Fitjar kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Kari Marie Nygard tlf eller til Hogne Haktorson, tlf Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Kari Marie Nygard møter frå sekretariatet, på dette møtet. Gro Rydland kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/19 PS 11/19 PS 12/19 PS 13/19 PS 14/19 PS 15/19 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Orienteringssak vedr. status for oppfølging etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester Orienteringssak om bruk av konsulentfirma for å kalkulera kostnader Årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Vurdering av om Deloitte er uavhengig i høve til Fitjar kommune 2017/ / / /99 PS 16/19 Revisjonsplan 2019 for Fitjar kommune 2016/63 PS 17/19 Møteplan for kontrollutvalet hausten /56 PS 18/19 PS 19/19 RS 9/19 Gjennomgang av møteprotokollar frå andre politiske utval Referatsaker Melding om vedtak - Finans- og gjeldsforvaltningsrapport / /63 RS 10/19 Godtgjersereglement - sak i formannskapet 2016/36 RS 11/19 RS 12/19 RS 13/19 PS 20/19 Melding om vedtak i KUV Stord kommune vedr. ny gjennomgang/samarbeidsprosjekt om barnevernstenesta Forum for kontroll og tilsyn - Medlemsinformasjon april 2019 Referat frå repskapsmøte Samarbeidsrådet Eventuelt 2018/ / /208 2

3 PS 10/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 11/19 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte 3

4 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2017/42-24 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 12/ Orienteringssak vedr. status for oppfølging etter forvaltningsrevisjon av IKTtenester Bakgrunn Det er sendt slik mail til rådamnn: «Til rådmann / ass. Rådmann. Viser til telefonsamtale nå i dag. Rapport etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester blei vedteke i kommunestyret Det blei fatta slikt vedtak: «Med bakgrunn i rapport etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester i Fitjar kommune, ber kommunestyret rådmann syta for: 1. Å utarbeide mål og strategi for styring av IKT-tenesta. 2. Å formalisere rolla og ansvaret til IKT-tenesta. 3. Å formalisere og ev. etablere beredskapsrutinar for både den generelle brukarstøtta og for brukarstøtte til dei ulike fagsystema som er i bruk i kommunen. 4. Å sikre at kommunen får gjennomført naudsynte tiltak som gjeld ny personvernlovgiving snarast råd. 5. Å etablere system for gjennomføring av risikovurderingar og fastsetjing av akseptkriterium knytt til drifstryggleik. 6. Å oppdatere og ferdigstille styringssystemet for informasjonstryggleik slik at dette oppfyller alle krava i regelverket, og som del av dette: a) etablere eit system som sikrar at kommunen har fullstendig og ajourført oversikt over kva personopplysningar som vert handsama b) sikre at det vert gjennomført risikovurderingar av IT-system og behandlingar av personopplysningar opp mot fastsette akseptkriterium for informasjonstryggleik c) gjennomføre tilstrekkeleg konktroll og etterprøving av informasjonstryggleiken i kommunen sine system. 7. Å utarbeide tilstrekkeleg med informasjon om informasjonstryggleik til dei tilsette, og sikre at dei tilsette får den naudsynte opplæringa for å kunne ivareta informasjonstryggleiken på ein tilfredsstillande måte. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 4

5 Side 2/2 Kommunestyret ber rådmann lage ein handlingsplan som skal sendast til kontrollutvalet innan , som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tirådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvar for iverksetjinga.» Kontrollutvalet fekk orientering om oppfølgingsarbeidet i møte Vedtak er som følgjer: Vedtak: 1. Kontrollutvalet ser positivt på det arbeidet som er gjort i samband med forvaltningsrevisjon av IKT-tenester. 2. På bakgrunn av dei tilrådingane som vil bli arbeidd vidare med, ber kontrollutvalet om ny status på arbeidet i form av skriftleg tilbakemelding innan Vidare fekk kontrollutvalet framlagt eit notat i sitt møte «IKT-strategi for for Fitjar kommune og IKT-support» som referatsak. Det er merka på strategidokumentet at det er vedteke av rådmann Kontrollutvalet tok notatet til orientering, men det blei uttala frå kontrollutvalet at ein ønskte ei orientering nå på møtet i mai. Så denne førespurnaden gjeld såleis om kontrollutvalet kan få ei orientering om denne saka i møte I utgangspunktet er det tilstrekkeleg med ei munnleg orientering ut frå strategi-dokumentet som er vedtek Om det er nye opplysningar om stoda for oppfølgingsarbeidet, som kan vera aktuelt å legga fram skriftleg, ber sekretariatet om at desse vert sendt over så snart som råd, evt. leggast fram i møte » Drøfting Rådmann har svara tilbake at det er i orden for administrasjonen å gje ei munnleg orientering om framdrift i komande møte. Ass. rådmann har hatt permisjon våren 2019, så arbeidet har hatt litt lågare framdrift i denne perioden. Konklusjon Ut frå informasjonen som vert gjeve bør kontrollutvalet drøfta vidare arbeid med å følgja opp korleis det vert arbeidd med tiltak etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester. Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg IKT-strategi for Fitjar kommune og IKT-support 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 219 Arkivnr: 2014/71-28 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 13/ Orienteringssak om bruk av konsulentfirma for å kalkulera kostnader Bakgrunn Det er sendt slik mail til rådmann: «Til rådmann På siste møte i kontrollutvalet blei følgjande teke opp under PS 8/19 Gjennomgang av møteprotokollar: «Handsaming i møtet: Kontrollutvalet gjennomgjekk aktuelle møteprotokollar. Det blei teke opp at i kommunestyremøte var sak vedr. «Slamavskiller Kuarvåg» oppe til handsaming. Eit konsulentfirma har kalkulert kostnad, men det viser seg at endeleg kostnad er omlag dobbel i høve til kalkulert kostnad. Etter drøfting konkluderte kontrollutvalet med at ein vil be om ei orienteringssak til neste møte. Spørsmålsstillinga bør vera om det er føremålstenleg å nytte konsulenttenester til å greie ut kostnader med slike og liknande prosjekt når det i ettertid viser seg at kalkulasjonane ikkje er tilstrekkelege. Det var ingen fleire saker ein ville be om orientering om på nåverande tidspunkt. Vedtak: Kontrollutvalet tek møteprotokollane til orientering.» Denne førespurnaden gjeld såleis om kontrollutvalet kan få ei orientering om desse spørsmålsstillingane i sitt neste møte?» Rådmann har svara tilbake at orientering om saka kan gjevast i møte Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 12

13 Side 2/2 Drøfting / oppsummering Som bakgrunnsinforasjon for orienteringa vert saksframlegg i PS 6/19 Slamavskiller Kuarvåg til kommunestyremøte lagt som vedlegg. Utdrag frå møteprotokoll frå kommunestyremøte i saka, med vedlegg som er fatta, ligg og ved. Ut frå informasjonen som vert lagt fram, og orienteringa frå rådmann, må kontrollutvalet drøfta saka. Den vert lagt fram utan forslag til vedtak. Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Saksframlegg til kommunestyremøte PS 6/19 Slamavskiller Kuarvåg Utdrag frå protokoll kommunestyret , med vedtak i saka 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/63-59 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 14/ Årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er deretter formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding, datert Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Deloitte har og lagt fram revisjonsrapport nr. 23 saman med revisjonsmeldinga, datert Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Deloitte gjeve tilrådingar til kommunen på forhold som bør og kan betrast. Kontrollutvalet bør i sin uttale oppmoda om å sette fokus på dei forholda som er kommentert i rapporten. Revisor gjev ein tilråding i revisjonsrapporten: «Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at administrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge desse oppgåvene.» Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 18

19 Side 2/4 Denne påpeikinga hadde revisor også då årsrekneskapen for 2017 blei lagt fram. Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever at dialogen med kommunen er svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om.» Av rekneskapen for 2018 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 5,43 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 2,5 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. For Fitjar kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2014 ( - 1,55 %), 2015 (+ 2,31 %), 2016 (+ 2,82 %), 2017 (+ 0,96 %) og 2018 (+ 5,43 %) sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat i 2018 som ligg godt over både tilrådinga frå TBU og snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Fitjar kommune, Resultatgrad Årstall 6,00% 5,00% 4,00% ,00% 3,80% 5,43% Prosent 3,00% 2,00% 1,00% 1,10% 3,00% 2,31% 2,82% 0,96% 2,50% 0,00% -1,00% -2,00% -1,55% Fitjar kommune Heile landet TBU Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Fitjar kommune har ei lånegjeld tilsvarande 66,69 % av sum driftsinntekter, altså under grensa av kva lånegjeld ein bør maksimalt ha jmf. tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet (posten disposisjonsfond i balanserekneskapet) på 6,65 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Fitjar kommune er såleis i ein situasjon der kommunen har eit godt positivt driftsresultat, ei ikkje for høg lånegjeld og storleiken på disposisjonsfondet er tilfredsstillande. 19

20 Side 3/4 Rådmann skriv følgjande i årsmelding for 2018: «Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjett for Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatssjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingane gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reservar og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, samt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.» Når det gjeld desse tilhøva er det omtala på ein relativt tilfredstillande måte, men korleis det har vore arbeidd med likestilling og tiltak for å hindra forskjellsbehandling, kunne vore lagt meir vekt på å skildra i årsmeldinga. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: netto driftsresultat låneopptak og ubundne disposisjonsfond talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Konklusjon Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 syner eit positivt og svært godt driftsresultat. Kommunen har ei lånegjeld som ikkje er for høg, og storleiken på disposisjonsfondet er tilfredstillande. Korleis det har vore arbeidd med likestilling og tiltak for å hindra forskjellsbehandling kunne vore lagt meir vekt på å skildra i årsmeldinga. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for

21 Side 4/4 Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Uttale frå kontrollutvalet til årsrekneskap for Fitjar kommune 2018 Årsrekneskap for Fitjar kommune 2018 Årsmelding for Fitjar kommune 2018 Revisjonsmelding frå Deloitte, datert Revisjonsrapport 2018, nr. 23, datert

22 Sekretariat for kontrollutvalet Til Fitjar kommune v/ kommunestyret ÅRSREKNESKAP 2018 FOR FITJAR KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet har i møte , handsama Fitjar kommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svara på spørsmål. Av rekneskapen for 2018 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 5,43 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 2,5 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 syner eit positivt og svært godt driftsresultat. Kommunen har ei lånegjeld som ikkje er for høg, og storleiken på disposisjonsfondet er og tilfredstillande. Kontrollutvalet har merka seg det rådmannen skriv i årsmeldinga: «Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjett for Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatssjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingane gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reservar og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid.» Vidare har kontrollutvalet merka seg at revisjonsmeldinga som er lagt fram er ei såkalla rein revisjonsmelding. I revisjonsrapport nr.23 har revisor kome med tilrådingar: «Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at administrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge desse oppgåvene.» 22

23 Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever at dialogen med kommunen er svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, og årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering av tilrådingar frå kontrollutvalet: Kontrollutvalet merkar seg at driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 er svært godt. Kontrollutvalet har vidare merka seg at lånegjelda er på eit tilfredstillande nivå og at storleiken på disposisjonsfondet også er tilfredstillande. Kontrollutvalet vil presisera at tilrådinga frå revisor i revisjonsrapport nr. 23 må følgjast opp. Ut over det som er nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka, samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport nr. 23, datert , har kontrollutvalet ikkje merknader til Fitjar kommune sin årsrekneskap for Kontrollutvalet i Fitjar kommune 07. mai Gro Rydland -kontrollutvalsleiar- Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Fitjar kommune, formannskapet 23

24 FITJAR KOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2018 Innhald: 1A REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFT 1B REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFT 2A REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 2B REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERING HO-dr KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT HO-inv KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING HO-bal KOSTRA - OVERSIKT BALANSE Note 1a ENDRING ARBEIDSKAPITAL Note 1b KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Note 2a PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Note 2b PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Note 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR Note 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE Note 5 LIKVIDITETSRESERVE OG RESULTAT Note 6 KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING Note 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Note 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Note 9 ANLEGGSMIDLAR Note 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Note 11 REKNESKAPSPRINSIPP 24

25 FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1A Konto Konto navn Rekneskap 2018 Revidert budsjett 2018 Opphavleg budsjett 2018 Rekneskap Skatt inntekt og eige LN01 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Inntektsutjamning LN02 Ordinært rammetilskot Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt anna fast eigedom LN03 Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar LN04 Andre direkte eller indirekte skattar Overføring frå staten LN05 Andre generelle statstilskot LN06 Sum frie disponible inntekter Renter bankinnskot m.m Aksjeutbytte (inkl.) Gevinst finansielle instrument LN07 Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter lån m.m Tap finansielle instrument LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgif Låneavdrag LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Dekn.tidl.års reknesk.m.meirforbruk LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige m Avs.til disposisjonsfond LN12 Til ubundne avsetninger Avs. bundne driftsfond LN13 Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidl.års mindreforbruk LN14 Bruk av tidl.års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond LN15 Bruk av ubundne avsetninger Bruk bundne driftsfond LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) LN17 Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapen LN18 Overført til investeringsrekneskapen LN19 Til fordeling drift LN20 Fordelt frå drift (skjema 1B) Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk LN21 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Side 2 25

26 FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 18 budsj 18 budsjett 18 Rekn Formannskap 1000 Folkevalde,politisk komitè/utval Formannskap 1001 Stortings, fylke- og kommuneval Formannskap 1002 Stønad politiske parti Formannskap 1003 Barne- og ungdomsråd Formannskap 1004 Ordførar/varaordførar Formannskap 1100 Revisjon og kontrollutval Formannskap 3250 Tilrettel./bistand næringslivet Formannskap 3255 Reiselivsnæring Formannskap 3600 Natur - og friluftsliv Formannskap Administrasjon 1200 Administrasjon Administrasjon 1201 Strategisk leiing Administrasjon 1204 Innkjøp Administrasjon 1205 Økonomiteneste Administrasjon 1207 Drift felles IT-system Administrasjon 1700 Berekna premieavvik Administrasjon 3150 Utbyggingsområde bustader Administrasjon 3290 Landbruksnæring Administrasjon 3900 Kyrkjeleg administrasjon Administrasjon 3920 Trudomssamfunn Administrasjon 3930 Kyrkjegardar, drift og vedlikehald Administrasjon Skule- og oppvekstadmin1200 Administrasjon Skule- og oppvekstadmin2010 Førskule (basis/barnehage) Skule- og oppvekstadmin2011 Private barnehagar-basistilbod Skule- og oppvekstadmin2012 Skjønsmidlar barnehage Skule- og oppvekstadmin2020 Grunnskule Skule- og oppvekstadmin2021 PPT-teneste grunnskule Skule- og oppvekstadmin2022 Administrasjon grunnskule Skule- og oppvekstadmin2131 Vaksenopplæring innvandrarar Skule- og oppvekstadmin2220 Skulelokale og skyss Skule- og oppvekstadmin3830 Musikk- og kulturskule Skule- og oppvekstadministras Rimbareid skule 2020 Grunnskule Rimbareid skule 2022 Administrasjon grunnskule Rimbareid skule 2023 Morsmålsundervisning Rimbareid skule 2150 Skulefritidsordning Rimbareid skule 2151 SFO - funksjonshemma Rimbareid skule Øvrebygda skule 2020 Grunnskule Øvrebygda skule 2150 Skulefritidsordning Øvrebygda skule Sælevik skule 2020 Grunnskule Sælevik skule 2150 Skulefritidsordning Sælevik skule Fitjarstølane barnehage 2010 Førskule (basis/barnehage) Fitjarstølane barnehage 2110 Styrka tilbod førskulebarn Fitjarstølane barnehage * Skule/ oppvekst Plan, byggesak og oppm 1200 Administrasjon Plan, byggesak og oppm 3010 Plansakshandsaming Plan, byggesak og oppm 3020 Bygge-, delings- og seksj.saker Plan, byggesak og oppm 3030 Kart- og oppmåling Plan, byggesak og oppmåling Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjon Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjonslokale Drift- og vedlikehald, byg2210 Førskulelokale Drift- og vedlikehald, byg2220 Skulelokale Drift- og vedlikehald, byg2610 Institusjonslokaler Drift- og vedlikehald, byg2650 Kommunalt disponerte bustader Drift- og vedlikehald, byg2652 Husvære - eigne Drift- og vedlikehald, byg2656 LAR-senter Drift- og vedlikehald, byg2657 Bustadar flyktning Drift- og vedlikehald, byg2658 Rusbustadar Drift- og vedlikehald, byg2659 Andre utleigebustadar Drift- og vedlikehald, byg3302 Årskog kai Drift- og vedlikehald, byg3320 Kommunale vegar Drift- og vedlikehald, byg3324 Veglys Drift- og vedlikehald, byg3350 Rekreasjon i tettstad Drift- og vedlikehald, byg3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Drift- og vedlikehald, bygg og VAR-avdeling 3400 Produksjon av vatn VAR-avdeling 3500 Renseanlegg og utløp VAR-avdeling 3540 Tøming slamavskiljarar VAR-avdeling 3550 Innsamling avfall (SIM) VAR-avdeling Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring Landbruk-/miljøavdeling 3600 Natur - og friluftsliv Landbruk-/miljøavdeling 3603 Viltfond Landbruk-/miljøavdeling Brann og feiarvesen 3380 Førebygging brann,andre ulukker,feiing Brann og feiarvesen 3390 Beredskap mot brann og ulukker Brann og feiarvesen 3391 Oljevern, forurensning Brann og feiarvesen * Plan og miljøavd Helse- og sosialavdeling 1200 Administrasjon Helse- og sosialavdeling 2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste Helse- og sosialavdeling 2321 Jordmorteneste Helse- og sosialavdeling 2322 Helsestasjon for ungdom Side 3

27 FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 18 budsj 18 budsjett 18 Rekn Helse- og sosialavdeling 2323 Vaksinasjon Helse- og sosialavdeling 2333 Krisesenter Helse- og sosialavdeling 2334 Miljøretta helsevern Helse- og sosialavdeling 2337 Bevilgning og skjenkekontroll Helse- og sosialavdeling 2338 Folkehelse Helse- og sosialavdeling 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Helse- og sosialavdeling 2347 Støttekontaktar Helse- og sosialavdeling 2410 Diagnose,behandling,rehabilitering Helse- og sosialavdeling 2411 Legevakt Helse- og sosialavdeling 2416 Legeteneste Helse- og sosialavdeling 2417 Fysio/ergoterapiteneste Helse- og sosialavdeling 2420 Sosial rådgjeving og rettleiing Helse- og sosialavdeling 2422 Flyktningeteneste Helse- og sosialavdeling 2430 Tilbod person med rusproblem Helse- og sosialavdeling 2440 Barnevernteneste Helse- og sosialavdeling 2510 Barneverntiltak i familien Helse- og sosialavdeling 2520 Barneverntiltak utafor familien Helse- og sosialavdeling 2523 Fosterheim Helse- og sosialavdeling 2530 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Helse- og sosialavdeling 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Helse- og sosialavdeling 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstenesta Helse- og sosialavdeling 2610 Institusjonslokaler Helse- og sosialavdeling 2650 Kommunalt disponerte bustader Helse- og sosialavdeling 2750 Introduksjonsordninga Helse- og sosialavdeling 2760 Kvalifiseringsprogrammet Helse- og sosialavdeling 2810 Økonomisk sosialhjelp Helse- og sosialavdeling Institusjonstenester 2342 Dagsenter for demente Institusjonstenester 2416 Legeteneste Institusjonstenester 2530 Pleie,omsorg,hjelp i institusjon Institusjonstenester 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Institusjonstenester 2541 Bufelleskap Institusjonstenester Omsorgstenester sone I 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Omsorgstenester sone I 2531 Avlastningsopphald i institusjon Omsorgstenester sone I 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2543 Anna hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2544 Brukarstyrt personleg assistent Omsorgstenester sone I 2545 Psykiatritenester Omsorgstenester sone I * Helse, sosial og omsorg Kultur 2310 Aktivitetsttilbod barn/unge Kultur 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Kultur 3650 Kulturminnevern Kultur 3700 Bibliotek Kultur 3750 Museer og off.samling Kultur 3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Kultur 3850 Andre kulturaktivitetar Kultur 3852 Bygdebøker, kulturvern Kultur 3860 Kommunale kulturbygg Kultur Økonomisk forvaltning 1205 Økonomiteneste Økonomisk forvaltning 8001 Eigedomsskatt Økonomisk forvaltning 8400 Ramme og statstilskot Økonomisk forvaltning 8500 Generelt tilskot flyktning Økonomisk forvaltning 8600 Avskrivningar og renter Økonomisk forvaltning 8700 Renter, utbyte og lån Økonomisk forvaltning Sum alle avdelingar, fordelt Side 4

28 FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 2A Tekst Rekneskap 2018 Revidert budsjett 2018 Opphavl. budsjett 2018 Rekneskap 2017 Investeringar i anleggsmiddel, byggelånsrenter Utlån og forskotteringar, aksjekjøp Avdrag på lån Dekking tidlegare års udekka inv Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Mottatte avdrag på utlån, aksjesal Refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen 970 Bruk av avsetjingar Udekka investering Sum finansiering Udisponert ] Side 5 28

29 Administrasjon FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 2B Prosj.nr. Kommunal kostnad Tilskot Ramme Status IKT adm. og felles Årleg Eigenkapitalinnskot KLP Årleg Ny nettstad - intranett Rest (2017) Oppgradering legekontor Rest (2017) Sum oppvekst Skule og oppvekst IKT skule Årleg Inventar skule Årleg Sum oppvekst Pleie og omsorg Velferdsteknologi Sum helse og omsorg Drift og vedlikehald Omsorgsbustadar Gartnartunet Moglegheitsstudie ny sjukeheimsfløy Fullført Forprosjekt ny sjukeheimsfløy Fullført Ny fløy FBB Pågår Leilegheit Havnahuset Skisseprosjekt brannstasjon Pågår Måling FBB Fullført Brannbil Pågår Gatelys Fullført Sjoarreset - veg Fullført Gatebelysning Koløyvegen Pågår Sum Drift og vedlikehald Kultur Aktivitetsplass Turveg Fitjarelva Fullført Sum kultur Utbygging Reguleringspla Årskog Pågår Aksjekjøp Hordfast Fullført Sum utbygging Sum investering i drift VAR sektoren VA-plan Fv 545 sentrum Pågår Sjoarreset - vatn Fullført Sjoarreset - avløp Fullført Vatn - Veg Rimbareid - Vik Fullført Avløp - Veg Rimbareid - Vik Fullført Pumpestasjon Øvrebygda Fullført Grøft Fitjargarden-Rimbareid Pågår Hovudplan VA Pågår Slamavskiljar Koløyholmen Pågår Småavnlegg vass Ikkje starta Avløp småanlegg Ikkje starta Oppmåling VA Ikkje starta Sum VAR Lån Nye lån Avdrag Formidlingslån innlån Årleg Formidlingslån utlån Årleg Anna Inntekt Utgift Justeringsmva Årleg Sal 61/ Meirforbruk Retting fonds Side 6

30 FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Revidert Opphavleg Driftsrekneskapet Rekneskap Budsjett Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Driftsinntekter Brukerbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlige tilskot ; 890 Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigenomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i t Kjøp av tenester som erstattar kommun Overføringar Avskrivningar ( ) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Gevinst finansielle instrument Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finan Tap finansielle instrument Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjone Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetningar: 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetningar: Dekning av tidligere års regnskapsmess Avsetning til disposisjonsfond 550 Avsetning til bundne driftsfond Overført til investeringsregnskapet Sum avsetningar Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årets regnskapsmessige meirforbruk Side 7 30

31 FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGAR Rekneskap Rev.budsj. Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Inntekter Sal av driftsmidler og fast eiendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 0 0 Sum inntekter Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i ten Kjøp av tenester som erstattar kommunal Overføringar Renteutgifter, provisjonar og andre finansu ( ) Fordelte utgifter 0 Sum utgifter Finanstransaksjonar 510 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekking tidl års udekka Avsetningar til ubundne investeringsfond Avsetningar til bundne investeringsfond Sum finans- og finansieringstransaksjonar (Utbetalingar og avsetningar) Finansieringsbehov Dekka slik: 910 Bruk av lån Mottekne avdrag på utlån Sal av aksjar og andelar Overføringar frå driftsrekneskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekka/Udisponert Side 8 31

32 FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - OVERSIKT BALANSE 31/12/18 31/12/17 31/12/16 31/12/15 Anleggsmidlar Faste eigedomar & anlegg Utstyr, maskiner og trspm Utlån Aksjar & andeler Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Premieavvik inkl. arb.g.avg Sertifikater Korts. Fordringar Obligasjoner Kasse, postgiro, bank SUM EIENDELER Egenkapital Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Disposisjonsfond Endr. rekn. prinsipp investering Endr. rekn. prinsipp drift Reknesk.messig meirforbr Reknesk.messig mindreforbr Udisp i invest.rekneskapen Udekka i invest.rekneskapen Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonsfond Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Anna kortsiktig gjeld Premieavvik SUM GJELD SUM GJELD & EGENKAPITAL Differanse MEMORIAKONTI Unytta lånemidlar Andre memoriakonti 2999 Motkonti Side 9 32

33 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 1 A ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kapittel Balanserekneskapen 31/12/ /01/2018 Endring Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Endring arb.kapital i balanserekn Endring i ubrukte lånemidlar Kapittel Driftsrekneskapet 2018 Kapittel Investeringsrekneskapet Inntekter , 690 Utgifter , (-)'590 Avskrivingar ,920 Ekst.fin.innt , 920, , 510, 520 Ekst.fin.utg , 520, Sum differansar Periodens tilførsel Avstemming mellom rekneskapsdelane: Differanse -2 Side 10 33

34 FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Anskaffelse og bruk av midlar Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap (tal i heile kroner) Anskaffelse av midlar: Inntekter driftsdel , , Inntekter investeringsdel , , Innbetalingar ved eksterne fin.transar Sum anskaffelse av midlar Bruk av midlar: Utgifter driftsdel , , (-)690 Utgifter investeringsdel , , (-)690 Utbetalingar ved eksterne fin.transar Sum bruk av midlar Differanse anskaffelse og bruk av midlar Endring i unytta lånemidlar Endring i arbeidskapital Avsetning og bruk av avsetningar: Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinare år Netto avsetningar Avvik Tilleggsløyving (490-art) Avskr. (eg. Kalk.renter/avskr) Øresdifferansar Sum Side 11 34

35 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 2A PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordninga femnar om alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon AFP / tidlegpensjon, og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66 % saman med folketrygda. Pensjonane samordnast med utbetalingar frå folketrygda. Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot Administrasjonskostnad netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2018 Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Estimatavvik IB Årets opptening Rentekostnad Utbetalingar Brutto forplikting estimat fu Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Estimatavvik IB Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Utbetalingar Forventa avkasting Brutto midlar estimat Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik Side 12

36 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 2B PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot Administrasjonskostnad netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2018 Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Årets opptening Rentekostnad Estimatavvik Brutto forplikting estimat full am Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Forventa avkasting Estimatavvik Brutto midlar estimat full amorti Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik Side 13

37 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR 31/12/2017 Restgjeld Gitt overfor - namn Tekst Beløp %-andel Utløper dato Kommunalbanken Lån nr Havn Burettslag (K-sak 003/04) KLP Banken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter KLP Banken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter Kommunalbanken Lån nr E/S Gamle Fitjar Tinghus AS Kommunalbanken Lån nr Fitjar Kultur- og Idrettsbygg AS K-sak Sum garantiar Side 14

38 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE AKSJAR OG ANDELER PR 31/12/2018 Bokført NOK Konto Objekt Objekt (T) Beløp Endring 18 Likningsverdi Eigarandel Antal Pålydande Opero AS Fitjar Kraftlag Eigedomsselskapet Gamle Fitjar Tinghus AS Fitjar Kultur-og Idrettsbygg AS A/L Biblioteksentralen Vestbo BBL Atheno AS Tysnesbrua A/S (Sunnhordlandsambandet AS) Fitjar Meieri AS Hordfast AS Luter SIM KLP innskotskapital Sum aksjar og andelar Side 15 38

39 UDISPONERT RESULTAT FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 5 UDISPONERT RESULTAT Meirforbruk drift 31/12/17 01/01/17 Endring Avsatt Udisponert Meirforbruk tidlegare år konto Mindreforbruk Sum akkumulert meirforbruk drift Meirforbruk investering Udekka postar invest Sum akkumulert udekka invest Sum meirforbruk Drifts/investeringrekneskapen Årets mindreforbruk 580-art drift Årets meirforbruk 980-art invest 0 Sum disponert Avsatt til dekking tidl år 530-art / drift 0 Avsatt til dekking tidl år 530-art / invest 0 Sum avsatt 0 Differanse Side 16 39

40 FITJAR KOMMUNE 2018 KOMMUNENS FONDSMIDLAR KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 6-1 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt fra drifta Korr fond Disponert til drift/invest Disposisjonsfond pr Note 6-2 Ubundne kapitalfond Ubundne kap.fond pr Avsatt fra invest.(+) (548-art) Disponert til invest.(-) (948-art) Overført til bundne inv.fond (-) Ubundne kap.fond pr Note 6-3 Bundne kapitalfond Bundne kap.fond pr Avsatt fra invest. (+) (550-art) Disponert til invest. (-) (950-art) Bundne kap.fond pr Note 6-4 Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt fra drifta (+) (550-art) Korr fond Disponert til drifta (-) (950-art) Bundne driftsfond pr Sum fonds pr Netto disponert av fonds Side 17 40

41 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING KAPITALKONTO Debetposter i året Kreditposter i året Inngåande balanse Sal av fast eigedom/anlegg (nedskriving) Aktivering fast eigedom Avdrag på utlån Kjøp av aksjar Avskrivning på utlån Utlån Bruk av eksterne lån Avdrag eksterne lån Sal av utstyr, mask. og transportmidlar Aktivering utstyr/maskinar Sal av aksjar/andeler (nedskriving) Pensjonsmidlar Avskrivning utstyr/ maskinar/ trspm Avskrivning fast eigedom Pensjonsforpliktingar Endring kapitalkonto Utgåande balanse Anleggsmidler A Langsiktig gjeld B Unytta lånemidlar C Kapitalkonto A-B+C Side 18 41

42 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 2,368 % Sjølvkostoppsett vatn Teneste Avskr.tid 2018 Årlig 2018 Rentekostn. Avskrivning Sum Vassverk/vassledn år Tekn.anl. vassverk år Kjøretøy vassverk år Sum renter og avskrivninger vatn Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Vatn 25% AV 33% Andel Invest. EDB adm år , Sum renter og avskrivninger edb vatn Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Vatn 30 % Andel Investering år , SUM KAPITALDEL: VATN ART ART INNTEKTER DRIFT Avgiftsinntekter: T-3400 Gruppe Refusjonar: Gruppe Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostnader INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostnader Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 79 Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetjing til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum 0 Side 19 42

43 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 2,368 % Sjølvkostoppsett kloakk Teneste Avskr.tid Renter Avskrivning 2018 Kloakkar år Tekn.anl. avløp år Kjøretøy kloakkar år Sum renter og avskr. kloakk Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Kloakk 25% AV 33% Invest. EDB adm år , Sum renter og avskr. edb kloakk Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Kloakk Investering år , SUM KAPITALDEL KLOAKK Art Art INNTEKTER DRIFT: T-3500 Avgiftsinntekter: Avgiftsinntekt kloakk Refusjonar: Refusjonar Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 567 Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum 0 Side 20 43

44 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Sjølvkostoppsett brannsyn INNTEKTER DRIFT: T-3380 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Tilsyn særskilte objekt Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Renter fond Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger 0 Sum Fond Ikkje dekka Til dekking av tidl. Udekka Fond brannsyn Side 21 44

45 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8d SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Sjølvkostoppsett plan og byggesak INNTEKTER DRIFT: T-3010 / 3020 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne refusjonar Avskrivingar Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 157 Andre rentekostnader 0 Renteinntekter fond 0 Sum finansposter 157 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond 0 Sum avsetninger 0 Sum Fond Fond plan og byggesak Bruk / avsetjing i året 0 Fond plan og byggesak Meirforbruk Meirforbruk Meirforbruk Sum Side 22 45

46 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8e SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Sjølvkostoppsett oppmåling INNTEKTER DRIFT: T-3030 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne overføringar Avskriving Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond Sum avsetninger Sum 0 Fond Fond oppmåling Bruk / avsetjing i året Fond oppmåling Side 23 46

47 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Utstyr / maskinar og transportmidlar Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Ordførarkjede IKT i skulane EDB helsest./h.b.t KomTek ipad Agresso Trådlaust nett FBB Forprosjekt Gartnertunet IKT legesenter IKT adm Mulighetsstudie / skissep Anbodsgrunnlag Koløyve Hovudplan VA EDB-og kontormaskiner mv Utstyr P/B/O Utstyr idrettsparken Anl.mask./køyrety vatn Anl.mask./køyrety avløp Varebil m/løfterampe Traktor park og veg Beredskapsbåt Inv./utst. Skular Inv./utst. Omsorgsten Utstyr Barnehage Inv / utstyr FBB Modellbibliotek Inv/utstyr Havnahuset Inv/Utst. Gartnartunet Inv/utst. Legesenter Tekn anl Barnehage Anl.mask./inv./utst./trspm Brannbil/redningsbil Vakt- / røykdykkarbil Utstyr brannvesen Aktivitetsplass Sælevik Ballbinge Vestbøstad Ballbinge Øvrebygda Kunstgras gl. Idr.banen Baderampe i Breiavikjo Skatepark - Rossneset Aktitetsområde ved Rådh Vegljos Parkeringsplassar Tekn.anl. Skular Tekn.anl. Vatn Tekn.anl. Avløp Tekn.anl. FBB Tekn.anl. Havnahuset Tørkelager dagtilbod Oljevern Brannbilar og tekn.anlegg EDB-admin EDB-admin EDB-admin EDB-admin. (anl.modul) * Sum utst./mask./trspm Side 24 47

48 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Eigedom og anlegg Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Gymsal Øvrebygda Rimbareid skule Sælevik skule Klokkargarden Øvrebygda skule Fitjarstølane barnehage Fitjar bu- og behandlingsh Verna bustad II Tilbygg Bakken Fitjarsjøen 38 - tomt Årskog barnehage NAV-kontor Vaskeri FBB Leiligheit Havnahuset LAR-senter Bustadar Bakken Bustadar vanskelegstilte / / Gartnartunet Legesenter Bustadar rus /343/ Leilegheit Hamn BRL Bustader/skular/barnehager Industritufta II Årskog Industribygg Årskog Industritufta III Årskog Industriomr. Årskog Ny Næringspark Forretn./lager/adm.bygg Sjøstrand (rest) Vestbøstad III Bustadfelt Fitjarstølane Bustadfelt Bakken Fitjar Idrettspark Smedholmen Ny næringspark Skytebane Leikeplass i Bakken Strandpromenade Årskoggarden Breiavikjo badeplass Eldøyo Parkeringsplass/torg Midts.eigedomen, 65/ Bleikjo Kultur/bibl.seksjon FKIB Elvepromenade FBB Elvar Vassverk og anlegg Vegar og gater Kloakkar og avløp Gl. Idrettsplass Fellesholmen Kaier og bryggeanlegg Håkonarparken Fredheim (rest) Pumpehustomt v/havnah Seniorsenter GFT Losjehuset Nærmiljøanlegg Selevik Gartnartunet Legesenter Leilegheit Hamn BRL Moahagen Mellombels Fv 545 Sentr Faste eiged. og anlegg * Sum fast eigedom/anlegg *-227* Sum anlegg Side 25 48

49 FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Fitjar kommune Langsiktig lånegjeld Långjevar Fast rente Flytande rente Sum Husbanken KLP Banken Kommunalbanken Opplysningsvesenets Fond Sparebanken Vest Renteswaps Prosentvis andel 34,75 % 65,25 % 100,00 % Långjevar: Lånenr. Rentevilkår Saldo 31/12-18 Nedbetalt år Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Fast Kommunalbanken SUM Opplysningsvesenets Fond Flytande Opplysningsvesenets Fond SUM KLP Banken Fast KLP Banken Fast KLP Banken SUM Sparebanken Vest Flytande Sparebanken Vest SUM Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Oppf.lån) Fastrente Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken SUM Langsiktig lånegjeld SUM Side 26

50 Lånegjeld vedk. sjølvfinansiert verksemd (gebyromr.) Berekningsgrunnlag for sjølvkost Vatn og Avløp er lagt til grunn for dette beløpet. Det er føresett at gebyrområda er lånefinansiert fullt ut. Berekning minimumsavdrag for budsjettåret 2018: Det vert føresett at me kan nytta følgjande modell (enklaste løysing) Sum langsiktig gjeld (eks. vidare utlån; og eks pensjonsforpliktelse)*4%= Kontrollgrense Langsiktig lånegjeld pr. 31/12/ startlån Husbanken A - refinansierte etabl.lån Komm.kreditt B1 Lån nr lån av mottekne ekstraavdrag B2 vert belasta drift + dellån HVPU B3 vert belasta drift Grunnlag %=minimumsavdrag Kontrollgrense Budsjetterte avdrag totalt Budsjettert avdrag jf. Skjema 2A (19-budsj.) Budsjetterte avdrag drift Budsjett for avdrag ligg godt over minimumsgrensa for avdrag. Side 27 50

51 FITJAR KOMMUNE 2017 NOTE 11 REKNESKAPSPRINSIPP Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapet er sett opp i samsvar med forskrift av 15.desember 2000 om årsrekneskap for kommunar (heimla i kommunelova 48 nr. 6) og god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Anordningsprinsippet Kommunerekneskapet er ført etter anordningsprinsippet, som legg til grunn at alle kjente utgifter/utbetalingar og inntekter/innbetalingar skal vera med i årsrekneskapet for inneverande år Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt postar som forfell til betaling innan eitt år. Fordringar som har forfall seinare enn om eit år, vert og rekna som omløpsmidlar dersom dei er knytte til kommunen sin vare- og tenesteproduksjon. Anleggsmidlar Anleggsmidlar er vurderte til innkjøpskost. Varige driftsmidlar vert registrerte i balansen og vert avskrivne med like store årlege beløp over forventa økonomisk levetid. Anleggsmidlar som er finansierte med statstilskot eller tilskot frå andre er vurdert etter nettometoden, det vil seie at grunnlaget for avskrivning er redusert med tilskotet. Marknadbaserte finansielle omløpsmidlar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi i balansen. Likviditetsreserve / Endring av rekneskapsprinsipp Konto for endring av rekneskapsprinsipp vart oppretta i Tilskot for ressurskrevjande tenester 2008 vart ført her. Side 28 51

52 Årsmelding 2018 for Fitjar kommune 1 52

53 Innhaldsfortegnelse ORDFØRAREN HAR ORDET... 3 FOLKEVALDE OG RÅDSMEDLEMAR... 4 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING... 6 ETIKK... 7 INNLEIING... 8 ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT SENTRALADMINISTRASJON SKULE OG OPPVEKST HELSE OG SOSIAL KULTUR, INFORMASJON OG UNGDOMSRÅD PLAN OG UTVIKLING STORD FITJAR LANDBRUKS- OG MILJØKONTOR (SFLMK) TEKNISKE TENESTER BRANN OG FEIARVESEN

54 ORDFØRAREN HAR ORDET Stort var det å få feira 100 års dagen til Serina Hatlevik Det er ei stor æra å få vera ordførar i Fitjar kommune, å få lov å vera med å forma Fitjarsamfunnet til beste for innbyggjarane. Eg set stor pris på å få vera den politiske leiaren, få møta menneske, næringsliv og organisasjonar og ikkje minst få delta dei mange kulturhendingane i bygda. Det må nemnast at me er no er ein mellomstor kommune då me var Fitjarbuarar. Det var spennande å gå året i møte med å ha tilsett ny rådmann Olaug Haugen som byrja 1. mai. Kommunen har 312 fast tilsette som svarar til 234 årsverk, det er den største arbeidsplassen i Fitjar og som femnar om eit breitt spekter av arbeidsoppgåver og kompetanse. I Fitjar kommune har me dyktige leiarar og tilsette som jobbar seint og tidleg for Fitjar sitt beste! Året har bl.a. vore prega av skulebruksplan, budsjett og omstilling. Våre økonomiske rammer vert trongare og det er behov for omstilling i kommunen. Her er nokre av målsettingane kommunestyret vedtok for dei komande åra: Digitalisering - skal bidra til at kommunen tilpassar tenestene meir til innbyggjarane sine behov, med meir effektive og nyskapande tenester. Attraktive Fitjar - kommuneplanen sin samfunnsdel, tettstadsutvikling og miljøog næringsutvikling Fitjar- den grøne kommune. Ladestasjon for elbilar, miljøfyrtårnsertifisering, miljøprofil i innkjøp. Helse- og omsorg. Auka innsats på førebygging, eigenmestring og aktivitet motverkar passivitet og einsemd, og skal slik bidra til at innbyggjarane i kommunen har mindre behov for helseog omsorgstenester. Tidleg tverrfagleg innsats vil få fleire i arbeid og færre på trygd, og betra levekåra til sårbare familiar, barn og unge. Skule og oppvekst. Realisere skulebruksplanen. Auka læringsutbytte. Under 10% av elevane på det lågaste nivået, over 15% av elevane på det høgste nivået målt på nasjonale prøvar 5 trinn. Det er med glede ein ser engasjementet rundt budsjettprosessen særleg for bygdene våre, noko som eg er viss på vil vara ved. Eit Fitjar i berekraftig vekst treng både levande bygder og eit attraktivt sentrum. Ny sjukeheimsfløy er under bygging, og på hausten blei Fitjarsjøen 38 opna for fleirbruk bl.a. med LAR-utdeling. Fitjar er i vinden, vindkraft har fått stor merksemd denne hausten, det har vore reportasjar i både lokal, regional og nasjonal presse. Dette trur eg grunnast at me i Fitjar har nytta moglegheitene ved å ha ein vindkraftpark i kommunen, og ved å framsnakka det å vera med å bidra til det GRØNE skiftet. Verdiskapinga viser igjen i Fitjarbygda, no sist med ljosløypa som blei opna 30. november. Og når det gjeld kommuneøkonomien, det er vanskeleg å tenkja seg korleis me skulle hatt dei gode tenestene med 11 millionar mindre i inntekt. Midtfjellet er fullt utbygd med 55 vindmøller. 11 nye møller er bygd i Ein produserer i underkant av ½ terrawatt eller 430 GWh fornybar energi, det svarar til nok straum til alle bustader i heile Sunnhordland. Det blir arbeid med å få naturressursskatt til vindkraftkommunane. Som leiar i Landssammenslutninga for Norske Vindkraftkommunar har eg vore i møter med både Olje- og energidepartementet og med representantar på Stortinget om denne saka. 3 54

55 Hordfast som blir rekna som det viktigaste samferdselsprosjektet for Vestlandet i vår tid. Det vil ha utruleg mykje å sei for vår attraktivitet. Det vil skapa utvikling, konkurransekraft og ein felles bu- og arbeidsregion med Bergensområdet. Fitjar kommune gjekk inn som eigarar og fekk styreplass i Hordfast AS. Eg har deltatt på møter med både kommunal- og samferdselsminister, og vitja ulike departement for å få aksept for ei så snar realisering som mogleg. Hordfast var nok ein av grunnane til at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok turen til Sunnhordland. Han nytta høvet også til eit besøk på FMV som har bygd kystverket sin nye båt OV «Bøkfjord». Det har også vore Stortingsrepresentantar på vitjing også dette året, tema har bl.a. vore næringsliv og vidaregåande skule. Vegen mellom Rimbareid og Vik er ferdigstilt, planlegging av Fitjar sentrum går for fullt med oppstart anleggsarbeid i januar. I begge prosjekta inngår ei stor oppgradering av vatn og avløp. Gang- og sykkelveg i Årskog er opparbeid. Det har blitt gjort reasfaltering på Vestbøstadvegen og mellom Årskog og Sandvikvåg. I Øvrebygda er eit stort arbeid med VA-anlegget, parkeringsplass ved skulen, fortau og utbetring av kryss ved bedehuset ferdig utført. Nye gateljos er på plass frå bedehuset til Lio. Prosessen i Fitjar Kraftlag opptok Fitjarbuen, salet av linjenettet blei vedtatt i ekstra ordinært eigarmøte og Haugaland Kraft blei dermed ein ny aktør i Fitjarsamfunnet. Arbeidet med delplanar på Årskog industriområde er i gong. Det er stadig fleire som fattar interesse for området og aktiviteten aukar. Havbruk er etterkvart blitt stort i Fitjar, ved Kjærelva reiser det seg eit gigantisk settefiskanlegg som skal vera ferdig i mai. Produksjon i deler av anlegget er allereie i full gong. Fitjar Mekaniske får stadig nye oppdrag og har levert Kystverket sin nye båt. Det er gjort store investeringar i landbruket 2 store moderne driftsbygningar er bygd og i full drift. Det har elles vore mange positive trekk i næringslivet i Fitjar i Kva er vel sommaren utan Sommarrevy, Fitjarfestival, i år også Revyfestival. Nytt av året var sommarkonsert i Kråko med Ausekarane, og i 2019 kjem Vamp! Kulturtilbodet er stort med ei rekke ulike kulturarrangement, dette bygger identitet!! Det har vore eit aktivt år for politikarar og administrasjon. Ei stor takk til tilsette i kommunen, innbyggjarane, næringslivet og alle andre som er med på å gjera Fitjar til ein god kommune å bu og vera i. Wenche Tislevoll Ordførar FOLKEVALDE OG RÅDSMEDLEMAR Kommunestyret Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Annar Westerheim, Terje Træet, Vigdis Røen Leirvik, Torstein Grimen, Bjørg Karin Tislevoll, Ole Bergesen, Bente Karin Isdahl, Grete Marit Veka Maraas, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Harald Rydland, Dagfinn Brekke, Sigurd Andre Maraas, Bård Inge Sørfonn, Svein Malvin Marås (til ), Odd Jarl Larsen (frå ). Formannskapet Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Sigurd Andrè Maraas, Dagfinn Brekke. 4 55

56 Utval for plan og miljø Torstein Grimen, Annar Westerheim, Bente Karin Isdahl, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Bård Inge Sørfonn. Utval for oppvekst og omsorg Grete Marit Veka Maraas, Vigdis Røen Leirvik, Terje Træet, Ole Bergesen, Harald Rydland. Kontrollutvalet Svein Malvin Marås (til ), Gro Rydland, Stein Arild Aarskog, Geirmund Aga, Rune Helland, Odd Jarl Larsen (frå ). Eldreråd Eva Pernille Tufteland, Arvid Ole Refvik, Torunn Johansen, Trude Miland Helland, Grete Marit Veka Maraas. Bente Volden Mjønes, Johnny Westvik, Harald Rydland. Ungdomsråd Første halvdel av 2018: Alice Rose Mehammar, Håvard Fitjar, Romante Zemgulyte, Oda Volden De Fine, Jakob Rolfsnes, Ida Marie Sandvik, Deivid Kobanovs, Jonas Torvund Midtsæter, Eirin Moldestad Oma, Eline Fitjar Hjelle, Tuva Nysæter, Hanan Anwar Ahmed, Mathilde Øien Kloster, Tori Vestbøstad. Andre halvdel av 2018: Oda Volden De Fine, Romante Zemgulyte, Tuva Nysæther, Hanan Anwar Ahmed, Håvard Fitjar, Ida Marie Sandvik, Julian Helland, Julie Torvund Midtsæther, Mathilde Øien Kloster, Sondre Fitjar, Eirin Moldestad Oma, Eline Fitjar Hjelle, Tori Vestbøstad. Råd for funksjonshemma Kari Fjugstad Giske, Geir Tore Søreide, Politiske utval 2018 Antal møte Handsama saker Kommunestyret 5 68 Formannskapet Utval for plan og 7 83 miljø Utval for oppvekst 7 53 og omsorg Ungdomsrådet 9 33 Eldrerådet 7 50 Råd for funksjonshemma

57 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 6 57

58 ETIKK Vedtekne verdiar og etiske retningslinjer dannar grunnlaget for dei vala som vert gjort av både folkevalde og tilsette, i møte med etiske utfordringar i arbeidssituasjonar. Det er dei faktiske handlingane til hos både tilsette og folkevalde som dannar grunnlaget for kommunen sitt omdømme hos både innbyggjarar, naboar og institusjonar. tilsette anledning til å rapportere om eventuelle brot eller utfordrande situasjonar. Avvikssystemet gjer automatisk verneombod innsyn, samstundes som den valde leiar får melding. Ved bruk av varslingstenesta vert assisterande rådmann varsla. I begge tilfelle vil saker kunne ende opp til handsaming i arbeidsmiljøutvalet. I Fitjar kommune vert dei etiske retningslinjene revidert og stadfesta i starten på kvar kommunestyreperiode. Dette gir forankring på høgaste nivå og stiller eit klart krav til både folkevalde og tilsette. Dei etiske retningslinjene skal være av overordna karakter, og er ikkje detaljerte regler. Dei er meint å være generelle rettesnorer som igjen krev refleksjon av den enkelte tilsette. Stadfestinga set og etikk på agendaen, både for folkevalde og tilsette. I det daglege ligg dei etiske retningslinjene tilgjengelege for båe grupper i kommunen sitt kvalitetssystem Compilo. Ved nytilsettingar får den enkelte opplæring i dette systemet, og vert gjort kjent med reglane og retningslinjene i kvalitetssystemet. Eigarskap og verv som folkevalde og tilsette i kommunen blir automatisk registrert i KS Styrevervregister. Registeret er offentleg tilgjengeleg, noko som både gir transparens og forenklar kontroll av at dei etiske reglane om interessekonfliktar vert halde. Ved både administrativ og politisk handsaming er det fokus på habilitet utan at ein førebels har funne det naudsynt å utarbeide særskilte retningslinjer for dette. Fitjar kommune deltar i Sunnhordland Interkommunale Innkjøpsforum, som i 2017 starta arbeidet med å revidere både anskaffingsstrategien og -reglementet. Desse skal sikre at kommunen utviser samfunnsansvar i sine anskaffingar, opptrer med avklarte roller, og stiller etiske krav til leverandørar for å hindre sosial dumping. For å sikre etterleving av lovverk har kommunen etablert system og retningslinjer for avviksrapportering i kvalitetssystemet Compilo. Dette inneheld ein eigen del for varsling av alvorlege forhold. Dette gjer den 7 58

59 INNLEIING Økonomisk resultat Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjettet for Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatsjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingar gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogeleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reserver og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid. Kommunestyret har i økonomiplanen nytta kr 10 mill. frå dei ekstraordinært store inntektene frå havbruksfondet i 2018, til drift i 2021 og Om organisasjonen: 2018 Årsverk Antall ansatte Antall årsverk Faste tilsette ,67 Vikarar/midlertidig med stillingsbrøk 45 22, ,26 I 2018 utgreia og vedtok kommunestyret «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» med iverksetting i løpet av Rådmann Atle Tornes gjekk av med pensjon og Olaug Haugen starta då som ny rådmann. Kvalitet i kommunale tenester Årsmeldinga som me legg fram for 2018 viser det store omfanget av kommunale tenester, og eit høgt aktivitetsnivå i desse. I tillegg vert det lagt fram planar og rapportar gjennom året som dokumenterer kvalitet, utfordringar og tilpassing av tenestene. Sjukefråvær Fitjar kommune sitt sjukefråvær var på 7,5 % i Me nådde slik ikkje Fitjar kommune sitt mål på under 6 %. Ca 60 % av einingane/avdelingane har under 6 % sjukefråvær. Me har nokre einingar med få tilsette som har eit svært høgt sjukefråvær når enkeltmedarbeidarar er borte, og dei største utfordringane har me i helse- og omsorg som har dei største einingane. Årsakene til dette er fleire: - Tungt fysisk arbeid - Medisinske årsaker som leiar til langtidsfråvær - Trekk ved arbeidssituasjonen. Kommunen har i løpet av fleire år sett inn tiltak for å redusere sjukefråværet, noko som periodevis har gjeve resultat. Det vart forsøkt å setja i gang eit sjukefråværsprosjekt i 2018, som av ulike grunnar er midlertidig stoppa opp. I andre halvdel av 2018 har me sett i gang følgjande tiltak: - Tilbod om influensavaksine til tilsette i helse- og omsorg - Stimuleringstilskot til ekstra helgevakter på FBB - Attføringsutval - Førebu omlegging til årsturnus - Sjukefråvær som jamleg tema på ordinære personalmøte 8 59

60 Likestilling Fitjar kommune har om lag 85 % kvinner og 15 % menn som tilsette. Me har 17 kvinner og 9 menn i leiande stillingar, frå rådmannsnivå t.o.m. avdelingsleiarnivå. I den administrative toppleiinga er det 2 kvinner og 3 menn. 140 tilsette jobbar fulltid, og 217 tilsette jobbar deltid. Talet inkluderer vikarar og midlertidige tilsette. Gjennomsnittleg stillingsbrøk for deltidsstillingar er 56 %. Dette talet inkluderer 16 brannmenn sine stillingsbrøkar som er 1,2 %. Tilsyn: Tilsynsorgan har gjennomført følgjande tilsyn med Fitjar kommune sine tenester i I helse- og omsorgssektoren: 3 stadlege tilsyn som gjaldt tiltak etter helse- og omsorgstenestelova kap. 9, rettstryggleik ved bruk av tvang og makt overfor enkelpersonar med psykisk utviklingshemming 1 tilsyn på Fitjar bu- og behandlingssenter (FBB) klage på helsetenester 1 tilsyn på Fitjar Legesenter klage på helsetenester I oppvekstsektoren: Det har ikkje vore tilsyn frå Fylkesmannen på nokon område. Det har blitt utført tilsyn i to av dei private barnehagane. Fjellheim FUS Friluftsbarnehage AS Dåfjorden barnehage I tekniske tenester : El. tilsyn på LAR-senter, og 3 leiligheter på Fitjarsjøen 38. Mattilsynet har hatt tilsyn på vassverket. Branntilsyn på Fitjar kyrkje, Rimbareid skule, Havnahuset, og Øvrebygda skule Om påverknad på ytre miljø Fitjar kommune har ikkje vesentleg aktivitet som påverkar det ytre miljøet på negativ måte, med unntak av tenestebilar med fossilt brensel. «..når forandringa sin vind bles» 2018 har vore prega av førebuing til omstilling i økonomiplanperioden Her vil me peika på ein del av arbeidet som er gjennomført i 2018: Utgreia og vedteke «Endring i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen», i KS Utgreia nedbemanning i sentraladministrasjonen, handsama i AMU for iverksetting Utvikla og vedteke tverrsektorielle og sektorvise mål i økonomiplanen Identifisert og vedteke omstillingsområda for organisasjonen i økonomiplanen Ny skulebruksplan for perioden vart vedteken i desember I rådmannen sitt økonomiplanframlegg for vart Selevik og Øvrebygda skule føreslått nedlagde. Dette førte til sterke reaksjonar og stort engasjement i Selevik og Øvrebygda krinsen for å berga skulane. Kommunestyret valde i desembermøtet å behalda grendaskulane og det vart lagt inn om lag 10 mill. frå havbruksfondet til dette tiltaket i planperioden Vedteke Økonomiplan med verbale føringar «Fitjar- den grøne kommunen» og «Attraktive Fitjar» Årsmeldinga viser omfanget og aktiviteten i Fitjar kommune sine tenester i Rådmannen vil gje ros til alle leiarar og medarbeidarar som kvar dag yter gode og grunnleggjande kommunale tenester til Fitjar sine innbyggjarar, under stramme økonomiske rammer og aukande forventningar. 9 60

61 ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT Generelt Rekneskapen for 2018 er prega av ei ekstra stor utbetaling frå Havbruksfondet. Fitjar fekk utbetalt 12,4 mill., som var 10,1 mill. meir enn ein hadde budsjettert med. Utbetalinga var særskild høg i Skatteinngangen i Fitjar heldt fram i negativ trend i 2018, men nedgangen var vesentleg mindre enn i Samanlikna med landsgjennomsnittet hadde Fitjar 83,3 % mot 84,8 % i Kommunen fylgjer gjennom skatteutjamninga i rammetilskotet, den nasjonale skatteveksten, slik at 60 % (95 % under 90) av meir- og mindreinntekter blir utjamna. Svært god skatteinngang nasjonalt gjorde at Fitjar kom ut betre enn budsjettert, med heile 2,2 mill. Eigedomsskatten vart vidareført på same nivå og same grunnlag i 2018 som i Driftsresultat Brutto driftsresultat vart 20,1 mill. mot 5,3 mill. i Netto driftsresultat, etter finansutgifter og inntekter, vart 17,5 mill. i 2018, mot 2,9 mill. året før. Tilrådd netto driftsresultat er 1,75 % av driftsinntektene. Fitjar hadde 5,4 % mot 1,0 % i Unytta øyremerkte tilskot vert sett av på fond, og vert nytta det året ein gjennomfører prosjektet ein har fått midlar til. Etter desse disposisjonane får ein meireller mindreforbruk. Fitjar hadde eit mindreforbruk på 16,6 mill. i 2018 mot 3,2 mill. i Det er dette resultatet kommunestyret disponerer i sak om årsrekneskapen. Utgifter Resultat og avvik på einingane er kommentert ut frå budsjettskjema 1B og underliggjande dokumentasjon. Budsjettskjema 1B er utgifter før eventuelle avsetjingar og finanstransaksjonar er teke omsyn til. Sjølvkostområde er kommentert ut frå sjølvkostrekneskapen. Sentralt lønsoppgjer vart på 2,8 % mot budsjettert 3,0 %. Politisk leiing har eit mindreforbruk på kr ,- (10 %), der kr ,- er knytt til tilleggsreserven (midlar til å dekke lønsoppgjeret). På Administrasjon var det to større avvik: I 2018 vart det oppdaga at kommunen hadde betalt dobbelt for ei lineleige, og ein fekk tilbakebetalt ca. kr ,-. I andre enden bidrog inntektssvikt for Stord sin del av SFLMK til om lag kr ,- i mindreinntekter. Totalt hadde ansvar Administrasjon eit mindreforbruk på kr ,-, som utgjer 1 % av budsjettet. Skule og oppvekst viser eit mindreforbruk på omlag 1,8 mill. Nær 1,0 mill. av dette er unytta øyremerkte tilskot som vart sett av på fond for bruk seinare. Reelt mindreforbruk vart på 1,4 % og skuldast i hovudsak to høve; Kostnadar ved ny PPT-avtale vart iverksett på eit seinare tidspunkt enn føresett i budsjettet og førte til kr ,- i innsparing. Barnehagane bidreg med kr ,- i den kommunale barnehagen og kr ,- frå eksterne barnehagar. Pleie og omsorg har eit mindreforbruk etter avsetjingar, på 2,84 mill. (3,0 %) som er det same som i Helse og sosial har eit mindreforbruk på om lag 0,5 mill. trass i overskriding på sosialbudsjettet med 1,0 mill. Drifta på FBB har også i år eit stort bidrag til mindreforbruket, på 2,0 mill. Inntektssida vart større enn budsjettert. Ein fekk til dømes 0,5 mill. meir frå Stord (utleige av sjukeheimsplassar), 0,3 mill. meir i brukarbetalingar og 0,4 mill. meir i statstilskot. Heimetenestene fekk eit resultat på line med budsjettet. Mindreforbruket på 0,3 mill. utgjorde 0,7 %

62 Teknisk drift hadde eit meirforbruk på 1,2 mill. (8 %). Nær 0,8 mill. av dette skuldast kostnadar til straum. Forbruket er berre marginalt over berekninga som låg til grunn for budsjettet, men kostnadar per kwh vart vesentleg høgare enn budsjettert. Også innsparingstiltak vart uråd å få til. Utgiftene i 2018 er marginalt under 2017, medan det var føresett ein reduksjon på 1,3 mill. Stord og Fitjar landbruks og miljøkontor hadde eit mindreforbruk på 0,4 mill. (11 %). Dette skuldast i hovudsak vakansar på eininga. Først seint på året fekk ein tilsett, slik at ein no har normal bemanning. 52 % av innsparinga vert godskrive Stord. Brann og redning hadde eit mindreforbruk på kr ,-. Dette er også den same som nedgangen i kostnadar frå 2017 til Det er naturleg at kostnadane til denne avdelinga svingar noko frå år til år, då deler av utgiftene er knytt til faktiske utrykkingar. Kultur har eit stort mindreforbruk, på kr ,- (10 %) etter avsetjing. Fitjar har fem sjølvkostområde, i tillegg til renovasjon og slam som vert administrert av SIM. Dei hadde varierande resultatgrad i Vatn fekk eit overskot på kr ,- mot eit underskot på kr ,- i Vatn var budsjettert med underskot på kr ,- men inntektene var høgare enn føresett. Det skuldast ein kombinasjon av eingongsinntekter og eit høgare grunnlag enn budsjettert. Oppmåling gjekk med kr ,- i underskot i 2018, som vart dekka inn av fondsmidlar. Aktiviteten var om lag som budsjettert, men inntektene hadde ein svikt. Inntektssvikten kan skuldast både inntekter fakturert tidlegare år (utsette saker) og eit etterslep på saker som vart utført på slutten av Pensjon Både pensjonsforplikting og pensjonsmidlar er estimerte storleikar. Fjorårets beløp vert korrigert i løpet av året til faktisk beløp. Deretter vert årets tilgang lagt til, og ein får estimerte beløp ved årsslutt. Korrigeringa vert kalla estimatavvik. Dette er ikkje ei utgift og vert difor ført direkte mot kapitalkontoen. Samla pensjonsforplikting var ved årsslutt 349,7 mill., der 278,6 mill. var i KLP og 65,0 mill. i SPK. Dette er ein auke på 6,0 mill. siste året. Samla pensjonsmidlar vart samstundes 300,3 mill., der 254,9 mill. var i KLP og 45,5 mill. i SPK. Dette er ein auke på 20,3 mill. i Premieavviket er utgifter ein allereie har pådratt seg, men ikkje utgiftsført. Det vert avskrive (utgiftsført) over 7 år. Premieavviket auka med 1,2 mill. samla og Avløp fekk ein underskot på kr ,- som var i tråd med budsjett (kr ,-). Årsaka til at ein budsjetterte med underskot, var for å bruka noko av tidlegare års overskot. Brannsyn hadde eit lite overskot, kr ,-, som delvis gjekk til å dekke rest av underskotet i Sjølvkost Plan og byggesak er det området ein slit mest med å få til å gå til sjølvkost. I 2018 vart underskotet kr ,-. Det var budsjettert med eit underskot på kr ,-. I tillegg svikta inntektene på plansaker med over kr ,-. 1,6 mill. i KLP, medan i SPK vart avviket redusert med 0,4 mill. Samla pensjonskostnad vart 17,8 mill. etter fråtrekk av arbeidstakar sin del. Dette er 1,5 mill. høgare enn i Det var budsjettert med 18,0 mill. i

63 Investeringar og lånegjeld Fitjar kommune har investert for 14,6 mill. i Det var budsjettert med investeringar for 37,5 mill. Til samanlikning vart det investert for 35,6 mill. i Dei ubundne fond dei seinare åra, både disposisjonsfond og ubunde investeringsfond. Desse midlane vert nytta som driftslikviditet. Disposisjonsfondet er oppsamla mindreforbruk (overskot), og investeringsfondet er i hovudsak unytta midlar frå Havbruksfondet i 2016 og 2017 knytt til ein grøn konsesjon kvart av åra. Innlånsrenta vår er basert på flytande rente i pengemarknaden (NIBOR) med ein margin til kredittinstitusjonane. Det generelle rentenivået (NIBOR) gjekk noko opp i Kommunalbanken har halde sin margin på 0,7 gjennom to største planlagde investeringane vart i hovudsak utsett til Dette gjeld miljøgata og ombygginga på FBB. Det vart teke opp lån til investeringar på 12,5 mill. i 2018 (23,3 mill. året før). Også i 2018 vart det teke opp for lite lån for å dekke investeringane, slik at låneopptak for 2019 også må dekke 0,6 mill. av investeringane i Avdrag i drift er no komme opp i 9,8 mill. mot 9,0 mill. i Samla lånegjeld per 31. desember var 236,4 mill. som er ein auke på 1,3 mill. siste året. Deler av renteporteføljen er sikra anten med fast rente eller med rentebytteavtalar (SWOP). Rentebytteavtalar har same verknad som eit fastrentelån og gav negativ margin samanlikna med flytande rente også i Gjennomsnittleg nivå på 3. månaders NIBOR var 1,07 % i Budsjettert NIBOR var 1,00 % (opphavleg budsjett), og budsjettert gjennomsnittsmargin var Gjennomsnittleg lånerente i 2018 utgjorde dermed ca. 1,81 %. Flytande rente er i budsjettet for 2019 føresett til 1,6 %, pluss ca. 0,44 % margin til kredittinstitusjonane, dvs. kring 2,0 %. Ved starten av 2019 var 3. månader NIBOR 1,25 %. Kommunen har også inntektselement knytt til rente. Statlege kompensasjonar som fylgjer rentenivået (kompensasjonstilskotet) dekker 29,8 mill., utlån utgjorde 10,7 mill. og VA-lån som blir dekka over sjølvkostordninga 34,7 mill., pr. 1. januar Desse utgjorde samla 75,1 mill. VArenta fylgjer 5-års SWAP rente med tillegg av 0,5 %, og hadde eit gjennomsnitt på 2,37 % (1,98 % i 2017). Snittrenta på startlån i Husbanken var 1,76 % i 2018, mot 1,83 % i Desse to kompensasjonselementa er dermed over Kommunen hadde frå 1. januar ,6 mill. i fastrentelån med bindingar frå og rente frå 2,3 til 2,6 %, vekta snitt 2,53 %, og rentebytteavtalar på 39,5 mill., med rentesatsar frå 1,45 % til 2,97 %, vekta snitt 2,49 %. Samla var 193,7 mill. utsett for svingingar i rentenivået, og mill. (snittrente 2,51 %) sikra, som utgjorde 34,75 %. Finans Likviditeten har vore god gjennom heile Dette skuldast oppbygging av 12 63

64 flytande lånerente i kredittinstitusjonane. Kompensasjonstilskotet er basert på særlege føresetnader, og grunnlaget for kompensasjonen vart vesentleg endra frå 1. januar Omlegginga medførte eit «tap» på om lag 0,5 prosentpoeng for kommunane. Kompensasjonen utgjorde 1,02 % i 2018, som ligg vesentleg lågare enn flytande lånerente, og som er venta å vara ved i

65 SENTRALADMINISTRASJON Måloppnåing Personal og administrasjon Fullføre oppfølging av medarbeiderundersøkinga (10- faktorundersøking) Gjennomføre undersøking om uønsket midlertidig tilsetjing. I samarbeid med de tillitsvalte utarbeide og innføre reglement for fastsetjing og dokumentering av lønsansenitet. Ta initiativ til og bidra til gjennomføring av brukarundersøkingar. Utarbeiding av prosedyre for handsaming av digitale sjukemeldingar. Innføring av rutine som medfører portoutgifter på under kr ,-. Innkjøp Utarbeide og implementere rutine for tilslutning av anbodskonkuransar. Gjennomføre kurs for innkjøpsansvarlige på einingar. Utarbeide og implementere rutine for kontroll av bestillingar, pris fakturert vare og kontroll av mottatte varer. IKT og administrasjon Gjennomføre felles- og ein til ein-kurs for bruk av Elements Utarbeide og implementere rutinar for journalføring og dokumenthandsaming (i samsvar med «Då mor forsvann»-prosjektet). Gjennomføre minst to oppfriskningskurs for bruk av avviks- og prosedyresystemet. Starte arbeidet med utarbeiding av nytt internkontrollsystem og oppfylling av nytt personverndirektiv. Kompetanseheving av strategisk leiing, deltaking på eksterne kurs. Gjennomgang av eksisterande system, vurdere gjenbruk. Erfaringsutveksling med nabokommunar. Utarbeidet handlings- og arbeidsplan for arbeidet med nytt internkontrollsystem. Kartlegging av kommunen sin bruk av personopplysninger, og kva for plikter og rettigheitar dette utløyser. Utarbeide prosedyre for endringer i tekniske løysingar som ivaretek krav til informasjonssikkerhet (kvalitet, tilgjengelighet og integritet). Utarbeide/oppdatere og innhente nye signerte erklæringer om behandling av personopplysninger (tilsette, brukarar, kundar, elevar, pasientar). Utarbeidd og godkjent av tillitsvalde, utsatt pga medarbeidarundersøkinga. Utsatt grunna manglande kapasitet Fleire tiltak iverksatt for å redusere kostnadar, ukjent innsparing. Ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet Ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet Prosjekt gjennomført og enkelte rutinar endra. Arbeidet er påbegynt, del av handlingsprogrammet. Plassert lenger ut i handlingsprogrammet ( ) Plassert lenger ut i handlings programmet ( ) 14 65

66 Oppdatere retningslinjene for bruk av datamaskinar for tilsette, elevar, helseteneste mv. Utarbeide og implementere nye rutiner for handsaming av personopplysningar. Intern kompetanseheving, kursing av einingsleiarar og tilsette. Økonomitenesta Implementering av full-elektronisk reiserekning Utrullinga av Vipps for alle einingar som ynskjer Implementering av digital refusjonsmodul Agresso, samt effektivisering av handsaming av refusjonskrav Plassert lenger ut i handlings programmet ( ) Plassert lenger ut i handlings programmet ( ) Plassert lenger ut i handlingsprogrammet ( ) Blir nytta av kundetorg, FBB, bibliotek og ved arrangement. Første steg gjennomført, full impementering vert gjennomført i Økonomisk resultat Sentraladministrasjonen hadde et forbruk på 13,07 mill., mot budsjett på 13,2 mill. Det utgjer eit mindreforbruk på kr ,-. Sjukefråværet var i ,5 % for sentraladministrasjonen samla. Personalavdelinga Personalavdelinga består av personalrådgjevar og assisterande rådmann. Avdelinga har gjennom 2018 fokusert på tiltak som kan redusera sjukefråværet. Attføringsutvalet har vore eit viktig tiltak der, kombinert med tettare oppfylging av sjukemeldte. Det er utarbeida utkast til ein universell sjukefråværsoppfyllingsrutine, som skal ferdigstillast ila Vidare har avdelinga arbeida med gjennomføring av ein ny runde av medarbeidarundersøkinga. Arbeidet med utarbeiding av tilsetjingsavtalar og journalføring av desse har vorte sett til Kundetorget, for å frigjere kapasitet på avdelinga. Avdeling har utarbeida mal for gjennomføring av medarbeidarsamtalar og seniorsamtalar. Kundetorget Avdelinga har mange servicefunksjonar, både for tilsette og innbyggjarane i kommunen. Kundetorget er samlokalisert med og sterkt knytt til avdelinga Plan og utvikling, og fleire tilsette har arbeidsoppgåver for begge avdelingane. Dei fem tilsette utfører 2,6 årsverk i Kundetorget og 1,7 årsverk på andre avdelingar. I 2018 har det vore fokus på arkivrutinar, arbeidsmetodar og prioriteringars, og oppgåveoverføringar i IKT-avdeling IKT har ansvar for drift, vedlikehald, kundestøtte og utvikling av IKT-systema, telefoni og audiovisuelt utstyr i kommunen. Avdelinga består av tre tilsette i 2,6 stilling. Fokuset til avdelinga har i 2018 vert på å vidareføra ein del av den utviklinga me har satt i gang tidlegare år. Datatryggleik, personvern, drift, vedlikehald, stabilitet, effektivitet og support har vert høgt på agendaen. Infrastruktur i kommunen er noko me jobbar med kontinuerleg for å kunna følgja utviklinga. Kontaktinfo til IKT har vorte definert og distribuert, samt at helsetenestene har fått eit definert 15 66

67 vakttelefonnummer som er tilgjengeleg 24/7/365. IKT har bidratt til digitalisering innan både helsetenestene, samt skule, der sistnemnte har sett i gang eit pilotprosjekt på Chromebook og Office 365 for å møta dei krava som stillest i forhald til digitalisering innan pedagogikken. På slutten av året vart det vedteke ein IKT-strategi for dei neste åra. Avdelinga har i tillegg hatt eit fokus på økonomi, der ein har sett på kva områder ein kan utføra arbeidet sjølv i større grad. I tillegg har det vert avdekka noko dobbelfakturering gjennom mange år, noko som har resultert i tilbakebetalingar til kommunen av betydelege beløp. Økonomiavdelinga Bemanninga på avdelinga er 3,1 faste stillingar, leiar og tre konsulentar. Økonomi kjøper tenester frå Stord kommune for lønsarbeid, skatteoppkrevjar og drift av rekneskapssystem. Ein har teke på seg nye oppgåver for eigedomsskattekontoret, og innan finansforvaltning. Ei av målsetjingane for 2018 var å implementere full-elektronisk reiserekning. Systemet er på plass, og 72 % av reiserekningane var elektroniske. Kommunen har teke i bruk Vipps. Dette vert nytta på kundetorget, Fitjar bu- og behandlingssenter og biblioteket. I tillegg vert Vipps nytta ved særskilde arrangement. Avdelinga nyttar no eigen modul for sjukerefusjonar. Refusjonsmodulen gjer handsaminga av refusjonskrav meir effektiv ved at systemet no lagar inntektsmeldingar. Desse vert sendt direkte til altinn. Ein sparar tid ved å unngå manuelt arbeid, i tillegg til at ein sparar dagane med postgong, som gjer at NAV får opplysningar tidlegare, og me får dermed refusjonen tidlegare. I tillegg gjev systemet god oversikt over refusjonskrav, og gjer det enkelt å følgje opp uteståande krav. Beredskap Kommunen har i 2018 styrka sitt arbeid med beredskap. Det er gjennomført oppdatering av beredskapsplanen og oppdatering av psykososial krisegruppe sin prosedyre og kontaktinformasjon. Kurs i loggføring i CIM er gjennomført. Innføring av «Beredskapsveka» er planlagt. Kriseleiinga har gjennomført to øvingar: Ei øving saman med Fylkesmannen i Hordaland om cruiseskip i naud. Ei øving på brann i omsorgsbustad 16 67

68 SKULE OG OPPVEKST Måloppnåing Omtale Mål 2018 Skule Andel elevar med direkte overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring 100 % Gjennomsnitt grunnskulepoeng >41,5 Vidareutdanning lærarar (Kompetanse for kvalitet) Frikjøp/stipend Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn BTI (Betre tverrfagleg innsats skal implementerast i alle skulane.) Implementering av ny rammeplan i Kulturskulen jf. kommunestyrevedtak Alle grunnskulane med i nasjonal satsing (Ein inkluderande skule og barnehage) Barnehage BTI (Betre tverrfagleg innsats skal implementerast i alle bhg.) Implementera ny rammeplan for barnehagane 3 barnehagar med i nasjonal satsing (Ein inkluderande barnehage og skule) Førebu og implementera ny bemanningsnorm i barnehagane 3 lærarar Færre elevar på nivå 1 samanlikna med 2017 Fleire elevar på høgast nivå samanlikna med 2017 Innføring av logg og handlingsrettleiar Skal visa att i ny utviklingsplan for kulturskulen. Auka trivsel. Betre resultat på elevundersøkinga enn tidlegare år i høve krenking/ mobbing Innføring av logg og handlingsrettleiar Skal visa att i barnehagen sin årsplan Færre krenkingar - auka trivsel Gjera bemanningsnorma gjeldande frå OK! Oppnådd mål for 2018 Fitjar 40,1. Nasjonalt 41,8 6 lærarar har gått på frikjøp/stipend Litt variasjon i desse tala. Her er det ei forbetring Skulane har kome i gang med å føra loggar. Ny rammeplan implementert. Ny utviklingsplan i trinnet har eit fint resultat. 10. trinnet litt utfordrande. Tiltak sett i verk. Bhg. Har kome i gang med å føra loggar Litt vanskeleg å måla i bhg. Får tilbakemelding om målretta arb. Pedagognorm og norm for grunn bemanning. OK Felles Ny skulebruksplan for perioden vart vedteken i desember I rådmannen sitt økonomiplanframlegg for vart Selevik og Øvrebygda skule føreslått nedlagde. Dette førte til sterke reaksjonar og stort engasjement i Selevik og Øvrebygda krinsen for å berga skulane. Kommunestyret valde i desembermøtet å behalda grendaskulane og det vart lagt inn 17 68

69 om lag 10 mill. frå havbruksfondet til dette tiltaket i planperioden Etter ein periode med møter og vurdering av ulike alternativ vart det hausten 2018 inngått ein ny avtale om felles PPT kontor for kommunane Fitjar, Stord og Tysnes. Ein fekk på plass ei god plattform der både kostnadar og kompetanse vart ivareteken på ein god måte. opplæring og grunnleggjande ferdigheiter. Kommunen vart i 2018 tildelt om lag kr ,- frå staten til auka lærar ressurs på trinn. Ressursane blei internt i kommunen fordelt ut til skulane etter elevtal og klassar. Hausten 2018 vart det gjort førebuingar for ei digitalisering av barneskulane i Fitjar kommune. Det vart bestemt at ein skulle starta opp med ein pilot ved kvar av skulane frå januar Handlingsrettleiaren for betre tverrfagleg innsats (BTI) vart ferdig i Det har vore stor motstand mot bruk av Bank id for å logga seg inn i stafettloggen. Dette har ein no funne ei løysing på. Dei første sakene er no lagra i stafettloggen. Parallelt går det føre seg eit arbeid kopla opp mot temaet barn som pårørande. Målsetjinga er at kommunen skal få på plass eit systemarbeid som sikrar at barn og unge ved behov får tidleg og målretta hjelp. Ny bemanningsnorm (pedagog og grunnbemanning) vart innført i den kommunale barnehagen frå august Denne nasjonale bemanningsnorma er ikkje fullfinansiert frå staten, og krev omdisponering av kommunale midlar. Opplæringslova vart endra frå Skulen har ei plikt til å tilby intensiv opplæring dersom ein elev på trinn står i fare for å bli hengande etter i rekning, lesing eller skriving. Her har skulane sett inn tiltak som samsvarar med intensjonane i lova. Samarbeidet mellom skulekontoret, barnehagane (1 kommunal og 4 private) og dei tre skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid fungerer fint og det vert gjennomført faste samarbeidsmøte i regi av skulekontoret. Samla kjem skule- og oppvekstetaten ut med eit mindreforbruk på kr ,-. Skulane Barn og unge har gode føresetningar for eit godt skuletilbod innanfor dei rammene ein har ved skulane i Fitjar. Skulane har hatt fokus på førebyggjande arbeid, intensiv Alle tilsette ved skulane hadde i august felles planleggingsdag i kultur og idrettsbygget. Temaet var læreplanforståing. Dette er eit viktig tema som vil vera ein del av grunnlaget for å møta innhaldet i ny overordna del og nye læreplanar. Frå 1. august 2018 vart Trude Mathiesen tilsett som ny rektor ved Rimbareid skule, etter at Bjørn Haaland gjekk av med pensjon. Med utgangspunkt i kvalitetsplanen for skulane i Fitjar kommune gjennomførte skulekontoret dialogmøte med skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid, med fokus på dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga. Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar vart lagt fram til politisk behandling i kommunestyret Budsjettet for 2019 hadde framlegg om å overføra 7. klassane frå Øvrebygda og Selevik skule til Rimbareid skule. Trass i motstand vart framlegget vedteke i kommunestyret. Alle skulane har i 2018 vore med i den nasjonale satsinga «Eit inkluderande barnehage og skulemiljø.» Her har ein vore på 2 nasjonale samlingar på Gardermoen. Felles planleggingsdag med inkludering som tema vart halden saman med Stord på Rutle der over 600 personar 18 69

70 var til stades. Dette utviklingsarbeidet held from i Fitjar kommune har motteke om lag kr ,- til dette utviklingsarbeidet. Pengane har blitt brukt til ressurspersonar, kompetanseheving og til reiser. Forskings prosjektet Two teachers (to lærarar i ein klasse) vart avslutta våren 2018 grunna den nye lærarnorma. Rimbareid skule vil halda fram med ulike registreringar for å måla dei tiltaka som har blitt sett i verk tidlegare i prosjektet. Ny lærarnorm vart innført hausten Den nye norma legg føringar for at det skal vera 1 lærar per 16 elevar i klasse og 1 lærar per 21 elevar i På barnetrinnet er det god margin i høve til norma, medan det på ungdomstrinnet må tilførast ressursar. Desse ressursane vert overført frå barnetrinnet. Rimbareid skule har 53,87 årsverk. Øvrebygda skule har 9 årsverk. Selevik skule har 5,34 årsverk Skulane har samla eit meirforbruk på kr ,-. program for det førebyggjande arbeidet i skulane. Dette har no fått ein tydeleg struktur. Programmet «Zippys venner» vert brukt på trinn. «Det er mitt val» vert brukt på trinn og «MOT programmet» vert brukt på trinn. Vinteren 2018 vart det gjennomført to temakveldar for elevar og foreldre på 7. trinn for alle skulane. Fokuset var retta mot det å vera ung i Fitjar. Barnevakten deltok i høve digital mobbing og politiet hadde rus som tema. I tillegg vart det arrangert ein kveld på 9. trinnet retta direkte motdigital mobbing. Førebyggjande arbeid Gjennom fleire år har ein arbeidd aktivt og målbevisst for å få på plass gode IKT i grunnskulen Det vart kjøpt inn nye elev- og lærardatamaskinar. I tillegg vart det kjøpt inn ipad for utprøving ved skulane. Dette året vart det også kjøpt inn 55 Chromebook maskinar til bruk for piloten som startar opp 1. januar Samla investering kr ,-. Elevane sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø Det er innført nasjonal nulltoleranse mot mobbing og krenkelsar. Kommunen har laga ein ny plan for dette arbeidet. Det er også laga ein logg som skal fyllast ut som dokumentasjon dersom det dukkar opp mobbesaker. Varslingsrutinar for krenkande åtferd er lagt ut på skulane sine heimesider. Elevar og tilsette tek del i det førebyggjande arbeidet på ulike områder. Skulane har ein eigen plan for eit inkluderande skulemiljø. Gjennom ulike program som kommunen har teke i bruk vert det arbeidd målretta. Skulane legg også opp til ulike arrangement og trivselstiltak gjennom heile skuleåret. Rimbareid skule vann hausten 2018 NRK mp3 sin video konkurranse og fekk ei oppleving utanom det vanlege ein heil skuledag. Elevundersøkinga 2018 viser stabilt låge tal i høve mobbing/krenkjande åtferd på 7. trinn medan det er ein auke på 10. trinn. Her blei det sett inn tiltak umiddelbart, m.a. gjennom MOT coachane. Elevane sitt læringsutbyte Resultata av dei nasjonale prøvane (lesing, engelsk og matematikk) varierer noko. Kommunen ligg rett under medelen på 5. trinnet og 8. trinnet i lesing, engelsk og 19 70

71 matematikk. Det er positivt at det har vore ei lita betring i resultata frå Nasjonale prøvar og elevundersøkinga er tema for dialogmøte mellom den enkelte skulen og skulekontoret, for å setja fokus på tiltak til forbetringar. Eksamenskarakterane og talet på grunnskulepoeng vart litt under medelen. 100 % av elevane frå 10. trinnet vart overført frå grunnskulen til vidaregåande opplæring. Kompetanseheving av tilsette ved skulane har høg prioritet. I utviklingstida ved skulane er det gode refleksjonar for å betra praksis i undervisningssituasjonen. Det er heile tida fokus for å auka læringsutbyte til elevane. Andelen elevar som får spesialundervisning vart redusert frå 9,2 % i 2017 til 9,0 % i Vaksenopplæringa Opplæringa i norsk og samfunnsfag for flyktningane og andre grupper med rett og plikt til opplæring, går føre seg i kultur og idrettsbygget. I 2018 har det vore tilsett 2 lærarar i 100 % stilling fram til sommaren. Frå hausten 2018 vart talet på deltakarar redusert og det er no tilsett 1 lærar fram til sommaren Arbeidet er framleis krevjande grunna stort sprik i høve til nivå, og ulike behov i høve utdanning og yrkesrettleiing. Kommunen kjøper no tenester av Stord kommune for dei som ynskjer å gjennomføra grunnskuleopplæring for vaksne. Det er no 7 elevar på dette tilbodet. Talet på studentar varierer litt. I haust har me også hatt nokre arbeidsinnvandrarar som har gått på norskopplæring. Det er no om lag 10 studentar som får eit tilbod om opplæring ved vaksenopplæringa. Vaksenopplæringa har ved utgangen av året 1 årsverk. Fitjar kulturskule Kulturskulen arbeider ut i frå sin tenesteomtale der visjonen er: Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune har vore eit flott år for Fitjar kulturskule med fleire konsertar og teaterførestillingar. Historia om «Fitjarnissane» hugsar me enno. I mars vart det gjennomført ei eiga barnehageførestilling og i desember vart det arrangert julekonsert i Fitjar kyrkje. Fitjar skulekorps har markert seg ved fleire høve i form av konsertar (Mamma mia), konkurransar (Gjorde «reint bord» under Sotrafestivalen i 2. divisjon)og ulike arrangement i tillegg. Dei tilsette har arbeidd med implementering av Norsk Kulturskuleråd sin nye rammeplan. Eit arbeid som vil halde fram i tida som kjem. Skulen er i gong med utarbeiding av lokale læreplanar knytt til rammeplanen. I Fitjar kommune har om lag 27 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen. Dette er i underkant av nasjonal målsetting på 30 %. Pr hadde kulturskulen 164 elevplassar fordelt på 127 elevar. Det her vore ein auke på 20 elevar og 37 elevplassar sidan Auken skuldast aktiv rekruttering og justering av tilboda. Fitjar kulturskule har 2,67 årsverk. Barnehagane Den samla kapasiteten ved alle barnehagane i kommunen gjer at Fitjar kommune ved hovudopptaket 2018 innfridde retten til barnehageplass. Dette året har barn fødde i september, oktober og november fått rett til plass. Fitjar kommune betalte for 6 plassar i andre kommunar i Samla nyttar 86 % (91,3 % nasjonalt) av barna 1-5 år barnehageplass. Talet på barn i barnehagane var om lag uforandra samanlikna med året før. Fitjarstølane barnehage er saman med to andre barnehagar med på den nasjonale satsinga «Eit inkluderande barnehage- og skulemiljø.» Ny bemanningsnorm vart innført frå Gjeld pedagognorm og grunnbemanning. 50 % av dei tilsette i den kommunale barnehagen har godkjent barnehagelærarutdanning. Ved Fitjarstølane barnehage er det 8,8 årsverk. Økonomi Oppvekstområdet (skule og barnehage) hadde eit mindreforbruk målt mot budsjett 20 71

72 på kr ,- i Skulane har gått med eit lite meirforbruk. Utgiftene til redusert foreldrebetaling for foreldre med låg inntekt i barnehagane har auka monaleg. Utbetalt driftstilskot til dei private barnehagane vart litt lågare enn budsjettert. Kostnadane til interkommunal PP teneste vart lågare enn budsjettert grunna sein inngått avtale. Fitjarstølane barnehage har eit lite mindreforbruk. Refusjonar frå andre kommunar har vore litt lågare enn forventa. I tillegg har mange tilsette frå skulane og barnehagane vore på ulike kurs og nettverksamlingar i regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland). Andelen av lærarar med universitets/høgskuleutdanning er no 100 %. Andelen menn ute på skulane har dei siste åra gått ned. Ved tilsetjingar der kandidatane elles står likt vert menn prioriterte. Arbeidsmiljø HMT Fitjar kommune har gode rutinar for HMT i skulane og kommunal barnehage. Dette året har alle sendt inn risiko og sårbarheitsanalysar for den daglege drifta. Dette har gitt god kunnskap for det vidare arbeidet med å førebyggja «uønska hendingar». Gjennom Compilo har skulane blitt flinkare til å melda frå om «uønska hendingar». Alle rektorane og barnehagestyrar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. I desse samtalane vert det m.a. sett fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Skulane og barnehagen har eigne møteplassar for dei tilsette med tanke på å skapa eit godt arbeidsmiljø. Sjukefråvær Sjukefråværet innan grunnskulen, SFO, kulturskulen, vaksenopplæringa og ved skulekontoret har vore på 5,98 %. Fitjarstølane barnehage har eit samla sjukefråvær på 5,1 %. Sjukefråværet ligg under målsetjinga for Fitjar kommune som er på 6,0 %. Det vert jobba aktivt på ulike plan for å halda sjukefråværet nede. Personalsituasjonen og kompetanseheving Grunnskulen i Fitjar har godt kvalifisert personale. Også i Fitjarstølane barnehage er personalsituasjonen god. Frå 1. august vart Sanna Kristina Pynnönen tilsett som ny styrar, etter at Gro Sandvik gjekk av med pensjon. Resten av personalet er stabilt med mange års røynsle frå barnehagen. Kommunen har gode ordningar for vidareog etterutdanning. Dette året har 6 lærarar hatt frikjøp/stipendordning etter statleg/kommunal avtale

73 HELSE OG SOSIAL Helsetenesta Mål for 2018 Oppnådde mål i 2018 Andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst ,2 Sosialtenesta Andel sosialhjelpsmottakarar i alderen år, av innbyggjarane Gjennomsnittleg stønadslengde mottakarar år Sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 månader eller meir Legetenesta < 3,0 83 <4 16 <25 50 Reservekapasitet fastlege 150 Pleie og omsorg Andel årsverk i brukarretta tenester m/ fagutdanning Andel plasser i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar Fysioterapitime pr. uke pr. beboer i sykehjem >0,25 Legetimer pr. uke pr. bebuar i sjukeheim >0,25 Psykisk helse og rus >80 80, Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere Årsverk med videreutd. i psykisk helsearbeid per innbyggar >10 9,7 >12,5 10 Helse- og sosial På dette ansvarsområdet vel ein å kommentera dei tenestene med størst utfordringar, mest endringar og nye satsingar. Administrasjon Storleik på administrasjonsressursen: 1,8 årsverk. Ein har søkt og fått innvilga statlege prosjektmidlar til ulike føremål, på ulike satsingsområde innafor helse- og sosiale tenester, på om lag kr ,-. Arbeidet kring prosjektmidlar krev mykje oppfølging: forarbeid med mål og tiltak skal dokumenterast i søknad, bruk av midlane skjer gjennom tilpassing ute i tenestene, samt at rekneskap skal setjast opp og sendast til godkjenning til revisor. Og vidare må ein lage grundige rapportar for bruk av midlane, måloppnåing og så vidare. Det har gjennom 2018 vore ein prosess med førebuingar til ny organisering i etaten. I prosessen tydeleggjer ein leiarroller og oppgåver på ulike leiarnivå, og omdisponerer ein del leiarressursar frå einingsnivå til avdelingsnivå. Ein har laga planar for omorganisering i eininga med tanke på pasientforløp og kompetansemobilisering. Vidare så skal ein lage nye tenestestandardar, 22 73

74 kompetanseplan og jobbe med fornying for framtida, blant anna plan for velferdsteknologi. Helsestasjon, jordmor- og skulehelseteneste Helsestasjonen er eit lågterskel tilbod som skal vera med å redusere ulikskapar i helse og legge til rette for at born får ein god start i livet. Tenesta har eit stort fokus retta inn mot førebyggande arbeid gjennom helseundersøkingar, vaksinasjon, støtte, rettleiing til gravide, barn, unge og familiar. Tenesta har samla 3,69 stillingar, i tillegg kjem 20 % legeressurs. Den største satsinga gjennom året har vore BTI «Betre Tverrfagleg Innsats», som er eit utviklingsarbeid for heile kommunen. Leiande helsesjukepleiar har ei sentral rolle i både prosjektgruppa og arbeidsgruppa. Innunder BTI-paraplyen er også tenesta sitt arbeid kring programmet Tidleg-Inn, som handlar om tidleg innsats ved vanskar knytt til psykisk helse, rusmidlar og vald i nære relasjonar. Denne kompetansen har bidrege til auka fokus kring disse problemstillingane og er tema som vert tatt opp under konsultasjonar i både i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Det igjen har ført til at ein har avdekka meir behov for tettare oppfølging og tettare samarbeid med andre helse og oppveksttenester, som fører til meir behov for oppfølging. Ei anna satsing i høve BTI, er kommunen sitt systematiske internkontrollarbeid med lovverk/forskrift som gjeld BPÅ «Barn Som Pårørande». Arbeidet er tverrfagleg/tverretatleg og Helse Fonna er kopla på. Leiande helsesjukepleiar er med i prosjektgruppa og er ei av to Barneansvarlege i kommunen. Her fekk kommunen også statlege prosjektmidlar til styrking av arbeidet. Det har vore ein nedgang i registrerte tolkesamatalar i 2018, det er registrert 34 mot 93 bestilte tolkesamtalar i Dette har samanheng med at framandspråklege brukarar beherska og forstår norsk betre. I 2018, vart det sett 232 reise vaksiner og 210 influensavaksinar på helsestasjonen. Tenesta fekk midlar til å styrkje helsestasjonen, men fekk berre nytta deler av midlane på hausten då ein klarte rekruttere i 4 mnd., resten vil ein nytte i Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, som me forklarar ut frå at ein har eit minimum vikarinnleige ved sjukdom, og ein har auka inntekter på reisevaksinering. Fysioterapi Kommunen har ein fastløna fysioterapeut i 100 % stilling. Fysioterapeuten jobbar tett opp mot både helsestasjon, skulehelsetenesta, heimetenesta og Fitjar bu og behandlingssenter og har ei aktiv rolle i både det førebyggande arbeidet og behandling av pasientar. Det er i tillegg til kommunal fysioterapeut, 2,2 årsverk fysioterapeutar med driftstilskot fordelt på tre personar, dei arbeider i hovudsak med diagnostisering, behandling og rehabilitering, i eigne lokale. Fysioterapeuten har vore delaktig i prosjektet «Aktive saman», som har som målsetnad å motverke passivitet og einsemd hjå eldre. Prosjektet har vore leia av ein prosjektleiar i samarbeid Fitjar vidaregåande skule, heimetenesta, fysioterapeut og frivilligsentralen. I prosjektperioden har ein integrert førebyggande og helsefremjande heimebesøk for eldre som er 80 år. Dette må ein evaluere om ein skal fortsetje med i det vidare arbeidet, i og med at «aktive saman» er eit lågterskeltilbod og ikkje kjem inn under tildeling av tenester. Fysioterapeuten har også følgt opp nokre brukarar med tanke på meistring av livsstilssjukdomar som til dømes KOLS og overvekt. Fitjar kommune har i dag ikkje ergoterapeut, dermed ligg arbeidet med 23 74

75 tilrettelegging og bestilling av hjelpemidlar i hovudsak til den fastløna fysioterapeuten. Frå 2020 vil det vera heimla i lov at alle kommunar skal ha ein eigen ergoterapeut. Økonomisk sosialhjelp Tal på kommunale årsverk i NAV: Sosial rådgjeving 2,65, flyktningtenesta 0,60 og prosjektstillingar 2,65. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, her har ein fått innvilga tilskot til å skrive ny «Plan for habilitering/rehabilitering» Psykisk helse Tenesta har 1,8 årsverk der begge har vidareutdanning i psykisk helse. Pr var det 43 aktive brukarar i aldersgruppa 18 år til 84 år. Tenesta fekk 17 nye søknadar i 2018, i tillegg har det vore nokre uregistrerte brukarar som har tatt kontakt for samtale, men ikkje hatt ønskje om noko meir. Det har i tillegg vore følgt opp nokre ungdommar og foreldre. Det vert frå spesialisthelsetenesta no stilt krav om at 1. linetenesta skal vera inne i biletet før ein tilviser brukar vidare til 2. linjetenesta. Her har ein fått ein rutine der fastlegane hentar inn informasjon om nye pasientar. Frå april 2018 fekk ein på plass den andre psykiatriske sjukepleiaren. Det har gjennom 2018 vorte utvikla eit tett samarbeid mellom dei psykiatriske sjukepleiarane og ruskonsulentane kring einskild pasientar. Frå 1. oktober 2018 vart det utdeling av LAR-medisin ved Fitjarsjøen 38. For å få på plass dette tilbodet er psykiatrisk sjukepleiar med to dagar i veka. Det har og vore eit tett samarbeid her kring planlegging og evaluering tilbodet. Vidare er det og eit tett samarbeid kring denne brukargruppa med heimetenesta som er dei som har ansvar for utdelinga i helgar og heilagdagar. Koordinator for psykisk helse er med i prosjektgruppa BPÅ «Barn som pårørande» og er den eine av dei to Barneansvarlege i kommunen. Det har dei siste åra vore ei vesentleg auke av økonomisk sosialhjelp og for 2018 har ein eit overforbruk på om lag 1 mill. 1,8 kommunal stilling ved NAV jobbar med økonomisk sosialhjelp. I 2018 fatta kontoret 1009 vedtak om økonomisk sosialhjelp, dette er ei auke på 94 vedtak frå Det er no registrert 116 brukarar i sosialhjelp systemet (Socio), noko som er ei auke på 11 personar frå I 2018 var det 20 personar som har økonomisk sosialhjelp som hovudyting. Det er framleis mange saker, og me kan seie mange vanskelegstilte familiar og andre. Det vert jobba med tett oppfølging av kvar einskild brukar. Der målet er å styrke brukarar si tilknyting til arbeid og forsørging. Ein ser og ei auke i tal flyktningar som no er ferdig i introduksjonsprogrammet og skal over til arbeid og/eller utdanning. NAV kontoret har og i 2018 hatt stort fokus på individretta tiltak og ressursinnsats, det vert lagt til rette for meir individuell oppfølging både mot økonomisk rettleiing og aktivitetsplikt. Personar under 30 år som mottek arbeidsavklaringspengar er i målgruppa for jobbstrategien, desse skal ha 24 75

76 prioritert fokus i forhold til aktivitet/kartlegging opp mot arbeid. Endringa i statlege ytingar som AAP kan skyva brukarar over på kommunal yting som økonomisk sosialhjelp er. Frå er det lovfesta krav om aktivitet for ungdom som mottek sosialhjelp. Kommunen har og ei auka gruppe ungdommar i aldersgruppa år som mottek yting frå NAV. Mange av disse ungdommane er ikkje i posisjon til å delta på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Ein starta opp med ungdomsteam for denne gruppa hausten Ungdomsteamet har aktivitetsplikt to dagar i veka. Aktivitetane kan vera oppdrag for kommunen, kartlegging av arbeidsevne, arbeidsretta sosialisering, arbeidstrening. Målet med tiltaket er at ein skal få fleire i arbeid, tiltaket har allereie vist positive resultat. I oktober 2018 opna ein lokalane i Fitjarsjøen 38 for utdeling av LAR. Brukargruppa gjev positive attendemeldingar. LAR medisinering er eit tilbod som spesialisthelsetenesta står for, men kommunen står for den daglege oppfølginga av brukarane. Kommunen får refundert av spesialisthelsetenesta for administrasjon av LAR medisin, tillaging, utdeling og observasjonstid. I 2018 kom det ei forskriftsendring, som inneber mindre observasjonstid/ overvakingstid av brukar som får sin dose medikament. I 2 av 3 bustader ved Fitjarsjøen 38, er det flytta inn personar som er i målgruppa for desse bueiningane. Bustadmodulane på Årskog har ikkje vore i bruk 2018 etter vurderingar av bustadane sin funksjonalitet. Fitjar kommune har og i 2018 fått midlar til stillingar på rusområdet, barnefattigdom og NAV i vidaregåande. Alle desse prosjektstillingane har primært som mål å teste ut arbeidsmåtar, samhandlings former og prosedyrar blant anna for å finne nye løysingar på «sosiale» utfordringar. Med haldepunkt i diverse data som KOSTRA, UNG data osv veit ein noko om auken på sosialhjelp, «drop out» problematikk, og det viser ofte vanskar med psykisk helse og rus. Flyktningtenesta IMDI vedtok i 2017 at kommunar med mindre enn 5000 innbyggjarar ikkje ville bli spurt om å busetja fleire dei neste åra. På grunn av dette kan kommunen ikkje oppretthalda heile tenesteapparatet på 4 tilsette som ein hadde bygt opp. Kommunen vedtok difor at ein ikkje skal ta i mot flyktningar i dei komande åra, og starta nedbygging av tenesteapparatet. Nedbygginga vil gå over 1,5 år. Flyktningtenesta starta nedtrapping med 60 % stilling alt frå januar 2018, då ein vurderte at det vil vera mindre behov i tenesta for busetjing og oppfølging av nye flyktningar. I 2019 vil ein vidare trappe ned med ein 80 % stilling. Ein set då att med ein 60 % stilling, som det vil vera behov for å kunne følgje opp tenesta igjennom dei første fem åra. Denne stillinga vart flytta til NAV kontoret hausten 2018, for å følgje opp flyktningar mot arbeid og eller utdanning. Tenesta har eit positivt resultat grunna bemanningstilpassing. Sunnhordland interkommunale barnevern Sunnhordland interkommunale barnevern er barnevernstenesta for kommunane Stord, Bømlo og Fitjar, der Stord er vertskommune. Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikra at dei som lever under tilhøve som kan skada helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Brukarmedverknad, tidleg innsats og tverrfagleg samhandling er særlege fokusområde. Tenesta har som målsetting at fleire barn skal få hjelp i eigen familie, at ein i mindre grad skal plassera barn akutt, og at ein har som hovudregel å ikkje nytta tiltak som medfører flytting av barn over 12 år ut av eigen heim. Barnevernet har i 2018 oppretta eit tilbod om metodisk rettleiing for å styrka føresette 25 76

77 si omsorgsevne. I tillegg har tenesta gjennomført ei endring av tilbodet om rettleiing til føresette. Stord kommune varsla hausten 2017 at dei ville ha eit påslag om administrative kostnadar frå samarbeidskommunane på 4 %. Det har i denne prosessen vore fleire forhandlingsmøte mellom samarbeidskommunane, og i kommunane har einast om ein ny samarbeidsavtale for interkommunal barnevernteneste gjeldande frå Tenesta har eit negativt økonomisk resultat, då ein i 2018 har betalt for 13 månadar. Legetenesta Fitjar legesenter har i dag tre fastlegar, der den eine fastlegen er kommunalt tilsett og har tilsynsfunksjon på sjukeheimen og helsestasjonslege. To av legane driv privat. Dei private legane har avtale om økonomisk samarbeid med kommunen. Der dei betalar for lokale, støttepersonale og utstyr tilsvarande til ei kvar tid gjeldande basistilskot, utrekna av HELFO. Legekontoret har 2,1 kommunale stillingar for kontor- og laboratorietenester, som skal vera hjelpepersonell for dei 3 legane. Administrasjonen følgjer tett opp drifta, og har regelmessige møter med alle som har sin arbeidsstad på legesenteret. Ein erfarer at det er positivt at legane er samla i felles lokalitetar for fagleg utvikling, og at dei kan vera vikar for kvarandre ved korte fråvær. Digitalisering Ressurs på IT 20 % stilling. Det vert kontinuerleg jobba med utvikling av IKT på sektoren, og det vert jobba med planar for å ta i bruk omsorgsteknologi. Omsorgsteknologi skal bidra til tryggleik og styrke den einskilde brukar si evne til å klare seg sjølv i kvardagen. Bevegelsessensorar, trykksensorar og fallalarmar er døme på slik teknologi. Auka bruk av teknologi som støtte i omsorgstenesta opnar for nye moglegheiter i utforming av tenestetilbodet. Ein har fått installert trådlaust nett til pasientane på FBB. På Havnahuset har ein fått på plass trådlaust nettverk på møterommet, dette er og ønskjeleg å få på plass i pasientleilegheitene. Ein har bytta ut 35 tryggleiksalarmane frå analoge til digitale av 69 alarmar. Vi har i 2018 starta opp arbeidet med korleis ein skal nytte omsorgsteknologi som ein del av tenestetilbodet i heimebaserte tenester og sjukeheim, og korleis dette skal implementerast i tenestetilbodet. Vi kjem til å etablera ei arbeidsgruppe i sektoren, og nytta oss av e-helsedirektoratet sine tilrådingar av teknologi som er klar for bruk. Pleie og omsorgstenester Stillinga som kommunal lege vart auka frå 80 % til 100 %. Ny lege starta i stillinga i mars Den fastløna legen er under spesialisering og søkte om permisjon for å ta turnus i 2019, ein har fått inn ny vikarlege for henne. Det er gjort ein stor jobb 2018, der ein har fått digitalisert det gamle journalarkivet. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, ein fått innvilga tilskot frå Helsedirektoratet for rekruttering av lege, tilskot til allmennlegerettleiing, samt meirinntekter gjennom HELFO-refusjon/eigenandeler. Ein ser at det stadig vert lagt eit større ansvar på kommunane for å ta imot utskrivingsklare pasientar, og at sjukdomsbiletet til pasientane er meir 26 77

78 komplekse og samansette. Kommunen må ha beredskap for å ta imot pasientar med store medisinske og medisinsk-tekniske utfordringar, samt store pleiebehov. Dette fordrar at tenestene har tilgjengeleg høg fagleg kompetanse, og at ein må sjå samhandling på tvers av tenestene. Ein ser at det er aukande utfordringar i pleie og omsorg å få nok vikarar med fagkompetanse til å arbeide helg. Ein ser ei auke i tal demente som bur heime. Dette kan vera utfordrande, i forhold til at dei går ut, brannfare o.l., og korleis tenesta kan følgje dei opp i samspel med pårørande og ved hjelp av teknologi. Dagavdelinga for demente er eit godt tilbod, her har ein tre dagplassar. Tenesteomfang i pleie og omsorg i 2018 Teneste Omfang Brukarar Heimesjukepleie ,2 t. 55 Helsetenester i heimen heimerehabilitering Heimehjelp 4 530,47 t. 56 Praktisk bistand/opplæring ,31 t. 18 Psykisk helseteneste 2 512,55 t. 55 Støttekontakt 2 488,36 t. 13 Tryggleiksalarm 69 Dagtilbod demente 4 153,56 t. 11 Dagtilbod Bakken 752,69 t. 5 Matombringing 37 Middagar I budsjettvedtaket for 2018 vart det fatta vedtak i kommunestyret at ein skulle selje fem plassar til Stord, og tre når ein starta ombygginga på FBB. Dette gjer at Fitjar kommune sjølv disponerer 19 plassar. Det har sidan våren 2018 vore stor etterspurnad etter sjukeheimsplassar, og kommunen har i ein større grad nytta seg av sengekapasitet ved Interkommunal døgnavdeling (IDA). Det har og ført til at Fitjar kommune ikkje har hatt kapasitet til å ta imot utskrivne pasientar umiddelbart frå Helse-Fonna. Tal på overliggjardøgn i 2018 var 24. Under viser ein omfanget på tenester som er ytt i Ombygging av FBB Det har blitt brukt mykje tid dette året til planlegging i høve ombygginga av ny demensfløy. Personalet har vore delaktige i heile prosessen. Det har vore sett saman ei tverrfagleg arbeidsgruppe som har vurdert pasientvarslingssystem. I samband med dette har 103,02 t. 4 det vore fleire ekskursjonar til andre sjukeheimar for å høyre, og å sjå andre sine erfaringar før ein kunne ta stilling til nytt pasientvarslingssystem stk Omsorgsløn 839 t. 6 Avlastning i institusjon 768 t 1 Kortidsopphald 315 døgn. 9 Rehabiliteringsopphald 74 dg. 4 Langtidsopphald dg. 23 Kjøp av tenester/praktisk bistand/helsetenester osv t. Før ein starta ombygginga var det naudsynt å flytte pasientar internt. Nokre pasientar fekk rom på sjukeheimen og nokon flytta ned på Havnahuset. For å minske presset på tenestene har ein tatt i bruk pårøranderom, til korttids og rehabilitering opphald. Under ombyggingsprosessen kom det fram at ein må ta ut eit ekstra pasientrom på demensavdelinga, som i dag er i drift

79 Institusjonstenester Tal på årsverk 44,49. I målsetjinga for institusjonen står det at FBB skal være ein institusjon som tilbyr tenester med høg kvalitet innanfor dei rammene dei lokale styresmakter til ei kvar tid fastset. Det har vore stor sirkulasjon i korttidsplassar dette året. FBB legg vekt på rehabilitering og tilbakeføring til heimen så snart det er forsvarleg. Totalt har det vore 25 utskrivingar frå korttidsopphald, 14 til heim/omsorgsbustad, 2 til institusjon/sjukehus, og 7 til langtidsplassar. Ein har leigd ut 5 plassar til Stord kommune fram til , deretter har ein leigd ut 3 plassar. I 2018 er det oppretta eit brukarråd med brukarrepresentant, politikar frå utvalet oppvekst og omsorg og avdelingsleiar på somatisk -og demensavdelingane. Målet med brukarrådet er å styrke brukarmedverknad og auke kvaliteten på tenestene. Det skal behandle og gje råd i saker som vedkjem kvaliteten på tenesta. Sakene skal være av generell art og ikkje omhandle einskildpersonar eller personale. Det vert arbeidd med ein aktivitetsplan. På demensavdelinga har det vore store utfordringar gjennom heile året, noko avviksmeldingane syner. Det har og dette året vore to frivillige som kjem kvar onsdag, dei har songaktivitet i stova, noko som ein ser er svært positivt. På grunn av budsjettsituasjonen og at ein måtte sjå bemanning opp mot behov, vart det avgjort at FBB skulle gå over frå fleksibel turnus til årsplan på 52 veker. Det vert då lettare å fordele personalet ut frå ein langsiktig plan, som gjev ein betre oversikt over personalressursane med omsyn til ferie, kjente permisjonar og langtidssjukemeldingar. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat. Resultat vert forklart ut frå minimum av ekstrabemanning og vikarinnleige ved sjukdom, refusjon ressurskrevjande tenester, etterrekning 2017 for Stord pasientar. Heimebaserte tenester Tal på årsverk 71,37, samla for heimebaserte tenester og PU avdelinga. Heimetenesta har mange ulike brukar grupper, både eldre og unge, dette fordrar ulike mål. Det overordna målet for tenesta er at alle som ynskjer det, skal få bu heime så lenge det er fagleg forsvarleg. I heimesjukepleia vil brukarar med behov for hjelp variere, over tid og til kva tidspunkt hjelpa trengs. I 2018 har heimebaserte tenester ulike hjelpetiltak til omlag 80 brukarar, som er fordelt på, heimehjelp/praktisk bistand, mat kjøpt frå kjøkenet v/fbb og tryggleiksalarmar. Det å følgje opp eldre som har mange diagnosar er krevjande, og det krev at ein har tilgang på god fagkompetanse og god sjukepleiedekning. Det er fleire brukarar med meir komplekse utfordingar, sjukehuset sender pasientane tidlegare heim. Pasientane er utskrivingsklare men ikkje ferdigbehandla. Dette behovet må ein og sjå i samanheng med auka trong for ressursar på rusbehandling i helgane, som i dag er sårbare. Heimebaserte tenester har ein kreftsjukepleiar, stillinga vert kombinert med gruppeleiar. Kvardagsrehabilitering er no integrert i den vanlege drifta. Ein har 2 sjukepleiarar som er ressurspersonar på kvardagsrehabilitering. I 2018 har to tilsette deltatt aktivt i prosjektet «Aktive Saman». På Havnahuset er bebuarane blitt eldre, mange har eit kompleks sjukdomsbilete, som fører til at hjelpebehovet er aukande. Dei fleste eldre er over 90 år, og dei fleste av dei ønsker å bli buande der resten av livet. Det kan være utfordrande da 28 79

80 Havnahuset ikkje er bygd for denne type pasientar, det er ikkje lagt til rette for bruk av hjelpemidlar. Leilegheitene vert leigt ut fortløpande, den siste tida har det vore venteliste. Tenesta har eit økonomisk positivt resultat, ein har hatt fokus på innleige, men har her eit meirforbruk i løn, men dette har ein stort sett fått kompensert frå ressurskrevjande tenester. PU avdelinga Denne avdelinga har framleis store utfordringar, som krev mykje ressursar. Fitjar kommune har 9 ressurskrevjande brukarar, noko som er svært økonomisk utfordrande for Fitjar kommune. Fitjar kommune har fleire brukarar med 2:1 bemanning, og 1:1 bemanning. «Medlevar- / eller lang- turnus» i avdelinga vart etablert for å rekruttere fagfolk for fleire år sidan. Denne turnusen er godt etablert og har ført til god stabilitet. Lovverket om bruk av tvang er ressurskrevjande, utarbeiding av vedtak og oppfølging av desse krev at avdelingsleiar har tett oppfølging av brukarar og tilsette. Tenesta har eit tett og godt samarbeid med habiliteringstenesta for vaksne funksjonshemma (spesialisthelsetenesta), der ein får råd, rettleiing og oppfølging rundt einskild brukarar. Ein har eige lokale til dagtilbod i Bakken, med eit flott turterreng rundt. I 2018 nytta 8 brukarar seg av tilbodet som er ope 4 dagar i veka. Aktivitetane ein legg til rette for her er vedhogst for sal, matlaging, ulike hobbyaktivitetar, trim ol. I 2018 vart VTA-plassar utgreia, men ikkje vedteke innført. Sjukefråvær Det er framleis eit høgt sjukefråvær i pleieog omsorgstenestene i Sum for etaten sitt samla sjukefråvær ligg på 8,87 %. Der FBB ligg høgast med eit gjennomsnittleg sjukefråvær på 12 % og heimebaserte tenester ligg lågast med gjennomsnittleg sjukefråvær på 7 %. Det vart i januar 2018 planlagt at ein skulle starte eit sjukefråværsprosjekt på FBB, der representant frå NAV, Arbeidslivstenesta v/ia kontakt, skulle vera prosjektleiar. Prosjektet vart utsett grunna at IA kontakt vart sjukemeldt. Kapasitet i einingane må nyttast til omstillingsarbeid. Ny arbeidsmetode for sjukefråværsarbeidet vert planlagt. I revidert budsjett vart det løyvd ekstra midlar til stimulans for ekstra helgearbeid, som tiltak for å redusere sjukefråvær, midlane er nytta slik: Ein sette i verk arbeid kring årsturnus der ein har stimuleringstilskot for å arbeide ei ekstra helg og får då utbetalt kr 3000,- pr. helg. I samband med omlegging av ny turnus hadde ein ekstern kurshaldar med tillitsvalte og leiarane i pleie og omsorg. Turnusen starar opp i mars 2019 Kompetanseløftet 2018 Dette er ei statleg satsing, der kommunane kan søkje midlar for å auka kompetansen i omsorgstenestene. Kommunen har fått midlar som ein har nytta til delfinansiering slik: 8 deltek på «Mitt livs ABC.» 10 tilsette har gjennomført «Omsorgsteknologien ABC.» 1 tilsett har fullført helsesjukepleie (tidlegare helsesysterutd.) 1 tilsett starta på fagskule, på aldring og demens. Helsefagutdanning for vaksne, delfinansiering/tilrettelegging for praksis for vaksne helsefagarbeidarar som skal ta fagbrev, 3 tilsette. Vidareutdanning til sårsjukepleiar. Pleie og omsorg har hatt 6 lærlingar i helsefag, der 2 nye starta i haust og 2 har teke fagbrev. Kommunen har godt samarbeid med Fitjar vidaregåande skule, og har hatt elever i praksis gjennom heile året. Dette er positivt for kommunen, då fleire av desse søkjer sommarjobb og tek ekstravakter. Ein har også sjukepleiestudentar frå Høgskulen på Vestlandet

81 KULTUR, INFORMASJON OG UNGDOMSRÅD Mål for 2018 Oppnådd mål i 2018 Kulturkontoret er prosjektleiar for å utgreie ny drift på Smedholmen. Tursti sentrum Moahagen skal ferdigstillast og skiltast. Etablere tettare kontakt med lag og org. med orientering om eksterne tilskot og hjelp til utforming av søknader. Starte arbeid med universelt utforma tursti rundt Olstjødno med plasthoppbakke og snøkanon. Smedholmen Kystlag er skipa. Turstien er ferdigstilt Om lag 20 personar har bede om bistand til søknadar om tilskot til lag og organisasjonar. Sett på vent grunna manglande eigenkapital I 2018 har kulturkontoret hatt bra med aktivitet, med mange ulike arrangement, både eigne og saman med andre i tillegg ordinær kulturkontorverksemd. Tradisjonen tru vart det open dag på Årskog museum i september der bygdekvinnelaget og husflidslaget arrangerte saman med kulturkontor og Sunnhordland museum. Internasjonal dag gjekk av stabelen i oktober med servering av smaksprøvar på Larsenbygget. Eininga har i 2018 hatt eit økonomisk mindreforbruk på kr ,-. Spelemidlar 2018 Godkjent klar til utbetaling/utbetalt: Sum Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane flomlys Avslåtte søknader grunna manglande midlar frå fylkeskommunen, fornya i 2018: Sum Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane nytt kunstgras Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane nytt toppdekke Tursti Sentrum - Moahagen Fitjarstølane Aktivitetsområde Aktivitetsområde v/ rådhuset fase II Kulturprisen 2018 Vart ikkje delt ut i Galleri Losjen Det vart arrangert 3 utstillingar i 2018: Brenda Mata: Universal beings, acryl- og oljemaleri, samt teikningar. Anita Våmartveit: Acryl, olje, aquarell og teikning. Roald. J. Tellnes: Acryl og silketrykk. Fitjar kultur- og idrettsbygg FKIB AS har hatt eit år med god aktivitet. Den viktigaste hendinga var oppstart med eigen kino. Besøkstalet for kinoen i 2018 var Det har elles vore store arrangement med god oppslutnad frå publikum. Av arrangement kan nemnast m.a. Vassendgutane med 800 tilskodarar. MX Hummel Cup med 29 lag og 500 tilskodarar. Russerevy med 500 tilskodarar. Korpskonsert MAMMA MIA med 550 tilskodarar. Fitjarfestival Kick off med 500 tilskodarar. Midtfjelletdagen Konsert Festmiddag. 800 tilskodarar. Revyfestival 20 Revygrupper, 150 deltakere publikumstal 600. Ein har elles arrangert bryllaup, basarar, marknad, loppemarknad, Lesefest, frivilligfest, julespel med kulturskulen samt ei rekkje andre mindre arrangement. FKIB har kr ,- gjeld per Kommunale tilskot Fitjarfestivalen fekk tildelt kr ,- i tilskot. Festivalen vart gjennomført som 30 81

82 planlagt og er eit flott og populært arrangement med god deltaking. Kulturmidlar Fitjar kulturkontor tildelte kr ,- i kulturmidlar til lag og organisasjonar i Tilskot til verna kulturminne Kommunane har fått i oppdrag frå fylkeskommunen å administrere tilskotsordninga tilskot til private verna kulturminne. Kulturkontoret har stått for annonsering, rettleiing for søkjarar, synfaring, utbetaling og rekneskap. Denne oppgåveoverføringa frå fylkeskommunen til kommunen skjer utan økonomisk kompensasjon for arbeidet, og fører til at kommunen vil vurdera prioritering av denne oppgåva. Smedholmen Restaureringsprosjekt: Etter anbodskonkurranse fekk Engevik og Tislevoll AS oppdraget frå Fitjar kommune med restaurering av hovudhuset på Smedholmen. Arbeidet er kome godt i gong. Drift: Det er starta ei arbeidsgruppe som er i gong med å utarbeide ny driftsform på Smedholmen. Gruppa har vore på synfaring og har hatt 8 møter i Smedholmen Kystlag er vorte skipa og ein har fått organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret Arbeidsgruppa fungerer som interimsstyre i Kystlaget til ein har fått på plass ei berekraftig driftsform. Friluftsliv Turstien mellom Olstjødno og Svartavatnet er vorte lyssett og vart offisielt opna 30. november. Prosjektet er eit samarbeid mellom Stord-Fitjar turlag, Fitjar fjellsameige og Fitjar kommune. Midtfjellet Vindpark har bidrege i anskaffinga av utstyr. Ein har fått tilskot frå Sparebanken Vest og Fitjar kraftlag. Arbeidet er gjort på dugnad og kommune skal ha vedlikehaldsansvaret. Det er vorte søkt om spelemidlar for lysløypa. Det er vorte søkt om midlar til skilt for tursti til Moahagen frå Hordaland fylkeskommune og ein har fått kr ,- til dette føremålet. Informasjon Informasjonsbrev frå ordføraren vart sendt ut til alle innbyggarane på vårparten. Informasjonsarbeidet har ansvar for heimeside og Facebook, pressemeldingar og annonsering. Informasjonsarbeidet skal overførast til kundetorget frå Ungdomsråd Ungdomsrådet består av 14 personar frå klasse. Dei har hatt stor aktivitet i På haustparten vart det lyst ut nyval av 3 representantar. Det kom inn 54 søknadar og 10 vart kalla inn på intervju. Rådet har hatt fleire eigne arrangement. 2 LAN i februar og november, med vellukka resultat. «Fitjar got talent» med 14 innslag frå heile Stord og full kultursal med tilskodarar. Ungdomsdiskotek med omlag 200 ungdomar frå heile øya. 2 representantar deltok i Ungdommens fylkesting, i Bergen. Rådet har teke opp ei rekkje saker av samfunnsnyttig karakter. Rådet var på budsjetthøyringa til Fitjar kommune og kom med eigen uttale til budsjettet. Bibliotek Biblioteket har fått tildelt midlar frå Nasjonalbiblioteket til utvikling av bibliotekrommet (kr ,-) og vil vidareutvikle det. Vidareutvikle tilbod til minoritetsspråklege. Knytte til oss nye samarbeidspartnarar og jobbe med ulike formar for arrangement. Fitjar folkebibliotek har også fått tildelt midlar frå Nasjonalbiblioteket til ungdomsarrangement saman med Stord (kr ,- på deling). I tillegg fekk biblioteket midlar frå Hordaland fylkesbibliotek sitt prosjekt «Rom for møte» (kr ,-). Med arenautviklingsmidlane frå Nasjonalbiblioteket er det vorte kjøpt inn solskjerming til vindua i barneavdelinga, og utstillingshyller på hjul. Ved hjelp av arrangementsmidlane frå Nasjonalbiblioteket har ein fått til fire arrangement retta mot elevar ved vidaregåande skule: «Trening og helse ved Philip Rweyendela» foredrag og treningsøkt, «Hybelmat» ved Anders Totland, «En sånn jente» ved Monika Flatabø og «Tilbake til livet med Simon Almås.» 295 besøkande på desse fire arrangementa

83 Med midlane frå Hordaland fylkeskommune, som var retta mot integreringstiltak fekk ein i gong ein miljøklubb for barn, der me inviterte inn og prioriterte minoritetsbarn. Miljøklubben hadde 6 møter på våren/hausten 2018 og fokuset kvar gong var miljøperspektivet. 50 nye brukarar har underteikna kontrakt for å kunne nytte biblioteket utanom opningstid. Stord også har fått ubetent løysing og lånarar med tilgang har høve til å nytte begge biblioteka si ubetente løysing. I 2018 er det registrert 1955 innloggingar einheitar vart utlån på sjølvbetjentautomaten. Besøkstala for betjent bibliotek var i 2018 i snitt 280 besøk pr veke. Det visar ei fin auke. Biblioteket hadde eit samla utlån på i Dette er ein svak nedgang frå Ein årsak til nedgangen i utlånstal må og skuldast at skulane ikkje har bytta bøker like ofte som tidlegare år. Arbeid retta mot skule Biblioteket har jamt over besøk av klassar som ynskje å låne bøker. Biblioteket har også laga bokkassar tilpassa klassesteg. I 2018 hadde biblioteket desse arrangementa retta mot skulen: Anna Folkestad for 1.klasse, Snillionen med Arnfinn Kolerud for 7.klasse og Kari Stai for 4.trinn (og 3. klassane i krinsane). Barnehagane har fått tilbod om to ulike eventyrstunder, det har vore arrangert seks totalt. I tillegg vart det gjennomført ei eventyrstund for barnehagar då kulturskulen hadde sin årlege konsert for barnehagebarn i mars. Biblioteket har også i 2018 drive to lesekampanjar. Den eine, Leseknappen, retta mot 2.klasse. Den andre, Sommar LES, retta mot førskulebarn 7.klasse. I år var deltakarprosenten over 60 %, ein fin auke frå i fjor. Også i år har Fitjar hatt høg deltakarandel samanlikna med Hordalandskommunane og resten av landet. Det vart arrangert lesefest for deltakarane og underhaldning med Trond Magnum og «Bokstavelig talt». I forkant av SommarLES vart alle klassane i Fitjarskulen vitjar for å rekruttere til lesekampanjen. Fitjar kommune fekk i november 2018 kr ,- i tilskot frå staten til lesestimuleringstiltak for barn og unge i skulebibliotek og folkebibliotek som vert nytta som skulebibliotek. Pengane vil bli nytta inn mot skulane og skulebiblioteka i Andre tiltak Me har vidareført tilboda våre til retta mot innvandrarar. I samarbeid med Frivilligsentralen har me hatt opplegget Fitjarkompis som er eit integreringstiltak der innvandrarar blir kjent med Fitjarbuar. Me har også hatt språk-kafe om lag 1 gang i månaden, der ein får øve seg i å snakke norsk. Opne kveldsarrangement: Litteraturkveld med lokale utøvarar, foredrag kring temaet tilknyting, foredrag med Kristin Sørsdal om «Vegen til Europa», foredrag kring mat som er bra for tarmen og klimadebatt med inviterte gjester frå Rimbareid skule, der Wenche Tislevoll, Hugo Strand og Oda Volden de Fine sat i panelet. Hausten 2018 prøvde me eit nytt konsept; Boklaurdag. Det vil seie laurdagsope bibliotek og forteljestund. Bokheksene og forfattar Vegard Markhus var underhaldning på dei to boklaurdagane me arrangerte. I tillegg hadde me ein litteraturkveld med Halvard Wiik og Bjarne Korsvik før jul. Gunnstein Akselberg kåserte kring «Stadnamn i Hordaland» og me arrangerte strikkekveld med foredrag om strikkedesign. Til saman har me hatt 1202 besøkande på 35 arrangement i regi av Fitjar folkebibliotek. Personale Kultur- og informasjonssjefstillinga er 100 % og er kombinert med informasjonsarbeid og ungdomsråd. Ein har hatt ein person i 50 % lønstilskot frå NAV på prosjektet Registrering av kulturminne i Riksantikvaren sin database Askeladden på kulturkontoret deler av Biblioteksjefen har 85 % stilling. Fitjar vidaregåande sin bibliotekar bidreg med 5 opningstimar i veka. Biblioteket bruker ein del vikarressursar for å kunne gjennomføre arrangement og sikre kompetanseheving. Ein har i år fått knytt til oss to nye ringevikarar. Det samla sjukefråværet ved eininga har i 2018 vore på 12,59 %. Tiltak har blitt sett inn for å redusera dette

84 PLAN OG UTVIKLING Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Me vil halda fram med å gje grundige og gode tilbake-meldingar på førespurnadar tidleg i prosessane. Jobbe mot balanse i sjølvkostområda våre. Utarbeide plan/tidsakse for oppfølging av ulovlege tiltak God kvalitet på saksog kundebehandling. Balanse i sjølvkost Avdelinga har søkt å ha god kvalitet på saksbehandlinga, og å gje grundige og gode tilbakemeldingar på førespurnadar. Dette for at søknadar skal vera betre utgreidd og saksbehandlinga kan gå lettare. Avdelinga er då førebudd når sakene kjem til kommunen, slik at saksbehandlinga går fortare, og gjer at ein lettare kan klare å halda saksbehandlingsfristane. Året som gjekk Avdelinga har behandla saker innan frist for saksbehandling. Mykje tid går med til å gje tilbakemelding/etterlyse dokument i saker. Her kan digitale løysingar fram i tid hjelpe. Avdelinga har ikkje hatt kapasitet til å utarbeide strategi for tilsyn og har heller ikkje utarbeidd årleg rapport for slik verksemd i samsvar med lovpålagte krav. Avdelinga har heller ikkje i 2018 hatt kapasitet til å gripe tak i saker etter «Aksjon strandsone». Det kjem inn søknader om dispensasjon frå eldre reguleringsplanar. Fleire av desse planane burde vore rullert og oppdatering i samsvar med nytt lovverk, nye teiknereglar, nytt utbyggingsmønster, føringar i kommuneplanen og statlege planretningsliner. Overordna planarbeid Kommunane i Sunnhordland har lenge arbeida med interkommunal strandsoneplanen for Sunnhordland. Planen vart etter høyringsrunde til kommunane forsøkt fullført i 2018, men situasjonen var uavklart ved utgangen av året. Kommunen har delteke i arbeid med Regional kystsoneplan for Sunnhordland (inkludert sjødelen av Vindafjord) og Ytre Hardanger (Kvam og Jondal), i regi av fylkeskommunen. Den ferdige planen kan få svært stor tyding for Fitjar. Planen vart vedteken av fylkestinget i oktober 2017, men Fitjar har saman med 4 andre kommunar klaga på planen. Klagen er framleis til handsaming hos departementet. Kommunestyret vedtok igangsetting av hovudrullering av kommuneplanen sin samfunnsdel, og planprogram knytt til dette Oversyn over handsaming av saker Avdeling for Plan og utvikling har i 2018 ferdigbehandla 1 detaljreguleringsplan. I 2018 er det starta opp arbeidet med 1 reguleringsplan; Fjellheim FUS barnehage, samt at det framleis er 2 reguleringsplanar under arbeid som drar ut i tid; Hegraneset og Svartasmåget. Avdelinga har oppfølgingsansvar for bebyggelsesplan for infrastruktur på delområde på Årskog industriområde der Norconsult AS er leigd inn som konsulentfirma. Avdelinga har behandla 224 søknader som omfattar 190 saker i samsvar med plan fordelt på 3 og 12 vekers sakshandsamingstid, 34 dispensasjonssaker, 9 løyve til igangsetting, 9 mellombels bruksløyve og 50 ferdigattestar. Det er behandla 4 søknadar om seksjonering, 18 delingssaker som omfattar oppretting av nye eigedomar, tilleggsareal, 33 84

85 arealoverføring mm. Av desse er 5 dispensasjonssaker. Det er produserte 43 stk. nye målebrev/ matrikkelbrev i Avdelinga har ikkje fast tilsett oppmålingsingeniør. Dette har gjeve utfordringar i høve til kart- og vedlikehald av kartbasar. Markarbeid, tildeling av gards- og bruksnummer og administrasjon av matrikulering vert utført i samarbeid med Austevoll. I 2018 ble det inngått driftsavtale på kart med Stord kommune. Kommunen har etter Hamne- og farvasslova mynde til å handsama saker som ikkje råkar hovudleiene i kommunen. Me har handsama 10 saker i Adressering Kommunen har vidareført arbeid med tildeling av adresser og matrikulering av desse. Fitjarvegen med 88 adresser vart fullført i januar 2018 i tillegg til ytterlegare 26 nye utover i Det står framleis att adressering i øyane og langs E-39. Personalsituasjonen ved avdelinga Frå ble avdelinga fullt bemanna stillingsheimlane (3,45 årsverk). 2 personar i 100 % stilling, 1 person i 65 % stilling, 1 person i 70 % og 1 person i 10 %, samla 3,45 stillingar. Anne-Lise Næs slutta i stillinga som leiar for plan og utvikling desember Sjukefråværet i 2018 var på 0,9 %. STORD FITJAR LANDBRUKS- OG MILJØKONTOR (SFLMK) I tillegg til oppgåvene for dei opphavlege samarbeidskommunane, Stord og Fitjar, har landbruks- og miljøkontoret levert tenester innan forvaltningsområda landbruk og vilt til Austevoll kommune gjennom heile Som ei følgje av dette er det gjennomført ei planlagt utviding av stillingsheimlar ved kontoret frå 4,2 til 4,6 årsverk, og ny rådgjevar vart tilsett 20. november. Sjukefråværet i 2018 var på 13,9 %. Budsjettet for Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor var for 2018 sett opp med ein nettokostnad på kr ,-, medan rekneskapen for året viser kr ,-. Dei viktigaste årsakene til avviket er auka sal av tenester til andre kommunar og sparte lønskostnader grunna vakant stilling. Fitjar kommune har eit solid og veldrive landbruk, og omfanget av mjølkeproduksjonen er det same som året før. Totalt for kommunen er det ein nedgang i tal bruk som søkjer produksjonstilskot. Jordbruksareal i drift vert halde ved lag, og det er gjennomført grøfting av dyrka jord på fleire bruk. Også 2018 vart eit år med store utfordringar i fôrproduksjonen. Årsaka var den uvanlege tørken gjennom det aller meste av vekstsesongen, og mange bruk opplevde ein relativt stor avlingssvikt. Den reviderte forvaltningsplanen for hjort i Stord og Fitjar vart vedteken av kommunestyret i oktober. Det vart utbetalt kr ,- i produksjonstilskot i jordbruket, fordelt på totalt 68 søknader. Dette representerer ein liten nedgang i høve til Seks av søknadene er samdrifter. Disponibel mjølkekvote for Fitjar er liter, fordelt på 13 føretak, som året før. Sauehaldet og kjøtproduksjon på storfe syner god stabilitet. Dette er særs viktig for å halda kulturlandskapet aktivt og levande. Det er berekna utbetalt kr ,- gjennom ordninga Regionalt Miljøprogram, med grunnlag i 22 søknader for I tillegg er kr ,- utbetalt til Fitjar 34 85

86 beitelag og til Fitjarøyane beitelag, til organisert beitebruk. I 2018 fekk Fitjar kommune tildelt kr ,- i SMIL-midlar (Særskilte Miljøtilskot i Landbruket) frå Fylkesmannen i Hordaland. Medrekna ubrukte midlar frå året før og tilleggsløyving vart det løyvd kr ,- til 13 ulike tiltak. Her er det ein markant nedgang frå 2017, då tildelinga frå Fylkesmannen var kr ,-. Løyvingane vart gjort i samsvar med forskrift for SMIL-tilskot og felles strategiplan for Fitjar og Stord. Prosjektet «Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane» vidareført. Det er utbetalt kr ,- til konkret fjerning av sitkagran. Det vart ikkje søkt om nye midlar frå Miljødirektoratet i Prosjektet vert vidareført så lenge behovet er der og miljødirektoratet støttar Fitjar kommune sitt arbeid med å ta vare på den utvalde naturtypen kystlynghei i Fitjarøyane. Fitjar kommune er vertskommune for Vassområde Sunnhordland, og SFLMK har hatt koordinatorrolla i 25 % stilling i Arbeidet har bestått i å bidra til at ansvarleg sektormynde følgjer opp «Regional plan for Vassregion Hordaland » og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland ». Hausten 2018 starta ein også opp arbeidet med rullering av planen. Fitjar kommune har i 2018 gjeve uttale til søknad frå Engesund Fiskeoppdrett AS om løyve til å etablera oppdrett av matfisk på lokalitet Fossvika, og søknad om løyve til å endra areal og biomasse for matfisk på lokalitet Dyrholmen Vest. SFLMK utførte sertifisering av verksemder som vil bli Miljøfyrtårn på vegne av kommunane Stord, Fitjar, Austevoll og Bømlo i I 2018 er det registrert hogst av 4350 m³ tømmer, som er ein markant auke i høve til året før. SFLMK har også dette året arrangerte kurs i bruk av motorsag. Det vart tildelt 213 fellingsløyve på hjort i 2018 og felt 165, som gir ein fellingsprosent på 77,5. Nettportal og e-post vert som tidlegare nytta til formidling av informasjon og nyhende frå landbruks- og miljøkontoret. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. Kommunane har også i 2018 ytt tilskot for å sikra ei forsvarleg veterinærteneste og ei god vaktordning

87 TEKNISKE TENESTER Drift og vedlikehald, bygg og anlegg Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Ta att etterslep på vedlikehaldssida, særleg den kommunale bygningsmassen og veg. Vedlikehalde og auka kompetansen blant mannskap, gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Delvis oppnådd Det langsiktig målet innan området var å ta att etterslepet på vedlikehaldssida. Særleg gjaldt dette vedlikehald av den kommunale bygningsmassen, og vedlikehald av veg. Ein meiner desse måla er delvis oppnådd. Året som gjekk Koløyvegen med V/A anlegg vart utbetra i Gatebelysning ved Sjoareset vart etablert Gang- og sykkelveg Brevik Årskog langs FV 545 vart gjennomført av SVV Arbeidet med istandsetjing av bygningsmassen på Smedholmen vart starta opp Arbeidet med ny sjukeheimsfløy ved FBB vart starta opp Oppgradering av kontor på rådhuset Drift 2018 har vore eit hektisk år for drift- og vedlikehaldspersonalet, med vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen. Over dei siste par- tre åra har kommunen fått over 15 nye bustader som skal tilpassast og haldast ved like. Avdelinga gjennomfører opp- pussing av leilegheiter ved Havnahuset mv med i all hovudsak eigne fagfolk. Fitjar Kraftlag har vore leigd inn for vedlikehaldet av gatelys. I tillegg har eigne tilsette tatt ein del av utskiftinga av lyskjelder og anna vedlikehald der ein har tilkomst til anlegga. Vintervedlikehaldet vert utført av innleigde entreprenørar. I tillegg er eigne tilsette ute på strøoppdrag kring sjukeheim, og skuleplass ved behov. Vaktmeistertenesta har og ansvar for mottak, reparasjon og distribusjon av hjelpemidlar, montering av komfyrvakt og tryggleiksalarmar, nøkkelboksar mv. til heimebuande med slike tryggleiksbehov. Vedlikehald av grøntanlegga i sentrum er ivareteke med eigne ressursar. Driftsavtalen med Fitjar Idrettslag på grasbanen og kunstgrasbanen er vidareført. Innan reinhald har ein på ein del områder knappe rammer. Ved Rimbareid skule har ein fått eit auka areal på om lag 800 m2, med ei allereie knapp bemanning har dette vore ei utfordring. Det kunne med fordel vore sett av meir ressursar innan området, spesielt innan årleg nedvask. Ein av våre reinhaldarar tok fagbrev i Det har vore eit meir forbruk innan området på ca. 1,6 mill., av dette er kr ,- straum utgifter, auka vedlikehaldskostnader på bygningsmassen er og med og bidreg til negativt resultat. Personale Avdelinga har 10,3 stillingar. Dette inkluderer 3,8 stillingar på vaktmeistertenester, 1 stilling på park og veg, samt 5,5 stillingar på reinhaldstenester. Ein av vaktmeistrane har delteke på hjelpemiddel kurs, og to har tatt våtromskurs der ein har tatt eksamen. Teknisk avdelinga har ei 100 % stilling i administrasjon, inkl. stillinga som brannsjef. Tekniske tenester har hatt eit sjukefråvær på 5,53 %

88 Vatn og avløp Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Trygg vassforsyning, lite driftsavbrot Utvida dekninga til nye område, tilfredsstillande standard på anlegga Målet for avdelinga er å sikra trygg vassforsyning til kommunen, god kvalitet på drikkevatn, og så lite driftsavbrot på vatn og avløp som mogleg. Underliggjande delmål er å utvida dekninga til nye område, og syta for tilfredsstillande standard på anlegga våre, både kva gjeld kapasitet og vedlikehaldsstandard. Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane, men ein del digitale styringssystem kan verta betre. Året som gjekk Arbeidet med hovudplan for VA starta opp i 2018, Norconsult er leigd inn for å utarbeida planen. Arbeidet med VA anlegget 2018 ved Øvrebygda skule inkl. ny pumpestasjon, vart fullført. V/A anlegg Rimbareid-bedehuset vart fullført som planlagt. Ny vannledning Fitjargarden Bedehuset vart etablert. Arbeidet med etablering av ny slamavskiller i Kuarvågen vart sendt ut på anbod Arbeidet med nytt kartverk for VA vart starta opp Planarbeid for Miljøgata/ ny VA løysing for Fitjar sentrum vart fullført. Infrastruktur for Fiskaneset i Dåfjorden vart overtatt av Fitjar kommune. Drift I 2018 vart m³ vatn reinsa og levert ut på nett. Dette er ein svak auke i høve til tidlegare, då det i 2017 vart levert , og i perioden vart det årleg levert kring m³. Ein må attende til 2006 for å finna tilsvarande levert mengde som i Dette kan tyde på fleire lekkasjar på leidningsnettet, som vil bli fylgt opp i Til samanlikning vart det i 2002, før Dåfjordutvidinga og Kråkoutbygginga, levert ca m³ vatn. Dette syner at eit systematisk arbeid med lekkasjesøk og utbetring fører til langt mindre, og meir stabilt, forbruk av vatn. Vassverket hadde tilsyn av Mattilsynet i 2018, avvik som framkom etter tilsyn er lukka. Ein har og gjennomført revisjon av beredskapsplanen. Ein har hatt 5 brot på vassleidningar i Analyseresultata syner god kvalitet på drikkevatnet i Fitjar. Avløpsrenseanlegget i Kuarvåg havarerte i Personale Personalet har i 2017 vore på 2 årsverk samt 0,13 årsverk på reinhald. Ny avtale for teknisk vakt vart ferdigforhandla i Det er ikkje meldt inn HMS avvik på avvikssystemet 37 88

89 BRANN OG FEIARVESEN Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Beredskap Førebyggjande tiltak Vedlikehalde og auka kompetansen blant mannskap, gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Utføre tilsyn på bustader og særskilte brannobjekt. Open brannstasjon Tilsyn og feiing på fritidsbustader Målsetjinga for beredskap har vore å vedlikehalde, og auka kompetansen blant mannskap. Ein har òg lagt vekt på å auka kompetansen blant mannskap gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Ein har hatt tilsyn med at mannskapa har rett verktøy og utstyr til å utføre dei oppgåvene det er forventa at dei skal løyse. Målsetjinga for førebyggjande tiltak har vore å utføre tilsyn på bustader, og særskilte brannobjekt i samsvar med intervall i regelverk. Ein har òg vidareført tradisjonen med open brannstasjon, med fokus på førebyggjande arbeid. Ny førebyggjande forskrift legg opp til tilsyn og feiing på fritidsbustader. Dette vert ei stor utfordring å få til reint praktisk, med tilkomst og avtalar med hytteeigarar t.d. i Fitjarøyane. Året som gjekk Ny branntankbil under bygging, og ferdigstilt ved årsskiftet. Utarbeiding av planløysingar for å ivareta pålegg frå Arbeidstilsynet på garderobetilhøva mv. på brannstasjonen Utarbeiding av planløysingar for å ivareta teknisk personale med omsyn til garderobetilhøva ved teknisk bygg, Årskog. Ein har gjennomført eit prøveprosjekt «Bjørnis» i ein av barnehagane i kommunen. Tiltaket retta seg mot den eldste gruppa i barnehagen, og generelt til småbarnsforeldre. Prøveprosjektet var såpass vellukka at ein ynskjer å tilby dette til alle barnehagane i kommunen. I 2017 gjennomført Arbeidstilsynet tilsyn på brannstasjonen i Årskog. Tilsynet var ledd i eit landsomfattande tilsyn med brannstasjonar. Det vart gjeve pålegg som vil medføra kostnadskrevjande tiltak, mellom anna krav til logistikk for personell mellom «rein» og «skitten» sone, ventilasjon, dusjtilhøve, garderobar for begge kjønn mv. og rådmannen sette i 2018 ned ei arbeidsgruppe for å sjå på garderobetilhøva for brannpersonalet, og det teknisk personalet ved teknisk bygg, Årskog. Det vart sett av ei økonomisk ramme i økonomiplanen for utbetring av tilhøva. Det er utarbeida to alternativ til utbetring, desse er kostnadsrekna, og oversendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Drift Utviklingstrekka innan brannvernarbeidet dei seinare åra syner eit breiare spekter av oppgåver som det er forventa at brannvesenet skal handtere. Det kommunale brannvernet har gått frå å vere eit reint brannvern, til å bli ei kommunal redningsteneste. Ein har no arbeidsoppgåver både innan akuttførstehjelp, forureining brannvern, og PLIVO. Dette gjeld både førebyggjande tiltak og beredskap, olje/kjemikalievern, og bistand ved trafikkulykker, restverdiredning, overflateredning mv

90 Desse utviklingstrekka er bakgrunn for at kommunestyret vedtok å endra namnet på tenesta til «Fitjar brann og redning» i Det har vore eit mindre forbruk innan området på ca. kr ,-. Dette skuldast i all hovudsak liten aktivitet innan utrykkingar, oppdrag, og kursing. Samt at varabrannsjeffunksjonen har stått vakant. Loggførte hendingar syner at brannvernet vart kalla ut på fylgjande oppdrag i 2018; Trafikkulykke 4 Medisinsk assistanse 8 Unødige alarm 3 Andre oppdrag 5 Gras/kratt/skogbrann 2 Brann i fiskefartøy 1 Mindre forureining 1 Anna brann 1 Brannhindrande tiltak 2 Restverdiredning 1 Automatisk brannalarm 2 Avbroten 1 Bistand politi 1 Totalt var det 30 utrykkingar mot 32 i 2017, og 34 i Som ein ser av utrykkingane er det eit høgt tal innan medisinsk assistanse. Dette er i stor grad utkallingar frå akuttmedisinsk som ber om hjelp ved mistanke om hjartestans, eller andre akutte oppdrag. i avtalen. Det har vore lovbestemt tilsyn på våre særskilde brannobjekt, i samsvar med risikovurdering. Tilsyna viser at nokon bygningseigarar må ha ei tettare oppfylging for at drift og bygningsmasse skal tilfredsstille gjeldande regelverk på området. Det vart varsla behov for reforhandling av avtalen i Personale Fitjar brann- og redning har i mannskap, av desse ei kvinne. 9 av desse er godkjent som røykdykkarar, og 11 av desse har førarkort kl. 2, og er godkjent som sjåfør på utrykkingskøyretøy. Ein ser at det kan verta utfordrande å rekruttere det mannskapet ein ynskjer i tida frametter. Dette mellom anna grunna av at ein er avhengig av at personell bur, og helst arbeider, i ein avstand av 4 minutt frå brannstasjonen, samt at ein må vere fysisk, og psykisk skikka til jobben mv. Mannskapa i brannvesenet har gjennomgått retrening med stiftinga Norsk luftambulanse i Frammøte ved utrykkingar og øvingar er god, og ein har eit motivert mannskap. Det er ikkje registrert sjukefråvær i brannvesenet i Det har også i 2018 vore arrangert open dag på brannstasjonen på hausten, med deltaking frå Fitjar kraftlag. Fitjar kommune har avtale med Stord kommune om tilsyn og feiing. Avtalen er i samsvar med tidlegare føresegner, nye føresegner er ein i startfasen med å innbake i avtale med Stord. Avtalen tilseier at det skal utførast feiing etter behov, med normal frekvens anna kvart år, og eit meir omfattande tilsyn kvart fjerde år. Tilsyn på særskilde brannobjekt i kommunen ligg òg 39 90

91 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 N Haugesund Norway Tel.: Til kommunestyret i Fitjar kommune MELDING FRÅ UAVHENGIG REVISOR Uttale om årsrekneskapen Konklusjon Vi har revidert årsrekneskapen for Fitjar kommune som viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2018, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og noter til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ei dekkande framstilling av den finansielle stillinga til kommunen per 31. desember 2018, og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisors oppgjver og plikter ved revisjon av jrsrekneskapen. Vi er uavhengige av kommunen slik det er krav om i lov og forskrift, og har overhalde dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Ytterlegare informasjon Administrasjonssjefen er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men ikkje årsrekneskapen og revisjonsmeldinga. Vår uttale om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje slik ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje denne informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom den og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om den tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon, ville vi rapportert om det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as 'Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTTL and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: Deloitte AS 91

92 Deloitte. Side 2 Melding frå uavhengig revisor til kommunestyret i Fitjar kommune Administrasjonssjefen sitt ansvar for rsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, derunder for at den gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Administrasjonssjefen er også ansvarleg for slik intern kontroll han finn naudsynt for å kunne utarbeide et årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Revisor sine oppg ver og plikter ved revisjonen av rsrekneskapen Vårt mål med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av feil eller misleg framferd, og å gi ei revisjonsmelding som gir inneheld vår konklusjon. Tryggande sikkerheiterein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimeleg grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. Som del av ein revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er høgare enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feile presentasjonar, eller brat på interne kontrollrutinar. opparbeider vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gje uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er føremålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av administrasjonssjefen, er rimelege. evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir ei dekkande framstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvalet og administrasjonssjefen mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til kva tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheter av betyding i den interne kontrollen. Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om rsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. 92

93 Deloitte. Side 3 Melding frå uavhengig revisor til kommunestyret i Fitjar kommune Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (!SAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Haugesund, 12. april 2019 Deloitte AS f_ ( ftlvt r j_, Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalet Administrasjonssjefen 93

94 Fitjar Kommune Att.: Kontrollutvalget Rådhuset Postboks Fitjar 12. april 2019 Revisjonsrapport nr. 23 (journalføres) REVISJONSRAPPORT Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2018, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding. Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formues forvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimsrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. 94

95 Deloitte. side 2 Deloitte AS fra: Else Holstid!~ 19 l 7. april 201!r1stboks 528 N Haugesund Norway Tel.: Dokumentasjonen på årsrekneskapen som er blitt lagt fram for revisjon har hatt tilfredsstillande kvalitet. 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader/utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. 4 Arbeidsdeling ved utbetaling bank Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at admininstrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge <lesse oppgåvene. 5 Avslutning Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTIL "}, its network of member firms, and their related entities. DTIL and each of its member firms are legally separate and independent entities. OTIL (also referred to as "Deloitte Global, does not provide services ro clients. Please see for a more detailed description of OTIL and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: Deloitte AS 95

96 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/99-7 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 15/ Vurdering av om Deloitte er uavhengig i høve til Fitjar kommune Bakgrunn I samsvar med forskrift om revisjon (revisjonsforskrifta) 12 skal oppdragsansvarleg revisor for kommunar og fylkeskommunar ha ført ein heiderleg vandel. Oppfølging av dette kravet ligg til kontrollutvalet, jamfør merknader til nemnte paragraf. Jf. revisjonsforskrifta 15 skal oppdragsansvarleg revisor kvart år, og elles ved behov, gje ei skriftleg eigenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalet. Oppdragansvarleg revisor for Fitjar kommune hjå Deloitte, Else Holst-Larsen, har sendt over ei slik eigenvurdering. Eigenvurderinga ligg ved saka. Drøfting I kontrollutvalsforskrifta 4 heiter det: 4. Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens eller fylkeskommunens folkevalgte organer. Som det går fram av denne forskrifta har kontrollutvalet ansvar for å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Kontrollutvalet si handsaming av ansvarlege revisorar si eigenvurdering, vil vera ein lekk i å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Dei spesifikke lovheimlar om uavhengighet, jf. kommunelova 79, samt forskrift om revisjon, 13-14, er medtekne i eigenerklæringa. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 96

97 Side 2/2 Som ein annan lekk i vurderinga av om Deloitte er uavhengig i høve Fitjar kommune er å få fram opplysningar om Deloitte har hatt andre oppdrag for kommunen enn det som er tinga av kontrollutvalet. Else Holst-Larsen har i e-post stadfesta kva andre oppdrag Delotte har utført for kommunen, utover det som er bestilt frå kontrollutvalet. Oppdraget er av minimal storleik, og ein kan ikkje sjå at det har noko å seie for spørsmål om uavhengighet for revisjonen. Sekretariatet kan ikkje sjå at det framkjem opplysningar i eigenerklæringa som svekkar Deloitte sin oppdragsansvarlege revisor Else Holst-Larsen sin uavhengighet i høve Fitjar kommune. Konklusjon Ut frå innhaldet i eigenerklæringa og det som kjem fram i møtet, vert det tilrådd å ta uavhengighetserklæringa til etterretning. Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar eigenvurderinga frå ansvarleg revisor Else Holst-Larsen, vedr. om Deloitte er uavhengig i høve Fitjar kommune, til etterretning. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg Erklæring om uavhengighet frå Deloitte i høve Fitjar kommune, datert

98 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 N Haugesund Norway Tel.: Til kontrollutvalget Fitjar kommune 23. april 2019 Vurdering av uavhengighet Innledning Ifølge forskrift om revisjon 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. Krav til uavhengighet og objektivitet gjelder også for revisors medarbeidere, men det er kun oppdragsansvarlige revisorer som plikter å legge fram en skriftlig vurdering for kontrollutvalget. Ved Deloittes planlegging av oppdraget vil vurdering av uavhengigheten til hver enkelt revisor i kommunens revisjonsteam inngå som et eget punkt i planleggingen. Oppdragsansvarlig revisors skriftlige egenvurdering skal ligge som et vedlegg til denne vurderingen. Både kommuneloven( 79) og forskrift om revisjon (kap. 6) setter krav til revisors uavhengighet. Kravene er nærmere beskrevet nedenfor. Lovens og forskriftens krav til uavhengighet I flg. Kommuneloven 79 og 13 i forskrift om revisjon kan den som foretar revisjon ikke: 1. være ansatt i andre stillinger i kommunen eller i virksomhet som kommunen deltar i 2. være medlem av styrende organer i virksomhet som kommunen deltar i 3. delta i, eller ha funksjoner i annen virksomhet, når dette kan føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med interessene til oppdragsgiver, eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til den som foretar revisjon 4. ha nærstående ( ektefelle, samboer, nære slektninger), som har slik tilknytning til revidert at det kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. I tillegg stiller loven 79 og forskriften 14 følgende begrensninger: 5. revisor kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester der dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet 6. revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges (dvs. kommunens) egne ledelses- og kontrolloppgaver 7. revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige, unntatt ved bistand i skattesaker etter domstolloven Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTIL'1, its network of member firms, and their related entities. DTIL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTIL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of OTIL and its member firms. Deloitte AS 98 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

99 Deloitte. 8. det må ikke foreligge andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av revisjonsoppgavene Revisors egenvurdering av punktene ovenfor Pkt. 1: Undertegnede har ikke ansettelsesforhold i andre stillinger enn i Ansettelsesforhold revisjonsselskapet. Pkt. 2: Medlem i styrende organer Undertegnede er ikke medlem av styrende organer i noen virksomhet som kommunen deltar i. Pkt. 3: Delta eller inneha funksjoner i annen virksomhet, som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit Undertegnede deltar ikke i eller innehar funksjoner i annen virksomhet som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit til rollen som revisor. Pkt. 4: Nærstående Pkt. 5: Rådgivningseller andre tjenester som er egnet til å påvirke revisors habilitet Undertegnede har ikke nærstående som har tilknytning til Fitjar kommune som har betydning for min uavhengighet og objektivitet. Undertegnede bekrefter at det for tiden ikke ytes rådgivnings- eller andre tjenester overfor Fitjar kommune som kommer i konflikt med denne bestemmelsen. Før slike tjenester utføres av Deloitte AS foretas en vurdering av rådgivningens eller tjenestens art i forhold til revisors uavhengighet og objektivitet. Dersom vurderingen konkluderer med at utøvelse av slik tjeneste kommer i konflikt med bestemmelsen i forskriften 14, skal revisor ikke utføre tjenesten. Hvert enkelt tilfelle må vurderes særskilt. Revisor besvarer daglig spørsmål/henvendelser som er å betrakte som veiledning og bistand og ikke revisjon. Paragrafen sier at også slike veiledninger må skje med varsomhet og på en måte som ikke binder opp revisors senere revisjons- og kontrollvurderinger. Pkt. 6: Tjenester under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver Undertegnede bekrefter at det for tiden ikke ytes tjenester overfor Fitjar kommune som hører inn under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver. 99

100 Deloitte. Pkt. 7: Opptre som fullmektig for den revisjonspliktige Pkt. 8: Andre særegne forhold Undertegnede bekrefter at verken revisor eller Deloitte AS for tiden opptrer som fullmektig for Fitjar kommune. Undertegnede kjenner ikke til andre særegne forhold som er egnet til å svekke tillitten til min uavhengighet og objektivitet. Med vennlig hilsen Deloitte Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor 100

101 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/63-60 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 16/ Revisjonsplan 2019 for Fitjar kommune Bakgrunn Kontrollutvalet har ansvar for at det vert gjennomført rekneskapsrevisjon i kommunen, jf. kommunelova 77.4, der det m.a. står: «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte.» Vidare har kontrollutvalet ansvar for å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning, jf. forskrift om kontrollutvalg 4, der det m.a. står: «Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning.» Drøfting Kontrollutvalet si handsaming av revisjonsplan og informasjon om rekneskapsrevisjonen så langt i 2019, vil vera ein lekk i å sjå til at kommunen sine rekneskapar vert revidert på ein tryggande måte og at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Sekretariatet har motteke revisjonsplan for 2019 og den ligg ved saka. Slik sekretariatet ser det, bør kontrollutvalet få høve til å koma med innspel til fokusområde i interimsrevisjonen som skal gjennomførast denne hausten, dersom dei ønskjer det, sjølv om det er revisjonen som fastset den endelege revisjonsplanen. Etter planen skal interimsrevisjonsrapport leggjast fram for kontrollutvalet til handsaming i siste møte i Konklusjon Dersom det ikkje kjem fram noko spesielt i møtet vert det tilrådd at kontrollutvalet tar informasjonen frå Deloitte AS til orientering. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 101

102 Side 2/2 Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar revisjonsplan og informasjon om rekneskapsrevisjonen så langt i 2019 frå Deloitte AS til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Revisjonsplan 2019 for Fitjar kommune 102

103 Deloitte. ~ ~_rd 11 1=8 Fitjar kommune Kontrol I utvalget Aspire with assurance Audit & Assurance e 103

104 Innhold Presentasjon av revisjonsplan Faglige oppdateringer Partner introduksjon 4 Endring i lover og regler 12 Ansvarsområde for kontrollutvalget 5 En oversikt over vår revisjon 6 Vesentlighet 7 Vesentlige risikoområder 8 Tids- og kommunikasjonsplan 9 Revisjonskvalitet 10 Appendiks Ansvar vedrørende misligheter og uttalelser fra ledelsen 14 Uavhengighet 16 Revisjonsteam 17 Revisjonsplan

105 105

106 Innledning Nøkkelbudskapet i denne presentasjonen Revisjonskvalitet er vår prioritet nummer en. Vi planlegger vår revisjon med fokus på revisjonskvalitet og har følgende målsettinger for denne revisjonen: En robust utfordring av de viktigste vurderingene som tas i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskapet. En god forståelse av internkontroll miljøet hos kommunen. En godt planlagt og utført revisjon som tidsriktig diskuterer relevante observasjoner med ledelsen og kontrollutvalget. Sentrale momenter i presentasjonen: Fokusområder Risiko for vesentlige feil i regnskapet er primært knyttet til pensjonsberegning, etterlevelse av innkjøpsreglement og aktivering vs kostnadsføring i investeringsregnskapet. Internkontroll Vi bygger på kommunens interne kontroll struktur der dette er effektivt og hensiktsmessig. Dette inkluderer vurdering av ledelsens overvåkningskontroller. Endringer i lovgivningen Ikrafttredelse ny kommunelov Vårt revisjonskvalitetsløfte Kvaliteten og særpreget i vår revisjon er av stor betydning for oss. Viktige elementer i vår levering er: hvordan vi sikrer at teamet leverer den beste kvaliteten i revisjonen i alle ledd; hvordan vi kommuniserer med dere gjennom året; hvilke observasjoner og innspill vi kommuniserer om kvaliteten i kontrollmiljøet, systemer og revisjonsrisiko Deloitte AS 4 106

107 0 Ansvarsomrader for kontrollutvalget Hvordan oppfylle Hovedformålet med revisors interaksjon med kontrollutvalget: Vi har listet opp noen av kjerneområdene som et kontrollutvalg er ansvarlig for og vil gjennom presentasjonen påpeke hvor det er viktig informasjon som vil kunne støtte kontrollutvalgets arbeid. Tydelig kommunikasjon av planlagt omfang for revisjon av årsregnskapet Kommunisere tidsriktig vesentlige observasjoner fra revisjonen som er av betydning for kontrollutvalgets rolle i forhold til å overvåke prosessen vedrørende finansiell rapportering Gi kontrollutvalget annen informasjon som kan være til hjelp for utvalget i dets arbeid Påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning (både regnskaps og forvaltningsrevisjon) Gjennomgå ekstern revisors observasjoner, vurderinger og oversikt over rapporterte feil og påse at revisjons merknader blir fulgt opp. Påse at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. Vurdere fullstendigheten i regnskapsinformasjon, herunder konsistens i informasjon om kommunen. Gi uttalelse om kommunens årsregnskap Myndighet Ved oppstart av en revisjonen, påse at omfanget og innretningen av revisjonen er hensiktsmessig og at honoraret står i rimelig forhold. Gi anbefalinger vedrørende valg av revisor og implementere en policy i forhold til ekstern revisors leveranser av rådgivningstjenester. Påse at der gjennomføres forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Påse at kommunestyrets merknader til forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. I presentasjonen b~nyttes dette symbolet for a ~ gjøre kontrollutvalget oppmerksom på viktige områder som bør dekkes gjennom utvalgets arbeid Selvstendig innsynsrett som gjelder alle forhold utvalget finner det nødvendig å undersøke Skal ikke overprøve politiske prioriteringer Må være ekstra aktsomme i sin vurdering av habilitet 2017 Deloitte AS. All rights reserved

108 En oversikt over vår revisjon Skreddersøm Identifisere endringer i virksomheten og bransjen I denne presentasjonen har vi identifisert de viktigste endringene i virksomheten og beskrevet hvordan de påvirker vår revisjonstilnærming. Omfang Alle enheter er underlagt lovpålagt revisjon og vil bli revidert basert på vesentlighet med fokus på særskilte risikoer. Endelig rapportering I vår endelige rapportering til kontrollutvalget vil vi konkludere på sentrale forhold ved revisjonen presentert her samt informere om andre observasjoner vi mener kan være av betydning. Bestemme vesentlighet Identifisering av særskilte risikoer Andre observasjoner Vesentlighet (2018 tall, oppdtateres 2019) Ved planlegging av revisjonen har vi satt vesentligheten til MNOK 3, 7 basert på budsjetterte inntekter. Vi vil gjennomføre revisjonen basert på denne vesentlighetsgrensen og vil rapportere alle feil over MNOK 0, 185 til kontrollutvalget. Sentrale forhold ved revisjonen I denne presentasjonen vil vi forklare vår risikovurderingsprosess og beskrive de sentrale forholdene ved revisjonen som vi har identifisert. Kvalitet og uavhengighet Vi bekrefter at Deloitte er uavhengig av kommunen. Uavhengighet og kvalitet i det arbeidet vi utfører tar vi på største alvor. Revisjonskvalitet er vår prioritet nummer en Deloitte AS. All rights reserved

109 Vesentlighet (2018 tall oppdateres høsten 2019) Vår tilnærming til vesentlighet Basis for beregningbenchmark Rapportering til ledelse og kontrollutvalg Vi har beregnet en foreløpig vesentlighet til å være MNOK 3,7. Denne vurderingen er basert på profesjonelt skjønn, kravene i revisjonsstandardene og finansielle nøkkeltall relevante for brukere av regnskapet. Vi har benyttet 1 % av budsjettert driftsinntekt som grunnlag for beregning av vesentlighetsgrensen. Driftsinntektene er en viktig driver for kommunens virksomhet. Vi vil rapportere alle ikke korrigerte feil over NOK Vi vil rapportere feil under denne grensen dersom vi mener at feil er vesentlig basert på type feil (eksempelvis kvalitativ vesentlighet). Selv om vesentlighet er en vurdering som revisjonspartner foretar, må kontrollutvalget ha en selvstendig oppfatning med hensyn til om de er komfortable med denne i forhold til omfanget av revisjonen Deloitte AS. All rights reserved

110 Vesentlige risikoområder Risikoforhold i regnskapet ~ Risikokartet oppsummerer forhold som krever stor fokus i vår revisjon Cl) C Q) ~ > Q) Cl) C 0 ~ Akt 1, er mq v< kostnadsf 1r1ve',!Pr111g,, r equsk...:: ~ De "blå" risikoforholdene er tema med høy iboende risiko og store beløp. Iboende risiko vurderes som høy ved i> Stor grad av skjønn i> Ikke rutinemessige transaksjoner/ vurderinger i> Komplekse transaksjoner/regler ~ Risiko relatert til engangshendelser vil vurderes løpende med hensyn til vesentlighet og revisjonstilnærming Iboende risiko 2017 Deloitte AS. All rights reserved

111 Tids- og kommunikasjonsplan Interimsrevisjon Årsoppgjørsrevisjon Revisjon av årsregnskapet Kommunikasjon Møte med kontrollutvalget Planlegging - Foreløpig risikovurdering og identifisering av fokusområde - Gjennomgang av og legge opp tidsplan for revisjon og rapportering - Fastsette revisjonsplan for fokusområdene - Presentasjon av revisjonsplan for administrasjonen og kontrollutvalg Interimsrevisjon - Foreløpig analyse av kommunens regnskap - Revisjon av nøkkelprosesser inkludert møter og intervju av prosesseierne for identifiserte fokusomrader - Møte med kommunens økonomi og regnskapsavdeling for å kartlegge samt løse identifserte problemstillinger - Møte med administrasjonen, oppsummering interimsrevisjon - Detaljtesting utqifter Årsoppgjørsrevisjon - Qppfølging a~ tidligere års identifiserte risikoområder samt ferdigstille eventuelle apne spørsmal identifisert under interimsrevisjonen - Avstemming vesentlige og risikoutsatte balanseposter - Avsluttende analyse av kommunens finansielle rapportering - Foreløpig rapportering til ledelsen og kontrollutvalg Revisjon av årsregnskapet - Gjennomgang av regnskap og noter - GjeJlnomgang av årsmelding, kun del som omhandler regnskap på overordnet ruva Kommunikasjon - Revisjonsberetning - Revisjonsrapporter - Møter med kontrollutvalg 2017 Deloitte AS. All rights reserved

112 Revisjonskvalitet Vår forpliktelse til kvalitet i revisjonen Under har vi oppsummert våre forpliktelser til både kontrollutvalget og ledelsen vedrørende områder som vi aktivt vil søke tilbakemeldinger på i forhold til hvordan vi har levert. Vi er forpliktet til å gi dere en tydelig og sømløs revisjon. Vi vil: levere klar og konsis rapportering på vesentlige forhold og signifikante vurderinger; være proaktiv og kommunisere forhold løpende når de oppstår; opprettholde en tett og åpen kommunikasjon løpende gjennom revisjonen, og fortsette vår fokus på høy revisjonskvalitet. Dere har fortalt oss at dere ønsker innspill til forbedringer fra revisjonen. Som en del av vår kommunikasjonsplan vil vi: gi proaktive innspill og utfordre; gi tilbakemelding på kompetanse 0~1 kapasitet i økonomifunksjonen; dele beste praksis vedrørende finansiell rapportering og virksomhetsstyring; og gi tilbakemelding på risikovurderinger og internkontroll vedrørende finansiell rapportering. Når det skjer regulatoriske endringer som vi mener er av betydning for dere vil vi passe på å invitere dere til våre seminarer, sende dere publikasjoner fra Deloitte og gi dere innspill på hvordan vi tror endringen kan påvirke kommunen. I revisjonen for 2018 vil vi bruke dataanalyse for å teste transaksjoner samt øke for forståelse for transaksjonsflyten i reqnskapssysternene. Bruk av dataanalyse gir oss muligheten for å analysere store mengder data på kort tid som igjen gir økt effektivitet i gjennomføringen av revisjonen Deloitte AS. All rights reserved

113 N C> - C> C> ~ C: -..., ~ C: (1) ca..., > ca (1) "'C -(1) Q. Q. ~ 0 ai Ol.!:: -ei C: w ". r i:,, #,, -,. 113 '.

114 Endring lover og regler Tema Kommunelov, Kap 14 Økonomiforvalting Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Årsregnskapene skal avlegges senest 22. februar. Endring i regler for inndekning av merforbruk ( 14-11) Endring i vilkår for å ta opp lån - utvidelse i adgang til å ta opp lån til kjøp av aksjer i eiendeomsselskap og til tilskudd til investeringer i annen kommune eller egne selskap (lovpålagte oppgaver) Beregning av minimumsavdrag - kun et alternativ - «forenkla formel» Reglene om avslutning av regnskapet endres - reguleres i forskrift Kommunelov, Kap 24 Regnskapsrevisor skal se etter om kommunens eller fylkeskommunens økonomiforvaltning i hovedsak foregår i Revisjon samsvar med bestemmelser og vedtak (ny oppgave) Endringer i KRS KRS 11-Finansielle eiendeler og forpliktelser- høringsutkast revidert standard mai Deloitte AS. All rights reserved

115 115

116 Mislighetsansvar og uttalelser fra ledelsen Nærmere om ansvar Deres ansvar Vårt ansvar Karakteristika ved misligheter Hovedansvaret for å hindre og oppdage misligheter ligger hos ledelsen og kommunestyret, inkludert etablering og vedlikehold av internkontroll knyttet til påliteligheten av finansiell rapportering og overholdelse av relevante lover og regler. Vi er pålagt å innhente en erklæring fra ledelsen vedrørende internkontroll, risikovurdering og om ledelsen er kjent med eller om det har vært tilfeller av misligheter. Som revisorer innhenter vi en betryggende sikkerhet, men ikke en absolutt sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Feilinformasjon i regnskapet kan oppstå enten på grunn av misligheter eller feil. Misligheter er en bevisst handling begått av en eller flere personer innen ledelsen, av personer som har overordnet ansvar for styring og kontroll, av ansatte eller av andre, som innebærer uredelighet for å oppnå en urettmessig eller ulovlig fordel. Det er to typer misligheter som er relevante for revisor - feil som skyldes uredelig regnskapsrapportering og feil som skyldes underslag av eiendeler. Vi vil innhente følgende i uttalelse fra ledelsen: Vi bekrefter at vi har påsett at kommunens regnskap og formuesforvaltning av betydning for regnskapet er gjenstand for betryggende kontroll, herunder slik intern kontroll som vi finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Vi bekrefter at ledelsen erkjenner sitt ansvar for utformingen, iverksettelsen og vedlikeholdet av intern kontroll for å forhindre og avdekke misligheter. Vi har gitt revisor opplysning om resultatene av vår vurderinger av risikoen for at regnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter. Vi har gitt revisor opplysning om alle eventuelle påstander eller mistanker om misligheter som kan ha påvirket regnskapet og som er kommunisert av ansatte, tidligere ansatte, analytikere, tilsynsmyndigheter eller andre Deloitte AS. All rights reserved

117 Mislighetsansvar og uttalelser fra ledelsen Vi vil gjøre følgende forespørsler vedrørende misligheter: Ledelsens vurderinger av risikoen for at regnskapet kan være vesentlig feil på grunn av misligheter, inkludert type, omfang og hyppighet av slike vurderinger. Ledelsens prosess for å identifisere og respondere til risiko for misligheter i kommunen. Ledelsens kommunikasjon, hvis utført, til kontrollutvalg og kommunestyret vedrørende etablerte prosesser for å identifisere og respondere på risiko for misligheter. Ledelsens kommunikasjon, hvis utført, til ansatte vedrørende deres syn på forretningsutførelse og etisk oppførsel. Hvordan de med overordnet ansvar og kontroll utfører overvåkning av prosesser for å identifisere og respondere til risikoer for misligheter og internkontroller som kommunen har etablert for å redusere disse risikoene. Hvorvidt de med overordnet ansvar og kontroll har kjennskap til faktisk, mistenkt eller påstått misligheter som kan påvirke kommunen. Synspunkter de med overordnet ansvar og kontroll har på hvilke særskilte risikofaktorer for misligheter som påvirker kommunen Deloitte AS. All rights reserved

118 Uavhengighet og honorar I henhold til revisorloven skal vi rapportere til kontrollutvalget på temaene omhandlet nedenfor. Bekreftelse av uavhengighet Vi bekrefter at det etter vår vurdering ikke foreligger forhold som kan svekke, påvirke eller reise tvil om Deloittes uavhengighet som revisor for kommunen Andre tjenester Vi skal opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert til kommunen i løpet av regnskapsåret. Trusler uavhengighet Det er ikke identifisert trusler mot vår uavhengighet Deloitte AS. All rights reserved

119 Revisjonsteam Else Holst-Larsen Ved behov vil vi benytte spesialister, feks innen avqiftrett, innkjøp eller it. Inger Johanne Solberg Sonja Dean Ladehaug 2017 Deloitte AS. All rights reserved

120 Revisjonsplan Område Angrepsmåte Ansvarlig Planlegging og rapportering Revisjonen har oppstartsmøte med økonomisjef og rådmann tidlig på høsten for å gå kort gjennom overordnet planlegging, revisjonsprosessen og for informasjonsutveksling om eventuelle endringer. Revisor skal i etterkant av interimsrevisjonen informere kontrollutvalget i revisjonsrapport samt presentere i møte om eventuelle vesentlige funn. Deloitte Rutiner Vi vil gjennomføre risikovurderingshandlinger for å kartlegge og teste vesentlige rutiner i kommunen: Kostnader/innkjøp Lønn Inntekter (brukerbetalinger og andre salgs-og leieinntekter, eiendomsskatt) Bankavstemming Rutiner knyttet til estimater (pensjon, avskrivinger, avsetninger (feks utgifter, tap)) Budsjettarbeid Fokus her vil være på etablert intern kontroll, og vurdere hvorvidt den interne kontrollen er hensiktsmessig og implementert slik at den er egnet til å forhindre feil i regnskapsrapporteringen. Deloitte interimsrevisjon Utgifter Detaljkontroll av utgifter, drift og investering Analytisk revisjon av lønnskostnader Stikkprøver mot ansettelsesavtaler Deloitte interimsrevisjon Investeringer/finans Påse at kommunen har vedtatt et finansforvaltningsreglement. Påse at finansforvaltningsreglementet følges. Deloitte interimsrevisjon 2017 Deloitte AS. All rights reserved

121 Revisjonsplan Område Risiko og respons Ansvarlig Mva-kompensasjon Revisor skal foreta kontroll av hver termin for mva-kompensasjon før denne sendes inn og signeres. Økonomisjef skal derfor sende nødvendig dokumentasjon (tall i omsetningsoppgave og oversikt over alle transaksjoner for den aktuelle termin) til revisor senest fem dager før frist for signering. Frist for innsendelse er innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin, jfr Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 7. For 3. termin er fristen 31. august. Økonomisjef er ansvarlig for innsendelse og for å gi beskjed til Deloitte når oppgaven er klar til signering. Økonomisjef og Deloitte Offisielt regnskap Ved mottak av endelig regnskap for 2019, vil vi påse følgende: Regnskapsmateriell mottas innen (skal rapporteres kontrollutvalg) Regnskapsoversikter henger sammen Nødvendige noteopplysninger er utarbeidet Avslutning av regnskapene er iht. forskrift Avstemming av kretsløp er foretatt (Egenkapital, arbeidskapital og anleggsmidler/langsiktig gjeld) Budsjettall stemmer med vedtatt budsjett Korrekte tall medtatt i årsmeldingen KOSTRA-rapportering korrekt foretatt Vi vil også foreta en analyse av regnskapstall mot budsjett og fjorårstall. Deloitte årsoppgjør Bank Bankavstemming mot fortrinnsvis års-oppgaver fra bank Deloitte årsoppgjør 2017 Deloitte AS. All rights reserved

122 Revisjonsplan Område Risiko og respons Ansvarlig Investeringer og utlån Verdsettelse og klassifisering av verdipapirer Avkastning på verdipapirer Utlån husbankmidler mm Deloitte årsoppgjør Fordringer Kundereskontro mot regnskap Tap på krav (inkl. innbetalingskontroll) Kreditsaldoer Periodisering inntekter Deloitte årsoppgjør Forskuddsbetalte utgifter Avsetninger Deloitte årsoppgjør Driftsmidler Anleggsregister mot regnskap Aktivering Salg Avskrivninger iht. regelverk Gjennomgang prosjektregnskap Deloitte årsoppgjør Påløpte utgifter Vurdere avsetningene som er gjort Deloitte årsoppgjør Leverandørgjeld Leverandørreskontro mot regnskap Debetposter Utbetalingskontroll Saldoforespørsler Deloitte årsoppgjør 2017 Deloitte AS. All rights reserved

123 Revisjonsplan Område Risiko og respons Ansvarlig Langsiktig gjeld Lån iht. låneavtale/bekreftelse fra långiver Låneopptak er i samsvar med kommuneloven Memoriakontoer (samsvar mellom opptak av lån, bruk av lån og bevegelse på konto for ubrukte lånemidler) Rentekostnader Avdrag i forhold til regelverk for minimumsavdrag Oversikt over garantier Deloitte årsoppgjør Egenkapital fond Evt. bevegelser kontrolleres mot avsetninger og bruk i driftsregnskap og investeringsregnskap Kapitalkonto avstemmes i note Deloitte årsoppgjør Inntekter Analyse av inntekter Skatteinntekter - avstemming Rammetilskudd- avstemming Deloitte årsoppgjør Utgifter Analyse av utgifter Periodisering iht. anordningsprinsippet Selvkostregnskap Deloitte årsoppgjør Lønn Analyse av lønnskostnader på enhetsnivå Kontrolloppstilling over innberettet beløp Feriepenger Pensjon Skattetrekk Arbeidsgiveravgift Sykepengerefusjoner Deloitte årsoppgjør 2017 Deloitte AS. All rights reserved

124 Revisjonsplan Område Risiko og respons Ansvarlig Attestasjoner Diverse attestasjoner Deloitte Revisjonsberetning Revisor skal avgi revisjonsberetning senest 15. april, jfr Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 5. Deloitte 2017 Deloitte AS. All rights reserved

125 Deloitte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTIL"), its network of member firms, and their related entities. DTIL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTIL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTIL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Deloitte provides audit, consulting, financial advisory, risk management, tax and related services to public and private clients spanning multiple industries. Deloitte serves four out of five Fortune Global 500 companies through a globally connected network of member firms in more than 150 countries bringing world-class capabilities, insights, and high-quality service to address clients' most complex business challenges. To learn more about how Deloitte's approximately 225,000 professionals make an impact that matters, please connect with us on Facebook, Linkedln, or Twitter. This communication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the "Deloitte Network") is, by means of this communication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication Oeloitte AS 125

126 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2016/56-21 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 17/ Møteplan for kontrollutvalet hausten 2019 Bakgrunn Kontrollutvalet i Fitjar kommune har kun sett opp møteplan for første halvdel av Det er viktig at kontrollutvalet sine møter er tilpassa kommunen sin øvrige møteplan, men denne er ennå ikkje fastsett for hausthalvåret. Kontrollutvalet har hatt 2 møter i vårhalvåret Det er valg , og sekretariater gjer framlegg om at det vert planlagt 2 møter i hausthalvåret, eit møte i nåverande kontrollutval, og eit i det nye kontrollutvalet som skal veljast når nytt kommunestyret konstituerer seg. Forslag til Aktuelle saker å ta opp: møtedatoar: Forslag til budsjett 2020 for KUV Første møte i nytt kontrollutval Forslag til vedtak Kontrollutvalet legg opp til denne møteaktiviteten hausten 2019: Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 126

127 Side 2/2 Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 127

128 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 18/ Gjennomgang av møteprotokollar frå andre politiske utval Bakgrunn Gjennomgang av møteprotokollar frå politiske organ vert sett på saklista til kontrollutvalet til kvart møte. Møteprotokollane kan lastast ned frå Fitjar kommune si heimeside. Protokollane gjev primært informasjon om dei sakene som har vore til politisk handsaming. Kontrollutvalet kan be om nærare informasjon om enkeltsaker og drøfte ulike problemstillingar som ein finn av særleg interesse. Kontrollutvalet har gjort vedtak om at ansvar for gjennomgang av møteprotokollar skal fordelast slik: Politisk organ: Kontrollutvalsmedlem: Kommunestyret Odd Jarl Larsen Formannskapet Rune Helland Utval for plan og miljø Gro Rydland Utval for oppvekst og omsorg Geirmund Aga Viltnemnda Stein Arild Aarskog Utvalsmedlemane vert bedne om å sjå gjennom innkallingar og møteprotokollar som det er aktuelt å referere saker frå til dette møtet. Til dette møtet vil det vera aktuelt med gjennomgang av desse møteprotokollane: Kommunestyret og Formannskapet og Utval for plan og miljø og Utval for oppvekst og omsorg Viltnemnda Referat ligg ikkje føre. Forslag til vedtak Kontrollutvalet tek møteprotokollane til orientering, Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 128

129 Side 2/2 Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 129

130 PS 19/19 Referatsaker 130

131 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137

138 138

139 139

140 140

141 141