Skjetten skole. Virksomhetsplan Januar

Transkript

1 Skjetten skole Virksomhetsplan 2014 FO Januar 2014

2 Programområde G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen Programområde E. Barnehage Programområde H. Voksenopplæring Utdanningssektoren Programområde D. Spesial- og sosialpedagogisk e tiltak Programområde A. Administrasjon Programområd e B. Pedagogiskpsykologisk avdeling Programområde C. Grunnskole 2

3 INNHOLD Forord Sektorovergripende mål Programområde C. Grunnskolen Programområde F. Skolefritidsordningen 3

4 FORORD Kunnskap er nøkkelen til utvikling av det samfunnet vi lever i. Vi vet ikke hva slags kunnskap dagens barn trenger i fremtidens arbeidsliv, men vi vet at de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive, å regne, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy, er ferdigheter man er avhengig av for å klare seg i et demokratisk samfunn. Norsk skole har forutsetninger for å bli bedre, og det er positivt at de siste internasjonale skoleundersøkelser viser at utviklingen har snudd i positiv retning. For at Skjetten skole skal lykkes må det jobbes systematisk og man må ha klare og presise mål. Man må samtidig skape en kultur for å gi gode tilbakemeldinger til elevene underveis, slik at sluttresultatet viser at elevenes læringsutbytte har økt. De ansatte i skolen skal bruke resultater på kartlegginger og undersøkelser til å forbedre og reflektere over egen praksis. Planens struktur og inndeling følger mønsteret fra tidligere, og det legges vekt på at målene skal være etterprøvbare og presist formulerte. Skjetten skole sin virksomhetsplan har som formål og styrke elevenes læring gjennom styrking av elevenes læringsmiljø og målrettet innsats med tanke på kunnskapsinnlæring. Planen viser skolens forpliktende arbeid med å gi et verdifullt bidrag til undervisningssektorens mål. Planen viser en omfattende satsing innenfor områdene norsk, matematikk, engelsk, IKT og utvikling av læringsmiljø og sosial kompetanse. I møtet mellom skole, foresatte og elever vil man se en ytterligere økt vektlegging av dokumenterte resultater, tydeligere krav til læring, og en tydelig oppfølging basert på resultater og måloppnåelse. I årets VIP har vi valgt å bruke sektorens mål som egne mål, hvis ikke annet er angitt. Målene i planen er forpliktende og uttrykker klare prioriteringer. Som tidligere har ansatte, FAU, elevrådet og SU fremmet innspill på årsmål og tiltak for alle programområdene. Dette har gitt en god prosess og en godt forankret virksomhetsplan, som inneholder konkrete mål og tiltak. Med dette foreligger Skjetten skoles virksomhetsplan for Geir F. Pettersen rektor 4

5 Tilbake til innhold Sektorovergripende tema: Utdanningssektorens årsmål: Skedsmo kommune skal være blant de fremste kommuner i Norge på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. 2. Ha iverksatt koordinerte og helhetlige tiltak slik at innvandrerbefolkningen integreres på en god måte og har høy deltakelse i samfunn, utdanning og yrkesliv. 3. Ha inkludert folkehelseperspektivet i planverk og tiltak i de ulike sektorer i kommunen slik at det sikres helhetlig og koordinert ressursbruk for bedre folkehelse. Digital informasjon og kommunikasjon med foreldrene er videreutviklet og holder god kvalitet. Tjenestetilbudet til minoritetsspråklige i barnehage, skole og voksenopplæring er bedret gjennom en styrking av opplærings- og veiledningsressursene i alle virksomheter. PPA har iverksatt flere tilbud til barn med psykiske vansker. Tilbake til innhold 5

6 Nr HP-mål Nr. Årsmål 2014 Nr. Tiltak Utførende enhet C Programområde grunnskole Årsmål programområde Tiltak grunnskole Øke elevenes læringsutbytte (HP-mål). 70 % av elevene er over kommunal standard på nasjonale prøver og kartleggingsprøver. 2. Skolens mål Skolens tiltak Skolen har implementert arbeidet med fagteam. Skolen kartlegger og vurderer alle elever systematisk Implementere fagteam ledet av ped.veileder (innenfor områdene ikt, minos, regning, lesing og skriving)som skal veilede og følge opp teamene.) Det utarbeides en plan for gjennomføring av oppfølgingsmøter etter kartleggingene. Lærerne setter seg inn i skolens utvidete prøveplan, prøvene og veiledningene. Det arbeides langsiktig mot læringsmålene. Implementer bruk av vokal og vurderingsmapper. Pilotere beregning av effektstørrelser på enkelte trinn. Ledelsen/pedagogiskveileder/f agteamet pedagogene pedagogene rektor 6

7 kartlegging i lesing viser følgende fordeling når det gjelder elever under kritiskgrense: trinn: 11 % 2.trinn: 14 % 3.trinn: 23 % 5. trinn: 20 % 7. trinn: 19 % Resultatene på prøveserien kartlegging i lesing viser følgende fordeling når det gjelder gjennomsnittspoeng: trinn: 93 poeng Skedsmostandard: 95 p 2. trinn: 95 poeng Skedsmostandard: 96 p 3. trinn: 47 poeng Skedsmostandard: 52 p 5. trinn: 88 poeng 7. trinn:117 poeng Nasjonal prøve i Lesing 5. trinn: Nivå 1: 25 % Nivå 2: 50 % Nivå 3: 25 % Skedsmostandard: 2.0 Nasjonal prøve i Lesing 8. trinn:2,8 Nasjonal prøve i Engelsk 5. trinn: Nivå 1: 25 % Nivå 2: 50 % Nivå 3: 25 % Nasjonal prøve i Engelsk 8. trinn:2,8 Udir-prøve i engelsk på 3. trinn: Under bekymringsgrensen: Lytting:20 % Gjennomsnitt: 20 Lesing:20 % Gjennomsnitt: 20 Nasjonal prøve i Engelsk 8. trinn: Gjennomsnittet: 2,7 Resultatene av kartleggingsprøvene i matematikk viser følgende fordeling: trinn: 10 % under bekymringsgrensen 42 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 42 p 2. trinn: 10 % under bekymringsgrensen 63 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 63 p 3. trinn: 21 % under bekymringsgrensen 62 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 66 p 4. trinn(m4):15 % prøveklasse 1 og 2 80 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 91 p 6. trinn(m5):17 % prøveklasse 1 og 2 82 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 95 p 7. trinn(m6):18 % prøveklasse 1 og 2 82 poeng gjennomsnitt 7. trinn(m7):19 % prøveklasse 1 og 2 88 poeng gjennomsnitt Skedsmostandard: 96 p Nasjonal prøve i Regning 5. trinn: Nivå 1: 25 % Nivå 2: 50 % Nivå 3: 25 % Skedsmostandard:2.0 Nasjonal prøve i Regning 8. trinn: Gjennomsnittet: 3,0 Utarbeide standard for dysleksikurs. Utarbeide leseprosjekt i 2. og 3. klasse. Lesepuff på 2. trinn utvides til å gjelde 3 grupper. Faglesingsprosjekt på 4. trinnet Leselyst på trinn 5. Grip boka på trinn 6. Leseprosjekt på 7. trinn: Lesing av ulike sjangre 6. Trinn leser for trinnet-prosjekt Gjennomføre veiledning av foresatte i hvordan de kan understøtte skolen i leseopplæringen. Innkjøp av og bruke lettlestbøker og læreverk for tilpasset opplæring. Bruke resultater fra prøver og kartlegginger til å iverksette konkrete tilpassede tiltak. Kompetanseheving internt Lokal plan med standarder for leseopplæringen er tatt i bruk. Benytte skolebiblioteket ukentlig som læringsarena. Elever og lærere får opplæring i pedagogiske programmer til bruk for elever med dysleksi. Vurderingsverktøyet Leselos er implementert Fagteamet vurderer valg av læreverk og metode for begynneropplæringen i lesing og skriving. Evaluere og videreutvikle vår modell for ansvarliggjøring av det enkelte team/lærers resultat gjennom teamgjennomgang og medarbeidersamtaler. Erfaringsdeling på tvers av trinn i bruk av metoder i opplæringen. Systematisk bruk av engelsk i dagligtale f.eks. i samlingene. Regnepuff 3. trinn Kompetanseheving og refleksjon rundt egen praksis internt. Innkjøp og bruk av konkretiseringsmateriell og lærebøker for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring gjennom bruk av blant annet intensivkurs med utgangspunkt i prøver og kartleggingene. Fagteamet vurderer bruk og organisering av realfagsrommet (Matem../naturfag). Videreutvikle vår modell for ansvarliggjøring av det enkelte team/lærers resultat gjennom teamgjennomgang og medarbeidersamtaler. Mattiaden: Årlig matematikkdag på tvers av trinn. Bruk av læreverket Multi: - for elever på -7. trinn - lisens for digitale tavler på -4. trinn -foreldrebok for - 3. trinn, deles ut i oppstartssamtalene. Skolering via Multiteamet Kartlegge elevene ved bruk av multiprøvene i vokal og på papir.(se prøveplanen) Lesepuff-lærere/2. trinn teamet 4. trinnet 5. trinnet 6. trinnet 7. trinnet 6. trinnet/ trinnet Team/fagteam Team/fagteam Team/fagteam Fagteam Team/fagteam Team/bibliotekansv. Fagteam/pedagog Leselos-gr. og team Fagteam Ledergr./team Team/fagteam Pedagogene 3. trinnet Team/fagteam/Ledergr. Teamene Fagteam Ledergr./teamene Teamene inspektør rektor Kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med HIOA og fylkesmannen når det gjelder opplæring av minioritesspråklige elever. 7

8 2. Følge opp K-sak 12/93, Tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen (HPmål). 2. Gjeldende skedsmostandarder er vurdert og nye fastsatt for eksamen og for kartleggingsprøver og nasjonale prøver i engelsk. Skolens mål Skolens tiltak Skolens resultater ligger på eller over Skedsmostandarden. Videreutvikle kommunikasjon via sosiale medier som Instagram, Twitter og Facebook. Forsterket IKT-opplæring på -4. trinn. Implementering av ny IKT-plattform. Foresatte har økt bruken av LMS som et IKT-verktøy. Elever og ansatte bruker LMS ukentlig som et IKT-verktøy i opplæringen. Lokal plan i vurdering er evaluert og implementert i lys av ny LMS. Skolen har skapt en velfungerende infrastruktur for IKT. Øke den samlede IKT-kompetansen i personalet. Utvikle en felles standard for pedagogisk bruk av IKT. Utvikle en digital natursti rundt Sagelva.(QR-koder og app) Øke bruk av SMS-varsling. Vurdere bruk av surface RT. Implementerer IKT plan 2.0 Implementer bruk av Smart table som pedagogisk verktøy. Fortsette samarbeidet med HIOA om utdanning av fremtidens lærere. Fagteam som bidrar med kvalitetssikring av kommunale planer på team-, klasse- og individnivå (lærer). Praksisnær veiledning. Vurdering av læreverk, læremidler og metoder i opplæringen. Å være pådriver og ressursperson innenfor sitt fagfelt. Analysere/ drøfte tiltak i etterkant av prøver og kartlegginger. Distribuert lederskaputnytte styrkene til den enkelte-motivere-ansvarliggjøringetterspørre. Organisering: Teammøter Teamgjennomganger Oppfølgingsmøter etter kartleggingsresultater Suksesstid Skolevandring Fagteam Medarbeidersamtaler Års evaluering i mai/juni-teamene/rektor Organisasjonsmålingen samtalegrupper Årlig kurs for nyansatte kommunalt og internt ved skolen Mentorordning for nyutdannede Øvingslærere/rektor Fagteam Ledergr./teamene Kompetanseheving av foresatte i fellesmøte Div. info, planer osv. skal legges ukentlig i pdf-format i LMS. Bruk av utvalgsmappene som en del av underveisvurderingen vurderes i lys av Office 365/LMS. Innkjøp, installasjon og tilrettelegging av IKT utstyr. Alle elever på trinn disponerer en bærbar pc på skolen i det daglige arbeidet. -4. trinnet disponerer datatraller med minimum 8 pc, pr. klasse. Smartboard i alle klasserom + en ekstra pr. trinn til grupperommene. Erfaringsdeling i bruk av utvalgsmapper for ansatte, foresatte og elever. Utvalgsmappene tas i bruk på alle trinn som en del av underveisvurdering. Skolering av elever og ansatte i bruk av IKT-utstyr og pedagogiske programmer. Opplæring i pedagogisk bruk av OneNote for alle lærere og innføre bruk av OneNote på trinn. Alle team skal ha eget rom i onenote. Etablere superbruker på skolenivå innenfor div. programmer. Innkjøp av diverse lisenser. Prosjektgruppen for Microsoft mentor school utarbeider standard for pedagogiskbruk av ikt og leder arbeidet med digital natursti Sagelva. Opplæring av personalet på SFO og skolen i bruk av smart table. Ikt-veileder Teamene Teamene Ledelsen/IKT-ansv. Ledelsen/teamene Ledelsen/teamene IKT-ansvarlig IKT-ansvarlig Inspektør/IKT-ansvarlig Prosjektgruppen Snorredata 8

9 3. Implementere Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet og institusjonalisere ny praksis (HP-mål). Alle skolene kan dokumentere praksisendring i samsvar med kjennetegn på god praksis i Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet. Skolens mål Skolens tiltak Planen er implementert Bruke kjennetegn på godt læringsmiljø som metodikk i forbindelse med skolevandring. Ta i bruk utvalgt målskjema som en del av samtalen etter skolevandring med den enkelte lærer. Bruke kjennetegnene på godt læringsmiljø i forbindelse med erfaringsdeling/refleksjon på tvers av trinn. Bruke kjennetegn på godt læringsmiljø i veiledning av nyutdannede. Bruk av kjennetegnene i forbindelse med intervjuer knyttet opp som kriterier på personlig egnethet. Skolere nyansatte i programmet Ledelsen/pedagog Ledelsen/team Ledelsen Ledelsen/MBU Resultatet fra Olweusundersøkelsen er på 4%. Indikatoren i elevundersøkelsen på mobbing på 7. trinnet viser bedre resultat enn 2 Fokus på å melde fra om plaging/mobbing. Følge Olweus-programmet og videreføre det systematiske arbeidet. Kvalitetssikringsplanen følges opp i alle organer ved skolen. Opprettelse av idebank i LMS for gjennomføring av klassemøter. Analysere resultatene og iverksette tiltak. Fin stil plan hvert halvår-i forhold til læringsmiljøet. ART-kurs, hvert halvår. Sette fokus på digital dømmekraft. Utvikle en felles standard for håndtering av regler. Ta i bruk innkjøpt aktivitetsmateriell for friminutt. Skolering av trivselsledere. Sosialtjenesten/teamene 9

10 Tilbake til innhold Nr HP-mål Nr. Årsmål 2014 Nr. Tiltak Utførende enhet F Programområde Skolefritidsordningen Årsmål programområde skolefritidsordningen Tiltak Implementere Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (HP-mål). Det kan dokumenteres praksisendringer i samsvar med Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet. Skolefritidsordningens årsmål Skolefritidsordningens tiltak LØFT for barn som metode er implementert i SFO og fungerer som støtte for PKL Ansatte benytter LØFT-metodikken daglig overfor barn, kollegaer og foresatte. SFO-leder Alle ansatte LØFT- metodikken er tema personalmøter jevnlig, i starten ukentlig og deretter 1-2 ganger i måneden. Eventuelle nyansatte og langtidsvikarer får grundig gjennomgang i LØFT-metodikken og det utnevnes mentorer. Det gjennomføres skolevandring på gruppenivå på utvalgte kriterier i PKL. baseleder-gruppen baseleder-gruppen Rektor/ inspektør/ SFO-leder 2. Styrke kvaliteten i SFO og bygge opp under læringsprosessene i skolen (HP-mål). 3. Videreutvikle samarbeidet med Musikk- og kulturskolen (HP-mål). Det er utarbeidet ny kompetansehevingsplan for Skolefritidsordningens årsmål Skolefritidsordningens tiltak Ansatte på Skjetten SFO følger oppsatt plan for kompetanseheving. Det legges til rette for etterarbeid av kurs etter kompetansehevingsplanen. Det er utarbeidet en kurskatalog over kulturaktiviteter i SFO. Skolefritidsordningens årsmål Skolefritidsordningens tiltak Skjetten SFO benytter kurs i regi av Musikk- og kulturskolen dersom dette samsvarer med ordningens planer for øvrig. Skjetten SFO vurderer hvorvidt det er aktuelle kurs i kurskatalogen og evaluerer kurs i regi av Musikk- og kulturskolen. Rektor baseleder-gruppen rektor baseleder-gruppen 2. Skjetten SFO melder behov og ønsker til Musikk-og kulturskolen. 10