Innovasjonsprosesser i Frostating En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene

Transkript

1 Innovasjonsprosesser i Frostating En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene Roald Sand Steinar Gran NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002

2 Tittel Forfatter : INNOVASJONSPROSESSER I NÆRINGSLIVET I FROSTATING En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene : Roald Sand Steinar Gran NTF-notat : 2002:7 Prosjektnummer : 1504 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Næringsliv i Frostatingsområdet Stiklestadkonferansen 2002 : Sparebank1 Midt-Norge, Frostatingskommunene og SND Nord-Trøndelag : Steinar Gran : Per Reidar Næss Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : August 2002 Antall sider : 70 Pris : 75, Utgiver : I rapporten beskrives resultatene fra et prosjekt hvor Nord-Trøndelagsforskning har kartlagt og analysert sentrale aspekter ved fornyelse, innovasjon og sentrale utviklingstrekk i næringslivet i Frostatingsregionen i Nord-Trøndelag : Innovasjon, Næringsliv, Utvikling, Panda : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Våren 2002 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag fra regionsamarbeidet Frostating, SND Nord-Trøndelag og Sparebank1 Midt- Norge, å kartlegge og analysere ulike aspekter ved fornyelse, innovasjon og sentrale utviklingstrekk i næringslivet i Frostatingsregionen i Nord-Trøndelag. Denne rapporten gir en beskrivelse av prosjektets bakgrunn, mål, problemstillinger, resultater og konklusjoner. Prosjektet er gjennomført innenfor rammen av omlag 1,5 månedsverk i perioden 1. februar til 28. juni Prosjektteamet har bestått av Steinar Gran (prosjektleder), Roald Sand, Per Reidar Næss og Joar Nordtug (prosjektrådgiver). Solrun F. Spjøtvold, Gunnar Nossum og Anders Sønstebø, har bidratt med ulike former for bistand knyttet til datainnsamling og/eller redigering av rapporten. Kapittel 5.5. er skrevet av Steinar Gran. De øvrige deler av rapporten har Roald Sand skrevet. Vi takker alle for innspill og verdifull bistand. Steinkjer, juni 2002 i Steinar Gran prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Mål, problemstillinger og gjennomføring Oppbygging av rapporten 4 2. DATAINNSAMLING OG ANALYSE Dokumentanalyse Analyse av næringsstruktur Datainnsamling med spørreskjema og analyse Intervjuer av representanter for FoU-institusjoner i Trøndelag og intervjuer av aktuelle bedriftsledere Datakvalitet styrke og svakheter Samlet vurdering 8 3. INNOVASJON OG KONKURRANSEEVNE Bakgrunn for økt fokus på innovasjon Innovasjonsprosessen Sentrale kjennetegn ved innovasjon og innovasjonsprosesser BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV I NORD-TRØNDELAG OG FROSTATING Befolkning i Frostating Utvikling i næringsstrukturen i Frostating Framskriving av endringer i sysselsetting Oversikt over næringsutviklingstiltak i Frostating RESULTATER FRA UNDERSØKELSE BLANT BEDRIFTER Bedriftenes økonomiske utvikling og satsing på innovasjon de siste 3 år Bedriftenes økonomiske utvikling og satsing på innovasjon de neste 3 år Drivkrefter og hindringer i forhold til fornyelse Bedriftenes forslag til tiltak Samtaler med FOU-miljø og bedriftsrepresentanter utenfor Trøndelag 42

6 iv 5.6 Oppsummering DISKUSJON OG KONKLUSJON 45 LITTERATUR 49 Vedlegg 1: Tabeller

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over antall i utvalg og svarprosent for informantutvalgene 6 4.1: Befolkning i Frostating pr : Befolkningsendringer i Nord-Trøndelag og Norge, (Kilde: : Sysselsetting fordelt på bransjer i Norge i 1990 og : Sysselsetting fordelt på bransjer i Nord-Trøndelag i 1990 og : Sysselsetting fordelt på bransjer i Frostating i 1990 og : Antall bedrifter i Frostating fordelt på selskapsform pr : Antall bedrifter i Frostating fordelt på antallet ansatt, pr : Antall nye bedrifter i Frostating pr : Antall nye bedrifter som andel av det totale antall bedrifter i Frostating, basert på tabellene over : Framskriving av endringer i sysselsetting i Nord-Trøndelag i perioden : Framskriving av endringer i sysselsetting i Frostating i perioden : Bedriftenes syn på om de er fornøyd med omsetning og lønnsomhet, de siste 3 år fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes syn på viktighet av fornyelse/innovasjon for framtidig lønnsomhet, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes satsing på fornyelse siste 3 år som andel av omsetning, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Utvikling i bedriftenes satsing på fornyelse de siste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Gjennomførte innovasjoner i bedriftene de siste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes syn på betydningen av nye produkter/varer/tjenester, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes syn på betydningen av andre fornyelsestiltak enn nye produkter, varer og tjenester, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent 30

8 vi 5.8: Bedriftenes Forventninger om omsetningsutvikling de neste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes forventninger om sysselsettingsutvikling de neste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes forventninger om lønnsomhetsutvikling de neste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes planer for satsing på fornyelse neste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes planer om fornyelsestiltak de neste 3 år, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes syn på om deres planlagte satsing på fornyelse er tilstrekkelig, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes klassifisering av ulike kilder for ideer til innovasjon og fornyelsestiltak, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes klassifisering av ulike faktorer som kan hindre deres satsing på innovasjon og fornyelsestiltak, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes syn på om manglende kultur forsatsing på fornyelse utgjør en viktig hindring for bedriftens satsing, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent : Bedriftenes inntrykk av det regionale næringslivets satsing på fornyelse, fordelt på bedriftsstørrelse etter antall årsverk. Tall oppgitt i prosent 40

9 SAMMENDRAG Økt internasjonal konkurranse og øvrige endringer i rammebetingelser medfører at man står overfor store utfordringer når det gjelder å bedre innovasjons- og konkurranseevnen til næringslivet, det være seg nasjonalt, regionalt og/eller lokalt. I denne rapporten, beskrives bakgrunn, metode og resultater fra et prosjekt Nord-Trøndelagsforskning har gjennomført med hensyn på å kartlegge ulike aspekter ved fornyelse, innovasjon og sentrale utviklingstrekk i næringslivet i Frostatingskommunene (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Verran). Bakgrunn Sentralisering av arbeidsplasser og befolkning med vekst i og rundt de store byene. Enkelte regioner/lokalsamfunn hevder seg godt (f.eks. Sunnmøre og Nærøysund). Næringsstrukturelle problemer i Frostating. Stor offentlig sektor. Landbruk med tilhørende foredlingsindustri er overrepresentert. Disse tradisjonelle næringene har problemer med lønnsomheten Vekstnæringer (havbruk og privat tjenesteyting) er svakt representert. Svakt utviklet kultur for satsing på nyskaping/innovasjon? En god del industribedrifter i Frostating er konkurransedyktige. 24,5 % av sysselsettingen er innen industri og bygg/anlegg (høyere enn landsgjennomsnittet). Denne sektoren byr på flere arbeidsplasser enn landbruket i regionen. Datagrunnlag og metode Tidligere undersøkelser. Spørreskjema til 56 bedrifter. Trukket i forhold til å representere "ukjent" del av næringslivet. Svarandel ble om lag 69 %. Svarene representerer direkte en årlig omsetning på 2,2 mrd og 1420 årsverk i Kan generalisere til vareproduserende bedrifter mer generelt i regionen (med unntak av et par større aktører som Norske Skog og Aker Verdal). vii

10 viii Sentrale resultater Optimisme og økt satsing på fornyelse/innovasjon. Nesten alle mener satsing på fornyelsestiltak er viktig. Økende satsing på fornyelse de siste 3 årene. 80 % har utviklet nye produkter i løpet av siste tre år. 85 % har gjennomført andre viktige fornyelsestiltak. Nesten alle bedriftene forventer stabilt eller økende omsetning, lønnsomhet og sysselsetting. Over 30 % vil satse mer på fornying de neste 3 år. Omlag 30 % skulle gjerne satset mer på fornyelse % av bedriftene har planer om fornyelse i forhold til hvert av områdene. Produkter, marked/kunder, teknologi/produksjon/organisering. Få (41 %) har planer om større satsing på nettverk/allianser. Mange av bedriftene har nok med å håndtere intern organisasjon og eksisterende kunde- og leverandørrelasjoner. Ideer til fornyelse får bedriftene oftest fra egne medarbeidere, krevende kunder og etablerte leverandører (70-90 %). Viktige ideer til fornyelse fås langt sjeldnere fra regionale bedriftsnettverk, offentlige myndigheter og eksterne FoU-miljø (22-34 %). Kompetanse og finansiering/økonomisk handlefrihet er største hindringer for satsing. Mangler egen kompetanse (77 %). Bedriftens økonomiske handlefrihet (74 %). Mangel på tilgang på ekstern privat kapital (54 %). Mangel på offentlig finansiering (50 %). Mangel på kapital fra private banker (15 %). Manglende kontakt med FoU-miljø oppleves som et hinder for 1/3 av bedriftene. Enkeltpersoner er ofte viktig i forhold til fornyelse/satsing. Relativt mange (56 %) mener det er for dårlig kultur for satsing i regionen. Bedriftene foreslår selv følgende tiltak: Nettverk (30 % av respondentene). Rammebetingelser, inkl. SND (30%).

11 ix Kompetanse, inkl. sterkere satsing i grunn-/videregående skole (15 %). Markedsføring/større fokus på innovasjon (10 %). Konklusjon En god del vareproduserende bedrifter i Frostatingsregionen synes å ha kompetanse/konkurransekraft til å hevde seg, i all fall på kort sikt. Bedriftene satser på fornyelse og er obs på viktigheten av dette for sin konkurransekraft. En svakhet i fornyelsesarbeidet er for svært mange bedrifter kunnskapstilgang, lite kontakt med FOU-miljø, avhengighet av enkeltpersoner og lite fokus på nettverk. Siden utvikling av nye produkter, men også andre innovasjoner, ofte krever nettverk i forhold til å utvikle/foredle ideer, tilføre ulike typer kompetanse og redusere betydningen av enkeltpersoner, anbefaler vi en sterkere satsing på å utvikle ulike typer nettverk som lokalt/regionalt konkurransefortrinn. For å få fortgang i arbeidet med å skape nettverk, kan FOU-miljø bidra med kompetanse enten direkte eller ved å koble bedriften til andre miljø, f.eks. bedrifter i vekstnæringer med behov for nytt utstyr, høyteknologiske miljø, utdanningssystem, finansieringskilder, etc. Ved siden av økt satsing på nettverk, anbefales ulike tiltak som kan skape større optimisme og enda større bevissthet om betydningen av innovasjon f.eks. ved å markedsføre vellykkete satsinger i Frostating gjennom media, næringsforeninger, etc.

12

13 1 1. INNLEDNING Charles Darwin: It is not the strongest of the species that survive, nor the most intelligent, but the ones most responsive to change På Stiklestad i Nord-Trøndelag har det de siste fem årene vært arrangert konferanser kalt "Fra 1000 til 1000" med fokus på å utvikle næringslivet i Trøndelag og Jämtland. Fra 1000 til 1000 henspeiler på at det er tusen år siden slaget på Stiklestad og at man i handlingsperioden fram til tusenårsjubileet i 2030 må søke å samle kreftene i regionen. Tema for årets konferanse i 2002 var spesielt omstilling og utvikling i næringslivet i Frostating, dvs. det regionale næringslivets evne til overlevelse og vekst. Regionsamarbeidet Frostating ble etablert den 23. januar Dette er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene: Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Verran. Målsettingen med samarbeidet er å framstå som en region hvor kommunene gjennom samhandling skaper vekst og utvikling. Et av områdene det samarbeides om er næringsutvikling. I anledning årets konferanse, ga Regionsamarbeidet Frostating, SND Nord- Trøndelag og Sparebank1 Midt-Norge Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag å kartlegge ulike aspekter ved fornyelse, innovasjon og sentrale utviklingstrekk i næringslivet i regionen. I denne rapporten beskrives bakgrunn, metode og resultater fra dette prosjektet, som er kalt: "Næringsliv i Frostatingsområdet Stiklestadkonferansen 2002". Som tittelen på prosjektet antyder, så var resultatene fra prosjektet et av innleggene på Stiklestadkonferansen I dette kapitlet gir vi en beskrivelse av prosjektets bakgrunn, mål og problemstillinger samt en oversikt over rapportens oppbygging. 1.1 Bakgrunn Det opprinnelige grunnlaget for næring og bosetting i Frostating og Nord- Trøndelag, er i stor grad tilgang på naturressurser. Sysselsettingen innen jordog skogbruk, fiske og fangst samt bergverk har vært og er fortsatt høy. Med tiden har mekanisering og teknologisk utvikling medført et lavere behov for arbeidskraft i disse næringene. Det har gitt et langvarig næringsstrukturelt problem for de fleste utkanter/bygdesamfunn i Norge, i og med at det har vist seg vanskelig for slike samfunn å etablere et tilstrekkelig antall attraktive 1 Regionsamarbeidets hjemmesider er:

14 2 arbeidsplasser i andre næringer til erstatning for de som har gått tapt. Denne type arbeidsplasser har vist seg å i stor grad bli lokalisert i eller i umiddelbar nærhet til de større byene. Innen mer sentrale strøk i Norge, så vel som i andre land, har det på samme tid blitt etablert et rikt antall arbeidsplasser innenfor ulike typer industri og i stadig større grad offentlig og privat tjenesteyting. Mangelen på attraktive arbeidsplasser har derfor vært en viktig faktor bak utflytting fra utkanter til mer sentrale strøk. Vi ser nå at de sentraliserende flyttestrømmene er blitt like høye som på og 1970-tallet (Hanell et al. 2002). For Frostating og Nord-Trøndelag er dette viktig, fordi regionen i stor grad mangler et eget større sentrum som har klart å etablere et stort antall arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer. I den grad Frostating tilhører et slikt område, må dette kalles Trondheimsområdet inkludert Stjørdalshalsen. Dette er også viktig i forhold til at områder rundt storbyene har hatt større vekst enn storbyene selv (Selstad 2000, Hanell et al. 2002). På samme tid er det en rekke (utkant-)regioner som klarer å etablere det nødvendige antall attraktive arbeidsplasser i forhold til å holde befolkningstallet oppe. I Norge brukes ofte Sunnmøre som eksempel på at dette er mulig. Ofte brukes begrepene innovasjons- og konkurranseevne til å forklare hvorfor det er slik. Enkeltbedrifters konkurranseevne er avhengig av kostnader og produktivitet - i vid forstand - knyttet til de innsatsfaktorer (land, arbeidskraft, kapital, energi, etc) som bedriften bruker. Produktivitet er igjen avhengig av om evnen til nyskaping/innovasjon er høy. 2 Økt internasjonal konkurranse og øvrige endringer i rammebetingelser medfører at spesielt høykostnadsland som Norge, står overfor store utfordringer når det gjelder å bedre konkurranseevnen til næringslivet. Enkelte næringer og regioner står overfor større krav til omstilinger enn andre. Dette betyr at næringsstrukturen i en region i seg selv gir et bilde på behovet for satsing på innovasjon. Tradisjonelt varierer innovasjonsevnene sterkt mellom ulike typer regioner og mellom ulike typer næringer. Dette betyr også at eksisterende næringsstruktur gir en indikator på regionenes evne til innovasjon. For Nord-Trøndelag samlet, har Hatling (2001) gjennomført en studie av næringsstruktur og innovasjon. Et sentralt funn er at næringsstrukturen i Nord- Trøndelag domineres av primærnæring med avledet virksomhet (næringsmiddel- og treindustri), og en stor offentlig sektor. Et annet sentralt 2 Innovasjoner kan f.eks. gi produktivitetsforbedringer og man kan åpne nye markeder og øke spredningen av kjente produkter (Nås 2000).

15 3 funn i Hatling (2001) er at industrien i fylket framstår som like innovativt som landsgjennomsnittet. Det tredje sentrale funnet fra Hatling (2001) som vi her vil trekke fram er at en betydelig del (omlag 80 %) av innovasjonene i Nord- Trøndelag er knyttet til kjøp at maskiner og teknisk utstyr. En stor del av innovasjonskostnadene synes med andre ord å være knyttet til mekanisering, kanskje ikke overraskende ut fra næringsstrukturen i fylket. Landbruk, næringsmiddelindustri og offentlig sektor er i tiltagende grad preget av rasjonalisering og kostnadseffektivisering. Offentlig sektor er under press i forhold til rasjonalisering og kostnadseffektivisering. Dette gir et signal om at veksten i sysselsettingen i offentlig sektor vil avta i årene framover. Behovet for attraktive arbeidsplasser i det private vil naturligvis bli større. I de siste årene er det spesielt landbruket som har hatt sterkt fallende lønnsomhet og antall arbeidsplasser/årsverk. Produksjonen har i samme tidsrom vært noenlunde konstant totalt sett, ved at de gjenværende gårdene har økt sin produksjon, slik at den relativt sett store næringsmiddelindustrien i regionen har hatt god tilgang til råvarer til foredling. Unntaket er en fallende produksjon av melk og en reduksjon i antall arbeidsplasser ved meieriene. Uansett endring i tilgangen på lokale råvarer, har næringsmiddelindustrien et stort potensiale for økt foredlingsgrad på råvarene, et foreløpig siste funn vi vil trekke fram fra Hatling (2001) og en senere rapport fra Braadland (2001). Dette tilsier at man behøver større grad av fokus på å utvikle nye produkter/markeder, i tillegg til det mer tradisjonelle fokus på kostnadseffektiv produksjon. Innenfor andre typer tradisjonell industri, ligger Nord-Trøndelag over landsgjennomsnittet i andelen arbeidsplasser for næringer som papirmasse og papir, gummi og plastprodukter, fiskeindustri og trelast og andre trevarer (Hatling 2001). Nyskaping og innovasjon er spesielt viktig i disse næringene med sterk internasjonal konkurranse. Privat tjenesteyting har en lavere andel av de sysselsatte i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet. Dette betyr trolig at en god del av denne type tjenester kjøpes inn fra mer sentrale strøk (Trondheim, Oslo, etc), samtidig som dette trolig også avspeiler det regionale næringslivets etterspørsel etter denne type tjenester. I dette prosjektet er det fokus på næringslivet i Frostatingskommunene. Næringsstrukturen i Frostating samsvarer sterkt med den man finner for Nord- Trøndelag. Innslaget av primærnæring og offentlig sektor er høyt i forhold til landsgjennomsnittet, mens det meste av større industri i Nord-Trøndelag er lokalisert i Frostating. I forhold til øvrige kommuner i Nord-Trøndelag, skiller Frostating seg spesielt ut ved lite sysselsetting innen havbruk og tilhørende foredlingsindustri. Potensialet for slik industri er heller begrenset i området, noe som betyr at Frostating må satse på andre typer næringer.

16 4 1.2 Mål, problemstillinger og gjennomføring Hovedmålet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for å utforme næringsrettede innovasjons- og vekstfremmende tiltak i regionen Frostating. Oppdragsgiver uttrykte ønsker om at NTF skulle kartlegge ulike aspekter ved fornyelse, innovasjon, omstillingsevne og sentrale utviklingstrekk i næringslivet i regionen Frostating. Dette gir grunnlag for følgende overordnede problemstilinger i prosjektet: Hva er forventede utviklingstrekk for næringsstrukturen i regionen Frostating? I hvilken grad er fornyelse/innovasjon og styrking av konkurranseevne i fokus i regionens næringsliv? For å belyse disse problemstillingene, har vi gått gjennom eksisterende kunnskap om næringsrettet innovasjon med relevans for Nord- Trøndelag/Frostating. Deretter har vi gått gjennom offentlig statistikk for historisk sysselsettingsutvikling fordelt på bransjer og det er foretatt en enkel framskriving av denne utviklingen basert på nasjonale etterspørsels- og vekstbetraktninger fra regjeringens langtidsprogram. For å kunne få en mer oppdatert og lokal/regional kunnskap, er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse overfor bedriftsledere i Frostating, intervjuer av sentrale representanter for FoU-institusjoner i Trøndelag med tilknytning til næringslivet og intervjuer av bedriftsledere utenfor regionen som har forretningsmessige aktiviteter i Frostating. 1.3 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 redegjøres det for hvordan prosjektet er blitt gjennomført. I kapittel 3 presenteres sentrale begreper og teorier om innovasjon i næringslivet. I kapittel 4 presenteres eksisterende kunnskap om det regionale næringslivet. I Kapittel 5 presenteres og diskuteres resultater fra spørreskjema- og intervjuundersøkelser overfor bedrifter og FoU-miljø. I Kapittel 6 presenteres de viktigste konklusjonene i prosjektet.

17 2. DATAINNSAMLING OG ANALYSE For å belyse de aktuelle problemstillingene, har vi gått gjennom eksisterende kunnskap om næringsrettet innovasjon med relevans for Nord- Trøndelag/Frostating og offentlig statistikk i forhold til historisk sysselsettingsutvikling fordelt på bransjer. I tillegg er det foretatt en enkel framskriving av denne utviklingen ved bruk av PANDA, og det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse overfor bedriftsledere i Frostating, intervjuer av sentrale representanter for FoU-institusjoner i Trøndelag og intervjuer av aktuelle bedriftsledere utenfor regionen. Framgangsmåten beskrives noe mer i detalj i dette kapitlet Dokumentanalyse Dokumentanalysen bestod i gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon med relevans i forhold til utvikling av næringslivet i Frostating. Dokumenter som er gjennomgått framgår av litteraturlisten. 2.2 Analyse av næringsstruktur I prosjektet har vi bearbeidet statistiske data og utført modellberegninger i fylkesplansystemet PANDA (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked), 3 for å analysere sysselsettingsendringer over tid. Analysene med PANDA har hovedsakelig to formål i dette prosjektet: Å gi en beskrivelse av historisk sysselsettingsutvikling i Frostating. Dette innebærer en sammenligning av bransjevise tall for Frostating, Nord-Trøndelag og Nasjonale tall. Å gi en framskriving av sysselsettingsutviklingen i Frostating fram til år 2010 uten at det legges inn spesielle tiltak. Treffsikkerheten i analysene er naturligvis mest usikker for framskrivingsdelen. Til slike beregninger har NIBR/SINTEF konstruert et alternativ hvor alle fylkenes økonomiske utvikling er avstemt slik at de til sammen utgjør solidaritetsalternativet i langtidsprogrammet for (St. meld. nr ). Dette er et godt utgangspunkt for hva man kan forvente av utvikling i økonomien i Nord-Trøndelag, i følge Westeren (1998, 1999). Det 3 Systemet er utviklet av SINTEF Anvendt økonomi på oppdrag fra PANDA-gruppen, dvs. en sammenslutning av fylkeskommuner, MD og Arbeidsdirektoratet, som disponerer rettighetene til systemet.

18 6 er dette alternativet som ligger til grunn for beregningene i dette prosjektet, med unntak av at det er foretatt noen mindre justeringer. Dette beskrives nærmere i Sand (2001). 2.3 Datainnsamling med spørreskjema og analyse Tabellen nedenfor angir både utvalgsstørrelser og svarprosent i de ulike informantgruppene. Forskjellen mellom brutto og netto utvalg er de personer som vi ikke oppnådde kontakt med av årsaker vi må betrakte som utenforliggende. Tabell 2.1: Oversikt over antall i utvalg og svarprosent for informantutvalgene Brutto utvalg ukjent m.m. Netto utvalg Retur/ svar Svarprosent Kontaktpersoner bedrifter i Frostating spørreskjema % Kontaktpersoner bedrifter utenfor Trøndelag kvalitative intervju % Kontaktpersoner FOU-institusjoner kvalitative intervju % Når det gjelder bedrifter i Frostating, er undersøkelsen avgrenset til å i første rekke gjelde vareproduserende bedrifter. Årsaken til dette fokus er at dette i stor grad er basisnæring som gir grunnlag for transport, tjenesteytende virksomhet og andre støttenæringer med større grad av fokus på et lokalt marked hvor vareproduserende bedrifter er en sentral etterspørrer. Når det gjelder denne type basisnæring, har vi ikke inkludert råvareproduserende enkeltmannsbedrifter i landbrukssektoren. Innenfor kategorien vareproduserende bedrifter, er utvalget trukket strategisk (dvs ikke tilfeldig) i forhold til lokalisering, størrelse, eierforhold og markedssituasjon for bedriften. Landbrukssamvirkets avdelinger på Verdal (TINE) og Steinkjer (Bøndernes/Gilde) er ikke tatt med, ut fra en betraktning om at dette er mer/mindre rene produksjonsavdelinger hvor avgjørelser og arbeid med fornyelse og innovasjon i større grad skjer sentralt. De største og mest profilerte bedriftene som Norske Skog, bedrifter i miljøet ved Aker Verdal, etc., er heller ikke tatt med i undersøkelsen fordi deres arbeid med

19 7 innovasjon er betraktet som mer kjent enn forholdet er for rekken av øvrige små og mellomstore vareproduserende industribedrifter i regionen. Samlet sett kan vi ikke konkludere med at vårt utvalg er tilfeldig eller statistisk representativt for hele gruppen av vareproduserende industribedrifter i Frostating. Vi har anvendt et såkalt strategisk eller hensiktmessig utvalg som vi mener er representativt for de typer bedrifter som befinner seg mellom ytterpunktene enkeltmannsforetak med 0-4 ansatte og større og vel profilerte bedrifter som Norske Skog og Aker Verdal. Gjennomgående ble det brukt store ressurser på purring og forsøk på å oppnå kontakt for å kunne øke svarprosenten. De innsamlede data er analysert i forhold til frekvens- og krysstabeller samt systematikk i det kvalitative materialet. Vi har også gått grundig gjennom alle respondentenes svar i jakten på inkonsistens og/eller aktuelle og interessante sammenhenger. Skjema ble testet på et fåtall informanter med god kjennskap til næringslivet før utsendelse. I skjemaet hadde de fleste spørsmål faste svaralternativ, men det var også åpne spørsmål som har gitt oss utdypende forklaringer. Vedlagt spørreskjema fikk informantene informasjon om undersøkelsens formål og bakgrunn. Der ble det understreket av all informasjon ville bli behandlet konfidensielt. 2.4 Intervjuer av representanter for FoUinstitusjoner i Trøndelag og intervjuer av aktuelle bedriftsledere Det ble gjennomført 6 kvalitative intervju med representanter for FoUinstitusjoner. Det ble også gjennomført 6 kvalitative intervju med bedriftsrepresentanter. Disse intervjuene ble delvis strukturert av en intervjuguide med åpne spørsmål (se vedlegg). 2.5 Datakvalitet styrke og svakheter Systematisk skjevhet (Hellevik 1991) kan ha oppstått i informantutvalgene bl.a. fordi vi ikke fikk tak i alle informanter i det utvalget vi endte opp med. En mulig slik skjevhet kan være at utvalgene av informanter i stor grad består av personer som har klare positive eller negative meninger om næringsutvikling i regionen. Personer uten klare meninger kunne en forvente ikke svarte på spørreskjemaundersøkelsen. Slike systematiske utvalgsskjevheter er forsøkt korrigert gjennom å samle inn materiale ved bruk av telefon overfor informanter som ikke sendte oss skjema i utfylt stand. Med unntak av de

20 8 skjevheter vi allerede har nevnt, er det ingen indikasjoner på at det forekommer systematiske skjevheter i utvalgene fra datamaterialet. Reliabilitet, eller påliteligheten til data i undersøkelsen, er ivaretatt gjennom at spørreskjema og intervjuguider er forsøkt holdt så korte som mulig, samtidig som de ble konstruert slik at aktuelle problemstillinger ble belyst. Faktorer som vi ikke har hatt kontroll over og som kan ha påvirket reliabiliteten, er egenskaper ved personene som har svart (langt spørreskjema/intervju, om personen er trøtt, sliten, osv.). Andre faktorer som kan ha påvirket reliabiliteten er at enkelte spørsmål har framstått som uklare eller vanskelige. Vi har ikke fått tilbakemeldinger som tyder på at spørsmål i skjemaet var vanskelige å forstå. Det er heller ikke funnet betydningsfulle inkonsistente korrelasjoner i data. Når det gjelder den ytre validitet til data i undersøkelsen, eller om resultat fra denne undersøkelsen kan generaliseres og overføres til andre sammenhenger, avhenger dette av utvalgsprosedyren. I dette prosjektet er det foretatt et hensiktsmessighetsutvalg ut fra betydningen av vareproduserende industri som basisnæring i regionen, kjente forhold i de større bedriftene i Frostating og det at det er svært vanskelig å treffe på gode informanter blant rekken av enkeltmannsforetak i regionen. Dette betyr at en må være forsiktig med å generalisere funnene fra denne undersøkelsen utover den gruppen av vareproduserende bedrifter som utgjorde den faktiske populasjonen i undersøkelsen, dvs hvor bedrifter med få ansatte, Tine Meierier, Bøndernes Salgslag, Norske Skog og bedriftsmiljøet i Ørin industripark er unntatt. Når en trekker fra sysselsettingen i disse store bedriftene, ligger antall arbeidsplasser i den faktiske populasjonen man kan generalisere til på om lag 4500 arbeidsplasser. 2.6 Samlet vurdering Alle metoder er forbundet med feilkilder. Derfor har vi anvendt oss av flere former for triangulering for å generere best mulig datakvalitet og dermed best og sikrest mulig svar (Svensson og Starrin 1996 s. 218). Dette gjelder delvis anvendelse av multiple metoder dvs. triangulering innen en og samme metode og mellom metoder, f.eks. kvalitative intervju og spørreskjema for å belyse samme problemstilling. Vi har også benyttet flere datakilder (datatriangulering), dvs. et informantutvalg (daglig ledere av vareproduserende bedrifter i regionen, tilgjengelige sekundærdata og nøkkeldokumenter om næringsutvikling i området). Alt i alt, mener vi at datakvalitet og analysemetoder i prosjektet, oppfyller de krav man vanligvis setter til denne type undersøkelser.

21 3. INNOVASJON OG KONKURRANSEEVNE Innovasjon er enkelt sagt nye endringer/omstillinger/tiltak på ulike områder i den enkelte bedrift i den hensikt å styrke bedriftens framtidige konkurranseevne/lønnsomhet. Det viktigste kriteriet for å kvalifisere som en innovasjon er nyhetskravet: endringen/omstillingen må være noe nytt i forhold til hva aktøren har gjort før. I dette kapitlet går vi kort gjennom sentrale funn fra nyere innovasjonsforskning Bakgrunn for økt fokus på innovasjon Økt globalisering, overgang til den nye økonomien /kunnskaps- og/eller læringsøkonomien medfører at behovet for fokus på innovasjon er økende. Uansett definisjoner av begrepene globalisering, kunnskapsøkonomi, ny økonomi, etc., er hovedpoenget et økende fokus på å skape konkurransedyktige foretak og attraktive regioner i en tid hvor endringer skjer raskere enn før. De omfattende reduksjoner i transaksjonskostnader, f.eks. i form av digital overføring av informasjon, og økt mobilitet for sentrale innsatsfaktorer som arbeidskraft, kunnskap og kapital, medfører økende konkurranse- og omstillingspress i alle markeder. Informasjon, kunnskap og teknologi kan i dag spres relativt enkelt og hurtig. Disse endringene medfører at kunnskap i mindre grad begrenses til nasjonalt og lokalt næringsliv. Spredning av teknologi og kunnskap gir grobunn for økt (inter)-nasjonal konkurranse. I et globalt konkurranseklima hvor teknologiske innovasjoner og produktenes markedssyklus har blitt betydelig forkortet, særlig innenfor kunnskapsbasert industri, har innovasjon fått økt betydning for produksjon av varer og tjenester. 3.2 Innovasjonsprosessen Nyere perspektiver på nyskaping og innovasjon vektlegger nettverk, interaktiv læring, lokale/regionale ressurser, samspill mellom ulike aktører som er bærere av komplementær kompetanse og det at nyskaping og innovasjon skjer i en prosess, dvs. en innovasjonsprosess som inkluderer oppfinnelse, spredning og anvendelse av nye ideer og kunnskap samt alt annet nødvendig arbeid som gjøres for å frambringe en innovasjon. Det er vanlig å skille mellom tre stadier i denne prosessen (Nås 1998, Hatling 2001, Sand og Nesheim 2001): Oppfinnelse er en ny ide med sikte på å skape en innovasjon. Innovasjon er et nytt eller endret produkt (produktinnovasjon), en ny eller endret produksjonsprosess eller organisasjonsform

22 10 (prosessinnovasjon), hvor produktet/prosessen er lansert på markedet eller tatt i bruk. En tredje type er markedsinnovasjon, dvs. en ny metode for å erobre nye markeder for etablerte produkter (f.eks. merkevarebygging). 4 Diffusjon betyr at eksisterende produkter, prosesser, teknologi og kunnskap spres og når fram til nye brukere. Gjennom diffusjonsprosessen kommer innovasjoner til anvendelse i samfunnet og de økonomiske resultater av innovasjon realiseres. En innovasjonsprosess regnes vanligvis som avsluttet ved markedslansering eller ved at det nye produktet/prosessen tas i bruk (Braadland et al 2001, Hatling 2001). 5 Det nødvendige salgs- og markedsarbeidet som vanligvis følger i kjølvannet av en innovasjon, regnes mao. ikke som en del av innovasjonsprosessen med unntak av de tilfeller der det utvikles nye måter å markedsføre produktene/prosessene. 3.3 Sentrale kjennetegn ved innovasjon og innovasjonsprosesser Det er et ufravikelig krav til nyhet for å kvalifisere som innovasjon. En kan skille mellom inkrementelle innovasjoner, hvor det er snakk om modifikasjoner av noe som er kjent, og mer sjeldne radikale innovasjoner, hvor det dreier seg om noe helt nytt. 6 Ved siden av at innovasjon er et element i en videre innovasjonsprosess, er følgende utsagn robuste i den forstand at de får sterk støtte i forskning på tvers av land og næringer: Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjon involverer stor grad av usikkerhet, både i teknologiske og økonomiske termer. Usikkerheten og kompleksiteten i prosessen kan ofte bety en veksling mellom de ulike fasene der f.eks. 4 Prosessinnovasjon er vanligst i etablerte næringer, produktinnovasjon er vanligst i nye næringer, mens markedsinnovasjon stort sett er de store bedriftenes (med store markeds- og salgsavdelinger) domene (Reve og Jakobsen 2001). 5 Dette betyr at innovasjonsprosessen inkluderer arbeidet med kommersialisering, dvs. utvikling av prototyper til produkter/prosessertjenester som kan framstilles effektivt (industrialiseringsfasen) og introduksjonen av produkter/prosesser/tjenester på markedet (Isaksen 2000). 6 Radikale innovasjoner følges ofte av en rekke inkrementelle innovasjoner (Maskell et al 1998), f.eks. ved at innovasjoner på ett område tilpasses slik at de kan brukes på andre områder.

23 11 tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører, anvendes til å videreutvikle og forbedre produkter/prosesser. For å gjennomføre en tidkrevende innovasjonsprosess best mulig, er det nødvendig å være langsiktig og systematisk i arbeidsformen. Det er en sterk vitenskap- og teknologiinteraksjon. Læring og innovasjon skjer på bakgrunn av eksisterende kunnskap som akkumuleres over tid (Aghion og Howitt 1998, Klette 2000). FoU er viktig i forhold til oppbygging av en generell kunnskapsbase og som problemløsende aktivitet i pågående innovasjonsprosesser. Innovasjonstakten er ulik mellom ulike næringer og mellom ulike samfunn/steder. Innovasjon synes å skje i alle næringer og i alle samfunn, men er ulikt fordelt fordi innovasjon er avhengig av lokale/regionale ressurser som kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokale læreprosesser og tilstedeværelsen av lokale institusjoner som fremmer kompetanseoppbygging, læring og samarbeid mellom bedrifter (Isaksen 1998, 1999, Hatling 2001). En fundamental forklaring på forskjeller i innovasjonstakt er forekomstene av stedsbundne ressurser som ikke (enkelt) lar seg kopiere andre steder (Maskell et al. 1998, Maskell 2001). Disse kan være i form av naturressurser og/eller taus kunnskap. 7 Siden transaksjonskostnadene stadig reduseres, betyr dette at slik stedsforankret kunnskap blir stadig viktigere i forhold til andre innsatsfaktorer i produksjonen. En annen og i høyeste grad komplementær forklaring er ulik grad av dynamikk i ulike samfunn eller næringer. Høyest innovasjonstakt synes å være i næringer og samfunn med høyt innovasjonspress f.eks. som følge av krevende kunder, rik og åpen kommunikasjon mellom spesialiserte kunnskapsmiljø, kunder og leverandører og hvor kundene kan velge mellom alternative leverandører, samt i sektorer preget av rivalisering og samarbeid (Porter 1990, Reve og Jakobsen 2001). Dette er særlig påvist for såkalte næringsmessige klynger, dvs grupper av bedrifter i samme næring/verdikjede og med forholdsvis liten avstand mellom hverandre. Slike klynger er viktige og reflekterer nasjonale og regionale mønstre for industriell og teknologisk spesialisering. I slike miljøer reduseres transaksjonskostnadene på grunn av nærhet til kunder, leverandører, arbeidskraft og kapital (jf. lokaliseringsteori). I tillegg til innovasjonspress 7 Kunnskap kan (noe forenklet) deles inn i to typer: eksplisitt og taus kunnskap: eksplisitt kunnskap er det som kan skrives ned, omkodes, forklares eller forstås av enhver med samme grunnforståelse som den som har gjort kunnskapen eksplisitt, mens taus kunnskap er erfaringsbasert og vanskelig å formidle til andre siden den er forankret i handling (praksis), forpliktende relasjoner og konkrete kontekster (Johannessen et al. 2000).

24 12 framhever Reve og Jakobsen (2001) forhold som komplementariteter knyttet til synergier mellom ulike typer aktører som utfyller hverandre og forsterker hverandre (jf. klyngeteori) og eksterne virkninger knyttet til kunnskapsspredning på grunn av industriell kompetansekonsentrasjon og rik og variert kommunikasjon/påvirkning mellom aktørene (jf. endogen vekstteori). Når alle disse faktorene virker samtidig, øker verdiskapingen i klyngen bl.a. gjennom innovasjon og reduserte transaksjonskostnader. Siden innovasjonsprosesser stiller sterke krav til kunnskap og kompetanse, preges prosessene av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjon handler om å gjøre nye ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produkter, prosesser og erobre nye markeder. Nyhetsaspektet impliserer at innovasjon kjennetegnes av læring, hvor en tilegner seg og bearbeider informasjon og kunnskap slik at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I et komplekst samfunn med økende mengder informasjon og tiltagende spesialisering, kan innovasjon utført av bedrifter ikke forstås kun i lys av uavhengig beslutningstaking på bedriftsnivå. Bedriftsatferd påvirkes av interne ressurser, samarbeidspartnere, sosial og kulturell sammenheng, øvrige institusjonelle og organisatoriske forhold, infrastruktur, kunnskapsspredningsprosesser, etc. Innovasjonsnettverk er regelen heller enn unntaket. For å lykkes i innovasjonsprosessen er bedriftene avhengig av samarbeid med aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Læring og produksjon av ny kunnskap finner sted i samhandling med andre bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. Entreprenøren blir i større grad en systembygger heller enn en ensom ulv (Ørstavik 2000). I en regional sammenheng blir det viktig å satse på tiltak som kan fremme samarbeid og dannelsen av nettverk, både i forhold til å utnytte og utvikle den stedsforankrede tause kunnskapen og den mer formelle kunnskapen.

25 4. BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV I NORD-TRØNDELAG OG FROSTATING Det opprinnelige grunnlaget for næring og bosetting i Frostating og Nord- Trøndelag, er i stor grad er tilgang på naturressurser. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk, fiske og fangst, bergverk med tilhørende foredlingsindustri har vært og er fortsatt høy sett i forhold til landsgjennomsnittet. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan endringer i befolknings- og næringsstruktur kan henge sammen i Frostating Befolkning i Frostating Tabellen nedenfor viser befolkningsantallet i Frostatingskommunene pr Tabell 4.1: Befolkning i Frostating pr Befolkning i Frostating Andel av befolkning i Frostating Andel av befolkning i Nord- Trøndelag Andel av befolkning i "Stor- Trondheim" Andel av befolkning i landet Frosta ,9 % 1,9 % 1,4 % 0,1 % Inderøy ,9 % 4,6 % 3,2 % 0,1 % Levanger ,9 % 13,7 % 9,7 % 0,4 % Meråker ,1 % 2,0 % 1,4 % 0,1 % Steinkjer ,6 % 16,1 % 11,4 % 0,5 % Stjørdal ,1 % 14,5 % 10,3 % 0,4 % Verdal ,3 % 10,7 % 7,6 % 0,3 % Verran ,2 % 2,1 % 1,5 % 0,1 % Frostating ,0 % 65,7 % 46,5 % 1,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå (

26 14 Befolkningen i Frostating utgjør nesten 2/3 av befolkningen i Nord-Trøndelag men kun ca 1,9 % av Norges befolkning. Vi ser også at Steinkjer, Stjørdal, Levanger og Verdal innehar omlag 85 % av befolkningen i Frostating. Tabell 4.2: Befolkningsendringer i Nord-Trøndelag og Norge, (Kilde: År Frostating Stjørdal og Meråker Steinkjer Inderøy, Verran Levanger Frosta, Verdal Nord- Trøndelag Trondheim Skaun, Malvik, Klæbu, Melhus vekst vekst i % 15,3 % 27,7 % 0,6 % 23,4 % 7,7 % 19,0 % 59,1 % Tabellen over viser endringene i folketall siden I denne perioden var befolkningsveksten på nasjonal basis, omlag 16,5 %. Frostating har med andre ord nesten hatt den samme befolkningsvekst som landet forøvrig. Befolkningsveksten har imidlertid endret seg over tid og mellom ulike regioner. I etterkrigstiden har det vært en sterk oppbygging av flere mindre regionale sentra med basis i offentlig tjenesteyting og handel (Selstad 2000). Dette ga over tid en høyere vekst i befolkningen i og rundt småbyene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal i forhold til øvrige områder i Nord-Trøndelag. I den senere tid har befolkningsveksten først og fremst kommet i de store byenes nære omland. Dette er et mer generelt funn for hele Norden: områder rundt storbyene har hatt større vekst enn storbyene selv (Hanell et al. 2002). Høye huspriser i sentrum og lavere pendlingskostnader over tid, har medvirket til at stadig flere foretrekker å bosette seg utenfor storbyene. I det siste 10-året har det vært befolkningsøkning i Stjørdal med omlag 1200 innbyggere, i Levanger med omlag 700 innbyggere, i Verdal med omlag 200 innbyggere. I samme tidsperiode har det vært befolkningsnedgang i de minste kommunene, spesielt Verran med omlag 400 innbyggere samt noe nedgang i Meråker (150 innbyggere) og Frosta (70 innbyggere). I de andre kommunene

27 15 har befolkningstallet holdt seg mer stabilt når en ser hele 10-årsperioden under ett. Frostating har noe under halvparten av innbyggertallet i det vi her har kalt Stor- Trondheim, dvs. Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu. Befolkningsøkningen i Frostating har vært på omlag 1,8 % i det siste 10-året, mens økningen har vært omlag 9,9 % i Stor-Trondheim og omlag 6,4 % på landsbasis. Dette er på mange måter en regional bekreftelse på at det meste av befolkningsveksten skjer i og rundt de store byene i Norge. For Trøndelag sin del betyr dette et stadig økende befolkningstyngdepunkt i og rundt Trondheim. For Nord-Trøndelag sin del synes befolkningstyngdepunktet i Nord-Trøndelag å flytte seg til de større kommunene sør i fylket (Stjørdal og Levanger). En nærliggende forklaring er Stjørdals posisjon som trafikknutepunkt og beliggenhet i forhold til Trondheim som i stor grad gir et felles arbeidsmarked. Levangers beliggenhetsfordeler ligger i den sentrale plasseringen med muligheter for pendling både til Steinkjer i nord og Trondheim i sør. Forøvrig utmerker kommunen seg ved å ha klart å trekke til seg et voksende antall offentlige arbeidsplasser innen helsevesenet (Sykehuset) og ved at den har en meget stabil industriarbeidsplass i Norske Skog, Skogn. 4.2 Utvikling i næringsstrukturen i Frostating En betydelig del av endringene i befolkningsantall i de ulike regionene, har sterk sammenheng med sysselsettingsmuligheter i ulike næringer. Tabellen nedenfor gir et bilde av nasjonale endringer i næringsstruktur i det siste 10-året.

28 16 Tabell 4.3: Sysselsetting fordelt på bransjer i Norge i 1990 og 2000 Landet 1990 %-vis andel i %-vis andel i 2000 endring %-vis endring landbruk ,1 % ,1 % ,6 % fisk og fiskeindustri ,6 % ,3 % ,8 % annen næringsmiddel ,7 % ,1 % ,3 % treindustri ,9 % ,2 % ,9 % bygg og anlegg ,2 % ,7 % ,3 % annen industri ,0 % ,6 % ,0 % varehandel, hotell/rest ,7 % ,5 % ,3 % transport ,8 % ,8 % ,2 % privat tjenesteyting ,4 % ,2 % ,9 % offentlig sektor ,5 % ,6 % ,6 % ,0 % ,0 % ,2 % Kilde: Panda ( Vi ser at det på 1990-tallet var sysselsettingen i landbruksnæring og treindustri som ble sterkest redusert, mens det var vært en betydelig vekst i sysselsettingen innenfor offentlig og spesielt privat tjenesteyting.

29 17 Tabell 4.4: Sysselsetting fordelt på bransjer i Nord-Trøndelag i 1990 og 2000 Nord-Trøndelag 1990 %-vis andel i %-vis andel i 2000 endring %-vis endring landbruk ,7 % ,9 % ,9 % fisk og fiskeindustri 791 1,6 % 709 1,4 % ,4 % annen næringsmiddel ,4 % ,6 % ,6 % treindustri ,9 % ,9 % ,2 % bygg og anlegg ,1 % ,7 % ,9 % annen industri ,2 % ,3 % ,1 % varehandel, hotell/rest ,7 % ,8 % -62-0,9 % transport ,9 % ,3 % ,4 % privat tjenesteyting ,4 % ,1 % ,9 % offentlig sektor ,1 % ,0 % ,5 % ,0 % ,0 % ,7 % Kilde: Panda ( Tabellen over viser sysselsettingsutvikling fordelt på bransjer for Nord- Trøndelag, mens tabellen nedenfor viser samme utvikling for Frostating.

30 18 Tabell 4.5: Sysselsetting fordelt på bransjer i Frostating i 1990 og 2000 Frostating 1990 %-vis andel i %-vis andel i 2000 endring %-vis endring landbruk ,0 % ,2 % ,1 % fisk og fiskeindustri 95 0,3 % 47 0,1 % ,7 % annen næringsmiddel ,5 % 934 2,7 % ,0 % treindustri ,5 % ,5 % ,1 % bygg og anlegg ,3 % ,4 % ,2 % annen industri ,5 % ,9 % ,3 % varehandel, hotell/rest ,4 % ,4 % -66-1,3 % transport ,4 % ,9 % ,7 % privat tjenesteyting ,4 % ,8 % ,3 % offentlig sektor ,7 % ,0 % ,5 % ,0 % ,0 % ,4 % Kilde: Panda ( Frostating skiller seg ut ved å ha høy andel sysselsatte i offentlig sektor og i landbrukssektoren med tilhørende foredlingsindustri. For offentlig sektor er det spesielt Levanger som skiller seg ut med en sysselsettingsandel på 46,3 %, men også Verran og Inderøy har over 36 % av arbeidsplassene innen offentlig sektor. Selv om Steinkjer har en del statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser, inkludert NTEs hovedkontor, var kun 31,5 % av arbeidsplassene i Steinkjer innenfor offentlig tjenesteyting. Både Nord-Trøndelag og Frostating hadde 15,4 % av sysselsettingen innen landbruk, øvrig næringsmiddel og treindustri i 2000, mot et landsgjennomsnitt på 6,4 %. Alle disse er næringer med et sterkt rasjonaliseringspress og fallende sysselsetting. Nord-Trøndelag og Frostating skiller seg også ut ved å ha lavere andel sysselsatte i varehandel, hotell/ restaurant og annen privat tjenesteyting, i forhold til landet forøvrig.

31 19 Et kjennetegn ved Frostating, er at veksten i offentlig sektor har vært lavere enn i landet forøvrig så vel som i andre kommuner i Nord-Trøndelag. Her er det utviklingen på Steinkjer som trekker ned med redusert sysselsetting i offentlig sektor på omlag 17 % i perioden Et annet kjennetegn ved Frostating, er relativt lavt antall sysselsatte i privat tjenesteyting. Spesielt er andelen sysselsatte innen foretningsmessig tjenesteyting lavt i forhold til nasjonale gjennomsnitt. Om man tar næringsstrukturen i betraktning, finner man en del av forklaringen i det lokale kundegrunnlaget (Carlsson 2001), dvs den lokale etterspørselen etter denne type tjenester. Et viktig trekk i regionen er at veksten i de siste 10 årene har kommet i sørdelen av aksen Steinkjer-Trondheim (Selstad 2000). Sysselsettingen i Steinkjer er imidlertid fortsatt stor i forhold til befolkningen, noe som betyr at mange pendler inn til Steinkjer. Innpendlingen er relativt stor også for Levanger, Stjørdal og Verdal (Westeren 2001). Tabell 4.6: Antall bedrifter i Frostating fordelt på selskapsform pr antall aktive AS/ASA antall aktive ANS/BA/DA antall aktive ENK antall aktive andre bedrifter antall aktive bedrifter Frosta 37 (10,9 %) 20 (5,9 %) 283 (83,0 %) 1 (0,3 %) 341 (100,0 %) Inderøy 74 (13,6 %) 45 (8,3 %) 420 (77,2 %) 5 (0,9 %) 544 (100,0 %) Levanger 327 (20,2 %) 147 (9,1 %) 1135 (70,0 %) 13 (0,8 %) 1622 (100,0 %) Meråker 58 (23,4 %) 15 (6,0 %) 174 (70,2 %) 1 (0,4 %) 248 (100,0 %) Steinkjer 543 (27,4 %) 154 (7,8 %) 1274 (64,2 %) 13 (0,7 %) 1984 (100,0 %) Stjørdal 432 (24,7 %) 94 (5,4 %) 1108 (63,3 %) 116 (6,6 %) 1750 (100,0 %) Verdal 285 (24,5 %) 72 (6,2 %) 798 (68,6 %) 8 (0,7 %) 1163 (100,0 %) Verran 40 (20,2 %) 23 (1,6 %) 135 (68,2 %) 0 (0,0 %) 198 (100,0 %) Sum 1796 (22,9 %) 570 (7,3 %) 5327 (67,9 %) 157 (2,0 %) 7850 (100,0 %) Kilde (Foretaksregisteret: Tabellen viser antall aktive bedrifter fordelt på selskapsform, dvs foretak registrert som AS/ASA, ANS/BA/DA, ENK (enkeltmannsforetak), andre bedrifter. Sistnevnte kategori er i stor grad VIFE (virksomheter drevet i fellesskap), sparebanker og avdelinger av utenlandske foretak. Underavdelinger av norske foretak med hovedkontor utenfor kommunen er inkludert som egne foretak i tabellen. Når hovedkontoret for foretaket er i kommunen er alle underavdelinger registrert på samme enhet for enkelhets