Fitjar kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet i Fitjar kommune Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Kari Marie Nygard tlf / eller til Hogne Haktorson, tlf / Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Kari Nygard møter frå sekretariatet, på dette møtet. Svein Malvin Marås kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/16 PS 13/16 PS 14/16 PS 15/16 PS 16/16 PS 17/16 PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 RS 7/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Årsrekneskap 2015 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Orienteringssak etter vedtak om å sei opp avtale om sekretariatstenester Forvaltningsrevisjon psykisk helsearbeid og rusomsorg - revisjonsrapport Konsekvensar for vedteke budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid Overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Prosessmøte 1 Overordna analyse og plan for selskapskontroll for perioden prosessmøte 1 Referatsaker Endeleg rekneskap for kontroll- og tilsynsarbeid / / / / / / /36 RS 8/16 Kurs i regi av Deloitte - vidare planlegging 2014/427 RS 9/16 Kontrollutvalet sin møterett i generalforsamlingar 2015/203 RS 10/16 Innkalling til representantskapsmøte Krisesenter Vest IKS 2015/203 PS 21/16 Gjennomgang av møteprotokollar 2015/204 PS 22/16 Eventuelt Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS12/16Godkjenningavinnkallingogsaksliste PS13/16Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte -3-

4 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/63-4 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 14/ Årsrekneskap 2015 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er deretter formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding, datert Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Deloitte har og lagt fram revisjonsrapport nr. 18 saman med revisjonsmeldinga, datert Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Deloitte gjeve tilrådingar til kommunen på forhold som bør og kan betrast. Kontrollutvalet bør i sin uttale oppmoda om å prioritere å sette fokus på dei forholda som er kommentert i rapporten. Det er gjeve to tilrådingar i revisjonsrapporten: 1. Revisor uttaler at det fortsatt er potensiale for forbetring når det gjeld meir detaljerte skriftlege rutinar, og tilrår fortsatt satsing på dette området. 2. Tilråding om at kommunen i størst mogleg grad etablerer arbeidsdeling som ein del av internkontrollen, sjølv om det kan være krevjande i ein liten organisasjon. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -4-

5 Side 2/4 Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Det var gjennomgåande god kvalitet på dokumentasjonen som vart kontrollert, og det vart ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved grunnlag og berekningar.» Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 2,31 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet ned justert til 1,75%. For Fitjar kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2011 ( + 2,55 %), 2012 ( + 2,79 %), 2013 ( + 7,45 %) 2014 ( - 1,55 %) og 2015 (+ 2,31 %), sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat i 2015 som er betre enn tilrådinga frå TBU og tett oppunder snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Fitjar kommune, Resultatgrad Prosent 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% Årstall ,45% 2,55% 2,79% 2,70% 3,00% 2,00% 2,30% 2,31% 1,10% -1,55% Fitjar Heile landet TBU Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Fitjar kommune har ei lånegjeld tilsvarande 72,9 % av sum driftsinntekter, altså heilt på grensa av kva lånegjeld ein bør ha jmf. tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet (posten disposisjonsfond i balanserekneskapet) på 2,78 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Fitjar kommune er såleis i ein situasjon der kommunen har eit positivt driftsresultat, ei høg lånegjeld og eit lite disposisjonsfond. Rådmann skriv følgjande i årsmelding for 2015: «Rekneskapen for 2015 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har både positivt driftsresultat og eit mindreforbruk, etter eit svakt resultat i Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , det reelle resultatet var 2,2 mill betre. Kommunen er godt nøgd med dette resultatet. -5-

6 Side 3/4 Kommunen har ein stor auke i ressursar til helse- og sosialtenester og barnehagar. Tilboda i Fitjar er gode, også samanlikna med kommunar rundt oss.» Som avsluttande kommentar til generelt økonomi- og driftsresultat skriv rådmann i årsmeldinga: «Me vil framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2015 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» I den framlagde årsmeldinga finn ein at det for det meste er gjort greie for desse tilhøva som er peika på i lova. Det er likevel ikkje skildra i tilstrekkeleg grad kva «tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten». Korleis arbeid med intern kontroll vert utøvd i Fitjar kommune bør koma tydelegare fram i årsmeldinga. Det vert rådd til at kontrollutvalet peikar på dette i sin uttale. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: rekneskapsmessig forbruk netto driftsresultat låneopptak og ubundne disposisjonsfond talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Omtale om intern kontroll i årsmeldinga Konklusjon: Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2015 syner eit tilfredstillande driftsresultat. Kommunen har ei høg lånegjeld og eit svakt disposisjonsfond. Rådmann sin internkontroll kunne og vore lettare tilgjengeleg i årsmeldinga. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for

7 Side 4/4 Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Uttale frå kontrollutvalet til årsrekneskap for 2015 for Fitjar kommune. Rekneskap for 2015 for Fitjar kommune hovedoversikt med noter Revisjonsmelding frå Deloitte, datert Revisjonsrapport nr. 18 frå Deloitte, datert Årsmelding for 2015 for Fitjar kommune -7-

8 Sekretariat for kontrollutvalet Til Fitjar kommune v/ kommunestyret ÅRSREKNESKAP 2015 FOR FITJAR KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet har i møte , handsama Fitjar kommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svara på spørsmål. Av rekneskapen for 2015 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 2,31 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet ned justert til 1,75%. Det er lagt fram eit positivt driftsresultatet for Fitjar kommune i Kommunen har ei høg lånegjeld, og eit svakt disposisjonsfond. Kontrollutvalet vil uttale at situasjonen er tilfredstillande når det gjeld rekneskapsresultat, men at situasjonen med høg lånegjeld og svakt disposisjonsfond gjer det utfordrande for den økonomiske situasjonen til Fitjar kommune vidare framover. Kontrollutvalet har merka seg det rådmannen skriv i årsmeldinga om resultatet som Fitjar kommune har oppnådd i 2015: «Rekneskapen for 2015 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har både positivt driftsresultat og eit mindreforbruk, etter eit svakt resultat i Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , det reelle resultatet var 2,2 mill betre. Kommunen er godt nøgd med dette resultatet. Kommunen har ein stor auke i ressursar til helse- og sosialtenester og barnehagar. Tilboda i Fitjar er gode, også samanlikna med kommunar rundt oss.» Som avsluttande kommentar til generelt økonomi- og driftsresultat skriv rådmann i årsmeldinga: «Me vil framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2015 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar.» Vidare har kontrollutvalet merka seg at revisjonsmeldinga som er lagt fram er såkalla rein revisjonsmelding. I revisjonsrapport nr.18 har revisor kome med tilrådingar: 1. Revisor uttaler at det fortsatt er potensiale for forbetring når det gjeld meir detaljerte skriftlege rutinar, og tilrår fortsatt satsing på dette området. 2. Tilråding om at kommunen i størst mogleg grad etablerer arbeidsdeling som ein del av internkontrollen, sjølv om det kan være krevjande i ein liten organisasjon. -8-

9 Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Det var gjennomgåande god kvalitet på dokumentasjonen som vart kontrollert, og det vart ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved grunnlag og berekningar.» Kontrollutvalet rår til at kommunen prioriterar å setje fokus på forbetringsområda som kjem fram av revisjonsrapport nr. 18 frå Deloitte. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5 der det m.a. går fram at «å sikre betryggende kontroll», «etikk» og «likestilling» skal omtalast. Forhold som gjeld likestilling og etikk synest vera greitt omtala, og ein finn at det for det meste er gjort greie for dei tilhøva som er peika på i lova. Det er likevel ikkje skildra i tilstrekkeleg grad kva «tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten». Korleis arbeid med intern kontroll vert utøvd i Fitjar kommune bør koma tydelegare fram i seinare årsmeldingar. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, og årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering av tilrådingar frå kontrollutvalet: Kontrollutvalet merkar seg at det er lagt fram eit tilfredstillande økonomisk driftsresultat for Kontrollutvalet er uroa for situasjonen med at kommunen har ei relativt høg lånegjeld og eit svakt disposisjonsfond. Kontrollutvalet vil presisera at tilrådingar frå revisor i revisjonsrapport nr. 18 må følgjast opp. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka, samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport nr. 18, datert , har kontrollutvalet ikkje merknader til Fitjar kommune sin årsrekneskap for Kontrollutvalet i Fitjar kommune 11. mai Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Fitjar kommune, formannskapet Svein Malvin Marås -kontrollutvalsleiar- -9-

10 FITJAR KOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2015 Innhald: 1A REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFT 1B REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFT 2A REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 2B REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERING HO-dr KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT HO-inv KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING HO-bal KOSTRA - OVERSIKT BALANSE Note 1a ENDRING ARBEIDSKAPITAL Note 1b KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Note 2a PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Note 2b PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Note 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR Note 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE Note 5 LIKVIDITETSRESERVE OG RESULTAT Note 6 KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING Note 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Note 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Note 9 ANLEGGSMIDLAR Note 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Note 11 REKNESKAPSPRINSIPP -10-

11 FITJAR KOMMUNE 2015 REKNESKAPSSKJEMA 1A Konto Konto navn Rekneskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opphavleg budsjett 2015 Rekneskap Skatt inntekt og eige LN01 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Inntektsutjamning LN02 Ordinært rammetilskot Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt anna fast eigedom LN03 Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar LN04 Andre direkte eller indirekte skattar Overføring frå staten LN05 Andre generelle statstilskot LN06 Sum frie disponible inntekter Renter bankinnskot m.m Aksjeutbytte (inkl.) Gevinst finansielle instrument LN07 Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter lån m.m Tap finansielle instrument LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgif Låneavdrag LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Dekn.tidl.års reknesk.m.meirforbruk LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige m Avs.til disposisjonsfond LN12 Til ubundne avsetninger Avs. bundne driftsfond LN13 Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidl.års mindreforbruk LN14 Bruk av tidl.års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond LN15 Bruk av ubundne avsetninger Bruk bundne driftsfond LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) LN17 Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapen LN18 Overført til investeringsrekneskapen LN19 Til fordeling drift LN20 Fordelt frå drift (skjema 1B) Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk LN21 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Side 2-11-

12 FITJAR KOMMUNE 2015 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 15 budsj 15 budsjett 15 Rekn Formannskap 1000 Folkevalde,politisk komitè/utval Formannskap 1001 Stortings, fylke- og kommuneval Formannskap 1002 Stønad politiske parti Formannskap 1003 Barne- og ungdomsråd Formannskap 1004 Ordførar/varaordførar Formannskap 1100 Revisjon og kontrollutval Formannskap 3250 Tilrettel./bistand næringslivet Formannskap 3255 Reiselivsnæring Formannskap Administrasjon 1200 Administrasjon Administrasjon 1201 Strategisk leiing Administrasjon 1204 Innkjøp Administrasjon 1205 Økonomiteneste Administrasjon 1207 Drift felles IT-system Administrasjon 1700 Berekna premieavvik Administrasjon 3030 Kart- og oppmåling Administrasjon 3150 Utbyggingsområde bustader Administrasjon 3290 Landbruksnæring Administrasjon 3900 Kyrkjeleg administrasjon Administrasjon 3920 Trudomssamfunn Administrasjon 3930 Kyrkjegardar, drift og vedlikehald Administrasjon Skule- og oppvekstadmin1200 Administrasjon Skule- og oppvekstadmin2010 Førskule (basis/barnehage) Skule- og oppvekstadmin2011 Private barnehagar-basistilbod Skule- og oppvekstadmin2012 Skjønsmidlar barnehage Skule- og oppvekstadmin2020 Grunnskule Skule- og oppvekstadmin2021 PPT-teneste grunnskule Skule- og oppvekstadmin2022 Administrasjon grunnskule Skule- og oppvekstadmin2130 Vaksenopplæring Skule- og oppvekstadmin2131 Vaksenopplæring innvandrarar Skule- og oppvekstadmin2220 Skulelokale og skyss Skule- og oppvekstadmin3830 Musikk- og kulturskule Skule- og oppvekstadministras Rimbareid skule 2020 Grunnskule Rimbareid skule 2022 Administrasjon grunnskule Rimbareid skule 2023 Morsmålsundervisning Rimbareid skule 2150 Skulefritidsordning Rimbareid skule 2151 SFO - funksjonshemma Rimbareid skule Øvrebygda skule 2020 Grunnskule Øvrebygda skule 2150 Skulefritidsordning Øvrebygda skule Sælevik skule 2020 Grunnskule Sælevik skule 2150 Skulefritidsordning Sælevik skule Fitjarstølane barnehage 2010 Førskule (basis/barnehage) Fitjarstølane barnehage 2110 Styrka tilbod førskulebarn Fitjarstølane barnehage * Skule/ oppvekst Plan, byggesak og oppmå1200 Administrasjon Plan, byggesak og oppmå3010 Plansakshandsaming Plan, byggesak og oppmå3020 Bygge-, delings- og seksj.saker Plan, byggesak og oppmå3030 Kart- og oppmåling Plan, byggesak og oppmåling Drift- og vedlikehald, byg1200 Administrasjon Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjonslokale Drift- og vedlikehald, byg2210 Førskulelokale Drift- og vedlikehald, byg2220 Skulelokale Drift- og vedlikehald, byg2610 Institusjonslokaler Drift- og vedlikehald, byg2650 Kommunalt disponerte bustader Drift- og vedlikehald, byg2652 Husvære - eigne Drift- og vedlikehald, byg2654 Utleige areal/grunn Drift- og vedlikehald, byg2656 Fitjarsjøen Drift- og vedlikehald, byg3302 Årskog kai Drift- og vedlikehald, byg3320 Kommunale vegar Drift- og vedlikehald, byg3324 Veglys Drift- og vedlikehald, byg3350 Rekreasjon i tettstad Drift- og vedlikehald, byg3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Drift- og vedlikehald, bygg og a VAR-avdeling 1800 Fellesutgifter (AFP-utg.) VAR-avdeling 3400 Produksjon av vatn VAR-avdeling 3500 Renseanlegg og utløp VAR-avdeling 3540 Tøming slamavskiljarar VAR-avdeling 3550 Innsamling avfall (SIM) VAR-avdeling Landbruk-/miljøavdeling 3258 Skogreising Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring Landbruk-/miljøavdeling 3600 Natur - og friluftsliv Landbruk-/miljøavdeling 3603 Viltfond Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring - prosjekt Side 3-12-

13 FITJAR KOMMUNE 2015 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 15 budsj 15 budsjett 15 Rekn Landbruk-/miljøavdeling Brann og feiarvesen 3380 Førebygging brann,andre ulukker,feiing Brann og feiarvesen 3390 Beredskap mot brann og ulukker Brann og feiarvesen 3391 Oljevern, forurensning Brann og feiarvesen * Plan og miljøavd Helse- og sosialavdeling 1200 Administrasjon Helse- og sosialavdeling 2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste Helse- og sosialavdeling 2321 Jordmorteneste Helse- og sosialavdeling 2322 Helsestasjon for ungdom Helse- og sosialavdeling 2323 Vaksinasjon Helse- og sosialavdeling 2333 Krisesenter Helse- og sosialavdeling 2334 Miljøretta helsevern Helse- og sosialavdeling 2337 Bevilgning og skjenkekontroll Helse- og sosialavdeling 2338 Folkehelse Helse- og sosialavdeling 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Helse- og sosialavdeling 2347 Støttekontaktar Helse- og sosialavdeling 2410 Diagnose,behandling,rehabilitering Helse- og sosialavdeling 2411 Legevakt Helse- og sosialavdeling 2416 Legeteneste Helse- og sosialavdeling 2417 Fysio/ergoterapiteneste Helse- og sosialavdeling 2420 Sosial rådgjeving og rettleiing Helse- og sosialavdeling 2422 Flyktningeteneste Helse- og sosialavdeling 2430 Tilbod person med rusproblem Helse- og sosialavdeling 2440 Barnevernteneste Helse- og sosialavdeling 2510 Barneverntiltak i familien Helse- og sosialavdeling 2520 Barneverntiltak utafor familien Helse- og sosialavdeling 2523 Fosterheim Helse- og sosialavdeling 2530 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Helse- og sosialavdeling 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Helse- og sosialavdeling 2550 Medfinansiering somatiske tenester Helse- og sosialavdeling 2750 Introduksjonsordninga Helse- og sosialavdeling 2760 Kvalifiseringsprogrammet Helse- og sosialavdeling 2810 Økonomisk sosialhjelp Helse- og sosialavdeling Institusjonstenester 2342 Dagsenter for demente Institusjonstenester 2530 Pleie,omsorg,hjelp i institusjon Institusjonstenester 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Institusjonstenester 2541 Bufelleskap Institusjonstenester Omsorgstenester sone I 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Omsorgstenester sone I 2531 Avlastningsopphald i institusjon Omsorgstenester sone I 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2543 Anna hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2544 Brukarstyrt personleg assistent Omsorgstenester sone I 2545 Psykiatritenester Omsorgstenester sone I * Helse, sosial og omsorg Kultur 2310 Aktivitetsttilbod barn/unge Kultur 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Kultur 3650 Kulturminnevern Kultur 3700 Bibliotek Kultur 3750 Museer og off.samling Kultur 3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Kultur 3850 Andre kulturaktivitetar Kultur 3852 Bygdebøker, kulturvern Kultur 3860 Kommunale kulturbygg Kultur Økonomisk forvaltning 1205 Økonomiteneste Økonomisk forvaltning 8001 Eigedomsskatt Økonomisk forvaltning 8400 Ramme og statstilskot Økonomisk forvaltning 8500 Generelt tilskot flyktning Økonomisk forvaltning 8600 Avskrivningar og renter Økonomisk forvaltning 8700 Renter, utbyte og lån Økonomisk forvaltning Sum alle avdelingar, fordelt Side 4-13-

14 FITJAR KOMMUNE 2015 REKNESKAPSSKJEMA 2A Tekst Rekneskap 2015 Revidert budsjett 2015 Opphavl. budsjett 2015 Rekneskap 2014 Investeringar i anleggsmiddel, byggelånsrenter Utlån og forskotteringar, aksjekjøp Avdrag på lån Dekking tidlegare års udekka inv. 530 Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Mottatte avdrag på utlån, aksjesal Refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen 970 Bruk av avsetjingar Udekka investering Sum finansiering Udisponert ] Side 5-14-

15 FITJAR KOMMUNE 2015 REKNESKAPSSKJEMA 2B Prosj.nr. Kommunal kostnad Ramme Status Administrasjon IKT adm. og felles Årleg Eigenkapitalinnskot KLP Årleg Oppgradering Agresso Ikkje fullført Sum oppvekst Skule og oppvekst IKT skule Årleg Inventar skule Fullført Sum oppvekst Pleie og omsorg Notus trinn Kjøken FBB Utviding IKT helse Møblar og utstyr FBB Sum helse og omsorg Utbygging Tursti Rossneset Sum helse og omsorg 0 0 Drift og vedlikehald Bustadar Bakken Regulering ferdig Forprosjekt LAR-senter LAR-senter og leilegheiter Ikkje fullført Bustadmodular for vanskelegstilte Bustadar for flyktningar Fullført Bustad lege Fullført Naudaggregat Havnahuset PU-bustadar (tomt) Reguleringsplan Gartneritomta Forprosjekt omsorgsbustadar gartneritomta Ikkje fullført Legesenter Ikkje fullført Veg Rimbareid skule Asfaltering veg til Olstjødn Rassikring Koløyholmen Vedlikehaldsmaskinar Idrettspark Fullført Sum Drift og vedlikehald Brann og beredskap Frigjeringsverktøy Fullført Sum kultur Kultur Seniorsenter Losjehuset Sum kultur Kyrkja Kyrkjeorgel Ikkje fullført Sum kyrkja Sum investering i drift VAR sektoren Rossneset pumpestasjon Sum VAR Lån Nye lån Avdrag Formidlingslån innlån Årleg Formidlingslån utlån Årleg Sal og tilskot Inntekt Utgift Kjøp bustad vanskelegstilte Sal areal Årskog industriområde Årleg Justeringsmva Årleg Spelemidlar Side 6-15-

16 FITJAR KOMMUNE 2015 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Revidert Opphavleg Driftsrekneskapet Rekneskap Budsjett Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Driftsinntekter Brukerbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlige tilskot ; 890 Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigenomsskatt Andre direkte og indirekte skattar 0 Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i te Kjøp av tenester som erstattar kommuna Overføringar Avskrivningar ( ) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Gevinst finansielle instrument Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringslån) 0 * Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finan Tap finansielle instrument Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringslån) 0 Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetningar: 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd 940 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetningar: Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd 540 Avsetning til disposisjonsfond 550 Avsetning til bundne driftsfond Overført til investeringsregnskapet Sum avsetningar Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årets regnskapsmessige meirforbruk Side 7-16-

17 FITJAR KOMMUNE 2015 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGAR Rekneskap Rev.budsj. Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Inntekter Sal av driftsmidler og fast eiendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Sum inntekter Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tene Kjøp av tenester som erstattar kommunal t Overføringar Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter ( ) Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjonar 510 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekking tidl års udekka 548 Avsetningar til ubundne investeringsfond Avsetningar til bundne investeringsfond Sum finans- og finansieringstransaksjonar (Utbetalingar og avsetningar) Finansieringsbehov Dekka slik: 910 Bruk av lån Mottekne avdrag på utlån Sal av aksjar og andelar Overføringar frå driftsrekneskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekka/Udisponert Side 8-17-

18 FITJAR KOMMUNE 2015 KOSTRA - OVERSIKT BALANSE 31/12/15 31/12/14 31/12/13 31/12/12 Anleggsmidlar Faste eigedomar & anlegg Utstyr, maskiner og trspm Utlån Aksjar & andeler Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Premieavvik inkl. arb.g.avg Sertifikater Korts. Fordringar Obligasjoner Kasse, postgiro, bank SUM EIENDELER Egenkapital Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Disposisjonsfond Endr. rekn. prinsipp investering Endr. rekn. prinsipp drift Reknesk.messig meirforbr Reknesk.messig mindreforbr Udisp i invest.rekneskapen Udekka i invest.rekneskapen Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonsfond Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Anna kortsiktig gjeld Premieavvik SUM GJELD SUM GJELD & EGENKAPITAL Differanse MEMORIAKONTI Unytta lånemidlar Andre memoriakonti Motkonti Side 9-18-

19 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 1 A ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kapittel Balanserekneskapen 31/12/ /01/2015 Endring Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Endring arb.kapital i balanserekn Endring i ubrukte lånemidlar Kapittel Driftsrekneskapet 2015 Kapittel Investeringsrekneskapet Inntekter , 690 Utgifter , (-)'590 Avskrivingar ,920 Ekst.fin.innt , 920, , 510, 520 Ekst.fin.utg , 520, Sum differansar Periodens tilførsel Avstemming mellom rekneskapsdelane: Differanse 0 Side

20 FITJAR KOMMUNE 2015 KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Anskaffelse og bruk av midlar Rekneskap Rekneskap Rekneskap (tal i heile kroner) Anskaffelse av midlar: Inntekter driftsdel , , Inntekter investeringsdel , , Innbetalingar ved eksterne fin.transar Sum anskaffelse av midlar Bruk av midlar: Utgifter driftsdel , , (-)690 Utgifter investeringsdel , , (-)690 Utbetalingar ved eksterne fin.transar Sum bruk av midlar Differanse anskaffelse og bruk av midlar Endring i unytta lånemidlar Endring i prinsippendringar Endring i arbeidskapital Avsetning og bruk av avsetningar: Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinare år Netto avsetningar Avvik Tilleggsløyving (490-art) Avskr. (eg. Kalk.renter/avskr) Øresdifferansar Sum Side

21 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 2A PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordninga femnar om alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon AFP / tidlegpensjon, og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66 % saman med folketrygda. Pensjonane samordnast med utbetalingar frå folketrygda. Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2015 Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Estimatavvik IB Årets opptening Rentekostnad Utbetalingar Brutto forplikting estimat fu Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Estimatavvik IB Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Utbetalingar Forventa avkasting Brutto midlar estimat Estimatavvik Estimatavvik Midlar Forplikting Estimatavvik Side 12

22 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 2B PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Årets opptening Rentekostnad Estimatavvik Brutto forplikting estimat fu Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Forventa avkasting Estimatavvik Brutto midlar estimat full am Estimatavvik Estimatavvik Midlar Forplikting Estimatavvik Side 13

23 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR 31/12/2015 Restgjeld Gitt overfor - namn Tekst Beløp %-andel Utløper dato Kommunalbanken Lån nr Havn Burettslag (K-sak 003/04) Kommunalbanken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter Prior. lån Kommunalbanken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter Prior. Lån Kommunalbanken Lån nr E/S Gamle Fitjar Tinghus AS Nordea Bank Norge Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu-og servicesenter K-sak Kommunalbanken Lån nr Fitjar Kultur- og Idrettsbygg AS K-sak Sum garantiar Side

24 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE AKSJAR OG ANDELER PR 31/12/2015 Bokført NOK Konto Objekt Objekt (T) Beløp Endring 15 Likningsverdi Eigarandel Antal Pålydande Opero AS Fitjar Kraftlag Tide ASA , Tinghuset LL Fitjar Kultur-og Idrettsbygg AS A/L Biblioteksentralen Stord Boligbyggelag Atheno AS Slab AS Tysnesbrua A/S (Sunnhordlandsambandet AS) Fitjar Meieri AS Luter SIM KLP innskotskapital Sum aksjar og andelar Side

25 UDISPONERT RESULTAT FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 5 UDISPONERT RESULTAT Meirforbruk drift 31/12/15 01/01/15 Endring Avsatt Udisponert Meirforbruk tidlegare år konto Mindreforbruk Sum akkumulert meirforbruk drift Meirforbruk investering Udekka postar invest Sum akkumulert udekka invest Sum meirforbruk Drifts/investeringrekneskapen Årets meirforbruk 580-art drift 0 Årets meirforbruk 980-art invest Sum disponert Avsatt til dekking tidl år 530-art / drift 0 Avsatt til dekking tidl år 530-art / invest 0 Sum avsatt 0 Differanse Side

26 FITJAR KOMMUNE 2015 KOMMUNENS FONDSMIDLAR KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 6-1 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt fra drifta Disponert til drift/invest Disposisjonsfond pr Note 6-2 Ubundne kapitalfond Ubundne kap.fond pr Avsatt fra invest.(+) (548-art) Disponert til invest.(-) (948-art) Overført til bundne inv.fond (-) Ubundne kap.fond pr Note 6-3 Bundne kapitalfond Bundne kap.fond pr Avsatt fra invest. (+) (550-art) Disponert til invest. (-) (950-art) Bundne kap.fond pr Note 6-4 Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt fra drifta (+) (550-art) Disponert til drifta (-) (950-art) Bundne driftsfond pr Sum fonds pr Netto disponert av fonds Side

27 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING KAPITALKONTO Debetposter i året Kreditposter i året Inngåande balanse Sal av fast eigedom/anlegg (nedskriving) Aktivering fast eigedom Avdrag på utlån Kjøp av aksjar Avskrivning på utlån Utlån Bruk av eksterne lån Avdrag eksterne lån Sal av utstyr, mask. og transportmidlar Aktivering utstyr/maskinar Sal av aksjar/andeler (nedskriving) Pensjonsmidlar Avskrivning utstyr/ maskinar/ trspm Avskrivning fast eigedom Pensjonsforpliktingar Endring kapitalkonto Utgåande balanse Anleggsmidler A Langsiktig gjeld B Unytta lånemidlar C Kapitalkonto A-B+C Same avvik som 2014 Side

28 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 1,94 % Sjølvkostoppsett vatn Teneste Avskr.tid 2015 Årlig 2015 Rentekostn. Avskrivning Sum Vassverk/vassledn år Tekn.anl. vassverk år Kjøretøy vassverk år Sum renter og avskrivninger vatn Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Vatn 25% AV 33% Andel Invest. EDB adm år , Sum renter og avskrivninger edb vatn Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Vatn 30 % Andel Investering år , SUM KAPITALDEL: VATN ART ART INNTEKTER DRIFT Avgiftsinntekter: T-3400 Gruppe Refusjonar: Gruppe Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostnader INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostnader ART og Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetjing til fond Bruk av fond 0 Sum avsetninger Sum 0 Fordelt servicepensjon AFP, er ført på teneste 1700 og avrekna mot VAR-fond. Side

29 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 1,94 % Sjølvkostoppsett kloakk Teneste Avskr.tid Renter Avskrivning 2015 Kloakkar år Tekn.anl. avløp år Kjøretøy kloakkar år Sum renter og avskr. kloakk Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Kloakk 25% AV 33% Invest. EDB adm år , Sum renter og avskr. edb kloakk Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Kloakk Investering år , SUM KAPITALDEL KLOAKK Art Art INNTEKTER DRIFT: T-3500 Avgiftsinntekter: Avgiftsinntekt kloakk Refusjonar: Refusjonar Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum 0 Fordelt servicepensjon AFP, er ført på teneste 1700 og avrekna mot VAR-fond. Side

30 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Sjølvkostoppsett brannsyn INNTEKTER DRIFT: T-3380 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Renter fond -238 Sum finansposter -238 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum Særskilte tilsyn Fond Fond brannsyn Bruk / avsetjing i året Fond brannsyn Side

31 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 8d SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Sjølvkostoppsett plan og byggesak INNTEKTER DRIFT: T-3010 / 3020 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne refusjonar Avskrivingar Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Renteinntekter fond 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond 0 Sum avsetninger 0 Sum Fond Fond plan og byggesak Bruk / avsetjing i året 0 Fond plan og byggesak Eliminering Ikkje dekka meirforbruk Meirforbruk ( ) - Meirforbruk ( ) - Meirforbruk ( ) Meirforbruk Mindreforbruk 2014 ( ) Mindreforbruk 2015 ( ) Sum Side

32 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 8e SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Sjølvkostoppsett oppmåling INNTEKTER DRIFT: T-3030 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne overføringar Avskriving Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond 0 Sum avsetninger Sum 0 Fond Fond oppmåling Bruk / avsetjing i året Fond oppmåling Side

33 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Utstyr / maskinar og transportmidlar Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Ordførarkjede IKT i skulane EDB helsest./h.b.t Digitalt kartverk KomTek ipad Agresso Kvalitetslosen EDB-og kontormaskiner mv Utstyr P/B/O Utstyr idrettsparken Anl.mask./køyrety vatn Anl.mask./køyrety avløp Varebil m/løfterampe Traktor park og veg Inv./utst. Adm.fellesdrift Inv./utst. Skular Inv./utst. Omsorgsten Utstyr Barnehage Inv / utstyr FBB Arkiv Anl.mask./inv./utst./trspm Brannbil/redningsbil Vakt- / røykdykkarbil Utstyr brannvesen Aktivitetsplass Sælevik Ballbinge Vestbøstad Ballbinge Øvrebygda Kunstgras gl. Idr.banen Baderampe i Breiavikjo Skatepark - Rossneset Aktitetsområde ved Rådh Vegljos Parkeringsplassar Tekn.anl. Skular Tekn.anl. Vatn Tekn.anl. Avløp Tekn.anl. FBB Tekn.anl. Havnahuset Tekn.anl. FBB Tekn.anl. Havnahuset Tørkelager dagtilbod Oljevern Brannbilar og tekn.anlegg EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin. (anl.modul) * Sum utst./mask./trspm Side

34 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Eigedom og anlegg Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Gymsal Øvrebygda Rimbareid skule Sælevik skule Klokkargarden Øvrebygda skule Fitjarstølane barnehage Sjukeheim Verna bustad II Tilbygg Bakken Fitjarsjøen Årskog barnehage NAV-kontor Vaskeri FBB Leiligheit Havnahuset LAR-senter Bustadar Bakken Bustadar vanskelegstilte / / PU-bustadar Gartneriet Legesenter Bustader/skular/barnehager Industritufta II Årskog Industribygg Årskog Industritufta III Årskog Industriomr. Årskog Ny Næringspark Forretn./lager/adm.bygg Sjøstrand (rest) Bustadfelt Fitjarstølane Bustadfelt Bakken Fitjar Idrettspark Smedholmen Skytebane Leikeplass i Bakken Strandpromenade Årskoggarden Breiavikjo badeplass Eldøyo Parkeringsplass/torg Midts.eigedomen, 65/ Bibliotek Bleikjo Kultur/bibl.seksjon FKIB Elvepromenade FBB Elvar Vassverk og anlegg Vegar og gater Kloakkar og avløp Gl. Idrettsplass Fellesholmen Kaier og bryggeanlegg Håkonarparken Fredheim (rest) Pumpehustomt v/havnah Leikeplass - Rossneset Rossneset - anna infrastr Tursti - Rossneset Seniorsenter GFT Brannoppdatering Losjehuset Nærmiljøanlegg Sælevik PU-bustadar Gartneriet Moahagen Faste eiged. og anlegg * Sum fast eigedom/anlegg *-227* Sum anlegg Side

35 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Fitjar kommune Langsiktig lånegjeld Långjevar Fast rente Flytande rente Sum Husbanken KLP Kommunekreditt Norge Kommunalbanken Opplysningsvesenets Fond Sparebanken Vest Renteswaps Prosentvis andel 31,38 % 68,62 % 100,00 % Långjevar: Lånenr. Rentevilkår Saldo 31/12-15 Nedbetalt år Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken SUM Opplysningsvesenets Fond Flytande Opplysningsvesenets Fond SUM KLP Kommunekreditt Flytande KLP Kommunekreditt SUM Sparebanken Vest Flytande Sparebanken Vest SUM Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Oppf.lån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken SUM Langsiktig lånegjeld SUM Side

36 Lånegjeld vedk. sjølvfinansiert verksemd (gebyromr.) Berekningsgrunnlag for sjølvkost Vatn og Avløp er lagt til grunn for dette beløpet. Det er føresett at gebyrområda er lånefinansiert fullt ut. Berekning minimumsavdrag for budsjettåret 2016: Det vert føresett at me kan nytta følgjande modell (enklaste løysing) Sum langsiktig gjeld (eks. vidare utlån; og eks pensjonsforpliktelse)*4%= Kontrollgrense Langsiktig lånegjeld pr. 31/12/ startlån Husbanken A - refinansierte etabl.lån Komm.kreditt B1 Lån nr lån av mottekne ekstraavdrag B2 vert belasta drift + dellån HVPU B3 vert belasta drift Grunnlag %=minimumsavdrag Kontrollgrense Budsjetterte avdrag totalt Budsjettert avdrag jf. Skjema 2A (16-budsj.) Budsjetterte avdrag drift Budsjett for avdrag ligg godt over minimumsgrensa for avdrag. Side

37 FITJAR KOMMUNE 2015 NOTE 11 REKNESKAPSPRINSIPP Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapet er sett opp i samsvar med forskrift av 15.desember 2000 om årsrekneskap for kommunar (heimla i kommunelova 48 nr. 6) og god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Anordningsprinsippet Kommunerekneskapet er ført etter anordningsprinsippet, som legg til grunn at alle kjente utgifter/utbetalingar og inntekter/innbetalingar skal vera med i årsrekneskapet for inneverande år Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt postar som forfell til betaling innan eitt år. Fordringar som har forfall seinare enn om eit år, vert og rekna som omløpsmidlar dersom dei er knytte til kommunen sin vare- og tenesteproduksjon. Anleggsmidlar Anleggsmidlar er vurderte til innkjøpskost. Varige driftsmidlar vert registrerte i balansen og vert avskrivne med like store årlege beløp over forventa økonomisk levetid. Anleggsmidlar som er finansierte med statstilskot eller tilskot frå andre er vurdert etter nettometoden, det vil seie at grunnlaget for avskrivning er redusert med tilskotet. Marknadbaserte finansielle omløpsmidlar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi i balansen. Likviditetsreserve / Endring av rekneskapsprinsipp Konto for endring av rekneskapsprinsipp vart oppretta i Tilskot for ressurskrevjande tenester 2008 vart ført her. Side

38 D eloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tlf: Faks: l oitte.no Til kommunestyret i Fitjar kommune Kopi: Kontrollutvalget F ormannskapet Administrasjonssjefen MELDING FRÅ REVISOR Fråsegn om årsrekneskapen Vi har revidert årsrekneskapen for Fitjar kommune som viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Arsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2015, og driftsrekneskap, investeringsrekneskap og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen, og ei beskriving av vesentlege rekneskapsprinsipp som er nytta, og andre noteopplysningar. Administrasjonssjefens ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at den gir ein dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finn nødvendig for å gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil. Revisors oppgåver og plikter Oppgåva vår er, på grunnlag av revisjonen vår, å gi uttrykk for ei meining om denne årsrekneskapen. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna International Standards on Auditing. Revisjonsstandardane krev at vi etterlever etiske krav og planlegg og gjennomførerevisjonen for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon. Ein revisjon inneber utføring av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysningane i årsrekneskapen. Dei valde handlingane avheng av revisors skjønn, mellom anna vurderinga av risikoane for at årsrekneskapen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei slik risikovurdering tar revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunen si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir ein dekkande framstilling. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er formålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidde av leiinga, er rime lege, samt ei vurdering av den samla presentasjonen av årsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ein dekkande framstilling av den finansielle stillinga til Fitjar kommune per 31. desember 2015 og av Delo i tte re f ers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and i ts network of members firms, each of which i s a legally separate and i ndependent entity. Please seewww.deloitte. com/nolomoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer :

39 Deloitte. side 2 Melding fr å revisor til kommune s tyret i Fitjar kommune resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Utsegn om andre tilhøve Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om å rsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eiler forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringssskikk i Noreg. Haugesund, Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor -39-

40 D eloitte. Fitjar Kommune Att.: Kontrollutvalget Rådhuset De l oitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 N O H augesund N orway Tlf Faks Postboks Fitjar 10. april2016 Revisjonsrapport nr. 18 (journalføres) REVISJONSRAPPORT 2015 l Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2015, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsrneiding. Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vii presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formues forvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimsrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

41 Deloitte. side 2 fra: Else Holst-Larsen io. apri120l6 Dokumentasjonen på årsrekneskapen som er blitt lagt fram for revisjon har hatt tilfredsstillande kvalitet. 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader / utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. 4 Manglar stadfortredar ved fråvær Gjennom revisjonen har vi :fatt indikasjon på at der ikkje er rutinar for stadfortredar ved fråvær. Dette gjeld fleire områder, som godkjenning av faktura, bankavstemming, avstemming av meirverdiavgift, arbeidsgivaravgift og skattetrekk. Dette fører mellom anna til at kommunen har betalt renter og purregebyr på grunn av forseinka betalingar og kommunen var ikkje ajour med godkjenning av faktura på flyt ved periodeslutt. Heller ikkje bankavstemming eller avstemminga på område løn var ajour ved oppstart av revisjonen. Vi anbefaler kommunen å sjå på rutinane og arbeidsdeling kring godkjenning av faktura og ajourhald av den enkelte periode. Vidare anbefaler kommunen å sjå på rutinane og arbeidsdeling kring bankavstemming for dei vesentlegaste bank kontoane og periodevise avstemmingar av moms, arbeidsgjevaravgift og skattetrekk. 5 Manglar skriftelege rutinar og arbeidsdeling ved behandling av Byggesak. Vi har gjennomgått kommunen si rutine kring byggesak. Ved vår gjennomgang har vi fått opplyst på at det ikkje er skriftelege rutinar på området, og at det er lite arbeidsdeling kring kommunens behandling av "enkle" byggesakar. Dette aukar risiko for feil i behandlingsprosessen. Vi anbefaler kommunen å sjå på forholdet og få på plass skriftelege rutinar og tilfredstillande arbeidsdeling. 6 Avslutning Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. -41-

42 Deloitte. side 3 fra: Else Holst-Larsen 10. april2016 Med venleg helsing Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann -42-

43 Arsmelding 2015 Fitjar Kommune Vedteke i Fitjar kommunestyre

44 ORDFØRAREN HAR ORDET POLITISK ORGANISERING ADMINISTRATIV ORGANISERING ØKONOMI, DRIFTSRESULTAT, PERSONALE OG SAMFUNN HELSE OG SOSIALE TENESTER SKULE OG BARNEHAGE KULTUR PLAN OG UTVIKLING LANDBRUK OG MILJØ TEKNISKE TENESTER SENTRALADMINISTRASJON 1-44-

45 ORDFØRAREN HAR ORDET Eg må få takka for at eg har fått tillit og er så privilegert at eg får ha ordførarvervet ein periode til! Kommunevalet prega året og det er alltid spanande korleis resultatet vil bli, det blei nokon lunde lik samansetning av representantar som førre periode har vore friluftslivets år. For ordførarane i Sunnhordland starta det med overnatting i lavvo. Ordførar vart utnemnd som «konsul» for friluftslivets år i Fitjar og det blei i samband med dette bygd eit «konsulat» i Rossneset i form av eit bålhus til allmenn nytte og glede. Andre friluftslivstiltak i laupet at året har vore ordføraren sin tur i Sælevik i lag med O-gruppa, korps på tur med 3 utflukter. Friluftsrådet Vest kjøpte Langøya som då er sikra allmenn bruk. Kommunereform har hatt stor fokus dette året. Det har vore folkemøter, utarbeidd prosjekt med 7 Sunnhordlandskommunar, Scenario Sunnhordland. Tidleg 2016 vedtok ein intensjonsavtale med Stord. Det vil bli den store viktige saka 1. halvår Politireforma er i gong og Fitjar kommune blei lagt i Sør-Vest politidistrikt med politimester i Rogaland. Eit nytt flott Politihus der også Statens Vegvesen held til blei opna på Vabakken seinhaustes. Flyktningekrisa har opptatt oss det siste halvåret. Kommunen har for første gong på fleire tiår busett flyktningar. Siste halvår har ein busett 4 familiar, tilsaman 18 personar. Me blir rekna som ein vekstkommune og er pr Fitjarbuarar. Alle nye innbyggjarar får ein innbyggjarpakke, det går på skinner med hjelp frå Frivilligsentralen. Omdømebygging er eit kontinuerlig arbeid, me deltar på Sunnhordlandstreff i regi av Samarbeidsrådet. Fitjar har ved fleire høve vist seg fram på fjernsynet. To gongar i Norge Rundt, Fitjarbær frå Prestbø og vindmøller i Midtfjellet Vindkraft, og i programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» frå Fodno. Me er kjente!! Det har vore eit aktivt kulturliv også i år, eit kulturhus som er fullspekka med aktivitetar, Galleri Losjen med mange kunstutstillingar, Sommarrevyen og Fitjarfestivalen er høgdepunkt i løpet av sommaren. Nyhende i haust var Neserevyen, ein uforgløymeleg kveld. Kulturminneplanen blei vedtatt i år. Skulekorpset har blomstra dette året. 1. plass 2. div Brass!! 4 plass 1. div.!! Fekk vèl fortent kulturprisen Det er krise i leverandørindustrien, det rammar også Fitjar, Wartsila Ship Design nedbemanna og det vil også ramme langt fleire etter kvart. Fjeldtvedt AS gjekk konkurs, men Mestervindu starta heldigvis opp igjen på Sjoareset. Fitjar har eit næringsliv som er det minst sårbare i Sunnhordland og har derfor fortsatt låg arbeidsløyse 2-45-

46 Det er også stor positivitet i næringslivet. Sjøtroll avd. Kjærelva og Fitjar Mekaniske fekk begge vedtatt reguleringsplan som skapar rom for utvikling. Asbjørn Vik og Heimli AS fekk næringsprisen for Reguleringsplan for Midtfjellet har tatt ein god del lengre tid enn planlagt. Ein satsar på stadfesting tidleg neste år som vil opna for kunne få køyra heilt til Olstjødno. Midtfjellet Vindkraft AS har slite med låge straumprisar og ein har fått inn nye eigarar. Vest Aqua Base har starta oppdrett av rognkjeks i Håkonar Næringspark og 3D Vision er flytta tilbake til Fitjar. Det har skjedd mykje i Håkonar Næringspark, ikkje minst landskapsmessig. Mykje fjell er skoten ned og det liknar meir og meir på eit industriområde. K. Volden AS, som bl.a driv med steinknusing har bidratt sterkt til dette. Det er vedtatt at arbeidet med ny reguleringsplan over parken skal startast opp, snarast. Interkommunal strandsoneplan, som etter mykje arbeid nesten er «stranda». Med 25 sider med motsegn frå fylkesmann på planen så er det utfordrande. Det blir arbeidd med å finne ei god løysing. Øyaplanen skal byggja på den interkommunale strandsoneplanen, og vil bli utsatt til strandsoneplanen er vedtatt. Arbeidet med ferjefri E39 mot Bergen, Hordfast fortset med full styrke. Det blir arbeidd breitt politisk for å halda framdrift og å sikra finansiering. Planen skal leggjast fram første halvår 2016.Engevikparsellen på E39 er ferdig. Det manglar midlar til restfinansiering Engevik Sandvikvåg. På Stord vestside er Sagvåg bru under arbeid. Rimbareid Vik står for tur til våren. Reguleringsplan for kryss i sentrum er ute på høyring. Av trafikksikringstiltak må nevnast 60 grense i Selevik, nytt busstopp på Rydland med gateljos frå Rydland til Aarbø, og frå Vik til Tveita. Nymalt gangveg og oppmerka parkeringsplassar langs gata i sentrum. Asfaltering har vore utført i sentrum og langs Vestbøstadveien.Det er gjort utbetringar på vegen over Dalen. Det ligg inne 1 mill. til utbetring kommunale vegar også i Adresseprosjektet er i sluttfasen, no skal snart alle ha fått godkjente adresser, noko som er med å styrkja tryggleiken vår. Leiligheter for vanskelegstilte og LAR senter er under bygging og skal vera ferdig til sommaren. I Aarskog er 2 modulbustadar på plass. Gartneritunet er under regulering og planlegging. For nytt helsesenter/legesenter har det vore ein god del utgreiingar, me er eit lite steg vidare for ei endeleg avgjerd. Me må ha ny kommunelege, det er gode søkjarar og intervju er på gong. Det har vore eit aktivt år for politikarar og administrasjon. Eg vil takke tilsette i kommunen, innbyggjarane, næringsliv og alle andre som er med på å gjera Fitjar til ein god kommune å bu og vera i. Wenche Tislevoll Ordførar 3-46-

47 POLITISK ORGANISERING Kommunestyret Formannskapet Utval for plan og miljø Utval for oppvekst og omsorg Kontrollutvalet Eldreråd Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Ungdomsråd Politiråd Fitjar hadde i 2015 ein skatteinngang på 96,4 % (97,9 % i 2014) av landsgjennomsnittet

48 ADMINISTRATIV ORGANISERING ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT, PERSONALE OG SAMFUNN Generelt Rekneskapen for 2015 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har både positivt driftsresultat og eit mindreforbruk, etter eit svakt resultat i Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , det reelle resultatet var 2,2 mill betre. Kommunen er godt nøgd med dette resultatet. Kommunen har ein stor auke i ressursar til helse- og sosialtenester og barnehagar. Tilboda i Fitjar er gode, også samanlikna med kommunar rundt oss. Driftsresultat og disponering Brutto driftsresultat var kr 9,3 mill, mot 1,1 mill i Netto driftsresultat var 5,8 mill, medan tilsvarande tal for 2014 var -3,7 mill, ei forbetring på 9,6 mill. Driftsresultata vert påverka av at øyremerkte inntekter som kom i 2015, der tilknytte kostnader kjem i 2016, vart sett av på fond, medan me i 2014 hadde motsett effekt. Tilrådinga om netto driftsresultat for kommunane frå Teknisk Berekningsutval (TBU) vart redusert til 1,75 % i 2014, mot tidlegare 3 %, som følgje av omlegginga i momsrefusjonsordninga frå Fitjar har ca 2,3 %. Kommunen har ikkje selt eigedommar eller aksjar i 2015 (kr i 2014)

49 Inntektssida Kommunen fekk ein betre skatteinngang i 2015 enn året før, og det endelege resultatet var 1,7 mill betre enn revidert budsjett. Fitjar hadde i 2015 ein skatteinngang på 96,4% (97,9 % i 2014) av landsgjennomsnittet. Kommunen fylgjer gjennom skatteutjamninga i rammetilskotet den nasjonale skatteveksten, slik at 60 % av vinst/tap blir utjamna.etter trekk i utjamninga vart samla skatt og utjamning 1,4 mill betre enn budsjett. Eigedomsskatten vart oppretthalde i 2015, med uendra satsar. Vindkraft gav ca kr 8,4 mill i eigedomsskatt, som dels er nytta til finansiering av kapitalkostnader til ny skule, men i hovudsak lagt inn i drifta. Flyktningar Kommunen har busett 18 flyktningar i perioden juli desember, 9 vaksne og 11 barn. Når kommunen mottek flyktningane vert det utbetalt eit heilårleg integreringstilskot, som er tidsavgrensa for kvar flyktning. Sidan nokre av flyktningane kom seint på året har kommunen fått eit «forskot» av midlar i år som må vegast opp mot kostnader som kjem i seinare år. Isolert sett utgjer «forskotet» noko over 1,0 mill for Kompensasjon for utgifter til skule og barnehage kjem gjennom rammetilskotet, og vil først bli kompensert frå 2017, då dei kom for seint til å nå skjeringstidspunktet 1. juli Kommunen har bygt opp eit støtteapparat på 3 personar, og kjøpt/omdisponert 2 husvære til føremålet. Resten av bustadbehovet vert leigt i marknaden. Kostnader og drift Alle samanlikningar mot budsjett er basert på tal medrekna til/frå fond. Det sentrale lønsoppgjeret utgjorde nominelt 3,2 % mot budsjettert 3,3 %. Samla innsparing på posten tilleggsløyving vart kring kr Ansvar 1000 (formannskap) viste elles eit mindreforbruk på kr , hovudsakleg knytt til omlegging av næringsarbeidet i kommunen, og mindre utgifter til kontrollutvalet. Ansvar 1100 (administrasjon) viste eit mindreforbruk på kr , som er knytt opp mot ei rekkje mindre postar, m.a. redusert innkjøp, sjukepengar, frikjøp, auka refusjon på SFLMK, som er ein finansiell transaksjon, fråtrekt ein auka IKT kostnad knytt til havari på servar hausten Netto kostnader med adresseprosjektet, kr , er og ført her, men var budsjettert på plan(ansvar 3000)

50 Skule og barnehage(ansvar 2000) hadde eit mindreforbruk på kr i 2015, mot eit meirforbruk på kr i Det positive avviket skuldast i hovudsak mindre kostnader til pensjon i Statens pensjonskasse, kr inkl arbeidsgjevaravgift. Kommunen hadde høgare kostnader til private barnehagar og styrka tilbod enn budsjettert. Statstilskotet til vaksenopplæring for innvandrarar vart vesentleg høgare enn forventa, mellom anna på grunna av mottak av flyktningar, og me hadde større refusjon for elevar frå andre kommunar enn budsjettert. Talet på barnehageplassar vart auka frå hausten 2015 på grunn av tilflytting. Helse- og sosialavdelingane(ansvar 4000) hadde eit samla meirforbruk på i 2014 (meirforbruk i 2014). Både sjukeheimen(fbb) og heimetenestene hadde meirforbruk, høvesvis kr og kr Kommunen klarte å ta mot dei fleste utskrivne pasientane innan fastsette fristar. Det har også i 2015 vore meirforbruk til direkte tenester og eksterne sakskostnader i barnevern. Utgiftene til sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, som er nært tilknytt, har samla sett hatt eit meirforbruk på kr i høve budsjett Dette to områda vil gje store utfordringar også i Kommunen fekk tilbakebetalt kostnader til medfinansiering for 2014 med kr Samla resultat på ansvar plan- og utvikling vart kr betre enn budsjett (kr over budsjett i 2014). Dette skuldast mindre bruk av planmidlar, kr , særleg knytt til forseinka øyaplan, og at kostnader til adressering vart ført på administrasjon. Avdelinga fekk eit overskot på sjølvkostområda plan og byggjesak på kr , som kunne inntektsførast mot tidlegare underskot. Avdelinga hadde dessutan ekstra inntekt knytt til opprydning i eldre saker. Oppmåling viste eit overskot på kr som vart sett på fond utan inntektsverknad. Teknisk drift (ansvar 3100) hadde ei innsparing på straum på over kr , på grunn av ny avtale og generelt lave straumprisar i marknaden. Likevel hadde avdelinga eit meirforbruk på kr Dette skuldast i hovudsak meirkostnad på ei rekkje mindre vedlikehaldspostar, som ikkje var tilstrekkeleg budsjettert, særleg på skule og på Havnahuset: Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) er organisert etter vertskommuneprinsippet, med Fitjar som vert. Avtalt fordelingsnøkkel er Fitjar 48 % og Stord 52 %. Budsjettet i 2015 var basert på ekstern prosjektfinansiering tilsvarande 1,0 stilling. Dette vart redusert i løpet av året, og er i budsjett 2016 sett til 0,25 stilling. SFLMK (ansvar 3300)hadde eit resultat som var marginalt dårlegare enn budsjettert. Det vart ikkje gjort lønsoppgjer for naturvitarane i 2015 med bakgrunn i usemje mellom organisasjonane på landsbasis

51 Brann/redning(ansvar 3400) fekk eit meirforbruk på (84.000). Dette skuldast mellom anna ei auka godtgjersle for beredskapsvakt, der det var eit etterslep i reguleringa, og kostnader til både gammalt og nytt nødnett. Budsjettet var elles auka monaleg som fylgje av sterk auke i kostnader til nødnett og 110-sentral. Det var eit normalt aktivitetsnivå, både når det gjeld tal utrykningar, og nivå på trening/utdanning, i samsvar med krav frå styresmaktene. VA- rekneskapen (ansvar 3200) gav eit meirforbruk på avløp, med kr (mindreforbruk ), vatn fekk eit mindreforbruk på (meirforbruk ). Innsparingane i VA kjem for ein stor del som følgje av svært lavt rentenivå, som varer ved i 2016, og høgt nivå på tilknytingar. Eventuelle over- og underskot vert avrekna mot fond, slik at aktiviteten går i 0 i endeleg resultat dersom han viser overskot, men tel med i sluttresultatet dersom det er underskot som ikkje blir dekt av eldre fond. Med unntak for 2012 og 2015, har sjølvkostrekneskapen for vatn hatt underskot, som har vore trekt av fond. Rekneskapen for slam og renovasjon vert ført av SIM. Det er berre kommunen sin del av kostnadene som vert ført i vår rekneskap, og med tilsvarande inntekt(0-budsjett. Årsgebyra for avløp vart redusert med 5 % frå 1. januar Gebyra vert uendra for Kultur(ansvar 5000) hadde eit netto forbruk som var marginalt betre enn budsjettert. Kommunen gjer ved årsskiftet avsetning for uteståande krav som er eldre enn 3 månader ved forfall. Berekna tap blir ført på vedkomande avdeling. Dersom krava vert betalte skjer det ei inntektsføring av tapet. Netto medførte dette tilbakeføring av kring kr i 2015 (kr i 2014). Pensjon Det kom vesentlege endringar i regelverket for føring av pensjonar i Den viktigaste er at posten estimatavvik skal førast mot kapitalkonto i balansen. I 2015 var estimatavviket 4,7 mill. (KLP 2,0 mill. og SPK -6,7 mill.) mot 4,4 mill. i 2014, og eigenkapitalen vart dermed styrka. Det vart innført ny uføreordning i folketrygda i Dette, og lågare forventa regulering av løpande pensjonar, førte til vesentleg reduksjon i både pensjonskostnad og premie, særleg for SPK. Frå 2012 skal premieavvik avskrivast over 10 år mot tidlegare over 15 år. Avskrivingstida for premieavvik vart i 2014 sett ned til 7 år med verknad frå 2015, og gav auka kostnad frå Premieavviket i 2015 var 0,2 mill. (KLP -0,56 mill. og SPK 0,75 mill.). Etter avskriving minka premieavviket med 1,76 mill. (inkl. arbeidsgjevaravgift). KLP har varsla at premieavviket truleg vert høgt dei neste åra. Estimatet for 2016 er vel 4,3 mill. i KLP og 0,5 mill. i SPK

52 Samla pensjonskostnader, kr 15,4 mill., etter fråtrekk av arbeidstakar sin del, var om lag 0,3 mill. høgare i 2015 enn 2014, og om lag 1,1 mill. under budsjett. Den høge kostnadene i pensjonsordningane generelt, og balanseverknaden spesielt, gir grunn til å stille spørsmål om framtidig berekraft i pensjonsordningane. Dette er ein situasjon utanom kommunane sin kontroll, og tilsvarande utfordringar gjeld dei fleste kommunane i Noreg. Ein vonar at problemstillinga vert teke tak i av sentrale styresmakter. Investeringar og lånegjeld Kommunen har investert for ca. 18,6 mill. (31,3 mill.) kroner, men har små låneopptak i 2015, på grunn av etterslep i investeringar og overskotslån i Kommunen har tatt opp 1,5 mill. i lån hos Opplysningsvesenets Fond til kyrkjeorgel, og 2,0 mill. i Husbanken (startlån). (Låneopptak 36,87 mill. i 2014 mill. til investeringsføremål). Avdrag i drifta har vore 8,5 mill. Det er sett av ubrukte lån til investeringar med 5,1 mill. (18,8 mill.). Samla langsiktig lånegjeld var 203,8 mill. pr. 31. desember 2015, som er om lag 6 mill. mindre enn Likviditeten har vore god i 2015, men på grunn av at me ikkje tok opp lån, vert likviditeten strammare i 2016, før låneopptak. Investeringsrekneskapen for 2015 er finansiert, med unntak av kjøp av eigardeler i KLP, som ikkje kan lånefinansierast, der kr ikkje er finansiert. I 2016 er det budsjettert med investeringar på 38,7 mill., og låneopptak på 37,2 mill, der ubrukte lånemidlar kjem til frådrag. Dessutan er det budsjettert med 2,0 mill. til startlån. Kommunen har ikkje sett det nødvendig å gjennomføra porteføljevurdering av eigedomane. Finansreglement Kommunen vedtok nytt finansreglement i desember Minstekravet til sikring av renteporteføljen vart redusert til 25 %. Kommunen vil liggja nær denne grensa i april

53 Renter Rentenivået har gått ytterlegare ned i 2015, og ein ventar ytterlegare nedgang i 2016, for alle rentetypar. Innlånsrenta vår er basert på flytande rente i pengemarknaden (NIBOR) med ein margin til kredittinstitusjonane. Gjennomsnittleg nivå på 3. månaders NIBOR var ( 1,29 i 2014). Marginane til finansinstitusjonane auka generelt i løpet av året, slik at innlånsrenta ikkje gjekk tilsvarande ned. VA-renta vart lagt om i 2014, og fylgjer no 5-års SWAP rente med tillegg av 0,5 %. VA- renta hadde eit gjennomsnitt på 1,94 % (2.68 %). Staten sine kompensasjonar med renteelement fylgjer renta i Husbanken, som er basert på særlege føresetnader knytte til statsobligasjonar, pluss margin. Marginen vart auka frå 0,5 % til 1,0 % frå 1. mars Snittrenta i Husbanken var 2,12 % i 2015, mot 2,31 i Deler av renteporteføljen er sikra med fast rente eller rentebytteavtalar (SWOP). Rentebytteavtalar har same verknad som eit fastrentelån og gav negativ margin samanlikna med flytande rente også i Kommunen hadde frå årsskiftet 2015/16 9,0 mill. i fastrentelån med bindingar frå og rente frå 1,9 til 2,18 %, vekta snitt 2,16 %, og rentebytteavtalar på 55,0 mill., med rentesatsar frå 2,97 % til 5,06 %, vekta snitt 3,56 % Av låneporteføljen pr. 1. januar 2016 er 64,0 (snittrente 3,34 %) mill sikra, og 139,9 mill. utsett for svingingar i rentenivået. Ved årsskiftet var 31,4 % av låneporteføljen sikra. Statlege kompensasjonar som fylgjer rentenivået dekker 31,3 mill., utlån utgjer 10,5 mill. og VA-lån som blir dekka over sjølvkostordninga 27,4 mill. pr. 1. januar Desse utgjer samla 69,2 mill. Den flytande renta (NIBOR) er i budsjettet for 2016 føresett til 0,75 %, pluss margin til kredittinstitusjonane. Budsjettert NIBOR i 2015 var 1,8% (opphavleg budsjett), medan budsjettert margin er auka frå 40 til 75 rentepunktar. Ved årsskiftet var 3. månader NIBOR 1,13 %. Medarbeidarar Etter tilsyn frå Arbeidstilsynet og forvaltningsrevisjon bestilt av kontrollutvalet har Fitjar kommune bygd opp eit nytt personal- og HMT-system. Gjennom 2015 har implementering av det nye systemet stått i høgsetet. Alle einingar har gjennomført risikoanalyse over eige arbeidsmiljø, og alle verneområde har gjennomført vernerunde

54 Alt arbeid med helse, miljø og tryggleik blir gjennomgått i arbeidsmiljøutvalet, og HMT- og personalsystemet blir gjennomgått i siste møte kvart år. Sjukefråvær Fitjar kommune hadde eit svært lågt sjukefråvær i Gjennomsnittet for kommunen som heilskap låg på 5,3 prosent. Etter IA-avtalen har Fitjar kommune eit mål om å koma under 6 prosent. Det er til dels stor skilnad mellom fag og avdelingar. Helse- og omsorgseiningane hadde lågt sjukefråvær sett i høve til andre kommunar, og heimebaserte tenester hadde gjennom året eit svært lågt gjennomsnittleg sjukefråvær på under 5 prosent. Rekruttering Fitjar kommune opplever ein god rekrutteringssituasjon for mange grupper tilsette, mykje grunna nærleik til Fitjar vidaregåande skule og Høgskolen Stord/Haugesund. Det har vore god tilgang på lærarar, sjukepleiarar og fagarbeidarar. Den siste tida har det blitt vanskelegare å rekruttera sjukepleiarar. Konjunkturane for dei petro-maritime næringane har endra seg dei siste åra, og 2015 var eit år med vidare reduksjonar. Dette skal i utgangspunktet gjera kommunane til meir attraktive arbeidsplassar for medarbeidarar innan tekniske fag, plan, oppmåling administrasjon og leiing. Kommunen klarte likevel ikkje å rekruttere til ledig stilling innan plan og byggjesak hausten Dei reduserte forventningar til aktiviteten i oljeserviceindustrien kan letta rekrutteringsarbeidet mot denne gruppa arbeidstakarar. Likestilling Det er eit stort fleirtal av kvinnelege medarbeidarar i Fitjar kommune, noko som er vanleg i norske kommunar. Av dei totalt 352 tilsette i Fitjar kommune var 295 kvinner. Meir enn halvparten av leiarane i kommunen er kvinner. Det blir arbeidd med å auke stillingsstorleiken til full stilling for dei som ønskjer dette. For at turnusane i helse- og omsorgstenesta skal fungere, medfører fleire fulle stillingar at det må vera fleire små helgestillingar. Kommunen legg til rette for livsfasepolitikk, med reduserte stillingsstorleikar for dei som ønskjer dette ein periode. Gjennomsnittleg stillingsstorleik i kommunen var 69,9, prosent, beståande av 67,6 prosent stilling for kvinner og 84,6 prosent for menn (deltidstilsette brannkonstablar er halde utanom statistikken). Gjennomsnittleg løn i full stilling for kvinnelege medarbeidarar er kr i året, medan tilsvarande gjennomsnitt for menn er kr

55 Beredskap Fylkesmannen i Hordaland hadde våren 2015 tilsyn med Fitjar kommune sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Tilsynet gav korkje avvik eller merknadar, og gav eit positivt bilete av situasjonen i kommunen. I samband med tilsynet kom Fylkesmannen med framlegg om at kommunen gjorde betre greie for korleis beredskapsarbeidet blei implementert i organisasjonen. Kommunestyret fekk då ein sak til handsaming, der ein vedtok mål og strategi for beredskapsarbeidet i kommunen. - Førebyggjande og risikoreduserande tiltak skal gjera Fitjar kommune til eit tryggare lokalsamfunn. - Fitjar kommune skal ha oppdaterte planar og jamlege kriseøvingar for å redusera konsekvensar av hendingar. - Fitjar kommune skal leggja planar for i størst mogleg grad å halde oppe drift av samfunnskritiske tenester i krisesituasjonar Avsluttande kommentarar Me framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2015 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar. HELSE OG SOSIALE TENESTER Samandrag Det har vore eit år med høg aktivitet i avdelingane og fleire nye oppgåver. Kommunestyret vedtok i desember 2014 å ta imot og busetja flyktningar (familiar) frå Kommunen starta med å byggje opp ei flyktningteneste. Frå juni har kommunen teke mot 4 familiar, med 18 personar, av dette 9 barn. Ressursane innan sosiale tenester/personar med rusproblem er styrka ved hjelp av statlege tilskot. Kontrollutvalet har iverksett forvaltningsrevisjon på psykisk helse og rus. Det vart sendt inn dokumentasjon til Deloitte og gjort fleire intervju. Rapport vil føreliggja i Arbeidet med å rullera Bustadsosial plan byrja hausten

56 Året som gjekk HELSE OG SOSIAL Helsetenesta Tenesta vart styrka med 20 % stilling hovudsakleg til flyktningar. I haust vedtok ein og å gå inn i samarbeid med Bergensklinikkane og Stord kommune om eit program som heiter tidleg inn, for å avdekka vald o.a. så tidleg som mogeleg. Grunna sjukdom vart mesteparten av opplæringa utsett til Helsestasjonen tilbyr ekstra oppfølging til dei familiane som treng det. Ein har også mange arbeidsinnvandrar som treng ekstra merksemd. Skulehelsetenesta ved barne- og ungdomsskulane samt i den vidaregåande skulen opplever eit stort trykk frå born/unge og deira familiar som treng ekstra oppfølging. Dette går på komplekse problemstillingar der fleire aktørar som BUP, PPT og barnevern er inne i bilde. Sosiale tenester/personar med rusproblem. I 2015 gjorde NAV kontoret 682 vedtak om økonomisk sosialhjelp, som er ein auke på 101 frå NAV har registrert 80 brukarar som får sosialhjelp, det same som året før. Det vart også i 2015 ei stor overskriding på tenesta, med kr ,6 kommunale stillingar ved NAV jobbar med økonomisk sosialhjelp. Totalt 75 personar mottar no arbeidsavklaringspengar. Dette er ein nedgang på 9 personar frå førre år. Av desse er 20 personar mellom 18 og 30 år (Den statlege Jobbstrategien), ein auke på 2 frå Personar under 30 år som mottar arbeidsavklaringspengar er i målgruppa for jobbstrategien, dvs at desse skal ha prioritert fokus iht aktivitet/kartlegging og arbeid. Rusfeltet er framleis eit av dei mest utfordrande i kommunen. Særleg har mangel på bustader ført til mykje press både på NAV og kommunen. NAV Fitjar har to personar i fulle stillingar som arbeidar inn mot ungdommar og rusavhengige i Fitjar kommune. Desse er finansiert ved statlege midlar, og er prosjektstillingar utanom kjernebemanninga i NAV. Kontoret har og i haust fått 60% stilling som heimekonsulent, finansiert med statlege midlar i Barnefattigdomsprogrammet. Heimekonsulenten følgjer opp unge foreldre og sikrar at dei kjem i arbeidsretta aktivitet eller utdanning. Heimekonsulent har 20 brukarar og jobbar tverrfagleg, særleg mot helsestasjonen og barnevern. Det er særs gledeleg at ein har fått fleire bort frå økonomisk sosialhjelp som einaste livsopphald i Flyktningeteneste: Ny teneste

57 I 2015 busette kommunen i alt 18 flyktningar, to familiar frå mottak i Noreg, og to familiar direkte frå Syria. Til arbeidet med flyktningar oppretta kommunen fylgjande stillingar: 40 % programkoordinator, 20 % helsesøster, 100 % leiar for Bustad og flyktningtenesta, 100 % vaksenopplæring. Kommunen kjøpte 2 hus til føremålet, det eine vart nytta til legebustad. Me har også nytta ei leiligheit på Vestbøstad. Av 4 familiar leiger no 3 hjå private. Me ser det er eit gap mellom nivået på kommunal husleige og den private marknaden, som ligg høgare. Kvar flyktning skal ha ein IP- individuell plan- for introduksjonsprogram og for skule, og planen skal innehalde delmål og mål for arbeid og utdanning. Vedtaket inneheld og språkpraksis og seinare arbeidspraksis. Etter 2 år i introprogrammet med språkpraksis, skal dei over i arbeid. Det har vore nært samarbeid med lag og organisasjonar, og frivillige i arbeidet med intergrering, blant anna Bygdekvinnelaget og idrettslaget. Barnevern Her har det vore ein auke i utgiftene både til sakskostnader(juridisk hjelp) i rettssystemet, førebyggjande hjelpetiltak og direkte omsorgstiltak, som til dømes forsterka fosterheimar. Fysioterapitenester På fysio-/ergoterapi har ein hatt mindre kapasitet då ergoterapeutstillinga ikkje vart vidareført etter prosjektet heimerehabilitering. Kommunen har ergoterapeut tilsett i annan funksjon. Det har vore arbeidd med at heimerehabilitering skal vera del denne funksjonen. Ein har også saman med Stord hatt fokus på ulike tema i fagdagar. 4 tilsette tar vidareutdanning i rehabilitering. Folkehelsearbeid Folkehelsekoordinatorstillinga har stått vakant i Dette har ført til stans i førebyggjande prosjekt for folkehelse. Samhandlingsreforma/Medfinansiering Kommunen har i 2015 betalt for 20 døgn for utskrivingsklare som me ikkje kunne ta imot, dette er langt fleire enn året før. Ordninga med medfinansiering er avvikla. Ein fekk tilbakeført omlag kr som var for mykje trekt frå Legetenesta

58 Kommunane som samarbeider om legevakt har arbeidd med detaljplanlegging av dei kommunale akuttdøgnhjelp-sengene (KADsenger). Desse skal vera i drift frå Kommunane Bømlo; Fitjar og Stord skal samarbeide om eit nybygg for legevakt og KAD senger, på ei tomt nær Stord sjukehus. Kommunelege I sa opp stillinga si med verknad frå juli Ein starta med ein gong å lyse etter ny lege. Like før årsskiftet var ein ferdig med dei fleste intervjua. Om alt går etter planen vil ny lege vera klar i juli Helsesenter Det har vore arbeidd med ulike løysingar til helsesenter. Ein har ikkje landa på om ein skal leige eller byggje sjølv, men arbeider med å få ei løysing på plass i første halvår Tilsyn Fylkesmannen hadde fleire tilsyn retta mot einskildvedtak om bruk av tvang, kapitel 9 i Helse- og omsorgstenestelova. Her fekk me nokre mindre avvik som galdt for lite opplæring og oppfølging av tilsette. Avvika vart arbeidd med og lukka. Elektronisk samhandling Journalsystemet Gerica vart oppgradert og gjort klar til mobil omsorg. Det vart og gitt opplæring i dette. Arbeidslister vert henta ut elektronisk og ein gjer all journalføring fortløpande på mobil ute i heimane. Då har ein oppdatert tilgong til viktig info om pasienten. Det vart gjort klar for integrasjon mellom turnusprogram og Agresso, og frå hausten 2015 starta pleie- og omsorgsavdelingane å overføre timelistene elektronisk. Det vert jobba kontinuerleg med utvikling av IKT på sektoren, mellom anna med omsorgsteknologi. Det er no tilgjengeleg erfaring frå mange statlege prosjekt innan omsorgsteknologi, og me vil leggja til rette for bruk av dette i alle nye omsorgsbustader. Ein må og vurdera fortløpande om det er noko ein kan installera heime hjå brukarane. PLEIE OG OMSORGSTENESTER Institusjonstenester

59 I målsetjinga for institusjonen står det at FBB skal være ein institusjon som tilbyr tenester med høg kvalitet innanfor dei rammene dei lokale styresmakter til ei kvar tid fastset. Det har vore stor sirkulasjon i korttidsplassar dette året. Ein har lagt vekt på rehabilitering og tilbakeføring til heimen så snart det er forsvarleg. I tillegg til korttidsopphald har ein faste avlastningsopphald. Ein sjukepleiar tar no vidareutdanning i rehabilitering og 2 omsorgsarbeidarar tar fagskule i rehabilitering. Det vert fokusert mykje på at den lindrande(palliative) eininga skal være eit godt tilbod til pasient og pårørande i sluttfasen av livet. På FBB er det kreftsjukepleiar, og to andre sjukepleiarar som har utdanning i palliativ omsorg. Ved terminalpleie blir det leigt inn ekstravakter ved behov. Beredskapen for å ta imot pasientar med store medisinske og pleiemessige behov og utfordringar, krev høg kompetanse og ofte meir personalressursar enn grunnbemanninga og dei fastsette økonomiske rammene tilseier. Pasientar vert utskrivne raskt, og det krev ofte god medisinsk kompetanse å fylgja opp behandlinga i kommunen. Det er ei utfordring at sjukehuset ofte melder pasientar utskrivingsklare for tidleg. Ein har og opplevd at svært sjuke pasientar vert sendt fram og tilbake mellom sjukehus og sjukeheim, dette er krevjande for både pasient og pleiepersonale. Ein har og dette året hatt fleire frivillige som går turar med brukarane, eller har aktivitetar for pasientar i stova m.m. Sjukeheimen har kjøpt ein del nytt utstyr på både på hovudkjøkken og avdelingar. Heimebaserte tenester Pr gav heimebaserte tenester ulike hjelpetiltak til omlag 107 brukarar, mellom anna får ca 50 brukarar heimesjukepleie eller heimehjelp/praktisk bistand. Kring 35 brukarar får mat frå kjøkkenet v/fbb og 63 brukarar har tryggheitsalarmar. Nokre får fleire tenester. På Havnahuset har bebuarane blitt eldre, dei som bur her har komplekse sjukdomsbilde, og aukande hjelpebehov. 2 sjukepleiarar jobbar inne på Havnahuset, totalt 1,4 årsverk. Søknadsmassen til Havnahuset har vore stor. Leilegheitene er blitt utleigde fortløpande. I året som har gått har vi følgt opp en del kreftpasientar. Kreftsjukepleiaren kombinerer stillinga som gruppeleiar og kreftsjukepleiar, og er med i nettverk for kreftsjukepleiarar i lag med de andre kommunane i Helse Fonna. Kvardagsrehabilitering er integrert i den vanlige drifta. 2 sjukepleiarar er ressurs sjukepleiarar, med oppgåve å vera pådrivarar i rehabiliterings arbeidet. I haust har vi i samarbeid med Stord kommune sett fokus på rehabilitering. Vi har hatt 10 stk. på kurs i 2 dagar. Hovudmålet med dette arbeidet er at brukarane skal oppretthalde viktige livsfunksjonar og klare å bu heime så lenge som moglig

60 Talet på demente som bur heime er aukande. Det er utfordrande for heimesjukepleien har vore eit travelt og utfordrande år for heimetenestene både når det gjeld kapasitet og kompetanse. Mange ynskjer å vera heime med alvorlege diagnosar, men å skaffe nok kvalifisert personale er utfordrande. Liten kapasitet på ettermiddag og i helg, har kravd ekstra ressursar ved særskilte behov. Dagtilbodet på FBB er eit godt tilbod for ein del av dei demente, også andre eldre. Tilbodet har no fått fleire brukarar som trives på tilbodet og det er fullt ut utnytta. Eit eige hukommelses- team arbeider med utgreiing av demens(hukommelsessvikt). Teamet er i nettverk med andre kommunar som sokner til Helse Fonna og arbeider tett saman med fastlegane. LAR tilbod Heimesjukepleien har ansvar for utdeling og tillaging av medisin til dei som er i LAR-behandling. Ein har jobba med andre løysingar, utan å koma i mål. Ny forskrift frå 2014, seier at dette er medisinsk behandling. Når kommunen organiserer dette utanom legekontor (som har takstsystem), skal helseføretaka bera kostnadene til utdeling, og refunderer kostnadene etter utarbeida takster og avtale. PU avdelinga Avdelinga har fortsatt store utfordringar. Det trengst tett oppfølging ovafor brukarane, som krev mykje personalressursar. «Medlevar-»/ lang- turnus i avdelinga vart etablert for å få tak i folk. Lovverket om bruk av tvang er ressurskrevjande. Utarbeiding av vedtak og oppfølging av desse krev at leiar er svært tett på. Trass i gode rutinar og mykje arbeid rundt dette fekk me 2 avvik etter tilsyn ved Fylkesmannen. Desse vart retta opp. I arbeidet har ein godt og omfattande samarbeid både med Valen sjukehus og Habiliteringstenesta for vaksne funksjonshemma( spesialisthelsetenesta), og får råd og oppfølging vedkomande brukarane våre i PU. Nye tiltak i 2015 Kommunen har innført Id- kort for tilsette i tenestene. Det er pussa opp 2 små leilegheiter og lagt nytt golvbelegg i gangar i gamle delen på Havnahuset. Det er laga eigen plass til bosscontainer ute. Felles for avdelingane (sjukefråvær, bemanningssituasjon, kurs, kompetanse)

61 Einingane sine årsmeldingar viser at det ikkje alltid er samsvar mellom pålagte oppgåver og personellressursar. Det vert mellom anna peika på for låg grunnbemanning og manglande fagkompetanse. Sjukefråværet på sektoren har vore relativt lågt, med 4,96 % på heimetenestene som det lågaste. Dette er godt under gjennomsnittet i Noreg. Kompetanseløftet 2015 Dette er ei statleg satsing, der kommunane kan søkje midlar for å auka kompetansen i omsorgstenestene. Kommunen fekk kr , som er nytta til delfinansiering av helsefagutdanning for vaksne, vidareutdanning for fagutdanna i rehabilitering. Kommunen hadde 7 lærlingar på omsorg i Kommunen har godt samarbeid med Fitjar vidaregåande skule, og har hatt elever i praksis gjennom heile året. Ein har også sjukepleiestudentar frå høgskulen på Stord. I haust har ein teke inn flyktningar i språkpraksis på kjøkkenet på FBB. SKULE OG BARNEHAGE Mål og måloppnåing for Ved oppstart av skuleåret har skulen innført nulltoleranse i høve til krenkjande åtferd. 2. Rimbareid skule er med i ungdomsskulesatsinga UIU. Tema klasseleiing. 3. Alle barnehagane er med i prosjektet 'Være Sammen', Jf. styrkinga av barnehagebudsjettet. Prosjektet har mellom anna fokus på den autoritative vaksenrolla, medverkande barn, empatiutvikling og sosial kompetanse. 4. Ny leseplan for Fitjar kommune er teken i bruk. 5. Ny kvalitetsplan for skulane i Fitjar kommune vedteken Fitjar vaksenopplæring (norskopplæring for dei med rett og plikt norsk og samfunnsfag)introduksjonsprogrammet starta opp i august. 7. Vidareutvikla MOT programmet. Fitjar har no utdanna eigne MOT informatørar, UMM arar og signalbærarar med MOT. 8. «Rigga» barnehage, skular og vaksenopplæring til mottak av flyktningar

62 Året som gjekk Felles Samarbeidet mellom skulekontoret, Fitjarstølane barnehage og dei tre skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid fungerer fint og det vert gjennomført faste samarbeidsmøter i regi av skulekontoret. Dialog og felles refleksjonar med fokus på gode løysingar gjev grunnlag for vidare utvikling. Norskopplæring for arbeidsinnvandrarar vart gjennomført hausten Det var då 11 deltakarar på kurset. Vinteren 2015 vart det ikkje starta opp kurs sidan det var svært få søkjarar. Frå hausten 2015 vart det starta opp med norsk og samfunnsfag opplæring for flyktningane (introduksjonslova) og andre med rett og plikt til norskopplæring. Opplæringa fann stad i kultur og idrettsbygget. Skulekonsulenten har vore tilsett i 100% mot 60% tidlegare. 40 % av denne stillinga har vore kopla opp mot flyktningane som flyktningkoordinator. Skulane Barn og unge har gode forutsetningar for å få eit godt skuletilbod med dei rammene ein har ved skulane i Fitjar. Uvissa kring ei eventuell overflytting av 7. klassane frå Øvrebygda og Selevik skule skapte også hausten 2015 stort engasjement i høve til budsjettet. Dette viser at det er engasjement og vilje for å bevara dagens strukturar. Skulane har gjennom målretta arbeid hatt fokus på førebyggjande arbeid, vurdering for læring og lesedugleik. For første gong hadde me hausten 2015 ein felles planleggingsdag for personalet ved alle skulane i Fitjar. Samlinga fann stad i kultur- og idrettsbygget. I samband med denne samlinga innførte skulen frå skulestart null toleranse i høve til krenkjande åtferd, noko som er med på å auka fokuset på det førebyggjande arbeidet. Rimbareid skule blei dette året med i ungdomsskulesatsinga UIU. Fokus er retta inn mot klasseleiing og heile skulen er med. Med utgangspunkt i den nye kvalitetsplanen for skulane i Fitjar kommune gjennomførte skulekontoret «minitilsyn» ved skulane Selevik og Øvrebygda. Fokus var retta mot dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga. Me hadde samtale med elevråda, rektor og personalet

63 Ny leseplan for skulane i Fitjar kommune vart ferdig i Lesing er ein grunnleggjande dugleik som ein heile tida må arbeida vidare med. Utviklingsarbeid Utviklingsarbeid er krevjande og må gjennomførast over tid. Nyare forskningsbasert viten viser at det kollektive arbeidet i skulane må styrkjast. Gjennom felles diskusjonar vil personalet kunna utvikla nye modellar for den gode læringsøkta ute blant elevane. Gjennom vedteken skulebruksplan har ein fått forankra viktige fokusområdet for åra som kjem. Dei 4 hovudområda ein vil arbeida med er elevane sitt læringsmiljø, lesing, kvaliteten i elevane sitt læringsutbyte og skulebasert vurdering. Førebyggjande arbeid Gjennom fleire år har ein arbeidd aktivt og målbevisst for å få på plass gode program for det førebyggjande arbeidet ute ved skulane. Dette byrjar no å få si endelege form. I løpet av året har me fått utdanna eigne MOT informatørar slik at desse no står klare til å gjennomføra programmet lokalt. I tillegg har me utdanna UMM arar (9. klasse) som skal vera til hjelp i arbeidet, m.a. med fokus på 7. trinnet. Helsetenesta har også styrka tilbodet sitt m.a. gjennom samtalegrupper for gutar og jenter på 7. trinnet. IKT i grunnskulen Også dette året vart det kjøpt inn nye datamaskinar. Budsjettet vart redusert i 2015 slik at hovudfokus vart retta inn mot nye elevmaskinar. Elevane på ungdomstrinnet har no sin eigen PC og det fungerer godt. Barnetrinna ved skulane har bra tilgang på utstyr, men her er ein del maskinar moden for utskifting. Dat same gjeld for ein del av lærar pc ane. I haust har det vore ein god del utfordringar både i høve til pålogging og e post. Slike periodar er svært utfordrande og fører til «slitasje mellom skulane og IKT avdelinga». Det har vore behov for auka kommunikasjon. Me har oppretta eit fast møtepunkt mellom IKT avdelinga og Rimbareid skule 1 gong kvar månad. Dette har vore opplevd som positivt frå begge partar. Innkjøp av ny programvare vert viktig framover. Dette er nyttige og nødvendige hjelpemiddel i mange fag. Tilsette må få den kompetansen som skal til for å handtera desse hjelpemidla på ein så god måte som mogeleg. Elevane sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø Skulen innførte frå skulestart 2015 nulltoleranse i høve til krenkjande åtferd

64 Rektorane og dei tilsette fekk i oppgåve å formidla dette vidare. Krav om tiltak etter Opplæringslova 9a skal liggja ute på heimesidene til skulane slik at føresettte lett kan melda i frå om noko som ikkje er greit. Det førebyggjande arbeidet ute på skulane vert godt organisert. Gjennom felles skuleleiarsamlingar vert dette temaet teke opp. Arbeidet mot mobbing og krenkjande handlingar har aldri vore betre. Mange verktøy har blitt teken i bruk. Zippys venner det er mitt val og MOT er gode døme på dette. Gjennom elevundersøkinga og lokal spørjeundersøking får skulane viktig informasjon om korleis dei reelle tilhøva er. Viktigast av alt er imidlertid det daglege fokuset som personalet ute ved skulane har. Sjå høyra fanga opp rettleia. Ny plan mot mobbing er under arbeid. Alle skal vera tydelege vaksne som set grenser. Alle i skulemiljøet må bli høyrt i dette arbeidet. Elevrådet skulemiljøutvalet og leiinga ved skulane må stå samla saman om eit felles fokus om null toleranse i høve til mobbing og krenkjande handlingar. Skuleleiarane har vore på opplæring hos Fylkesmannen og dei har også fått kompetanse i å gjera enkeltvedtak. Elevane sitt læringsutbyte Resultata av dei nasjonale prøvane (lesing, engelsk og matematikk) viser framgang. Kommunen ligg litt under medelen på 5. trinnet nasjonalt, men hevdar seg godt samanlikna med dei andre Sunnhordlandskommunane. På 8. og 9. trinnet ligg elevane om lag kring landsmedelen nasjonalt. Eksamenskarakterane vart litt under medelen. Talet på grunnskulepoeng auka frå sist år, og ligg over snittet i Hordaland fylke. Fitjar kulturskule Kulturskulen arbeider ut frå visjonen: «Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune». Langt på veg lukkast kulturskulen i sine målsettingar. Skulen har ei jamn og god drift og har forholdsvis mange elevplassar. I Fitjar kommune har om lag 33 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen, dette er over den nasjonale målsettinga på 30 %. Pr hadde kulturskulen 173 elevplassar fordelt på 145 elevar. I tillegg får barnehagane i Fitjar kommune tilbod om «musikkleik» gjennom kulturskulen sitt personale. Fitjar skulekorps fekk i 2015 kulturprisen. Dei vann 2. divisjon i NM for Brass og tok ein flott 4. plass i 1. divisjon. Korpset har også teke aktivt del i friluftslivets år, «korps på tur», der dei har hatt utekonsertar på Rimsvarden, i Breiavikjo og ved Osternes festning. Kulturskulen fekk vist mange av kvalitetane sine i ein flott konsert i kyrkja like før jul. Barnehagane Den samla kapasiteten ved alle barnehagane i kommunen gjer at Fitjar kommune ved hovudopptaket 2015 innfridde retten til barnehageplass, 4 plassar i Stord.??

65 Fjellheim FUS Friluftsbarnehage AS har teke opp fleire barn jf. godkjenninga si frå 2008 slik at kommunen har greidd å sikra barnehageplass til alle. Fitjarstølane barnehage har vore mottakar av 4 flyktningebarn dette året. Integreringa ser ut til å gå fint og det vert etter kvart lettare å kommunisera (med foreldre og barn) sidan dei lærer fort det norske språket. Være sammen har vore hovudfokuset dette året. Personalet har vore på kurs og nokre av barnehagane er med i lokalt og regionalt nettverk. Gjennom prosjektet vil barna få kunnskap om korleis dei kan handtera ulike situasjonar i samhandling med andre. Visa empati og utvikla evne til å regulera seg sjølv i ulike situasjonar der dei vaksne er gode rollemodellar. Arbeidsmiljø HMT Fitjar kommune har gode rutinar for HMT i skulane og kommunal barnehage. Dette året har alle sendt inn risiko og sårbarheitsanalysar for den daglege drifta. Dette har gitt god kunnskap for det vidare arbeidet med å førebyggja uønska hendingar. Gjennom kvalitetslosen har no skulane blitt flinkare til å melda frå om «uønska hendingar» i skulane. Alle rektorane og barnehagestyrar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. I desse samtalane vert det m.a. sett fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Skulane og barnehagen har eigne møteplassar for dei tilsette med tanke på å skapa eit godt arbeidsmiljø. Nye tilbod gjennom velferdsklubben i Fitjar kommune, har gitt tilsette høve til å samlast på tvers av einingane noko som gir felles kommunal samkjensle. Personalet Sjukefråvær Det har vore lågt sjukefråvær i skular og barnehage dette året. Personalsituasjonen og kompetanseheving Grunnskulen i Fitjar har godt kvalifisert personale. Ved utlysinga av ledige lærarstillingar våren 2015 kom det inn heile 49 søkjarar. Også i Fitjarstølane barnehage er personalsituasjonen god. Personalet er stabilt med mange års røynsle frå barnehagen. Fitjar kommune har gode ordningar for vidare- og etterutdanning. Dette året har 1 lærar hatt frikjøp etter statleg / kommunal avtale i faget rekning som grunnleggjande dugleik. 5 skuleleiarar har gjennomført vidareutdanninga sakshandsaming i skule og barnehage. I tillegg har mange tilsette frå skulane og barnehagen vore på ulike kurs og nettverksamlingar

66 KULTUR Året som gjekk 2015 har vore eit aktivt år. Ein byrja arbeidet med å etablere ei kystpilgrimsrute mellom Fitjar og Bømlo i samband med Kystpilgrimsleia. Ein har hatt mange ulike arrangement, både eigne og saman med andre. UKM for Stord, Tysnes, Bømlo, Kvinnherad og Fitjar gjekk som vanleg av stabelen i februar i Stord kulturhus. 2 av deltakarane frå Fitjar gjekk vidare til fylkesmønstringa i Bergen i april. 16. mai-arrangement vart arrangert saman med Fitjar ungdomsråd, frivilligsentral og foreldre. Formannskapet gav ei ekstraløyving på kr ,- til dette formålet, ein fekk og stønad frå Stord/Fitjar Lions. Tradisjonen tru vart det open dag på Årskog museum i september der lag og organisasjonar stilte villjug opp. Sogekveld med Frank Aarebrot vart arrangert i oktober, med full kultursal. Kulturminneplanen for Fitjar kommune vart vedtatt i kommunestyret i november. Det var full aktivitet i Galleri Losjen i året som gjekk. Det vart arrangert 10 utstillingar i 2015: 1.Maleriutstilling,(lokale kunstnarar frå Fitjar), 2. Maleri og skulptur (Leif Hedman og Jørund Fjøsne) 3. Maleri, (Jan Willy Folgerø Holm) 4. Maleri (Karl Gloppen), 5. Fotoutstilling (Roald Sundal, del av kunstprosjektet Vil Vaka ), 6. Ikonmaleri (Lars Slettebø) 7. Historisk utstilling, (i samband med foredrag med Frank Aarebråt, gjenstandar frå Fitjarsoga) 8. Maleri (Magnus Hardeland), 9 Maleri (Maren Sofie Strømme og Bjørg Strømme). 10. Impossible patterns, silketrykk (Anna Bjørkman). Det har i tillegg vorte arrangert julemesse, kurs i mindfullness, med oppfølgingssamlingar, og sykurs. Lokalet har i tillegg vorte brukt til møter og samlingar for lag og organisasjonar. Ein har og hatt 2 arrangement med den kulturelle spaserstokken for bebuarar på havnahuset og sjukeheimen. Det vart i 2015 delt ut kr ,- i kulturmidlar til lag og organisasjonar. Kulturprisen gjekk i 2015 til Fitjar skulekorps. Det vart løyvd kr ,- til Den kulturelle spaserstokken frå Hordaland fylkeskommune, som vart nytta til eit arrangement i Galleri Losjen i regi av kulturkontoret, eit i kultursalen i regi av Fitjar seniorsenter, og eit i regi av Fitjar folkebibliotek. Det vart tildelt spelemidlar til Rossneset trivselspark, skatepark kr ,- og ballbinge kr ,-. Ein fekk avslag på Rimbareid skule Aktivitetsflate 1, 2 og 3 grunna manglande midlar. Søknadane vert fornya i Det har vore stor aktivitet på Fitjar kultur- og idrettsbygg i Ein kan nemne juletrefest, Queen konsert med dans, Ole Paus konsert, Wartsila Cup, Oddgeir Bruaset, skulekorpskonsert, musikklagskonsert med servering og dans, vennebyen, foredrag med Frank Aarebrot, Tenorane, 2 konsertar med Osternes mannskor og Hans Morten Hansen Stand Up show Personal

67 Kultursjefstillinga er 60% kombinert med 40% informasjon. Ein har hatt ein person på praksisplass frå NAV i 2 månader. ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET 2015 Året 2015 har vore eit aktivt år for biblioteket, arrangement og prosjektarbeid. Sunnhordlandsbiblioteka fekk i 2014 og 2015 støtte til prosjektet «Me snakkast». Alle biblioteka i Sunnhordlandsregionen har arrangert debattar med og for ungdom. Vidaregåande skule las bøker om ulike sider av nettbruk og fekk møte forfattarane Linnea Myhre og Eldrid Johansen. Den neste debatten er flytta til 2016, ungdomstrinnet. Året 2015 var også friluftslivets år, og Hordaland fylkesbibliotek lyste ut midlar til arrangement i den retning. Samuel Massie (polfarar) og Utebibliotek var arrangement støtta av fylket. Det vart sendt søknad til Hordaland fylkesbibliotek om at Fitjar folkebibliotek skal bli «modellbibliotek 2016». Året som gjekk Samla tal på utlån i 2015 var , mot i Fitjar folkebibliotek har eit stabilt høgt utlån. Me ser også at biblioteket har mange unge aktive lånarar. 276 av dei aktive lånarane i 2015 var barn mellom 0-18 år. Biblioteket har jevnt over besøk av klassar som ynskje å låne bøker. Biblioteket får også mange spørsmål om å lage til bokkassar tilpassa klassesteg. Det har vorte ein auke i henvendingar frå skulen etter at den kommunale leseplanen vart vedteken. Biblioteket har også besøkt klassar for å tilrå bøker. Biblioteket har hatt arrangement for 1.klasse med forteljestund og utdeling av lånekort/gåvebrev. Under falturiltu fekk 4.klasse, 7.klasse og 9.klasse besøk av henholdsvis Maria Parr, Ingunn Røyset/ Trio vest og Bente Bratlund. I september fekk ungdomsskulen og delar av vidaregåande skule delta på foredrag av Frank Aarebrot. Biblioteket har arrangert to lesekampanjar i Barnehagane har vore invitert til biblioteket på kulturskulekonsert. Biblioteket har arrangert eit «kulturelle spaserstokken»-arrangement; Ingunn Røyset og Trio vest. Av opne kveldsarrangement arrangerte biblioteket Strikkekveld med Kathrine Gregersen i februar. Foredrag med Samuel Massie i mai, foredrag med Frank Aarebrot i september og boklansering av bøker produsert av Fitjarposten og det årlege sogeskriftet. I tillegg arrangerte biblioteket saman med bringebærbonde Jostein Prestbø utebibliotek i samband med friluftslivets år. Personal Biblioteksjef har jobba i 85% stilling

68 PLAN OG UTVIKLING Saksmengd I 2015 var det eit lavare nivå på aktiviteten enn i Totalt vart det handsama 118 politiske saker(nedgang frå 122), og 375 administrative(auke på 1). Trenden er færre byggje- og reguleringssaker, og fleire klagesaker. Sakene fordeler seg på følgjande hovudområde(tal for 2014 i parentes): 20 (55) bustadeiningar, 5 (13) hytter, 5 (8) næringsrelaterte tiltak og næringsbygg. Det er sannsynleg at noko av den reduserte aktiviteten skuldast nye byggjereglar frå 1. juli, der mange mindre tiltak vart fritekne for søknadsplikt, viss tiltaket elles var i samsvar med plan. Det vart handsama 16 (11) søknader om dispensasjon. Det er i tillegg handsama 34 (5) klagesaker, dette gjeld både klage på vedtak og klage på gebyr, som er ein svært sterk auke. 2 større saker som gjaldt ulovlege tiltak vart løyst i 2015, og ein har fokus på andre registrerte saker som ein vil følgja nærare opp i Kommunen har etter hamne- og farvasslova mynde til å handsama saker som ikkje vedrører hovudleiene i kommunen, og handsama 14 saker etter lova, mot 11 i Det vart handsama 32 saker om matrikulering (delingssaker), som er ein auke frå 19 i Resten av sakene fordeler seg på ei rekkje ulike område, der ansvarsrettar utgjer størstedelen. I tillegg til ovannemnde saker vart det handsama 76 oppmålingar. Planarbeid I 2015 vart det stadfesta 4(6) reguleringsplanar: Fitjar Mekaniske Verkstad (ein reguleringsplan og ein mindre endring), hyttefelt mm ved Hellandssjøen, omsorgsbustader Bakken. Ved årsskiftet 2015/16 er det i arbeid eller meldt inn 5 reguleringsplanar. Kommunane i Sunnhordland arbeider framleis med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland, og Fitjar kommune har i tillegg arbeid med kommunedelplan for Øyane, Øyaplanen. Den interkommunale planen er styrande for arbeidet med Øyaplanen, og er vesentleg forseinka på grunn av fleire motsegner frå fylkesmannen. Det har ikkje vore framdrift i denne planen i 2015, noko som medfører tilsvarande forseinking for Øyaplanen. Kommunen har delteke i arbeid med Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger, i regi av fylkeskommunen. Den ferdige planen vil ha tyding også for Fitjar

69 Kommunen har gjort eit omfattande arbeid med tildeling av adressar og matrikulering av desse i 2015, men arbeidet er framleis ikkje fullført. Kartverket har framleis merknader til nokre veg- og øynamn, og har reist namnesak for fleire namn. Kommunen har gjeve uttale til namnesakene i februar Personalsituasjonen ved avdelinga Ved start av året var det 5 tilsette på avdelinga på heil eller deltid. 1 person med hovudarbeidsområde innan plan slutta i februar Ansvarleg ved avdelinga har hatt 90% stilling, i tillegg til 10% knytt opp mot brann, før 1. juli. Etter 1. juli er det 100 % stilling på avdelinga. I tillegg er det 3 delstillingar knytt til Kundetorget: 20 % med hovudfokus på oppmåling, 60 % med hovudfokus på matrikulering og seksjonering, og ei stilling nær full stilling i løpet av året. Samla har det vore 2,8 årsverk ved avdelinga. Det har vore lyst etter ny medarbeidar i 2015, men dette førte ikkje fram. Etter ny utlysing er det pr 30.mars 2016 tilsett ny medarbeidar. Avdelinga hadde ikkje fast tilsett oppmålingsingeniør. Dette har gjeve utfordringar i høve til kart- og vedlikehald av kartbasar. Ein har halde fram med det uformelle samarbeidet med Stord kommune vedkomande det kart-tekniske. Markarbeid, tildeling av gards- og bruksnummer og administrasjon av matrikulering vert utført av eksternt firma, i samarbeid med Austevoll. Regulativ For å klara å halda sjølvkost på området i 2016, har ein sett seg nøyd til å gjera endringar i basissatsen M i gebyrregulativet, noko som fører til at tenestene i snitt vart 16,7 % dyrare frå 1. januar

70 LANDBRUK OG MILJØ Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor har gjennomført endringar i stillingsstrukturen i Ein av rådgjevarane avslutta arbeidstilhøvet sitt i løpet av året, og det vart vedteke at ein ikkje skulle lysa ut stillinga. Kontoret har no fem tilsette fordelt på 4,2 årsverk. Prosjektleiarfunksjonen for Vassområde Sunnhordland, med ein ressurs på 0,25 årsverk, og andre prosjekt vert utførte innanfor denne ramma. Også i 2015 selde landbruks- og miljøkontoret skogkompetanse til Austevoll kommune. Landbruket har framleis ei sterk stilling i Fitjar. Næringa må tilpassa seg nye krav til produksjon, effektivitet og dyrevelferd. Fleire brukarar har planar om nydyrking, oppføring av nye driftsbygningar og auke i produksjonsomfang. Dette viser at det rår optimisme og vilje til langsiktig satsing innan tradisjonelt jordbruk. Næringa er viktig for verdiskapinga i kommunen, og bidrar til sysselsetjing også i andre næringar. Det vart utbetalt kr ,- i produksjonstilskot i jordbruket, fordelt på totalt 60 søknader. Seks av søknadane kjem frå samdrifter. Det er ein svak tendens til reduksjon i tal bønder med mjølkeproduksjon og tilsvarande auke i tal føretak med sau. Disponibel mjølkekvote for Fitjar er liter, fordelt på 17 føretak. Sauehaldet og kjøtproduksjon på storfe held seg oppe. Dette er særs viktig for å halda kulturlandskapet aktivt og levande. I 2015 fekk Fitjar kommune tildelt kr ,- i SMIL-midlar (Særskilte Miljøtilskot i Landbruket) frå Fylkesmannen i Hordaland. Medrekna ubrukte midlar frå året før vart det løyvd kr ,- til 13 ulike tiltak. Løyvingane vart gjort i samsvar med forskrift for SMIL tilskot og felles strategiplan for Fitjar og Stord. Gjennom ordninga Regionalt miljøprogram i Hordaland (RMP) vart det i februar 2016 utbetalt kr ,- med grunnlag søknadar frå 19 føretak i I 2015 vart prosjektet «Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane» vidareført med økonomisk støtte frå Miljødirektoratet. Det vart løyvd kr ,- fordelt på samordna uttak og fjerning av sitkagran. Dette er eit langsiktig prosjekt, som er tenkt vidareført så lenge behovet er der og miljødirektoratet støttar Fitjar kommune sitt arbeid med å skjøtta den utvalde naturtypen kystlynghei i Fitjarøyane

71 Sviing er ein naudsynt del av skjøtsel en av lyngbeite. Denne driftsforma krev godt samarbeid med brannetaten. I samsvar med ynske om meir sviing av lyngbeite i Fitjarøyane vart det løyvd kr ,- til utarbeiding av risikovurdering for alle aktuelle øyar. Arbeidet er ikkje ferdig. Fitjar kommune er vertskommune for Vassområde Sunnhordland, og SFLMK har hatt prosjektleiar i 25 % stilling i Arbeidet har bestått i å kvalitetssikra «Regional plan for Vassregion Hordaland » og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland », samt å koordinere arbeidet med vassforvaltninga i vassområdet og vera eit bindeledd mot sektormynde og vassregionmynde. Fitjar kommune har i 2015 gjeve uttale til 1) Vest Aqua Base AS sin søknad om konsesjon til å etablere landbasert anlegg for oppdrett av 2,5 mill setjefisk av rognkjeks på lokalitet Årskog, og 2) Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS sin søknad om maksimalt tillat biomasse på 4680 tonn på lokalitet Hageberg. I 2015 har me registrert hogst av om lag 1200 m³ tømmer. Sjølv om det er mykje mindre enn det som vart avverka i 2014, viser det at aktiviteten i skogen har auka dei siste åra. Det vart tildelt 202 fellingsløyve på hjort og felt 152. Dette gir ein fellingsprosent på 75. Det vart registrert tre påkøyrde hjort i Fitjar kommune har god beredskap og rutinar for ettersøk og avliving av skadd hjortevilt. Formidling av informasjon og nyhende frå landbruks- og miljøkontoert gjennom nettportal og e-post heldt fram i Det vart også sendt ut eit informasjonsskriv. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. For å sikra at vaktordninga vert vidareført på eit godt beredskapsnivå i ei tid med reduksjon i tal produksjonsdyr i distriktet, har kommunane gjort vedtak om å yta eit visst tilskot til ordninga. Dette er i samsvar med kommunane sitt ansvar for at det vert oppretthalde ei forsvarleg veterinærteneste

72 TEKNISKE TENESTER DRIFT OG VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG Året som gjekk Ny tilkomstveg til Rimbareid Skule vart sluttført i Prosjektet vart gjennomført innan dei økonomiske rammene som vart sett. Det vart òg føreteke rassikring på den kommunale vegen til Koløy har vore eit hektisk år for drift- og vedlikehaldspersonalet. Det er kommen til ein del nye bygningar og bustader som skal tilretteleggjast og vedlikehaldast. I tillegg har ein hatt noko utfordring m.o.t. kapasitet på personal. Innan reinhald har ein på ein del områder knappe rammer. Ved Rimbareid skule har ein fått eit auka areal på om lag 800 m2, med ei allereie knapp bemanning har dette vore ei utfordring. Ein har løyst dette med ny reinhalds/frekvensplan i samarbeide med reinhaldspersonalet, planen har vore utprøvd, og synest å kunne fungere. Prosjekt som vart starta opp i 2015 var t.d. planlegging og oppstart av LAR-senter med tre leiligheterer er påbyrja. Arbeidet med teikningsgrunnlag og reguleringsplan for «Gartneritunet» er utarbeidd og tomt til føremålet er kjøpt. Ein har òg lagt grunnlag for vedlikehaldsarbeid i 2016 i form av anbudsgrunnlag og vedlikehaldsplan. Innanfor vegvedlikehald er ein i ferd med å gjennomføra eit systematisk vedlikehalds- og reasfalteringsprogram på kommunale vegar. Ein har auka rammer for vegutbetring på langtids/investeringsbudsjett. Grunna kapasitetsproblem vart det ikkje føreteke reasfaltering i Fitjar Kraftlag har hatt ansvar for vedlikehaldet av gatebelysninga. Vintervedlikehaldet vert utført av innleigde entreprenørar. Vedlikehald av grøntanlegga i sentrum er ivareteke med eigne ressursar. Driftsavtalen med Fitjar Idrettslag på grasbanen og kunstgrasbanen er vidareført. Personale

73 Avdelinga har i 2015 hatt 9,5 årsverk. Dette inkluderer 3 årsverk på vaktmestertenester, 1 årsverk på park og veg samt 5.5 årsverk på reinhaldstenester. Det har vore deltakarar på motorsagkurs, og kurs i felling av vindfall. VA AVDELING Året som gjekk Målet for avdelinga er å sikra trygg vassforsyning til kommunen, god kvalitet på drikkevatn, og så lite driftsavbrot på vann og avløp som mogleg. Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane. I 2015 vart m³ vatn reinsa og levert ut på nett. Dette er om lag same mengda som i Til samanlikning vart det i 2002, før Dåfjordutvidinga, og Kråkoutbygginga, levert ca m³ vatn. Dette syner at eit systematisk arbeid med lekkasjesøk og utbetring fører til langt mindre og stabilt forbruk av vatn. Ein har ikkje hatt leidningsbrot på røyrleidningar i V/A norm for Sunnhordland vart vedteke for Fitjar kommune i 2015 Grunna kapasitetsproblem vart ikkje arbeid med plan for vassforsyning sett igang. Analyseresultata syner god kvalitet på drikkevatnet i Fitjar. Det har ikkje vore større driftsforstyrringar på avløpsanlegga Personale Personalet har i 2015 vore på 1,6 årsverk, samt 0,2 årsverk på reinhald. BRANN OG FEIEVESEN Året som gjekk Målsetjinga for beredskap har vore å vedlikehalde, og auka kompetansen blant mannskap. Ein har òg lagt vekt på å auka kompetansen blant mannskap gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Ein har hatt tilsyn med at mannskapa har rett verktøy og utstyr til å utføre dei oppgåvene det er forventa at dei skal løyse. Målsetjinga for førebyggjande tiltak har vore å utføre tilsyn på bustader, og særskilte brannobjekt i samsvar med intervall i regelverk. Ein har òg vidareført tradisjonen med open brannstasjon, med fokus på førebyggjande arbeid

74 Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane, men ting tek som kjent tid, og t.d. kompetanseutvikling må vere ein kontinuerleg prosess. Utviklingstrekk dei seinare åra syner eit breiare spekter av oppgåver som det er forventa at brannvesenet skal handtere. Det kommunale brannvernet har gått frå å vere eit reint brannvern, til å bli ei kommunal redningsteneste. Ein har no arbeidsoppgåver både innan akuttførstehjelp og brannvern. Dette gjeld både førebyggjande tiltak og beredskap, olje/kjemikalievern, og hjelp ved trafikkulykker, restverdiredning, overflateredning mv. Loggførte hendingar syner at brannvernet vart kalla ut på fylgjande oppdrag i 2015; Trafikkulykke 2 Medisinsk assistanse 12 Unødige alarm 11 Anna assistanse 8 Gras/kratt/skogbrann 1 Vannskade 1 Pipebrann 1 Bygningsbrann 1 Bilbrann 1 Totalt 28 utrykkingar mot 34 i Som ein ser av utrykkingane er det eit høgt tal innan medisinsk assistanse. Dette er i stor grad utkallingar frå akuttmedisinsk som ber om bistand ved mistanke om hjartestans, eller andre akutte oppdrag. Unødige utrykkingar som er registrert er i hovudsak frå direkte varsling på skulane. Det har også i 2015 vore arrangert open dag på brannstasjonen på hausten. Fitjar kraftlag var også i 2015 med på denne tilstellinga, for å ivareta informasjon kring brann og el- sikkerhet, og med fokus på førebyggande arbeid. I 2015 vart det investert i nytt frigjeringsverktøy, og nytt naudnett er innført

75 Fitjar kommune har avtale med Stord kommune om tilsyn og feiing. Avtalen er i samsvar med dagens føresegner. Avtalen tilseier at det vert utført feiing etter behov, med normal frekvens anna kvart år. Eit meir omfattande tilsyn vert utførd kvart fjerde år. Tilsyn på særskilde brannobjekt i kommunen ligg òg i avtalen. Det har vore lovbestemt tilsyn på 13 (alle) av våre særskilde brannobjekt. Enkelte byggningseigarar må ha ei tettare oppfylging for at drift og bygningsmasse skal tilfredstille gjeldande regelverk på området. Personale Fitjar brannvesen har i 2015 bestått av 15 mannskap, 7 av desse er godkjent som røykdykkarar, og 10 av desse har kl 2, og er godkjent som sjåfør på utrykningskjøretøy. Ein ser at det kan bli problematisk å rekruttere det mannskapet ein ynskjer i tida frametter. I 2015 vart det halde 9 øvingar, ein mindre enn planlagt. Ein av øvingane var ein utvida øving i overflateredning med redningsdykkarar frå Haugesund brannvesen som instruktørar Ein del av mannskapa har fullført fylgjande kurs i 2015; motorsagkurs, og felling av vindfall, ELS kurs, overflateredning, Grunnkurs Norges brannskole, farlig gods kurs. Weber brukerkurs, beredskapsledelse

76 SENTRALADMINISTRASJON PERSONALAVDELINGA Personalavdelinga består av assisterande rådmann og personalrådgjevar. Etter å ha føreteke ein gjennomgang av personalsystemet etter tilsyn og forvaltningsrevisjonar dei siste åra, har 2015 vore eit år med fokus på implementering. Ein har starta opp med jamlege leiarsamlingar, noko som har bidrege til tettare band mellom dei ulike einingane i kommunen. Kundetorget Kundetorget har fem tilsette, i totalt 4,2 årsverk. Avdelinga har mange servicefunksjonar, både for tilsette og innbyggjarane i kommunen. Kundetorget er samlokalisert med og sterkt knytt til avdelinga Plan og utvikling, og fleire tilsette har arbeidsoppgåver for begge avdelingane. Dette bidreg til effektiv nytting av personalressursane. IKT-avdelinga Avdelinga består av tre faste stillingar og ein lærling. Leiar, fagarbeidar og lærling har kvar 100 prosent stilling, medan konsulent med særskilt ansvar for omsorgstenestene har 60 prosent stilling. For sistnemnde er 20 prosent stilling avsett til utvikling av kvalitets- og internkontrollsystemet. IKTavdelinga fekk ny leiar våren Organisasjonen blei ramma av ein alvorleg feil på hovudserverane hausten, noko som førte til store problem med e-post og kalendrar over lengre tid. Ei planlagt investering i nye serverar blei difor framskynda. Avdelinga har elles arbeidd med oppsett av KS SvarUt, som kom i drift frå årsskiftet til 2016 Opsett av Visma-flyktning med integrasjon mot Agresso Innføring av Life Care mobile - mobil pleie for heimetenesta Start av prosjektgruppe innan velferdsteknologi Bruk av GPS i pilotprosjekt. Innføring av kjernejournal, der begge legekontor er sertifisert og har fått tilgang via Infodok. Elektronisk meldingsutveksling for psykiatritenesta innført sommar 2015, i tillegg til elektronisk meldingsutveksling med NAV

77 ØKONOMIAVDELINGA Avdelinga består av fire faste stillingar, leiar og tre konsulentar. Avdelinga kjøper tenester frå Stord kommune vedk. lønsarbeid, skatteoppkrevjar og drift av rekneskapssystem. I løpet av 2015 skifta ein forvaltar av startlån frå Sparebanken Vest til Lindorff, med formell overgang ved årsskiftet 2015 / Sparebanken Vest, som er vår hovudbank, tilbyr ikkje lenger forvaltning av startlån. Overgangen har til tider stoppa handsaming av søknadar. Ein ventar å ha normal sakshandsamingstid våren Rekneskapssystemet Agresso står føre ein større, naudsynt oppgradering. Planlegging byrja hausten 2015 og er venta ferdig april

78 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 400 Arkivnr: 2015/205-5 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 15/ Orienteringssak etter vedtak om å sei opp avtale om sekretariatsteneste Innleiing om sakshandsaming. I denne saka er kontrollutvalsleiar Svein Malvin Marås formell sakshandsamar, medan sekretariatet er teknisk tilretteleggar. Det inneber at sekretariatet berre har lagt inn i sakshandsamingsprogrammet det som utvasleiaren har ønskt. Bakgrunn I møteprotokoll frå kontrollutvalet sitt møte står det følgjande i PS 11/16 Eventuelt: Handsaming i møtet: 1. Orienteringssak om vidare handsaming av sak vedr. oppseiing av sekretariatsteneste for kontrollutvalet. Under handsaming av sak «årsmelding for kontrollutvalet for 2015», vart det teke opp at kontrollutvalet på neste møte, , vil ha ei orienteringssak om kva som skjer ut frå vedtak om å sei opp avtale med Hordaland fylkeskommune om sekretærtenester for kontrollutvalet. To av kontrollutvalsmedlemmane skal setja opp kva spørsmålsstillingar som skal setjast fram. Det vart fatta følgjande vedtak: 1. Vedr. Orienteringssak om vidare handsaming av sak vedr. oppseiing av sekretariatsteneste for kontrollutvalet. Det vert førebudd orienteringssak til neste møte Utvalsleiar vil ta kontakt med rådmann om å få ei orientering i denne saka i møte Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan innstilling i saka. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -78-

79 Side 2/2 Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. -79-

80 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2015/13-23 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 16/ Forvaltningsrevisjon psykisk helsearbeid og rusomsorg - revisjonsrapport Bakgrunn Kontrollutvalet gjorde vedtak om å bestilla forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg i Fitjar kommune i sitt møte Oppstart av prosjektet vart utsett nokre månader, både for at arbeidet skulle tilpassast kapasiteten til administrasjonen, og at det ikkje var tilstrekkeleg med ressursar på kontrollutvalet sitt budsjett til å gjennomføra heile arbeidet i Arbeidet har og strekt seg utover vårhalvår 2016 for å tilpassa seg kapasiteten til administrasjonen. Føremål og problemstillingar med forvaltningsrevisjonen har vore: «Føremålet med prosjektet har vore å undersøke korleis Fitjar kommune arbeider med førebyggande psykisk helsearbeid og rusomsorg, samt korleis kommunen følgjer opp personar med psykisk sjukdom og/eller rusavhengigheit. Undersøkinga omhandlar også kommunen sitt butilbod til personar med psykisk sjukdom og/ eller rusavhengigheit.» Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. Er organiseringa av psykisk helsearbeid og rusomsorg i Fitjar kommune føremålstenleg med tanke på å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem? a. Er oppgåver og ansvar knytt til psykisk helsearbeid/ rusomsorg tydeleg fordelt? b. Er samhandlinga mellom kommunale einingar tilstrekkelig til å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester? c. Sikrar kommunen at personar med psykiske helse problem, som har behov for langvarige og koordinerte tenester, får tilbod om utarbeiding av individuell plan? d. I kva grad er samarbeidet mellom Fitjar kommune og andre tenesteytarar innan helsevesenet tilfredsstillande, når det gjelder tilbodet til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige (Fastlege, BUP, DPS,)? 2. Har Fitjar kommune eit tilfredsstillande førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rus? a. Korleis arbeider kommunen førebyggande med psykisk helse og rus? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod ved ungdomsskule og vidaregåande skule? Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -80-

81 Side 2/3 c. Har kommunen eit tilstrekkeleg oppfølgingstilbod til unge med psykiske vanskar og/eller rusproblem? 3. Er tenestetilbodet til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem tilfredsstillande i Fitjar kommune? a. Har kommunen eit tilfredsstillande system for å sikre bustad til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om bu-oppfølging til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? c. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om råd og rettleiing til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? Drøfting Arbeidet med forvaltningsrevisjonen er nå ferdigstilt, og Deloitte har levert revisjonsrapport. Rapporten ligg som vedlegg til dette saksframlegget. Uttale frå rådmann ligg som vedlegg nr. 1 til rapporten. Deloitte har nytta dokumentanalyse, intervju, innhenting av informasjon og verifiseringsprosessar som metode i denne forvaltningsrevisjonen. Etter sekretariatet si vurdering har Deloitte levert ein god og grundig rapport, som er i samsvar med kontrollutvalet sine bestillingar. I samandraget innleiingsvis i rapporten peikar Deloitte på kva funn som kjem fram i forvaltningsrevisjonen. «Undersøkinga viser at Fitjar kommune dei seinare åra har auka personalressursane og dermed også utvida tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen. Dette er i stor grad gjort gjennom å aktivt søkje om statlege prosjektmidlar for å finansiere stillingar. Finansieringa gjennom statlege prosjektmidlar bidrar til at kommunen per i dag kan gi tett oppfølging til brukarar som har behov for det, både gjennom individuelle samtalar, praktisk bistand, samt råd og rettleiing. Samtidig meiner revisjonen at denne typen organisering/finansiering medfører ein betydeleg risiko når det gjeld føreseielegheit og stabilitet i tenestetilbodet, då dei statlege prosjektmidlane er tidsavgrensa.» Rådmann uttaler og i sin uttale at «Administrasjonen er heilt samd med deler av denne vurderinga. Og dette er det mest alvorlege punktet som vert peika på i rapporten.» Rådmann tek og i sin uttale til orde for at «Revisjonen har gjort eit omfattande arbeid, på to område som elles har lite merksemd i kommunen, anna enn når det er noko som ikkje verkar.» Rapporten viser at tenester innan psykisk helsearbeid og rusomsorg har hatt stort fokus i Fitjar kommune. Tenestene som er bygd opp er av god kvalitet, men viser og at det er enkelte forbetringspotensiale som bør setjast fokus på i det vidare arbeidet. Det som kjem fram i rapporten etter forvaltningsrevisjonen kan vera til hjelp for kommunen i det vidare arbeidet med å fortsatt ha gode tenester for dei innbyggarane som treng desse tenestene. Konklusjon I kontrollutvalet si innstilling til kommunestyret bør ein legga til grunn dei konklusjonar og tilrådingar som kjem fram i kap. 7 i rapporten. Sekretariatet vil rå til at kontrollutvalet bør gjera framlegg til kommunestyret om å be rådmann laga ein handlingsplan som viser kva tiltak som skal følgjast opp, når tiltak skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. -81-

82 Side 3/3 Forslag til innstilling A. Kommunestyret ber rådmann om å syta for at følgjande tiltak vert sett i verk: 1. Prioritering av arbeidet med å utarbeide skriftlege rutinar for å kartlegga og følgja opp barn i risikosona, herunder å sikra føremålstenleg dialog med fastlegane i kommunen om dette temaet. 2. Sikrar at det vert formidla lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tenestetilbodet i kommunen. 3. Kartlegge nærmare kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt på dei ulike skulane og hovudtrinna, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene, for å sikre eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod. 4. Vurdere auka grad av skriftleggjering av ansvars-, oppgåvefordeling, tenestetilbod og samhandling innanfor psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen. 5. At det vert utarbeida ein plan for korleis kommunen skal kunne opprethalde eit godt tenestetilbod i samsvar med krav i både sosialtenesteloven og helse- og omsorgsloven når stillingar finansiert med prosjektmidlar opphøyrer. 6. Gjera ei vurdering av korleis bruken av individuell plan (IP) eventuelt kan justerast og tilpassast ytterlegare slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy i oppfølginga av personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem 7. Vurdere kva moglegheiter som eventuelt finst for å legge til rette for ulike lågterskeltilbod anten i eigen regi, i samband med frivillige organisasjonar eller i samband med andre kommunar eller spesialisthelsetenesta. B. Kommunestyret ber rådmann om at det vert laga ein handlingsplan som syner kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk, og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Kommunestyret ber om at slik handlingsplan vert lagt fram innan Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Rapport etter forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg Fitjar kommune -82-

83 Forvaltningsrevisjon Fitjar kommune Psykisk helsearbeid og rusomsorg April

84 «Psykisk helsearbeid og rusomsorg» April 2016 Rapporten er utarbeidet for Fitjar kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited -84-

85 Innhald 1. Samandrag 5 2. Innleiing 6 3. Om tenesteområdet 8 4. Organisering av psykisk helsearbeid og rusomsorg Førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rusomsorg Tenestetilbod til personar med psykiske vanskar og/eller rusproblem Konklusjon og tilrådingar 38 Vedlegg 1: Høyringsuttale 40 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 44 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

86 Detaljert innhaldsliste 1. Samandrag 5 2. Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Revisjonskriterium 7 3. Om tenesteområdet Organisering Aktuelle nøkkeltal 8 4. Organisering av psykisk helsearbeid og rusomsorg Problemstillingar Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen si vurdering Førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rusomsorg Problemstillingar Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen sine vurderingar Tenestetilbod til personar med psykiske vanskar og/eller rusproblem Problemstillingar Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen si vurdering Konklusjon og tilrådingar 38 Vedlegg 1: Høyringsuttale 40 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 44 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

87 1. Samandrag Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Fitjar kommune gjennomført ein forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen. Føremålet med forvaltningsrevisjonen har vore å undersøkje korleis Fitjar kommune arbeider med førebyggande psykisk helsearbeid og rusomsorg, samt korleis kommunen følgjer opp personar med psykisk sjukdom og/eller rusavhengigheit. Undersøkinga omhandlar også kommunen sitt butilbod til personar med psykisk sjukdom og/ eller rusavhengigheit. Revisjonen har gått gjennom relevant dokumentasjon frå kommunen, og det er gjennomført intervju med til saman seks personar som arbeider med tenester til personar med psykiske vanskar og rusproblem i kommunen. Undersøkinga viser at Fitjar kommune dei seinare åra har auka personalressursane og dermed også utvida tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen. Dette er i stor grad gjort gjennom å aktivt søkje om statlege prosjektmidlar for å finansiere stillingar. Finansieringa gjennom statlege prosjektmidlar bidrar til at kommunen per i dag kan gi tett oppfølging til brukarar som har behov for det, både gjennom individuelle samtalar, praktisk bistand, samt råd og rettleiing. Samtidig meiner revisjonen at denne typen organisering/finansiering medfører ein betydeleg risiko når det gjeld føreseielegheit og stabilitet i tenestetilbodet, då dei statlege prosjektmidlane er tidsavgrensa. Revisjonen meiner også at Fitjar kommune på enkelte område har eit forbetringspotensial når det gjeld tenestetilbodet. Dette dreier seg mellom anna om det å tilby ulike former for lågterskeltilbod til brukarane, samt sikre lett tilgjengeleg informasjon både om psykiske helseutfordringar, rusmiddelutfordringar og det kommunale tenestetilbodet. God og lett tilgjengeleg informasjon kan bidra til at personar tar kontakt med aktuelle tenester på eit tidleg tidspunkt, og kan dermed vere eit viktig element i det førebyggjande arbeidet i kommunen når det gjeld å hindre at utfordringane utviklar seg til meir alvorlege problem. Revisjonen meiner også det er viktig at kommunen får på plass gode retningsliner og rutinar som sikrar at det systematisk blir kartlagt om vaksne tenestemottakarar har barn som kan ha behov for oppfølging og tiltak. Vidare meiner revisjonen det er behov for å gjere nærare kartleggingar av kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene. Dette for å sikre at det er tilstrekkeleg med tilgjengeleg personell til å dekke behova. Undersøkinga viser at det er svært få personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem i Fitjar kommune som har individuell plan, til tross for at fleire har behov for samansette og langvarige tenester. Revisjonen meiner det er positivt at det både blir oppretta ansvarsgrupper og utnemnd koordinatorar også for ein del brukarar som ikkje ønskjer IP. Samtidig bør Fitjar kommune vurdere korleis bruken av IP eventuelt kan justerast og tilpassast slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy også i oppfølginga av personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Samarbeid mellom kommunale tenester blir skildra som godt, men er i stor grad uformelt. Revisjonen meiner det vil vere føremålstenleg med større grad av skriftlege retningsliner og rutinar både når det gjeld ansvars-, oppgåvefordeling og samhandling. Auka skriftleggjering kan mellom anna bidra til å redusere risikoen for feil og manglar, og redusere sårbarheita ved eventuelt skifte av nøkkelpersonell. Når det gjeld ansvar for å bistå med å skaffe bustad til vanskelegstilte personar, har dette over tid vore ei utfordring for kommunen fordi behovet er større enn tilgangen til eigna bustader. Det går fram at det har vore ei betring dei seinare åra, og pågåande prosess med etablering av LAR-senter vil kunne bidra til å redusere utfordringane ytterlegare. Samtidig har kommunen framleis utfordringar, og det er viktig å prøve å finne løysingar på korleis ein kan sikre eigna bustad også til dei svakaste gruppene med dårlegast buevne -87-5

88 2. Innleiing 2.1 Bakgrunn Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg i Fitjar kommune. Prosjektet blei bestilt av kontrollutvalet i Fitjar kommune i sak 36/14, Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøke korleis Fitjar kommune arbeider med førebyggande psykisk helsearbeid og rusomsorg, samt korleis kommunen følgjer opp personar med psykisk sjukdom og/eller rusavhengigheit. Undersøkinga omhandlar også kommunen sitt butilbod til personar med psykisk sjukdom og/ eller rusavhengigheit. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. Er organiseringa av psykisk helsearbeid og rusomsorg i Fitjar kommune føremålstenleg med tanke på å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem? a. Er oppgåver og ansvar knytt til psykisk helsearbeid/ rusomsorg tydeleg fordelt? b. Er samhandlinga mellom kommunale einingar tilstrekkelig til å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester? c. Sikrar kommunen at personar med psykiske helse problem, som har behov for langvarige og koordinerte tenester, får tilbod om utarbeiding av individuell plan? d. I kva grad er samarbeidet mellom Fitjar kommune og andre tenesteytarar innan helsevesenet tilfredsstillande, når det gjelder tilbodet til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige (Fastlege, BUP, DPS,)? 2. Har Fitjar kommune eit tilfredsstillande førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rus? a. Korleis arbeider kommunen førebyggande med psykisk helse og rus? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod ved ungdomsskule og vidaregåande skule? c. Har kommunen eit tilstrekkeleg oppfølgingstilbod til unge med psykiske vanskar og/eller rusproblem? 3. Er tenestetilbodet til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem tilfredsstillande i Fitjar kommune? a. Har kommunen eit tilfredsstillande system for å sikre bustad til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om bu-oppfølging til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? c. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om råd og rettleiing til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? 2.3 Avgrensing Forvaltningsrevisjonen har hatt fokus på det kommunale tenestetilbodet innanfor psykisk helse og rusomsorg, og omhandlar ikkje behandling som blir gitt av fastlegar, spesialisthelsetenesta (DPS, BUP eller andre einingar under helseføretaket) eller eventuelle private behandlingsinstitusjonar. 1 Av praktiske årsakar blei oppstart av prosjektet utsett nokre månader

89 2.4 Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), og er gjennomført i tidsrommet juni 2015 til januar Dokumentanalyse Revisjonen har gjennomgått relevant informasjon frå kommunen. Dette omfattar mellom anna dokumentasjon som skildrar organisering og ansvarsforhold, styringsdokument, planar, rutinar og retningsliner mv. som er relevante for psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med utvalte personar som arbeider med tenester til personar med psykiske vanskar og rusproblem. Dei som er intervjua er helse- og sosialsjef, leiar ved NAV Fitjar, koordinator innan teneste for psykisk helse, psykisk helsearbeidar innan teneste for psykisk helse, miljøterapeut med ansvar for bustadoppfølging ved NAV Fitjar, og leiande helsesøster og helsesøster i skulehelsetenesta. I tillegg har revisjonen innhenta informasjon om skulehelsetenesta sitt arbeid frå rektorane ved Rimbareid skule og Fitjar vidaregåande skule per e-post Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til dei som er intervjua for verifisering og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Rapportutkast er sendt til rådmannen for verifisering og høyring. Faktafeil som blei påpeikt i samband med verifiseringa er retta opp i rapporten. Rådmannen sin høyringsuttale er lagt ved den endelege rapporten. 2.5 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå helse- og omsorgstenesteloven og lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga. Kriteria er nærare presentert innleiingsvis under kvart tema, og i vedlegg 2 til rapporten

90 3. Om tenesteområdet 3.1 Organisering Helse- og sosialavdelinga i Fitjar kommune består av kommunelege, helsestasjon, heimetenester, Fitjar bu- og behandlingssenter og NAV Fitjar. Tenestetilbodet til vaksne med psykiske problem i Fitjar kommune er i hovudsak lagt til tenesta psykisk helse som ligg under heimetenesta, medan tenesteområdet rusomsorg er lagt til NAV Fitjar. I psykisk helsetenesta er det ein psykiatrisk sjukepleiar i 100 % stilling som fungerer som koordinator for tenesta. I tillegg er psykisk helsearbeidar i 80 % stilling organisert som ein del av heimetenesta. Helse- og sosialavdelinga er leia av helse- og sosialsjef. Tenester innan psykisk helse for barn og unge blir hovudsakeleg ytt av helsestasjons- og skulehelsetenesta og eininga psykisk helseteneste, der 40 prosent av stillinga psykisk helsearbeidar er retta mot arbeid med barn og unge. NAV Fitjar følgjer opp unge over 18 år som har vanskar knytt til rusmiddelbruk, eller som ikkje har jobb eller går på skule, og ikkje har oppfølging frå andre tenesteytarar i kommunen. Ein miljøterapeut ved NAV har særskilt ansvar for oppfølging av ungdom i risiko. Også skular, barnehagar, barnevern og PPT bidreg i førebyggjande arbeid og/eller arbeidet med å yte tenester til barn og unge med psykiske vanskar. Figuren under viser organiseringa av Helse- og sosialavdelinga i Fitjar kommune, som mellom anna omfattar både helsestasjonen, heimetenestene inkludert eininga psykisk helseteneste og NAV Fitjar. Figur 1: Helse- og sosialavdelinga, Fitjar kommune 3.2 Aktuelle nøkkeltal Ei oversikt frå Helse Fonna, basert på kartlegging i BrukarPlan 2 i 2013, viser at Fitjar kommune hadde 21 aktive brukarar som var kartlagt. 3 Kartlegginga omfatta personar med rusmiddelproblem og personar med samtidige rusmiddelproblem og psykiatriske lidingar. Personar med berre psykiatrisk liding var ikkje omfatta av kartlegginga i BrukarPlan i Oversikta viser at prosentdelen brukarar som var kartlagt i BrukarPlan, i forhold til innbyggjartal, var 0,95 % i Fitjar kommune. Oversikta omfattar 14 kommunar, og av desse hadde tre kommunar ein høgre prosentdel brukarar enn Fitjar kommune. Av dei 14 kommunane hadde Fitjar også den tredje høgste prosentdelen brukarar i aldersgruppa år; 24 % av registrerte brukarar i Fitjar kommune var i denne alderskategorien. 8 2 BrukarPlan er eit verkty for kommunar som ønskjer å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen

91 I intervju blir det vidare opplyst at Fitjar kommune har ein høg prosentdel uføre under 39 år, sett i forhold til samanliknbare kommunar. Det blir vist til at ein veit at dette i mange tilfelle er grunna i psykisk sjukdom. Tal frå KOSTRA 4 viser at Fitjar kommune har høgare tal når det gjeld årsverk av psykiatriske sjukpleiarar enn andre samanliknbare kommunar. I 2014 hadde Fitjar kommune ifølgje KOSTRA 9,2 årsverk psykiatrisk sjukepleiar per innbyggjarar, medan gjennomsnittleg tal årsverk i eiga kommunegruppe var 5,6. 5 Talet på årsverk per innbyggjarar i Hordaland fylke var 4,3 og i landet utan Oslo var det 4,5 årsverk psykiatrisk sjukepleiar per innbyggjarar, jf. figuren under. Figur 2: Årsverk av psykiatriske sjukepleiarar per innbyggjarar 10 9,5 9,5 9 9, ,3 6,3 5,6 4,4 4,5 4, Fitjar Kommunegruppe 3 Hordaland Landet uten Oslo Tal frå KOSTRA viser vidare at prosentdelen av netto driftsutgifter i sosialtenesta, som blir nytta til tilbod til personar med rusproblem, er høgare i Fitjar kommune enn i både eiga kommunegruppe, Hordaland fylke og landet utan Oslo. Det har vore ein auke i prosentdelen frå 20,1 prosent i 2012 til 32,7 prosent i 2014 i kommunen. I 2014 var prosentdelen netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem 3,2 i kommunegruppa, 21,7 i Hordaland fylke og 12,5 for landet utan Oslo. Figur 3: Prosentdel netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem, konsern , ,1 22,5 21, ,7 14,3 12, , ,2 Fitjar Kommunegruppe 3 Hordaland Landet uten Oslo 4 Revisjonen har nytta informasjon frå KOSTRA-databasen utan ytterlegare bearbeiing. I KOSTRA går det fram at indikatoren viser samla tal årsverk av psykiatriske sjukepleiarar innan kommunehelsetenesta og pleie- og omsorgstenester, målt i forhold til tal innbyggjarar. Det går vidare fram at data er henta frå NAV sitt Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB). Indikatoren er berekna slik: Samla tal årsverk av psykiatriske sjukepleiarar per innbyggjarar = (Saml tal årsverk av psykiatriske sjukepleiarar/tal innbyggjarar per 31.12)* Mange av kommunane har i liket med Fitjar kommune langt under innbyggjarar. I KOSTRA er rapporterte tal rekna om til samanliknbare storleikar i form av årsverk per innbyggjar. Vi har nytta tal frå KOSTRA utan å rekne desse om. 6 Indikatoren viser «Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter for sosialtjenesten, konsern.» Av skildringa i KOSTRA går det fram at «Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at -91-9

92 KOSTRA viser at også brutto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem, per innbyggjar år, er relativt høge i Fitjar kommune, samanlikna med kommunegruppa og landsgjennomsnittet, medan gjennomsnittet i Hordaland er høgre. Fitjar kommune sine utgifter var i 2014 kr 746, medan gjennomsnittet i kommunegruppe 3 var 147, Hordaland 868 og landet utan Oslo Fitjar kommune sine utgifter har stige jamt frå 134 i driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv.» ( EAK&t=2013&t=2014&std=checked&v=KS ) prosentil for landet var kr

93 4. Organisering av psykisk helsearbeid og rusomsorg 4.1 Problemstillingar I dette kapitlet blir det gjeve svar på følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: Er organiseringa av psykisk helsearbeid og rusomsorg i Fitjar kommune føremålstenleg med tanke på å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem? a. Er oppgåver og ansvar knytt til psykisk helsearbeid/ rusomsorg tydeleg fordelt? b. Er samhandlinga mellom kommunale einingar tilstrekkelig til å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester? c. Sikrar kommunen at personar med psykiske helseproblem, som har behov for langvarige og koordinerte tenester, får tilbod om utarbeiding av individuell plan? d. I kva grad er samarbeidet mellom Fitjar kommune og andre tenesteytarar innan helsevesenet tilfredsstillande, når det gjelder tilbodet til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige (Fastlege, BUP, DPS)? 4.2 Revisjonskriterium Plikt til samarbeid Av helse- og omsorgstenesteloven følgjer det at kommunen har plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester internt i kommunen og med andre tenesteytarar der dette er nødvendig for å tilby tenester omfatta av lova ( 3-4). Vidare står det i 4-1, 1. ledd at kommunen skal leggje til rette tenestene slik at «den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud.» Det går også fram at kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseføretak og stat. Kommunestyret har plikt til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseføretaket i helseregionen ( 6-1, 1. ledd), og samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasientar og brukarar mottar eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester ( 6-1, 2. ledd). Individuell plan I følgje helse- og omsorgstenesteloven 7-1 skal kommunen utarbeide ein individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester. Kommunen skal samarbeide med andre tenesteytarar om planen for å bidra til eit heilskapleg tilbod for den enkelte. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter lova her og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen sørge for at det blir utarbeida ein individuell plan, og at planarbeidet blir koordinert. For pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester etter helse- og omsorgstenestelova, skal kommunen tilby koordinator (jf. 7-2). Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller brukar, samt sikre samordning av tenestetilbodet og framdrift i arbeidet med individuell plan. Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium

94 4.3 Datagrunnlag Fordeling av oppgåver og ansvar knytt til psykisk helsearbeid og rusomsorg Overordna organisering av tenester til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem går fram av kapittel 3 Om tenesteområdet. I kommunen sin omsorgsplan for perioden er det nedfelt at arbeidet med psykisk helse i hovudsak er lagt til psykisk helseteneste (organisatorisk ein del av heimetenestene), som er bygd opp dei seinare åra ved hjelp av statlege opptrappingsmidlar, medan ansvar for rusfeltet og bustadoppfølging er organisert under NAV Fitjar. 8 Psykisk helseteneste i kommunen består av ein psykiatrisk sjukepleiar i 100 prosent stilling, som fungerer som koordinator for tenesta, og ein psykisk helsearbeidar i 0,8 årsverk. 40 % av stillinga til psykisk helsearbeidar er knytt til arbeid med barn og unge gjennom helsesøstertenesta. Det er utarbeidd stillingsbeskriving for koordinator i psykisk helseteneste. Her går det fram at psykisk helseteneste mellom anna har ansvar for planlegging av tenestene på brukarnivå, fatte vedtak på tenesteområdet, samt støttesamtalar og støttekontakt. Koordinator har også overordna ansvar for individuell plan (IP) for pasientgruppa og samarbeid med avdelingsleiarar om heimetenestetiltak. I intervju kjem det fram at fordelinga av brukarar innan psykisk helseteneste er fastsett slik at koordinator har hovudansvar for oppfølging av dei vaksne og eldre brukarane, som gjerne har vore brukarar over lengre tid, medan psykisk helsearbeidar i hovudsak har ansvar for dei yngre brukarane. Psykisk helsearbeidar har også ansvar for oppfølging av unge med psykiske vanskar og eventuelt samtidige rusproblem som også får tenester frå NAV Fitjar. Denne fordelinga er ikkje skriftleggjort, men er innarbeidd praksis. Det blir fortalt at NAV er kjend med fordelinga, og tek kontakt med psykisk helsearbeidar dersom dei treng informasjon om yngre brukarar. I kommunen sin omsorgsplan går det vidare fram at psykisk helsearbeidar skal jobbe med oppfølging av barn og unge i skulehelsetenesta, på bakgrunn av at kommunen har sett eit aukande behov for oppfølging av barn med samansette problem og vanskar. I kommunen sin omsorgsplan blir det også vist til at arbeidet til psykisk helseteneste er knytt tett opp mot kommunen sine heimebaserte tenester, der ein jobbar med alvorleg psykisk sjuke og brukarar med PU-diagnosar i omsorgsbustad med eiga bemanning. LAR-behandling blir administrert av heimesjukepleia, som får tilsend føreskriving av medikament frå LAR Helse Fonna og fastlegar, og det er tilsette i psykisk helseteneste som har ansvar for bestilling og tillaging av medikament. Ansvarsdelinga er skriftleggjort gjennom eit møtereferat frå I intervju blir det opplyst at utdeling av medisinar knytt til LAR-behandling tidlegare var plassert i NAV, noko som fungerte dårleg fordi tilsette ved NAV ikkje har medisinsk utdanning. Dette er hovudårsaka til at ansvaret for utdeling blei flytta frå NAV til heimesjukepleia. Det blir også peikt på at ein såg at det var føremålstenleg å skilje ut LAR-utdeling frå NAVsystemet ettersom heimesjukepleia ofte har ein meir uavhengig relasjon til brukarane ved at tenesta ikkje har ansvar for dei økonomiske ytingane til brukarar som får LAR-behandling. Når det gjeld NAV, blir det opplyst at kommunen har 2,4 faste stillingar i NAV. Desse er fordelt slik: 1 fast stilling som kurator, som hovudsakeleg handsamar søknadar om sosialhjelp 1 fast stilling som miljøterapeut 0,4 fast stilling som ruskonsulent (står for tida ubesett) Ved NAV er det i tillegg følgjande prosjektfinansierte stillingar: 0,5 fast stilling som fagarbeidar kontor som bidreg med enkel oppfølging av brukarar og betener ei skranke der tenesta møter publikum (finansiert av tidsubestemt lønstilskot med føresetnad om at kommunen finansierer halvparten av stillinga) 0,6 stilling innan prosjekt knytt til opptrappingsplan for barnefattigdom (også omtalt som heimekonsulent) (oppretta i 2015, med mogelegheit for tre års finansiering) 1 stilling innan rusoppfølging (også omtalt som ruskonsulent) (oppretta i 2015 med statlege prosjektmidlar, mogelegheit for midlar i tre år) 1 stilling innan bustadsosialt arbeid (finansiert med statlege prosjektmidlar i tidsrommet ) 8 Fitjar kommune, Omsorgsplan for Fitjar kommune Fitjar kommune: «Referat frå samtale om LAR-arbeidet i Fitjar kommune. Datert

95 Det blir vist til at alle stillingane arbeider både med vaksne og ungdom. Det er ei hovudsatsing for NAV å få ungdom i aktivitet i form av arbeid eller skule, og å førebyggje rusmiddelbruk. Prosjektstillingane innan rusoppfølging og bustadsosialt arbeid rettar seg også spesifikt mot personar med rusmiddelproblem. Det blir opplyst i intervju at det er ein bevisst strategi frå kommunen si side å aktivt søke om statlege prosjektmidlar for å styrke kommunen sitt tilbod innanfor rusoppfølging og psykisk helse. Helse- og sosialsjefen opplever at kommunen som ein følgje av dette arbeidet har lukkast med å rekruttere personar med høveleg utdanningsbakgrunn til stillingane. Også stillinga som miljøterapeut ved NAV var opphaveleg finansiert gjennom prosjektmidlar, men er no fast stilling finansiert over kommunen sitt driftsbudsjett. Samtidig som kommunen sitt arbeid med å søke prosjektmidlar blir omtala som positivt for å styrke tenestetilbodet, blir det også peika på at dei mange prosjektfinansierte stillingane medfører ei viss usikkerheit rundt tenestetilbodet framover. Ettersom prosjektmidlane er tidsavgrensa, vil det medføre ein reduksjon i kommunen sitt tilbod til brukargruppa dersom dei ulike prosjektstillingane ikkje blir vidareført. Mellom anna blir det peika på at det vil bli utfordrande å yte eit tilfredsstillande tilbod innan rusomsorg ved NAV dersom noverande prosjektfinansierte stillingar ikkje blir vidareført. I intervju blir det generelt gjeve uttrykk for at rolle- og ansvarsdelinga knytt til psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen blir oppfatta som tydeleg. Det føregår ingen særskilte diskusjonar om fordeling av ansvar og roller når det gjeld tenester til brukarar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Det blir trekt fram i fleire intervju at kommunen sitt tenesteapparat på dette området er så lite og oversiktleg at alle tenesteytarane kjenner til kvarandre og kva oppgåver ein har. Det blir gjennomgåande trekt fram at dei oversiktlege forholda legg til rette for klår rolleforståing. I intervju blir det også vist til at ein dei siste åra har sett ei betydeleg betring i den kjennskap andre einingar i kommunen har til NAV sine oppgåver på dette området, og det blir mellom anna gitt uttrykk for at ruskonsulenten si rolle innan rusoppfølging no er etablert og godt kjent i kommunen. Enkelte gir uttrykk for at det tidlegare kunne variere ein del i kva grad ulike instansar i kommunen var kjent med NAV sine oppgåver. Det er utarbeidd ei skriftleg rutineskildring for ruskonsulenten sine ansvarsområde og oppgåver. Oppgåvene omfattar koordinering av LAR i Fitjar kommune, brukarplankartlegging, oppfølging av alkoholikarar og rusmiddelbrukarar som ønskjer rettleiing, deltaking i førebyggande tiltak som kommunen arrangerer og utvikling av kommunen sitt tilbod til rusmiddelbrukarar i Fitjar Samhandling mellom kommunale einingar I intervju blir det opplyst at kommunen frå leiarnivå vektlegg samarbeid mellom einingane som yter tenester til personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Det blir vidare peika på at tett samarbeid bidreg til mindre slitasje på tilsette, og er med på gjere tenestetilbodet mindre sårbart for brukarane. Det er etablert ei skriftleg rutine og mandat for eit fast møtepunkt mellom ulike tenesteytarar til brukargruppa med psykiske vanskar og/eller rusproblem kalla tverrfaglege møte. 11 I desse møta er mellom anna NAV og psykisk helseteneste tenkt å vere sentrale aktørar, i tillegg til helsesøster, jordmor og eventuelt DPS. Det går fram at gruppa skal ha regelmessige møte, minst ein gong i månaden. I intervju blir det imidlertid opplyst at desse møta ikkje blir gjennomført regelmessig. Det blir vist til at det blei gjort ei konkret vurdering på eit felles møte i helsetenestene hausten 2015, om at det ikkje er behov for faste, felles møtepunkt knytt til psykisk helse og rusomsorg. På dette møtet deltok representantar for både helsesøstrer, heimetenesta, psykisk helseteneste og NAV. Det blir vist til at bakgrunnen for denne avgjerda er at tenesteapparatet i kommunen er såpass lite at alle kjenner kvarandre, og det blei vurdert å vere mest føremålstenleg å i staden halde uformell kontakt mellom relevante tenesteytarar ved behov. Det blir opplyst i intervju at tenesteytarar i kommunen har erfaring med at det er meir føremålstenleg å halde ansvarsgrupper knytt til enkeltbrukarar i staden for meir generelle systemmøte. Ei årsak er at det er vanskeleg å drøfte konkrete saker anonymt i slike samarbeidsmøte. Fleire trekk i intervju fram at Fitjar er ein liten kommune, noko som gjer det enkelt for tenesteapparatet å få kunnskap om personar som har behov for tenester knytt til psykisk helse og rus. I tillegg er tenesteapparatet ikkje 10 «Rutinebeskrivelse for ruskonsulent.» NAV Fitjar per Fitjar kommune: Rus Psykiatriteneste. Tverrfagleg møte. Utan dato

96 omfattande, og tenesteytarane er godt kjende med kvarandre. Derfor fungerer samhandlinga mellom ulike tenestestyrar tilfredsstillande sjølv om dette samarbeidet i liten grad er formalisert. Tenesteytarane kontaktar kvarandre når det er behov for dette, og det blir gjennomgåande gitt uttrykk for at ein opplever at det er godt samarbeid mellom ulike tenesteytarar i kommunen og låg terskel for å ta kontakt på tvers av einingar. Slikt uformelt og fortløpande samarbeid består mellom anna i at heimetenesta bistår med hjelp til pleie, tillaging av medisin og i enkelte tilfelle tilsyn og samtaler med pasientar ved Havnahuset som har psykiske vanskar og mottek tenester frå teneste for psykisk helse. Det blir vidare opplyst at miljøterapeut og ruskonsulent ved NAV har eit tett samarbeid med heimesjukepleia om brukarar som får oppfølging frå NAV. Det blir halde samarbeidsmøte i enkeltsaker i tillegg til at det er fortløpande, tett kontakt dersom det er behov for avklaringar eller informasjon knytt til felles brukarar. Det blir peika på at dette er viktig, ettersom heimesjukepleia har dagleg kontakt med brukarane, og kan informere NAV dersom dei oppdagar problem hos brukarane som NAV bør ta tak i. Det blir opplyst at tenesteytarane er opptatt av å overhalde teieplikta, og drøfter saker anonymt så langt det let seg gjere, eller innhentar samtykke frå den det gjeld. Fleire av dei intervjua fortel at dei opplever at det er godt samarbeid mellom NAV og psykisk helseteneste om brukarar som har tenester frå begge einingar. Det blir mellom anna trekt fram at psykisk helsearbeidar frå psykisk helseteneste og ein tilsett i NAV som har ansvar for bustasosialt arbeid reiser på heimebesøk i lag, og elles har eit tett samarbeid om enkeltbrukarar, oppfølging og ansvarsgrupper/ip. Det blir vist til at ansvarsgruppemøte for enkeltbrukarar er eit aktuelt samarbeidsforum. I eit ansvarsgruppemøte er det ofte NAV, psykisk helseteneste, fastlege, brukar og eventuelt spesialisthelsetenesta som møtast. Vanlege tema i møta er utfordringar knytt til bustad, økonomi og eventuell rusbruk. Det er ikkje faste møteintervall for ansvarsgruppemøte, og tenesteytarane kallar inn til møte basert på ei vurdering av brukaren sine behov. Kontakten mellom psykisk helseteneste og NAV er i stor grad uformell, og går føre seg via telefon eller e-post. Det blir trekt fram som positivt at NAV-tilsette på rusområdet har mobiltelefon og er tilgjengelege på eit fast nummer, i motsetnad til andre tilsette i NAV. Dette bidreg til at det er låg terskel og lite tidkrevjande å ta kontakt per telefon. Leiarar viser til at det er gjeve tilbakemeldingar frå tilsette både i NAV og psykiske helsetenester om at samarbeidet mellom einingane fungerer betre no enn tidlegare, og at det er meir systematikk i samarbeidet. Det blir også vist til nokre faste samhandlingsarenaer mellom ulike tenester: Tilsette i psykisk helseteneste deltek i alle personal-/fagmøte som blir avhalde på helsestasjonen. På desse møta blir helsestasjonen sitt arbeid drøfta, mellom anna knytt til vaksinering og arbeid i høve til flyktningar, tiltak for å sikre tidleg innsats knytt til gravide, mobbing, skilsmissebarnproblematikk, rus og overgrep. På møta blir også rutinar på helsestasjonen og i psykisk helseteneste drøfta. I intervju blir dette omtala som eit godt forum for å bli kjent med kvarandre og sikre samarbeid mellom dei ulike tenestene. Leiende helsesøster ved helsestasjonen deltek i samarbeidsmøte/barnehagestyrarmøte saman med skulesjef, barnehageleiar og andre aktuelle leiarar i kommunen annakvar månad. Møta tek føre seg tema på systemnivå, og blir i intervju omtalt som eit eigna forum for å drøfte saker på overordna nivå. Helsesøster og til dels også psykisk helsearbeidar deltar i faste møte i ressursteamet ved kvar av skulane i kommunen. Her kan både generelle saker eller enkeltsaker bli drøfta tverrfagleg. Sistnemde blir anten gjort anonymt eller med samtykke. Koordinator i psykisk helseteneste og psykisk helsearbeidar har faste møte kvar andre veke med personalet på Havnahuset og i Havn burettslag (omsorgsbustadar) som jobbar med brukarar eller pasientar med psykiske vanskar. I desse møta tek ein opp aktuelle problemstillingar knytt til konkrete brukarar. 12 Kommunen har ein SLT-koordinator som har ansvar for arbeid med samordning av kriminalitetsførebyggande tiltak. Det er sett av om lag 30 % stilling til denne oppgåva, som er lagt til leiar av frivillegsentralen. Det blir avhalde faste møte der SLT-koordinator, helse- og sosialsjef, skulesjef, NAV, representantar frå Rimbareid skule og Fitjar vidaregåande skule, samt SLT-koordinator frå Stord kommune deltek. 12 Fitjar kommune, ikkje datert. Samarbeid med andre instansar

97 4.3.3 Individuell plan Kommunen har etablert ei Koordinerande eining (KE) som har ansvar for å ta i mot søknader og treffe vedtak om individuell plan (IP). Koordinerande eining er sett saman av eit tverrfagleg team som består av helse- og sosialsjef, ein tilsett frå NAV 13, helsesøster, koordinator i psykisk helseteneste, sakshandsamar innan pleie- og omsorg og kommunefysioterapeut. 14 I samband med verifisering av datagrunnlaget i forvaltningsrevisjonsrapporten opplyser kommunen at KE ikkje har fungert i samsvar med intensjonen. Det blir opplyst at vekentlege tverrfaglege saksmøte, der saker blir fordelt og vurdert, fungerer som alternativ til KE. I desse møta deltar saksbehandlar omsorg, einingsleiar heimetenestene, avdelingsleiar heimetenestene, koordinator psykisk helse og kommunefysioterapeut (som og er rehabiliteringskoordinator). Det blir opplyst at ein viss nødvendig kallar inn også NAV og/eller leiande helsesøster. Det blir kommentert at dette gjev ei brei, tverrfagleg vurdering av alle saker, men at det likevel er behov for å aktivere koordinerande eining. Det er etablert ei rutine for utarbeiding av individuell plan (IP), der mellom anna tidsfrist frå mottatt søknad frå brukar til saka skal vere avgjort, oppnemning av koordinator og korleis plan skal nyttast blir kortfatta omtala. 15 Det blir gjennomført ein samtale med brukar før det blir fatta vedtak, der det mellom anna blir opplyst om rettigheitene brukar har i samband med IP. I intervju blir det opplyst at alle brukarar som fyller vilkåra for IP får tilbod om dette, og det er praksis at det alltid blir vurdert om nye brukarar hos psykisk helseteneste har behov for tenester frå andre instansar, og dermed om det er behov for samansette/koordinerte tenester og IP. Derimot er det ikkje utarbeidd rutinar som sikrar at det blir undersøkt om brukarar som har vore i det kommunale tenesteapparatet over lengre tid har ønske om å opprette IP. På revisjonstidspunktet er det berre 2 brukarar med tenester frå psykisk helseteneste som har IP, og ingen brukarar ved NAV som har IP. Det blir opplyst at ein opplever at mange brukarar som får tilbod om IP ikkje ønskjer å nytte seg av dette verktøyet, og særleg ser dei tilsette i psykisk helseteneste at ein del unge brukarar ønskjer å vente med å opprette individuell plan til ein ser om det er behov for dette verktøyet. Det er vanleg at det blir dokumentert i aktuelle journalprogram dersom brukarar har fått tilbod om IP men ikkje ønskjer dette. Kommunen opplyser at det er fire brukarar som tidlegare har hatt IP, men som no berre har kontakt med fastlege og psykisk helsetenesta. I følgje opplysningar frå intervju er den viktigaste årsaka tii at mange brukarar med psykiske vanskar vel å ikkje nytte IP at dei ikkje ser behov for ein slik plan, fordi dei opplever at dei får den same oppfølginga uansett. Ein del brukarar i denne gruppa ønsker ikkje å ha for mange aktørar å forhalde seg til. Det blir vidare opplyst i intervju at ikkje alle brukarane som får tenester frå psykisk helseteneste er i stand til å nyttiggjere seg av individuell plan på grunn av helsemessige årsaker. Også NAV opplyser at IP som verktøy i liten grad blir brukt ovanfor personar med rusmiddelproblem. Erfaringa er at dei som har IP i liten grad er aktive brukarar av IP, og dei tilsette gjer oftare endringar og oppdaterer planane i Sampro 16 enn brukarane sjølve. Det blir peika på at dersom brukarane ikkje har eigarkjensle til planane sine, blir dei ikkje levande dokument, og i slike tilfelle er ikkje IP eit føremålstenleg verktøy. Det er også ei utfordring ved bruk av IP at ein del brukarar ikkje har tilgang til PC og internett. Det blir opplyst i samband med verifisering at ei tilpassing kommunen har gjort er å bruke papirversjon av IP i staden for elektronisk IP i Sampro. Det blir også gjeve tilbod om oppfølging i ansvarsgrupper. Det blir vist til at mange brukarar opplever at dette er eit oppfølgingsverktøy som gjev synleg verdi, i motsetnad til IP, som mange ikkje ser nytten med. Det blir vist til at bruk av IP har blitt drøfta i fagmøte ved NAV, og det blir opplyst at ruskonsulent aktivt informerer brukarar om IP. I nokre tilfelle lagar NAV enkle, skiftlege planar i staden for ein formell IP som blir lagra i Sampro, og NAV-kontoret nyttar også ofte aktivitetsplanar for brukarane sine. Det blir vist til at slike aktivitetsplanar fungerer på ein liknande måte som IP, slik at intensjonen bak IP blir ivareteke gjennom andre planar. Ein slik aktivitetsplan kan gjerast om til IP dersom brukar ønsker det. Det blir understreka av fleire at det ofte blir oppretta ansvarsgruppe med koordinator rundt den enkelte brukaren. Dette gjelder både vaksne og unge under 18 år, og er ofte eit val brukarane sjølv tek. Det blir opplyst at ansvarsgruppene med koordinator fungerer på same måte uavhengig av om det er utforma ein IP eller ikkje. Det 13 Kven som deltar frå NAV si side vil variere, basert på kven som kjenner den aktuelle saka best. 14 Fitjar kommune, udatert. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering i Fitjar kommune 15 Fitjar kommune, Prosedyre. Individuell plan 16 SamPro er eit nettbasert samarbeids- og koordineringsverkty for ulike typar planar som involverer fleire partar

98 er koordinatoren som har ansvar for å kalle inn, lage saksliste, leie møtet og få nokon til å skrive referat. Referata blir lagra i papirjournalen til den einskilde brukar. Slike ansvarsgruppemøte blir av fleire av dei intervjua peika på som føremålstenlege for å sikre eit godt tverrfagleg samarbeid. I intervju blir det opplyst at det ikkje er utforma skriftlege rutinar for ansvarsgrupper utover det som kjem fram i prosedyre for IP. I denne går det fram at det som del av planprosessen skal etablerast ansvarsgruppe, at IP årleg skal evaluerast i ansvarsgruppa, og at deltakarar i ansvarsgruppa skal vere dei ulike instansane som yt tenester Samarbeid mellom Fitjar kommune og andre tenesteytarar innan helsevesenet Spesialisthelsetenesta Det er etablert eit forpliktande samarbeid på overordna nivå mellom helsetenestene i kommunen og Helse Fonna HF, herunder Stord DPS, BUP Stord og Valen sjukehus. Samhandling om enkeltbrukarar som har behov for tenester frå både spesialisthelsetenesta og kommunen blir ivareteke og regulert gjennom samhandlingsavtalar som er inngått mellom kommunen og helseføretaket. Kommunen opplyser at det i samsvar med samarbeidsavtalane skal gjennomførast samarbeidsmøte to gonger i året mellom spesialisthelsetenesta og kommunane i helseregionen der ein kan ta opp eventuelle utfordringar i samarbeidet. Revisjonen har fått kopi av referat frå det som blir opplyst å vere siste samarbeidsmøte. Dato for dette møtet var 29. oktober Det går også fram av det aktuelle møtereferatet frå oktober 2014 at Fitjar kommune ikkje var representert i møtet. Det har ikkje har vore arrangert samarbeidsmøte sidan oktober 2014, men i samband med verifisering av forvaltningsrevisjonsrapporten opplyser kommunen at det er kalla inn til eit nytt møte i mars 2016, og at representantar frå Fitjar kommune vil stille i dette møtet. I intervju blir det gjeve uttrykk for at ein opplever at samarbeidet med spesialisthelsetenesta i all hovudsak er tilstrekkeleg til at kommunen kan yte eit godt tilbod til brukarane kommunen har ansvar for. Det blir peikt på at tilsette i kommunen sitt tenesteapparat har kontakt med spesialisthelsetenesta (både Stord DPS og BUP Stord) i enkeltsaker, i tilfelle der ein ser behov for samarbeid eller avklaringar. Det blir framheva at det særleg er brukarar med samansette diagnosar og unge ein vil hindre skal begynne å ruse seg det er aktuelt med tett samarbeid omkring. Vidare blir det opplyst at det går føre seg fortløpande samarbeid mellom helsestasjon, BUP og psykisk helsearbeidar i samband med barn som har samansette problem. Samarbeidet om enkeltbrukarar blir også formalisert gjennom ansvarsgruppemøte. Frå sommaren 2015 er det innført felles elektronisk journal med spesialisthelsetenesta for brukarar med psykiske helseproblem, noko kommunen ser føre seg vil betre samhandlinga ytterlegare. Det blir opplyst at i tillegg til fortløpande kontakt i enkeltsaker blir det også gjeve tilbod om rettleiing frå spesialisthelsetenesta. Til dømes hadde helsestasjonen tidlegare faste samarbeidsdagar med spesialisthelsetenesta ved BUP Stord annankvar månad. I desse møta fekk tilsette ved helsestasjonen både rettleiing og høve til å drøfte konkrete enkeltsaker. Det blir opplyst at desse møta på revisjonstidspunktet er mellombels avvikla, som ein konsekvens av at prosjektet Tidlig Inn 17 blir sett i verk i kommunen. I samband med dette prosjektet gjev spesialisthelsetenesta likevel regelmessig rettleiing til kommunen sine tilsette. Avtalen om faste møte/rettleiing med spesialisthelsetenesta gjeld fortsatt, og det blir opplyst at det er planlagt å starte opp att faste møte/rettleiing etter at Tidlig Inn er kome på plass i kommunen. Det blir vist til at det generelt er låg terskel for å diskutere saker og enkeltpasientar med spesialisthelsetenesta ved behov. Det blir nemnt i intervju at spesialisthelsetenesta ved DPS Stord tidlegare tilbydde eit rettleiingsopplegg også retta mot psykisk helseteneste/heimetenesta, der det var anledning til å ta opp relevante problemstillingar angåande felles pasientar, eller få anonym rettleiing i form av case. Det blir opplyst at rettleiingstilbodet frå DPS til psykisk helseteneste er mellombels avvikla hausten 2015 og våren 2016, grunna kapasitetsproblem hos DPS. Det blir opplyst at tilsette i psykisk helseteneste opplever det som ei utfordring at det ikkje lenger er tilbod om rettleiing til andre enn tilsette som arbeider i rusfeltet. Dei opplevde dette som ei nyttig ordning, der ein fekk til gode, faglege diskusjonar. 17 Tidlig Inn er eit opplæringsprogram og eit verktøy for arbeid med psykisk helse, som kan nyttast i samband med gravide og småbarnsforeldre og i samband med problemstillingar som t.d. vald i nære relasjonar. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med mellom kommunane Fitjar og Stord, samt Bergensklinikkane

99 I intervju kjem det fram at også NAV har tett kontakt med spesialisthelsetenesta. Medan rettleiingstilbodet til psykisk helseteneste er avvikla, har spesialisthelsetenesta ved DPS Stord fortsatt faste, månadsvise møte med NAV der det blir gjeve rettleiing til dei tilsette knytt til rusproblematikk. Samarbeidet omfattar både drøfting av enkeltsaker som gjeld felles brukarar og generell rettleiing. Det blir fortalt at NAV oppfattar rettleiinga som konkret og føremålstenleg, og ordninga blir oppfatta som å kome brukarane til gode. Når det gjeld alvorleg sjuke brukarar som får heildøgns omsorg, får heimetenestene ved behov rettleiing i enkeltsaker frå Valen sjukehus og habiliteringstenesta. Det blir understreka at denne rettleiinga er svært viktig for dei tilsette, og ein vektlegg frå kommunen si side å følge opp at ho blir gjennomført regelmessig. Tidlegare fanst det eit oppsøkande team (ACT-team/Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam (YSS)) som fleire kommunar samarbeidde om. Personell frå DPS drog saman med personell frå kommunen på heimebesøk til ein del av dei svakaste brukarane. Dette teamet er no avvikla. Hovudårsaka var økonomiske vurderingar, samt at ein av kommunane i samarbeidet var i ferd med å byggje opp eigne tenester. Det blir i intervju peikt på at dette teamet var ein viktig ressurs, og ein opplever det som eit tap for kommunen sitt tenestetilbod at teamet er avvikla. Det blir mellom anna kommentert at ordninga var ei viktig støtte for tilsette frå kommunen i tunge saker, i form av at DPS bidrog med fagleg tyngde i desse sakene. I samband med verifisering av forvaltningsrevisjonsrapporten blir det opplyst at det var ein føresetnad når YSS blei lagt ned at DPS, ved rehabiliteringsteamet, skulle gje rettleiing ved NAV knytt til same brukargruppe. Dette tiltaket har blitt sett i verk. Det blir vidare kommentert at NAV dermed er prioritert for tida når det gjeld rettleiing, medan psykisk helse ein periode ikkje er prioritert. Det blir vist til at det ikkje har latt seg gjere å få så mykje rettleiing som kommunen ønskjer grunna utfordringar med bemanninga ved DPS. Det blir opplyst i intervju at kommunen opplever at spesialisthelsetenesta har enkelte problem med kapasitet, som fører til at pasientar ventar lenge på tilbod. Frå kommunen si side oppfattar ein at det har blitt høgare terskel for å få lagt inn pasientar, sjølv om desse er alvorleg sjuke, og i enkelte tilfelle utgjer fare for både seg sjølv og andre. Det blir fortalt i intervju at det ikkje er alltid kommunen får gjennomslag for innlegging i spesialisthelsetenesta sjølv om dei kommunale tenesteytarane meiner det er behov for dette. Helsestasjonen trekk fram som positivt at BUP Stord har eit småbarnsteam som gjev bistand både til foreldre og tenesteytarar i kommunen. Rundt desse barna med særlege utfordringar blir det anten oppretta IP eller ansvarsgruppe der alle relevante tenesteytarar og BUP/DPS er samla, og oppgåver blir fordelt på ein føremålstenleg måte. Samtidig som samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetenesta hovudsakeleg blir omtalt som føremålstenleg, blir det også peika på enkelte utfordringar. Medan spesialisthelsetenesta har låg terskel for å ta inn barn mellom 0 og 6 år til sped- og småbarnsteamet, samt at gravide og kvinner som nett har fødd blir tatt raskt i mot, opplever helsestasjonen at det kan vere arbeidskrevjande for kommunen sitt tenesteapparat å få barn og unge over 6 år tilvist til BUP. I mange tilfelle må det gjennomførast betydeleg utgreiing i forkant av ei slik tilvising, og ein opplever at spesialisthelsetenesta gjerne ønskjer at kommunen sjølv forsøker tiltak før barna blir tilvist vidare til spesialisthelsetenesta. Frå kommunen si side opplever ein at barnet ofte må ha fått stilt ein diagnose før det blir tekne i mot i spesialisthelsetenesta, noko som gjer det utfordrande å gje barn som ikkje har fått ein klår diagnose den hjelpa dei treng. Fastlegar Fitjar kommune har to kommunelegar. 18 Ein av kommunelegane er lokalisert på rådhuset, og den andre på Havnahuset. Det blir opplyst at psykisk helseteneste ikkje har faste samarbeidsmøte med legane, men ein tar kontakt ved behov og har samarbeidsmøte i enkeltsaker. I desse møta deltek psykisk helseteneste, lege, pasient og eventuelt andre relevant tenesteytarar. Helsestasjonen gjennomfører samarbeidsmøte på systemnivå med legane i kommunen ein til to gonger i året. I intervju blir det opplyst at mange brukarar med psykiske lidingar først blir fanga opp gjennom ein legekonsultasjon hos fastlege. Kommunen legg derfor vekt på å legge til rette for tett samarbeid mellom legane og det øvrige tenesteapparatet, særleg blir det vist til at det er mykje tett dialog mellom psykisk helseteneste og fastlegane. Det blir gjennomgåande trekt fram i intervju at tilsette som jobbar med brukarar med psykiske vanskar og/eller rusproblem opplever at det er lett å få kontakt med fastlegane per telefon i samband med enkeltsaker. 18 Fitjar kommune, udatert. Samarbeid med andre instansar

100 I intervju blir det samstundes trekt fram enkelte utfordringar knytt til identifisering av barn i risiko. Dette er nærare omtala i avsnitt Revisjonen si vurdering Er oppgåver og ansvar knytt til psykisk helsearbeid/ rusomsorg tydeleg fordelt? I kommunen sin Omsorgsplan er det tydelege føringar for den overordna ansvars- og oppgåvedelinga mellom psykisk helseteneste og NAV, og undersøkinga stadfestar at denne ansvars- og oppgåvefordelinga blir følgt i praksis og blir opplevd som både tydeleg og velfungerande. Dei mest sentrale aktørane i dette arbeidet er organisatorisk lagt til same avdeling i kommunen; Helse- og sosialavdelinga. Dei praktiske oppgåvene knytt til den aktuelle brukargruppa er i hovudsak fordelt mellom NAV, psykisk helseteneste og øvrige heimetenester, samt helsestasjons- og skulehelsetenesta. Konkret rolle- og ansvarsdeling er berre i nokon grad skriftleggjort, og det blir vist til at det på grunn av små forhold og eit lite og oversiktlig tenesteapparat er kjent kven som yt kva for tenester. Revisjonen har ikkje avdekka konkrete utfordringar knytt til ansvars- og oppgåvefordelinga i dialogen med dei tilsette i tenestene. Revisjonen meiner likevel at det kan vere føremålstenleg med noko større grad av skriftleggjering når det gjeld oppgåve- og ansvarsfordeling innanfor psykisk helsearbeid og rusomsorg. Dette for å sikre at både samarbeidspartar, nytilsette i kommunen og brukarane av tenestene lett skal kunne setje seg inn i kven som har ansvar for kva oppgåver. Auka grad av skriftleggjering vil mellom anna kunne redusere risikoen for feil og manglar i tenestene ved utskifting av nøkkelpersonell. Revisjonen merker seg at fleire av stillingane som er sentrale i Fitjar kommune sitt tilbod til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem er finansierte gjennom prosjektmidlar, og dermed midlertidige. Det er positivt at kommunen har søkt om og fått statlege prosjektmidlar for å opprette eit tilbod som kanskje elles ville vore krevjande å klare å opprette. Samtidig vil revisjonen påpeike at denne typen organisering/finansiering medfører ein betydeleg risiko når det gjeld føreseielegheit og stabilitet i tenestetilbodet. Revisjonen meiner det er viktig at Fitjar kommune gjennom sitt planverk utarbeider ein plan for korleis kommunen skal kunne oppretthalde eit godt tenestetilbod i samsvar med krav i både sosialtenestelova og helse- og omsorgstenestelova også når dagens prosjektmidlar opphøyrer Er samhandlinga mellom kommunale einingar tilstrekkelig til å sikre heilskaplege og godt koordinerte tenester? Revisjonen meiner det er lagt opp til ei føremålstenleg ordning når det gjeld samarbeid mellom helsestasjonen og psykisk helseteneste, samt andre heimetenester. Deltaking i mellom anna personalmøte i samarbeidande einingar sikrar god dialog og kjennskap til arbeidsoppgåver og roller. Ut over dette skjer samhandling ved behov og uformelt, og det er få formaliserte møteforum. I undersøkinga blir det vist til at det er etablert eit tverrfagleg møte for å få betre samhandling mellom anna mellom NAV, psykisk helseteneste og helsestasjon, og ifølgje rutinen skal det som eit minimum vere månadlege møte. Samtidig går det fram at slik møte i praksis ikkje blir avhalde regelmessig, fordi ein ikkje ser behov for faste, formelle møtepunkt. Alle som er intervjua opplever at det er låg terskel for å ta kontakt i enkeltsaker fortløpande, og at det er eit godt samarbeid mellom tenestene. Det er positivt at det er så eintydige tilbakemeldingar om at samhandlinga fungerer bra i praksis. Revisjonen har også forståing for synspunkta om at det ikkje er behov for stor grad av formalisering av møtepunkta når det er snakk om små forhold og få aktørar. Revisjonen meiner likevel at det er viktig å leggje til rette for eit fast forum der fokus skal vere på systemsaker og samhandling, ikkje på enkeltsaker. Slike møte treng ikkje haldast ofte eller ha lang varigheit, dersom det ikkje er behov for det Sikrar kommunen at personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem, som har behov for langvarige og koordinerte tenester, får tilbod om utarbeiding av individuell plan? Undersøkinga viser at det er svært få personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem i Fitjar kommune som har individuell plan, til tross for at fleire har behov for samansette og langvarige tenester. Etter revisjonen si vurdering bør Fitjar kommune vurdere korleis bruken av IP eventuelt kan justerast og tilpassast ytterlegare slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy også i oppfølginga av personar med psykiske

101 helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Mellom anna kan det vere aktuelt å gjennomgå kva som gjer at IP ikkje blir vurdert å vere eit føremålstenleg verktøy, og korleis ein kan justere praksisen og leggje til rette for å redusere denne utfordringa. Revisjonen vil i den samanheng vise til at sjølv om det av forskrift om habilitering og rehabilitering 19 går fram ei rekkje krav til innhaldet i ein individuell plan, er det ikkje stilt krav om at planen skal følgje ein spesifikk mal. Innhald i og omfang av planen skal ifølgje forskrifta tilpassast behova til den enkelte pasient eller brukar. Samtidig vil revisjonen presisere at det er positivt at det både blir oppretta ansvarsgrupper og utnemnd koordinatorar, sjølv om det ikkje blir utarbeidd IP for dei aktuelle brukarane I kva grad er samarbeidet mellom Fitjar kommune og andre tenesteytarar innan helsevesenet tilfredsstillande, når det gjelder tilbodet til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige (fastlege, BUP, DPS)? I all hovudsak blir det gitt uttrykk for å vere eit godt samarbeid mellom Fitjar kommune og spesialisthelsetenesta i samband med personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem. Mellom anna blir det gitt uttrykk for at det er eit godt samarbeid i enkeltsaker, og låg terskel for å ta kontakt for å drøfte konkrete problemstillingar i enkeltsaker. Dette er svært viktig for å sikre heilskaplege og koordinerte tenester til brukarane, og det er difor positivt at det i all hovudsak blir gitt uttrykk for å vere eit velfungerande samarbeid. Samtidig blir det peikt på enkelte utfordringar, mellom anna knytt til at psykisk helseteneste ikkje lengre får rettleiing frå spesialisthelsetenesta, at Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam (YSS) ikkje lengre er i drift og at det blir vurdert som utfordrande å få tilvist barn over 6 år til spesialisthelsetenesta. Det at Fitjar kommune ikkje har tilsett psykolog, aukar viktigheita av rettleiingssamarbeid med spesialisthelsetenesta. Det aukar også viktigheita av kontakt med spesialisthelsetenesta i tilfelle der det er behov for å fastsetje diagnose for å avklare kva tilbod eit barn har behov for. Vidare vil revisjonen presisere viktigheita av at ein klarer å finne gode, alternative tilbod til den svakaste brukargruppa som tidlegare fekk bistand frå YSS. Revisjonen vil difor framheve viktigheita av at kommunen har kontinuerleg fokus på desse forholda, og at kommunen i samarbeid med spesialisthelsetenesta arbeider for å redusere utfordringane og sikre eit best mogleg tenestetilbod for dei aktuelle brukargruppene i Fitjar kommune. Når det gjeld samhandlingsfora mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, meiner revisjonen det er uheldig at det på lang tid ikkje har blitt arrangert samarbeidsmøte. Det er likevel positivt at det no er planlagt eit møte, og at det blir gitt uttrykk for at Fitjar kommune vil delta i dette. Når det gjeld fastlegane, blir også dette samarbeidet skildra som godt av dei som er intervjua. Det blir peika på at fastlegane er tilgjengelege ved behov, og at kontakten i hovudsak er uformell og ved behov i enkeltsaker. Unntaket er samarbeidet mellom helsestasjonen og fastlegane, der det også er faste møtefora på systemnivå. Revisjonen registrerer at samarbeidet i all hovudsak er godt, men vil likevel framheve dei utfordringar som kjem fram når det gjeld kartlegging av barn i risiko (jf. avsnitt 5.3.1). Revisjonen meiner det er viktig at det eksisterer tilstrekkeleg med faste møtefora også på systemnivå, til å sikre føremålstenlege fora for å ta opp og løyse både denne utfordringa og eventuelle andre felles oppgåver og utfordringar så raskt som mogleg

102 5. Førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rusomsorg 5.1 Problemstillingar I dette kapitlet blir det gjeve svar på følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: Har Fitjar kommune eit tilfredsstillande førebyggande arbeid retta mot psykisk helse og rus? a. Korleis arbeider kommunen førebyggande med psykisk helse og rus? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod ved ungdomsskule og vidaregåande skule? c. Har kommunen eit tilstrekkeleg oppfølgingstilbod til unge med psykiske vanskar og/eller rusproblem? 5.2 Revisjonskriterium Lovkrav knytt til førebyggjande arbeid Kommunen sitt overordna ansvar for helse- og omsorgstenester går fram av helse- og omsorgstenesteloven 3-1 (1. og 2. ledd): «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.» Av 3-2 i same lov går det fram at kommunen har plikt til å tilby mellom anna «helsefremmende og forebyggende tjenester.» Også sosialtenesteloven stiller krav om at kommunen skal drive førebyggande arbeid: «Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer» ( 12). Vidare har folkehelseloven som føremål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmar helse og utjamnar sosiale helseforskjellar, og av 4, 1. ledd går det fram at kommunen mellom anna skal bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom. Viktige moment i det førebyggande arbeidet I rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid 19 blir helsestasjon, skulehelseteneste, utekontaktar, barnevernstenesta, fastlegen og psykologar i kommunen si helse- og omsorgsteneste trekt fram som viktige aktørar i det individuelle førebyggande arbeidet. I tillegg til helse- og omsorgstenestene er folkehelsekoordinator og SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsførebyggande Tiltak) viktige førebyggingsaktørar. I samband med førebyggande arbeid heiter det vidare at lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem og rusmiddelproblem og behandlingsmogelegheiter kan redusere stigma, senke terskelen for å søke hjelp og auke mogelegheitene for at naudsynte tiltak kan bli sett inn tidleg. Rettleiar for psykisk helsearbeid for vaksne i kommunane peiker på at det førebyggande arbeidet i kommunane må ha særleg merksemd retta mot grupper og enkeltpersonar som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle 19 Helsedirektoratet, Sammen om mestring.veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

103 psykiske lidingar. Kommunen skal avdekke behov og tilby hjelp så tidleg som mogeleg for å hindre at problema utviklar seg. 20 Vidare går det fram av rettleiar om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane at «Barn og unge som vokser opp i familier med rusproblemer, har forhøyet risiko for å utvikle tilsvarende problemer. ( ) Når det gjelder foreldre med psykiske lidelser viser forsking at deres barn har en økt risiko for å utvikle kognitive, emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser» (side 21-22). Av helsepersonelloven 10a går det fram at helsepersonell som yter helsehjelp til ein bruker/pasient med psykisk sjukdom eller rusmiddelavhengighet skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn, og vurdere om det er behov for tiltak retta mot barna. Kravet er utdjupa i rundskriv IS , der det mellom anna går fram at det er viktig å avgrense kven som skal ta initiativ ovanfor foreldre og barn, og at verksemda bør lage retningsliner om dette. Helsestasjons- og skulehelsetenesta Av 2-1 i forskrift om helsestasjon og skulehelseteneste går det fram at det er kommunen sitt ansvar å tilby helsestasjons- og skulehelseteneste til barn og ungdom mellom 0-20 år, og dekke alle utgifter knytt til desse tilboda. Kommunen skal syte for å ha tilgang på naudsynt personell for oppgåvene som dei skal utføre jf. kommunehelsetenestelova ledd nr.1, bokstav b og c. I rettleiar til forskrift om helsestasjon og skulehelseteneste er følgjande sagt om skulehelsetenesta (s. 32): «Skolehelsetjeneste er en lovpålagt oppgave hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Styrking av helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og ungdom er et prioritert nasjonalt satsningsområde. Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på offentlige skoler og skoler som kommer inn under privatskoleloven. ( )» Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. 5.3 Datagrunnlag Kommunen sitt førebyggande arbeid knytt til psykisk helse og rus Fitjar kommune har utarbeidd ein plan over kommunen sine tiltak, førebyggande program og prosessar, kalla «La linea». Planen legg vekt på tidleg innsats, og inkluderer ulike generelle og spesifikke førebyggjande tiltak. Av plandokumentet går det fram at jordmor, helsestasjon, legetenesta, PPT, barnevernstenesta, barnehagar og skular alle skal bidra i eit førebyggande tilbod til unge mellom 0-20 år. I tillegg er også BUP og Friviljugsentralen involvert i kommunen sitt førebyggande arbeid. 21 I intervju blir planen «La linea» omtala som styrande for kommunen sitt førebyggande arbeid knytt til psykisk helse og rus. Det er særleg helsestasjonen og skulane som blir trekt fram som sentrale i samband med førebygging av psykiske vanskar og rusmiddelproblem blant innbyggjarane i kommunen. Kartlegging av barn i risikosona Planen «La linea» viser til kritiske overgangar i eit barn sitt liv, som mellom anna dreier seg om skulestart og overgang mellom hovudtrinn i skulen. Planen omtalar ikkje eventuelle grupper av barn og unge som blir vurdert å vere i særleg risiko. Fitjar kommune har per i dag ikkje skriftlege planar, retningsliner eller rutinar som skildrar krav til, og ansvar for, å undersøke om vaksne personar som blir følgt opp av kommunale helse- eller sosialtenester grunna psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem, har barn som kan ha behov for oppfølging. Det går fram av intervju at kommunen på revisjonstidspunktet arbeider med å utarbeide skriftlege rutinar for å tydeleggjere ansvaret for å fange opp, tilvise og følgje opp barn i risiko. Det blir opplyst at det er utarbeidd forslag til rutinar og skjema for å kartlegge barn i familiar med utfordringar, men desse er foreløpig ikkje godkjend eller tatt i praktisk bruk. Det blir også opplyst i intervju at det skal opprettast kontaktpersonar innan helsetenestene 20 Helsedirektoratet, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. IS Fitjar kommune, udatert. Plan over tiltak, program eller prosessar langs «La Linea etter prinsippet tidleg innsats»

104 som vil få eit særskilt ansvar for å fange opp og følgje opp barn i familiar med kjende utfordringar, og som dermed blir vurdert å vere i risikosona for å få problem sjølve. Koordinator i psykisk helseteneste deltek i alle fagmøte på helsestasjonen. Ho er hovudansvarleg for vaksne med psykiske vanskar og blir difor opplyst å ha ei viktig rolle med omsyn til å fange opp barn i dei aktuelle familiane, mellom anna i samband med kartlegging av hjelpebehov ved heimebesøk. Det blir opplyst i intervju at alle tilsette i helsesøstertenesta har ansvar for å fange opp barn med psykiske utfordringar, for deretter å kople på eller tilvise til psykisk helseteneste, eventuelt først tilvise til BUP for diagnose. Psykisk helsearbeidar i psykisk helseteneste arbeider tett på barne- og ungdomsskule og vidaregåande skule, og også ho er merksam på å oppdage barn i risiko, blir det opplyst. Det blir også peika på at tett samarbeid mellom helsestasjonen og NAV om eit barnefattigdomsprosjekt gjer at også NAV legg vekt på å fange opp og syte for at barn som har behov for hjelp blir tilvist til tenestetilbod i kommunen. Vidare blir fastlegane i intervju trekt fram som sentrale for å fange opp barn som er i risikosonen, og det blir vist til at temaet mellom anna blir tatt opp i samarbeidsmøte mellom fastlegar og helsestasjonen. I intervju blir det samtidig opplyst at ein frå helsestasjonen si side opplever det som ei utfordring å få fastlegane til å fange opp barna til vaksne pasientar som oppsøkjer legen med psykiske vanskar. Det blir understreka at fastlegane har låg terskel for å vise barn vidare til spesialisthelseteneste eller kommunale tilbod, men frå helsestasjonen si side opplever ein at legane ikkje alltid har fokus på at vaksne som slit med psykiske problem kan ha barn som er i risiko eller har behov for hjelp. Det blir nemnt i intervju at helsestasjonen opplever at det er for lite dialog med fastlegar omkring problemstillingar knytt til barn i risikogrupper. Eit problem som følgje av dette kan vere at helsestasjonen eller andre tenesteytarar i kommunen ikkje veit at foreldra er sjuke. I intervju blir det uttrykt uro for at desse utfordringane kan føre til risiko for at nokre barn med behov for hjelp ikkje blir fanga opp så raskt som dei kunne vore, eller i det heile tatt. Det blir gjennomført ulike kurs og kompetansehevingstiltak for at tenesteapparatet skal klare å fange barna i risikosona så tidleg som mogleg. I tillegg til kompetansehevingstiltaket Tidleg Inn ved helsestasjonen (sjå over), blir opplæringsprogrammet Å vere saman trekt fram som viktig. Dette er eit opplæringsprogram i sosial kompetanse og åtferd for tilsette i barnehagar. Førebygging ved helsestasjonen Helsestasjonen i kommunen blir i intervju omtala som eit lågterskeltilbod når det gjeld førebygging, der både helsesøster, jordmor og lege arbeider førebyggande innan psykisk helse. Eit av dei sentrale førebyggande tiltaka ved helsestasjonen er samtalar med gravide og EPDS screening. 22 Verktøyet blir nytta av helsesøster, jordmor og lege for å kartlegge og avdekke behov for oppfølging knytt til psykisk helse, mellom anna gjennom å tidleg avdekke svangerskapsdepresjon. Det blir gjeve oppfølgingstilbod til alle gravide og mødrer som får utslag på screeninga. Det går fram i intervju at denne oppfølginga hovudsakleg består av samtalar og rettleiing. Det blir vidare opplyst at helsestasjonen har låg terskel for å vise vidare til DPS dersom ein ser behov for det. I tillegg til kartlegging gjennom screening, legg helsestasjonen vekt på å snakke med mødrer kvar gong dei er innom, mellom anna om tema knytt til psykisk helse. Eit anna førebyggande tiltak ved helsestasjonen består i at jordmor og helsesøster drar på kvart sitt heimebesøk til alle familiar med nyfødde barn. Det blir opplyst i intervju at helsestasjonen på revisjonstidspunktet gjennomfører det kompetansehevande programmet Tidleg inn for alle helsesøstrer og jordmødre i kommunen, samt psykisk helsearbeidar som har oppgåver opp mot barn og unge. Programmet er eit samarbeid mellom kommunane Stord, Bømlo og Fitjar og Bergensklinkikkane, og involverer opplæring i bruk av blant anna motiverande intervju (MI), dialog om sårbare tema, kartlegging og samtalar om alkohol, psykiske vanskar, vald og graviditet. Målet er å få gode verktøy for å avdekke valds- og rusproblematikk og andre problem i familiar/nære relasjonar tidleg. Ifølgje opplysningar frå intervju skal helsestasjon og jordmor nytte dette verktøyet ved konsultasjonar, og NAV sin kommunetilsette som har arbeidsoppgåver knytt til brukarar med psykiske vanskar og/eller rusproblem er med i delar av undervisninga for å bli kjend med temaet. 22 Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) benyttes for å avdekke barselsdepresjon

105 Helsestasjon for ungdom i kommunen er open ein dag i veka, og dit kan ungdommar komme innom utan avtale og få snakke med helsesøster eller jordmor. Ved helsestasjonen kan ungdommane mellom anna få tilbod om rettleiing og samtalar dersom ein opplever at kvardagen er vanskeleg, har problem heime eller på skulen, opplever problem knytt til alkohol eller rus eller har spørsmål om til dømes prevensjon og graviditet. På nettsida til kommunen går det fram at Helsestasjon for ungdom også tilbyr legeundersøking og eventuell tilvising til spesialist, men i samband med verifisering av datagrunnlaget i rapporten blir det opplyst at dette ikkje er eit reelt tilbod. Det blir opplyst om opningstider og annan kontaktinformasjon til helsestasjon for ungdom på nettsidene til kommunen. Skulehelsetenesta si rolle i det førebyggande arbeidet er skildra i avsnittet under. Førebygging i barnehagen og på skulen Det blir opplyst at barnehagane og skulane i kommunen har praksis for å kontakte helsesøster ved helsestasjon, PPT og eventuelt barnevernet dersom dei får grunn til uro for eit barn. I intervju blir det opplyst at helsestasjonen svarer på spørsmål frå barnehagar, og at ein er oppteken av at det skal vere låg terskel for å ta kontakt. Gjennom anonyme drøftingar kan barnehagane og skulane då få rettleiing om korleis dei skal gå fram for å hjelpe barnet, og eventuelt kan det bli sett i gong ein prosess for å opprette tenester for barnet eller ungdommen. Det blir opplyst at i skulen blir det gjennomført samtalar relatert til psykisk helse av helsesøstrer i skulehelsetenesta og av psykisk helsearbeidar, som er sjukepleiar med vidareutdanning i psykisk helsearbeid. Dette omfattar både samtalar med enkeltelevar som har definerte problem og samtalar med elevar som kan kome til å få problem dersom dei ikkje blir følgt opp (sjå meir om helsesøstertilbodet ved skulane i avsnitt 5.3.2). Som eit førebyggande tiltak skal alle elevar som startar i 8. klasse ha ein samtale med skulehelsetenesta. I Fitjar kommune blir desse samtalane som oftast gjennomført av psykisk helsearbeidar og helsesøster. I tillegg har psykisk helsearbeidar i samarbeid med helsesøster tidlegare drive gruppetilbod, mellom anna har det vore avhalde jentegrupper på Rimbareid skule. Det blir opplyst at dette gruppetilbodet er meint å fungere førebyggande, mellom anna gjennom å bygge opp sjølvtillit. Det har ikkje blitt gjeve gruppetilbod førre skuleår, men det blir opplyst at det er eit mål å få i gang gruppetilbod igjen i løpet av våren Det blir kommentert at helsetenestene oppfattar at skulane er positive til gruppetilbod, men det er vanskeleg å få desse prioritert ved skulane dersom dei kjem i konflikt med faglege aktivitetar. I intervju blir det gjeve uttrykk for at ein opplever at slike gruppetilbod har ein god førebyggande effekt, og at elevane sjølve har gjeve positive tilbakemeldingar på dette tilbodet. Det blir trekt fram i intervju at det ved Fitjar vidaregåande skule er etablert eit prosjekt kalla Helsefremjande skule i regi av Hordaland fylkeskommune som skuleeigar. Helsestasjonen samarbeider med vidaregåande skule om dette prosjektet, og kommunen har fått midlar frå staten til å styrke helsesøstertenesta i vidaregåande skule. Prosjektet vil bli vidareført ut juni Målet med prosjektet er at helsetenesta skal vere tettare på førebyggande arbeid i skulen, og fange opp utfordringar så tidleg som mogeleg. Som del av prosjektet blir det mellom anna servert havregraut til frukost på skulen, og det blir opplyst at dette er eit populært tilbod som mange elevar nyttar seg av. Rektor ved Fitjar vgs har også søkt om prosjektmidlar for å setje i verk prosjekt for å involvere NAV i førebyggande arbeid ved skulen, men det er ikkje avklart om slike midlar blir innvilga. Det blir peika på at kommunen legg vekt på at tenesteapparatet må komme inn i biletet mellom anna for å bidra til å hindre at ungdommane droppar ut. Psykisk helsearbeidar har tidlegare hatt eit samarbeid med skulen og skulehelsetenesta om å gje tilbod om jentegrupper også ved Fitjar vidaregåande skule, som ein del av prosjektet med styrka helsestasjon. Det er imidlertid ikkje etablert gruppetilbod ved skulen på revisjonstidspunktet, og i følgje intervju føreligg det ikkje konkrete planar om oppstart av nye grupper. Den seinare tida har psykisk helsearbeidar hovudsakeleg hatt kontakt med vidaregåande skule i samband med enkeltelevar ho følgjer opp gjennom individuelle samtalar. I samband med verifisering av forvaltningsrevisjonsrapporten blir det kommentert at det har vore mogleg å gje denne typen tilbod fordi tenesta har blitt styrka med statlege prosjektmidlar. Det blir også trekt fram at det finst ei rekkje generelle, førebyggjande program i skulane i kommunen, knytt til psykisk helse: På barnetrinnet er det etablert eit skuleprogram kalla Zippys venner Målgruppa for Zippys venner er 1.-4.trinn i barneskulen. Zippys venner er eit tiltak for å jobbe systematisk med å fremme god psykisk helse og eit godt psykososialt miljø. Målsettinga med programmet er å lære barna å mestre problema i dagleglivet, identifisere og snakke

106 For mellomtrinnet finst eit program som blir gjennomført i regi av LIONS kalla Det er ditt val. På ungdomsskulen nyttar ein eit program kalla Alle har ei psykisk helse. 24 Kommunen nyttar også førebyggingsprogrammet Unge og rus, som startar i 7. klasse og blir vidareført på ungdomsskulen. Dette involverer elevar, føresette, lærarar og SLT-koordinator. I intervju blir det opplyst at skulane i kommunen kontinuerleg gjennomfører MOT-programmet. Dette opplegget er retta mot elevar i aldersgruppa år i ungdomskulen, og skal gje elevane sosial kompetanse i det daglege livet og i skulen, med fokus på å gje dei mot til å sjå og mot til å seie frå når det gjeld mobbing og krenkande åtferd. Det blir understreka at arbeid gjennom dette programmet vil kunne bidra til å førebyggje psykiske vanskar også i vaksen alder. Særleg legg programmet vekt på å jobbe med haldningar, å bry seg, å vere rollemodellar. I intervju blir det opplyst at både einskildelevar, lærarar og miljøarbeidarar har roller som «MOT-informatørar» og på denne måten har ei rolle i det førebyggande arbeidet ved skulen. Det blir vidare opplyst at ein arbeider med å inkludere MOT-programmet som del av idrettslaget i kommunen. Det er oppretta ressursteam på alle dei kommunale skulane, som mellom anna fungerer som eit ledd i oppfølginga av elevar med ulike utfordringar, under dette også psykiske vanskar. I ressursteama tek ein opp aktuelle problemstillingar knytt til enkeltelevar anonymt, og kan mellom anna drøfte tiltak for elevar som slit med psykisk helse, til dømes knytt til mobbing. For å kunne diskutere konkrete saker må ressursteamet ha fått samtykke. Det blir avhalde møte i ressursteam ved skulane ein gong i månaden. Psykisk helsearbeidar og helsesøster deltek i desse ressursteama saman med tilsette frå skulen, og i enkelte tilfelle blir dei bede om å følgje opp eleven gjennom samtalar i etterkant av ressursteammøta. I intervju med skulehelsetenesta blir det peika på at ein opplever at møta i ressursteamet ofte har mykje fokus på tema knytt til skulekvardag og pedagogiske utfordringar, og i liten grad psykisk helse. Andre førebyggande tiltak Kommunen har etablert eit formalisert SLT 25 -samarbeid. Deltakarar i samarbeidet er friviljugsentral, representantar frå skule- og helseetaten, NAV og politi. Leiar av friviljugsentralen fungerer som SLTkoordinator i kommunen. Det blir avhalde SLT møte om lag fire gongar i året. Det blir i intervju framheva at SLT-gruppa sine oppgåver er å kartleggje situasjonen og skaffe oversikt over kva som rører seg i ungdomsgruppa i kommunen, og setje i gong tiltak basert på slike kartleggingar. Kommunen har mellom anna nyleg gjennomført ei undersøking kalla Ung Data for å kartlegge unge sin livssituasjon og setje i verk tiltak knytt til psykisk helse og rus. Av tiltak som har vore sett i verk blir det mellom anna nemnt trafikksikringsdag, som blir arrangert annakvart år og sett fokus på trafikktryggleik og førebygging av kjøring i rusa tilstand. Det har også vore gjennomført rusførebyggjande program i skule, og det er oppretta ei bekymringsgruppe, der deltakarane i SLT-samarbeidet kan ta opp bekymring rundt ungdom. Politi og SLT-koordinator kallar deretter inn ungdom og føresette til bekymringssamtale og set i gong tiltak der ein ser behov for det. Dette kan til dømes vere oppretting av såkalla ungdomskontrakt for ungdommar som er i ferd med å starte med rus. Ein slik kontrakt inneber at ungdommane skal overhalde gitte vilkår, mellom anna urinprøvar og oppfølgingssamtaler med politi og tilsette i rusomsorga. NAV Fitjar har gjennom prosjektstillinga som heimekonsulent ei rolle i oppfølging av unge i risiko. Denne oppfølginga omfattar mellom anna ungdommar som har utfordringar knytt til det å komme i arbeid og aktivitet, til dømes grunna rusmisbruk, og er særleg retta mot dei som har forsørgjaransvar for barn. Det blir samtidig presisert at ikkje alle unge som blir følgt opp av NAV har rusmiddelproblem. Enkelte av desse unge er mottakarar av sosialstønad, men i NAV Fitjar sitt oppfølgingsarbeid er det hovudsakeleg kvalifiserande kurs og tiltak i regi av den statlege delen av NAV-systemet som blir nytta. Det blir understreka i intervju at tett oppfølging av unge med risiko for eskalerande rusmisbruk er viktig. Målet med oppfølginga frå NAV er å gjere ungdom motivert og å hjelpe dei med å kome i arbeid eller om følelsar, samt støtte andre som har det vanskeleg. Om lag 550 skular i Noreg nyttar Zippys venner Programmet Alle har ei psykisk helse er tilpassa kvart av trinna på ungdomsskulen og det er Helsedirektoratet som har samla eit helsefremmande undervisningsopplegg som utgjer «Alle har en psykisk helse» Samordning av lågterskel kriminalitets- og rusførebyggjande tiltak

107 annan aktivitet. I tillegg til oppfølging ved NAV-kontoret, kan ungdommar også få oppfølging i form av heimebesøk. NAV Fitjar har ein eigen bil tilgjengeleg, som nyttast til heimebesøk og for å hjelpe ungdommar med transport til tiltak eller kurs som er aktuelle. Av regelmessige førebyggjande tiltak på rusområdet blir Ope hus trekt fram i intervju. Dette er eit rusfritt tiltak som blir arrangert ved Fitjar kultur- og idrettsbygg kvar veke. Tiltaket er i SLT-regi i samarbeid med kommunen. Tiltaket omfattar ein fritidsklubb som gjev eit aktivitetstilbod til elevar frå 8. klasse og elevar i vidaregåande skule. Av andre aktivitets- eller fritidstilbod som blir nemnt som førebyggande tiltak er KRIK, som er eit fritidstilbod i regi av kyrkje, konfirmantarbeid og andre kristne organisasjonar, og blir arrangert kvar veke. Det blir opplyst at det i kommunen er eit aktivt lag- og organisasjonsliv som bidreg i det førebyggjande arbeidet. MOT-programmet er til dømes no også innført i idrettslaget i kommunen. Informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tenestetilbodet Fitjar kommune har ikkje utarbeidd brosjyrar eller liknande for å informere om det kommunale tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. I intervju blir det vist til at informasjon er tilgjengeleg via heimesida til kommunen. På kommunen si heimeside ligg «helse og sosial» som ei av fleire tenester på framsida. Ved å klikke på denne lenkja, får ein opp ei liste over aktuelle underområde ein kan klikke på, mellom anna Sosialtenesta og Psykisk helsevern. Under Psykisk helsevern står det at ein skal få opp informasjon om aktuelle tilbod i Fitjar kommune. Det er lista opp kontaktinformasjon til kundetorget og til fastlegane, i tillegg til at heimebaserte tenester psykiatrisk sjukepleie, Fitjar helsestasjon og Helsestasjon for ungdom er lista opp som tenester. Under heimetenestene er det opplyst at ein kan få støttesamtalar eller anna hjelp, og at ein då må søkje om psykiatrisk sjukepleie. Under helsestasjonen står det at ein i første omgang kan få prate med nokon, som eventuelt kan vise veg til vidare hjelp. Under helsestasjon for ungdom går det fram at det skal vere låg terskel for å ta kontakt, og det ligg mellom anna lenkjer til nettsider som mental helse, klara klok og folkehelsa. Blant informasjonen på sida Psykisk helsevern er det ut over dette ikkje lagt til rette noko form for informasjon om psykiske helseproblem og rusmiddelproblem og/eller om aktuelle behandlingsmogelegheiter Helsesøstertilbodet ved ungdomsskule og vidaregåande skule Det er tilbod om helsesøster på alle dei tre grunnskulane i kommunen, samt ved Fitjar vidaregåande skule. I intervju blir det peika på at helsesøster har ei viktig rolle i førebyggjande arbeid retta mot skuleungdom. Helsesøster gjer kartleggingar og gjennomfører samtalar med barn og unge som av ulike årsaker kan ha psykiske vanskar, og kan i tillegg tilvise ungdommane vidare til andre instansar ved behov. Helsesøster har fastsette tidspunkt der ho gjennomfører konsultasjonar, og har i tillegg open dør slik at elevane kan kome innom utan avtale. Fitjar vidaregåande skule Ved Fitjar vidaregåande skule er det totalt 250 elevar. Helsesøster er fast til stades ved skulen to dagar i veka, altså 15 timar. Ved hjelp av prosjektmidlar har ein no ytterlegare to dagar, altså 15 timar, helsesøster ved skulen per veke. Per i dag er det med andre ord totalt 80 % helsesøsterstilling knytt til skulen, noko som utgjer 30 timar i veka. Halvparten er fast stilling, medan den andre halvparten er finansiert med statlege prosjektmidlar fram til juni Det er ikkje tilgang til anna helsepersonell på skulen. Revisjonen har fått opplyst at helsesøster har ei rolle knytt til førebyggande arbeid innan rus og psykisk helse ved skulen mellom anna som medlem i ansvarsgrupper rundt enkeltelevar og ved involvering i det fylkeskommunale prosjektet Helsefremjande skule (sjå avsnitt over). Kommunen har dei to siste åra fått prosjektmidlar frå Helsedirektoratet for styrking av skulehelsetenesta på Fitjar vidaregåande skule. Det blir vist til at styrkinga er sett i verk fordi ein ser at OT/PPT kjem for seint inn i biletet, og det har vore behov for at skulehelsetenesta var meir til stades. I samband med verifisering av forvaltningsrevisjonsrapporten blir det opplyst at ein i dette prosjektet har laga rutinar som gjeld skulane i kommunen, og som skal bidra til å oppdage risikoungdom, især i ungdomsskulen, og sikre at ein får sett inn tiltak så tidleg som mogeleg

108 Helsetenesta i kommunen har hatt enkelte utfordringar knytt til å følgje opp Fitjar vidaregåande skule i 2015 på grunn av skifte av personell ved helsestasjonen. Det blir opplyst at det no er det tilsett ein ny ressurs i helsetenesta i kommunen som skal ha ansvar for å følgje opp samarbeidet med Fitjar vidaregåande skule. Rektor ved Fitjar vidaregåande skule oppfattar at skulehelsetenesta per i dag fungerer tilfredsstillande når det gjeld det førebyggande arbeidet innan rus og psykisk helse ved skulen. Helsesøster har tilstrekkeleg kapasitet, og det blir understreka at nok tid til stades på skulen er avgjerande for at ho skal kunne bidra tilstrekkeleg førebyggande. I samband med verifisering av forvaltningsrevisjonsrapporten blir det også frå kommunen si side understreka at kapasiteten i dag er tilstrekkeleg, når ein reknar med ovannemnde prosjektstilling. Rimbareid skule Rimbareid skule har 350 elevar fordelt på klassetrinn. Det blir opplyst at helsesøster er til stades på skulen tre dagar kvar veke, altså i 60 % stilling. Dette utgjer 22,5 timar i veka. Stillinga til helsesøster blei auka med 10 % i I tillegg blir det opplyst at tilbodet er styrka med psykisk helsearbeidar i 20 % stilling. Psykisk helsearbeidar er til stades på skulen ein dag i veka, altså 7,5 timar. Totalt har skulen 30 timar med helsetenester per veke. Rektor ved skulen peiker på at helsesøster har ei viktig rolle knytt til arbeid innan rus og psykisk helse ved skulen. Helsesøster sitt viktigaste bidrag knytt til skulen sitt førebyggande arbeid med psykisk helse er etter rektor si oppfatning at ho gjennomfører samtalegrupper med elevar innan ulike tema, og einskildsamtalar med elevar som har behov for det. I tillegg er helsesøster delaktig i gjennomføring av førebyggjande program ved skulen, som til dømes Zippys venner, og både helsesøster og psykisk helsearbeidar er med i skulen sitt ressursteam. Frå skulehelsetenesta blir det etterlyst tilgang til fleire fagfolk ved skulen og eit breiare tverrfagleg samarbeid mellom skule, skulehelseteneste og til dømes barnevern, psykolog, lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Helsesøster opplyser at det er jamleg kontakt med barnevernet både i samband med førebygging og for å drøfte konkrete saker. Det blir opplyst av rektor at skulen opplever at skulehelsetenesta fungerer tilfredsstillande med tanke på førebyggjande arbeid innan rus og psykisk helse. Skulehelsetenesta gjev tilbod som elevar med behov for bistand kan nytte seg av, samstundes som at tenesta både er ein pådrivar for førebyggjande arbeid og ein samarbeidspartnar for skulen. I intervju blir det samtidig opplyst at skulehelsetenesta sjølv opplever å ha for liten kapasitet til å arbeide helsefremjande og knyte seg opp mot systemarbeidet ved skulen. Kapasitet i skulehelsetenesta I intervju blir det vist til at det er vanskeleg å slå eintydig fast kor vidt kapasiteten til skulehelsetenesta er tilstrekkeleg. Frå Rimbareid skule si side blir det opplyst at kapasiteten blir opplevd som tilstrekkelig, medan rektor ved Fitjar vidaregåande skule peiker på at ein alltid vil kunne gjere meir når det gjeld førebyggjande arbeid. Det blir peika på at dersom tilbodet til einskildelevar eller andre typar tilbod hadde blitt utvida, er det grunn til å tru at fleire ville gjort seg nytte av tilboda. I intervju viser enkelte til at ein ser behov for å auke kapasiteten innan helsesøstertenesta både i ungdomsskulen og vidaregåande skule. Helsesøster i skulehelsetenesta opplyser at ettersom det er mange elevar i skulen som har behov for oppfølging, kunne det vore ønskeleg med meir tid på skulen. Skulehelsetenesta opplever at det er stort behov for mellom anna oppfølgingssamtalar knytt til psykisk helse hos helsesøster, til dømes knytt til tema som utfordringar heime, korleis ungdomane opplever det psykososiale miljøet på skulen, angst, depresjon, mobbing, vanskar knytt til skilsmisse og liknande. Helsesøster opplyser at dei forsøker å tilby «open dør» i den grad det er mogeleg, men nokre gonger er det stor pågang og det hender at barn/ungdom må vente på å få samtalar. Tabellen under viser opplyst helsesøsterbemanning på Rimbareid skule og Fitjar vidaregåande skule sett opp mot minimums bemanningsnorm berekna i ein rapport frå Helsedirektoratet (sjå vedlegg 2 for nærare skildring av rapporten og berekna normtal for bemanning av skulehelsetenesta) I rapporten frå Helsedirektoratet er det ulike normtal for barneskular, ungdomsskular og vidaregåande skular: Sidan Rimbareid skule er ein kombinert barne- og ungdomsskule, er dekningsgraden rekna både i forhold til norm for barneskule, og norm for ungdomsskule

109 Tabell 1: Dekningsgrad helsesøster Skule Elevtal Timar helsesøster på skulen Timar anna helsepersonell på skulen Forhold til berekna normtal for helsesøster (37,5 t per 290/550/800 elevar = 100 %) 27 Rimbareid skule ,5 7,5 (psykisk helsearbeidar) Fitjar vidaregåande skule Dekningsgrad helsesøster jf. normtal: 94 % rekna mot norm for ungdomsskule (126 % inkl. psykisk helsearbeidar) / 50 % rekna mot norm for barneskule (66 % inkl. psykisk helsearbeidar) Dekningsgrad helsesøster jf. normtal: 256 % medrekna prosjektfinansiert stilling. Dekningsgrad jf. normtal er 128% dersom ein berre reknar med fast helsesøsterressurs. Som det går fram av tabellen over, ligg dekningsgraden på Rimbareid skule under dei tentative bemanningsnormane berekna av Helsedirektoratet, sett i forhold til norm for barneskule. Sett i forhold til norm for ungdomsskule ligg bemanninga over normen frå Helsedirektoratet når psykisk helsearbeidar er medrekna. Ved Fitjar vidaregåande skule ligg dekningsgraden per i dag langt over bemanningsnormen for vidaregåande skule, men halvparten av helsesøsterbemanninga ved skulen er prosjektfinansiert fram til juni 2016 og er difor ikkje ein fast ressurs. Dersom ein tar utgangspunkt berre i den faste ressursen på 40 % stilling, er framleis dekningsgraden noko over tentativ bemanningsnorm frå Helsedirektoratet Oppfølgingstilbod retta mot unge med psykiske vanskar og/eller rusproblem Oppfølgingstilbodet til barn og unge i kommunen blir i hovudsak utført av psykisk helseteneste og helsestasjonsog skulehelsetenesta. Kommunen har valt å tileigne 40 prosent av stillinga til psykisk helsearbeidar inn mot arbeid med barn og unge, for å auke kapasiteten når det gjeld tenester retta mot ungdom med psykiske vanskar. Det blir vist til at dette er gjort for tidvis å avlaste og utfylle helsesøsterstillinga. Det blir opplyst at psykisk helsearbeidar har eit tett samarbeid med Rimbareid skule, særleg om barn i barneskulealder. Psykisk helsearbeidar gjennomfører då samtalar med enkeltelevar, og har også vore involvert i enkelte gruppetilbod både på ungdomstrinnet og på Fitjar vidaregåande skule. Barn og ungdomar som har behov for spesifikk oppfølging, har tilbod om jamlege, individuelle samtalar med psykisk helsearbeidar. Det er ikkje rapportert om særskilt ventetid for å få samtalar med psykisk helsearbeidar. Det blir opplyst at eit aktuelt ledd i oppfølgingstilbodet for unge med psykiske vanskar er oppretting av ansvarsgrupper. Ansvarsgrupper rundt den enkelte brukar er sett saman av tenesteytarar frå psykisk helseteneste, NAV, fastlege, barnet/ungdommen sjølv og/eller pårørande, og eventuelt spesialisthelsetenesta dersom barnet/ungdommen har særleg samansette behov. I ansvarsgruppemøte er det opent for at brukar eller pårørande sjølv kan velje kva saker ein skal ta opp. Talet på møte og hyppigheit vil variere etter kva barnet/ungdomen har behov for. Det er ope for at alle tenesteytarar rundt brukar kan kalle inn til slike møte, ut i frå om ein har saker som ein treng drøfte i større grupper med fleire innfallsvinklar. Psykisk helsearbeidar har ansvar for nokre ansvarsgrupper, og er koordinator for fire elevar på barne- og ungdomsskulen i kommunen. Det er per i dag ikkje etablert nokre gruppetilbod eller aktivitetstilbod spesifikt retta mot barn og unge med psykiske helseproblem eller rusmiddelproblem i Fitjar kommune. Det finst heller ikkje noko gruppetilbod retta mot barn og unge i risiko, til dømes barn av rusmisbrukarar eller psykisk sjuke. Den prosjektfinansierte stillinga som heimekonsulent i NAV har ansvar for å følgje opp unge i risiko, mellom anna med mål om å bidra til aktivitet i form av jobb eller utdanning. Det blir opplyst at det per i dag ikkje finst kommunale 27 Følgjande normtal er berekna av Helsedirektoratet: Barneskule: Ei helsesøster i 35 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn, dvs at ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med 290 elevar. Ungdomsskule: ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med 550 elevar. Vidaregåande skule: ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med 800 elevar 28 Talet inkluderer trinn. 29 Timetalet inkluderer prosjektfinansiert helsesøsterressurs. Halvparten, altså 15 timar per veke, er fast helsesøsterressurs knytt til skulen

110 aktivitetstiltak i Fitjar kommune som det blir stilt krav om for å få tildelt økonomiske ytingar frå NAV. For å få tilgang til aktivitetstiltak eller kvalifiserande tiltak må ein reise til Leirvik, og i intervju blir det etterlyst kommunale tiltak lokalt. Fitjar kommune har ein tilgjengeleg plass i eit aktivitetstilbod på Stord, men dette er eit tiltak for rusmiddelavhengige, og er difor ikkje tilgjengelig som oppfølgingstiltak for NAV Fitjar ovanfor anna ungdom med behov for oppfølging. I intervju blir det opplyst at oppfølging frå miljøterapeut og heimekonsulent ved NAV foreløpig fungerer som eit aktivitetstiltak som gjev rett til ytingar frå NAV. Ungdommar blir kalla inn til NAV, og ein gjennomgår CV-ar, arbeider med jobbmatch opp mot ledige stillingar i NAV sine system, gjennomgår søknadar og søkjer inn ungdommane i statlige tiltak. 5.4 Revisjonen sine vurderingar Korleis arbeider kommunen førebyggande med psykisk helse og rus? Revisjonen meiner det er positivt at det generelt blir gitt uttrykk for at Fitjar kommune har fokus på førebyggjande aktivitetar, og at involverte aktørar i det kommunale tenesteapparatet er medvetne om viktigheita av førebyggjande tiltak. Revisjonen vil samtidig påpeike viktigheita av at Fitjar kommunen sikrar at fokus på barn og unge i særskilte risikogrupper blir tydelegare framheva i det førebyggande arbeidet. Kommunen har per i dag ikkje retningsliner og rutinar som sikrar at det blir undersøkt om tenestemottakarar med psykiske helseproblem og/eller rusproblem har barn som kan ha behov for oppfølging og tiltak, ut over helsestasjonen sine kartleggingar og oppfølgingsrutinar retta mot gravide og småbarnsforeldre som blir følgt opp ved helsestasjonen. Kommunen har heller ikkje rutinar som avgrensar kven som har ansvar for å ta initiativ ovarfor foreldre og barn, i medhald av helsepersonelloven 10a. Det er positivt at kommunen er i ferd med å utarbeide rutinar knytt til å avdekke om barn av tenestemottakarar kan ha behov for tiltak. Revisjonen meiner det er viktig at kommunen prioriterer dette arbeidet slik at ein sikrar at barn av personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem får tilfredsstillande oppfølging ved behov, og at eventuelle tiltak blir sett i verk så raskt som mogleg. Undersøkinga indikerer også at det er behov for ytterlegare dialog med fastlegane om dette temaet, for å sikre ei heilskapleg tilnærming og redusere risikoen for at barn og unge i risiko ikkje blir fanga opp så raskt som mogleg. Kommunen har ansvar for å formidle informasjon, for å bidra til å redusere stigma, senke terskelen for å søke hjelp og auke mogelegheitene for at naudsynte tiltak kan bli sett inn tidleg (jf. rettleiar IS-2076). Revisjonen meiner at det er uheldig at Fitjar kommune ikkje har utarbeidd brosjyrar eller liknande med informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tilbod og behandlingsmogelegheiter i Fitjar kommune. Det er heller ikkje tilstrekkeleg informasjon tilgjengeleg via nettsidene til kommunen. Undersøkinga viser også at det ved helsestasjon for ungdom i praksis ikkje gitt eit tilbod som samsvarer fullt ut med den informasjonen som blir gitt på heimesidene til kommunen. God og lett tilgjengeleg informasjon kan bidra til at personar tar kontakt med aktuelle tenester på eit tidleg tidspunkt, og kan dermed vere eit viktig element i det førebyggjande arbeidet i kommunen når det gjeld å hindre at utfordringane utviklar seg til meir alvorlege problem Har kommunen eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod ved ungdomsskule og vidaregåande skule? Undersøkinga viser at helsesøster er tilgjengeleg på skulane, og det blir gjeve tilbod om oppfølging for elevar som treng det. Helsesøster, og ved ungdomsskulen også psykisk helsearbeidar, er også involvert i ressursteam og ulike førebyggande aktivitetar, tiltak og program. Frå skuleleiinga si side blir også helsesøstertilbodet i all hovudsak vurdert som tilstrekkeleg, medan det frå skulehelsetenesta si side blir gitt uttrykk for at det er behov for auka kapasitet for i større grad å kunne følgje opp førebyggande aktivitetar og vere tilgjengeleg for elevane ved behov. Sett opp mot normtal for bemanning i skulehelsetenesta utarbeidd av Helsedirektoratet, går det fram at helsesøsterkapasiteten ved Fitjar vidaregåande skule per i dag er langt over berekna normtal. Samtidig er det viktig å presisere at halvparten av dagens helsesøsterressurs er prosjektfinansiert, og dermed ikkje er ein fast ressurs. Vidare er normtalet eit minimum, og Helsedirektoratet har i sin rapport vist til ei rekkje forhold som vil kunne påverke bemanningsbehovet i skulehelsetenesta og bidra til at minimumet ikkje er tilstrekkeleg, mellom anna sosioøkonomiske forhold og prosentdel hybelbuarar. Revisjonen har ikkje undersøkt kva faktorar som kan vere aktuelle for Fitjar kommune med tanke på lokale normtal, og det føreligg heller ikkje kommunale berekningar av oppgåvene til skulehelsetenesta og kva krav dette stiller til bemanninga. Kommunen kan også velje å nytte meir helsesøsterkapasitet på skulane med bakgrunn i prioriteringar knytt til folkehelsearbeid og/eller andre førebyggjande aktivitetar i kommunen. Med forbehold om at det ikkje er gjort spesifikke vurderingar av kapasitetsbehova i Fitjar kommune, basert på lokale behov, meiner likevel revisjonen at undersøkinga indikerer

111 at helsesøstertilbodet ved Fitjar vidaregåande skule per i dag er tilstrekkeleg. Når prosjektmidlane opphøyrer sommaren 2016 vil helsesøsterressursen bli halvert. Kapasiteten vil framleis liggje rett over normen frå Helsedirektoratet, men revisjonen meiner likevel det er viktig at kommunen i samarbeid med skulen gjer konkrete vurderingar av behova sett i forhold til bemanninga, for å sikre at det også frå sommaren 2016 er tilstrekkeleg med helsesøstertilbod ved Fitjar vidaregåande skule. Når det gjeld ungdomsskulen, viser undersøkinga at bemanninga i skulehelsetenesta på Rimbareid skule er under minimums bemanningsnorm for barneskular, men om lag på line med normen for ungdomsskular (det finst ikkje eigne normtal for kombinerte barne- og ungdomsskular). Det er positivt at kommunen dei seinare åra har styrka helsesøstertilbodet ved skulen. Basert på at hovuddelen av elevane går på trinn, og bemanninga framleis er låg sett i høve til bemanningsnormen for barneskular, meiner likevel revisjonen det er grunn til å stille spørsmål ved om helsesøstertilbodet er tilstrekkeleg. Revisjonen meiner det er behov for at kommunen kartlegg kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt høvesvis på barne- og ungdomstrinnet ved Rimbareid skule, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene. Dette vil vere eit godt grunnlag for å sikre eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod på barne- og ungdomsskulen Har kommunen eit tilstrekkeleg oppfølgingstilbod til unge med psykiske vanskar og/eller rusproblem? Det er positivt at ein prosentdel av psykisk helsearbeidar si stilling er sett av til barn og unge, og at både helsesøster og psykisk helsearbeidar er fast til stades på Rimbareid skule. Psykisk helsearbeidar har også individuell oppfølging av unge som har behov for det. Vidare meiner revisjonen det er positivt at det på nettsidene til kommunen er utfyllande informasjon om helsestasjon for ungdom, og at det er presisert at det skal vere låg terskel for å ta kontakt. Samtidig stiller revisjonen spørsmål ved at informasjonen på nettsidene til kommunen ikkje fullt ut stemmer med det tilbodet som blir gitt i praksis. I dei førebyggande aktivitetane er det også relativt stor grad av tverrfaglegheit og samarbeid på tvers av ulike kommunale tenester, noko som er viktig for å sikre eit godt oppfølgingstilbod til barn og unge. Mellom anna vurderer revisjonen det som eit positivt tiltak at NAV satsar på oppfølging av unge personar i risiko, og også arbeider med å etablere samarbeid med Fitjar vidaregåande skule. Samtidig har ikkje kommunen eigen psykolog, noko som er ei svakheit i tilbodet til unge med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem i Fitjar kommune. Som det blir peikt på i avsnitt meiner også revisjonen at Fitjar kommune har eit forbetringspotensial når det gjeld å informere om tenestetilbodet, og om psykiske helseproblem og rusmiddelproblem generelt. I rettleiar om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane er viktigheita av god tilgjengelegheit og informasjon presisert som ein sentral del av oppfølgingstilbodet. Det blir også vist til at det tidlegare har vore gruppetilbod både ved ungdomsskulen og ved Fitjar vidaregåande skule, som har fått gode tilbakemeldingar. Begrensa kapasitet har ført til at slike grupper ikkje har blitt gjennomført det siste året. Det finst ikkje andre gruppetilbod retta mot barn og unge. Revisjonen vil presisere viktigheita av eit variert tilbod som kan tilpassast ulike behov, noko som også er omtalt i rettleiarar om psykisk helsearbeid. Ulike gruppetilbod kan vere eit viktig element i eit heilskapleg tilbod, og eit supplement til individuell oppfølging for dei som har behov for det. Per i dag består det spesifikke tilbodet til unge i Fitjar kommune i all hovudsak av individuelle samtalar. Revisjonen meiner kommunen bør vurdere moglegheita til igjen å etablere gruppetilbod som ein har positive erfaringar med, eller andre aktuelle gruppetilbod, slik at ein sikrar eit best mogleg tilbod til unge med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem, og kan bidra til å førebygge utvikling av meir alvorlege lidingar

112 6. Tenestetilbod til personar med psykiske vanskar og/eller rusproblem 6.1 Problemstillingar I dette kapitlet blir det gjeve svar på følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: Er tenestetilbodet til personar med psykiske vanskar og/ eller rusproblem tilfredsstillande i Fitjar kommune? a. Har kommunen eit tilfredsstillande system for å sikre bustad til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden? b. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om buoppfølging til personar med til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? c. Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om råd og rettleiing personar med til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? 6.2 Revisjonskriterium Innhald i tenestetilbodet Av helse- og omsorgstenestelova 3-2 går det fram at kommunen har plikt til å tilby mellom anna følgjande tenester: helsefremmande og førebyggande tenester, utredning, diagnostisering og behandling, under det fastlegeordning, sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetenester i heimen, personleg assistanse, under det praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Av Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne 30 blir det peikt på at det kommunale arbeidet på dette området omfattar «forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon.» 31 I rettleiaren om lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid går det vidare fram at kommunen bør ha eit variert lågterskeltilbod som del av sitt heilskaplege tenestetilbod, og at psykologkompetanse bør inngå i kommunen sitt tenestetilbod. Vidare går det fram at brukarstyrte tilbod, ambulante og aktivt oppsøkande tenester bør nyttast ovanfor brukarar med alvorlege og langvarige lidingar. Sistnemnde tilbod bør vere eit samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetenesta. Av rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid blir det også peikt på viktigheita av å motivere brukarane til å delta i helsefremjande aktivitetar, som i fysisk aktivitet eller sosiale tiltak. Vidare har NAV-kontoret ei viktig oppgåve i å hjelpe brukarar med arbeid eller annan meiningsfull aktivitet. Rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid for vaksne 32 legg til grunn at kommunale tenesteytarar bør kunne tilby ulike metodar til brukarar som treng systematisk samtalebehandling. Samtalar hos psykolog, fastlege eller anna kvalifisert helse- og omsorgspersonell kan vere nyttig. Motiverande intervju (MI) eller kognitiv åtferdsterapi kan vere veleigna samtalemetodar. Ved lette plager kan frisklivssentral, treningskontakt, tilbod som «Aktiv på dagtid» eller gruppetilbod/kurs i depresjonsmestring (KID) være eigna tiltak. 30 Helsedirektoratet: «Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.» IS-2076, mars Side Helsedirektoratet, Sammen om mestring.veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

113 Bustadar til vanskelegstilte Av Lov om sosiale tjenester i NAV 15 går det fram at kommunen skal medverke til å skaffe bustad for vanskeligstilte personar som ikkje kan ivareta eigne interesser på bustadmarknaden. Vidare heiter det i 3-7 i helse- og omsorgstenesteloven: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» I tillegg går det fram av Lov om sosiale tjenester i NAV 27 at kommunen er forplikta til å skaffe midlertidig bustad til dei som ikkje klarar dette sjølv. Buoppfølging I rettleiar om lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne, går det fram at bustad er avgjerande for helse, sjølvstende og deltaking. Rettleiing og oppfølging i bustad, for å betre buevna til dei som har behov for det, vil difor vere eit viktig element for å oppfylle føremåla og utføre kommunen sine oppgåver både etter sosialtenesteloven og helse- og omsorgstenesteloven. Dersom brukaren har behov for buoppfølging eller andre tenester i heimen, skal NAV-kontoret bistå med å opprette kontakt mellom brukaren og rette kommunale instans. Dette vil vere ein del av rettleiingsansvaret etter 17 i sosialtenestelova. Råd og rettleiing I sosialtenestelova står det at kommunen skal gjere seg kjent med innbyggarane sine levekår og søke å finne tiltak som kan førebygge sosiale problem ( 12, 1. ledd). Kommunen skal også spreie kunnskap om sosiale forhold og tenester i kommunen ( 12, 3. ledd), og gi opplysning, råd og rettleiing som kan bidra til å løyse eller førebygge sosiale problem ( 17). Det går frem av rettleiar til sosialtenesteloven 17 at tenesta opplysning, råd og rettleiing omfattar alt frå enklare rettleiing for å kunne handtere kvardagen til fagleg kvalifiserte råd og familieoppfølging. 33 Innhaldet i opplysning, råd og rettleiingstenesta må ein vurdere ut frå behova til den enkelte brukaren, og tilbodet må vere i samsvar med gjeldande sosialfaglege normer. Gjennom motivasjons- og endringsarbeid skal tenesta styrke den enkelte sine mogelegheiter til å mestre eigen livssituasjon på ulike område, som arbeid og aktivitet, økonomi, heime- og busituasjon, helse, fritid og nettverk. Tenesta skal bidra til at brukaren i størst mogeleg grad kan leve eit sjølvstendig liv med moglegheit til å forsørgje seg sjølv gjennom arbeid. Også helse- og omsorgstenesteloven inneheld krav om råd og rettleiing. Mellom anna skal kommunen ifølgje 3-3 gje opplysning, råd og rettleiing for å søke å førebygge sjukdom, skade og sosiale problem. Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. 6.3 Datagrunnlag Tenestetilbodet Kommunen har etablert og skriftleggjort enkelte mål og prioriterte område for det psykiske helsearbeidet i Fitjar kommune. Basistiltak kommunen ønskjer å prioritere er å sikre bustad med nok hjelp, å gje innbyggjarar høve til å delta i meiningsfulle aktivitetar, sysselsetjing, opplæring og dagtilbod, gje innbyggjarar høve til å delta i eit sosialt fellesskap, fritids- og kulturaktivitetar og å yte tilpassa helse- og sosialtenester. 34 Det kommunale tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem i Fitjar kommune omfattar tilbod om oppfølgingssamtalar frå tilsette i psykisk helseteneste, ordinære heimetenester, pleie- og omsorgstenester ved Havnahuset, støttekontakt, økonomisk sosialhjelp frå NAV, bistand til å skaffe bustad, bustadoppfølging og praktisk bistand, oppfølging og rettleiing frå NAV. 33 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Veileder til sosialtjenesteloven 17. Hvordan fatte vedtak på tjenestene opplysning, råd og veiledning? 34 Fitjar kommune, udatert. Mål for psykisk helsearbeid I Fitjar kommune

114 Psykisk helseteneste i kommunen tilbyr individulle støttesamtaler og rettleiing for personar med psykiske helseproblem, der målet er å hjelpe brukaren til betre innsikt i eigen situasjon og evne til å meistre dagleglivet. Det blir gjeve tilbod om heimebesøk eller samtalar på kontoret hos tenesta på Havnahuset. Det blir i intervju opplyst at tilsette i psykisk helseteneste også kan yte praktisk hjelp, til dømes til husarbeid, følgje til lege, butikk mv. Brukarar som har omfattande behov for praktisk hjelp, må søke om praktisk hjelp frå heimetenestene. Det blir i intervju peika på at brukargruppa med psykiske helseproblem i kommunen famnar heile aldersspekteret frå unge til gamle, og at det kan vere utfordrande å tilpasse ulike aktivitetstilbod, eller tenester i form av gruppetilbod, til alle brukarane. Det blir peika på av enkelte at tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem kunne vore betre. Særleg blir det trekt fram at kommunen i dag har eit udekka behov for lågterskeltilbod både for personar med rusmiddelproblem og personar med psykiske vanskar. Eit slikt lågterskeltilbod kan omfatte til dømes aktivitetstilbod, turgrupper og liknande. I samband med verifisering blir det opplyst at kommunen tidlegare har gjort forsøk på å drive eit dagtilbod for psykisk sjuke i Fitjar kultur -og idrettsbygg. Dette tilbodet blei svært lite nytta, og fleire av brukarane gav uttrykk for at dei av ulike årsaker ikkje ønska å nytte dette tilbodet. Ettersom tilbodet blei lite brukt, blei det nedlagt. Vidare blir det kommentert at nokre brukarar har eit aktivitetstilbod gjennom arbeidspraksis i bedrifter, noko som blir vurdert å vere eit positivt tilbod. I dag tilbyr kommunen hovudsakeleg individuelle tiltak som skildra over, i form av samtalar og praktisk hjelp, og det er ikkje etablert noko gruppetilbod. Det blir opplyst at Stord DPS arrangerer turgrupper, men for å kunne nytte seg av dette tilbodet må brukarane vere tilknytt DPS. I fråvær av gruppetilbod eller andre lågtersketilbod blir støttekontaktar til personar med psykiske vanskar trekt fram som eit tiltak som er med på å aktivisere brukarane, og det blir opplyst at fleire brukarar innan psykisk helse har støttekontakt. I intervju blir det nemnt at kommunen kunne forsøkt å etablere samarbeid med brukarorganisasjonar eller frivillige organisasjonar for å skape eit gruppetilbod til brukargruppa. I samband med verifisering av datagrunnlaget i rapporten opplyser kommunen at Fitjar friviljugsentral driv ei turgruppe, som stort sett blir nytta av eldre innbyggjarar men som er open også for andre interesserte. Det kjem fram i intervju at NAV nyttar verktøyet BrukarPlan for å kartlegge omfang av brukarar med rusproblem i kommunen, og kva behov denne gruppa har. Brukarane blir gruppert etter grad av misbruk, og det blir sett inn tiltak for den enkelte brukar. NAV er no i gang med ei ny kartlegging. Tiltaka består i hovudsak av individuell oppfølging og rettleiing (sjå også avsnitt og under).ved NAV er det mellom anna miljøterapeut, ruskonsulent og heimekonsulent som tilbyr individuell oppfølging og rettleiing til brukarar med rusproblem og andre med behov for oppfølging (sistnemnde gjeld heimekonsulent) (sjå meir om dette i avsnitt 6.3.4) System for å sikre bustad til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden Bustadsosial handlingsplan Fitjar kommune har utarbeidd ein bustadsosial handlingsplan for perioden Det blir opplyst at planen på revisjonstidspunktet er under revisjon. Planen for tidsrommet inneheld mellom anna ei kartlegging av vanskeligstilte på bustadmarknaden i Fitjar kommune, ei oversikt over av kva ressursar kommunen har til disposisjon for å møte utfordringa med vanskeligstilte på bustadmarknaden, samt ulike tiltak kommunen ynskjer å setje i verk for å betre tilhøva for vanskeligstilte på bustadmarknaden i Fitjar. Bustadgruppe For å ta i vare kommunen si forplikting til å bistå med å skaffe bustadar til vanskelegstilte på bustadmarkanden, har kommunen etablert ei bustadgruppe som består av helse- og sosialsjef, NAV-leiar, ruskonsulent ved NAV, bustadoppfølgjar ved NAV, sosialtenesta og leiar for bustad- og flyktningtenesta. 36 Gruppa gjennomgår søknader om kommunal bustad og vurdere desse. Det er etablert eit kartleggingsskjema som blir brukt ved vurdering av tildeling om kommunal bustad, men det er ikkje utarbeidd kriterium for prioritering av søkjarar e.l. 37 I samband med verifisering opplyser kommunen at sjølv om det ikkje er utarbeidd skriftlege kriterium, er det enkelte kriterium eller problemstillingar som blir lagt vekt på ved prioritering av søknader. Prioritert gruppe omfattar dei som ikkje kjem inn på den private marknaden, og følgjande punkt blir vist til i samband med verifiseringa av rapporten: Rusmisbruk 35 Fitjar kommune, Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune Fitjar kommune, ikkje datert. Bustadgruppe 37 Fitjar kommune, ikkje datert. Kartleggingsskjema til bruk ved vurdering av tildeling om kommunal bustad

115 Buevne Helseproblem Sosiale problem I kva grad brukaren kan kome inn på den privat bustadmarknaden Kva NAV kan bidra med for å stabilisere brukar hjå privat utleigar, t.d. trekk av husleige o.a. Korleis miljøarbeidar kan følgje opp den som bur, hindre utkasting og liknande Det blir understreka at bustadgruppa på bakgrunn av dei ovannemnde punkta gjer vurderingar, som blir nytta til å fatte vedtak og hjelpetiltak til innbyggjarar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden. Bustadgruppa handsamar søknader om kommunal bustad 38, og skal sikre tverrfagleg kartlegging og vurdering. Gruppa skal halde oversikt over kommunen sin bustadmasse til ei kvar tid, og over behovet for denne typen bustadar i kommunen. Rullering av bustadsosial plan blir gjort av denne gruppa, og det blei sett i gang eit arbeid med rullering i mai Gruppa skulle også gje innstilling om tiltak i samband med bustad til den årlege budsjettprosessen i kommunen. Gruppa blir kalla inn når aktuelle søknader skal vurderast, og har elles faste møte minimum fire gongar i året for å arbeide med planar og konkrete tiltak i høve utvikling av bustadar til dei ulike gruppene med behov for kommunal bustad, under dette rusmisbrukarar, personar med psykososiale og/eller økonomiske vanskar og flyktningar. Tilgang til bustadar I intervju blir det opplyst at personar med psykiske vanskar hovudsakeleg får eit tilstrekkeleg tilbod om bustad, og at desse hovudsakleg er busett anten i institusjon på Havnahuset eller i kommunal omsorgsbustad i Havn burettslag. Kartlegginga som ble føreteke i samband med bustadsosial handlingsplan i 2010 viste at NAV-kontoret opplevde vanskar med å skaffe husvære til enkeltpersonar, noko som førte til at kommunen måtte nytte løysningar som hotell og institusjonsopphald for å løyse behov for bustad. Vidare var det i fleire tilfelle umogleg å skaffe mellombels husvære, noko som innebar at nokre har sove ute, hos vener og familie. Det blir også i intervju peika på at kommunen dei seinare åra har hatt fleire bustadlause innbyggjarar og ein del vanskelege enkeltsaker. Det blir opplyst at kommunen i 2013 kjøpte eit bygg som skulle byggjast om til 3-4 leilegheiter, og som også skulle omfatte eit LAR-senter, men ei ny byggeforskrift gjorde at det blei dyrt å byggje om bygget til det planlagde senteret. I denne perioden blei bustadlause mellom anna busett i campingvogner. Det blir opplyst i intervju at desse akutte tilfella no er løyst gjennom at det blei gjeve dispensasjon til å setje opp brakker (modular) på Årskog industriområde til gruppa som har lågast buevne. Vidare blei det i desember 2014 fatta vedtak i kommunestyret om at det skal byggast tre leilegheiter og eit LAR-senter på same tomt som tidlegare var tiltenkt dette føremålet. LAR-senteret skal stå klart til sommaren 2016, og det peika på at dette senteret vil avhjelpe kommunen sine vanskar med å busette vanskelegstilte på bustadmarknaden som har buevne, men som likevel ikkje får leige bustad på den private bustadmarknaden. Tilsette i NAV opplyser samtidig at det framleis ikkje er fullstendig klarlagt kven som vil vere målgruppa for desse bustadane, og om dei tyngste brukarane sine behov vil bli dekka gjennom senteret. Likevel oppfattar ein dette senteret som eit positivt tilskot til kommunen sine tiltak for vanskeligstilte på bustadmarknaden som kan bidra til å avhjelpe ein pressa bustadsituasjon for dei med akutte behov. I samband med verifisering blir det presisert at både rådmann og helse- og sosialsjef meiner at målgruppa er avklart, og skal omfatte vanskelegstilte på bustadmarkanden som har buevne. I følgje intervju er situasjonen på revisjonstidspunktet slik at etterspurnaden etter både midlertidige og varige bustadar er større enn tilbodet i kommunen. Kommunen slit med å ha mange nok midlertidige bustadar tilgjengelig, og det blir vist til at dette rammar dei tyngste brukarane som treng tett oppfølging. I intervju blir det understreka at kommunen bør fokusere på å utvikle nye bustadar. Fitjar kommune treng eit meir differensiert bustadtilbod, blir det kommentert, og især hastar det med eit permanent bustadtilbod for dei med dårlegast buevne. Sjølv om kommunen har utfordringar knytt til kapasitet når det gjeld kommunale bustadar, særleg til personar med rusproblem, blir det opplyst at det på revisjonstidspunktet ikkje er nokon som er bustadlause i Fitjar kommune. 38 Gruppa handsamar ikkje søknadar om omsorgsbustad

116 Samstundes er det ein del personar som har ein bustadsituasjon som ber preg av å vere midlertidige løysingar, til dømes bur enkelte heime hos familie eller venner. Det går fram i intervju at kommunen ikkje har oppretta venteliste for tildeling av bustad. Det hender likevel at brukarar som har sendt inn søknad, og som blir vurdert å ha behov for kommunal bustad, ikkje får tilbod om bustad fordi kommunen har for få bustadar. I samband med verifisering blir det opplyst at søknader blir gjenstand for fortløpande, tverrfagleg vurdering i bustadtildelingsgruppa, der fleire kjenner søkjar godt. Helse- og sosialsjef har mynde til å gjere vedtak. Ved manglande tilgang på bustader blir det fatta administrativt vedtak om avslag på søknaden, med grunngjeving i at det ikkje finst ledige kommunale bustader. I vedtaket blir det vist til at prioriterte søkjarar får saka behandla på nytt når det blir ledige husvære. Ikkje prioriterte søkjarar, det vil seie ungdom eller andre som ein vurderer er i stand til å kome inn på den private bustadmarknaden, og som gjerne søkjer om bustad fordi noverande husvære er for dyrt, kan få råd og hjelp til å behalde bustaden. I følgje intervju var det per desember 2015 åtte aktive søknader der kommunen vurderer at brukar har behov for bustad, men kommunen har ikkje tilgjengeleg bustad. Det blir understreka at desse brukarane har ein stad å bu, men ikkje ei langvarig løysing. Det blir vidare opplyst at sjølv om det ikkje er oppretta venteliste, er tildelingsgruppa godt kjent med kva personar som har behov for bustad til ei kvar tid, og det føregår dialog med dei brukarane ein kjenner slik at dei får tilbod når det blir ledig kommunal bustad. Det blir opplyst at miljøterapeut ved NAV skal samarbeide med bustad- og flyktningkonsulent om å bistå med å skaffe bustadar til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden, både kommunale bustadar og bustadar på den private marknaden. Bustad- og flyktningkonsulenten har breiare kjennskap til bustadssituasjonen i kommunen, og vil kunne vidareformidle nyttig informasjonen til miljøterapeuten. Det blir samstundes fortalt at miljøterapeut og bustad- og flyktningkonsulenten ikkje har hatt høve til å kome i gong med dette samarbeidet, ettersom arbeidsmengda knytt til flyktningar den seinare tida har vore omfattande. Det blir understreka at det er viktig at arbeidet kjem i gang så snart som mogeleg, då ein ser eit stort behov for bustadar til dei mest hjelpetrengande rusmiddelavhengige i kommunen. Når ein ser bort frå dei aller svakaste brukarane, blir det vist til at miljøterapeut ved NAV kan bistå brukarar med å skaffe bustad på ulike måtar. Miljøterapeuten kan mellom anna delta i møte med Husbanken dersom det er aktuelt for brukar å kjøpe bustad, bli med brukarar som forsøker å leie bustad på den private marknaden på visning, eller hjelpe til med å finne annonsar og kontakte private huseigarar som leiger ut bustad. Vidare blir det opplyst at NAV ofte stiller med depositumsgaranti for brukarar med låg betalingsevne, samt at miljøterapeuten kan hjelpe brukar med ulike praktiske forhold i slike situasjonar Tilbod om buoppfølging til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige Personar med psykiske lidingar som bur i kommunale omsorgsbustadar får bistand og tilsyn frå personalet på Havnahuset og frå psykisk helseteneste i kommunen. Både heimetenesta generelt og psykisk helseteneste gir også ulike former for praktisk bistand i heimen til brukarar som har behov for det. Størstedelen av buoppfølginga som blir gitt er imidlertid knytt opp mot personar med rusmiddelproblem eller kombinerte rusmiddelproblem og psykiske lidingar. I desse tilfella er det vanlegvis NAV som har ansvar for tilbod om buoppfølging. Det blir opplyst at kommunen sitt tilbod om buoppfølging er eit lågterskeltilbod, og blir tilbydd til brukarar som har vanskar knytt til det å bu. Dersom ein bruker har trong for buoppfølging vil NAV saman med brukaren kartlegge trongen for bistand, og gje oppfølging i tråd med dette. 39 Buoppfølginga kan omfatte både bistand til å behalde eksisterande bustad og å bistå med å skaffe bustad til personar som ikkje har eigen bustad. Det er tilsett ein miljøterapeut ved NAV Fitjar med ansvar for oppfølging av rusmiddelavhengige, særleg med tanke på buoppfølging. I intervju blir det opplyst at miljøterapeuten sine arbeidsoppgåver i stor grad omfattar praktisk hjelp og bistand, til dømes hjelp til rydding og vasking, hjelp til å sikre at rekningar blir betalt ved at det blir oppretta automatiske trekk, samt andre praktiske forhold for å klare å bu for seg sjølv. Miljøterapeuten kan også hjelpe med å få andre tenesteytarar på banen, til dømes heimesjukepleia med tanke på medisin og praktisk bistand, fylle ut skjema for å søke på stønadar frå NAV eller Husbanken, tilbod om følgje til ulike møte og eventuelt skyss om dei har behov for det og gje informasjon til brukarane om kva tilbod som finst i kommunen. 39 Fitjar kommune, Tilskot til bustadsosialt arbeid Kap Søknadsskjema

117 Det blir opplyst at ruskonsulenten og miljøterapeuten ofte jobbar i team for å yte eit samla tilbod til rusmisbrukerar. Desse to stillingane utfyller kvarandre på ein god måte og sikrar eit heilskapleg tilbod til brukarane. Desse to tilsette bytter på vere primærkontakt for brukarar. Det blir understreka at det er ein fordel å vere to ressursar i tilfelle der det kan oppstå utfordrande og vanskelege situasjonar i møte med brukarar. I intervju blir det gjeve uttrykk for at kapasiteten per i dag er tilstrekkeleg, og at ruskonsulent og miljøterapeut er i stand til å gje eit godt heilskapeleig tilbod og tett oppfølging til brukarar som treng buoppfølging og anna praktisk oppfølging. I dag er det berre miljøterapeuten som har fast stilling innan tenester til rusomsorg i kommunen i NAV, og det blir peika på at dersom stillingar som er finansiert med prosjektmidlar ved NAV ikkje blir vidareført, vil det medføre ein reduksjon i kommunen sitt tilbod til denne gruppa Tilbod om råd og rettleiing til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige Det blir opplyst at kommunen sine nettsider er den primære informasjonskanalen når det gjeld tenestetilbod innan psykisk helsearbeid og rusomsorg, og ein liten folder med informasjon om kommunen sitt tilbod innan psykisk helsearbeid og rusomsorg er under planlegging. Kommunen har ikkje etablert skriftlege rutinar for å drive aktivt informasjonsarbeid, og det går heller ikkje direkte fram av stillings-/funksjonsskildring for tilsette i psykisk helseteneste og ruskonsulent ved NAV at arbeidsoppgåvene deira omfattar ansvar for å gje råd og rettleiing. I intervju kjem det fram at kommunen opplever at mange av dei som har behov for rettleiing vender seg til NAV. Det blir understreka at alle som vender seg dit får tilbod om tett oppfølging frå det kommunale tenesteapparatet, som legg vekt på samarbeid på tvers av både helsestasjon, psykisk helseteneste, heimkonsulent og andre tilsette ved NAV. Det blir opplyst at tidleg innsats gjennom råd og rettleiing i heimen er ei prioritert oppgåve frå NAVkontoret si side. Ei av oppgåvene for tilsette i psykisk helseteneste i kommunen som blir trekt fram i intervju, omfattar å gjere undersøkingar om aktuelle tilbod og saksgang i kommunen sitt tenesteapparat på vegner av brukar. På denne måten får brukaren færre personar å forhalde seg til. For brukarar med samansette vanskar, blir det oppretta ansvarsgrupper som fungerer som ein innfallsport til tenesteapparatet, der ein mellom anna gjev informasjon om rettigheiter og tilbod. Det blir i intervju opplyst om at tenesteytarane innan psykisk helse i kommunen legg vekt på å vere tilgjengelege, og dei har tilgang til mobiltelefon som både brukarar og pårørande kan ringe til. Det kan også gjerast avtaler om møte eller samtalar per tekstmelding. Ruskonsulent ved NAV har ei sentral rolle når det gjeld råd og rettleiing til personar med rusproblem. I rutinebeskriving for ruskonsulent går det fram at ei av hovudoppgåvene er oppfølging av personar med problem knytt til alkohol eller rusmiddelbruk som ønsker rettleiing. Ruskonsulenten har også ansvar for å rettleie brukarar inn i kommunen sitt hjelpeapparat, og å hente inn fullmakter til å kontakte personar i hjelpeapparatet som til dømes fastlege, kommunal psykisk helsearbeidar, DPS og barnevern. Ruskonsulent er også ansvarleg for å utarbeide individuell plan, kriseplan eller rusmeistringsplan etter brukar sitt ønskje. 40 Ruskonsulent har også ei rolle knytt til oppfølging av LAR-pasientar, og har ansvar for å sikre at nye pasientar i LAR gjennomfører kontaktmøte og signerer kontrakt med både kommune og LAR, og at alle LAR-pasientar i kommunen har oppdaterte LAR-kontraktar. Ruskonsulenten har også ansvar for å organisere og kalle inn til LARsamtaler og ansvarsgruppemøte i samarbeid med LAR-konsulent i LAR Helse Fonna. Heimekonsulenten i NAV skal mellom anna hjelpe brukarar med kartlegging og å finne fram i kommunen sitt tenesteapparat. Det blir opplyst at målet med å opprette ei slik stilling er å sikre at kommunen er i stand til å setje inn tidleg innsats og tiltak for å bryte uheldige mønster, bidra til at unge kjem i aktivitet, unngå at unge blir mottakarar av sosialhjelp, og gje støtte og rettleiing til mellom anna unge gravide eller unge barnefamiliar med sårbare forhold. Heimekonsulenten vil kunne ta seg tid til å oppnå ein god relasjon og komme i posisjon for å sikre at brukarane får tilbod om helsetenester. Det blir opplyst i intervju at stillinga er lagd til NAV fordi det er flest utfordringar innan NAV sitt ansvarsområde, og fagmiljøet knytt til denne typen utfordringar er samla i NAV. Det blir samstundes understreka at stillinga likevel skal jobbe tverrfagleg, og heimekonsulenten skal samarbeide med tilsette ved helsestasjon og psykisk helsearbeidar. Vedkomande kan til dømes reise på heimebesøk til familiar og unge einslege mødrer saman med psykisk helsearbeidar. I intervju blir det peika på at stillinga er ny, og at ein ikkje har kome i gang med dette arbeidet enno. Stillinga blir omtala som eit positivt grep innan NAV sine tenester. 40 Fitjar kommune, Rutinebeskrivelse for ruskonsulent

118 6.4 Revisjonen si vurdering Fitjar kommune har dei seinare åra auka personalressursane og dermed også utvida tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen. Dette er i stor grad gjort gjennom å aktivt søkje om statlege prosjektmidlar for å finansiere stillingar. Dette er på mange måtar positivt, og viser etter revisjonen si vurdering at kommunen ser og tar på alvor dei behova for tenester og oppfølging som personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen har. Som peikt på i avsnitt 4.4.1, meiner samtidig revisjonen at det er ein betydeleg risiko forbunde med at ein stor del av tenestetilbodet er prosjektfinansiert. I undersøkinga blir det også peikt på at tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i Fitjar kommune i all hovudsak består av individuell oppfølging i form av samtalar og praktisk bistand. Det blir peikt på at kommunen manglar lågterskeltilbod i form av ulike typar grupper, fritidsaktivitetar mv. til denne brukargruppa, og at dette blir oppfatta som ei svakheit ved tenestetilbodet. Revisjonen vil presisere viktigheita av at tenestetilbodet er så variert at personar med ulike behov kan få tilpassa tenester avhengig av problemet sin art, alvorsgrad og varigheit (jf. rettleiar i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne). Både ulike former for lågterskeltilbod og oppsøkande tenester for dei svakaste (i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetenesta) bør ifølgje rettleiar i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne inngå i tenestetilbodet. På begge desse punkta er det etter revisjonen si vurdering svakheiter i det tilbodet som er tilgjengeleg i Fitjar kommune. Revisjonen meiner kommunen bør vurdere moglegheiter for å leggje til rette for ulike lågterskeltilbod anten i eigen regi, i samarbeid med frivillige organisasjonar eller i samarbeid med andre kommunar eller spesialisthelsetenesta. Som peikt på i avsnitt meiner også revisjonen det er viktig at kommunen, eventuelt i samarbeid med spesialisthelsetenesta, klarer å finne gode, alternative tilbod til den svakaste brukargruppa som tidlegare fekk bistand frå YSS Har kommunen eit tilfredsstillande system for å sikre bustad til personar som er vanskeligstilte på bustadmarknaden? Fitjar kommune har over tid hatt utfordringar både knytt til å skaffe midlertidig bustad til dei som ikkje klarer det sjølv, og knytt til å bistå med å skaffe eigna bustad til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Årsaken ligg i all hovudsak i mangelen på tilgjengelege og eigna kommunale eller private bustadar. Kommunen har fokus på utfordringa mellom anna gjennom bustadsosial handlingsplan, og arbeider med ulike tiltak for å klare å ivareta desse oppgåvene etter sosialtenestelova og helse- og omsorgstenestelova. Personalmessig er kapasiteten den seinare tida auka, slik at det er betre kapasitet til å bistå vanskelegstilte på bustadmarknaden med å skaffe eigna bustad. Det er også etablert ei bustadgruppe som sikrar tverrfaglege vurderingar av behov og prioriteringar når det gjeld bustad. Dette er etter revisjonen si vurdering positivt, og revisjonen meiner det er bra at relevante leiarar er blant deltakarane i bustadgruppa, då dette kan vere viktig for å sikre god forankring av dei avgjerder og prioriteringar som blir gjort. I undersøkinga blei det presisert at ingen personar i Fitjar kommune per i dag er heilt bustadlause, men ein del bustadsituasjonar ber preg av å vere midlertidige. Revisjonen får også opplyst at kommunen ikkje har venteliste for bustad, men at behovet for bustad likevel er større enn tilgangen. Utfordringane knytt til bustadar vil sannsynlegvis bli noko mindre når nytt LAR-senter står ferdig i løpet av Dette er etter revisjonen si vurdering positivt, men ifølgje det som blir opplyst vil desse bustadane ikkje kunne nyttast til dei aller svakaste brukarane med dårlegast buevne. I samband med den pågåande revisjonen av bustadsosial handlingsplan er det etter revisjonen si vurdering difor særleg viktig å avklare korleis kommunen kan bistå med å skaffe bustad også til brukarane med dårlegast buevne Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om bu-oppfølging til personar med til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? Basert på det som kjem fram i undersøkinga, er det revisjonen si vurdering at det blir gitt eit tilstrekkeleg tilbod om buoppfølging til personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Kapasiteten er tilstrekkeleg på revisjonstidspunktet, men er som tidlegare påpeikt - sårbar med tanke på at mellom anna stillinga som ruskonsulent er basert på prosjektmidlar

119 6.4.3 Har kommunen eit tilstrekkeleg tilbod om råd og rettleiing til personar med psykiske vanskar og/eller rusavhengige? Basert på det som kjem fram i undersøkinga, er det revisjonen si vurdering at Fitjar kommune har eit godt tilbod om råd og rettleiing til personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. Vurderinga er basert på skildringar av kva oppgåver som blir utført, og korleis tenesteytarar i praksis sikrar at det blir gitt den rådgjeving og rettleiing det er behov for. Tenester relatert til råd og rettleiing er i liten grad skriftleg skildra og formalisert, og revisjonen meiner at aktuelle tenester i Fitjar kommune i auka grad bør ha skriftlege retningsliner som skildrar dette ansvaret. Skriftleggjering av sentrale rutinar og ansvar vil mellom anna kunne redusere risikoen for feil og manglar i tenestetilbodet, og redusere sårbarheita ved eventuelt skifta av nøkkelpersonell. Som nemnd tidlegare (mellom anna avsnitt 5.4.1) meiner også revisjonen at Fitjar kommune bør vurdere å gjere tilgjengeleg ytterlegare skriftleg informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og det lokale tenestetilbodet, for å sikre god og tilgjengeleg informasjon til innbyggjarane. Dette kan gjerast via kommunen sine nettsider, men også ved bruk av skriftleg informasjon som brosjyrar, plakatar mv. som er tilgjengeleg der potensielle brukarar oppheld seg. I denne samanheng vurderer revisjonen det som positivt at det i undersøkinga blir nemnt at det er planlagt å utarbeide noko skriftleg informasjonsmateriell

120 7. Konklusjon og tilrådingar Undersøkinga viser at Fitjar kommune dei seinare åra har auka personalressursane og dermed også utvida tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen. Dette er i stor grad gjort gjennom å aktivt søkje om statlege prosjektmidlar for å finansiere stillingar. Finansieringa gjennom statlege prosjektmidlar bidrar til at kommunen per i dag kan gi tett oppfølging til brukarar som har behov for det, både gjennom individuelle samtalar, praktisk bistand, samt råd og rettleiing. Samtidig meiner revisjonen at denne typen organisering/finansiering medfører ein betydeleg risiko når det gjeld føreseielegheit og stabilitet i tenestetilbodet, då dei statlege prosjektmidlane er tidsavgrensa. Undersøkinga viser også at Fitjar kommune har enkelte forbetringspotensial når det gjeld tenestetilbodet. Dette dreier seg mellom anna om det å tilby ulike former for lågterskeltilbod til brukarane, samt sikre lett tilgjengeleg informasjon både om psykiske helseutfordringar, rusmiddelutfordringar og det kommunale tenestetilbodet. Revisjonen meiner også det er viktig at kommunen får på plass gode retningsliner og rutinar som sikrar at det systematisk blir kartlagt om vaksne tenestemottakarar har barn som kan ha behov for oppfølging og tiltak. Vidare meiner revisjonen det er behov for å gjere nærare kartleggingar av kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene. Dette for å sikre at det er tilstrekkeleg med tilgjengeleg personell til å dekke behova. Samarbeid mellom kommunale tenester blir skildra som godt, men er i stor grad uformelt. Revisjonen meiner det vil vere føremålstenleg med større grad av skriftlege retningsliner og rutinar både når det gjeld ansvars-, oppgåvefordeling og samhandling. Auka skriftleggjering kan mellom anna bidra til å redusere risikoen for feil og manglar, og redusere sårbarheita ved eventuelt skifte av nøkkelpersonell. Når det gjeld ansvar for å bistå med å skaffe bustad til vanskelegstilte personar, har dette over tid vore ei utfordring for kommunen fordi behovet er større enn tilgangen til eigna bustader. Det går fram at det har vore ei betring dei seinare åra, og pågåande prosess med etablering av LAR-senter vil kunne bidra til å redusere utfordringane ytterlegare. Samtidig har kommunen framleis utfordringar, og det er viktig å prøve å finne løysingar på korleis ein kan sikre eigna bustad også til dei svakaste gruppene med dårlegast buevne. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, vil revisjonen tilrå at Fitjar kommune sett i verk følgjande tiltak: 1. Kommunen bør prioritere arbeidet med å utarbeide skriftlege rutinar for å kartleggje og følgje opp barn i risikosona, herunder sikre føremålstenleg dialog med fastlegane i kommunen om dette temaet 2. Kommunen bør, via eigne nettsider og/eller anna skriftleg informasjonsmateriell, sikre at det blir formidla lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tenestetilbodet i kommunen 3. Kommunen bør gjere nærare kartleggingar av kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt på dei ulike skulane og hovudtrinna, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene, for å sikre eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod. 4. Kommunen bør vurdere auka grad av skriftleggjering av ansvars-, oppgåvefordeling, tenestetilbod og samhandling innanfor psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen 5. Kommunen bør utarbeide ein plan for korleis kommunen skal kunne oppretthalde eit godt tenestetilbod i samsvar med krav i både sosialtenesteloven og helse- og omsorgstenesteloven når stillingar finansiert med prosjektmidlar opphøyrer

121 6. Kommunen bør vurdere korleis bruken av individuell plan (IP) eventuelt kan justerast og tilpassast ytterlegare slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy i oppfølginga av personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. 7. Kommunen bør vurdere kva moglegheiter som eventuelt finst for å leggje til rette for ulike lågterskeltilbod (t.d. ulike typer grupper, fritidsaktivitetar mv.) anten i eigen regi, i samarbeid med frivillige organisasjonar eller i samarbeid med andre kommunar eller spesialisthelsetenesta

122 Vedlegg 1: Høyringsuttale 22. april 2016 mottok revisjonen følgjande høyringsuttale frå rådmannen i Fitjar kommune: «Kommentarar frå rådmann og helse- og sosialsjef til konklusjon og tilrådingar i rapporten. Rådmann og helse- og sosialsjef har i fellesskap sett gjennom og vurdert hovudkonklusjonar og tilrådingar til rapporten, og vil nedanfor kommentera desse systematisk. Revisjonen har gjort eit omfattande arbeid, på to område som elles har lita merksemd i kommunen, anna enn når det er noko som ikkje verkar. Godt og langsiktig arbeid innan fagfelta blir ikkje «flagga». Eventuell mangel på tenester blir til stor skade for einskildpersonar; tenester som kanskje ikkje synest like godt når dei verkar (noko det heller ikkje skal), men kan bli slått stort opp når dei manglar. Først vil ein visa til at det dreier seg om to fagområde i kommunen som dels er uavhengige, og dels er avhengige, i den form at det er behov for tenester frå eit felt for å løysa det andre feltet. I det meiner me at tenesteapparatet innan psykisk helse er eit fagområde. Dette apparatet blir nytta til å gje tenester til fagfelt nr to, rusomsorg, men ikkje omvendt. Undersøkinga viser at Fitjar kommune dei seinare åra har auka personalressursane og dermed også utvida tenestetilbodet til personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem i kommunen. Dette er i stor grad gjort gjennom å aktivt søkje om statlege prosjektmidlar for å finansiere stillingar. Finansieringa gjennom statlege prosjektmidlar bidrar til at kommunen per i dag kan gi tett oppfølging til brukarar som har behov for det, både gjennom individuelle samtalar, praktisk bistand, samt råd og rettleiing. Revisjonen peikar på at denne typen organisering/finansiering medfører ein betydeleg risiko når det gjeld føreseielegheit og stabilitet i tenestetilbodet, då dei statlege prosjektmidlane er tidsavgrensa. Administrasjonen er heilt samd med deler av denne vurderinga. Og dette er det mest alvorlege punktet som vert peika på i rapporten. Utfordringa er hovudsakleg konsentrert til ei teneste, rusomsorg, og utgjer meir enn 50 % av tenesta. Dei andre punkta i rapporten peikar meir på justeringar, anten for å få kvalitativt betre tenester, eller betre interne rutinar. Rapporten viser kanskje ikkje at det var «full bemanning» først frå hausten 2015, slik at fleire av tiltaka våre knapt har fått tid til å setja seg på vurderingstidspunktet. Det bør såleis vera von om ein meir langsiktig verknad av tiltak enn som no kan målast. Innan psykisk helse er det stort sett faste stillingar, med unntak av helsesøsterfunksjonen på vidaregåande skule(vgs), der 40 % er finansiert mellombels. Når ein inkluderer den mellombelse ressursen er tenestetilbodet til VGS over det definerte minstekravet. Innan sosial- og rus- området er 2,6 stillingar av totalt 5,0 finansiert med mellombels tilskot. Dette er meir enn halve tenesta. Sannsynlegvis har kommunen ikkje ressursar til å omprioritera for å kompensera for statstilskotet når det fell bort, sjølv om det ligg statlege føringar på slike tilskot om at tenesta skal vidareførast

123 i ordinær drift. Dette representerer ein «gøymt» risiko for omfanget av tenestetilbodet. Omfanget av stillingar som er omfatta av mellombelse løyvingar er fylgjande: 40 % stilling som helsesøster, øyremerkt til VGS, og vert avslutta skuleåret 2015/16. Kommunen søkte om ytterlegare styrkingsmidlar for 2016, og har i dag fått tilsegn om ytterlegare kr til vidareføring ut % stilling som ruskonsulent 1. tilskotsår 2015, vonleg tilskot i 3 år, til % stilling som bustadkonsulent, 3. og siste tilskotsår På sida av dette fekk kommunen og midlar til ei stilling på 60 % innan arbeid med barnefattigdom, der det kom folk i arbeid haust Dette plar vera 3 årige tilskot, slik at den store utfordringa ikkje kjem før i Stillinga arbeider tverrfagleg især mot unge som får barn, og som treng hjelp til å klare å koma i arbeid, eller fullføra utdanning, med mål om å forsørga familien sin. Stillinga jobbar inn både mot helse, rus, psykisk helse, Nav stat og barnevern. Desse stillingane representerer eit samla årleg kostnadsnivå på om lag kr. 2,0 mill. Administrasjonen er klar over sårbarheita i dette. Under den årlege budsjettprosessen vert dette problemet særskilt belyst, og ein peikar på behov, men rådmannen har ikkje andre forslag enn å peika på utfordringane ved kvar budsjettrullering. Undersøkinga viser også at Fitjar kommune har forbetringspotensial når det gjeld breidda i tenestetilbodet. Dette dreier seg om å tilby ulike former for lågterskeltilbod til brukarane, samt sikre lett tilgjengeleg informasjon både om psykiske helseutfordringar, rusmiddelutfordringar og det kommunale tenestetilbodet. Revisjonen meiner også det er viktig at kommunen får på plass gode retningsliner og rutinar som sikrar at det systematisk blir kartlagt om vaksne tenestemottakarar har barn som kan ha behov for oppfølging og tiltak. Vidare meiner revisjonen det er behov for å gjere nærare kartleggingar av kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene. Dette for å sikre at det er tilstrekkeleg med tilgjengeleg personell til å dekke behova. Samarbeid mellom kommunale tenester blir skildra som godt, men er i stor grad uformelt. Revisjonen meiner det vil vere føremålstenleg med større grad av skriftlege retningsliner og rutinar både når det gjeld ansvars-, oppgåvefordeling og samhandling. Auka skriftleggjering kan mellom anna bidra til å redusere risikoen for feil og manglar, og redusere sårbarheita ved eventuelt skifte av nøkkelpersonell. Å skaffa bustad til vanskelegstilte personar har over tid vore ei utfordring for kommunen fordi behovet er større enn tilgangen til eigna bustader. Det har vore ei betring dei seinare åra, og pågåande prosess med etablering av LAR-senter vil kunne bidra til å redusere utfordringane ytterlegare. Samtidig har kommunen framleis utfordringar, og det er viktig å prøve å finne løysingar på korleis ein kan sikre varig eigna bustad også til dei svakaste gruppene med dårlegast buevne. Administrasjonen vil peika på at også denne utfordringa vil krevja monaleg meir ressursar før ein kan sei at oppgåva er tilfredsstillande løyst. Revisjonen sine tilrådingar vert kommentert slik: 1. Kommunen bør prioritere arbeidet med å utarbeide skriftlege rutinar for å kartleggje og følgje opp barn i risikosona, herunder sikre føremålstenleg dialog med fastlegane i kommunen om dette temaet. Kommentar: Kommunen har ein rutine for dette. Revisjon av denne er tema i møte mellom legane og helsestasjonen. Arbeidet med å laga nye/endra rutinar blir diverre ofte skuva på i ein travel kvardag, der ein strekkjer seg for å

124 imøtekoma pasientane sine behov, og utføre dei kontrollane som er festa i regelverket, og dermed ikkje har tid til slikt arbeid. Helse- og sosialsjefen ser at det ideelt sett burde vore sett av meir tid til leiing og dermed tid til å lage prosedyrar osv, men då må ein styrkja tenesta. 2. Kommunen bør, via eigne nettsider og/eller anna skriftleg informasjonsmateriell, sikre at det blir formidla lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tenestetilbodet i kommunen. Kommentar: Ein vil på sikt vurdera å spissa innhaldet på nettsida, men ei veldig aktiv nettside kan ein ikkje prioritera. Det ligg i dag informasjon om kor ein kan venda seg om ein treng hjelp innafor desse områda. Ein har og vurdert brosjyre, men ser at det vil vera vanskeleg å nå brukarane med generelle brosjyrar, og har velt å prioritera direkte kontakt i staden, sidan behovet ofte er kjent av kommunen. 3. Kommunen bør gjere nærare kartleggingar av kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt på dei ulike skulane og hovudtrinna, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene, for å sikre eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod. Kommentar: Skuleåret 2015/16 har ein hatt ein vikarkabal på helsestasjonen, med mange fast tilsette i permisjon, og me har hatt meir enn nok me å få drifta til å gå i hop. Samstundes har me ved hjelp av dei statlege midlar kunna tilby meir bistand til elevane i den vidaregåande skulen enn «minstetilbodet». Når leiar er tilbake frå permisjon vil me gå gjennom den samla drifta, og sjå på eventuell ny organisering og fordeling. Arbeidet starta i 2015, men på grunn av vikarsituasjon måtte me utsetja det. Utviklinga viser at helsesøstertenesta har mange behov som må dekkast, både familiar, einskildbarn og ungdommar som treng og må få ekstra oppfølging, det være seg psykisk helse og anna. Fleire vert diagnostisert i 2. linetenesta, og kommunen får ansvar for oppfølging. Derfor har ein flytta ressursar frå vaksenpsykiatri til barn og unge, noko som samla sett har styrkt tenesta. 4. Kommunen bør vurdere auka grad av skriftleggjering av ansvars-, oppgåvefordeling, tenestetilbod og samhandling innanfor psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen. Kommentar: Dette vil verta arbeidd med, ein må ta ein gjennomgang og vurdera kva som er viktig å skriftleggjera. Som rapporten viser, det er ei såpass lita teneste, slik at oppgåver og rutinar er kjende, og ei skriftleggjering vil i første rekkje vera til nytte for nye tilsette. Og med mellombels finansiering av stillingar vil det nødvendigvis bli endringar i oppgåvefordelinga kvar gong det blir endringar i stillingsressursane. Ein vil difor ikkje prioritera denne oppgåva høgare. 5. Kommunen bør utarbeide ein plan for korleis kommunen skal kunne oppretthalde eit godt tenestetilbod i samsvar med krav i både sosialtenesteloven og helse- og omsorgstenesteloven når stillingar finansiert med prosjektmidlar opphøyrer. Kommentar: Som kommentarane ovanfor viser. Dette er ei svært stor utfordring, der første del kjem allereie i budsjettet for Rådmannen er heilt samd i behovet for ein slik plan, men har ingen råd å gje om korleis utfordringane i planen skal løysast. Ein ser det difor ynskjeleg at utfordringa blir flytta til politisk nivå i kommunen. 6. Kommunen bør vurdere korleis bruken av individuell plan (IP) eventuelt kan justerast og tilpassast ytterlegare slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy i oppfølginga av personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem

125 Kommentar: Individuell plan er ein rett, og det er brukar som må avgjera om det er eit nyttig verktøy for seg i kvart tilfelle. Erfaring viser at dei mest sårbare ikkje ynskjer IP, særleg psykisk sjuke og rusavhengige. Samstundes er det desse som er tettast oppfølgde i hjelpeapparatet, dei har ansvarsgruppe, men ikkje IP. Me ser at SAMPRO (det elektroniske verktøyet) ikkje fungerer for alle, og me har gjeve tilbod om papirversjon av verktøyet for desse. 7. Kommunen bør vurdere kva moglegheiter som eventuelt finst for å leggje til rette for ulike lågterskeltilbod (t.d. ulike typer grupper, fritidsaktivitetar mv.) anten i eigen regi, i samarbeid med frivillige organisasjonar eller i samarbeid med andre kommunar eller spesialisthelsetenesta. Kommentar: Kommunen har hatt eit lågterskel tilbod for psykisk sjuke. Dette prøvde me å drive med ulike personar, og det vart så å seie ikkje nytta, då mange kjende det som stigmatisering, og heller ikkje ynskte aktivitet. Ein sjeldan gong kjem det opp nye ysnkje om dette. Dei rusavhengige kan ha behov, men me oppfattar ikkje at det er sterke signal om behovet frå brukarane. Kommunen har heller ikkje prioritert dette då me har sett det som urealististisk å få denne gruppa i aktivitet. Når LAR senteret står ferdig til sommaren (2016) vil me vurdera ulike aktivitetsprosjekt. Men det vil vera svært vanskeleg å prioritera aktivitet, framfor sosial-, bustad- og helse-oppfølging, som krev mykje ressursar, og behovet ikkje er løyst. Fitjar 22. april Atle Tornes Anne Berit Hovstad Johansen»

126 Vedlegg 2: Revisjonskriterium Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, anna regelverk, førearbeider og rettleiarar frå departement og direktorat. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. 41 I dette prosjektet har helse- og omsorgstenesteloven, sosialtenesteloven, Helsedirektoratet sin rettleiarar om høvesvis psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne og psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane vore sentrale kjelder til revisjonskriterium. Overordna lovkrav til kommunale tenester retta mot personar med psykiske helseproblem og rusmiddelproblem Tenester til personar med psykiske helseproblem og/ eller rusmiddelproblem er mellom anna underlagt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) 42 og Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). 43 Føremålet med helse- og omsorgstenesteloven ( 1-1) er å førebygge, behandle og legge til rette for meistring av sjukdom og lidingar, og betre levekår for vanskeligstilte, førebygge sosiale problem, sikre kvalitet i tenestetilbodet og eit likeverdig tenestetilbod, samt å sikre at tilbodet er tilgjengeleg og tilpassa den enkelte sitt behov. Lova gjeld for helse- og omsorgstenester som blir tilbydd eller ytt av kommunen eller private som har avtale med kommunen ( 1-2). Føremålet med sosialtenesteloven ( 1) er å betre levekåra for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk tryggleik, under dette at den enkelte får moglegheit til å leve og bu sjølvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. Kommunen sitt overordna ansvar for helse- og omsorgstenester, går frem av helse- og omsorgstenesteloven 3-1 (1. og 2. ledd): «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.» Av 3-2 i same lov går det fram at kommunen har plikt til å tilby mellom anna følgjande tenester: helsefremjande og førebyggande tenester, utredning, diagnostisering og behandling, under dette fastlegeordning, sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetenester i heimen, personlig assistanse, under dette praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Det går også fram av lova at helse- og omsorgstenestene som blir tilbydd skal vere forsvarlege ( 4-1). Dette inneber mellom anna at den enkelte pasient eller brukar skal gjevast eit heilskapleg, koordinert og verdig helseog omsorgstenestetilbod. Av sosialtenestelova 4 går det også fram at tenester som kommunen yt etter lova skal vere forsvarlege. 41 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 42 Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV Arbeidsdepartementet: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov om sosiale tjenester i NAV). LOV

127 Helsedirektoratet har utarbeidd ein rettleiar for psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne i kommunane der det mellom anna blir trekt fram nokre grunnleggande krav som må bli oppfylt for at det psykiske helsearbeidet skal fungere i tråd med intensjonane: «Det å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert (innebærer godt samarbeid innad i kommunen og med andre som skal yte tjenester eller behandling) Det å sikre et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende Det å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe samt at brukeren, også som individ og gruppe, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd Det å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Det å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til Det å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad Det å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de retter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven. Det er et ansvar for kommunens ledelse å sørge for at disse kravene ivaretas gjennom et kontinuerlig kvalitetsarbeid». 44 Rettleiaren gjev vidare råd og retningsliner for korleis psykisk helsearbeid kan gjennomførast i praksis i kommunane, med eit avsnitt som også tar opp spørsmål om bustad, arbeid og aktivitetar, og samhandling. Rettleiaren tar også for seg rammer for det psykiske helsearbeidet, mellom anna knytt til kompetanse og brukarmedverknad. Førebyggande arbeid Av 3-2 i helse- og omsorgstenesteloven går det fram at kommunen har plikt til å tilby mellom anna «helsefremmende og forebyggende tjenester.» Også sosialtenesteloven stiller krav om at kommunen skal drive førebyggande arbeid. Dette er presisert både i 1 som omhandlar loven sitt føremål, og i 12 i same lov som omhandlar oppgåvene til kommunen: «Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer.» Vidare har folkehelseloven som føremål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmar helse og utjamnar sosiale helseforskjellar, og av 4, 1. ledd går det fram at kommunen mellom anna skal bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom. I rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid 45 blir helsestasjon, skulehelseteneste, utekontaktar, barnevernstenesta, fastlegen og psykologar i kommunen si helse- og omsorgsteneste trekt fram som viktige aktørar i det individuelle førebyggande arbeidet. I tillegg til helse- og omsorgstenestene er folkehelsekoordinator og SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsførebyggande Tiltak) viktige førebyggingsaktørar. I samband med førebyggande arbeid heiter det vidare at lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem og rusmiddelproblem og behandlingsmogelegheiter kan redusere stigma, senke terskelen for å søke hjelp og auke mogelegheitene for at naudsynte tiltak kan bli sett inn tidlig. 46 Både barnehage og helsestasjon er viktige arenaar for førebyggingsarbeid innan psykisk helse knytt til barn, og Helsedirektoratet syner til at ein her tidleg kan fange opp og hjelpe barn som viser teikn til ulike psykiske plagar, språk- eller åtferdsproblem. Å setje inn hjelpetiltak tidlig gir betre mogelegheit for å unngå seinare psykiske vanskar og uheldig utvikling. Barnehage og helsestasjon er også viktig for å rettleie foreldre og eventuelt henvise familien vidare Helsedirektoratet, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. IS Helsedirektoratet, Sammen om mestring.veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten 46 Helsedirektoratet, Sammen om mestring.veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten 47 Helsedirektoratet: 2:5:::0:

128 Ein forskingsrapport frå Folkehelseinstituttet trekk fram at kvaliteten på heimemiljøet er viktig for barns psykiske helse. Det blir vist til at fokuserte rettleiingsprogram ved helsestasjonen for å auke foreldre si forståing av born sine behov og kommunikasjonssignala deira i barseltida kan verke førebyggande, samt individuelle støttesamtaler med psykisk helsepersonell ved behov. Depressive symptom kan også bli identifisert og behandla i barselperioden gjennom bruk av kartleggingsskjema og spesiallaga oppfølgingsprogrammer. 48 Helsestasjonen kan for eksempel oppdage depresjon blant mødrer tidlig i barns liv, ettersom det er kjent at tida rett etter fødsel er ein risikoperiode for psykiske plager og lidingar. Det er viktig også for barnet at vanskane blir oppdaga tidleg for å kunne setje i verk tiltak. Vidare blir det peika på program med vekt på meistring av depresjon i regi av helsestasjonen trekt fram som eit førebyggande tiltak som kan gje god effekt. Det blir peika på at forsøk med støttegrupper og sjølvhjelpsgrupper med føremål om å førebygge depresjon og redusere depressive symptom kan gje brukerane hjelp. 49 Også skulen kan bidra til å fremje elevanes psykiske helse, mellom anna gjennom skuleprogram. Det har vore evaluert fleire program som har vist gode resultat, mellom anna gjennom å auke elevane sin kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale meistringskjensla, styrke sosiale ferdigheiter og førebygge mobbing. Dette gjeld mellom anna program som Zippys venner, PALS, Olweus program for reduksjon av mobbing, samt programma Zero og Respekt som er utviklet av Senter for åtferdsforskning i Stavanger. Folkehelseinstituttet trekk også fram helsefremjande tiltak som rettar seg mot elevar i vidaregåande skule, t.d. VIP. Føremålet er å gjere elevar betre rusta til å ta vare på eiga psykisk helse og bli merksam på kva hjelpetiltak dei kan oppsøke. Evaluering av slike program har viste at ungdommane har blitt flinkare til å søke hjelp tidleg, og at det blir lettare å være open om psykiske problem. Risikogrupper Rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid peiker på at det førebyggande arbeidet i kommunane må ha særlig merksemd retta mot grupper og enkeltpersoner som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle psykiske lidingar. Kommunen skal avdekke behov og tilby hjelp så tidleg som mogeleg for å hindre at problema utviklar seg. 50 Enkelte grupper av barn og unge blir definert som «risikogrupper». Med dette meiner ein at psykiske vanskar og lidingar kan oppstå hyppigare i desse gruppene enn hos andre barn og unge. Dette gjeld mellom anna barn og unge av foreldre med psykiske helseproblem eller rusproblem, barn og unge i fattige familiar, barn og unge i minoritetsgrupper, barn og unge med spesielle behov, under dette sjukdom og funksjonshemningar. I rettleiar for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane blir det peika på at det er viktig å identifisere og gjere seg kjent med barn i desse gruppene for å kunne førebyggje og hindre utvikling av langvarige vanskar eller lidingar. 51 Ifølge helsepersonelloven 10a skal helsepersonell som yter helsehjelp til ein brukar/pasient med psykisk sjukdom eller rusmiddelavhengighet søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Dersom dette er tilfelle skal helsepersonellet mellom anna: «a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig» I forarbeida til helsepersonelloven (Ot.prp.nr.84 ( ) Om lov om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande)) heiter det at: «Når helsepersonell skal ta stilling til om det ligg føre ei plikt til å undersøkja behova til borna nærare, vil ei viktig rettesnor for vurderinga vera i kva grad helsetilstanden til foreldra er eigna til å gjera barnet utrygt, sårbart, skapa meistringsproblem eller redsle hos barnet. Born vil kunne oppleva sjukdomen til foreldra ulikt. Helsepersonellet må difor ha ein låg terskel for å vurdera behova barnet har for informasjon og oppfølging.» 48 Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet: Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommunar og spesialisthelsetenesta (s 49). 49 Folkehelseinstituttet, 50 Helsedirektoratet, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. IS Sosial- og helsedirektoratet, Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene

129 Vidare går det fram av rundskriv IS frå Helsedirektoratet at det er viktig å avgrense kven som skal ta initiativ ovanfor foreldre og barn, og at verksemda bør lage retningsliner om dette. Helsestasjons- og skulehelseteneste Av helse- og omsorgstenesteloven 3-2 går det fram at kommunen mellom anna skal tilby helseteneste i skular og helsestasjonsteneste. Av 2-1 i forskrift om helsestasjon og skulehelseteneste går det fram at det er kommunen sitt ansvar å tilby helsestasjons- og skulehelseteneste til barn og ungdom mellom 0-20 år, og dekke alle utgifter knytt til desse tilboda. Kommunen skal syte for å ha tilgang på naudsynt personell for oppgåvene som dei skal utføre jf. kommunehelsetenestelova ledd nr.1, bokstav b og c. Føremålet med forskrifta er at ein gjennom helsestasjons- og skulehelsetjenesta skal: «a) fremme psykisk og fysisk helse, b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold, c) forebygge sykdommer og skader.» 52 I rettleiar til forskrift om helsestasjons- og skulehelseteneste 53 er følgjande sagt om skulehelsetenesta (s. 32): «Skolehelsetjeneste er en lovpålagt oppgave hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Styrking av helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og ungdom er et prioritert nasjonalt satsningsområde. Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på offentlige skoler og skoler som kommer inn under privatskoleloven.( )» Vertskommunane har ansvar for den lovpålagte skulehelsetenesta i vidaregåande skular. Samtidig presiserer rettleiaren at det er eit felles ansvar å syte for elevane sitt fysiske og psykososiale skulemiljø. Følgjande går fram av rettleiaren: «For skoleelever er det viktig at ansatte i skolehelsetjenesten er tilgjengelige på skolen. Elevene må vite når, hvor og hvordan de kan komme i kontakt med helsetjenesten, slik at det blir så enkelt som mulig når de har behov for helsehjelp. Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og hjelpe elevene med problemer de syns det er vanskelig å ta opp med foreldre eller lærere. Ansatte i skolehelsetjenesten må være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever som har helseproblemer som har sammenheng med skolesituasjonen.» (s.11) Det går fram av rettleiaren at helsestasjon for ungdom eventuelt skal vere eit supplement til, og ikkje ei erstatning for, skulehelsetenesta. Kommunane har eit sjølvstendig ansvar for å organisere si verksemd på ein føremålstenleg måte tilpassa lokale behov, så lenge krava om forsvarlegheit i lov og forskrifter blir oppfylte. Bemanning i skulehelsetenesta Helsedirektoratet publiserte i april 2010 rapporten «IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.» 54 Bakgrunn for utarbeiding av rapporten var at Helse- og omsorgsdepartementet ønska ei utgreiing av alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skulehelsetenesta. I rapporten framgår forslag til nasjonal minstenorm for bemanning innan ulike deltenester som inngår i helsestasjons- og skulehelsetenesta, som ein del av drøftinga i rapporten. Normeringane er utarbeidde med bakgrunn i anbefalt program i rettleiar til forskrift om helsestasjon og skulehelseteneste, men talet på helsepersonell er ikkje lov- eller forskriftsfesta som minstenorm. 52 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste). FOR Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr Helsedirektoratet: Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rapport IS April

130 Det går fram av rapporten frå Helsedirektoratet at psykologar i helsestasjons- og skulehelsetenesta ikkje er normert, då behovet for slik kompetanse må vurderast ut frå dei konkrete behova i kommunen, samt ut frå kva kompetanse som allereie finst i kommunen. Følgjande berekning av bemanningsnormar går fram av rapporten frå Helsedirektoratet: Barneskule Ei helsesøster i 35 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Det vil seie at ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med om lag 290 elevar. Ein lege i 5 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Ein fysioterapeut i 7 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Ungdomsskule Ei helsesøster i 18 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Det vil seie at ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med om lag 550 elevar. Ein lege i 20 % stilling kan følgje opp 550 elevar. Ein fysioterapeut i 7 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Det vil seie at 550 elevar krevjer 38 % fysioterapeut. Vidaregåande Ei helsesøster i 13 % stilling kan følgje opp 100 skulebarn. Det vil seie at ei helsesøster i 100 % stilling kan følgje opp ein skule med om lag 800 elevar. Ein lege i 20 % stilling kan følgje opp 800 elevar. Ein fysioterapeut i 7 % stilling kan følgje opp 100 elevar. Det vil seie at 800 elevar krevjer 56 % fysioterapeut. For yrkesretta utdanning er det behov for ergonomiundervisning. Denne er lagt inn i det befolkningsretta arbeidet. Det blir i rapporten vist til ulike faktorar som kan bidra til at lokale normtal i kommunane i bør leggjast høgre enn minstenormen som går fram av Helsedirektoratet sin rapport. Mellom anna blir det vist til at sosioøkonomiske forhold kan påverke behova, slik at kommunar med låg score på levekårsindeksen vil kunne ha behov for fleire personalressursar. Også prosentdel av befolkninga med minoritetsbakgrunn, geografiske avstandar og tal på barn med spesielle behov kan påverke bemanningsbehova. Vidare blir det peika på at høg grad av hybelbuarar i vidaregåande skule kan vere ein indikator for auka bemanning. Ei rekkje variablar må ifølgje Helsedirektoratet takast omsyn til dersom kommunane skal utarbeide ei bemanning som oppfyller lov og forskrift. Individuelle tilbod og gruppetilbod I rettleiar for helsestasjons- og skulehelsetenesta blir det peika på at anbefalt arbeidsform er ein kombinasjon av konsultasjonar individuelt og i gruppe. Individuelle samtaler t.d. i skulehelsetenesta er viktig for å identifisere elevar som har behov for tettare oppfølging, henvisning til utredning og behandling. Det skal gjennomførast rutinemessige konsultasjonar i helsestasjons- og skulehelsetenesta med vekt på helseopplysning, råd og rettleiing. I tillegg har gruppekonsultasjonar som mål at foreldre eller barn/unge i same situasjon kan treffast, utveksle erfaring, få innsikt, forståing og hjelp når det gjeld å meistre omsorg og foreldrerollen eller andre utfordringar ein står ovanfor. 55 Helseopplysning har vist gode resultat der individuell tilnærming og gruppetilnærming kompletterer kvarandre. Kunnskapsformidling av helsefaglige tema i klasser kan kombinerast med utdjuping gjennom samtale i grupper. Ovanfor ungdom er det viktig at det i gruppeprosessen blir lagt vekt på utveksling av tankar og mengingar elevane imellom for å skape eigenaktivitet, involvering og innleving. Ulike grupper i skulehelsetenesta kan vere samtalegrupper til elever med same problemstilling eller som går i same klassetrinn, sjølvhjelpsgrupper, t.d. ei gruppe elevar som har ein kronisk sjukdom, eller grupper for å styrke sjølvtillit hos jenter Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr Sosial- og helsedirektoratet, Veileder

131 Tenestetilbodet Tenestetilbod til vaksne Av rettleiar for lokalt psykiske helsearbeid og rusarbeid for vaksne 57 framgår det at kommunen bør ha hovudansvaret for å ta vare på personar med psykiske helseproblem eller rusmiddelproblem ein forventar blir milde og kortvarige. Sentrale aktørar i kommunen sitt tilbod er fastlege, psykolog, NAV-kontoret, psykisk helseog rusteneste og anna personell i helse- og omsorgstenesta. God samhandling mellom instansane skal sikre ei tverrfagleg og heilskapleg tilnærming. Rettleiaren seier vidare at psykisk helse- og rustenester i kommunen har ei sentral rolle i det tverrfaglege tilbodet til personar med alvorlege, kortvarige eller milde, langvarige problem. Oppfølging og koordinering av tenester kan vere forankra i psykisk helse- og rustenester som kan motivere brukarane til å delta i helsefremjande aktivitetar, som i fysisk aktivitet eller sosiale tiltak. Psykisk helse-, rus- og velferdstenestene i kommunane har eit særlig ansvar for å hindre at problema medfører alvorlige psykososiale konsekvensar. NAVkontoret har ein viktig oppgåve i å hjelpe brukarar med arbeid eller annan meiningsfull aktivitet. Tenesteytarar innan psykisk helse- og rustenester eller NAV-kontoret kan vere koordinator og motivere brukarane til å nytte individuell plan. 58 Kommunale tenesteytarar bør kunne tilby ulike metodar til brukarar som treng systematisk samtalebehandling. Samtalar hos psykolog, fastlege eller anna kvalifisert helse- og omsorgspersonell kan vere nyttig. Motiverande intervju (MI) eller kognitiv åtferdsterapi kan være veleigna samtalemetodar. (Jf. Sammen om mestring, s. 53). Ved lette plager kan frisklivssentral, treningskontakt, tilbod som «Aktiv på dagtid» eller kurs i depresjonsmestring (KID) være eigna tiltak.(jf. Sammen om mestring s. 50) I rettleiaren blir det også framheva at møteplassar og aktivitetstiltak er ein del av aktivitetstilbodet i mange kommunar: «Det kan være en effektiv og god måte å drive helsefremmende arbeid på. Dagsentertilbud, væresteder og ulike gruppetilbud er eksempler på det. Felles for dem alle er at det tilbys aktivitet med meningsfullt innhold.» 59 Helsedirektoratet trekk, i ein presentasjon av hovudinnhald i rettleiaren om lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid, fram at kommunane må ha på plass varierte og lett tilgjengelege tenester. Gode tenester er prega av følgjande: «Tjenestene må drive aktivt informasjonsarbeid og ha lett tilgjengelige tjenester, ofte i langt større grad enn ved somatiske sykdommer. Kommunen bør tilby et variert utvalg av lavterskeltilbud, som del av sitt helhetlige tjenestetilbud Psykologkompetanse bør inngå i kommunens tjenestetilbud. Brukerstyrte tilbud, ambulante og aktivt oppsøkende tjenester, hvor kommune og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester, bør tas i bruk og videreutvikles til brukere med alvorlige og langvarige lidelser.» 60 I rettleiar om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane er det også lista opp ei rekke moment som er viktige når det gjeld tenestetilbodet. Det blir presisert at tenestene må vere innretta etter brukarane sine ulike behov. Tenestene må vere tilgjengelege mellom anna gjennom at det blir gitt god informasjon både til barn og vaksne, at tenesteytarar er til stades på barn og unge sine arenaer, god oversikt over kva hjelp ein kan få, og kort ventetid. Tverrfagleg samarbeid blir også framheva som viktig Av rettleiaren kjem det frem at det er kommunen sitt ansvar å gje innbyggjarane god og lett tilgjengeleg informasjon. Informasjon om tenestene og kva innbyggjarane kan forvente av tenestene kan gå fram av serviceerklæringar og tenestebeskrivingar som blir lagd på nett og/eller blir delt ut på skuler/barnehagar/fritidsklubbar/ helsestasjonar for barn og ungdom. Den koordinerte innsatsen til barn og unge som har utvikla psykiske lidingar vil omfatte eit behandlings- og rehabiliteringstilbod, og må difor vere forankra i den kommunale helsetenesta. Fleire kommunar har utvikla lågterskeltilbod for barn og unge med lette eller moderate psykiske lidingar; 57 Helsedirektoratet (2014): Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommunar og spesialisthelsetenesta. Side Helsedirektoratet (2014): Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommunar og spesialisthelsetenesta. Side Helsedirektoratet (2014): Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. IS Side

132 «I denne sammenheng defineres lavterskeltilbud som en tjeneste der ett av målene er å hindre at problemer vedvarer eller videreutvikles. Tiltakene er rettet mot definerte grupper; barn, unge eller familier som oppfattes å være i risiko for å utvikle psykiske problemer. Tjenesten er lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg direkte uten henvisning, og ved at tiltak tilbys uten venting og lang saksbehandling» (s. 50). Kompetansen er i stor grad avgjerande for om fleire barn og unge får hjelp på lågaste omsorgsnivå, og det vil også auke sjansane for at dei som treng det blir raskare henvist til spesialisttenesta. Kompetansen bør vere tverrfaglig og god nok til at saker kan løysast utan for mange ledd og instansar. Samtidig må behovet for henvising til spesialisthelsetenesta kunne vurderast. Mange kommunar har knytt eit spesifikt tilbod til barn og unge i krise, i risiko eller med psykiske vanskar til helsestasjonen. Her bør personell med spesiell kompetanse på barn og unge si psykiske helse inngå (s. 50). Viktige oppgåver i eit kommunalt lågterskeltilbod for psykisk helse for barn og unge vil omfatte å: Gje tidleg og rask vurdering av type og omfang av vidare hjelpebehov Gje hjelp til å henvise til riktig hjelpetiltak Gje råd og rettleiing Gje behandling til dei som har behov for dette på kommunalt nivå Være premissleverandør i planlegging av kommunen si prioritering av praktisk psykisk helsearbeid Sikre høg kvalitet i tverrfagleg samarbeid, både internt i kommunen og i samarbeid med spesialisthelsetenesta rundt barn og ungdom med alvorlege eller omfattande psykiske vanskar Samhandling og koordinerte tenester Samhandling mellom kommunale tenester Av helse- og omsorgstenesteloven følgjer det at kommunen har plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester internt i kommunen og med andre tenesteytarar der dette er nødvendig for å tilby tenester omfatta av lova ( 3-4). Vidare står det i 4-1, 1. ledd at kommunen skal leggje til rette tenestene slik at «den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud.» Kommunane har plikt til å sørgje for at ulike tenester samhandlar når det er naudsynt. Når det gjeld barn og unge spesielt, blir det i Helsedirektoratet sin rettleiar om psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane vist til at Regjeringa vil: «(...) styrke samarbeidet og samordningen av tiltak mellom et kommunale psykiske helsearbeidet, spesialisthelsetjenesten og barnevernet. Disse barna og disse foreldrene er helt avhengige av at de møter et hjelpeapparat som evner å samarbeide om tiltak til barnets beste. Et slikt samarbeid må organiseres, og det er et ledelsesansvar å organisere tjenesten slik at den også treffer barn med sammensatte problemer (...).» 61 Det fins i liten grad spesifikke krav til organisering av samarbeid og gjennomføring av samarbeid for dei ulike tenestene 62 I rettleiar for nasjonalt tilsyn med kommunale helse, sosial og barnevernstenester til barn (2008), blir det gitt eksempel på kjenneteikn på faktiske forhold som tyder på at ei kommune sin organisering av tenestene og samarbeidet tar omsyn til krava til samarbeid som kjem frem i regelverket: «For eksempel vil tydelig og oversiktlig organisering av tjenestene og oppgavene, møte og rapporteringsordninger, samarbeidsrutiner, henvisningsrutiner og tilbakemeldingsrutiner, opplæring, ansvarsgrupper og tverrfaglige team mv vere kjennetegn på samarbeid, og på om kommunens tenester bruker kvarandre for å løyse oppgåvene.» Sosial- og helsedirektoratet: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Veileder IS Jf. Oppsummering av langsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn 63. Barne- og likestillingsdepartementet og Helsetilsynet: Veileder for landsomfattende tilsyn Kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til barn. Godkjent av Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn 12. desember Side

133 I rundskriv Q-16/ går det fram at uformelt samarbeid kan vere risikabelt for eksempel i situasjonar der nøkkelpersonar i samarbeidet forsvinn. Vidare går følgande fram: «Å etablere gode samarbeidsrutiner og strukturer forutsetter kunnskap om lokale forhold og rammebetingelser og om muligheter og barrierer. Både styrker og svakheter for samarbeid må identifiseres, og man må finne felles retning og mål.» Samhandling med spesialisthelsetenesta Som del av Opptrappingsplanen skulle alle kommunar og respektive helseføretak/ DPS-område innan utløpet av 2005 ha etablert eit fast strukturert samarbeid gjennom forpliktande samarbeidsavtaler. I juni 2009 la regjeringa frem samhandlingsreforma i form av ei Stortingsmelding. 65 Samhandlingsreforma blei vedteke 27. april I samhandlingsreforma er det lagt vekt på kommunane sitt ansvar for førebygging og innsats i dei tidlige fasane av sjukdom. Samhandlingsreforma fokuserer på helsetenester generelt og følgande går fram av St. meld nr 47: «I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et sentralt poeng i meldingen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe.» Individuell plan I følgje helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 skal kommunen utarbeide ein individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester. Kommunen skal samarbeide med andre tenesteytarar om planen for å bidra til eit heilskapleg tilbod for den enkelte. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter lova her og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen sørge for at det blir utarbeida ein individuell plan, og at planarbeidet blir koordinert. Av forarbeida til loven går følgjande fram: «Pliktbestemmelsen innebærer at kommunen på eget initiativ må vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men ikke at individuell plan skal utarbeides mot pasientens eller brukerens vilje. Prinsippet om samtykke fra pasient eller bruker vil fortsatt gjelde.» 66 For pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester etter helse- og omsorgstenestelova, skal kommunen tilby koordinator (jf. 7-2). Koordinatoren skal sørgje for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller brukar, samt sikre samordning av tenestetilbodet og framdrift i arbeidet med individuell plan. I helse- og omsorgstenesteloven 7-3 går det fram at kommunen skal ha ei koordinerande eining for habiliterings- og rehabiliteringsverksemd. Denne eininga skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Brukarmedverknad er ein lovfesta rett bl.a. i pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, som omhandlar pasientar sin rett til medverknad: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta 64 Forebyggende innsats for barn og unge. Rundskrivet er en felles utsending fra arbeids- og inkluderingsministeren, helse- og omsorgsministeren, justis- og politiministeren, kommunal- og regionalministeren, kunnskapsministeren og barne- og likestillingsministeren. 65 St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. 66 (Prop.91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven))

134 informasjon. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.» I veileder for nasjonalt tilsyn fra 2007 går det fram at «kommunen skal gjøre rede for retten til individuell plan på en slik måte at tjenestemottaker forstår sin rett, hvilke fordeler planarbeidet vil gi, og konsekvenser og flyt av ellers taushetsbelagte opplysninger (...).» 67 Det er utarbeida ei forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator som gjeld for individuell plan som skal utarbeidast etter helse- og omsorgstenesteloven 7-1, spesialisthelsetenesteloven 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1 og oppnemning av koordinator etter helse- og omsorgstenesteloven 7-2 og spesialisthelsetenesteloven 2-5a. Det går fram av forskrifta at den individuelle planen sitt innhald og omfang skal tilpassast behova til den enkelte pasient eller brukar. Det går fram av 1 at: «Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.» Planen skal i følgje forskrifta innehalde følgande hovudpunkt: a) ei oversikt over pasientens og brukarens mål, ressursar og behov for tenester b) ei oversikt over kven som deltek i arbeidet med planen c) ei angjeving av kven som er koordinator d) ei oversikt over kva pasient og brukar, teneste- og bidragsytarane og eventuelt pårørande vil bidra med i planarbeidet e) ei oversikt over kva tiltak som er aktuelle og omfanget av dei, og kven som skal ha ansvaret for desse f) ei beskriving av korleis tiltaka skal gjennomførast g) ei angjeving av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringar og revisjonar av planen h) pasienten og brukaren sitt samtykke til at planen utarbeidast og eventuelt samtykke til at deltakerar i planlegginga blir gitt tilgang til teiebelagde opplysningar i) ei oversikt over naudsynt eller ønskeleg samarbeid med andre tenestestyrar, institusjonar og etatar. Det er utarbeidd ein rettleiar for utarbeiding av individuell plan. I Veileder til forskrift om individuell plan 2010 blir det mellom anna peika på at: «Rett til en individuell plan betyr at tjenestemottaker har rett til en plan som angir et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, og som sammenfatter vurderinger av behov og virkemidler. Bestemmelsen gir tjenestemottakeren en rett til å få utarbeidet en plan, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester.» Bustadar til vanskeligstilte og buoppfølging Av Lov om sosiale tjenester i NAV 15 går det fram at kommunen skal medverke til å skaffe bustad for vanskelegstilte personar som ikkje kan ivareta eigne interesser på bustadmarknaden. Vidare heiter det i 3-7 i helse- og omsorgstjenestelova: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» 67 Helsetilsynet: Veileder landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser.» Side

135 I tillegg går det fram av Lov om sosiale tjenester i NAV 27 at kommunen er forplikt til å skaffe midlertidig bustad til dei som ikkje klarar dette sjølv. Når det gjeld kravet om å medverke til å skaffe boliger til vanskelegstilte personar, går følgjande fram av ei sak som er vurdert av Sivilombodsmannen: «Aktuell medvirkning er å bistå vanskeligstilte med råd, veiledning, tilrettelegging og finansiering der dette ikke kan dekkes på annen måte, for eksempel ved å gi eller formidle bostøtte, boligtilskudd, renteog avdragsfrie lån og startlån. I noen tilfeller engasjerer kommunen seg direkte i å skaffe bolig til vanskeligstilte. Kommunale boliger kan være det mest hensiktsmessige i flere tilfeller, men medvirkningsansvaret er ikke direkte knyttet opp mot etablering i kommunale boliger. Kommunale boliger kan være boliger kommunen eier, boliger som kommunen fremleier fra private og private eide boliger hvor kommunen har et annet disposisjonsgrunnlag for å drive boligutleie. En husleieavtale med kommunen som utleier, er i utgangspunktet et privatrettslig forhold. De fleste kommuner har vedtatt retningslinjer for hvilke grupper som skal prioriteres ved tildeling av kommunale boliger, og tildeling av kommunal bolig anses som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand.» 68 Av rettleiar for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne heiter det at kommunen bør sørge for at alle innbyggjarane har gode og trygge buforhold. Det bør utarbeidast ein bustadsosial handlingsplan som skal sjåast i samanheng med kommunen sin generelle bustadpolitikk og øvrige planprosessar. Målet er at alle skal bu trygt og godt, fortrinnsvis i eigen bustad. Kommunen bør legge til rette for fleksible og varige butilbod i gode bumiljø, som er tilpassa den enkelte sine behov. Varig bustad inneber ein stad kor ein kan bu utan tidsavgrensing. Det omfattar tilbod om et breitt spekter av butiltak, frå eigen eigd eller leigd bustad i ordinær bustadmasse til bemanna og samlokaliserte bustadar eller bufellesskap. Kommunal omsorgsbustad, heildøgn helse- og omsorgsinstitusjon og sjukeheim kan også vere aktuelle butilbud for nokre. NAV-kontoret og den kommunale helse- og omsorgstenesta skal medverke til å skaffe bustadar til vanskeligstilte personar, som ikkje sjølv kan ivareta interessene på bustadmarknaden. Ved akutte behov har NAV-kontoret plikt til å finne mellombels butilbod for dei som ikke klarer det selv. Opphald i mellomels bustad skal ikkje strekke seg over lang tid, og bør berre nyttast inntil det er mogleg å finne ei meir permanent løysing. Husbanken skal rettleie og stimulere kommunane til å framskaffe bustadar til vanskeligstilte. Kommunen ved bustadkontor/tildelingsteam tek i vare det langsiktige arbeidet med å framskaffe/bygge og tilby eit tilstrekkeleg tal eigna bustadar til målgruppa. Av rundskriv til sosialtenestelova 15 går det fram at NAV-kontoret har ei plikt til å medverke i kommunen sitt bustadsosiale arbeid. 69 NAV-kontoret vil i hovudsak ha kjennskap til behovet for bustadar til økonomisk og sosialt vanskelegstilte, og ansvaret for medverknad vil særlig gjelde overfor desse. Ansvaret er både generelt og individuelt, og inneber at NAV-kontoret skal: «Bidra med sin kunnskap i den kommunale planleggingen av hvordan boligproblem kan løses for vanskeligstilte. Gjøre andre kommunale organer kjent med behovet for ordinære boliger og tilpassede boligløsninger. Samarbeide med andre instanser, som Husbanken, om tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilby tjenestemottaker råd og veiledning for å bidra til å sikre en tilfredsstillende bosituasjon. Dette kan være i form av økonomisk rådgivning, informasjon om økonomisk stønad, informasjon om kommunale og statlige låne- og støtteordninger, og hjelp til søknad om kommunal bolig og andre ordninger for etablering i bolig. Bistå tjenestemottakere som kan ha behov for tjenester i boligen, for eksempel ved å etablere kontakt med kommunale helse- og omsorgstjenester. 68 Sivilombudsmannen: «Avslag på kommunal bolig.» 3. januar 2012 (Sak 2011/1689). 69 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednr. 35 Sosialtjenesteloven. Rundskriv

136 Bistå tjenestemottaker med å skaffe bolig når det er nødvendig, for eksempel ved å hjelpe tjenestemottaker med å finne leiligheter som er til leie, ringe for å avtale visning, og eventuelt bli med på visning, eller på annen måte tilrettelegge for å skaffe varig bolig.» Råd og rettleiing Etter kommuneloven 4 har kommunane ei generell plikt til å gje aktiv informasjon. Forvaltningsloven 11 slår også fast at forvaltningsorgana har ei alminnelig plikt til å rettleie innan sitt saksområde. I lov om sosiale tjenester i NAV står det at kommunen skal gjere seg kjent med innbyggarane sine levekår og søkje å finne tiltak som kan førebygge sosial problem ( 12, første ledd). Kommunen skal også spreie kunnskap om sosiale forhold og tenester i kommunen ( 12, tredje ledd), og gje opplysning, råd og rettleiing som kan bidra til å løyse eller førebygge sosiale problem ( 17). Av rettleiar til sosialtenesteloven 17 går det fram at opplysning, råd og rettleiing er ei av kjerneoppgåvene i NAVkontoret. Føremålet med tenesta er å løyse eksisterande sosiale problem, og å førebygge at slike problem oppstår. Tenesta har nær samanheng med lova sitt føremål, og skal bidra til å betre levekåra for den enkelte. Hjelp til sjølvhjelp er eit grunnleggande prinsipp for tenesta sitt innhald. Brukarar som har behov for tenesta opplysning, råd og rettleiing må få informasjon om denne, saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak må følgjast, NAV-kontoret må ha kapasitet og kompetanse til å gje tenesta til dei som har rett til ho, og brukaren må få ei teneste som er tilpassa hjelpebehovet. 70 Tenesta skal omfatte alt frå enklare rettleiing for å kunne handtere kvardagen til fagleg kvalifiserte råd og familieoppfølging. Innhaldet i opplysning, råd og rettleiingstenesta må ein vurdere ut frå behova til den enkelte brukaren. Gjennom motivasjons- og endringsarbeid skal tenesta styrke den enkelte sine mogelegheiter til å mestre eigen livssituasjon på ulike områder, som arbeid og aktivitet, økonomi, heime- og busituasjon, helse, fritid og nettverk. Tenesta skal bidra til at brukaren i størst mogeleg grad kan leve eit sjølvstendig liv med moglegheit til å forsørgje seg sjølv gjennom arbeid. Også helse- og omsorgstenesteloven inneheld krav om råd og rettleiing. Mellom anna skal kommunen ifølgje 3-3 gje opplysning, råd og rettleiing for å søke å førebygge sjukdom, skade og sosiale problem. 70 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Veileder til sosialtjenesteloven 17. Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?

137 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur Lov og forskrift Arbeids- og sosialdepartementet: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). LOV Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV fra Justis- og beredskapsdepartementet: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). LOV Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). LOV Dokument frå Fitjar kommune Fitjar kommune, udatert. Bustadgruppe. Fitjar kommune, Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune Fitjar kommune, udatert. Fitjar kommune. Helse- omsorg og sosiale tenester. Fitjar kommune, udatert. Kartleggingsskjema til bruk ved vurdering av tildeling om kommunal bustad Fitjar kommune, udatert. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering i Fitjar kommune Fitjar kommune, udatert. Mål for psykisk helsearbeid I Fitjar kommune. Fitjar kommune, udatert. Omsorgsplan for Fitjar kommune Fitjar kommune, udatert. Plan over tiltak, program eller prosessar langs «La Linea etter prinsippet tidleg innsats. Fitjar kommune, Prosedyre. Individuell plan Fitjar kommune. «Referat frå samtale om LAR-arbeidet i Fitjar kommune. Datert Fitjar kommune, Rutinebeskrivelse for ruskonsulent NAV Fitjar. Fitjar kommune, udatert. Rus Psykiatriteneste. Tverrfagleg møte. Rutine. Fitjar kommune, udatert. Samarbeid med andre instansar

138 Fitjar kommune, Tilskot til bustadsosialt arbeid Kap Søknadsskjema. Annan litteratur Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednr. 35 Sosialtjenesteloven. Rundskriv. Barne- og likestillingsdepartementet og Helsetilsynet: Veileder for landsomfattende tilsyn Kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til barn Helsedirektoratet, Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. IS-1332 Helsedirektoratet, Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet. Prop.91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)). Helsetilsynet, 200. Veileder landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser. Sosial- og helsedirektoratet: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Veileder IS-1405 Sivilombudsmannen: «Avslag på kommunal bolig.» 3. januar 2012 (Sak 2011/1689). St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Nettsider Helsedirektoratet. Psykisk helse hos barn og unge - tilrettelegging i kommunen _6594=6430:114369::0:6592:5:::0:0 Organisasjonen voksne for barn. Hva er Zippys venner? Rådet for psykisk helse. Alle har en psykisk helse. SSB. Helse Fonna, BrukerPlan Helse Fonna Kartlegging

139 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS

140 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 151 Arkivnr: 2016/36-5 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 17/ Konsekvensar for vedteke budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid Bakgrunn I møte i kontrollutvalet vart det lagt fram referatsak som viste vedteken budsjettramme for kontrollog tilsynsarbeid i Frå møteprotokollen etter møte står det følgjande: «RS 4/16 - Notat med fordeling av postar ut frå vedteken ramme for kontrollutvalet sitt budsjett for vart lagt fram i møte. Kontrollutvalet drøfta denne og finn at den ramma som er sett ikkje dekker eit minimum av oppgåver som kontrollutvalet må gjennomføra i Utvalet ber om at sekretariatet legg fram ei sak til neste møte, med verbal føring for kva som er konsekvensane for rammene som er sett. Ut frå dette vil kontrollutvalet vurdera å søkja kommunestyret om ekstraløyving.» Drøfting / verbale føringar Saka vert lagt fram for kontrollutvalet på nytt, og kvar einskild post vil bli kommentert verbalt. Viser til vedlegg som syner rekneskapstal per for kontrollutvalet sitt budsjett. Kolonne «Beløp» viser forbruk pr , kolonne «Budsjett 1.kvartal» viser periodisering av 1.kvartal, og til sist kolonne «Budsjett 2016» - som viser vedteke busjettramme for Verbale føringar for vedteke budsjett for kontroll og tilsyn: Post Møtegodtgjersle Post Tapt arbeidsforteneste Post Arbeidsgjevaravgift Post Faglitteratur og abonnement Her er berekna kostnad med 5 møter i Truleg er det tilstrekkeleg, sjølv om tapt arbeidsforteneste verkar å vera sett litt lågt, ut frå rekneskap pr Dette gjeld abonnement på fagblad til medlemmer i KUV. Alle medlemmer abonnerer på «Kommunerevisoren», utvalsleiar har og abonnement på «Kommunal Rapport». Her er kr i overforbruk, men det vil ikkje vera fleire kostnader her i Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

141 Side 2/3 Post Servering møter kurs Post Kurs og etterutdanning Post Skyss/kostgodtgjersle Post Kontingent Post Andre konsulenttenester Post Kjøp tenester andre kommunar Post Driftsavtale med private Her vert ført mat til møter i KUV tilstrekkeleg avsett Her er avsett kr , og KUV har delteke på folkevaldopplæring for KUV i Hordaland på Solstrand i januar. Kostnad kr Ingen frå KUV-Fitjar er påmeld på FKT-fagkonferanse i juni, og truleg vil ca. kr vera disponibelt Her er disponibelt kr , men skal dekka skyss og kost resten av 2016 Her er sett av kr Dette skal dekka kontingent i FKT (Forum for kontroll og Tilsyn), som KUV Fitjar er medlem i. Kostnaden burde vore ført her truleg ei feilføring. Her er avsett kr Dette er i KUV sitt budsjett-forslag er sett opp for å dekka evt. uforutsette prosjekt utanom vedtekne planar Her er sett av kr Her er berekna kostnad med 5 møter i 2016 og er i tråd med kontrollutvalet sitt forslag på denne posten. Her er avsett kr som skal dekka kostnader med arbeid som revisor skal gjera for kontrollutvalet i Det er denne posten som er redusert med kr i høve til KUV sitt budsjettforslag. Det er såleis denne posten kontrollutvalet må sjå på konsekvensane av når det gjeld oppgåver som kan gjennomførast i Av denne posten er brukt kr (Revisjonshonorar for rekneskapsrevisjon og kostnader påløpt i 2016 med eit forvaltningsrevisjonsprosjekt som strekte seg over 2015 og 2016). Konsekvensar for kontrollutvalet sitt arbeid i 2016 Kontrollutvalet gjorde framlegg om slike arbeidsoppgåver som skulle gjennomførast i 2016: 1. Kostnad med rekneskapsrevisjon (kan ikkje veljast bort) 2. Kostnad med forvaltningsrevisjon / selskapskontroll (er pålagde oppgåver, men omfang av prosjekt og kor ofte gjennomføring, kan drøftast) 3. Kostnad med utarbeiding av planar første år etter valg (er pålagd oppgåve planar skal ferdigstillast i løpet av første år etter valg innan utgangen av 2016) Dette arbeidet vil bli noko rimelegare enn berekna, noko det er teke omsyn til nedanfor. Nosituasjonen pr. april / mai 2016: Til arbeidsoppgåvene overfor er sett av kr Kostnaden vil som eit minimum verta på kr til lovpålagte oppgåver o Kontrollutvalet kan velja å omdisponera kr frå post kurs / etterutdanning. o Utvalet kan og omdisponera kr frå post andre konsulenttenester. Til obligatoriske revisjonsoppgåver vil det då vera tilgjengeleg kr ,- o Med andre ord underdekninga vil minst vera på kr ,- Då er det ikkje teke høgde for noko som helst anna aktivitet i løpet av resten av året, av eit visst omfang. Døme: o Nye førespurnader / henvendingar som burde vore vurdert. o Evnt. oppstart av ny forvaltningsrevisjon. I lys av dette må kontrollutvalet be om ei tilleggsløyving

142 Side 3/3 Særskilt om forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon skal etter lovverket utførast årleg. Forvaltningrevisjon av «Psykisk helsearbeid og rusomsorg», der rapporten etter arbeidet vert lagt fram til handsaming i kontrollutvalet og kommunestyret nå i mai Mesteparten av arbeidet med dette prosjektet, og dermed også kostnadane, vart gjennomført i Kostnaden er fordelt over 2 år, både for å ta omsyn til administrasjonen sin kapasitet, og for å tilpassa seg rammene som vart sett for kontrollutvalet i Konklusjon Med å eventuelt omdisponera innanfor dei postane som er peika på vil det likevel vera for lite ressursar på kontrollutvalet sitt budsjett til å gjennomføra pålagt arbeid med planar i 2016, utan å få overskriding på kontrollutvalet sitt budsjettområde. Det vil i alle høve ikkje vera rom for å setja i gang andre oppgåver, bestillingar hjå revisor eller undersøkingar som evt. KUV vil gjennomføra i Så kontrollutvalet må vurdera denne situasjonen, og ta stilling til om utvalet vil søkja kommunestyret om ekstraløyving. Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Rekneskap per , med budsjett for 2016 for kontroll- og tilsynsarbeidet -142-

143 Rekneskap per Konto Konto (fl Ansvar Teneste Teneste (T) Beløp Budsjett 1. 1w Budsjett Møtegodtgjersle Kontroll og revisjon 0,00 0, , Tapt arbeidsforteneste Kontroll og revisjon 7 230,50 0, , Arbeidsgjevaravgift Kontroll og revisjon 1 019,50 0, , Faglitteratur og abonnement Kontroll og revisjon 3400, , , Servering møter/kurs Kontroll og revisjon 0,00 625, , Kurs og etterutdanning Kontroll og revisjon , , , Skyss/kostgodtgjersle Kontroll og revisjon 0, , , Kontingent Kontroll og revisjon 0, , , Andre konsulenttenester Kontroll og revisjon 0, , , Kjøp teneste andre kommunar Kontroll og revisjon , , , Driftsavtaler med private Kontroll og revisjon , , , MVA gen. komp.ordning Kontroll og revisjon 37738, , , Ref. for MVA pål. driftsrekn Kontroll og revisjon , , , , , , : Revisjonshonorar ,-, Forvaltningsrevisjon ,

144 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2015/202-9 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 18/ Overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Prosessmøte 1 Bakgrunn Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i møte : 1. Prosjektplan for overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon vert godkjent slik den ligg føre. 2. Kontrollutvalet sluttar seg til framdriftsplan for arbeid med overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon. 3. Kontrollutvalet ber om at prosessmøte nr. 1 vert gjennomført på neste møte. Drøfting I dette møtet har Deloitte lagt opp til å gjennomføre «Prosessmøte 1» som i den godkjende prosjektplanen vert omtala slik: «I det første prosessmøtet vil kontrollutvalet få høve til å diskutere og vurdere risikoar innanfor kommunen sine ansvarsområde, basert på eigen erfaring frå arbeidet i kontrollutvalet. I denne prosessen vil vi ta i bruk eit «risikospel» som har ei oversikt over dei ulike tenesteområda i kommunen. Ved bruk av farga spelbrikker får kontrollutvalsmedlemmene høve til å vurdere risiko knytt til ulike tenesteområde. I byrjinga av møtet vil revisjonen orientere om kva data som er samla inn så langt og ev. om det peiker seg ut nokre område som det kan vere knytt risiko til basert på undersøkingane som er gjennomførte.» Det er både naturleg og praktisk at dette prosessmøtet vert gjennomført rett før og/eller parallelt med arbeidet som skal gjennomførast innan analyse og plan for selskapskontroll, jf. anna sak til dette møtet. Konklusjon Det vert tilrådd at kontrollutvalet, på bakgrunn av prosessmøte 1, tek analysearbeidet for forvaltningsrevisjon så langt til orientering. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

145 Side 2/2 Forslag til vedtak Kontrollutvalet tek, på bakgrunn av prosessmøte 1, analysearbeidet for forvaltningsrevisjon så langt til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift

146 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/203-9 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 19/ Overordna analyse og plan for selskapskontroll for perioden prosessmøte 1 Bakgrunn Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i møte : 1. Prosjektplan for overordna analyse og plan for selskapskontroll vert godkjent slik den ligg føre. 2. Kontrollutvalet sluttar seg til framdriftsplan for arbeid med overordna analyse og plan for selskapskontroll. 3. Kontrollutvalet ber om at prosessmøte nr. 1 vert gjennomført på neste møte. Drøfting I dette møtet har Deloitte lagt opp til å gjennomføre «Prosessmøte 1» som i den godkjende prosjektplanen vert omtala slik: «I det første prosessmøtet vil kontrollutvalet få høve til å diskutere og vurdere risikoar innanfor kommunen sine ansvarsområde, basert på eigen erfaring frå arbeidet i kontrollutvalet. I denne prosessen vil vi ta i bruk eit «risikospel» som har ei oversikt over dei ulike tenesteområda i kommunen. Ved bruk av farga spelbrikker får kontrollutvalsmedlemmene høve til å vurdere risiko knytt til ulike tenesteområde. I byrjinga av møtet vil revisjonen orientere om kva data som er samla inn så langt og ev. om det peiker seg ut nokre område som det kan vere knytt risiko til basert på undersøkingane som er gjennomførte.» Det er både naturleg og praktisk at dette prosessmøtet vert gjennomført rett etter og/eller parallelt med arbeidet som skal gjennomførast innan analyse og plan for forvaltningsrevisjon, jf. anna sak til dette møtet. Konklusjon Det vert tilrådd at kontrollutvalet, på bakgrunn av prosessmøte 1, tek analysearbeidet for selskapskontroll så langt til orientering. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

147 Side 2/2 Forslag til vedtak Kontrollutvalet tek, på bakgrunn av prosessmøte 1, analysearbeidet for selskapskontroll så langt til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift

148 PS20/16Referatsaker -148-

149 Rekneskap 2015 for Kontrollutvalet i Fitjar: Konto Konto (T) Ansvar Teneste Teneste (T) Beløp Budsjett Møtegodtgjersle Kontroll og revisjon 24892, , Tapt arbeidsforteneste Kontroll og revisjon 0, , Arbeidsgjevaravgift Kontroll og revisjon 3 509, , Faglitteratur og abonnement Kontroll og revisjon 2000, , Servering representasjon Kontroll og revisjon 540,00 0, Servering møter/kurs Kontroll og revisjon 1 685, , Kurs og etterutdanning Kontroll og revisjon 0, , Skyss/kostgodtgjersle Kontroll og revisjon 0, , Kontingent Kontroll og revisjon 1 300, , Andre konsulenttenester Kontroll og revisjon 0, , Kjøp teneste andre kommunar Kontroll og revisjon , , Driftsavtaler med private Kontroll og revisjon , , MVA gen. komp.ordning Kontroll og revisjon , , Tilleggs-og nye løyvingar Kontroll og revisjon 0, , Ref. for MVA pål. driftsrekn Kontroll og revisjon , , , , : Revisjonshonorar ,-, Forvaltningsrevisjon ,