarer, varm mat, salat og å bruke pris som virkemiddel for å selge de sunnere varene. «Selvangivelse for kantiner» er gjentatt i 013 blant kantineledere på de helsefremmende skolene, kantineleder har svart på spørsmålene. Spørreskjema er vedlegg 3. Alle fire kantineledere sier at alle ansatte i kantinene er godt kjent med retningslinjene for kantiner i videregående skoler, og at skolen og kantina har rutiner for å benytte retningslinjene. To kantiner har egen virksomhetsplan, en har plan under utarbeidelse, mens den fjerde ikke har egen virksomhetsplan. Alle fire kantiner benytter pris som virkemiddel i noen grad for å selge sunnere matvarer til elevene. Alle kantiner har åpent før første time. På spørsmål om kantinemiljø og elevenes innflytelse skårer alle kantineledere sin kantine høyt. Ingen av dem benytter svaralternativene «uenig» eller «helt uenig». Kantinemiljø, innflytelse og trivsel helt enig enig trivelig spisemiljø betydning kort sikt elevene innflytelse mattilbudet elevene innflytelse miljøet skolens hjerte Alle kantiner selger grove brødvarer hver dag, tre selger brødskiver med pålegg eller til selvsmøring. Varm lunsj serveres noen ganger i uka, og tre av kantinene sier at de alltid serverer grønnsaker til varm lunsj. Alle fire kantinene selger boller, skolebrød, vafler o.l. inntil en gang i uka. Varmrett til lunsj koster kr, mens en skål salat koster 5 35 kr. Størst prisforskjell er det på bagetter som 7

8 koster henholdsvis 0, 5, 30 og 33 kr. Tre av fire kantiner selger salat eller har salatbar hver dag. Den fjerde kantina har det noen ganger i uka. Ingen kantiner selger brus. Oppsummering og konklusjon Det har gjennom lang tid vært jobbet mye med kantinene på de videregående skolene i Østfold, noe som bl.a. resulterte i at fylkeskommunen utarbeidet egne retningslinjer for kantinene. Allerede før prosjektstart var kantinene inne i en god utvikling av sitt tilbud. Det er lagt til rette for kompetanseheving for kantinepersonell som ikke har formalkompetanse innenfor matfag. Fylkeskommunen tilbyr gratis opplæring fra høsten 013. Opplæringen tar sikte på tverrfaglig eksamen på vg3-nivå for kokk institusjonshushold. Fem ansatte fra kantinene på prosjektskolene er påmeldt til utdanningen. Gjennom prosjektet har det vært satt fokus på kantinemiljø og mat- og drikketilbud, samt på skolefruktordningen. Det er opprettet kantineutvalg på skolene. I kantineutvalget møtes representanter for elevrådet, kantina og skolens ledelse, og man har her en arena for utvikling og samarbeid omkring «skolens hjerte». Elevene har overveiende svært positive opplevelser av miljøet i kantina si, de bruker kantina som sosial møteplass, og de handler sunne lunsjalternativer i kantina. Svært få av elevene handler mat og drikke i skoletida utenfor skolens område. Kantinelederne oppgir at alle ansatte kjenner retningslinjene for kantiner i videregående skoler i Østfold, og at de har rutiner for å jobbe med dem. Kantinetilbudet og miljøet som tilbys elevene opplever kantinelederne som gjennomgående godt. Elever og kantineledere er samstemte om at de er fornøyd med kantinetilbudet på skolen, og at kantinene i stor grad oppfyller kravene i Østfold fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. Elsie Brenne Prosjektleder/folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune 8

9 Retningslinjer for kantiner i videregående skoler i Østfold Kantina er en sentral plass i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø er en arena med et trivelig spisemiljø har betydning for elevenes kosthold og helse på kort og lang sikt er et sted der elevene kan ha med matpakke, og hvor skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker, sunn og variert mat Kantina skolens hjerte! Kantina bør ha et mattilbud basert på: Varierte, gode og grove brødvarer med minst 50 % sammalt mel Myk margarin eller lettmargarin Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt som pålegg og varme småretter Grønnsaker som salat, oppskåret eller som tilbehør Frukt hel og oppdelt Lett-, skummet eller ekstra lettmelk og andre melkeprodukter Juice Tilgang på kaldt vann Kantina skal ikke tilby elevene: Brus med sukker eller kunstige søtningsstoffer Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig 9

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE OM SELVOPPLEVD HELSE OG FORHOLD PÅ SKOLEN HELSEFREMMENDE SKOLER

SPØRREUNDERSØKELSE OM SELVOPPLEVD HELSE OG FORHOLD PÅ SKOLEN HELSEFREMMENDE SKOLER SPØRREUNDERSØKELSE OM SELVOPPLEVD HELSE OG FORHOLD PÅ SKOLEN HELSEFREMMENDE SKOLER Rapport fra en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført høsten 2011 på Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen videregående

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017 Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 07 Hedmark fylkeskommune ved folkehelseteamet, Tannhelsetjenesten, Eiendom og Innkjøp og Videregående opplæring har

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring 1 Skole;! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring og for dårlige resultater Folkehelse;! Fysisk form dårligere blant ungdom! Fysisk aktivitet ujevnt fordelt! For mye sukker, for lite frukt og grønt ØFK;!

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole

Detaljer

Kantineringen i Telemark

Kantineringen i Telemark Kantineringen i Telemark Stavanger, juni 2015 Cathrine Bogen Heitmann Ernæringsfysiolog Folkehelsekonsulent Telemark fylkeskommune Basert på presentasjon laget av leder for Helsefremmende barnehager og

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Arbeid med å fremme psykososialt

Arbeid med å fremme psykososialt Arbeid med å fremme psykososialt miljø i en skole Halden videregående skole Halden videregående skole 2 Halden videregående skole 1150 elever Nesten alle 16-19-åringer i Halden og Aremark Representerer

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Mat og måltider i videregående skole

Mat og måltider i videregående skole Rapport IS-2136 Mat og måltider i videregående skole En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Publikasjonens tittel: Mat og måltider i

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med én leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Bjertnes videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Hva har skjedd etter at gratisordningen opphørte i august Hva er utfordringene med abonnementsordningen Skolefrukt Hva gjøres for å møte utfordringene og for å øke

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A

S P Ø R R E S K J E M A S P Ø R R E S K J E M A + + Undersøkelse om interesser,... holdninger og forbruksvaner TNS Gallup TV-meter panel + 13101658 + 1 HVA INTERESSERER DU DEG FOR? på hver linje. Meget interessert Litt interessert

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med en leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Rælingen videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook.

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook. Skolematprosjektet Verdalsøra ungdomsskole Erfaringsseminar 11. desember 2012 Mari Udnes Foto: www.verdalingen.no 1 Verdalsøra ungdomsskole I Verdal sentrum Nytt bygg januar 2012 Deler bygg med barneskolen.

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss

Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss NOTAT Til: Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Fra: Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss Vedr.: Handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen

Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen Landbruksdirektoratet Att: Lise Wirstad Dynna Oslo 3.12.2015 Fra Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med én leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Nesbru videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016 FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016 Kjære barn og foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Bjørnestien barnehage. Nå er vi i gang med oppstarten på Bjørnehiet, og nye barn skal

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-3 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig» Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Bestemor Paulas kakao. Skolemåltidet En ressurs for læringsmiljøet Et praksiseksempel fra Fjordtun skole Bodø 1. mars 2016

Bestemor Paulas kakao. Skolemåltidet En ressurs for læringsmiljøet Et praksiseksempel fra Fjordtun skole Bodø 1. mars 2016 Bestemor Paulas kakao Skolemåltidet En ressurs for læringsmiljøet Et praksiseksempel fra Fjordtun skole Bodø 1. mars 2016 Bestemor Paula og Benjamin Fjordtun kafé Hammerfest kommune Fjordtun skole Boks

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat og måltider i grunnskolen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod

Mat og måltider i grunnskolen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Rapport IS-2135 Mat og måltider i grunnskolen En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Publikasjonens tittel: Mat og måltider i grunnskolen

Detaljer

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Skolemat, helse og læring

Skolemat, helse og læring Skolemat, helse og læring Kari Hege Mortensen 191113 Foto: Crestock Mat er mer enn næringsstoffer Sosialt fellesskap Relasjonsskapende Gode vaner/rutiner Kultur Deling Vaner er ulikt fordelt i befolkningen

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere Regional konferanse SKOLEMÅLTIDET EN RESSURS FOR TRIVSEL OG LÆRINGSMILJØ 26. MAI, STIKLESTAD

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer