Skjetten skoles Virksomhetsplan utkast pr Skjetten skole. Januar

Transkript

1 Skjetten skoles Virksomhetsplan 2015 utkast pr Skjetten skole FO Januar 2015

2 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk e tiltak A. Administrasjon Programområd e B. Pedagogiskpsykologisk avdeling C. Grunnskole 2

3 INNHOLD Forord Sektorovergripende mål C. Grunnskolen F. Skolefritidsordningen 3

4 FORORD Kunnskap er nøkkelen til utvikling av det samfunnet vi lever i. Vi vet ikke hva slags kunnskap dagens barn trenger i fremtidens arbeidsliv, men vi vet at de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive, å regne, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy, er ferdigheter man er avhengig av for å klare seg i et demokratisk samfunn. Norsk skole har forutsetninger for å bli bedre, og det er positivt at de siste internasjonale skoleundersøkelser viser at utviklingen har snudd i positiv retning. For at Skjetten skole skal lykkes må det jobbes systematisk og man må ha klare og presise mål. Man må samtidig skape en kultur for å gi gode tilbakemeldinger til elevene underveis, slik at sluttresultatet viser at elevenes læringsutbytte har økt. De ansatte i skolen skal bruke resultater på kartlegginger og undersøkelser til å forbedre og reflektere over egen praksis. Planens struktur og inndeling følger mønsteret fra tidligere, og det legges vekt på at målene skal være etterprøvbare og presist formulerte. Skjetten skole sin virksomhetsplan har som formål og styrke elevenes læring gjennom styrking av elevenes læringsmiljø og målrettet innsats med tanke på kunnskapsinnlæring. Planen viser skolens forpliktende arbeid med å gi et verdifullt bidrag til undervisningssektorens mål. Planen viser en omfattende satsing innenfor områdene norsk, matematikk, engelsk, IKT og utvikling av læringsmiljø og sosial kompetanse. I møtet mellom skole, foresatte og elever vil man se en ytterligere økt vektlegging av dokumenterte resultater, tydeligere krav til læring, og en tydelig oppfølging basert på resultater og måloppnåelse. I årets VIP har vi valgt å bruke sektorens mål som egne mål, hvis ikke annet er angitt. Målene i planen er forpliktende og uttrykker klare prioriteringer. Som tidligere har ansatte, FAU, elevrådet og SU fremmet innspill på årsmål og tiltak for alle programområdene. Dette har gitt en god prosess og en godt forankret virksomhetsplan, som inneholder konkrete mål og tiltak. Med dette foreligger Skjetten skoles virksomhetsplan for Geir F. Pettersen rektor 4

5 Sektorovergripende tema: 1. Skedsmo kommune skal være blant de fremste kommuner i Norge på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. 2. Ha iverksatt koordinerte og helhetlige tiltak slik at innvandrerbefolkningen integreres på en god måte og har høy deltakelse i samfunn, utdanning og yrkesliv. 3. Ha inkludert folkehelseperspektivet i planverk og tiltak i de ulike sektorer i kommunen slik at det sikres helhetlig og koordinert ressursbruk for bedre folkehelse. Utdanningssektorens årsmål: 1. Ny læringsplattform (Skoleportalen) og nytt skoleadministrativt system er implementert. 2. Tjenestetilbudet til minoritetsspråklige i barnehage, skole og voksenopplæring er bedret gjennom en styrking av opplærings- og veiledningsressursene i alle virksomheter. 3 Det er laget et system for utviklingsstøtte for alle barn i barnehagene, som skal følge barnet over i skolen og sikre god overgang (PPA). Nr HP-mål Nr. Årsmål 2015 Nr. Tiltak Utførende enhet C Grunnskolen Årsmål programområde grunnskolen Tiltak 1. Øke elevenes læringsutbytte (HP-mål). 1.1 Kommunens gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver er forbedret med 5 % 5 Rek.

6 1. Skolen har implementert arbeidet med veiledningsteam. 1. Evaluere og videreutvikle veiledningsteamet. Veiledningsteam som bidrar med kvalitetssikring av kommunale planer på team-, klasse- og individnivå (lærer). Praksisnær veiledning. Vurdering av læreverk, læremidler og metoder i opplæringen. Å være pådriver og ressursperson innenfor sitt fagfelt. Analysere/ drøfte tiltak i etterkant av prøver og kartlegginger. ledelsen/pedagogiskveileder/veil.teamet 2. Skolen kartlegger og vurderer alle elever systematisk. 2. Lærerne setter seg inn i skolens utvidete prøveplan, prøvene og veiledningene jmf. tiltakskort knyttet til resultatoppfølging. pedagogene 3. Skolens resultater ligger på eller over Skedsmostandarden. kartlegging i lesing viser følgende fordeling når det gjelder elever under kritiskgrense/skedsmostandarden: 1.trinn: 5,1 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) 2.trinn: 12,5 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) 3.trinn: 15,5 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) Nasjonal prøve i Lesing 5. trinn: Nivå 1: 25 % Nivå 2: 45 % Nivå 3: 30 % Gjennomsnittet: 2.1 (Skedsmostandarden: 2,0) Nasjonal prøve i Engelsk 5. trinn: Nivå 1: 30 % Nivå 2: 40 % Nivå 3: 30 % Gjennomsnittet: 2.0 (Skedsmostandarden: 2,0) Udir-prøve i engelsk på 3. trinn: Lytting:17 % under bekymringsgrensen Gjennomsnittet: 20 poeng (Skedsmostandarden: 21 poeng) Lesing:17 % under bekymringsgrensen: Gjennomsnittet: 20 poeng (Skedsmostandarden: 23 poeng) Resultatene av kartleggingsprøvene i regning/matematikk 1. trinn: 18 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) 2. trinn: 13 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) 3. trinn: 18 % (Skedsmostandarden: 12,5 %) 4. trinn(m4): 88 poeng (Skedsmostandarden: 91 poeng) 6. trinn(m5): 88 poeng (Skedsmostandarden: 95 poeng) 7. trinn(m7): 80 poeng (Skedsmostandarden: 96 poeng) Nasjonal prøve i Regning 5. trinn: Nivå 1: 29 % Nivå 2: 43 % Nivå 3: 28 % Gjennomsnittet: 2.0 (Skedsmostandarden: 2.0 ) Utarbeide felles metodikk for begynneropplæringen i lesing, skriving og regning. Evaluere samarbeidsprosjekt med barnehagene knyttet til begynneropplæring. Tilpasset opplæring gjennom bruk av blant annet intensivkurs med utgangspunkt i prøver og kartleggingene. Pilotere beregning av effektstørrelser på enkelte trinn. Vurdere økt bruk av faglærere. Fortsette samarbeidet med HIOA om utdanning av fremtidens lærere Distribuert lederskap- utnytte styrkene til den enkelte-motivereansvarliggjøre-etterspørre. Tiltak knyttet til lesing: 2.trinn: Lesepuff 4.trinn: Faglesing og «rett bok til rett elev» 5.trinn: Leselyst 6.trinn: Grip boka 6. trinn: Leser for 1.trinnet 7. trinn: Lesing av ulike sjangre Gjennomføre veiledning av foresatte i hvordan de kan understøtte skolen i leseopplæringen Benytte skolebiblioteket ukentlig som læringsarena Tiltak knyttet til elever med dysleksi: Implementere standard for dysleksikurs. Elever og lærere får opplæring i pedagogiske programmer til bruk for elever med dysleksi. Tiltak knyttet til regning: Regnepuff 3. trinn Implementere bruk av konkretiseringsmateriell Implementere «Multi-metodikken» Mattiaden: Årlig matematikkdag på tvers av trinn med felles tema. pedagogene rektor leseveileder teamene teamene MBU Øvingslærere/rektor Ledergr./teamene pedagogene 13. Tiltak knyttet til engelsk: Systematisk bruk av engelsk i dagligtale f.eks. i samlingene Vurdere nytt læreverk Innkjøp av bøker til biblioteket 14. Tiltak knyttet til praktisk-estetiske fag: Skjettendagen med overordnet tema knyttet til praktisk-estetiske fag 6

7 IKT: Forsterket IKT-opplæring på trinn. Implementering av ny IKT-plattform. Foresatte har økt bruken av LMS som et IKT-verktøy. Elever og ansatte bruker LMS ukentlig som et IKT-verktøy i opplæringen. Lokal plan i vurdering er evaluert og implementert i lys av ny LMS. Skolen har skapt en velfungerende infrastruktur for IKT. Øke den samlede IKT-kompetansen i personalet. Utvikle en felles standard for pedagogisk bruk av IKT. Øke bruk av SMS-varsling. Vurdere bruk av surface RT. Implementerer IKT plan 2.0 Implementer bruk av Smart table som pedagogisk verktøy. Videreutvikle kommunikasjon via sosiale medier som Instagram, Twitter og Facebook. Tiltak knyttet til IKT: Opplæring i Skoleportalen for foresatte i fellesmøte 2015 Ukeplaner og annen informasjon til foresatte og elever legges ukentlig i Skoleportalen Bruk av utvalgsmappene som en del av underveisvurderingen vurderes i lys av Office 365/LMS. Innkjøp, installasjon og tilrettelegging av IKT utstyr. Erfaringsdeling i bruk av utvalgsmapper for ansatte, foresatte og elever. Utvalgsmappene tas i bruk på alle trinn som en del av underveisvurdering Skolering av elever og ansatte i bruk av IKT-utstyr og pedagogiske programmer Opplæring i pedagogisk bruk av OneNote for alle lærere. Elever fra bruker OneNote Etablere superbrukere på skolenivå knyttet til de programmene skolen benytter Implementere IKT-planen Opplæring av personalet på SFO og skolen i bruk av smart table IKT: CD-ordkurs for alle elevene på 4. trinn. Ikt-ansv./teamene 2. Følge opp K-sak 12/93, Tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen (HP-mål). 2. Snittresultat for kommunen på eksamen i norsk, matematikk og engelsk er bedret med 5 %. (Gjelder ungdomsskolen) 3. Andelen elever under kritisk grense på kartleggingsprøver i lesing og regning på årstrinn 1-3 er redusert med 5 %. Se punkt 1.3 Se punkt Gjeldende retningslinjer for skole- /hjemsamarbeid er revidert og nye utarbeidet innen De reviderte retningslinjene er implementert. Rek. Rek. Kom.dir. 1. Opplæring/distribusjon av retningslinjene. Sosiallærer 7

8 3. Styrke skolenes utviklingskapasitet. (HP-mål). 1. Det er utviklet en standard for kartlegging og analyse av data om skolenes undervisning og læringsresultater og valg av intervensjoner for å forbedre resultatene. 1. Standarden er tatt i bruk. 1. Revidere Skjetten skoles 5 tiltakskort etter justeringsprosessen (tilsynsrapport våren 2014) Utarbeide en interaksjonsmodell i lys av Stenbäcker/Karevoll Kom.dir. Rektor/teamene Nr HP-mål Nr. Årsmål 2015 Nr. Tiltak Utførende enhet F Skolefritidsordningen Årsmål programområde skolefritidsordningen Tiltak 1. Sikre elevens leke- og læringsmiljø i tråd med PKL- Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (HP-mål). 1. Det kan dokumenteres praksisendringer i samsvar med Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet. Skolefritidsordningens årsmål SFO-leder LØFT for barn som metode er implementert i SFO og fungerer som støtte for PKL. Gjennom arbeid med selvevaluering er den voksne bevisst sin rolle og en aktiv støttespiller i barnas lek og fritid. LØFT er tema på personalmøter jevnlig, med vekt på erfaringsdeling. Utarbeide og igangsette plan for nye, konkrete tiltak (eks. buttons, skrytebenk, barnemøter, barns medvirkning). Baselederteamet gjennomfører veiledning etter modell fra skolevandring. Ansatte reflekterer over egen praksis individuelt, i forbindelse med medarbeidersamtaler og veiledningssamtaler. Arbeid med barn som utfordrer bygges på LØFT-prinsipper, dvs. at de ansatte har fokus på hva barna mestrer. 8

9 Økt fokus på den voksnes deltakelse i lek og aktiviteter. 2. Styrke kvaliteten i SFO og bygge opp under læringsprosessene i skolen (HP-mål). 1. Kompetansehevingsplanen for er implementert i samsvar med skolenes satsningsområder. Skolefritidsordningens årsmål SFO-leder/ rektor 1. Kompetansehevingsplanen er tatt i bruk og prioritert satsningsområde er lek og fysisk aktivitet. Ansatte deltar på kurs i hht. kompetansehevingsplanen. Økt fokus på den voksnes deltakelse i lek og aktiviteter. Det utarbeides månedsplaner med vekt på variert aktivitet. Lek og aktivitet knyttes opp mor læringsstøttende aktiviteter. 3. Evaluere og revidere Rammeplanen for SFO (HP-mål). 1. Det er utarbeidet en tidsplan og strategi for arbeidet med evaluering og revidering av Rammeplanen for SFO. Skolefritidsordningens årsmål 1. Vi forholder oss til arbeidet med evaluering og revidering av rammeplan for sfo. Skolefritidsordningens tiltak SFO-leder involverer personalet i denne prosessen. SFO-leder/ rektor 9