SANDSØY BARNEHAGE. Trygt og godt

Transkript

1 SANDSØY BARNEHAGE Trygt og godt 2018/2019

2 Innhold SAN DSØY BARNEHAGE... l Barnehagen si målsetting... 3 Sandsøy barnehage... 4 Eigarforhold...^ Tilsette ved Sandsøy barnehage... 5 Turnus for barna :... 5 Barna i barnehagen Våre intensjonar i arbeid med barn... 6 Tryggleik/tillit... 6 Barnehagen skal vareta barnas behov for omsorg... 6 Barnehagen skal vareta barnas behov for leik... 6 Barnehagen skal fremje læring... 7 Barnehagen skal fremje danning... 7 Barnehagen skal fremje vennskap og fellesskap... 7 Barnehagen skal fremje kommunikasjon og språk... 7 Kulturformidling... 7 Barna sin medverknad... 7 Tema og aktivitetar gjennom året... 9 Satsingsområde... 9 Aktivitetar Tema 2018/ Dagsrytme Planleggingsdagane 2018/ Sommarferie Samarbeid med foreldra Samarbeidsutvalet for 2018/ SAMARBEID BARNEHAGE/SKULE/HEIM SAMARBEID BARNEHAGE/SFO VURDERING Dagleg vurdering Årleg vurdering av årsplanen Vurdere årsplanen innan l.juni Årleg vurdering frå foreldra innan l.juni

3 Barnehagen si målsetting Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk l ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og ntforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper o g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagelova l.) Barnehagen fekk ny rammeplan i 2017, og tok til å gjelde frå l.august Denne gir retningslinjer for barnehagen sitt verdigrunnlag, innhald og oppgåver. Barnehagen sitt innhald skal vere allsidig og variert. Vil du lese meir om barnehagelova og rammeplanen finn du dei på Qg-trivsel/rammeplan/ Årsplanen vår byggjer på barnehagelova og føringane i rammeplanen.

4 Sandsøy barnehage Sandsøy barnehage er ein kommunal barnehage der Sande kommune er eigar og drivar. Barnehagen har plassar for barn i alderen 1-5 år. Dette barnehageåret er det 4 barn i barnehagen. I år er barnehagen open måndag, tysdag,torsdag og fredag. Opningstidene er frå Vi vil: Ha fokus på gode, trygge og stabile rammer for barn, foreldre og tilsette. At dagane er prega av glede, humor, leik og trivsel. Gripe dagen, og utvikle oss i takt med samfunnet. Eigarforhold Sandsøy barnehage er eigd av Sande kommune. Barnehagane i Sande har ein felles visjon : «Barnehagane i Sande kommune vil i samarbeid med heimen gje barna ein trygg start på den livslange læringa i utdanningssystemet. Vi vil gje dei erfaringar og opplevingar som fører til ei positiv tilknyting til nærmiljøet. Vi vil oppdra barna til samarbeid og gjensidig respekt,og gjere dei i stand til å ta vare på kvarandre og seg sjølve. Her skal alle ha det trygt og godt!!

5

6 Våre intensjonar i arbeid med barn Vi legg vekt på: Tryggleik/tillit Omsorg Leik Læring Danning Sosial kompetanse Språkleg kompetanse Kulturformidling Barns medverknad Tryggleik/tillit Dette er grunnsteinen i barnehagen og i ålt samvær med barn. Ved å ta barn på alvor, lytte til dei, samhandle på deira nivå og vise at vi bryr oss om dei, er vi med på å skape trygge barn. Eit godt samarbeid med foreldra har mykje å seie for om barna viser tillit til oss som jobbar i barnehagen, og at dei føler seg trygge! Barnehagen skal vareta barnas behov for omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Vi er omsorgspersonar og skal vere tilgjengeleg og vere der når barna treng oss. Barnehagen skal vareta barnas behov for leik Leiken er barnet sitt viktigaste læringsform, og skal derfor ha ein sentral plass i barnehagen. Vi må sette av mykje tid og leggje til rette for dette. Med leik meiner vi både fri leik og organisert leik. Gjennom leik så lærer barn å: ta initiativ ta hensyn/vise omsorg for andre (empati) vere i samspel bruke språket/utvikle tenkeevna bearbeide opplevingar/utvikle fantasi Vaksenrolla: vi er støttespelar der det trengst. Dersom barnet har vanskar med å kome inn i leiken, så er det vår oppgåve å hjelpe barnet/barna inn i leiken.

7 Barnehagen skal fremje læring Barn lærer mest gjennom å imitere og identifisere seg med andre (modellæring). Barn hermar, observerer og etterliknar. Vi vaksne må gå føre med eit godt eksempel. Del beste læringsvilkåra er der det er samsvar med det ein gjer og det ein seier. Barnehagen skal fremje danning Barnehagen er ein danningsarena. Barna vert påverka av kvarandre, oss vaksne og gjennom ulike aktivitetar. Vi ser på danning som indre prosessar og utvikling. Danninga skjer i dei ulike relasjonane som oppstår mellom barn-barn, og barn-vaksne. Dette er eit kontinuerlig arbeid og inngår som livslang læring. Personalet er bevisst at dei er viktige rollemodellar og at dei gjennom eigen veremåte bidreg til barn si læring av sosiale ferdigheiter. Barnehagen skal fremje vennskap og fellesskap Vi veit at tidleg erfaring med jamnaldrande har stor betydning for barna sine samspelsferdigheiter. Barnehagen er ein viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagen har som mål at barna skal utvikle seg til å bli sjølvstendige og trygge på seg sjølv, og samtidig lære korleis vi oppfører oss mot kvarandre. Barnehagen skal fremje kommunikasjon og språk Småbarnsalder er den grunnleggande perioda for utvikling av språk. Barnehagen skal sørgje for at alle barna får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og føletsar. «TRAS»: (Tidlig Registering Av Språk) dekker åtte områder innanfor språk: l Kommunikasjon Merksemd Språkforståing Språkleg medvit Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Samspel u^hfe rovv^a Kulturformidling Vi ynskjer at dei barna som veks opp her i Sande kommune, skal få gode opplevingar på kva som fins av kultur og verdiar. Identitet vil vere eit viktig stikkord i denne prosessen. Barna sin medverknad Barnehagen skal sikre barna sin rett til medverknad ved å leggje til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for kva dei synest om den daglege verksemda i barnehagen, jf. barnehagelova 1 og 3, Grunnlova 104 og FN sin barnekonvensjon art.12 nr.l.ein skal vektleggje synspunkta til barna i samsvar med alder og modenskap. Barna skal ikkje få meir ansvar enn dei er rusta til å ta. ( Rammeplanen for barnehagen august 2017 ) Medverknad i barnehagen handlar om å gje barna høve til å påverke sin eigen kvardag og barnehagen sitt felles liv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på kva som skal skje og

8 korleis det skal gjerast. Medverknad handlar om å verte spurt, bli lytta til og akseptert som kompetente. Som vaksne må vi la oss påverke og godta at barna sjølv kan ha synspunkt på kva dei har behov for. Barndommen er viktig i seg sjølv og ikkje berre eit forstadie til det vaksne liv. Barn er fullverdige menneske og har rett til å uttale seg om sin eigen kvardag Barndommen er ei livsfase med eigenverdi i likskap med alle andre faser i mennesket sitt livsløp. Barna sine meiningar skal det takast omsyn til så langt som mogeleg ut i frå barnet sin alder og modning. Å arbeide med barn sin medverknad, handlar ikkje om å finne fram til bestemte metoder, men om korleis vi som vaksne tenkjer om og ser på barn. Det er haldningane våre som leiar fram til ein medverknadspraksis. Det er barna sitt møte med dei vaksne og barnehagen si organisering som vert avgjerande for om det vert medverknad eller ikkje. Dei vaksne skal ikkje vere "påfyllere" av kunnskap, men tilretteleggarar for læring og fellesskap. For å forstå barna må ein undersøke det pedagogiske miljøet barna er i. Dei ulike pedagogiske miljøa er mellom anna dei daglege rutinane barna skal forhalde seg til, innhaldet i barnehagen, romma si utforming og personalet si organisering. ( Henta frå Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver mars 2006)

9 Tema og aktivitetar gjennom året Barnehagen skal gje barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen sitt læringsmiljø skal omfatte sju fagområder: (Jfr. Rammeplanen kap.9) Kommunikasjon, språk og tekst helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Mengd, rom og form Natur, miljø og teknologi Fagområda vil sjeldan opptre isolert, fleire områder vil oftast vere representert samtidig i elt temaopplegg, og i samband med kvardagsaktivitetar og turar i nærmiljøet. Satsingsområde Dette barnehageåret vil vi sette fokus på tre områder. Kropp,rørsle,mat og helse, og rekning/naturfag.1 tillegg vil vi halde fram med å ha fokus på språk. Kropp,rørsle,mat og helse: r^is.'f ti8 S? Vanar og handlingsmønster tek form frå tidleg alder av. Gode vanar som ein tileignar seg i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve O» * / rørsleglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og psykisk og fysisk helse. Barna skal inkluderast i aktivitetar der dei får bevege seg, leike og samhandle med andre og oppleve motivasjon og meistring ut frå eigne føresetnadar. Rekning/ naturfag: Oppvekstsektoren i Sande-barnehagar og skular-var ein del av satsinga til regjeringa når det gjeld realfag. Utdanningsdirektoratet valde ut 34 kommunar som blei realfagskommunar 2015 til og med Sande kommune var ein av dei. Målsettinga var å auke barna si læring og motivasjon i matematikk og naturfag.vi skal halde fram med å lære om former, l tillegg ha fokus på tal og kanskje blir vi forskarspirar. Språk : Barn tileignar seg språk i samspel med omgjevnadane. Både den nonverbale ( kroppsspråk ) og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Vi ynskjer å gi barna ein solid og god språkstimulering. Vi vil bruke dei metodiske programma Språksprell og Snakkepakken.

10 Aktivitetar Måltid Fødselsdagsfeiringar: Vi feirar bursdagen til barna ved å heise flagget. Bursdagsbarnet får bursdagskrune og barnet får bestemme kva mat vi skal servere denne dagen. ^ r. j? ^ Samlingstund/musikkstund: Vi ynskjer at barna skal bli glade i song, musikk og litteratur. Leik : Leiken er barna sin hovudaktivitet og føresetnad for trivsel. Turdag: Barna skal gjere seg kjende i nærmiljøet rundt barnehagen, bruke kroppen og få utfalde seg. Hovudmålet vil også vere å oppleve, sanse og føle glede ved å vere ute. Vi ynskjer at barna skal utvikle god kroppskontroll slik at dei kan få kjensle av å meistre. Dette vil i neste omgang medverke til at dei får positive erfaringar om seg sjølv. God motorikk kan også førebyggje lese- og skrivevanskar seinare. 10

11 Tema 2018/2019 Månad Veke Satsingsområde Innhald/mål August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Tilvenning helse Rekning/naturfag Språk helse Rekning/naturfag Språk helse Rekning/naturfag Språk Jul Vinter Rekning/naturfag Språk Vinter helse Rekning/naturfag Språk helse Rekning/naturfag Språk Påske helse Rekning/naturfag Påske helse Rekning/naturfag Språk Vår-17-mai helse Sommar helse Planleggingsdag: måndag 6. august Målet er å lære kvarandre å kjenne, innarbeide gode rutinar og reglar. Ein trygg start. Måltid og mat og fysisk aktivitet. Ulike aktivitetar gjennom årstidene. Måltid og mat og fysisk aktivitet. Ulike aktivitetar gjennom årstidene. Planleggingsdag fredag 2.november Måltid og mat og fysisk aktivitet. Ulike aktivitetar gjennom årstidene Barna skal få kjennskap til juletradisjonar og kvifor vi feirar jul. Vi vil prøve å få fram glede og forventning til jula. Nissefest for barna og tilsette Julefrukost tidleg desember Planleggingsdag : onsdag 2. januar 2019 Måltid og mat og fysisk aktivitet. Ulike aktivitetar gjennom årstidene Måltid og mat og fysisk aktivitet Planleggingsdag tysdag 19.mars Måltid og mat og fysisk aktivitet Måltid og mat og fysisk aktivitet Barna skal få kjennskap til kvifor vi feirar påske. Vi kjem til å øve på påskesongar og lage påskepynt. Påskefrukost: ikkje bestemt dato enno Planleggingsdag :fredag31.mai Barna skal få kjennskap til kvifor vi feirar 17.mai. Vi kjem til å øve på nasjonalsangen, gå i tog, rope hurra, teikne flagg mm Kva kjenneteiknar dei ulike årstidene,og korleis endrar naturen seg. Ulike aktivitetar gjennom årstidene. Idrettsdag med grilling i lag med skulen Måltid og mat og fysisk aktivitet Satsingsområda " helse ", "rekning/naturfag" og "språk" fyl oss gjennom heile året, og blir knytt opp til dei andre aktivitetane/områda vi held på med. Temaplanen er retningsgivande for arbeidet gjennom året. 11

12 Dagsrytme Dagsrytma fungerer som ei rettesnor, men vi er fleksibel i høve den. Kjernetid frå klokka Kl.08.00: BARNEHAGEN OPNAR. LEIK. Kl FRUKOST Kl LEIK Kl ORGANISERT AKTIVITET sangstund, forming, tema, tur Kl VI LAGAR TIL MÅLTID OG ET l LAG Kl KVILING/UTELEIK Kl ETTERMIDDAGSMÅLTID l LAG MED SFO Ca LEIK ute eller inne Kl BARNEHAGEN STENGD Takk for i dag! \^ 12

13 Planleggingsdagane 2018/2019 Barnehagen er stengd desse dagane: DAG Måndag Fredag Onsdag Tysdag Fredag DATO OG MÅNAD 06.august november januar mars mai 2019 På møta og planleggingsdagane våre, held vi oss oppdatert fagleg og pedagogisk. Vi evaluerer arbeidet vårt, legg planar (korte og langsiktige), og vi er på kurs innan diverse felt. Dette er for å kunne gi eit best mogleg tilbod til barna. Sommarferie 2019 Barnehagen er stengd i veke 28,29,30 og 31 Samarbeid med foreldra Barnehagen skal støtte foreldra i oppsedinga av barna. For å få til dette,er vi avhengige av eit nært samarbeid med foreldra som må byggast på gjensidig tillit,openheit og respekt. Gjensidig informasjon mellom heim og barnehage er viktig for at barna skal få eit best mogeleg tilbod. Vi ynskjer at foreldra skal føle seg trygge for at vi ser barna sine behov og at dei skal ha eit aktivt medansvar for barnehagetilbodet. Vi bruker fylgjande samarbeidsformer: Dagleg kontakt med bringing og henting Samtaletimar om det enkelte barn Foreldremøte Sosiale arrangement Foreldreråd Deltaking i samarbeidsutvalet Alle barnehagar har eit foreldreråd og eit samarbeidsutval. Foreldrerådet er alle foreldra i barnehagen. Samarbeidsutvalet har representantar for foreldra, dei tilsette og frå eigar. Einingsleiar er sekretær i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg om saker som vedkjem barnehagen,t.d. vedtektsendringar, opningstider, foreldrebetaling mm. 13

14 Samarbeidsutvalet for 2018/2019 Foreldre Bjørn Thore Hansen Vara Bozena Aukstuleviciene Personalet Eigar Einingsleiar Gunnhild Bringsvor Sandra Åsebø Ragnhild V. Støyle Vara vara Sekretær Anna Bringsvor Vidar Vaage SAMARBEID BARNEHAGE/SKULE/HEIM l løpet av barnehageåret vil det vere ulike aktivitetar der barnehagen og skulen samarbeider. Alle matgledetiltak-tre på hausten og tre på våren er aktivitet som skulen og barnehagen samarbeider om. Dersom vi får det til kan barnehagen ta del på fysisk aktivitet frå klokka Grillfest og idrettsdag er og aktivitetar som skulen og barnehagen er i lag om. Småskulen og barnehagen har og eit samarbeid haust og vår. Lesing og leik står i sentrum då. SAMARBEID BARNEHAGE/SFO Ikkje SFO dette skuleåret VURDERING Vurdering skal vere til hjelp for personalet i vidare planlegging. Vurdering kan bidra til å sikre at utviklinga av barnehagen skjer på ein bevisst måte. Både barna, personalet og foreldra har erfaringar og opplevingar frå livet i barnehagen som det er viktig å utnytte aktivt. Det er viktig at barna får delta i vurderinga av sitt eige leike- og læringsmiljø, og oppleve at det dei meiner vert teke på alvor, l år har vi valt å knyte vurderingsarbeidet til fylgjande område: Dagleg vurdering Personalet observerer og vurderer dagleg i sitt arbeid. Dei observerer og deltek i barna sine aktivitetar og vurderer sine handlingar, møte og samspel med barna fortlaupande. Årleg vurdering av årsplanen Observasjon og dokumentasjon utgjer ein viktig del av grunnlaget for ei meir heilskapleg vurdering. Fylgjande skal vurderast: l. Barna skal vise god trivsel og utvikling og dei skal ha vener 2. Barnegruppa si fungering i leik og sosialt samspel 3. Barnehagen sine rutinesituasjonar og tradisjonar 4. Vurdering av eigen praksis og samspel barn/vaksen/yrkesetikk 5. Språkleg utvikling 6. Vårt arbeid med sosial kompetanse Vurdere årsplanen innan l.juni 2019 Årsplanen skal vurderast og justerast årleg i forhold til samfunnet sine krav til endring og utvikling av barnehagen. Måloppnåing samt vår yrkesetiske ståstad i forhold til pedagogisk grunnsyn skal diskuterast og vurderast. Årleg vurdering frå foreldra innan l.juni Barnehagen har som mål at foreldra skal vere nøgde med det tilbodet som barnehagen gir. Kartlegging av korleis foreldra vurderer barnehagen sitt tilbod, vil vere ein del av denne prosessen. årsplanen godkjend i SU