Livskraftige kystsamfunn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Livskraftige kystsamfunn"

Håvard Jonathan Gjerde
8 år siden
Visninger:

NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl.

1 NIBR-UMB-prosjektet ( ): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois (Univ.St.Compostela - Spain) Kjartan Olafsson (Univ. Akureiry - Iceland) Sten Sverdrup-Jensen (Innov.Fisheries Manag. Denmark) Jorge Gaspar (Centr. Reg.Urbano - Portugal)

ekspertgruppe : Ruben C Lois (Univ.St.Compostela - Spain) Kjartan Olafsson (Univ.

2 Problemstillingene i prosjektet 1. Hva kan forklare enkelte små kystkommuners suksessfulle utvikling det siste tiåret? 2. Hvilke utfordringer står disse kystkommunene ovenfor framover som livskraftige og robuste samfunn? 3. I hvilken grad gir kunnskap om disse kystsamfunnene lærdommer som har relevans for andre kystsamfunn og politikk mer generelt, og eventuelt på hvilken måte?

Hvilke utfordringer står disse kystkommunene ovenfor framover som livskraftige og robuste

3 Forskningsopplegget 1. Teori- og begrepsanalyse 2. Ekstensiv dataanalyse: kvantitativ analyse av struktur og utvikling i norske kystkommuner (SSB, NIBR) 3. Intensive casestudier : 3 suksessfulle kystkommuner i ulike deler av landet - kvantitative og kvalitative data (dokumenter, intervjuer per case, lokale drøftingsmøter) (case 1 og 2 rapportert 2011, case 3 rapporteres H2012) 4. Komparativ analyse og syntese ( H2012-V2013)

Intensive casestudier : 3 suksessfulle kystkommuner i ulike deler av landet - kvantitative og kvalitative

4 Kystkommuner 2011 (SSB)

5 Marine and maritime specialization (SSB/NIBR)

6 Offentlig tjenesteyting (lokalt-regionalt marked) Privat tjenesteyting (lokalt-regionalt marked) Basisnæringer for eksport

7 Kystkommuner relative endringer (SSB/NIBR)

10 Utvikling i kommuner spesialisert innen marine/maritime næringer 2011 (SSB/NIBR) Relativ utvikling i arbeidsplasser Sørvestlandet (8) Nordvestlandet (20) Midt-Norge (15) 10 Vestlandet (25) Nordland (24) 5 Sørøstlandet (2) Finnmark (11) -5 Troms (14) Relativ utvikling i befolkningen

Nordvestlandet (20) Midt-Norge (15) 10 Vestlandet (25) Nordland (24) 5 Sørøstlandet

11 Stor spredning i vekstkraft blant små kystkommuner

12 Tre utvalgte kystkommuner med relativ suksess 1. Hvilke betingelser og årsaksfaktorer ligger bak deres suksess det siste tiåret? 2. Hvilke framtidsutfordringer står disse kystsamfunnene ovenfor når det gjelder langsiktig stabilitet og livskraft?

13 Utvalg og kriterier Informasjonsrike extreme/deviant cases (Flyvebjerg 2006) : små kystsamfunn spesialisert i marine og/eller maritime næringer, som har hatt en bedre utvikling ( relativ suksess ) i folketall og arbeidsplasser enn gjennomsnittet for landet og eget fylket det siste tiåret. Samtidig skulle utvalget gjenspeile en viss variasjon i geografisk beliggenhet. Casene danner grunnlag for en komparativ analyse av generelle og spesifikke betingelser bak deres suksess og utfordringer for framtidige livskraft.

landet og eget fylket det siste tiåret. Samtidig skulle utvalget gjenspeile en viss variasjon i geografisk beliggenhet.

14 Case-kommunene

15 Lurøy (Nordl) MøreRoms(9) Landet (85) Nordland (24) Troms (15) Sandøy (MøreRoms) Skjervøy(Troms)

17 I casestudiene analyseres : 1. Befolkningsstruktur, nat. tilvekst og mobilitet 2. Næringsmiljø, drivkrefter og endringer 3. Kommunalforvaltingens betydning for velferdstjenester, steds- og næringsutviklingen 4. Sivilsamfunnets rolle og betydning 5. Samhandling og fellesinvesteringer 6. Attraktivitet som bosted og tilflyttingssted

Kommunalforvaltingens betydning for velferdstjenester, steds- og

19 Litt om casekommunene 1 SANDØY (Møre og Romsdal): -Befolkningsvekst siste 5-6 årene pga økt (netto-) innflytting - Allsidig spesialisert innen MM-næringer (maritim industri, oppdrettsservice, sjøfart, reiseliv og litt kyst/havfiske) - Vekst i maritim industri, oppdrettsrelaterte tjenester og reiseliv - Flere pionerbedrifter: Finnøy Gear og Motor (styringssystemer), IP Huse (vinsjer), Rostein (brønnbåttjenester), Finnøy Havstuer (reiseliv/opplevelse) - Inngår delvis i en regional maritim klynge

maritim industri, oppdrettsrelaterte tjenester og reiseliv - Flere pionerbedrifter: Finnøy Gear og Motor (styringssystemer),

20 2 LURØY (Nordland): -Sterk vekst i Lovund som følge av (netto-) innflytting, noe befolkningsnedgang på kommunenivå. - Spesialisering på lakseoppdrett og relaterte næringer, litt kystfiske og reiseliv - Sterk vekst i oppdrettsnæring og relatert virksomhet - Pionerbedrifter : Nova Sea og Lovundlaks begge lokalisert på Lovund som fungerer som navet i en regional oppdrettsklynge

- Spesialisering på lakseoppdrett og relaterte næringer, litt kystfiske og reiseliv - Sterk

21 3 SKJERVØY (Troms) - Stabil befolkningsutvikling, (netto)-innflytting de senere årene - Allsidig spesialisert innen marine/maritime næringer (oppdrett og relaterte næringer, kystfiske, mekanisk industri privat service, litt reiseliv) -Sterk vekst i oppdrettsrelaterte næringer, forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg de senere årene etter store nedlegginger i fiske- og verkstedsindustri. Svak utvikling i reiseliv. - Nøkkelbedrifter: Lerøy Aurora og Arnøy Laks sentrale i oppdrettsklynga i Nord-Troms

22 Komparative perspektiver - foreløpige momenter

23 Faktorer som har bidratt til suksess i alle casene (tentativt): 1. Et innovativt marint/maritimt næringsmiljø med: 1. Evne til å erstatte sterk nedgang i fiske og relatert virksomhet med nyetableringer og utvikling i nye marine/maritime næringer store nøkkelbedrifter som fungerer som dynamo eller vekstmotor for mange små bedrifter i relaterte bransjer og gir store økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunn og region. 3. Nøkkelbedrifter som videreutvikler internasjonal konkurranseevne gjennom innovasjon og kunnskapsinnhenting i allsidige nettverk: (verdikjeden og innovasjonssystem regionalt-nasjonalt-globalt). 4. Bedrifter som tar et utvidet lokalsamfunnsansvar : lokalt samarbeid om utvikling av relaterte bedrifter og fellesgoder (kultur/idrettsanlegg og arrangementer, infrastruktur m.m.) som styrker stedets attraktivitet.

24 2. Sterk satsing på offentlige velferdstjenester og trivselstiltak : - livskvalitet for barn/ungdom, unge voksne og eldre - Flere trygge og stabile arbeidsplasser - Styrke stedskvaliteter og tiltrekningskraft 3. Kultur for samhandling og nyskaping: - historisk entreprenør- og innovasjonskultur har bidratt til omstillingsevne og nyskaping i næringsliv og lokalsamfunn. - samarbeid mellom privat og offentlig sektor har bidratt til å styrke nyskapingen, fjernrekrutteringen og utvikling av steders attraktivitet. 4. Attraktive steder for bosatte, tilflyttere og besøkende - vekst i nye næringer og stedskvaliteter har hatt positiv innvirkning på bofasthet og bidratt til økt (netto-) innflytting.

25 Gjensidig forsterkende faktorer som bidrar til livskraften i små kystsamfunn

26 Suksess-samfunnene er ulike mht: 1. Veien til suksess og graden av suksess 2. Tilgangen på lokale investorer og kapital 3. Lokalt vs. eksternt eierskap av nøkkelbedrifter 4. Myndighetenes rolle og engasjement ift. nærings- og samfunnsutvikling

27 Utfordringer og muligheter for livskraftige kystsamfunn framover: - Beholde og rekruttere kompetansepersonell og arbeidskraft - Bedre kommunikasjoner og regional integrasjon - Utvikle reiselivsnæringen - behov for økt regionalt samarbeid om det skal utvikles flere og mer robuste arbeidsplasser - Kommunene som utviklingsaktører vil kreve økt kompetanse og institusjonell kapasitet vil bli en stor utfordring for små kommuner. - Nye rammevilkår og krav til bærekraftig oppdrettsnæring - Utviklingen innenfor olje/gassektoren og fornybar energifeltet - vil skape ulike utfordringer for kystkommuner

28 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Regional utvikling, innovasjon og livskraft

NFR-LMD-seminar om Landbrukets betydning for «Levende bygder» Hva viser forskningen? Oslo 23 februar 2012 Regional utvikling, innovasjon og livskraft Knut Onsager NIBR Presentasjon 1. 2. 3. Regionale utviklingstrekk