Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 021/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 022/14 Godkjenning av møtebok 023/14 Oppstart av Ungdomsrådet 024/14 Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune Orientering I møtet vil rådmannen orientera om status og framdrift for utbygging av Lonevåg skule, samt status for utgreiing av lokalisering for framtidig barneskule i Valestrand-/Haugeområdet. 4. september 2014 Johannes Bysheim møteleiar Bente Skjerping sekretær

2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/2770 Saknr Utval Type Dato 021/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Godkjenning av innkalling og sakliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/2770 Saknr Utval Type Dato 022/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Komite for oppvekst, idrett og kultur Framlegg til vedtak: Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 14:15 Møtedeltakarar Parti Rolle Johannes Bysheim AP Utvalsleiar Robert Eikeland AP Medlem Forfall: Fredrik Bakke Hildegunn Mo Ingvald Ådland Parti SP FRP H Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann, ass. rådmann og utvalssekretær. Sektorleiar oppvekst, undervisning og kultur og spesialrådgjevar barnehage møtte i sakene 018 og 019. Frammøte: 2 av 5 medlemmer. Sakliste Saknr Tittel 016/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 017/14 Godkjenning av møtebok 018/14 Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune 019/14 Oppstart av Ungdomsrådet 020/14 Høyring - framlegg til endring i stadnamnlova

5 016/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. Vedtak: Ingen behandling /14: Godkjenning av møtebok Behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. Vedtak: Ingen behandling /14: Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune Behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. Vedtak: Saka vart ikkje teken opp til behandling /14: Oppstart av Ungdomsrådet Behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte.

6 Vedtak: Saka vart ikkje teken opp til behandling /14: Høyring - framlegg til endring i stadnamnlova Behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. Vedtak: Saka vart ikkje teken opp til behandling Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Johannes Bysheim leiar

7 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ivar Sandgren FE /2649 Saknr Utval Type Dato 019/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS /14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Oppstart av Ungdomsrådet Vedlegg: KOsak25-13 Framlegg til vedtak: «Komité for Oppvekst, idrett og kultur vedtek å oppretta eit Ungdomsråd frå hausten Medlemstalet skal vera 11 i alderen år. Medlemmane vert valt/ nominert frå ungdomsskulane og vidaregåande skule etter denne fordelinga: OUS 5, OVGS 3 og DUO 3. Ungdomsrådet skal disponera eigne budsjettmidlar. Sekretærfunksjonen vert lagt til Osterøy ungdomsskule. KOIK har ønskje om eit aktivt Ungdomsråd der ungdommane opplever reell innflytelse og god medverknad. Saksopplysningar: Bakgrunn Heradsstyret har løyvd kr til kulturmidlar/ oppstart av ungdomsrådet for budsjettåret Rådmannen har oppfatta KOIK slik at ein i utgangspunktet ikkje skal dela ut kulturmidlar i år, men prioritera ein god start av Ungdomsrådet. På bakgrunn av sakshandsaminga i KOIK har rådmannen vurdert ulike løysingar for som gjeld sekretærfunksjonen. Ein har landa på Osterøy ungdomsskule som den beste løysinga vart det hadde sektorleiar for oppvekst, undervisning og kultur førebuande møte med rektorane ved Osterøy ungdomsskule (OUS), Danielsen ungdomsskule Osterøy (DUO) samt Osterøy vidaregåande skule (OVGS) for å gjere ein del avklaringar. Koordinator

8 Som skissert i saka er sekretariatsfunksjonen med koordinator lagt til OUS. Ein lærar er tildelt oppgåva som koordinator for skuleåret 2014/15. Vurdering Folkehelse Miljø Økonomi Representasjon Ungdomsrådet får 11 medlemmar som blir fordelt mellom ungdom tilknytt dei nemnde skulane etter denne fordelinga: OUS (5), OVGS (3), DUO (3). OUS får fem utfrå storleiken på elevmassen. Nominasjon og val Elevråda vil få i oppgåve å gjennomføre nominasjonsprosess etter nærare retningslinjer utfrå at elevane sjølve sit med beste oversikta over eigne ressurspersonar og bør ha sterkast mogleg eigarskap til prosessen. Når alle skulane har fått elevråda sine på plass, samlar ein desse til ein kickoff der det blir informert og motivert kring det vidare nominasjonsarbeidet. I denne fasen er det naturleg å knyte til seg ressurspersonar frå ungdomsråd i andre kommunar som kan gje gode råd. Dei som skal veljast til ungdomsrådet treng ikkje vere del av elevråda. Det er også viktig å markere eit klart skilje mellom dei ulike typane organ. Medlemmane av ungdomsrådet må samla sett vere representative for Osterøy-ungdomen og ha nødvendig legitimitet i det breie lag av ungdomsmiljøet. Konkret gjennomføring av val og oppstart vil koordinator kome attende til. Saker og møtepunkt Det er avgjerande at medlemmane av ungdomsrådet opplever reell innflytelse og høve til medverknad. Rådet bør arbeide med saker der ein oppnår synlege og målbare resultat, men også få nødvendig tilretteleggjing for å kunne påverke andre større saker og prosessar i kommunen. Det er viktig å ivareta motivasjonen hos dei som vel å gå inn i arbeid i ungdomsrådet. Ungdomsrådet bør inviterast til aktuelle møtefora som er relevante i saker som skal arbeidast med. Her bør det vere gjennomtenkte strategiar for vellukka involvering. Konklusjon Rådmannen vil be KOIK om å gjera vedtak på bakgrunn av sak 10/193, supplert med dei nye opplysningane i denne saka. Dato for saksutgreiing: Trykte vedlegg: KOIK-sak 10/193

9 Komite for oppvekst, idrett og kultur - 019/14 KOIK - behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. KOIK - vedtak: Saka vart ikkje teken opp til behandling.

10 OSTERØY KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saksnr Sbh Komite for oppvekst, idrett og kultur /13 IVSA Saksansvarleg Ivar Sandgren Arkiv: N Objekt: Sak ID 10/193 UNGDOMSRÅD RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK «Rådmannen har ikkje framlegg til vedtak i saka. Saka om oppretting av ungdomsråd i Osterøy vert lagt fram KOIK til ei første drøfting og avklaring av vidare prosess.» KOIK-025/13 UTVALET SI HANDSAMING: Sektorleiar oppvekst, undervisning og kultur møtte for rådmannen i denne saka Etter drøftingar vart det gitt slike innspel til vidare arbeid: - Medlemstal: 11 - Aldersgruppe år - Oppstart hausten Disponera eigne budsjettmidlar - Ynskjer eit aktivt ungdomsråd og sekretærfunksjonen er viktig for å oppnå dette kulturskulen eller biblioteket kan vera aktuelle for denne oppgåva Komiteen ber om å få saka tilbake i neste møte for vidare handsaming og vedtak. SAMANDRAG Rådmannen legg fram følgjande skisse og moment til drøfting i samband med oppretting av ungdomsråd i Osterøy kommune: Ungdomsrådet bør ha 9 medlemmar i alderen år, rekruttert i hovudsak frå ungdomsskulane og vidaregåande skule. Ungdomsrådet skal sjølv initiere saker, samarbeide med administrasjonen tidleg i saksprosessar, spela inn til politikarane undervegs i prosessane, møta sjølv i

11 kommunen sine utval dersom dette er mogleg og bestemma over eigne midlar til fordeling til tiltak for barn og unge. Sakstilfanget bør leggjast til rette slik at ungdomsrådet kan engasjera seg innafor alle sektorar i kommunen. Sekretærfunksjonen må vera avklart før Ungdomsrådet kan verta oppretta. Rådmannen vil i møtet skissera ulike måtar å organisere sekretærfunksjonen på. Kommunen bør budsjettera tilstrekkeleg med ressursar før oppstart. FAKTA Bakgrunn for saka: Heradsstyret vedtok i sak 061/02 å opprette ungdomsråd i kommunen. Av ulike grunnar kom ikkje ungdomsrådet i gang i 2002 og har heller ikkje seinare vorte etablert. Komité for oppvekst, idrett og kultur tok seinare opp saka og gjorde slikt vedtak i sitt møte : «Komiteen inviterer til ein høyringskonferanse der skular v/ elevråda, ungdomsorganisasjonar og representantar frå andre ungdomsråd vert inviterte for innspel og medverknad til etableringa». Ein slik høyringskonferanse har enno ikkje vorte realisert. Erfaringar frå andre kommunar: Ungdomsråd eller liknande medverknadsorgan har etter kvart fungert i fleire år i mange av kommunane i landet. Rådmannen vil i denne saka prøva å gi ei oppsummering av kva for nokre funn forskarar har gjort ved undersøkingar rundt om. Kva for nokre gode og mindre gode erfaringar er gjort på området? Kjelda til denne gjennomgangen er i første rekkje «De unge stemmene: Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker» - NIBR-rapport 2009:34. I tillegg NOU 2011:20 «Ungdom, makt og medvirkning». Det er brei semje i ulike delar av forvaltninga i Norge om at barn og unge bør medverka på ulike arenaer. Dette har mellom anna bakgrunn i at ein meiner tilbod til denne gruppa kan verta betre dersom unge vert høyrt, og at dei kan ha ei innsikt som dei vaksne ikkje har. I NIBR-undersøkinga knyter dei påverknadsomgrepet til kommunal saksgang, og definerer påverknad som å få formidla synspunkt inn i kommunen sitt administrative og politiske apparat. Dette kan skje på fire ulike måtar: Ved at medverknadsorganet initierer saker som får reell administrativ og politisk handsaming. Ved at organet samarbeider med administrasjonen tidleg i saksprosessen, og gir innspel til utforminga av sakene og premissa for dei Ved at organet spelar inn til politikarar i høyringsrundar undervegs i prosessane og sjølv møter i kommunane sine utval Ved at organet sjølv bestemmer over eigne midlar til fordeling til tiltak for barn og unge, og har kontroll med eigne arrangement. Funn frå undersøkingane: Dei fleste barne- og ungdomsråda er i realiteten ungdomsråd medlemmane er i alderen år. Råda har møter 8 10 gongar i året, og har i snitt 9 medlemmar. Halvparten av råda har møtegodtgjering. Dei mest sentrale aktivitetane til ungdomsråda er: Å fordele midlar.

12 Å vere eit diskusjonsforum for tema knyta til barn og unge. Å vere initiativtakar/ forslagstillar til kommunen for tiltak knyta til barn og unge. Å vere informantar eller rådgjevarar til kommunen i tilsendte saker som vedkjem barn/ unge. Dei saksområda barn og unge har mest påverknad på, er utforming av kulturtiltak og oppretting av fritidsklubbar. Dette avspeglar at dei fleste ungdomsråda har ein pott pengar dei delar ut til t.d. kulturtiltak og klubbar. Når ein ser på kva saksområde der barn eller unge har liten eller ingen påverknad, er dette primært helsetiltak for ungdom, skule og utdanning, kampanjar retta mot barn og unge, og tettstadsutvikling. Alle desse felta skulle ein tru at unge kunne verta involverte i. Og for Osterøy er dette viktige område. Resultata indikerer at det er eit tydeleg potensiale for å ta i bruk verkemiddel for meir medverknad i kommunane dersom det er vilje lokalt. Kommunane sjølve meiner dei i relativt liten grad sørgjer for å hente informasjon frå barn og unge og trekke dei med i utforming av tilbod. Ungdommanes-, politikaranes og administrasjonens syn på medverkinga. Ungdomsråda jobbar ofte nærare det politiske nivå enn det administrative, men kontakten mellom politikarar og ungdomsråda er korkje hyppig eller særleg nær i dei fleste kommunane. Samtidig er kontakten positiv. Der det er definerte kontaktpunkt fungerer det til det beste for alle partar, men mykje av kontakten er personavhengig frå politikarane si side. Politikarane i casekommunane er positive til å ha eit medverknadsorgan, og meiner ungdommane er konstruktive og ser etter løysingar. Dei tilfører ofte med andre vinklingar og aukar dei vaksne sitt kunnskapsgrunnlag, slik at grunnlaget for avgjerd også vert betre. Mens politikarane generelt er positive til organa, er administrasjonen meir delt i sitt syn. Like fullt er mange imponerte, og dei aller fleste meiner i prinsippet at deltaking er viktig ut i frå eit demokratiresonnement. Fleire hadde erfart at medverknaden gjorde sitt til at sakene dei jobba med vart betre utgreidde. Samtidig er ein del frå administrasjonen i casekommunane skeptiske til om dei får nok igjen for å bruka tid på å involvere ungdom, og nokre er kritiske til om ungdommen som vert involvert er representativ. Når det gjeld dei ulike sektorane er det særleg i sektorar som har ansvar for fysisk planlegging at dei har positive erfaringar med medverknad generelt. I skulesektoren er dei positivt innstilt til skulen som rekrutterande arena og medverknadsarbeide som konsept. Forskarane har få funn frå helse- og sosialsektoren (lite empiri), mens i oppvekst- og kultursektoren har dei opplevd sers delte syn. Ungdommane i organa føler dei vert høyrde, og er lite opptekne av representativitet. I case-kommunane er dei aller fleste ungdommane valt gjennom elevrådet, og det har i hovudsak vore lite rift om verva. Ungdommane opplever at dei vert møtt med respekt og at dei vert høyrde. Dei opplever at dei har medverknad gjennom å få bidra med sine standpunkt sjølv om dei ikkje alltid får gjennomslag for synet sitt. Om viktige faktorar og representativitet. Det er mange faktorar som skal falle på plass for å få til eit godt medverknadsarbeid i kommunane. Organisering og forankring i kommunen er viktig, og det vil minimum måtte innebere ressursar i form av tid frå minst ein tilsett i kommunen. Ungdomsråda sine «sekretærar» har ei nøkkelrolle, og utan denne funksjonen ser ikkje ut til å vera mogleg å oppretthalde eit medverknadsorgan for barn og ungdom. For å gjere arbeidet meiningsfullt

13 og levande for ungdommen, ser det og ut til at konkret opplæring og å la ungdommane sjølv få ansvar, er gode strategiar. På informasjonssida ser det ut som om kommunane har langt igjen på bruk av eigen internettside, og representantane har i alle hovudsak dårlege informasjonskanalar tilbake til resten av ungdomsgruppa. Lite kjennskap til organet og arbeidet i det, kan vera ein medverkande årsak til at det jamt over ser ut til å vera liten rift om å vera med i organa. Idealet for medverknadsorgan i Norge er representative val, gjerne direkte. Realiteten er at praksis varierer mellom kommunane og innan kvar kommune. Direkte val på skulane skjer i litt under halvparten av organa, mens indirekte val gjennom elevråd er vel så vanleg. I case-kommunane var ungdommane i hovudsak ikkje heilt representative i høve til ungdomsgruppa som heilskap. Dette vart likevel ikkje sett på som eit problem for dei vaksne informantane, for ein såg at ungdommane gjorde ein god jobb i å representere ei brei ungdomsgruppe. Heller ikkje ungdommane sjølv var bekymra i særleg grad for dette. Dei opplevde at dei hadde alle typar ungdom i tankane når dei uttalte seg i saker. Innverknad, demokrati og medverknadsorgan. Representative medverknadsorgan kan i hovudsak ha innverknad i kommunane på fire måtar. Forskinga indikerer at ein del organ har reell innverknad ved å initiera saker som får faktisk administrativ og politisk behandling i kommunane, men at dette treng spesifikk tilrettelegging for å fungera godt. Å verta trekt tidleg inn i saksprosessane i eit samarbeid med administrasjonen kan vera ein effektiv måte å få innverknad på. Då kan dei gi innspel i utforminga av sakene og premissa for dei. Dette skjer i avgrensa grad i kommunane i Norge. Å spele inn til politikarane i høyringsrundar undervegs i prosessane, og sjølv møta i kommunen sine utval eller styre, er ein meir utbreidd måte å jobbe på for medverknadsorgan. I kor stor grad høyringsinnspela får gjennomslag er likevel uvisst. Dei aller fleste medverknadsorgan i Norge fordeler midlar til tiltak for barn og unge, og har kontroll med eigne arrangement. Dette er ein reell og konkret innverknad som likevel ofte skjer på ein avgrensa arena for fritid og kultur. Mange kommunar har og andre måtar dei involverer barn og ungdom på enn gjennom medverknadsorgan, som t.d. tidsavgrensa grupper knyta til ei enkeltsak, spørjeundersøkingar eller høyringar. Demokratisk legitimitet. Etablering av slike organ som ungdomsråd er eit konkret uttrykk for at ungdom i aukande grad vert oppfatta som aktørar led legitim rett til å delta i demokratiske prosessar. Formaliserte medverknadsorgan er også viktige i eit demokratiperspektiv; dei knyter unge som ikkje har nådd stemmerettsalder til det institusjonelle demokratiet. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendt ut eit høyringsnotat om lovfesting av medverknadsordning for ungdom. RÅDMANNEN SI VURDERING I NOU 2011:20 «Ungdom, makt og medvirkning» kan rådmannen lesa at det knyter seg fleire dilemma til formaliserte medverknadsorgan for ungdom. Det er mellom anna ein fare for at den innverknaden som ungdom får ikkje er reell, og at deltakinga skjer på vaksensamfunnet sine premissar. Det er og eit moment at slike organ rekrutterer sosialt skeivt, og slik sett ikkje representerer ungdomsbefolkninga, men primært «vellukka» ungdommar. Rådmannen er glad for initiativet komité for oppvekst, idrett og kultur har vist i denne saka. Ungdomsråd og andre formaliserte medverknadsorgan for ungdom er ein del av den

14 konsultative, eller brukardemokratiske kanalen som har vakse fram dei siste tiåra. I konsultative ordningar er prinsippet for deltaking «voice», dvs. at dei partane som er råka bør få komma til orde og kunna påverka utfallet i ei sak. Og ikkje «vote», slik det er i det representative demokratiet. Konsultative ordningar kan vera basert på geografi, som grendaråd på alder, som eldreråd og ungdomsråd. Eller på livssituasjon, som råd for funksjonshemma og innvandrarråd. Kanalen omfattar både varige ordningar, som råd av den nemnde typen, og meir sporadiske tiltak, som folkemøte og høyringar om konkrete saker. Ungdomsråd og liknande ordningar meiner rådmannen er eit uttrykk for ei utvikling mot ein meir brukarstyrt offentleg sektor, der ein mellom anna har ønskje om å styrke det lokale demokratiet. Osterøy kommune har tidvis hatt god nytte og effekt av slike organ som t.d. grendaråd og eldrerådet. I utforminga av områdeplanen for Valestrand har ein og tatt i bruk meir sporadiske tiltak, som folkemøter, høyringar og «barnetråkk». Utfordringa i denne saka er ikkje om ein skal oppretta eit ungdomsråd eller ei men heller om kommunen kan få til eit aktivt ungdomsråd med glødande ungdommar som føler at deira engasjement står for ein skilnad. Ut i frå forskingsresultata har rådmannen i samandraget laga ei kort skisse til drøfting for korleis eit ungdomsråd kunne tatt form i Osterøy kommune. Dato for saksutgreiing: Trykte vedlegg:

15 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Sylvi Ann Hanstvedt FE /2648 Saknr Utval Type Dato 018/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS /14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune Vedlegg: årsplanbarnehagar Framlegg til vedtak: Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune vert teken til vitande Saksopplysningar: Bakgrunn «Lov om barnehagar 2 Barnehagens innhold «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet». «Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten». I samsvar med sentrale føringar ønskjer Osterøy kommune: Å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar Å styrkja barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta i eit inkluderande fellesskap Ein felles kommunal årsplan for alle barnehagane i Osterøy er med å sikra ei lokal forankring av Lov om barnehagar og Rammeplan. Samstundes skal den kommunale planen gje overordna og felles føringar for alle barnehagane i Osterøy. Den kommunale årsplan er forpliktande for kommunale barnehagar, og skal danna ein felles ståstad for å sikra god kvalitet og vidare utvikling for barnehageverksemda. Den kommunale årsplan vil vera eit viktig dokument når kvar barnehage; både dei kommunale og private skal utarbeida sin årsplan, og dokumentera og vurdera arbeidet sitt.

16 Årsplanen har fleire funksjonar: Arbeidsreiskap for personalet i barnehagen for å styra verksemda i ein bestemt og uttala retning Utgangpunkt for foreldre for å kunna påverka innhaldet i barnehagen Grunnlag for kommunen sitt tilsyn med barnehagane Informasjon til eigar, kommune, politikarar, samarbeidspartar og andre interesserte om barnehagen sitt pedagogiske arbeid I barnehagane i Osterøy skal ein i komande periode ha særskild fokus på: Vaksenrolla i barnehagen Likestilling og likeverd Tidleg innsats Plandokumenta våre tek utgangspunkt i målet om at det vi gjer skal vera til barnet sitt beste. «Planlegging må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtalar med barn og foreldre» Rammeplan kap. 4. Vurdering Folkehelse Miljø Økonomi Konklusjon Den kommunale årsplanen er utarbeida av ei arbeidsgruppe med styrarar, pedagogiske leiarar og sektorleiinga i kommunen. Med denne planen vil vi synleggjera vår pedagogiske ståstad, og kva som ligg i botn for dei val vi gjer i kvardagen. Komite for oppvekst, idrett og kultur - 018/14 KOIK - behandling: Møtet vart avlyst då berre 2 av 5 medlemmer møtte. KOIK - vedtak: Saka vart ikkje teken opp til behandling.

17 KOMMUNAL ÅRSPLAN Osterøy kommune Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune Saman får me verdas viktigaste verdiar til å veksa

18 ÅRSPLAN INNHALD FORORD... 3 INNLEIING... 4 KAP. 1.0 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT... 5 KAP. 2.0 VISJON OG VERDIAR... 6 KAP. 3.0 KOMMUNEN SINE SATSINGSOMRÅDER... 7 KAP. 4.0 DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING DANNING OMSORG LEIK LÆRING KAP. 5.0 BARN SIN MEDVERKNAD KAP. 6.0 FAGOMRÅDA KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, RØRSLE OG HELSE KUNST, KULTUR OG KREATIVITET NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN TAL, ROM OG FORM KAP. 7.0 BARNEHAGEN SOM LÆRANDE ORGANISASJON KAP. 8.0 SAMARBEID BARNEHAGE HEIM FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVAL BARNEHAGETENESTA I OSTERØY KOMMUNE FAMILIENS HUS OG HELSESTASJONEN ANDRE SAMARBEIDSPARTAR Side 2

19 ÅRSPLAN FORORD Barnehageverksemda i Osterøy kommune omfattar 6 kommunale barnehagar og 2 privateigde barnehagar. Barnehagane er ulike i storleik og gjev ulike og varierte tilbod. Barnehagane har kvar sin presentasjon på kommunen si heimeside Alle barn fortener eit godt barnehagetilbod. Me arbeider for å ta vare på det beste i barnehagetradisjonen og samstundes vidareutvikla oss for å gjere barnehagane enno betre. I samsvar med sentrale føringar ønskjer Osterøy kommune å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagane å styrkja barnehagen som læringsarena at alle barn skal få delta aktivt i eit inkluderande fellesskap. Barnehagen sitt personale og deira kompetanse er den viktigaste ressursen og ein føresetnad for at barnehagen skal vera ein god arena for omsorg, danning, leik og læring. Ein felles årsplan for alle barnehagane i Osterøy er med å sikra ei lokal forankring av Lov om barnehagar og Rammeplan. Den kommunale årsplanen er forpliktande for kommunale barnehagar, og skal danna ein felles ståstad for å sikra god kvalitet og vidare utvikling for barnehageverksemda. Dei private barnehagane har vorte inkludert i planarbeidet i sluttfasen. Planen vert lagt fram for Komité for oppvekst, undervisning og kultur. Den kommunale årsplanen er eit viktig dokument når kvar barnehage skal utarbeida sin årsplan, og dokumentera og vurdera arbeidet sitt. Den kommunale årsplanen er utarbeida av ei arbeidsgruppe med styrarar, pedagogiske leiarar og sektorleiinga i kommunen. Osterøy kommune Oppvekst, undervisning og kultur Side 3

20 ÅRSPLAN INNLEIING I følgje Lov om barnehagar og Rammeplan for barnehagar, skal alle barnehagar utarbeida ein årsplan. Årsplanen har fleire funksjonar arbeidsreiskap for personalet i barnehagen for å styra verksemda i ei bevisst og uttala retning utgangspunkt for foreldra til å kunne påverka innhaldet i barnehagen grunnlag for kommunen sitt tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagen sitt pedagogiske arbeid til eigar, politikarar, kommune, samarbeidspartar og andre interesserte. Årsplanen skal fastsetjast av barnehagen sitt samarbeidsutval. Spørsmål om innhald og prioriteringar må drøftast i foreldrerådet og i samarbeidsutvalet. Styrar har det faglege ansvaret for innhaldet i årsplanen. Me har valt å dele årsplanen i to delar ein kommunal årsplan som gjev overordna og felles føringar for alle barnehagane i Osterøy kommune barnehagen sin årsplan som gjeld den enkelte barnehage. Årsplan for den enkelt barnehage skal syna korleis det vert arbeida med dei kommunale satsingsområda. Og samstundes gje informasjon om korleis barnehagen arbeider med det pedagogiske innhaldet i barnehagen. Planen skal redigerast kvart år. Side 4

21 ÅRSPLAN KAP. 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Alle barnehagar skal ha ei drift i samsvar med Lov om barnehagar med forskrift, samt lokale vedtak. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». (Barnehageloven 1 Formål) «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». (Barnehageloven 2 Barnehagens innhald) Barnehagen skal ha ei pedagogisk leiing med ansvar for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av verksemda. Styrar/dagleg leiar/pedagogiske leiarar har ansvar for dette byggja på eit læringssyn der omsorg, leik, læring og danning er sentralt vera ein lærande barnehage vera i endring og utvikling vera kulturskapar og kulturformidlar. Side 5

22 ÅRSPLAN KAP. 2 VISJON OG VERDIAR Visjon for barnehagane i Osterøy: SAMAN FÅR ME VERDAS VIKTIGASTE VERDIAR TIL Å VEKSA. Me forstår visjonen slik personalet skal saman med foreldra, og i samspel med kommunen elles, leggja til rette for leik og læring verdas viktigaste verdiar er barna våre, som skal forma framtida. Me vil at barna opplever meistring og glede barnehagane våre skal vera prega av trygge barn som viser kvarande respekt og omsorg - og vennskap som gir rom for utvikling og gode opplevingar. Osterøy kommune har i sin profilering valt 4 verdiar som skal vera gjeldande for alle tenestene i kommunen. Dette verdigrunnlaget skal prega vår daglege åtferd og kommunikasjon også i barnehagen i høve til barn og vaksne. Omsorg: Respekt: Tydeleg: Ærleg: barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. dei vaksne i barnehagen skal møta barna med tillit og respekt, og anerkjenna barndommen sin eigenverdi. barna i barnehagen skal møta vaksne som er tydelege og tilgjengelege vaksne som veit og kan barna sin utvikling og barna sine behov. barna skal møte vaksne som er lyttande og anerkjennande i sin kommunikasjon. (jf. Rammeplanen) Verdiane skal nedfellast i kvar barnehage sin årsplan. Barnehagane skal tydeleggjera sine særtrekk og satsingsområde i planen. Side 6

23 ÅRSPLAN KAP. 3 SATSINGSOMRÅDER BARN SIN TRIVSEL - VAKSNE SITT ANSVAR I barnehagane på Osterøy skal ein i komande periode ha særskild fokus på vaksenrolla. Vaksenrolla skal vera tema på personalmøter/planleggingsdagar og opplæring for barnehagane. Utdanningsdirektoratet sin rettleiar «Barn sin trivsel-vaksne sitt ansvar» skal liggja til grunn for arbeidet i personale- og barnegruppa. Rettleiaren handlar om korleis dei tilsette kan støtta barna si sosiale utvikling og arbeida for å skapa eit godt psykososialt miljø som førebyggjer mobbing og krenkingar. Barnehagen har ei samfunnsoppgåve når det gjeld førebyggjande arbeid mot mobbing. I Osterøy kommune er det utarbeidd ein felles handlingsplan mot mobbing kvar barnehage må utdjupe korleis dei vil arbeide med denne. Dei tilsette i Osterøy barnehagane skal skapa gode relasjoner mellom barnet og dei vaksne, og mellom barn-barn sikra at alle barn vert sett og høyrt sikra at alle har ein ven i barnehagen arbeida aktivt for å hindra diskriminering/utestenging og mobbing visa glede og engasjement i samvær og arbeid med barna. Likestilling og likeverd skal vera grunnleggande verdiar i det pedagogiske arbeidet i barnehagane våre gutar og jenter skal ha like høve til å verta sett og høyrt, og oppmuntrast til å delta i alle aktivitetar i barnehagen dei minste barna må anerkjennast som likestilte med dei større, og verta gitt lik verdi når det gjeld korleis ein fortolkar leik og samhandling. Barnehagane skal spegla det kulturelle, språklege og religiøse mangfaldet som er i barnegruppa. Ein barnehage for alle er ein inkluderande barnehage, og dette arbeidet er ein kontinuerleg prosess. Personalet har ansvar for at alle barn uansett funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur og familiebakgrunn får oppleve at dei sjølv og alle i gruppa er viktige personar for fellesskapen. Gjennom felles opplevingar styrkjer me samhaldet i barnegruppa. Dette gjev gode relasjonar og vennskap mellom barna. Side 7

24 ÅRSPLAN TIDLEG INNSATS Sektor for Oppvekst, undervisning og kultur fokuserer på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats er eit gjennomgripande mål for barnehagane. Forsking syner at ved tidleg å avdekka behov og setja inn tiltak for dei yngste barna, vil dette ha god effekt seinare i skuleløpet. Barn lærer best i samhandling med andre barn, uavhengig av kva nivå dei står på. Barnehagane i Osterøy skal verta betre til tidleg å fanga opp og følgja opp dei som treng hjelp og støtte. Bakgrunnen for dette er den sterke auken i spesialundervisning for dei eldste barna, og auken i opplæringstilbod der elevar vert teke ut av det ordinære fellesskapet. Satsing på gode overgangar er eit konkret funn. Med dette tenkjer ein på god informasjonsflyt i overgangen mellom ulike nivå; frå helsestasjon til barnehage, og vidare til grunnskulen. I tillegg ser ein at det er viktig å identifisera barna som utviklar problem så tidleg som mogeleg i kvar einskild fase av opplæringa for å setja inn gode tiltak. Språk er ein viktig nøkkel! Barn som har dårlegare føresetnader ved skulestart har størst sjanse for å koma inn i ein negativ lærings- og motivasjonsspiral over tid. Språkkartlegging og språkstimulering er difor nødvendige tiltak ein kan setja i verk dei første åra. Barnehagane skal identifisera og setja i verk tiltak for å fremja barn si utvikling på ulike områder på eit så tidleg tidspunkt som mogeleg sikra at personalet har kunnskap om og kan nytta verktøy for å identifisera og avdekka vanskar hjå barnet ved overgang frå barnehage til skule sikra naudsynt informasjonsflyt for at barna skal få eit så godt utgangpunkt som mogeleg (jf. plan for overgang mellom barnehage og skule) samarbeide med biblioteket for å gje barna tilbod om varierte bøker ha særskild fokus på språkutvikling hos barna. Barnehagane i Osterøy har dei siste åra fått ei auke i minoritetsspråklege barn. Barnehagane har eit særskild ansvar for at desse barna får nødvendig språkopplæring. Det vert i perioden utarbeidd ein rettleiar for tospråkleg opplæring som skal nyttast i arbeidet. For å nå måla må kommunen arbeida for at det skal vera tilsett personale med spesialpedagogisk kompetanse i kvar barnehage. Det må leggjast til rette for å prioritera vidareutdanning i spesialpedagogikk. Kommunen må gje tilbod om kurs/opplæring i høve til å oppdaga/handtera ulike vanskar hjå barn, og å auka kompetansen hjå det pedagogiske personalet i høve til å nytta ulike kartleggingsverktøy. Eit kompetent personale er eit personale som ser det einskilde barnet og veit kva som skal til for å fremja deira utvikling. Barnehagane skal ha nok pedagogisk personale. Personalet skal få tilbod om opplæring/aktuelle kurs gjennom kursregionen eller som kommunen arrangerer for barnehagepersonalet. Side 8

25 ÅRSPLAN KAP. 4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING 4.1 DANNING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes er danning alt dette. Barn må få utfordringar, høve til å utvikla kunnskap og dugleik og støtte for å handla omsorgsfullt og gjera etisk grunngjevne val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for utviklinga til barna. Danning er ein kontinuerleg og livslang prosess. Gjennom gode danningsprosessar vert barnet sett i stand til å handtera livet ved at dei utviklar evna til å vera prøvande og nyfikne til omverda og til å sjå seg sjølv som eit verdifullt medlem av eit større fellesskap. Gjennom oppseding og danning vert verdiar, normer, tankar og uttrykk og handlingsmåter vidareførte, endra og forhandla om. Danning skal skje i tråd med verdigrunnlaget til barnehagen og leggja grunnlaget for at barn skal delta aktivt i eit demokratisk samfunn. Arbeid med danning i barnehagen inneber at alle barn får erfaringar med å delta i og bidra til fellesskapen at alle barn får bekrefta si tilhøyrsle til familien og lokalsamfunnet sitt språk og kultur at heile personalet reflekterer over kva danning inneber for barn og vaksne, og syter for at praksis og innhald i barnehagen er i tråd med verdigrunnlaget. 4.2 OMSORG Kvart barn er unikt og har rett til omsorg, og skal verta møtt med omsorg. Omsorg skal prega alle situasjonar i kvardagen og komma til uttrykk når barn leiker og lærer, i stell, måltid og påkledning. Eit miljø prega av humor, glede og kreativitet styrkjer god omsorg og danning. Omsorg er grunnlaget for å utvikla god sosial kompetanse, vennskap og respekt for andre. Å gje barna høve til å gje og ta imot omsorg er eit grunnlag for å utvikla sosial kompetanse. Dette er eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Arbeid med omsorg i barnehagen inneber at barnet opplever barnehagen som ein stad der vaksne og barn vil dei vel, der dei opplever livslyst og det å høyra til i eit fellesskap å leggja til rette for kvardagsaktivitetar som gjev rom og tid for god omsorg å styrkja gode omsorgsrelasjonar. Side 9

26 ÅRSPLAN LEIK «Leken er et fenomen, på linje med språket, håpet, kjærligheten. Et fenomen er noe som får selve livet til å tre frem» (Torben H. Rasmussen) Leiken skal ha ein sentral plass i barnet sitt liv i barnehagen. Leiken har mange uttrykksformer og kan føra til forståing og vennskap på tvers av alder, kjønn, språkleg og kulturell ulikskap. Barn lærer og utviklar samansett kompetanse gjennom leiken. Barn utrykkjer seg på mange måtar. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gje alle barn høve til leik. Leiken er viktig for barn sin trivsel, og er med på å skapa meining i kvardagen. Barnet lærer om seg sjølv, eigne reaksjonsmønster, og barn lærer noko om kvarandre. I leiken kommuniserer barn og utviklar språk! Leiken er ein grunnleggande livs- og læringsform. Arbeid med leik i barnehagen inneber at det fysiske miljø ute og inne er lagt til rette for barn sin leik, og at barn får leika kvar dag i eit trygt og spennande miljø at dei vaksne er aktive, støttande og tilstade i leiken at leiken har ein sentral plass i kvardagen. 4.4 LÆRING Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og med miljøet, og heng nært saman med leik, danning og omsorg. Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring, er prosessar som er med på å skapa meining i barnet sitt liv. I barnehagen legg vi til rette for både formelle og uformelle læringssituasjonar. Den beste forma for læring skjer i samhandling med andre, og gjennom opplevingar og erfaringar som barn får. Barna sine interesser og spørsmål bør danne grunnlag for læringsprosessar og tema i barnehagen. Personalet sitt samspel med barna må vera prega av ein bevisst haldning til dette. Arbeid med læring i barnehagen inneber at barnehagen sitt læringsmiljø skal vera variert og stimulerande, der dei vaksne er tilstade og gjev støtte og utfordringar at barnehagen skal gje utfordringar som er tilpassa barna sitt utviklingsnivå og interesser at barna må få oppleve meistring at barna får utforske, oppdage, erfare og lære! Side 10

27 ÅRSPLAN KAP. 5 BARN SIN MEDVERKNAD «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» (barnehagelova 3). FN sin barnekonvensjon legg vekt på at barn har rett til å seie kva dei meiner om alt som gjeldt dei sjølve, og at meiningane til barn skal telje. Barn har rett til å uttrykkje seg og påverke alle sider av livet i barnehagen. I den praktiske kvardagen handlar barn sin medverknad først og fremst om dei vaksne sine haldningar til barna. Dei vaksne må skapa gode relasjonar til barna og vise dei respekt som medmenneske. Dei vaksne skal hjelpe barna til å foreta gode val gjennom dialog prega av lytting og opne spørsmål stadfesting og positive kommentarar oppmoding og støtte. Kor omfattande medverknaden skal vera avhenger av alder og modning kvar enkelt barnehage må gjennom eigen årsplan syna korleis dei vil jobbe med medverknad barnehagane skal gjennomføra barnesamtale med alle 5 åringane. Side 11

28 ÅRSPLAN KAP. 6 FAGOMRÅDA Rammeplanen deler barnehagens innhald i sju fagområde for å letta planlegging av eit variert og allsidig pedagogisk tilbod. Dei ulike fagområda skal dekkja eit vidt læringsfelt, og fleire fagområde vil og vera representert samtidig i barnehagens daglege aktivitet. Vi tilrettelegg lærestoff, arbeidsmåtar, utstyr og organisering med tanke på barna sine ulike behov, alder, interesser, barnegruppa si samansetnad og øvre føresetnader. 6.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barnehagealderen er ein avgjerande periode for språkutvikling, og er difor ein svært viktig del av barnehagen sitt innhald. All samhandling er kommunikasjon. Å utvikla språket, både verbalt og nonverbalt er svært viktig. Gjennom språk lærer barn om seg sjølv og eigen identitet og tilhørsle. Gjennom språk lærer barn å forstå kva dei er ein del av. Gode samtalar med barna og det å vera ein god lyttar er viktig for utvikling av barn sitt språk. Kulturoverføring og barn si kulturskaping er og knytt til språk, tekst og kommunikasjon. Barnehagane i Osterøy skal nytta bøker, forteljingar, dikt, rim og reglar, leik med bokstavar, song og songleikar som språkstimmulerande aktivitetar. Barnehagane skal ha engasjerte og motiverte vaksne som les for barna nytta nynorsk som skriftspråk! Barna skal bli møtt med bøker, song og tekstar på nynorsk. 6.2 KROPP, RØRSLE OG HELSE Barn er fysisk aktive og utrykkjer seg gjerne gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk dugleik og god helse vert utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg meistring utviklar barn eit positivt sjølvbilete om kropp og helse. Ved sanseinntrykk og rørsle skaffar barn seg erfaring, dugleik og kunnskap på mange område. Godt kosthald og veksling mellom aktivitet og kvile har noko å seia for utvikling av ein sunn kropp. Barnehagane i Osterøy skal organisera kvardagen slik at det er ei gjennomtenkt veksling mellom periodar med ro, aktivitet og måltid. Samstundes skal ein bidra til at barna tileignar seg gode vanar, haldningar og kunnskap om kost, hygiene, aktivitet og kvile leggja til rette for faste turdagar og vektleggja uteaktivitetar tilby barna eit kosthald som er i tråd med rettleiar frå helsedirektoratet. Side 12

29 ÅRSPLAN KUNST, KULTUR OG KREATIVITET «For det er du som skal få lufta til å dirre av konsentrasjon no. Det er du som skal kjenne at dei du les for, gir deg eit løft. Du skal få liggje på vinden og vere dobbelt glad fordi du er så heldig å få lese for barn. Nett no er det du!» (Osland 2008). «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehagelova 2). Kreative aktivitetar er ein del av barnehagen sin kvardag. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gje barn verdfulle opplevingar og lærer dei å uttrykkja seg gjennom kulturelle språk. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Barnehagen må gje barna høve til å oppleva kunst og kultur og til sjølv å uttrykkja seg estetisk. Barnehagane i Osterøy skal leggja til rette for at barn dagleg har tilgang på materiale og utstyr for skapande uttrykk gje barn opplevingar innan lokale, nasjonale og internasjonale kunst og kulturuttrykk gjera seg kjent med lokale tradisjonar og institusjonar vera ein brukar av biblioteket, bokbussen og deira tenester. 6.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gjev rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar i alle årstider og i all slags vér. Barnehagen skal bidra til at barn får undra seg, eksperimentera, systematisera og samtale om fenomen i den fysiske verda, og erfara korleis teknikk kan nyttast i leik og i kvardagslivet. Det er eit mål at barna skal få ei grunnleggjande forståing av kva ei bærekraftig utvikling tyder, og ei forståing av samspelet i naturen og mellom menneske og natur. Barnehagane i Osterøy skal leggja til rette for at barna får kunnskap og erfaringar om dyr og vekstar leggja til rette for kunnskap og innsikt i natur, miljøvern og samspelet i naturen leggja til rette for kvardagsteknikk, undring og eksperimentering. Side 13

30 ÅRSPLAN ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa. Samtidig skal barnehagen ta med seg verdiar frå kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barnehagen skal gje rom for undring og samtalar og møta barn sine spørsmål med respekt. Etikk, religion og filosofi er med på å forma måtar å oppfatta verdiar og haldningar. Barnehagane i Osterøy skal bidra til at barna får tileigna seg samfunnet sine grunnleggjande normer og verdiar bidra til at barna blir kjent med religion, etikk og filosofi som ein del av kultur og samfunn. 6.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen høyrer til i ein samanheng og i eit nærmiljø. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barn utviklar tillit til eigen deltaking i og påverknad av fellesskapet. Barn sin medverknad på det indre liv i barnehagen kan vera det første steg på vegen for å få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barnehagane i Osterøy skal bidra til at barna blir kjent med og deltek i samfunnet gjennom erfaringar og opplevingar i nærmiljøet bidra til at barna utviklar forståing for ulike tradisjonar og levesett. 6.6 TAL, ROM OG FORM Leiken er drivkrafta i all læring, også i barn si forståing av matematiske omgrep. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barn sin matematiske kompetanse. I barnehagane i Osterøy skal personalet støtta den matematiske utviklinga hjå barna dei vaksne vera bevisst eigen omgrepsbruk om matematiske fenomen uteområdet nyttast bevisst i arbeidet med tal, rom og form. Korleis fagområda vert tilpassa det enkelte barn og i barnegruppa skal synleggjerast i den enkelte barnehage sin årsplan. Her må og progresjon i fagområda synleggjerast. Side 14

31 ÅRSPLAN KAP. 7 BARNEHAGEN SOM LÆRANDE ORGANISASJON Barnehagen er ei pedagogisk verksemd der ein skal planleggja, dokumentera og vurdera. God planlegging medfører at barnehagen har drøfta og har kunnskap om kva ein gjer, og kvifor ein gjer det. Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlag for barnehagen som lærande organisasjon. PLANLEGGING Planverket tek utgangspunkt i målet om at det vi gjer skal vera til barna sitt beste. Dei erfaringane me får gjennom observasjon, refleksjon og vurdering, og den kunnskapen me har om barn si utvikling, dannar grunnlag for planlegging av dagane i barnehagen, tilrettelegging og organisering. Barnehagen skal årleg utarbeida ein årsplan tilpassa barnehagen synleggjera barn, personale og foreldre sin medverknad i årsplanen seia noko om korleis det vert arbeidd med omsorg, danning, leik og læring i årsplanen synleggjera lokale tradisjonar og kulturhendingar i den lokale årsplanen. DOKUMENTASJON Barnehagen sin dokumentasjon skal gje foreldre og eigar informasjon om kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen. Den skal nyttast som verktøy for refleksjon og vurdering over det pedagogiske arbeidet som vert gjort og prosessane som skjer. Dokumentasjon er eit viktig hjelpemiddel både for å sjå enkeltbarn og heile gruppa. Den synleggjer det me gjer, og kan vera med å fremja foreldra si deltaking i barnehagen Barnehagen skal synleggjera barn si læring og korleis personalet arbeider med refleksjon leggja eit etisk perspektiv til grunn ved dokumentasjon av barn sin leik, læring og det pedagogiske arbeidet. VURDERING Barnet og barnegruppa sin trivsel og utvikling skal vurderast og observerast fortløpande. Det vil seia beskrivast, analyserast og fortolkast i samsvar med kriterier og målsetjingar jf. Lov om barnehagar og Rammeplan for barnehagen. Barnehagen skal seia noko om kva som skal vurderast og kvifor ein vurderer seia noko om kven som skal delta i vurderingsarbeidet, korleis og når. Side 15

32 ÅRSPLAN KAP. 8 SAMARBEID 8.1 BARNEHAGE HEIM «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehagelova 1). Samarbeid mellom foreldre/føresette og personalet er ein sjølvsagt del av arbeidet i barnehagen. God kontakt og gjensidig informasjon er ein viktig føresetnad for å skapa tryggleik for barn og foreldre. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for trivselen og utviklinga til barna. Dette krev gjensidig openheit, tillit og god kommunikasjon! Den daglege kontakten når barna kjem i barnehagen og vert henta er den viktigaste kontaktforma. Barnehagane skal gje tilbod om to foreldresamtalar og ha eit til to foreldremøter årleg. Barnehagen sin årsplan skal vise korleis den einskilde barnehage arbeider for å fremja foreldresamarbeidet. Ta initiativ til felles foreldremøter med ulike tema som speglar satsingsområda, der andre instansar i kommunen deltek. 8.2 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVAL Oppnemning og praktisering av foreldreråd og samarbeidsutval er heimla i barnehagelova 4. Foreldreråd og samarbeidsutval skal sikra samarbeidet mellom heim og barnehage. Foreldrerådet består av alle foreldre/føresette og skal fremje deira fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper eit godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalet har som oppgåve å vera eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ og skal bestå av representantar for foreldra og dei tilsette, slik at kvar gruppe er likt representert. Foreldrerådet vel representantar til SU. Barnehagen sin eigar stiller med ein representant, og styrar i barnehagen kallar inn til møter og er skrivar. Eigar skal sørgje for at viktige sakar vert lagt fram for foreldrerådet og samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet skal fastsetje barnehagen sin årsplan. 8.3 BARNEHAGETENESTA I OSTERØY KOMMUNE Barnehagetenesta består av sektorleiar og spesialrådgjevar for oppvekst, undervisning og kultur. Tenesta gjev barnehagane rettleiing og har ansvar for at kommunen har eit tilstrekkeleg og godt barnehagetilbod. Dei er pådrivarar og legg til rette for fagleg utvikling i barnehagesektoren, blant anna gjennom jamleg møteverksemd og tilbod om kurs. Side 16