Kommunikasjon og språklæring skjer hver dag, hele dagen.

Transkript

1 Pedagogisk tilrettelegging, ASK i barnehagen Kommunikasjon og språklæring skjer hver dag, hele dagen. ARTIKKEL SIST ENDRET: ASK i barnehagehverdagen Vi lærer et nytt språk best ved å se og høre andre bruke det i naturlige, daglige situasjoner. De som kommuniserer mest med barnet har sterkest innflytelse på barnets mulighet for å lære å kommunisere ved hjelp av ASK. Jo mer ansatte i barnehagen bruker symboler samtidig med at de bruker talespråk, jo lettere er det for barnet å forstå hvordan ASK virker. Barnehagens bruk av ASK vil bidra til økt likeverd og inkludering for det/de barna i barnehagen som har et varig behov for et alternativt språk. Det vil også være en støtte på veien for barn som har forsinket språkutvikling og for de fremmedspråklige barna i barnehagen. Det bidrar til at de forstår andre bedre og det gir barna flere muligheter for å uttrykke seg. Side 1 av 19

2 Erfaringene er entydige på at å bruke ASK, ha tilpasset ordforråd tilgjengelig, tøyse og tulle og kommunisere om det som er kult og artig, er veien å gå for at barn med behov for ASK skal lære å uttrykke seg. Foto: Helge Hansen Innhold i aktivitet og lek må være tilpasset barnets kommunikative, kognitive og helsemessige forutsetninger. Du må legge til rette for at barnet kan være involvert og deltagende i et bredt spekter av planlagte og ikkeplanlagte situasjoner gjennom dagen. Det er gjennom deltagelse i aktiviteter som interesserer barnet at det kan få gjentatte erfaringer som leder til læring og utvikling. Du må også reflektere over og øve på hvordan du selv kan være en god kommunikasjonspartner og hvordan aktiviteter kan gjennomføres og utvikles slik at de fremmer læring. Hva er mulig å få til her og nå, og hva er mulig å få til av utvikling over tid? Du må altså både være opptatt av det som gir kvalitet i øyeblikket og det som hjelper barnet i sin videre utvikling. Tilrettelegging for kommunikasjon og språklæring gjennom barnehagedagen Mange barn begynner i barnehagen i ettårsalderen. Vanligvis er da grunnlaget for kommunikasjons- og språkutvikling lagt, og barna kan ha felles oppmerksomhet på noe utenfor seg selv, se Språk i barnehagen Vi vet at noen barn med kjente diagnoser, f.eks. med noen former for cerebral parese og enkelte syndromer, vil få vansker med å snakke. Noen foreldre er derfor allerede i gang med å bruke håndtegn, taktil kommunikasjon eller grafiske symboler i kommunikasjon med barnet når det begynner i barnehagen. Da må barnehagen fortsette å bruke og videreutvikle den alternative kommunikasjonen sammen med foreldrene. Andre barn vil være så forsinket i utviklingen eller ha så store funksjonsvansker at du over lang tid må belage deg på å tilrettelegge for kommunikasjon tilsvarende det som er vanlig for barn på et tidlig utviklingstrinn. Noen barn begynner ikke å snakke som forventet, uten at de har noen kjent funksjonsnedsettelse. Det kan være usikkert hvilket utviklingsforløp disse barna vil få. Uansett vil de her og nå ha behov for et alternativ Side 2 av 19

3 eller et supplement til talen. Når behovet er oppdaget, må tiltak settes i gang straks. Lek, rutinesituasjoner og spontane hendelser gjennom dagen er alle gode læringssituasjoner. Læringen går ikke alltid av seg selv. Den er avhengig av at du som nær kommunikasjonspartner er sensitiv og «på». I spontant oppståtte situasjoner må du se etter muligheter og gripe dem når sjansen byr seg. Det bør være mange forberedte situasjoner for kommunikasjon gjennom dagen. At en situasjon er planlagt betyr ikke at den er voksenstyrt vente, observere og være klar til å følge barnets initiativ er en god arbeidsform i svært mange situasjoner. "Søppel er æsj" - Glede og humor er sentralt, det skal være kjekt å være og lære i barnehagen! Foto: Helge Hansen Du er den viktigste ressursen barnehagen har for å hjelpe barnet. Over tid gjør din innsats en stor forskjell. Høye, men realistiske forventninger, systematisk arbeid og gjennomgående bruk av alternative kommunikasjonsformer er viktig. Rammeplanen fremhever at du skal være bevisst på din rolle som språklig forbilde. Barn med behov for ASK trenger språklige forbilder som bruker deres kommunikasjonsform. Når personalet i barnehagen hjelper og støtter hverandre, øver og reflekterer sammen over hva barnet skal erfare og mestre både på kort og lang sikt, øker sjansene for godt resultat av innsatsen. Det viktigste som skjer i språkmiljøet er samhandlingen mellom barna, og mellom barna og de voksne. For barn som bruker ASK er samspill i aktiviteter som motiverer og med deltakere som oppleves interessante, av stor betydning. Barn som bruker ASK kan ha reduserte muligheter til å initiere slik samhandling uten støtte fra andre kommunikasjonspartnere. I det ligger det en risiko for at barn som bruker ASK kan bli stående utenfor samspill de har lyst til å delta i. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Barn utvikler vennskap gjennom samhandling med hverandre. Barn som bruker ASK kan trenge ekstra støtte for å få venner. Ofte vil det skje gjennom planlagte aktiviteter og passelig voksen støtte. For de yngste barna vil det fungere best i små grupper, gjerne i samvær med ett eller to andre barn. Side 3 av 19

4 Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Leken skaper en viktig ramme for deltakelse med jevnaldrende og utvikling av språklige ferdigheter, og personalet skal fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek, og legge til rette for utvikling av leketemaer. Forslag til en arbeidsmåte ved tilrettelegging av aktivitet Rammeplanen slår også fast at barnehagen skal bruke varierte arbeidsmåter. Her er et forslag til arbeidsmåte for tilpassing av aktiviteter for å fremme kommunikasjon og læring: 1. Velg aktivitet: Det må være en aktivitet som barnet liker Legg gjerne vekt på aktiviteter som gir mulighet for flere barn å være med Den må gi mange muligheter til kommunikasjon og samspill 2. Bestem hvilken alternativ kommunikasjonsform som skal brukes. 3. Velg passende ordforråd, enten du skal ha håndtegn eller grafisk kommunikasjon. Lær deg de håndtegnene du skal bruke, skriv ut og laminér grafiske enkeltsymboler eller tematavler, eller legg inn ordforrådet på talemaskinen/nettbrettet. Øv deg, slik at du kan være språklig modell når dere samhandler i aktiviteten. 4. Tilrettelegg miljøet rundt aktiviteten og barnet/barna. Ha nødvendig utstyr/leker og kommunikasjonsmateriell tilgjengelig. 5. Bruk kommunikasjonsfremmende strategier: Gi barnet muligheter til å kommunisere. Vent, observer og svar på barnets initiativ til kommunikasjon. Vær språklig modell, bruk alternativ kommunikasjonsform sammen med tale. Ha det morsomt! Humor, tull og tøys er viktig. Det er ikke så farlig om ikke alt går etter planen, men vær på jakt etter det du kan bygge videre på av barnets initiativ og forsøk på kommunikasjon. Barna blir gitt mulighet til å kommunisere, men de kan også velge å ikke si noe. Denne arbeidsmåten kan du bruke systematisk med utprøving, endringer, og ny utprøving over tid. Det du kan endre på i en situasjon, er din egen væremåte, tilrettelegging og materiell. Ikke vær redd for å prøve noe nytt. Utvid til flere aktiviteter, endre tilretteleggingen eller gjør en aktivitet på en annen måte om du mener at det vil gi et bedre resultat. Et godt tips er å ha noe å notere på i ulike situasjoner, så husker du det når du skal forberede den samme aktiviteten neste gang. God praksis utvikles over tid, og når den deles med dine kollegaer. Aktiviteter må gjentas, med bedre og bedre tilpassinger. Eksempel 1 - pedagogisk tilrettelegging Side 4 av 19

5 Simon er tre år. Han har veldig lite talespråk, og det er litt vanskelig å vite hvor mye han forstår av det som blir sagt. I barnehagen har de derfor startet opp med NMT (norsk med tegnstøtte). Han utfører noen tegn selv, og bruker noen lyder. Når han holder på med noe morsomt, som han vil ha mere av, så lager han en litt dyp «mmm»-lyd og rykker i kroppen. Nå vil de lage morsomme treningsøkter for at både Simon, andre barn og de voksne skal lære flere håndtegn. Først lager de en liste over aktiviteter som Simon liker: Såpebobler, leke med vann, ball, sandkasse, puterommet Deretter lager de en liste på aktuelle begreper som kan brukes i de ulike lekene. For såpebobler ble det: JEG, DU, VI, MIN, SÅPEBOBLE, BLÅSE, STOR, LITEN, MANGE, VÅTT, SØLE, MER, FERDIG OG MORSOM. Tegnene skrev de ut og hadde tilgjengelig på avdelingen til Simon, men også på toalettet og på pauserommet. I leken med såpebobler startet de med å ha med Simon og ett av de andre barna, og så lekte de. Alle fikk blåse og den voksne brukte NMT så godt hun kunne. Simon var aller best på å si meg og min, han kunne ikke så mange av de andre tegnene. Etter å ha lekt dette noen ganger, utvidet pedagogen ordlisten med ordene: SPREKKE, TA, FANGE, OPP OG NED. Tilrettelegging for barn på et tidlig utviklingstrinn Noen barn vil fremdeles formidle seg førsymbolsk (gjennom kroppsuttrykk, mimikk, bevegelser) også når de andre barna etter hvert begynner å snakke. Da kan det være en utfordring å skape en barnehagedag som ivaretar barnets behov for omsorg, kommunikasjon, livskvalitet og læring. Mange av barna som blir værende på dette utviklingsnivået over tid, har en multifunksjonshemming. Det innebærer sammensatte vansker. De kan ha utfordringer både motorisk, kognitivt, sansemessig og helsemessig. Det kan være hensiktsmessig å samle de samstemte tolkingene i en «meg-bok», et kommunikasjonspass eller et kommunikasjonshefte som kan organiseres enten i papir eller i digitale løsninger. Se statped.no/multifunksjonshemming Tilrettelegging av samspill Side 5 av 19

6 Barn tilegner seg kunnskap om hvordan det kan formidle seg gjennom emosjonelle og kroppslige kommunikative uttrykk, eller gjennom bevisste ytringer, ved å delta i samspill hvor de voksne tilrettelegger for felles oppmerksomhet og turtaking. Samspill kan skapes innenfor rammer av lek, sosialt samvær eller rutiner. Tidlige leker er ofte ansikt- til ansiktsleker som «borte-tittei» og bevegelsesleker som «ride ranke». Om du følger barnets initiativ, kan du og barnet også utvikle egne leker med utgangspunkt i det barnet kan gjøre. I disse første lekene har dere oppmerksomheten rettet mot hverandre. Aktiviteter som inviterer til stopp og igangsettelse, er ofte velegnet for å utvikle enkle kommunikative ytringer som «mer», «ja» eller «få». Eksempel 2 - pedagogisk tilrettelegging Karsten er 6 år og har store bevegelsesvansker. Andre barn blir i løpet av første leveår aktive og vil bevege seg selv, men Karsten må fortsatt ha aktiviteter der han «blir gjort noe med». Sammen har han og pedagogen utviklet en lek som de varierer og utvider på mange måter. Den kaller pedagogen for «risteleken». Hun spør med glad stemme og livlig ansiktsmimikk: «Skal vi leke risteleken?» Så venter hun og Karsten svarer ved å smile og lage gladlyd. Deretter tar hun fatt rundt begge håndleddene til Karsten, overdriver mimikken sin og sier: «Ååå, riste, riste, riste!» Samtidig gjør hun kraftige ristebevegelser på armene. Så sier hun: «Ååå, stopp!» Da tar hun begge armene ned på bordplaten på rullestolen. Karsten ler. Pedagogen venter, og så spør hun: «Vil du mer?» Pedagogen tolker Karstens kroppslige svar. Oftest svarer han «ja», og de fortsetter. Om Karsten stadig vil mer, må pedagogen på et tidspunkt avslutte. Da sier hun tydelig: «Nå er vi ferdige». Risteleken kan varieres ved ulike bevegelser og tempo. En måte å utvide på, kan f.eks. være at pedagogen etter å ha ristet, innfører noe helt annet. De lager en «riste hoppe rundt» lek. Når de har ristet på armene en gang, venter pedagogen til Karsten er oppmerksom på henne, og så hopper hun rundt seg selv. Karsten synes dette er morsomt å se på. Det innføres en form for turtaking og et regelmessig mønster. De kan også leke denne leken sammen med andre. Det er vanskelig for de andre barna å riste på armene til Karsten, men de kan riste på sine egne mens pedagogen hjelper Karsten, og de kan også hoppe rundt. Det blir mye latter og moro av denne leken, og stadig nye varianter dukker opp. Side 6 av 19

7 I eksempelet med Karsten og risteleken vil det være naturlig å innføre symboler for ristelek, mer og ferdig. Det kan utvides med hoppe, min og din tur, liker osv. Foto: Helge Hansen For at dagene skal bli forutsigbare for barnet, er det viktig at du skaper tydelighet og enkelhet i omgivelser og rutiner, og i den informasjonen du ønsker å gi barnet. For noen barn vil bruk av konkreter som «informasjonsbærere» tydeliggjøre overganger mellom aktiviteter. Regelmessigheter i hverdagen vil ha kommunikativ betydning og hjelpe barnet til å få oversikt over hva som skal skje. Eksempel 3 - pedagogisk tilrettelegging Torill er 3 år. Hun har en alvorlig grad av cerebral parese og det er usikkert hva hun ser. Hun bruker skinner med spesialsko når hun skal stå i ståstativ. Før hun skal stå, forbereder pedagogen henne ved å ha henne på fanget, ta fram skinnene og slå dem lett sammen. Det gir en karakteristisk lyd. Hun holder de samtidig innenfor synsfeltet til Torill. Deretter dunker hun lett under foten hennes, før hun begynner å ta skinnene på. Samtidig sier hun: «Torill, nå skal du få på skinnene, og så skal du stå i ståstativ». Pedagogen bruker ord, viser, lager lyd og gir et taktilt signal for å forberede Torill på hva som skal skje. Dette gjentar seg hver gang hun skal i ståstativet. Etter hvert begynner Torill å kjenne igjen denne rutinen, og viser forventninger ved å smile og snu seg mot ståstativet så snart pedagogen starter denne handlingsrekken. Ha alltid et øye for om det også finnes muligheter for om barnet kan tilegne seg informasjon eller uttrykke seg ved hjelp av symboler i form av håndtegn, taktile tegn eller grafiske symboler. For de barna der dette kan Side 7 av 19

8 være aktuelt, må du legge til rette for naturlige situasjoner hvor bruk av symboler har en plass. Les mer om "God ASK" på Statped.no Vi snakker med barn fra de er nyfødte, selv om vi ikke forventer svar og vi vet at de ikke forstår det vi sier. På samme måte må vi være tidlig ute med bruk av alternative kommunikasjonsformer når vi vet at barna trenger det, selv om vi vet at de nå ikke forstår dem. Hvordan skal de lære å forstå, om de ikke får erfaringer med denne måten å kommunisere på? Det er gjennom gjentatte erfaringer at barnet lærer. Eksempel 4 - pedagogisk tilrettelegging Odin er 2,5 år, og er vurdert å være på et tidlig kommunikativt utviklingsnivå. Han liker aller best å se på ansiktet til de han er sammen med, og det er vanskelig for han å ha delt oppmerksomhet. Personalet i barnehagen og foreldrene hans vurderer de slik at han ikke forstår så mye av det de sier til han, men han forstår stemninger, og det kan se ut som han har en begynnende forståelse for det som skjer i rutinesituasjoner. Odin har ikke så god kontroll på hendene sine, så det blitt vurdert at verken håndtegn eller taktile tegn er egnede kommunikasjonsformer for han. Personalet bruker konkreter kombinert med grafiske symbol i sin kommunikasjon med Odin. Det vil si; de bruker kombinasjonen når de kan. Når de skal understreke følelser (for eksempel «liker», «spennende», «vondt») eller fortelle Odin om hva som skal skje («samlingsstund», «synge») så bruker de bare det grafiske symbolet. Bare ved å bli presentert for de grafiske symbolene i naturlige situasjoner vil Odin være i stand til å lære innholdet og bruken av dem. Odin er veldig glad i mat, så når han skal spise viser pedagogen Grete symbolet for «spise». Så holder hun opp en banan, og er helt stille et lite øyeblikk før hun tar opp det grafiske symbolet for «banan». Hun tar det inn i Odins synsfelt, venter litt og sier «banan». Grete holder bananen og det grafiske symbolet for banan opp foran Odin, og gjentar «banan». Odin smatter og ser fornøyd ut, før han gaper opp og spiser banan. «Mmm», sier Grete og tar opp det grafiske symbolet for «godt», og holder det foran Odin: «godt» sier Grete, «det var godt»! Tilrettelegging for barn med begynnende språklig kommunikasjon Du og resten av personalet på avdelingen må legge til rette slik at barna så tidlig som mulig får tatt i bruk de første språklige uttrykksformene. Du som nær kommunikasjonspartner må da ta i bruk håndtegn, taktile tegn, grafiske eller materielle symbol i kommunikasjon med barnet. Først bruker du de aktuelle alternative uttrykksformene for å presentere noe og/eller gi informasjon til barna gjennom nøkkelord. Du må også raskt Side 8 av 19

9 komme i gang med å kommentere: «Det var godt», «dette liker du», «det var morsomt!» Dermed lærer barnet på en naturlig måte disse språkuttrykkene og kan etter hvert selv ta dem i bruk. Hvilken alternativ kommunikasjonsform du skal bruke avhenger av hva som vil være egnet for barnet å bruke selv når det skal uttrykke seg. Det er altså ikke tilstrekkelig å bruke et alternativ som vil fungere for deg som voksen til å gi informasjon og kommentere slik at barnet forstår det. Barnet må selv kunne ta det i bruk. For eksempel skal barn med dårlig motorikk og begrensninger i å utføre håndtegn, ikke ha Norsk med tegnstøtte som hovedkommunikasjonsformen sin. Det er alltid barnets beste som skal stå i sentrum, og valg av kommunikasjonsform skal være egnet for barnet til selv å uttrykke seg. Se kapitlet Kartlegging og oppfølging I samspillet framhever du som kommunikasjonspartner enkelte ord framfor andre, og uttrykker de også på relevant alternativ måte. Å lære kommunikasjon og språk handler ikke bare om å lære enkeltord i spesielle situasjoner, men også om å generalisere og bli i stand til å forstå og bruke de samme ordene i ulike sammenhenger og med ulike kommunikasjonspartnere. Velg ut nøkkelord: De som beskriver aktiviteten, og de som går igjen som begrep. Hvor lenge du må være modell før barnet selv begynner å uttrykke seg med alternative kommunikasjonsformer, vil variere mye. Vær tålmodig og utholdende. Barnet må få tid på seg. Å være modell gjennom å bruke de alternative kommunikasjonsformene samtidig som du snakker vanlig gjennom barnehagedagen, er det viktigste du kan gjøre for å fremme kommunikasjon og språkutvikling. Skal barnet for eksempel lære å forstå og bruke et håndtegn, et taktilt tegn eller et grafisk symbol som betyr «hoppe», må det skje i en situasjon der barnet eller andre hopper. Fra den konkrete bruken av et uttrykk som betyr «jeg/vi hopper» eller «jeg/vi skal hoppe», kan barnet etter hvert lære å bruke uttrykket som en kommentar når det ser andre hopper, eller til å fortelle at det gjerne vil hoppe, tenker på å hoppe, eller har hoppet. For at barnet skal lære dette, er det nødvendig at du er språkmodell og bruker de alternative kommunikasjonsformene når dere samhandler. På puterommet vil der oppstå «hoppesituasjoner», og du må gripe sjansen, og sette ord, tegn og grafiske symboler på det som skjer. Gjennom barnehagedagen vil barn spontant hoppe i mange situasjoner, og du kan gjøre barnet med behov for ASK oppmerksom på det, og kommentere det ved bruk av de alternative uttrykksformene. Barnet vil trenge mange og gjentatte erfaringer for å lære det alternative symbolet og etter hvert ta det i bruk selv. Kombinere symboler Når barn i normal språkutvikling er rundt to år kan de vanligvis uttrykke ca. 50 ord/symboler. Da begynner den første setningsdannelsen der to eller flere symboler settes sammen til et uttrykk, eks. «Min mamma», «bil pappa» osv. Når barnet bruker alternative uttrykksformer må vi legge til rette for den samme muligheten til uttrykk, og være modell for barnet gjennom å bruke tegn/grafiske bilder på flere ord i setningen; eks. «hoppe mer», «hoppe høyt», «pappa hoppe». Om du sier «bil» kan det betyr mange ting. Du vil ha en bil, du har sett en bil, du hører en bil, du snakker om Side 9 av 19

10 mammas bil, osv. Å modellere ulike funksjoner som «Jeg vil ha bil», «kjøre bil» eller «se bil», gjør at selv om barnet bare bruker ett symbol, vil det erfare og så etter hvert selv bruke symbolkombinasjoner. Om vi bruker f.eks. uttrykkene «se bil» og «kjøre bil» mye, må vi også utvide til mange andre ting vi kan «se», og på samme måten kombinere «kjøre» med andre ord enn bil. Interesse og motivasjon Mange pedagoger har lyst til å begynne med å innføre symboler i måltidssituasjonen. Da velger de substantiv og tenker at det er viktig å kunne sette navn på og velge påleggssorter. Men: Er dette det første barna selv setter ord på og som de de opptatt av, eller gjør vi det fordi det er det lett for oss voksne å gripe til? Eksempel 5 - pedagogisk tilrettelegging Snakk om det som interesserer barnet Hans har akkurat begynt med ASK, og har nettopp fått et nettbrett der de vil lage noen temasider. Pedagogene til Hans sitter sammen og planlegger en temaside han skal ha på nettbrettet sitt. De vil ha 9 ruter på siden. Først tenker de at en side med måltid vil være bra. Men når de spør seg: «Hva er Hans interessert i?», er de ikke i tvil: Det er jo gravemaskiner! Full av iver velger de ut ordforråd og lager klar temasiden slik at de allerede neste dag kan ta denne i bruk når Hans ser på gravemaskinene som graver nedenfor barnehagen. Disse symbolene hadde Hans på nettbrettet sitt Foto: Helge Hansen Så snart barnet peker på grafiske symbol, trykker på kommunikasjonsbrettet eller gjør tegn selv, må du sette ord på det de sier. For noen barn tar det tid å forstå at de «snakker» når de peker, og det kan virke litt tilfeldig hva de peker på. Du må likevel sette ord på og så langt det lar seg gjøre få det inn i en meningsfull sammenheng. Side 10 av 19

11 I tillegg oppdager barna at kommunikasjonen brukes til å oppnå ulike ting. Å be om ting, eller å velge mellom alternativ, kan gi umiddelbar respons. Eksempel 6 - pedagogisk tilrettelegging Åsmund, to andre barn og en voksen leker en planlagt lek. En er kioskekspeditør, og de andre er kunder. De bytter på rollene. De bruker et nettbrett med to kommunikasjonssider. Ekspeditørens side har innlagt: «Hva skal du ha?», når den blir trykket på. Kundene bruker en annen side på nettbrettet. Der er det grafiske symbol som viser de forskjellige varene, f.eks. brus, sjokolade og flere typer frukt. Når de trykker på et symbol, sier stemmen på nettbrettet f.eks. «epler». Den voksne har en rolle i leken, men trår også til som støtteperson for de andre barna om det blir nødvendig. Denne leken blir brukt over tid med variasjoner og en progresjon, både i tema, innhold og ikke minst språklig. Etter en tid kan ekspeditøren ved hjelp av nettbrettet si «Hva skal du ha?» «Hvor mange?» «Det koster...», med varierende beløp. Etter hvert går de andre barna over til å snakke på vanlig måte, mens Åsmund fortsetter å bruke nettbrettet for å uttrykke seg. Den voksne utvider stadig ordforrådet som er lagt inn og viser Åsmund hvilke muligheter han har for å uttrykke seg i leken. Å bruke tegn og grafiske symboler i samlingsstund, kan være fint for alle barna. Valgark med for eksempel sanger har alle barna glede av. Noen barnehager bruker temaark i samlingsstunden med grafiske symbol som er så store at alle kan se dem. Da lærer de andre barna også de grafiske symbolene. Å kommentere og spørre om noe, er og viktige kommunikative funksjoner. Barnet bør tidlig få en måte å spørre «hva er det?» på. De fleste barn spør i en fase ofte om hva ting er. Når barn ikke kan gjøre det, får de mindre tilgang på informasjon. Side 11 av 19

12 Hva skal vi synge? Alle barna har glede av valgark med sanger Foto: Statped Tilrettelegging for barn som kommuniserer språklig Utvid kommunikasjonen Etter hvert må du også utvide kommunikasjonen utover her og nå-situasjonene. Eksempel 7 - utvidelse av kommunikasjon Eksempel: Utvidelse av kommunikasjon Kristin er 6 år. Hun har både syns- og hørselstap. Hun kan ikke gå, men kan bruke hendene sine. Kristin er glad i smokken sin, og ber ofte om den. Det gjør hun ved å slå høyre håndbak lett mot undersiden av haken. Spesialpedagogen ønsker å utvide Kristins kommunikasjon til mer enn å be om noe: Når Kristin gjør tegn for smokken som ligger på hyllen, sier hun: «Ja, smokken, den ligger her på hyllen», og håndleder Kristin slik at hun kan kjenne hvor den ligger. I stedet for å gi henne den (altså tolke tegnet for smokk til at hun ber om den), legger hun den tilbake på hyllen og sier: «Ja, du tenker på smokken». Samtidig håndleder hun Kristins hånd til å utføre det taktile tegnet for å tenke på. Hun gjentar, sammen med en håndledelse på begge tegnene: «Du tenker på smokken». Det er spesialpedagogen som gjennom sin overfortolkning utvider Kristins kommunikasjon. Kristin forstår ikke hva «tenker på» betyr, men gjennom mange, mange repetisjoner får hun erfaringer med tegnet og sammenhengen det blir brukt i. Hun lærer at dette er noe annet enn å be om, og at de snakker om det samme, selv om det ikke er noe hun får. Bruk at tegnet blir Side 12 av 19

13 etter hvert kombinert med andre tegn som Kristin kan, og som det er naturlig å snakke om. Det er ord som «liker», «din», «kose». Samtaler Barn som bruker ASK trenger ofte ekstra tilrettelegging for å delta i samtaler. Selv om barnehagen legger godt til rette, vil mange barn som bruker ASK få mindre erfaringer med å bruke språket sitt enn andre barn. Svært mange trenger derfor opplæring for å lære å bruke samtaleferdigheter. Barnet bør så langt det er mulig utvikle et språk som gir det mulighet til å ta initiativ til å opprettholde en samtale, endre tema, si fra om misforståelser og avslutte en samtale. Du må være oppmerksom på når og hvordan ASK-brukeren responderer og hvor lang tid han eller hun trenger. Man kan fort bli fristet til å gjette på hva barnet vil si eller klare å overse at barnet allerede har svart. Det kan være nyttig å bruke ja/nei-spørsmål noen ganger, når barnet for eksempel mangler ord, eller ikke klarer å uttrykke seg godt nok til at du forstår det. Rammeplanen understreker at det skal være en progresjon i innhold og læringsmuligheter. Samtaleferdigheter utvikler seg over tid. Du må legge ekstra til rette for at barn som bruker ASK får erfaringer i samtaler både med barn og voksne, med en progresjon langs disse utviklingslinjene: Fra her og nå - til før og senere Fra benevning av handling til aktiv samhandling med spørsmål og kommentarer Fra enkel turtaking til mange turer, der utsagnene bygger på hverandre Fra samtale rundt barnets fokus, til at begge/alle bidrar med sitt Fra realitet til fantasi og tull og tøys Fra at den voksne har mest ansvar, til at ansvaret blir mer delt Samtaler med barn som bruker ASK tar ofte mye lenger tid enn med snakkende barn. Mange samtaler er spontane, men du bør også sette av tid til mer planlagte samtaler. Eksempler på samtaler med barn som bruker ASK ser du her (Lenke, God ASK/Samtaler). I samtale med barn med behov for ASK må kommunikasjonspartneren kjenne til hvordan barnet uttrykker seg og kjenne noe av bakgrunnen for det barnet forteller, for at kommunikasjonen skal fungere godt. Talemaskin har ofte en kunstig stemme og noe spesiell uttale, og for å øke tempoet i kommunikasjonen uttrykker mange barn seg ofte med få ord. De fleste barna vil ha behov for å utvikle kommunikative ferdigheter på ulike måter. Uttrykket kommunikativ kompetanse kan deles inn i flere områder: Språklig (lingvistisk) kompetanse Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Side 13 av 19

14 Strategisk kompetanse Ferdigheter innen disse områdene må utvikles for at ASK-brukeren skal kunne kommunisere på en god måte. Ved at ferdighetsområdene er delt opp på denne måten, blir det lettere å få oversikt og sikre nødvendig opplæring og utvikling. Kommunikativ kompetanse Språklig (lingvistisk) kompetanse Dette er kompetanse som dreier seg om språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til barnets vokabular og grammatikalske ferdigheter. Aktuelle opplæringsområder er blant annet utvidelse av ordforrådet, og innhold i begreper. Grammatikalsk kunnskap og ferdigheter trenger ofte spesiell oppmerksomhet. For en som bruker et kommunikasjonsmiddel vil muligheten for riktig setningsbygning og etter hvert bøyning av ord også være avhengig av hva kommunikasjonsmidlene gir mulighet for. Eksempel 8 - pedagogisk tilrettelegging Noah er 3 år og snakker, men det er vanskelig å forstå han. Han forstår svært mye av det som blir sagt, det opplever både foreldre og barnehagepersonalet. Barnehagen har begynt å bruke grafiske symboler for å hjelpe på kommunikasjonsutviklingen. Barnehagen oppdaget raskt at å peke på symboler hjelper Noah til å snakke tydeligere. Gjennom lek og observasjon har barnehagepersonalet erfart at han ikke mestrer enkle preposisjoner, og har bestemt at de skal jobbe målrettet med det. Noah liker godt eventyret om Bukkene Bruse, og han er svært glad i å leke med togbane. Både eventyret om Bukkene Bruse og lek med togbane gir mange muligheter for å bruke preposisjoner. Noah har en enkel kommunikasjonsbok, og for å gi Noah tilgang til preposisjoner laget Marte, spesialpedagogen hans en ekstra kommunikasjonsplansje fylt med preposisjoner. I leker med togbanen kan Marte for eksempel si: «Toget mitt kjører OVER broa», og peke på OVER, eller «Så skulle toget INN I tunellen!», mens hun peker på symbolet INN I. De samme preposisjonene kan de bruke både når de leser eventyret, eller visst de leker eventyret med konkret materiale. «UNDER broen bodde det et stort, stygt troll» og «Hvem er det som tramper PÅ min bro», kan Marte si, og peke på symbolet på plansjen. Side 14 av 19

15 Deler av plansjen til Noah Foto: Bildstöd (Statped) I starten var det Marte som pekte og snakket for å være språkmodell for Noah, samtidig som hun pekte og kommenterte på de handlingene som Noah gjorde. Etter hvert ble Noah selv mer aktiv. Sosial kompetanse Sosial kompetanse henger sammen med bruk av språk. Eksempler på viktige sosiale ferdigheter er å gi øyekontakt, ta turer i en dialog, kunne signalisere «ja» og «nei», svare på henvendelser, lytte og vise interesse for samtalepartneren. Barn som bruker ASK utvikler sin sosiale kompetanse gjennom daglig samhandling med andre, både i spontane og tilrettelagte situasjoner. Ferdighetene utvikles ved å bruke språket, ved å gjøre erfaringer og få tid til samtaler. Kommentere og småprate med andre er like viktig å kunne som å kunne be om noe eller gi og få informasjon. Å kunne starte og avslutte en dialog er også noe som må læres. Eksempel 9 - sosial kompetanse Siri og Tuva leker i sandkassen. Begge er snart 4 år. Siri har lite talespråk, men hun kan imitere mange ord. Hun gjør seg mest forstått med lyder og gester. Det er ikke satt i gang tiltak knyttet til bruk av alternativ kommunikasjon for henne. Tuva og Siri har lekt en stund ved siden av hverandre, og Siri har lenge hatt den morsomme sandhjulet., Nå har Tuva lyst til å ha det. «Siri, kan jeg få sandhjulet?», spør Tuva, men får ingen reaksjon fra Siri. Hun fortsetter å leke med sandhjulet uten å reagere. Tuva prøver igjen, men får ingen respons fra Siri, så Tuva roper på en voksen for å få hjelp. «Nå er det min tur å ha sandhjulet», sier Tuva og drar i leken. Siri lager en sint lyd, reiser seg opp, tar sandhjulet og slår Tuva i ryggen, samtidig som hun løper av gårde. Side 15 av 19

16 Personalet tolket reaksjonene til Siri som kommunikative uttrykk, hun reagerte med sinne i situasjoner der hun ikke forstod eller ble forstått. De så også at Siri ikke forstod at hun ble snakket til. I en periode organiserte de personalet slik at det alltid var en voksen sammen med Siri i lek. De begynte å jobbe med hvordan de tok kontakt med Siri, og å lære henne at hun måtte ta kontakt med dem hun ville kommunisere med. For at Siri skulle bli oppmerksom på og forstå at de andre barna henvendte seg til henne, tok de noen ganger på armen hennes, ventet litt og sa «Siri». Andre ganger måtte de gå helt inn i synsfeltet til Siri, og sikre seg at de hadde felles fokus før de henvendte seg. De andre barna lærte seg dette ved at den voksne viste og modellerte for dem. Når kontakten med Siri var etablert fra den voksnes side, brukte de grafiske symboler for at Siri lettere skulle forstå hva som skulle skje, og for å modellere overfor Siri hvordan og hva hun kunne kommentere i ulike situasjoner. De brukte grafiske symboler i tillegg til talespråk, både fordi de var usikre på hva Siri forstod når hun «bare» ble snakket til, og for at Siri på sikt skulle lære seg en alternativ uttrykksform. For eksempel ville det være viktig å kunne si «Sint», eller «Vil ikke». Operasjonell kompetanse Dette handler om ferdigheter knyttet til bruk av alternative kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmidler. De som bruker håndtegn og taktile tegn må utføre tegnene så presist som mulig, kunne bruke dem når de trenger det og på eget initiativ. Barn som bruker hjulpet kommunikasjon må lære å betjene og finne fram i kommunikasjonsmiddelet. Strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen er et viktig læringsområde for mange av barna som bruker hjulpet kommunikasjon. Strategisk kompetanse For å lykkes i kommunikasjon, må man ha strategier for å nå fram med det man ønsker å formidle. Å kunne signalisere at en har noe å si, og ta initiativ til å snakke, er viktige ferdigheter som noen barn med behov for ASK trenger spesielt tilrettelagt opplæring i. Dette er ferdigheter som bør etableres tidlig, og barnehagen blir en viktig arena for dette. Om en ikke vet hvilket tema barnet snakker om, kan det lett oppstå misforståelser. En avklaring i begynnelsen av samtalen kan være nyttig. Om en skifter tema, så bør en si det. Å kunne gi utfyllende kommentarer er også noe som må læres etter hvert. Det oppstår flere misforståelser og brudd i kommunikasjon med ASK brukere enn med mennesker som bruker talespråket som redskap for kommunikasjon. Barnet må lære at det kan si fra om at det ble feil, at du misforstår meg. Det å ha mulighet for å si dette, fører til ASK-brukeren opplever det som meningsfullt å stå på Side 16 av 19

17 for å få sagt det han eller hun vil, i stedet for å gi opp. Psykososial kompetanse Der er også flere psykososiale faktorer som er viktige å ta hensyn til for å få til god kommunikasjonsutvikling. Barnets motivasjon og ønske om å bli forstått, selvtillit og kommunikative driv er viktig å legge vekt på. Barnets holdning eller syn på eget kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsform har også betydning. Noen barn har en naturlig indre driv, mens andre barn må vi jobbe mer med for at de skal oppleve seg selv som viktige i kommunikasjonen. Lysten og initiativet til å kommunisere må dyrkes hos de barna der du ser at dette er på plass, og det må jobbes frem hos de som ikke har det i samme grad. Det er ikke bare faktorer ved barnet selv som har betydning. Miljøets syn på barnet, kommunikasjonsformen og kommunikasjonsmidlene er minst like viktige psykososiale faktorer å vektlegge. Eksplisitt læring og opplæring Noen av de eldste barna i barnehagen som forstår tale, kan ta et metaperspektiv på læringen. Det innebærer at du kan snakke med barnet om hvordan dere kommuniserer. Da kan dere for eksempel øve, rollespille, snakke om hva passer å si i ulike situasjoner, og hvordan det kan sies. Innhold i begreper og eventuelt setningsoppbygging kan forklares. Denne formen for språklæring samsvarer med måten vi lærer et nytt språk på. Opplæring av barn i uttrykksmiddelgruppen som har store motoriske vansker (lenke til Hovedgrupper) Barn i uttrykksmiddelgruppen forstår mer enn det de kan uttrykke. Bruk av ASK skal derfor «tette gapet» mellom det de ønsker å si og det de greier å si. Motoriske vansker sier ikke noe om hvilke ressurser de har på andre områder. Noen barn har god språkforståelse og gode kognitive ressurser, mens andre har omfattende lærevansker. For denne gruppen ligger det store muligheter i å finne kommunikasjonsløsninger som er funksjonelle på tross av deres store motoriske utfordringer. Det åpner opp for at de kan få utnytte sine mentale ressurser. Ved god tilrettelegging kan de både kommunisere og lære. Barnets deltakelse i de forskjellige aktivitetene i form av å svare på spørsmål, stille spørsmål, kommentere, protestere og lignende, vil være avhengig av tilgang på vokabular som passer til den aktuelle situasjonen og det aktuelle temaet. Det vil også være avhengig av at du lar dem slippe til. Mange barn trenger lenger tid enn andre, og dette må det skapes rom for. Motoriske begrensninger og manglende tale kan kreve at det det må legges særskilt til rette for deltagelse. En tilpasning kan være at barnet har en støtteperson som kompenserer for de fysiske begrensningene. Støttepersonen utfører det praktiske, mens barnet gjør tenkearbeidet og kommuniserer hva som skal gjøres. Dette kalles «språk for handling». Side 17 av 19

18 Eksempel 10 - pedagogisk tilrettelegging Unni, 5 år, har store bevegelsesvansker. Hun har en talemaskin som er plassert på rullestolen, og som hun styrer med øynene. Hun liker doktorlek. I dag er Unni doktor. Til denne leken har pedagogen valgt å legge inn ferdige replikker i et temabasert oppsett på talemaskinen. Det gjør at Unni kan kommunisere mye raskere enn om hun skal lete fram ett og ett ord. Et annet barn er Unnis assistent på legekontoret. Når Unni f.eks. sier: «Vi må sette en sprøyte» til det barnet som er pasienten, er det assistenten som gjør det. Pedagogen har lagt en del arbeid i at replikkene som Unni kan si både er aktuelle, og kan brukes i flere situasjoner. I tillegg er der lenke til det vanlige kommunikasjonsoppsettet som Unni også har på maskinen, om det er helt andre ting hun vil si. Tilrettelegging for barn i støttespråkgruppen Barn i utviklingsgruppen Barn i denne gruppen trenger alternativ eller supplerende kommunikasjon som støtte i språkutviklingen i mer eller mindre grad. Det kan være håndtegn og/eller grafiske tegn som støtte til å lære nye ord og hvordan ord henger sammen. Talespråket er målet og det er viktig med gode modeller i bruk av tale, men håndtegn/grafiske tegn støtter forståelsen og øker deltagelsen på veien. Barna vil lettere kunne bruke tale om de samtidig støtter seg med tegn eller grafiske symboler. Det kan være nødvendig at denne støtten fortsetter også når barna kan uttale ordene, da tegn og grafiske symboler hjelper barnet å huske ordene og er også med på å prompte uttalen. ASK vil ikke hindre talespråkutviklingen, men bidra til å støtte den. Barn i situasjonsgruppen Barn i situasjonsgruppen bruker tale, men har behov for å bruke en alternativ kommunikasjonsform som støtte i noen situasjoner. Bakgrunnen kan for eksempel være at de snakker utydelig, lavt eller sakte, og de kan derfor være vanskelig å forstå spesielt for personer som ikke kjenner barnets måte å snakke på. En talemaskin kan være til god hjelp når de skal snakke høyt i samlingsstunden, eller når de skal snakke med ukjente. De kan også trenge et alternativ til tale når der er bakgrunnsstøy, når de snakker med et annet barn som hører dårlig, eller når de er forkjølet. Barnet må få opplæring i å benytte et egnet kommunikasjonsmiddel til dette formålet. Noen vil bruke det for å tydeliggjøre enkeltord, men for andre vil det være en mer utvidet bruk. En viktig del av opplæringen er å lære dem å vurdere i hvilke situasjoner det er nødvendig at de bruker et supplement når de kommuniserer. Kommunikasjonsmidlene må være tilgjengelig, og barnet må få hjelp til å bli gjort oppmerksom på når de trenger det. Side 18 av 19

19 Tilrettelegging for barn i språkalternativgruppen Når man ikke kan forklare eller instruere barnet i hvordan han eller hun kan kommunisere, må læring skje i naturlige situasjoner. Det er denne læringsformen som er virksom når små barn lærer morsmålet sitt. Skal barnet for eksempel lære å forstå og bruke et håndtegn, et taktilt tegn eller et grafisk symbol som betyr «danse», bør det skje i en situasjon der det danser. Fra den konkrete bruken av et uttrykk som betyr «jeg/vi danser» eller «jeg/vi skal danse», kan kanskje barnet etter hvert kjenne igjen uttrykket og lære å bruke uttrykket som en kommentar når det ser andre danser, eller til å fortelle at det tenker på å danse. Skal barnet lære er det nødvendig at du er en språkmodell som selv bruker de alternative kommunikasjonsformene i din samhandling med barnet. Barnet vil ofte trenge mange og gjentatte erfaringer knyttet til bruk av de alternative uttrykksformene før læring skjer. Side 19 av 19