Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting"

Dan Borgen
6 år siden
Visninger:

1 Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo,

2 Mange kommuner har stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Hva er de store trekkene ved denne utviklingen? Hvordan kan en bryte trenden? Hvordan kan planlegging bidra til videre utvikling?

3 Fire typer kommuner Utviklingskommuner; vekst i både befolkning og sysselsetting Arbeidskommuner; vekst i sysselsetting, men ikke i befolkning Befolkningskommuner; vekst i befolkning, men ikke i sysselsetting Uttynningskommuner, nedgang i både befolkning og sysselsetting

4 Sysselsettingsvekst Sysselsettings- og befolkningsvekst alle kommuner 100% 80% Arbeidskommuner Utviklingskommuner 60% 40% y = 1,0145x + 0,042 R² = 0, % 0% -20% -40% Uttynningskommuner Befolkningskommuner -60% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% Befolkningsvekst

5 Sysselsettingsvekst. Aurland 10,0 % 8,0 % Aurland - utvikling Befolknings- og sysselsettingsutvikling i Aurland kommune. Indeksert, 2002 = 100 6,0 % 102 4,0 % 2,0 % ,0 % 94-2,0 % -4,0 % -6,0 % ,0 % -10,0 % ,5 % -2,5 % -1,5 % -0,5 % 0,5 % 1,5 % 2,5 % 3,5 % Befolkningsvekst Røde punkter: Grønne punkter: Befolkning Sysselsetting Per Endring Endring Endring Befolkning Sysselsatte

6 Data Utvikling i befolkning og sysselsetting i alle norske kommuner Fokus på uttynningskommuner (112 kommuner) Studier av fire uttynningskommuner; Aurland (Sogn og Fjordane), Hattfjelldal (Nordland), Måsøy (Finnmark), Rindal (Møre og Romsdal) Gjennomgang av dokumenter, særlig planer Intervjuer, på kommunalt og fylkesnivå. Litteratur

7 Hovedtrekk

8 Hva skjer over tid?

9 Sysselsettingsvekst Utviklingskommuner - mange, men ikke alle fortsetter som utviklingskommuner 50% 40% 30% Utviklingskommuner Vekstpunkt y = 0,8906x + 0,0919 R² = 0, % 10% 0% -10% y = 1,0605x - 0,0321 R² = 0, % -30% -40% -50% -35% -25% -15% -5% 5% 15% 25% 35% Befolkningsvekst

10 Sysselsettingsvekst Befolkningskommuner - disse blir utviklingskommuner 30% 20% Befolkningskommuner Vekstpunkt y = 1,1215x - 0,0231 R² = 0, % 0% -10% y = 0,1354x - 0,0438 R² = 0, % -30% -25% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Befolkningsvekst

11 Sysselsettingsvekst Arbeidskommuner i mange går i andre kategorier i andre periode; % 40% Arbeidskommuner Vekstpunkt i % 20% 10% y = 0,3498x + 0,0759 R² = 0,0493 y = 1,0366x - 0,0135 R² = 0,2364 0% -10% -20% -30% -40% -50% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% Befolkningsvekst

12 Sysselsettingsvekst Uttynningskommuner mange forblir uttynningskommuner 30% 20% Uttynningskommuner Vekstpunkt y = 1,0591x - 0,0076 R² = 0, % 0% -10% y = 0,6184x - 0,033 R² = 0, % -30% -30% -25% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Befolkningsvekst

13 Men, noen klarer å snu utviklingen - Aurland er ett eksempel Foto: Hans Olav Bråtå

14 Uttynningskommuner ligger perifert Tendens til at veksten fortsetter i noen konsentrerte områder og at det blir flere befolkningskommuner rundt disse Uttynningskommuner er langt fra vekstregioner Indre Agder/indre Telemark Fjellkommuner i «bananen» fra Nord-Møre over i Innlandet til svenskegrensa Grensekommuner til Sverige og Finland Men også enkeltstående kommuner/regioner der mønsteret er mindre klart

15 Sysselsettingsvekst Uttynningskommuner kyst 20% Kystkommuner 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% -25% -30% -25% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% Befolkningsvekst Befolknings- og sysselsettingvekst Befolknings- og sysselsettingsvekstvekst

16 Sysselsettingsvekst Uttynningskommuner - fjell 10% Fjellkommuner 5% 0% -5% -10% -15% -20% -14% -12% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Befolkningsvekst Befolknings- og sysselsettingvekst Befolknings- og sysselsettingsvekstvekst

17 Sysselsettingsvekst Uttynningskommuner - innland 8% Innlandskommuner 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Befolkningsvekst Befolknings- og sysselsettingvekst Befolknings- og sysselsettingsvekstvekst

18 Uttynningskommuner ( ) få innbyggere Antall innbyggere Uttynningskommuner Arbeidskommuner Befolkningskommuner Utviklingskommuner 50 % av uttynningskommunene har færre enn 2000 innbyggere Under Ingen uttynningskommuner har flere enn innbyggere Liten forskjell på arbeids- og uttynningskommuner eller flere Sum

19 Aldersfordeling i ulike typer kommuner Utviklingskommune Befolkningskommune Arbeidskommune Uttynningskommuner har 21 % pensjonister Landet har 14 % pensjonister Liten forskjell på arbeids- og uttynningskommuner Uttynningskommune 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 0-19 år år år år 80 år +

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

fiskeindustrien - økning fra 2007 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200

20 Arbeidsinnvandring i uttynningskommuner - de fleste fra Europa Arbeidsinnvandringen fra Europa øker for landet som helhet fra 2006 Aurland Måsøy; stor andel arbeidsinnvandrere i fiskeindustrien - økning fra Øvrig innvandring Innvandring fra Europa unntatt Tyrkia Befolkning ekskl. innvandring

21 Arbeidsinnvandrere Bidrar til å opprettholde folketall eller redusere takt i nedgang Varierende andel mellom kommunene Varierende interesse for å bli værende eller ikke I kommunene Lite fokus på arbeidsinnvandrernes betydning for befolkningsog sysselsettingsutvikling Få eller ingen tiltak mot denne gruppen

22 Næringer Uttynningskommuner har større relativ andel i det som avtar Jordbruk, skogbruk og fiske Tradisjonell industri (mekanisk; metall, tre etc.) Mindre relativ andel i næringer som vokser Bergverksdrift og utvinning Teknisk tjenesteyting ( regnskap, revisjon, arkitekt, meglere etc.) Forretningsmessig tjenesteyting (bemanningsbyrå, reisebyrå, vakttjenester etc.) Klarer ikke å henge med på den nasjonale veksten for næringene - Undervisning - Overnatting og servering

23 Prosesser bak dette Endringer i næringer og evne til å ta del i global og nasjonal vekst Sentralisering Offentlige arbeidsplasser, særlig kompetanse, til sentrale strøk Mental sentralisering; «byverdier» øker Nedadgående spiral; Færre innbyggere lavere fødselstall lavere tilskudd Aldrende befolkning større utgifter Færre bosatte - mindre markeder og mindre behov, eks. skolenedleggelse «Nok med å overleve» små administrasjoner - liten kapasitet til å tenke og handle offensivt

24 Hvorfor (for)blir noen Uttynningskommuner? Eksterne faktorer Stor andel i næringer som avtar Klarer ikke å utnytte de voksende næringene For dårlig kommunikasjon og integrasjon med vekstområder Interne faktorer For lite langsiktig og strategisk tenkning Liten kapasitet til å arbeide seg ut av spiralen

25 Ofte avhengig av hjørnesteinsbedrifter - som Arbor i Hattfjelldal Foto: Per Kristian Alnes

26 Levekår og livskvalitet i uttynningskommuner Følger nasjonale hovedtrekk Mange i små kommuner synes de har det bra på tross av at indikatorer ikke sier det Levekår, ungdom og livskvalitet vektlegges over alt Mindre befolkning gir tendens til færre tilbud Kan kompensere ved pendling til tilbud

27 Kan en bryte uttynningstendensen? Uttynningskommuner ligger ofte i uttynningsregioner Liten «drahjelp» fra resten av regionen Tiltak - knytte seg til vekstregioner Bedre kommunikasjoner, særlig veger Øker mobilitet eksternt Øker mobilitet internt i regioner Gir bedre mulighet for eksport av produkt og import av kunder

28 Tiltak - Satse på verdiskaping basert på egne ressurser «Hvor vil vi», «hva har vi», «hvordan kommer vi dit» overkomme hindringer Knyttes til nasjonale og regionale satsinger holde fokus over tid Koble seg til voksende trender Koble voksende trender og eksisterende næringer

29 Foto: Hans Olav Bråtå

30 Måsøy; satsing på nasjonal turistveg og turistfiske Foto: Hans Olav Bråtå Foto: Hans Olav Bråtå

31 Utnyttes planleggingen muligheter? Planloven gir mulighet for langsiktig, politisk tenkning Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Utnyttes dette til langsiktig strategisk satsing? Eller blir fokuset lettere på delplaner og vekstsatsinger Vekstsatsinger- flyttes ofte ut i egne selskap

32 Planlegging noen mulige grep Velge fokus og holde fast på det over tid Vektlegge samfunnsdelen mer den ser ut til å bli viktigere Få fram de strategiske valg hva vil en legge vekt på Samler delplaner og satsinger Er et samlende dokument Kombinere næringsutvikling og samfunnsplanlegging For eksempel utvikle klarere og mer kompakte sentra Styrke lokale og regionale miljø innen planlegging Mange kommuner har for liten kapasitet til følge opp planer og komme ut av spiralen ofte sårbare

33 Rindal utvikler et mer kompakt sentrum Ny bru over Sunna gir gangavstand til skoler og sentrum Foto: Tormod Ellingsen

34 Andre tiltak og satsinger Utvikle helårsarbeidsplasser Beholde regionale utviklingsmidler Utvikle bolyst og varierte boligtyper, mht størrelse og eie/leie Utvikle nettverk der kommunen er en aktiv medspiller i næringsliv og samfunnsutvikling Tiltak som gir økt arbeidsinnvandring og at de blir værende og utvikler næringslivet Beholde, utvikle og bruke lokale og regionale næringsmiljø Styrke lokale FoU- og kompetansemiljø

35 Takk for oss

Like dokumenter

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolkningsog sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store