MØTEINNKALLING 84/18 18/5311 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 24. SEPTEMBER 2018

Transkript

1 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen PRESENTASJONER Hvorfor MOT er så viktig RV35 v/statens vegvesen Rådmannens budsjettforslag SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 83/18 18/5738 SPØRRETIME 29. OKTOBER /18 18/5311 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 24. SEPTEMBER /18 18/5272 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL /18 18/3393 PLAN FOR OPPFØLGING AV FORVALTNINGSRAPPORT - BYGGESAKSBEHANDLING 87/18 18/5715 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - ANBUDSPROSESS OG PRESJEKTSTYRING I INVESTERINGSPROSJEKTER 88/18 17/6485 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SOLHØI 2 GANGS BEHANDLING 89/18 18/461 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EKENGÅRDEN 2 GANGS BEHANDLING 90/18 18/5708 SØKNAD OM STØTTE TIL FERDIGSTILLELSE AV GANGVEI PÅ SNARUM - VEILAGET FOR GAMLE HALLINGDALSVEI

2 91/18 18/5211 EPC - ENEREGIEFFEKTIVISERING I KOMMUNALE BYGG 92/18 18/4447 MODUM RÅDHUS - INFORMASJON ETTER TVERRFAGLIG GJENNOMGANG AV EIENDOM 93/18 18/3438 PLAN FOR FRISKLIV, HABILITERING, REHABILITERING OG KOORDINERENDE ENHET - 94/18 18/5375 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN /18 18/5372 NYTT LEGEVAKTSBYGG - LEGEVAKTSAMARBEID 96/18 18/5439 INNBYGGERINVOLVERING OG GRENDEUTVALG 97/18 18/5335 RUTINER FOR GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 98/18 18/5396 MØTEPLAN FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE 99/18 18/1535 FASTSETTING AV VALGDAG(-ER) FORKOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET /18 18/5700 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV - VALG AV NYTT MEDLEM TIL RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Eventuelt forfall til møte meldes til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

3 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 83/18 Kommunestyret /18 SPØRRETIME 29. OKTOBER 2018

4 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 84/18 Kommunestyret /18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 24. SEPTEMBER 2018 Ordførerens innstilling Protokoll fra kommunestyremøte 24. september 2018 godkjennes. Vedlegg 1. Protokoll fra kommunestyremøte 24. september Ordførerens svar vedr. møteprotokoll 3. Spørsmål vedr. skytebaneutvalg 4. Ordførerens svar vedr. skytebaneutvalg 5. Spørsmål og svar vedr. møteplan 6. Spørsmål vedr. samboergaranti 7. Ordførerens svar vedr. samboergaranti

5 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Anne-Bjørg Aspheim Saksnr. Utvalg Møtedato 71/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2018 Rådmannens innstilling 1. Kostnadsrammen til rehabilitering vann/avløpsnett Industriveien settes til 7,8 mill. kroner. Økte utgifter finansieres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning utbedring refusjon fra SIVA Anlegg AS bruk av lån Økte utgifter til biler og maskiner finansieres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Buss Modum arbeidssenter Utg. mva Innt. Mva bruk av fond ( ) Utsprenging av to tomter i Melumenga, trinn 3 tilbakeføres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning vei- og plassarbeider Melumenga tomtesalg Det bevilges for gjennomføring av ROS-analyse i IKT-avdelingen, jfr. K-sak 82/18: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning kjøp av tjenester ROS-analyse

6 Sak 85/ bruk av lønnsreserven Økte lønnsutgifter for Modum kirkelig fellesråd finansieres ved bruk av lønnsreserven og legges til overføringene: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning overføringer lønnskomp bruk av lønnsreserven Redusert rentekompensasjon og økt anslag på pensjonsreserven finansieres ved økt integreringstilskudd, lønnsreserve og økt skatteanslag: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning pensjonsreserven redusert inntekt rentekompensasjon bruk av lønnsreserven økn. integreringstilskudd økt skatteanslag Rådmannen fordeler lønnsreserven til følgende tilleggstiltak: Dekking av ledersamlinger Sykelønnsrefusjon Økt helgekompensasjon 8. For å sluttføre prosjekt innen formålsbygg fra 2017 gjøres budsjettendringer. Finansiering er bruk av fond og lånemidler fra tidligere år: Kinolydanlegg Disp fond Formålsbygg KLP 2017 Formålsbygg KLP 2017 Vektergården Brannforebyggende Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning GBD/VBD sykesignalanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Frydenberg - stasjonært nødstrømsanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Furumo Utbedring basseng Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Vektergården - utbedringer

7 Sak 85/18 brann Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Vektergården - takomlegging Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Vektergården - utbedring Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Stalsberg skole gardrober Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Bruk av lån Rådhus/kulturhus tilstandsanalyse Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Enøktiltak Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Skolebehovsplan Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Billettkiosk kulturhuset Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Nordbråten renovering Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Kino - fornying lydanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av ubundet investeringsfond Frydenberg kjølerom Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Kantine rådhuset Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 71/18

8 Sak 85/18 Behandling Rådmannens innstilling med følgende tilleggsforslag, punkt 9, fremmet av ordfører Ståle Versland (A) ble enstemmig vedtatt. Formannskapet ber om egen sak for ferdigstilling av gang- og sykkelveien mellom Morud og Snarum til møte i kommunestyret Innstilling 1. Kostnadsrammen til rehabilitering vann/avsløpsnett Industriveien settes til 7,8 mill. kroner. Økte utgifter finansieres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning utbedring refusjon fra SIVA Anlegg AS bruk av lån Økte utgifter til biler og maskiner finansieres slik: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning Buss Modum arbeidssenter Utg. mva Innt. Mva bruk av fond ( ) Utsprenging av to tomter i Melumenga, trinn 3 tilbakeføres: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning vei- og plassarbeider Melumenga tomtesalg Det bevilges for gjennomføring av ROS-analyse i IKT-avdelingen, jfr. K-sak 82/18: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning kjøp av tjenester ROS-analyse bruk av lønnsreserven Økte lønnsutgifter for Modum kirkelig fellesråd finansieres ved bruk av lønnsreserven og legges til overføringene: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning overføringer lønnskomp bruk av lønnsreserven

9 Sak 85/18 6. Redusert rentekompensasjon og økt anslag på pensjonsreserven finansieres ved økt integreringstilskudd, lønnsreserve og økt skatteanslag: Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning pensjonsreserven redusert inntekt rentekompensasjon bruk av lønnsreserven økn. integreringstilskudd økt skatteanslag Rådmannen fordeler lønnsreserven til følgende tilleggstiltak: Dekking av ledersamlinger Sykelønnsrefusjon Økt helgekompensasjon 8. For å sluttføre prosjekt innen formålsbygg fra 2017 gjøres budsjettendringer. Finansiering er bruk av fond og lånemidler fra tidligere år: Kinolydanlegg Disp fond Formålsbygg KLP 2017 Formålsbygg KLP 2017 Vektergården Brannforebyggende Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Tjeneste Prosj Tekst Inntektsreduksjon Inntektsøkning GBD/VBD sykesignalanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Frydenberg - stasjonært nødstrømsanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Furumo Utbedring basseng Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Vektergården - utbedringer brann Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Vektergården - takomlegging Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Vektergården - utbedring Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Stalsberg skole gardrober

10 Sak 85/ Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av disp.fond Bruk av lån Rådhus/kulturhus tilstandsanalyse Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Enøktiltak Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Skolebehovsplan Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Billettkiosk kulturhuset Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Nordbråten renovering Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Kino - fornying lydanlegg Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av ubundet investeringsfond Frydenberg kjølerom Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Kantine rådhuset Moms. Komp. Utgift Moms. Komp. Inntekt Bruk av lån Formannskapet ber om egen sak for ferdigstilling av gang- og sykkelveien mellom Morud og Snarum til møte i kommunestyret Vedlegg Notat ang. Stadionveien Kortversjon Etatene har ved utgangen av august et samlet merforbruk på 5,7 mill. kr. På grunn av budsjettendringer som følge av politiske vedtak og bruk av bunden fond, har netto driftsresultat blitt redusert fra 9,05 mill. kr til 8,35 mill. kr. Det foreslås budsjettendringer på noen investeringsprosjekter for formålsbygg for å fullfinansiere aktiviteten i 2018.

11 Sak 85/18 1. Sammendrag Ved utgangen av august viser skatteinngangen i Modum en økning på 5,3 % i forhold til samme periode i Skatteinngangen på landsbasis har i perioden januar til august vært 3,3 % høyere enn i samme periode i fjor. Etatene har ved utgangen av august et samlet merforbruk på om lag 5,7 mill. kroner. Til tross for stram kostnadsstyring og fokus på å ta inn merforbruket, vil dette stige og trolig utgjøre om lag 7,3 mill. kroner ved utgangen av året. Da noe av merforbruket er knyttet til økte vikarutgifter og økte utgifter til helgekompensasjonsordningen, foreslår rådmannen å bruke lønnsreserven til å dekke deler av merutgiftene. Dette vil redusere forventet merutgift for etatene til om lag 6 mill kroner. Det foreslås at økt anslag på pensjonsreserven og redusert rentekompensasjon (til sammen 4,85 mill kroner) finansieres ved hjelp av økt integreringstilskudd, ubrukt lønnsreserve og økt skatteanslag. Det forutsettes at merforbruket i etatene dekkes av økt skatteanslag. Budsjettert netto driftsresultat ved inngangen av året på 9,05 mill. kr. På grunn av budsjettendringer som følge av politiske vedtak hittil i år og bruk av bundne fond reduseres prognosen til 8,35 mill. Driftsregnskapet 1.1 Frie inntekter Frie inntekter Januar - aug (tall i 1000 kr) Regnskap Årsbudsjett Regnskap Årsregnskap Skatt på inntekt og formue Andre skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd ekskl innt.utj Inntektsutjevning Statstilskudd til flyktninger Andre generelle statstilskudd Sum frie disp inntekter Skatt/rammetilskudd Modum har ved utgangen av august hatt en skattevekst på 5,3 % i forhold til samme periode i Skatteinntekter pr innbygger utgjør 88,3 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen er pr. utgangen av august på om lag 9 mill. høyere enn budsjettert. Skatteinngangen på landsbasis har i perioden januar til august vært 3,3 % høyere enn i samme periode i fjor. Et foreløpig skatteanslag for Modum utgjør om lag 9,2 mill. kroner i merinntekt.

12 Sak 85/18 Eiendomsskatt Andre termin av eiendomsskatt er utfakturert, og inntekten er i tråd med budsjett. Flyktningetilskudd Ved beregning av integreringstilskudd er det forutsatt bosetting av 25 nye flyktninger i Modum har bosatt 17 personer så langt i år. Modum mottak for enslige mindreårige (Sevalstunet) avviklet driften i løpet av september Det er i 2018 budsjettert med 1,15 mill. kroner i vertskommunetilskudd. Pga. endringer i sammensetningen av flyktningene, er det beregnet at Modum vil få om lag 1,4 mill kroner mer enn budsjettert. Det er her tatt høyde for redusert vertskommunetilskudd som følge av drift ved Sevalstunet deler av året. Modum kommune gjennomfører norsk- og grunnskoleopplæring for beboere ved mottaket. Opplæringen har utløst et årlig tilskudd til voksenopplæringen på totalt 3 millioner. Tilskuddet blir redusert, og det gjennomføres nå en overtallighetsprosess i tråd med lov- og avtaleverk for å ta ned driften. Andre generelle statstilskudd Hoveddelen av tilskuddet utbetales i desember. En foreløpig prognose fra Husbanken gir kr. lavere utbetaling enn budsjettert. 1.2 Finansinntekter/utgifter Finansinntekter/utgifter Januar - aug (tall i 1000 kr) Regnskap Årsbudsjett Regnskap Årsregnskap Rentekostnader startlån Renterefusjon startlån Renteutgifter lån Avdrag Renteinntekter bank m.v Renter og utbytte kraft Netto finansutgifter Norges Banks styringsrente ble i september satt opp med 0,25 prosentenheter og det er varslet økte renter for kommunen. Økte rentebetingelser vil gi både økte låneutgifter, men også økt renteinntekt. Budsjettet forventes å være i balanse ved årets slutt. 1.3 Reserveposter Pensjonsreserve Opprinnelig budsjett for pensjonsreserven var på 18,25 mill. Dette ble i forbindelse med 1. tertial justert ned til 16,25 mill. kr. Oppdaterte beregninger gir et anslag på rundt 20 mill. kr.

13 Sak 85/18 Det er imidlertid usikkerhet knyttet til dette anslaget. Endelige tall kommer ikke før i midten av januar Rådmannen foreslår å øke pensjonsreserven med 4,35 mill. kr. Lønnsreserve Det er budsjettert med en lønnsreserve på 11,1 mill. kroner. Anslaget på lønnsoppgjøret ble i revidert nasjonalbudsjett justert til 2,8 %. Resultatet av de sentrale forhandlingene er beregnet til 2,8 %. Oppgjøret i kapittel 4 med virkningsdato ble effektuert på julilønn. Oppgjøret hadde en kostnad på kr. og har blitt budsjettjustert mot etatene. Virkning 2018 Beløp Sentraladministrasjonen Undervisning Helse og sosial Kultur Teknisk Sum Det ble fra 2018 lagt opp til at lønnsøkningen i kirkelig fellesråd tas av lønnsreserven. Dette utgjør om lag kroner. Økning av godtgjørelse til politikere (både frikjøpte og møtegodtgjørelse) har virkningsdato fra Økningen utgjorde om lag kr. og fordeles ut på etatene. Som følge av lønnsoppgjøret, blir også utgifter til bruk av vikarer høyere. Etatene tilføres kr. fra lønnsreserven. Virkningen av lokale lønnsforhandlinger for kapitlene 3 og 5 har en beregnet virkning på 1,7 mill. kroner. Det er ikke gjennomført lønnsforhandlinger for rådmannens ledergruppe og rådmannen. Det foreslås å bruke noe av midlene til dekking av ledersamlinger i I regnskapet for 2013 ble det ført for mye i sykelønnsrefusjon. Kommunen er nå bedt om å korrigere dette gjennom å utgiftsføre tidligere ført inntekt. Totalt utgjør dette i underkant av 1,7 mill. kroner. Beløpene utgiftsføres i september og det foreslås å bruke av lønnsreserveposten for å finansiere dette. Ordningen med økt helgekompensasjon i helse og sosial har blitt dyrere enn opprinnelig antatt og det foreslås derfor å tilføre etaten kroner fra lønnsreserven.

14 Sak 85/18 Formannskapets disposisjonspost Formannskapets disp.konto 2018 Opprinnelig budsjett Utbetalt beløp Merknad F-sak 21/18 Ekstern bistand Randsfjordbanen Gjenstår én utbetaling F-sak 33/18 1. mai arrangement K-sak 49/18 Styrking av konto F-sak 55/18 Gulsrud leirsted - Noas Ark F-sak 65/14 8. mai arrangement F-sak 65/14 8. mai arrangement F Bergsjø rundt mai.18 Blåfarveværket - "Modumbilett" ikke avsluttet F Ole Einar Bjørndalens hederspris F Øvrige utg. - Ole Einar-marsj ikke utbetalt Sum disp.fond Utgiftene viser status pr. september. Når det gjelder utbetaling i forbindelse med vedtak 21/18, er det gjennomført for 2 av 3 innleide konsulenter. Dekking av utgifter gratisbillett for jubileumsutstilling ved Blaafarveværket, er både knyttet til trykking av billetter og selve billettprisen. Utstillingen varer frem til 23. september. 1.4 Sektorene Rapport pr funksjon Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 1 Sentraladministrasjon Undervisning Helse og sosial Kultur Teknisk Driftsresultat Ved utgangen av august har sektorene et samlet merforbruk på 5,73 mill. kr. Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på kr, mens helse- og sosial har et merforbruk på kr. Undervisning har et merforbruk på kr mens kultur har merforbruk på kr. Teknisk har et mindreforbruk på kr. Rapport pr artgruppe Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester

15 Sak 85/18 Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Det er avvik mellom budsjett og regnskap i mange av gruppene. For merforbruk innen lønn, vises det til tabellen under. Merutgiften innen overføringspostene er i hovedsak knyttet til økt tilskudd til boutgifter. Sykelønnsrefusjon utgjør om lag 2,7 mill av merinntekten på 6,4 mill. Resterende merinntekt er knyttet til økt inntekt fra stat, fylkeskommune og andre kommune. Salgsinntekter har en svikt på 1,5 mill. kr. Om lag 1 mill skyldes lavere inntekter på SFO og barnehage. Om lag er lavere brukerbetaling innen helse og pleie og omsorg. Lønn - sykelønn Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 FASTLØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER LØNN VEDLIKEHOLD/LØNN NYBYGG OG NYANLEGG LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE TREKKPLIKTIG/OPPLYSNINGSPLIKTIG, IKKE 89 ARBEIDSGIVERAVGIFTSPLIKTIG LØNN PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE 90 FORSIKRINGSORDNINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn - sykelønn Lønnsområdet for sektorene sett har et merforbruk sammenlignet med periodisert budsjett. Det vises til etatenes kommentarer for nærmere forklaringer.

16 Sak 85/ Sentraladministrasjonen Rapport per funksjon Januar-august (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON DIVERSE FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORGSTJENESTER TIL HJEMMEBOENDE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER ARBEIDSRETTEDE TILTAK I KOMMUNAL REGI BISTAND TIL ETABLERING OG OPPRETTHOLDELSE AV EGEN BOLIG PLANSAKSBEHANDLING KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET KONSESJONSKRAFT, KRAFTRETTIGHETER OG ANNEN KRAFT FOR VIDER TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV DEN NORSKE KIRKE TILSKUDD TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN Driftresultat Ved utgangen av august har sentraladministrasjonen et mindreforbruk på om lag kr De største avvikene finner vi innenfor funksjon 100 politisk styring ( ), 110 kontroll og revisjon (36.000), 120 Administrasjon ( ) og funksjon 283 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig. De øvrige tjenesteområdene viser kun små avvik fra budsjett. Politisk styring Merutgiftene skyldes økte utgifter som følge av bruk av formannskapets konto. I påvente av at alle utgiftene knyttet til Modumbilletten kommer inn, er ikke budsjettet justert tilsvarende. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av 1. tertial innkjøp av 20 nettbrett. Deler av disse er kjøpt inn. Kontroll og revisjon Kommunestyret bevilget i sak 49/ kr. i tillegg til vedtatt bevilgning for Det legges til grunn at området balanseres ved årets slutt. Administrasjon Mindreutgiftene finnes innenfor personal, dokumentsenteret og økonomiavdelingen. Hovedforklaringen til mindreforbruket skyldes ubesatt 40 % stilling ved økonomiavdelingen og 100 % ubesatt stilling ved IT-avdeling i august. Det er høyere utgifter til porto, lisenser og kontingenter enn budsjettert. Det har videre kommet inn færre inntekter på innfordringsgebyr enn budsjettert. Dette dekkes av økt sykelønnsrefusjon.

17 Sak 85/18 Det budsjetteres også med deltakelse i investeringsprosjekter der deler av lønnsutgiften dekkes av prosjekter. Det er noe usikkert hvorvidt inntektene ved årets slutt når budsjettert nivå. Evt. mindreinntekter dekkes av reduserte lønnsutgifter i etaten. Sigdal og Krødsherad kommuner har inngått intensjonsavtale med Kongsberg IKT om mulig inntreden i samarbeidet. Modum kommune får avklaring på dette i løpet av høsten Dagens avtale har en oppsigelsestid på 6 måneder, en oppsigelse vil derfor ikke få konsekvenser for budsjettåret Krødsherad kommune har sagt opp tilleggsavtale innen IT på 20 % stilling. Avtalen går ut september Redusert inntekt dekkes av ledig stillingshjemmel ved avdelingen. Kommunestyret vedtok i sak 82/18 å bevilge en ramme på kr. for en ROS-analyse for IKT-avdelingen. ROS-analysen vil bidra til å avklare videre veivalg. Servicetorg har som pilot, brukt lean-metodikk som virkemiddel i utviklingsarbeid. Prosjektet startet i januar og ble avsluttet i september. Servicetorget har arbeidet med å forbedre mottak og ekspedering av telefonhenvendelser. Prosjektfasen har vist en stor forbedring i antall telefonhenvendelser som besvares av servicetorget, dvs. som ikke sendes videre til etatene. Dette har gitt økt tilgjengelighet og løsningsgrad. Kommunen venter på avklaring fra IKA Kongsberg på hvordan deler av arkivet skal kunne deponeres pga. funn av skjeggkre. Det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal skje, men dette vil gi økte utgifter da det krever særskilt behandling. Det er videre usikkert når arbeidet kan starte opp og det er foreløpig ikke beregnet kostnad på dette. Rapport pr artgruppe Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Avviket på lønnsposter er i hovedsak knyttet til restanse i 40 % stilling på økonomikontoret, jfr. kommentarer under administrasjon. Merutgifter til kjøp av varer og tjenester skyldes i hovedsak kontingenter, lisenser og porto. Merinntekten på refusjoner er i hovedsak sykelønnsrefusjon og noe høyere inntekt fra andre kommuner (IT-avdelingen). Det siste må ses i sammenheng med merforbruket på varer og tjenester.

18 Sak 85/18 Lønn - sykelønn Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 FASTLØNN LØNN TIL VIKARER OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSINNSKUDD/GRUPPELIV ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn - sykelønn Etaten totalt har et mindreforbruk på lønn minus sykelønnsrefusjon på kroner. Det vises til kommentarer ovenfor. Tall for tjenesteproduksjon I perioden har saksbehandlersystemet ESA ekspedert dokumenter til mottaksservicen i SvarUT. 1/1-31/ Annet Avvist 63 6 Levert til Altinn Levert til SDP (sikker digital post) Levert til SvarInn (direkte til andres sak/arkivsystem) Printet Sum Pr. 18. september har 37,8 % av innbyggerne over 15 år i Modum opprettet sin private digitale postkasse. En oppgang på 1,8 prosentpoeng fra 1. tertial. Pr er det sendt ut om lag fakturaer fra Modum kommune. Dette er om lag på samme nivå som i Type faktura 1/1-30/4-18 1/1-13/9-18 I % 2017 Avtalegiro E-faktura/interne elektroniske faktura Papirfaktura Sum Tabellen over viser totalt antall faktura i Andelen faktura som sendes som papirfaktura har gått noe ned, men det er fortsatt potensiale for ytterligere nedgang.

19 Sak 85/18 Konklusjon Etaten har merforbruk på lisenser, kontingenter og porto samt mindre inntekter innen innfordring. Dette dekkes av økt sykelønnsrefusjon. Pr. august ser det ut til at sentraladministrasjonen balanserer ved årets slutt. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til noen utgiftsstørrelser utenfor etatens påvirkning. Dette er blant annet evt. deponeringsutgifter til IKA Kongsberg, tilskudd til andre trossamfunn, størrelsen på innfordringsgebyrer og portoutgifter. Merforbruk innen overnevnte, vil kunne gi et tilsvarende merforbruk for etaten Undervisning Rapport pr. funksjon Januar - august (Tall i hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING ADMINISTRASJON FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN BARNEHAGE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD BARNEHAGELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER SKOLESKYSS Driftsresulatat Administrasjon Det er et overforbruk innen administrasjon på kroner Det vil være tilnærmet balanse innen området for budsjettåret. Barnehage Området består både av drift i kommunale barnehager og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Inneværende år er det første året med ny tildelingsmodell for de kommunale barnehagene. Tildelingsmodellen tar utgangspunkt i antall barn i den enkelte barnehage. Formålet er en transparent likebehandling av barnehagene. Tilskuddsordningen til ikkekommunale barnehager vedtas av staten og kostnadene er i henhold til vedtatt ordning. Totalt har førskoleområdet et merforbruk på kroner Merforbruket er knyttet til kroner i mindre salgsinntekter enn beregnet. Det er også et merforbruk knyttet til et etterslep for kompensasjonen for redusert foreldrebetaling til private barnehagene. Dette utgjør kroner Dette kompenseres noe av nøktern drift i de kommunale barnehagene. Hovedopptak 2018 Hovedopptaket er gjennomført for Trenden vi har sett de to siste årene med lave fødselstall fortsetter. Antall barnehageplasser er ytterligere redusert. Modum kommune har justert ned barnehagetilbudet i tråd med behovet denne høsten. Løkkeveien barnehage ble nedlagt 5 måneder før planlagt avvikling. I kommunestyret ble det besluttet at

20 Sak 85/18 Rolighetsmoen barnehages barn og ansatte flyttes til den nye kommunale barnehagen, Skredsvikmoen barnehage fra Hensikten er å tilpasse den totale kapasiteten i kommunen til behovet. Ny norm for bemanning og pedagogtetthet I barnehagene er det fra og med august 2018 innført skjerpet norm for pedagogtetthet, og norm for antall ansatte det skal være i barnehagene per barn. Pedagognormen er endret fra én pedagog per 18. barn til per 14. barn over tre år, og fra per 9. barn til per 7. barn under tre år. Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år, og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barnehageeier kan benytte perioden frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til grunnbemanning. De kommunale barnehagene har vært i gjennom en omstillingsprosess for å ha drift i tråd med de nye bemanningskravene i barnehagene. Bemanningen i de kommunale barnehagene er justert i henhold til normen. Prosjekt for økt deltagelse i barnehagene Modum kommune har fått kroner til et prosjekt for å øke deltagelse i barnehage. Barn som etter hovedopptaket står utenfor barnehagefellesskapet kan gis tilbud om gratis deltagelse. Det er opprettet et samarbeid mellom undervisning, helsestasjon, flyktningtjenesten og nav for å finne mulige barn i målgruppen. 99 av 142 treåringer går i barnehage i Modum. Styrket tilbud Det er mindre forbruk innen spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Dette skyldes i hovedsak vakant stilling som spesialpedagog samt en tilbakebetaling for spesialpedagogisk tilbud i Modum for barn fra andre kommuner. Høstens behov for spesialpedagogisk hjelp er noe redusert. Dette antas å være naturlige svingninger. Grunnskole Grunnskoleområdet består av drift ved alle skoler, PPT og undervisningssjefens område med blant annet kostnader til skolegang for fosterhjemsplasserte elever (gjesteelever) i andre kommuner. Driften for grunnskoleområdet i Modum har et merforbruk på kroner Det har vært bekymring rundt tre av skolene som har for høy aktivitet. I løpet av sommeren er det nedbemannet og skolene drives nå nærmere balanse fra måned til måned, men det er ingen mulighet for å gå i balanse for året. Dette merforbruket må dekkes ved å redusere forbruk ellers i sektoren blant annet gjennom innkjøpsstopp som er innført ut året. Rekord for grunnskolepoeng i Modum Skoleåret 2017/2018 gikk elevene i Modumskolen ut med rekordhøyt gjennomsnitt i grunnskolepoeng. Dette er hovedresultatet av ti års skolegang og er gjennomsnitt av alle karakterene ganget med ti. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 41,8.

21 Sak 85/18 For flere tall og fakta om grunnskoleopplæringen i Modum, henvises det til grunnskolens tilstandsrapport som legges fram for kommunestyret i oktober. Skolefritidsordning Det er stor bekymring rundt andelen 6 9-åringer som benytter seg av tilbudet ved SFO. De ti siste årene har andelen sunket fra høyeste punkt (2010) på 66,6% av barna til 47,7 ved nyttår. I august er det totalt 58 flere barn som har SFO-plass enn i januar, men dette er naturlige svingninger gjennom skoleåret. I tillegg til færre barn i SFO er det også reduserte inntekter på grunn av årets endring av søskenmoderasjonen til å også gjelde søsken på tvers av barnehage og SFO. Moderasjonen er lagt på brukerbetalingen for SFO. Til og med andre tertial er det en mindreinntekt på kroner Dette vil øke noe utover året. Det er gjennomført foreldreundersøkelse om SFO for alle foreldre med barn i klasse. Dette gir nyttig informasjon om kvaliteten på tilbudet til de som benytter seg av SFO, men også innsikt i hvorfor så mange velger bort SFO. Det kom inn totalt 327 svar, noe som er veldig bra. Foreldre melder i hovedsak at barna trives godt i SFO. 65% svarer 4 og 5 på en skala fra 1-5. Samtidig er det en tredejedel som ikke sier at barnet trives. Dette gir et stort utviklingspotensial og målsetningen er alltid at flest mulig trives.

22 Sak 85/18 Av de mer organisatoriske delene av tilbudet gis det tilbakemelding om at åpningstidene er bra, men at foreldrene er mindre fornøyd med pris og fleksibilitet i plasstørrelsen. Skalaen er fortsatt 1-5 hvor 5 er best. Av de foreldrene som ikke har barn i SFO er det spurt om i hvor stor grad ulike faktor spiller inn. Her er det «pris», «plasstørrelser» og «kvalitet i tilbudet» som har størst påvirkning.

23 Sak 85/18 Skolelokaler Det er et merforbruk på kroner innen skolelokaler. Dette er hovedsakelig knyttet til høyere strømutgifter og oppvarming i løpet av vinteren. Avviket er redusert fra kroner i første tertial. Det er forventet at merforbruket er på omtrent samme nivå ved årslutt. Voksenopplæring Voksenopplæringen har et merforbruk på kroner. Det er utfordringer knyttet til driften av Voksenopplæringen. I tillegg til en generell nedgang i antall flyktninger, ble det rett før sommeren gitt beskjed om at asylmottaket ved Sevalstunet legges ned og dermed all opplæringsaktivitet. Dette utgjør betydelige tilskudd. I tillegg avsluttet Sigdal kommune et fullfinansiert tilbud Voksenopplæringen har gitt i Sigdal. Deltagerne fra Sigdal inngår etter dette i det ordinære tilbudet i Vikersund. Dette gjør at inntektene beregnes til 2,6 millioner mindre enn budsjettert. Det er satt i gang en overtallighetsprosess for å redusere utgiftene. En utfordring i dette er at deltagere har rett til norskopplæring i fem år med mindre de er i ordinær utdanning eller arbeid, men får kun tilskudd for tre år. Altså blir tilskuddet borte, men forpliktelsen vil fortsatt ligge der. Det varsles et betydelig underskudd ved Voksenopplæringen. Det arbeides med å redusere kostnader. Samtidig er utgiftene i hovedsak lønn til faste ansatte og effekten vil dermed først komme når nedbemanningsprosessen er gjennomført. Det forventes refusjonsinntekter fra Sigdal og Krødsherad for elever fra disse kommunene som får grunnskoleopplæring. Dette kan innebære en inntekt for høsten 2018 på kroner.

24 Sak 85/18 Inntekter og kostnader Rapport pr artgruppe Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Merforbruk på lønn ( ) er knyttet til et reelt merforbruk ved tre skoler og Voksenopplæringen. Samtidig er en del av lønnsmidler også knyttet til vikarutgifter som ses i sammenheng med noe av økt inntekt for sykelønn (254 ). Merforbruket innen «Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon» er i hovedsak knyttet til kompensasjon til private barnehager for ordningen med redusert foreldrebetaling ved lav inntekt. Ordningen er bedre kjent etter denne kom på plass og kommunen må kompensere de private barnehagene for tapt foreldrebetaling. I hovedsak er mindreinntektene av salg knyttet til lavere brukerbetaling for SFO, men noe er også knyttet til redusert foreldrebetaling i barnehagene. De økte refusjonsinntektene består av flere faktorer. På grunn av flere lærere i videreutdanning enn budsjettert fører dette også til økt refusjon for å dekke lønnskostnader. I tillegg er det noe høyere refusjon for sykelønn. Den siste faktoren som spiller inn er en refusjon fra annen kommune for et barnehagebarn med høye tilretteleggingsbehov. Lønnsutgifter Lønn - sykelønn Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap FASTLØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKRINGSORDNINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn - sykelønn Totalt innen lønnsområdet er det et merforbruk på kroner Spesielt er det et overforbruk av fastlønn som er knyttet til enkeltskoler. Dette har gjort til at man kan løse en del av vikarutgifter innenfor den faste bemanningen som allerede er der og dermed blir det

25 Sak 85/18 et mindreforbruk innen lønn til vikarer. Samtidig er det også noe overforbruk på fastlønn som blir kompensert av økt refusjon for lønnsutgifter knyttet til utdanning. Dette er ikke synliggjort i tabellen. Overforbruket inne «Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser» er knyttet til inntak av flere lærlinger enn budsjettert for skoleåret 2017/2018. Dette ses i sammenheng med økt lærlingetilskudd som kommer i desember. Konklusjon 2018 har hittil vært et krevende år med enkelttjenester som har til delse store utfordringer. I andre tertial er det jobbet med å begrense merforbruket med mål om å drifte i balanse fra måned til måned. Svikten i inntekter fra brukerbetaling SFO har vært kjent og det jobbes med å kompensere dette fra andre steder. Svikten i inntekter til Voksenopplæringen som ble kjent i juni gjør det vanskelig å komme i balanse for budsjettåret Det ses på muligheter for andre inntekter til området og det innføres innkjøpsstopp ut året for hele etaten. Det er krevende nedbemanninger som foregår i etaten og dette vil ha stor oppmerksomhet i tredje tertial. Dette for å kunne planlegge aktivitetsnivå i henhold til budsjett fra og med nyttår. Det er innført innkjøpsstopp i sektoren. Dette betyr at innkjøp begrenses til det helt nødvendige ut året. Dette innebærer at budsjettmidler som er knyttet til blant annet inventar, undervisningsmateriell og annet ikke benyttes. Dette betyr en besparelse på inntil kroner ut året. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til en del av inntektene, men det varsles nå et merforbruk i sektoren på to millioner ved årsslutt.

26 Sak 85/ Helse og sosial Rapport funksjon Januar-august (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendom * 232 Forebygging, helsestasjon * 233 Annet forbyggende helsearbeid * 234 Aktivisering eldre og funksj.h * 241 Diagnose, behandling, rehab * 242 Råd, veiledning og sosial * 243 Tilbud til personer med rus * 244 Barnevernstjeneste * 251 Barneverntiltak i familie * 252 Barneverntiltak utenfor f * 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon * 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet * 261 Institusjonslokaler * 273 Arbeidsrettede tiltak i kom. regi * 275 Introduksjonsordningen * 276 Kvalifiseringsordningen * 281 Økonomisk sosialhjelp * 283 Bistand til etablering av * 285 Tjenester utenfor ordin Driftsresultat Ved utgangen av august har helse- og sosialetaten et merforbruk på 6,513 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett. Hovedgrunnen til merforbruket er merkostnader på kvalifiseringsordning, helgekompensasjon, samt lønn til vikarer. Rapport pr artgruppe Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat

27 Sak 85/18 Etaten har fått 2,889 mill. kroner mer i refusjoner enn periodisert budsjett. Det er hovedsak sykelønnsrefusjon 1,7 mill kroner og øremerket tilskudd til helsestasjon og Frisklivssentralen. Lønn - sykelønn Januar - August (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godgjørelse folkevalgte Introd.ord/ kv. Stønd Pensjon/ gruppeliv Arbeidsgiveravgift Sykelønnsrefusjon Lønn - refusjoner Etaten totalt har et merforbruk på lønn minus sykelønnsrefusjon på 5,385 mill. kroner. Regnskapstallene viser at etaten har brukt mer på vikarer, men mindre på ekstrahjelp og overtid sammenlignet med samme periode i fjor. Etaten har fått 1,702 mill. kroner mer i sykelønnsrefusjon enn periodisert budsjett. Helgekompensasjon Gjeldene fra , ble det inngått særavtale for fast ansatte om godtgjørelse 180 kroner pr time for ekstra arbeid på helg. Det ble i juni utbetalt 1,642 mill i helgekompensasjon. Avtalen gjelder for ett år, og sies opp. Det foreslås budsjettendring knyttet til helgekompensasjonen. I sentralt lønnsoppgjør ble det fremforhandlet avtale en ny type helgekompensasjon, med virkning fra Virkningen av dette er vanskelig å beregne. Lærlinger Helse- og sosialetaten har 9 lærlinger pr. august. I budsjett 2018 ble etaten tilført til lærlinger, som ble ført på administrasjonen. Forbruk hittil i år er kroner. Etaten bruker vikarmidler og vakante stillinger til verdiskapningsdelen. Kompetanse Det er seks ansatte i et videreutdanningsløp innenfor pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av den økonomiske situasjonen vil etaten være restriktive med å innvilge permisjoner med lønn til videreutdanninger. Opplæringstilskudd Opplæringstilskudd kroner er ført på administrasjonen, midlene fordeles ut på avdelingene. Ressurskrevende brukere Brukere innen psykisk helse/rus

28 Sak 85/18 Det er planer om en omgjøring til en liten enhet på Geithus bo- og dagsenter for noen få enkeltbrukere. Nye brukere innen Tun funksjonshemmede Kartlegging viser at det er 12 brukere som har behov for bolig med bemanning det neste året. Dette er kjente brukere som ikke har tilbud i dag eller brukere som har behov for tjenester på et høyere nivå. Det er i 2018 lagt inn tiltak og økte ressurser for en enkeltbruker. Det er flere ordninger som kommunen ikke får tilskudd for, pga høyt innslagspunkt/høy alder. Tilskuddet for ressurskrevende brukere i 2018 er budsjettert med ca 16,5 mill kroner. Det har i løpet av 2018 vært en del endringer når det gjelder ressurskrevende brukere, noen er falt fra og nye er kommet til. Tilskuddet for 2018 er derfor vanskelig å beregne, merforbruk på lønnsområde vil også gi seg utslag i økt tilskudd. Administrasjonen Det er avsatt en pott på administrasjonen til vikarer på 1,7 mill kroner (periodisert desember). Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget. Forebyggende enhet Helsestasjonstjenesten viser en besparelse på kroner på lønnsområde grunnet vakante stillinger. Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget. Fysio-ergoterapitjenesten viser en besparelse på på lønnsområde. Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget. Kommunehelsetjeneste Det er tilsatt turnuslege fra , tilhold på Åmot helsesenter. Det er i budsjettet for 2018 ikke avsatt midler til dette. Kommunen mottar tilskudd, men dette dekker ikke opp for utgiftene. Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget. Flyktningetjenesten Introduksjonsordningen viser en besparelse på kroner. Prognose ut året viser en samlet besparelse på kroner. Ubesatt stilling vil gi en besparelse kroner. Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget. NAV Totalt har NAV et periodisert merforbruk på ca 1 mill kroner. Merforbruket skyldes i all hovedsak et overforbruk på kvalifiseringsstønaden, hvor det er et merforbruk på kr

29 Sak 85/18 På økonomisk sosialhjelp, funksjon 281, har NAV et merforbruk på ca kroner. Dette skyldes i hovedsak flere flyktninger, samt at flere unge flyktninger har mistet introduksjonsstønaden sin, fordi de ikke følger opp programmet. Merutgiften er særlig knyttet til boutgifter. En ser en økning av antall sosialhjelpssøkere 2. tertial. Det er fortsatt usikkert hvordan både de voksne og ungdomsgruppen vil utvikle seg fremover. Innstramming i regelverket på arbeidsavklaringspenger for de unge, vil kunne bidra til at flere unge må søke/gå på økonomisk sosialhjelp enn pr. i dag. I tillegg ser man at endrete regler for varigheten av arbeidsavklaringspenger har medført en økning av sosialhjelpssøkere, og det kan bli fortsatt bli en kilde til en stor merutgift for kommunen. Av samme årsak ses en økning på kvalifiseringsprogrammet, og ytterligere økning kan forventes. Som tidligere er nye søknader om økonomisk sosialhjelp både nyinnflyttere, de som har mistet dagpenger og fortsatt ikke har jobb, de som ikke (lenger) har rett på arbeidsavklaringspenger, samt en del flyktninger som står uten jobb/skole etter endt introduksjonsordning. Nyinnflyttere forklarer ofte lave boligpriser som en grunn til at de flytter til Modum. Det er kommet inn over kroner mer i refusjoner fra staten enn budsjettert. Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp år, tom august 2018: Det fremmes budsjettendringer for hovedutvalget med tilførsel av 1 mill kroner til NAV. Barneverntjenesten Saksmengde i barneverntjenesten er stabil for meldinger, undersøkelser og barn med tiltak. Det er utfordring med kapasitet på hjelpetiltak og det må gjøres ytterligere grep for å sikre barn rett hjelp til rett tid. Per 2 tertial ser det ut til at funksjon 244 saksbehandling, 251 hjelpetiltak og 252 plasseringstiltak går i balanse ved årets slutt. Følgende tabell kan vise saksutviklingen for årene (per ):

30 Sak 85/18 MODUM KOMMUNE (1 halvår) Antall meldinger Antall avsluttede undersøkelser Barn med hjelpetiltak Av disse; barn plassert frivillig utenfor hjemmet Barn under omsorg/ plassert utenfor hjemmet (inkl. akuttvedtak) Antall barn i tiltak totalt Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessak 4,2% 13,6% 5,4% 2,5% 15,6% 10,3% (MB) 16,9% (MB) 20,2% (MB) 6,6% (MB) 0,7% (MB) 0% Antall saker per besatte stilling ,2 28,6 31,9 32,3 (MB) 21,2 (MB) 23,9 (MB) 22,2 (MB) Foreligger ikke Foreligger ikke Pleie- og omsorgstjenester Kommunebarometer for 2018 endelige tall viser en betydelig forbedring fra 356. plass i 2017 til 75.plass i Det er forbedringer på de fleste indikatorene. Vikersund bo- og dagsenter Avdeling A har manglende inntekter på kr på brukerbetaling. Dette skyldes tomme rom pga oppussing og at to i lengre tid stod ledige i tilfelle noen fra Furulund ønsket å flytte til avdeling G istedenfor på Modumheimen. I tillegg har det vært en reduksjon i antall rom på korttidsavdelingen. Det har heller ikke vært fullt belegg på rommene. Avd BCD har fått inn kr mer i refusjoner enn budsjettert. Dette gjør at det er en besparelse på kr. Avd. EFG har vært i en omstillingsprosess grunnet reduksjon av årsverk. Ny turnus med oppstart 3. september med ny bemanning. Personer som måtte flyttes på har startet opp på Modumheimen og Bemanningssentralen. Det foreslås for hovedutvalget å omdisponere 1,7 mill kroner til øvrige virksomheter i etaten. Hjemmetjenesten nord og sør Viser totalt et merforbruk ca 1 mill kroner på lønnsområde. Fordeler seg likt på begge sonene. Ny turnus i sonene gjeldene fra juni og august. Merforbruket på lønn skyldes i stor

31 Sak 85/18 grad tyngre brukere, ekstra innleie i sommer på grunn av stenging ved Frydenberg og deltakelse i lean-pilot. Det foreslås for hovedutvalget å styrke hjemmetjenesten nord med kroner og hjemmetjenesten sør med kroner. Geithusberga Viser et merforbruk på lønnsområde kroner. På grunn av endring i brukergruppa ble Geithusberga styrket med 1,9 åv. på kveld. Geithusberga ble i 1.tertial styrket med kroner. Det foreslås for hovedutvalget å tilføre Geithusberga kroner. Tilbud til personer med rus Viser en besparelse på 1,2 mill kroner. Denne tjenesten er organisert under Hverdagsmestring. Besparelsen skyldes feilføring på lønn. Lønn er utbetalt under funksjonen hjelp i hjemmet (254). Modumheimen Modumheimen har et samlet merforbruk ca 3,4 mill. kroner i hovedsak på lønnsområdet. Utgifter til bygget har en besparelse på ca kroner, strøm og kommunale avgifter. Hovedbesparelsen gjelder annen håndtering av søppel. Ved 1.tertial hadde Modumheimen et samlet merforbruk på kroner. Ny turnuserer er innført fra Tilsynslegeordningen er utvidet fra 0,8 åv til 1,4 åv. Åpning av B4 er satt på vent i påvente av behov for plasser. Ressurser avsatt til B4 skal dekke opp for vikarbehov og ledige stillinger. I budsjett 2018 ble Furulund budsjettert med helårsdrift. Budsjettet for juni-desember flyttes fra funksjon 254 hjemmetjeneste til funksjon 253 institusjonstjeneste. Følgende tiltak foreslås overfor hovedutvalget: Det foreslås omdisponering av kroner fra drift av bygget. Driftsbudsjettet på Furulund i perioden juni-desember overføres i sin helhet til Modumheimen, med unntak av kroner som overføres til Sentralkjøkkenet. Inntektene reduseres med til sammen kroner ( Furulund kroner Modumheimen). Lønnsområde tilføres til sammen kroner. Sentralkjøkken Åpning av 16 nye plasser på Modumheimen (juni 2018) vil utgjøre ekstra utgifter på innkjøp av mat. I tillegg er det igangsatt ernæringsprosjekt for hjemmeboende i hjemmetjenesten for å forhindre underernæring. Det foreslås for hovedutvalget å tilføres sentralkjøkkenet kroner.

32 Sak 85/18 Tun Funksjonshemmede Samlet sett har Tun Funksjonshemmede et merforbruk 2,2 mill kroner. Ved 1.tertial var tunet i balanse. Det er gjennomført en del endringer i beboergruppa som gjør det nødvendig å flytte ressurser. Ekornstua viser et merforbruk på kroner. Dette er i hovedsak på lønnsområdet. Det har vært nødvendig med styrking av ressurser på dag og kveld. Det foreslås for hovedutvalget å styrke Ekornstua med kroner Stadionveien bofellesskap viser et merforbruk på kroner på lønnsområdet. Ressurskrevende bruker med bemanning er overført Stadionveien, nødvendig med styrking av ressurser på dag og kveld. Ut i fra behovet for boliger for bemanning til psykisk utviklingshemmede er det viktig å planlegge tjenesten i større enheter for å unngå kostnadskrevende små piloter. Det planlegges derfor å flytte tilbudet ved Stadionveien til tidligere Furulund bofellesskap. Det vises til vedlagte notat om fremdrift og dialog med beboere. Det foreslås for hovedutvalget å styrke Stadionveien med kroner. I tillegg er det overført ca kroner fra for å dekke opp for ny bruker. Badeveien bofellesskap viser et merforbruk på kroner. Dette skyldes i stor grad helgekompensasjon, nødvendig innleie av ekstra nattevakt for en periode, overtallighet i forhold til ny turnus. Det foreslås for hovedutvalget å styrke Badeveien bofellesskap med kroner. Modum arbeidssenter overført en 50% stilling til Ekornstua. Dette utgjør kroner. Konklusjon: Et enda større økt fokus på sykefraværsoppfølging er helt avgjørende for at avdelingene skal holde sine budsjetter. Etaten bør ha felles retningslinjer for hvordan bl.a. egenmeldt fravær skal følges opp. Det er utgifter til sykevikar som utgjør største andel av merforbruket. Som varslet i 1.tertialrapport vil det bli vanskelig å dekke opp det totale ressursbehovet innen etatens budsjettramme for Nye brukere som krever individuelle tilpassede tiltak er en stor utfordring i budsjettarbeidet for Budsjettendringer på til sammen kroner er foreslått for hovedutvalget. Tiltak: Økt fokus på sykefraværsoppfølging, og årsaken til høyt sykefravær over lang tid på enkeltavdelinger. Vurdere effekt av tiltak på enkeltavdelinger, og evt gjennomføre disse systematisk i hele organisasjonen. Tjenester til ressurskrevende enkeltbrukere må på sikt gis innenfor eksisterende tjenestetilbud. Fleksibelt bruk av ressurser på tvers av avdelingene.

33 Sak 85/18 Vurdere behov for ressursbruk ved endring i brukergruppen. Prognose: Helgekompensasjon utgjør 1,6 mill + 1 mill kroner, årsbasis 2,6 mill kr. Kvalifiseringsordningen+utgifter til flyktninger merforbruk ut året på ca kroner. Som tabellen viser er det et merforbruk på vikarer på 5,7 mill kroner. Regnskapet (ut september) viser økte utgifter til sykevikar i 2018 sammenlignet med samme tidsrom i 2017, på ca 1,1 mill i forhold til budsjett Med bakgrunn i tall fra august og september kan det se ut til at sykefraværet er på vei ned, slik at prognosen ut året vil bli ytterligere 1,6 mill kroner i merforbruk. I tillegg kommer sosiale utgifter. I 2013 ble det inntektsført for mye sykelønnsrefusjon. Etterslepet på kroner for helse- og sosialetaten blir kostnadsført i Det foreslås budsjettendring der etatene tilføres midler fra lønnsreserven. Prognosen viser et samlet merforbruk på til sammen 6 mill kroner. Prognosen vil bli påvirket av tilskudd ressurskrevende brukere Kultur Rapport per funksjon Januar-august (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING ADMINISTRASJON FORVALTNINGSUTGIFTER GRUNNSKOLE AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER OVERFOr INTERKOMMUNALT SAMARBEID BIBLIOTEK KINO MUSÉER KUNSTFORMIDLING IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG KOMMUNALE KULTURBYGG Driftsresultat Kultursektoren har et merforbruk på kr ved utgangen av første tertial. Der er et mindreforbruk på funksjon 120, 234, 373 og 385. Årsak til mindreforbruket er hovedsakelig økt sykepengerefusjon, økt billettsalg og ikke utbetalte tilskudd. Det er merforbruk på funksjon 380 og 383. Årsaken er mindre besøk i svømmehallen enn budsjettert og færre elever på kulturskolen pga mangel på vikar. Mer- og mindreforbruk redegjøres det for senere i rapporten.

34 Sak 85/18 Lønn - Sykelønn Rapport per funksjon januar-august (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 FASTLØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSINN/gruppeliv ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn - refusjon Fastlønn er som budsjettert. Det vil si at det ikke vil være merforbruk på fastlønn ved årets slutt. Lønn, sett i forhold til refusjon av sykepenger, har et mindreforbruk på kr. Det er brukt noe mer vikarer enn beregnet, men noe av merforbruket er dekket inn ved mindre bruk av ekstrahjelp. Driftsresultatet tilnærmet i balanse. Det er betenkelig at salgsinntektene er under budsjett pr andre tertial. Refusjoner har en merinntekt på ca. 1 mill. kr. Det må ses i sammenheng med en mindreinntekt på overføringer. Differansen vil utjevnes ved årsslutt.

35 Sak 85/18 Besøkstall januar juni 2018 Besøksstatistikk for første halvår viser at de virksomheter som omfattes av sektorens ansvarsområde er godt besøkt. Vi har ikke sammenlignbare tall for 2017, bruker derfor besøkstall for jan-aug å sammenligne med. Den kulturelle skolesekk (DKS) som det har vært satset spesielt på og har nådd ut til mange flere enn tidligere år. I tillegg har kulturskolens barnehage- og institusjonstilbud nådd mange. Funksjon 120 Administrasjon Funksjonen har et mindreforbruk på kr. Årsaken til dette er mer refusjon sykepenger enn budsjettert. Merinntekten dekker økte utgifter gjennom året. Det er avsatt kr til hovedutvalgets disposisjon. Følgende vedtak er gjort: Konsert Håvard Svendsrud Åmot kirke Prosjekt «Boktrailer» v /Modum kino, Modum bibliotek, DKS Støtte til Modum Cykleklubb «Ridder Kaggestads sykkelritt» Underskuddsgaranti festivalen «Strenger i Gress» kr kr kr kr Funksjon 234 Aktivisering og servicetj.( Frivilligsentral) Mindreforbruk på kr. Årsak er merinntekter på salg og utleie. Aktiviteten driftes med mål om et resultat som budsjettert. Funksjon 370 Bibliotek. Merforbruk på kr. Det er gjort betydelige investeringer i biblioteket og driften resten av året vil bære preg av dette. Innkjøp vil være begrenset. Det vil fortsatt være fokus på arrangementer i biblioteket. Utbetalt tilskudd fra Nasjonalbiblioteket er periodisert i hht framdriftsplan og merinntekt fra samarbeidende kommuner utjevnes i løpet av året. Det forventes et resultat som budsjettert.

36 Sak 85/18 Funksjon 373 Kino Kino har et mindreforbruk på kr. Hovedårsaken er merinntekt på salgsinntekter. Det er usikkerhet om tendensen holder seg. Kulturhuset har et merforbruk på kr. Administrasjonen ser drift av kino og kulturhus i sammenheng. En besparelse på kino kan dekke eventuelle merutgifter i kulturhus. Funksjon 380 Idrett og tilskudd til. Merforbruket er samlet på kr. Avviket er knyttet til Furumo svømmehall og lavere inntekter enn forventet. For Furumo svømmehall - drift er det er merforbruk på kr. Billettsalget har, i forhold til budsjett, en svikt på kr. Ved første tertial var merforbruket på samme nivå og vi hadde en forventning om at neste tertial kunne bedre resultatet. Det har vi ikke lyktes med pga en fantastisk flott sommer med gode badevannstemperaturer ute. Resultatet kunne vært betydelig dårligere, men det ble tidlig satt inn tiltak for å redusere utgifter og sikre inntekter. Det har vært noe bedring siste måned, men det vil sannsynligvis ikke være mulig å dekke inn alle tapte inntekter i årets to første tertial. Det forventes et driftsresultat på kr dårligere enn budsjettert. Etaten gjør samlet tiltak for å prøve å dekke inn noe av de tapte inntektene. Funksjon 383 Kulturskole Merforbruk på kr. Årsaken er mindre inntekter og mindre refusjoner (sykelønn) enn forventet. Antall elever på dans er ikke som forventet. Det er igangsatt økt satsing på å rekruttere elever til dans for å dekke opp deler inntektstapet. Det reduseres noe på ordinær drift for å dekke deler av inntektssvikten. Det kan bli et merforbruk i forhold til budsjett. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter... Mindreforbruk på kr. Økte utgifter til hedersmarkering og utbetalt tilskudd fra 2017 til grendehus er ikke budsjettert. Det planlegges å dekke inn økte utgifter over ordinært

37 Sak 85/18 budsjett i Hvis ikke dette kan gjøres må utgiftene dekkes inn ved bruk av fond. Evt. sak om dette vil fremmes til hovedutvalget i møte i november. I denne funksjonen må spesielt følgende kommenteres: Kulturhus har et merforbruk på kr. Årsaken er økt kjøp av varer/tjenester (ombygging) og noe mindre refusjon enn forventet (sykelønn). Må sees i sammenheng med resultat kino Kulturvern har en utgift på kr som ikke er budsjettert. Dette er utgifter til kulturminneplan. Dekkes inn av fond (egen sak til hovedutvalg i november) Allment kulturarbeid har et mindreforbruk på kr. Årsaken til dette er noe mindre utgifter til tilsyn på skoler og disponible midler til tiltak for spesielle grupper. Det er igangsatt tiltak som skal gi tilbud for spesielle grupper, for eksempel flyktninger. Det forventes et resultat som budsjettert. Konklusjon Det er knyttet noe bekymring til at etaten mister elever på kulturskolen dans. Dette kan gi ytterligere inntektssvikt. Det arbeides med å rekruttere nye elever. Furumo svømmehall fikk en dårlig start på året. Vi håpet på bedring i andre tertial, men det ble det ikke. Klarer vi nå budsjettmålene for resten av året vil resultatet for svømmehallen være kr dårligere enn budsjettert. Sektorens ledere følger godt opp regnskap/ budsjett og ser utviklingen knyttet opp mot hele driftsåret. Det er sterkt fokus på å sikre inntekter og publikum/brukere til våre tilbud. Det arbeides kollektivt for å rette opp/dekke inn driftsunderskudd /merforbruk innenfor de ulike funksjonsområder. Sektoren er avhengig av inntekter for å nå budsjettmålene. Det er viktig å ha et høyt aktivitetsnivå og arbeide aktivt for å prøve å dekke inn tapte inntekter. Det betyr at vi ikke kan kutte i ordinære driftsutgifter. Det vi da bety reduserte inntekter. Planen for siste tertial er å ha et driftsnivå som planlagt for å begrense/redusere inntektstapet. Resultatet for 2018 kan bli kr under budsjettmålet. Det er iverksatt tiltak for å prøve å nå budsjettmålet. Hvis ikke etaten klarer å dekke eventuelt merforbruk over ordinær drift vil det bli foreslått budsjettendringer i siste møte i hovedutvalg for kultur. I samme møte vil det også bli gjort justeringer for bruk av fond.

38 Sak 85/ Teknisk Rapport pr funksjon Januar -august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 100 POLITISK STYRING ADMINISTRASJON FORVALTNINGSUTGIFTER I EIEND ADMINISTRASJONSLOKALER INTERNE SERVICEENHETER PLANSAKSBEHANDLING BYGGESAKSBEHANDLING OG SEK KART OG OPPMÅLING KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMH LANDBRUKSFORVALTNING OG LA KOMMUNALE VEIER FOREBYGGING AV BRANNER OG A BEREDSKAP MOT BRANNER OG A PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV A INNSAMLING, GJENVINNING OG S NATURFORVALTNING OG FRILUF GRAVPLASSER OG KREMATORIER Driftsresultat Teknisk etat har et samlet mindreforbruk på kr. Funksjon 301 Plansaksbehandling har et merforbruk på kr. Det er påløpt lønnskostnader til et engasjement i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Det foreslås for hovedutvalget å styrke lønnsbudsjettet med kr for å lukke lønnsavviket. Funksjon 302 Byggesak har ved andre termin behandlet 149 saker. Det er mottatt 138 saker i samme periode.

39 Sak 85/18 Funksjon 303 Kart og oppmåling har et merforbruk på kr. Ved 1. tertial ble inntektsanslaget økt. Økningen i inntektene har ikke holdt stikk så langt. Det foreslås for hovedutvalget å redusere inntektsanslaget med kr. Funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet og 329 landbruksforvaltning har samlet et mindreforbruk på kr. Det er gjennomført kursing av skogeiere som deltar i skogbrannreserven. Opplæring og trening av skogbrannreserven har bidratt til å heve skogbrannberedskapen. Tiltaket har vært vesentlig med tanke på den ekstremt tørre og langvarige sommeren i år. Heldigvis ble det ikke nødvendig å teste ut mannskapene i år. Landbrukskontoret har også deltatt i kurs om pollinerende innsekter som har stor betydning for matvareproduksjonen. Funksjon 332 Kommunale veier har et samlet merforbruk på kr. Det er foreslått for hovedutvalget å redusere inntektsanslaget for annet salg med kr for å bringe budsjettet i balanse. Funksjon 339 Beredskap på branner har et merforbruk på kr. Merforbruket er knyttet til kompetansehevning, kjøp av nytt vernetøy til nyansatte og større utgifter for utrykninger. Det er foreslått for hovedutvalget å øke disse utgiftspostene med kr. Hendelsesstatestikk for perioden viser totalt 160 utrykninger, som er 9 utrykninger mindre enn samme periode i Automatisk brannalarm reelt branntilløp 2 Unødig automatisk brannalarm 58 Bygningsbrann 5 Skogbrann 3 Trafikkulykker 16 Helseoppdrag 26 Andre små branner/hendelser 50 Bilbrann, sotbrann i skorstein, vindfall etc. Det er ikke fakturert for gjentatte automatiske brannalarmer etter gebyrregulativet pkt

40 Sak 85/18 Funksjon 340 Produksjon vann og funksjon 345 Distribusjon av vann har et samlet mindreforbruk på kr. Kommunale eiendomsavgifter for andre termin er bokført. Tilknytningsavgiftene er høyere enn budsjettert, og det er også mindreforbruk på andre driftskontoer. Det er foreslått for hovedutvalget å omdisponere kr for å dekke merforbruk på andre funksjoner. Funksjon 350 Avløpsrensing og funksjon 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann har et samlet mindreforbruk på kr. Kommunale eiendomsavgifter for andre termin er bokført. Tilknytningsavgiftene er høyere enn budsjettert, og det er også mindreforbruk på andre driftskonti. Det er foreslått for hovedutvalget å omdisponere kr for å dekke merforbruk på andre funksjoner. Funksjon 355 Innsamling, behandling og sluttbehandling av avfall viser et mindreforbruk på kr. Modum kommune fakturerer Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS årlig for utgifter til etterdrift og avskrivning av Enger avfallsanlegg. Det leies også ut areal samt vekttjenester til Børre Bjertnes Renovasjon AS som leverer tjenester til næringslivskunder innenfor gjerdet til Enger avfallsanlegg. For budsjett 2018 viser regnskapet at det vil komme inn om lag kr i merinntekt. Rapport funksjon Januar -april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Renhold Teknisk sentral Verksted Parkvesen Bygningsvedlikehold Driftsresultat Interne serviceenheter har et samlet merforbruk på kr. Tjeneste 1900 Renhold har et merforbruk på kr. I en periode har det vært vikarer i faste stillinger. Dette er nå ryddet opp i slik at alle faste stillinger er besatt. Det er merforbruk på innkjøp av rengjøringsmateriell, og det foreslås for hovedutvalget å styrke posten med kr. Tjeneste 1904 Bygningsvedlikehold ligger i balanse. Det er meldt inn 3003 avvik og lukket 2913 avvik pr. august måned. Brukerne opplever å få raskere hjelp hvis de melder inn avvik/oppdrag via Helpdesk. Av innmeldte avvik utgjør ca. 626 saker brukerrelaterte oppdrag til tjenestenes egen drift. Mange oppdrag er utført uten at de ble meldt inn via Facilit, og er dermed ikke med i statistikken. Målsetningen er å få flere til å melde inn avvik/bestillinger på Facilit for å få mer struktur og bedre arbeidsorganisering. Oppsatt årshjul i Facilit ivaretar at periodiske lovpålagte kontroller utføres og dokumenteres.

41 Sak 85/18 Antall Helpdesk-brukere er økt til 107. Det er en ønsket utvikling at flere melder inn avvik. Det gir en mer åpen og desentralisert kommunikasjon mot avdelingen for formålsbygg. Tilbakemeldingene til brukerne foretas direkte til den som er varsler av avviket. Rapport pr artgruppe Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Mindreforbruket skyldes at det har vært mindreforbruk så langt knyttet til kjøp av varer samt merinntekter fra salg og refusjoner.

42 Sak 85/18 Lønn - sykelønn Januar - august (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 FASTLØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE LØNN VEDLIKEHOLD/LØNN NYBY LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSINNSKUDD OG TREKKP ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKELØNNSREFUSJON Lønn - refusjoner Det er et merforbruk for lønn korrigert for sykelønnsrefusjon på kr. Det fremkommer et større merforbruk på fastlønn. Under administrasjonsbygg er lønn budsjettert som vedlikeholdslønn, men regnskapsført som fastlønn. Slik fremkommer et merforbruk på fastlønn med kr og tilsvarende som mindreforbruk på vedlikeholds lønn. Det er også et avvik på fastlønn på plansaksavdelingen, som foreslås finansiert i sak til hovedutvalget. Vurdering: Det er nødvendig å budsjettere om midler internt innenfor tjenesteområder i teknisk etat. Ved 1. tertial 2018 ble det foretatt et kutt på 1,0 mill. kr for å rette opp en budsjettfeil. Foreslått budsjettendring for hovedutvalget skal også justere inn konsekvenser som har oppstått i etterkant av vedtaket ved 1. tertial Prognosen for resten av året er at teknisk etat vil klare å holde vedtatt budsjett. Det er vanskelig å forutsi regnskapsresultatet ved utgangen av august 2018, men det ligger an til et mindreforbruk på kr for regnskap Netto driftsresultat Netto driftsresultat (beløp i kr 1000) Opprinnelig budsjett Avsetning disp.fond K-3/18 - merinntekt skatt/ramme 180 Avsetning bundne fond Kulturell spaserstokk 50 K-48/18 - avsetn. dispfond undervisning 125 Bruk av disp.fond Kultur HU-10/18: biliotekslokaler -150 K-22/18: Strand barnehage -132 K-49/18 - styrking av formannskapets disp. -500

43 Sak 85/18 Bruk av bundne fond Kulturskole -10 Modum Bad -252 Kulturell skolesekk -10 F-56/18 Vikersund kursbad -100 Hverdagsmestring 250 Velferdsteknologi -150 Prognose netto driftsresultat Investeringsregnskapet Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik i NOK Bud.ansv. ALLE Generert konto Generert konto Generert konto Generert konto Generert konto Kommentar Nettverk IKT prosj Salg av eiendom Sentraladm. pågår Rådhuset formålsbygg Kursrom Modumheimen prosj IKT IKT pågår Kantine rådhuset formålsbygg ferdig Heggen kirke Sentraladm. ferdig Rehabilitering kirker Sentraladm. ferdig Vektergården Forebygg brann formålsbygg pågår ROS-tiltak Sentraladm. ikke begynt SMU solskjerming formålsbygg ferdig IKT grunnskolen underv. prosj Skredsvikmoen barnehage Teknisk pågår Enger SFO - tilpasninger til undervisningsrom formålsbygg ferdig Strakstiltak skoler/bhg iht. tilstandsanalyse formålsbygg Skolenes uteanlegg formålsbygg pågår Ballbinge Enger skole formålsbygg ferdig Åmot helsesenter formålsbygg ferdig Biler til helse- og sosial Geithusberga aktivitetssenter og treningsboliger Teknisk ferdig Frydenberg - oppgradering av stil ned til fjorden formålsbygg ferdig

44 Sak 85/ Bygging nytt sykehjem Teknisk pågår GBD og VBD Sykesignal Helsebygg kjøleanlegg formålsbygg Helsebygg Nødstrøm formålsbygg ikke startet Velferdsteknologi prosj Frydenberg-stasjonært nødstrømsanlegg formålsbygg ikke startet Frydenberg-solskjerming formålsbygg pågår Frydenberg-kjølerom formålsbygg ferdig Hjemmetjenesten sør - vaskerom formålsbygg ikke startet Hjemmetjenesten sørmedisinrom formålsbygg pågår Hjemmetjenesten nord-nye vinduer formålsbygg ferdig VBD-oppussingsarbeider formålsbygg pågår GBD-fornying kjølerom formålsbygg pågår Tilstandsanalyse prioriterte helsebygg formålsbygg pågår Melumenga tomtefelt Sentraladm Strandprom., kinotomta skal være Felles maskinpark Anleggslista pågår Nedmarken industriområde Sentraladm. ferdig Skilting kultur/friluftsomr Anleggslista ferdig Skilting av stier Plan for sammenhengende skiløype på Anleggslista ferdig Enøk-tiltak Adresseplan Modum kommune Anleggslista ferdig Sentrumsutvikling Vikersund Nord Teknisk pågår Gangveier Anleggslista Bårud RA Anleggslista pågår Bygging av gangvei Badeveien Teknisk Bru over Drammenselva Teknisk pågår Turkart Anleggslista ferdig Utredn.reservevannsforsyning Anleggslista pågår Vanneldn. Viervn - Ollevn Avløpsledning Viervn - Ollevn Bru Bokfinkveien Gatelys Eikerveien Anleggslista ferdig Døvikfoss gangane langs jernbane bru Anleggslista straks ferdig EPC - energieffektivisering bygg formålsbygg Fase 1 pågår Melumenga nedre Sentraladm. pågår Badeveien, ny avkjøring til Rv

45 Sak 85/ Skolebehovsplan Teknisk ferdig Stalsberg Skole garderober pågår Nordbråten - renovering formålsbygg ferdig Frydenberg takoverbygg formålsbygg pågår Frydenberg El / belysning formålsbygg straks ferdig Frydenberg maling formålsbygg Modumheimen Gammelt bygg C formålsbygg Furumo utbedr. basseng formålsbygg Rådhus/kulturhus Tilstandsanalyse formålsbygg ferdig Vektergården Utbedring formålsbygg Formålsbygg strakstiltak Treningsanlegg Røykdykking Anleggslista pågår Styring vannproduksjon Bjørntangen Anleggslista ferdig Vannledning Heggenåsen Utbedring vannkummer Anleggslista pågår Sonevannmålere Anleggslista pågår Avløpspumper Anleggslista ferdig Avløpsledning Sponevika Anleggslista pågår Forsterk. dekkfornyelse veier Plan / gj. før trær på graver Anleggslista pågår Gangvei badeveien Teknisk pågår Kloakkledning Vikersund Nord-Øya kloakkpumpest, brannvann Vikersund sentrum sør Teknisk pågår Øvingsanlegg for røykdykking Anleggslista pågår Kloakknett østsiden av Bergsjø Anleggslista pågår Sammenkobling kloakk Sand/Vikersund nord Anleggslista pågår Kart/oppmåling-fornyelse maskin/program Teknisk ferdig Teknisk sentral - maskinhus og oppbevaring Anleggslista pågår Sikring område rundt vannbeh.hus Anleggslista Overvåkingssystemer Anleggslista Driftsstyringssystem Anleggslista Oppgradering eksisterende nett Anleggslista pågår Rehabilitering kummer Anleggslista pågår Elvika RA Anleggslista pågår Sysle RA Anleggslista pågår Pumpestasjoner Anleggslista pågår Rehabilitering vann/avløpsnett Industriveien Anleggslista pågår Opprusting vei Anleggslista pågår

46 Sak 85/ Bussholdeplass Grava Anleggslista pågår Opprusting gangvei og trafikksikring Anleggslista pågår Flomsikring Anleggslista ferdig Navnet minnelund Anleggslista pågår Oversiktsplakater på gravplassene Anleggslista pågår Vikersund sjøfront Anleggslista utsatt Utbedring bygg Furumo sv.hall formålsbygg Innvendig rehab. Furumo sv.hall formålsbygg Lysmaster v/parkeringsplass Furumo formålsbygg Takoverbygg for renoveringsdunker Furumo formålsbygg Strakstiltak ihht tilst.analyse VVS Furumo formålsbygg Tilstandsanalyse bygg/elektro Furumo formålsbygg Tverrfaglig tilstandsanalyse Modumhallen formålsbygg Billettkiosk Kulturhuset formålsbygg ferdig Kino-fornying lydanlegg formålsbygg ferdig Oppfrisking fasader Kulturhuset formålsbygg Tilstandsanalyse bygg/elektro Kulturhuset formålsbygg SMU- utbedringer i klasserom formålsbygg utgår, ikke behov Rådhuset-forebyggende branntekniske tiltak formålsbygg ikke påbegynt Rådhuset-utbedringer arkiv formålsbygg pågår Rådhusetdrenering/istandsetting formålsbygg Utvendig skilting kommunale bygg formålsbygg Rådhuset-takoverbygg renovasjonsdunker formålsbygg Rehab. Snarum kapell formålsbygg pågår Forebyggende branntekniske tiltak formålsbygg El-billadere formålsbygg pågår Ny bru Geithus Teknisk pågår Melumenga Ballløkke Teknisk ferdig Vei og VA Hubroveien, Vikersund Teknisk pågår Nytt Va anlegg Badeveien / Løkkeveien Vann pågår Nytt Va anlegg Badeveien / Løkkeveien Avløp pågår Arbeider for Fjordbyen Atrium Riving av Ringeriksvei 1 og

47 Sak 85/18 Investeringsbudsjettet skal vise antatt forbruk det enkelte år. Det gjøres budsjettendringer på investeringsprosjekter som strekker seg over flere år, eller har en endret framdrift. Dette gjøres i en egen sak til politisk behandling ved slutten av hvert år. Startlån Ved utgangen av august er det lånt ut 35,6 mill. kr fordelt på 46 lån. Budsjettert utlån er på 20 mill. kr i Økningen i utlån finansieres av ubrukte lånemidler. Avdrag på startlån er innbetalt til Modum kommune med 11,8 mill. kr, mens Modum kommune har innbetalt avdrag til Husbanken med 5,3 mill. kr. Barnehage Skredsvikmoen K-sak 40/17 og K-sak 71/17 - Prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Bygging av barnehagen går etter plan for fremdrift og budsjett. Det vil bli noe forsinkelse med ferdigstillelse av tomteområdene. Prosjektet skal overleveres byggherre 1. november Skolebehovsplan K-sak 0017/17 Prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Skolebehovsplan og tverrfaglige tilstandsanalyser er gjennomført for skoler- og barnehager Prosjektet er påført kostnader utover budsjett ved arbeid med skolebehovsplan. Stalsberg skole garderober K-sak 0017/17 - Prosjektnummer (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er på det nærmeste ferdigstilt. Gjenstående arbeider er installering av legionella spyleanlegg. Merkostnad er grunnet utbedring av fuktskade i bygg og arbeider med drenering rundt bygning. Administrasjonsbygg Kantine rådhuset K-sak SMU Solskjerming gymsal K-sak 82/17 - prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjekt er ferdigstilt. Kulturbygg Kulturhuset billettkiosk K-sak 97/17 - Prosjektnr.: (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående

48 Sak 85/18 Utover enkle sluttarbeider er prosjektet ferdigstilt. Prosjektet finansieres delvis ved omdisponering av økonomiske midler fra andre investeringsprosjekt for kulturhuset (prosjektnummer og ). Etter endring av planer for billettkiosk og krav i brannvernloven opp mot branncelleinndeling i rømningsvei er konsekvens at kostnader er noe høyere enn budsjettert. Kulturhuset lydanlegg. K-sak 97/17 - Prosjektnr.: (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er ferdigstilt. Institusjonslokaler Modumheimen sykehjem. K-sak 59/15 og K-sak 118/16. Prosjektnummer (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Byggetrinn 1 nybygg med totalt 8300 m2 BTA i Bygg A er overlevert byggherre høsten Byggetrinn 2 totalrehabilitering med totalt 4000 m2 BTA i Bygg B er overlevert byggherre august I eksisterende Bygg C med totalt 4000 m2 BTA er overlevert byggherre kontraktsmessig opsjoner med sprinkleranlegg, utbedringer i varmeanlegg, mv. I prosjektet gjenstår oppføring av avfallsanlegg, noe gjenstående endringsarbeid og fullstendig ferdigstillelse av utomhusanlegg. Åmot helsesenter utbedring. K-sak 82/17. Prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er på det meste ferdigstilt. EPC energieffektivisering bygg. K-sak 97/17. Prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Saken sendes politisk behandling i oktober 2018 med prosjektkostnad- med forslag om pakke på kr ,- Vikersund sentrum nord K-sak 13/17- prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2016 Gjenstående Prosjektet vil være ferdig i juni Anlegget er pr nå beregnet til å bli kr 2,6 mill dyrere

49 Sak 85/18 enn kostnadsrammen. Ny bru over Drammenselva prosjekt og prosjekt K-sak 62/16 og 96/17(I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er under utarbeidelse. Det jobbes nå med å få gjennomført innkjøp av entreprenørtjenester. Bussholdeplass Grava prosjekt K-sak 97/17 (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er påbegynt og i hovedsak ferdig. Det gjenstår noe oppussing og oppgjør mot grunneiere. Felles maskinpark K-sak 097/17 (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående De fleste innkjøp på biler og maskiner er kjøpt og levert eller er i bestilling. Kostnaden for 2018 blir høyere enn opprinnelig kostnadsramme. Dette gjelder innkjøp av bil til Modum arbeidssenter. Det foreslås derfor finansiering fra investeringsfond. Gangvei Badeveien K-sak 095/17 og (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er snart ferdig. Avtalt overtagelse er 1. oktober Det gjenstår en del arbeider og kostnader. Nytt VA-anlegg Badeveien / Løkkeveien Vann K-sak 97/17(I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er påbegynt og i hovedsak ferdig. Det gjenstår noe oppussing. Prosjektet er finansiert gjennom anleggslista sitt prosjekt vann distribusjon. Nytt VA-anlegg Badeveien / Løkkeveien Avløpsnett K-sak 97/17(I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er påbegynt og i hovedsak ferdig. Det gjenstår noe oppussing. Prosjektet er finansiert gjennom anleggslista sitt prosjekt avløpsnett.

50 Sak 85/18 Rehabilitering vann/avløpsnett Industriveien prosjekt K-sak 43/18 og 97/17(I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er påbegynt og følger fremdriftsplanen. Endelig kostnadsramme skal i henhold til vedtak i K-sak 42/18 vedtas i 2. tertial Total kostnadsramme for prosjektet er kr. Prosjektet er et samarbeid med Siva som skal dekke deler av kostnaden. SIVA skal betale ca kr netto. Beløpet skal justeres i forhold til uforutsette kostnader til slutt. Det er derfor behov for ytterligere finansiering av prosjektet og det foreslås finansiering ved bruk av ubrukte lånemidler. Kloakkledning Vikersund Nord Øya PS prosjekt K-sak 95/17 og 82/17(I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Prosjektet er påbegynt og ferdigstilles i løpet av utgangen av Det gjenstår nedsetting av ny kloakkpumpestasjon med tilkobling av kloakken fra Sand og hovedvannledning. Brannvann til Vikersund Nærsenter ligger inne i prosjektet. Avregning av utførte mengder er ikke utført, slik at det endelige anleggsbidraget ikke er fastsatt. Melumenga tomtefelt k-sak 13/17- prosjektnr (I 1000 kr) Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2018 Gjenstående Ved 1. tertial ble det bevilget 1 mill. kroner til utsprenging av to tomter. Disse ble finansiert av økt inntekt tomtesalg. Det viser seg at utsprengingen ble betydelig dyrere pga. bygging ved nabotomter og ny pris ville ikke bli dekket av salgsinntekten. Det ble derfor ikke gjennomført sprenging. Vedtatt ekstrabevilgning kan derfor reverseres. Gjenstående beløp vil da være 3,9 mill. 3. Prosjekter fra formålsbygg Det har vært en gjennomgang av eldre bevilgninger på formålsbygg for å sluttføre prosjekter fra Det er behov for at budsjettjustering gjøres på følgende prosjekter: Prosj.nr Tekst Restbev. Mva Sum GBD/VBD sykesignalanlegg Frydenberg - stasjonært nødstrømsanlegg Furumo Utbedring basseng Vektergården - utbedringer brann Vektergården - takomlegging Vektergården - utbedring Stalsberg skole gardrober Rådhus/kulturhus tilstandsanalyse Enøktiltak Skolebehovsplan Billettkiosk kulturhuset

51 Sak 85/ Nordbråten renovering Kino - fornying lydanlegg Frydenberg kjølerom Kantine rådhuset Helsebygg er poster for gjennomføring av tiltak med sykesignalanlegg og stasjonært nødstrømsanlegg Frydenberg. Postene med skolebehovsplan og Stalsberg skole styrkes for ferdigstilling grunnet merarbeid, fuktskader, mv. Budsjetterte poster for Vektergården endres for bruk av 3. etg. til undervisning, fuktskader i yttertak samt forskriftsmessige strakstiltak i kjeller. Budsjettendring foretas ved Stalsberg skole garderober grunnet fuktskader i yttervegg, utført drenering og installert legionellaspyleanlegg. Kulturbygg har endrede forutsetninger for tiltak og forskriftsmessige brannverntiltak ved etablering av kiosk i arealet for rømningsvei. Det foreslås at investeringene finansieres ved ubundet investeringsfond, disposisjonsfond og ubrukte lånemidler. 4. Sykefravær Det totale sykefraværet for Modum kommune for 1. og 2. kvartal 2018 er 8,3 %. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng i forhold til tilsvarende periode i Det er små forandringer fra og 2. kvartal og 2. kvartal 2018 Egenmeldt 1,2% 1,4% Legemeldt 7,0% 6,9% Total 8,2% 8,3% Egenmeldt Legemeldt Total Hele kommunen 1,4% 6,9% 8,3% Sentraladministrasjonen 1,5% 8,0% 9,4% Undervisning 1,6% 6,4% 8,1% Helse og sosial 1,2% 7,7% 9,0% Kultur 0,5% 3,4% 3,9% Teknisk 1,2% 5,7% 6,9% (avrunding kan gi utslag i totalsummen) Det er legemeldt fravær utover 16 dager som utgjør størstedelen av fraværet. Økningen på sykefravær i forhold til samme periode i 2017 ligger i hovedsak på langtidsfravær.

52 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gunhild Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 86/18 Kommunestyret /18 PLAN FOR OPPFØLGING AV FORVALTNINGSRAPPORT - BYGGESAKSBEHANDLING Kontrollutvalgets innstilling Plan for oppfølging av forvaltningsrapport byggesaksbehandling tas til orientering. Vedlegg 1. Plan for å følge opp anbefalinger i forvaltningsrevisjonsrapport - Byggesaksbehandling Kontrollutvalgets behandling: Teknisk sjef la frem planen som var tilsendt kontrollutvalget i forkant. Diskusjoner om etatens service rettet mot publikum, samt muligheten for å synliggjøre de ulike kontoer for selvkost i regnskapet, og da spesielt dispensasjoner. Følgende forslag til vedtak fremmet i møtet ble enstemmig vedtatt. 1. Kontrollutvalget tar planen til orientering 2. Kontrollutvalget følger opp planen og ønsker en status for arbeidet med hvert anbefalingspunkt i april Kontrollutvalget anbefaler å synliggjøre de ulike kontoer for selvkost i regnskapet, og da spesielt dispensasjoner. 4. Kontrollutvalget sender saken til kommunestyret til orientering. Saksopplysninger Kontrollutvalget vedtok i kontrollutvalget den sak 18/17 prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjekt innen byggesaksbehandling. I denne prosjektplanen var ikke gebyrberegning av byggesak medtatt som en problemstilling. På bakgrunn av informasjon Buskerud kommunerevisjon IKS (BKR) mottok, fant revisjonen det nødvending å justere prosjektplanen med tillegg av en problemstilling som kunne belyse denne delen av byggesaksområdet. Kontrollutvalget i Modum kommune vedtok da i sitt møte ,

53 Sak 86/18 sak 62/17 at BKR skulle gjennomføre en forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i Modum kommune med de foreslåtte justeringene. Prosjektets formål har vært å undersøke om kommunen sikrer god saksbehandling og etterlevelse av lov og forskrift på området. Videre om kommunen gir brukerne god service i byggesaker og har utviklet en systematisk internkontroll på området, samt hvordan kommunen håndterer selvkostberegninger på området byggesak. Kontrollutvalget vedtok følgende problemstillinger for prosjektet: Foregår byggesaksbehandlingen i Modum kommune i tråd med gjeldende regelverk? Hvordan definerer, dokumenterer og utvikler kommunen/byggesaksavdelingen et tilfredsstillende servicenivå overfor innbyggere/utbyggere på byggesaksområdet? Har kommunen et tilfredsstillende og dokumentert system for internkontroll på området? Er ilagte gebyrer på området byggesak i henhold til lovverket og eget gebyrreglement? Rapporten fra forvaltningsrevisjonen med Byggesaksavdelingen i Modum kommune ble forelagt kontrollutvalget i møte den 20. februar Kontrollutvalget var ikke tilfreds med kapittel fem i rapporten. Kapitel fem i rapporten omhandler problemstilling 2 «Hvordan definerer, dokumenterer og utvikler kommunen/byggesaksavdelingen et tilfredsstillende servicenivå overfor innbyggere/utbyggere på byggesaksområdet?» Kontrollutvalget ba Buskerud kommunerevisjon IKS om å gjennomføre en bredere undersøkelse av servicenivået i byggesaksavdelingen i kommunen. Endelig rapport ble lagt frem i kontrollutvalgets møte den som sak 31/18. Vedtaket i kontrollutvalget var enstemmig og oversendt kommunestyret. Kommunestyret behandlet saken i møte den og sluttet seg til kontrollutvalgets vedtak med ett tillegg til punkt tre. Innstilling/vedtak i kommunestyret , sak 71/18 1. Kommunestyret tar rapporten til etterretning. 2. Kontrollutvalget ber kommunestyret slutte seg til revisors anbefaling som anbefaler at byggesaksavdelingen i Modum kommune: overholder saksbehandlingstiden hva gjelder utsendelse av mangelbrev i byggesakene, jf. Forvaltningsloven 11a. sender foreløpig svar i de sakene som ikke kan besvares i løpet av en måned etter de er mottatt, jf, forvaltningsloven 11a. sikrer at det utferdiges ferdigattest i alle byggesaker, der det er påkrevd, jf. Plan- og bygningsloven sikrer at vedtak er i samsvar med forvaltningsloven 27, når gjelder angivelse av klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter. sikrer at tilsynsstrategien tar stilling til målsetninger, rutiner for det kommunale tilsynet, foretar utvelgelse og prioritering av fagområder, sakstyper, temaer mv.

54 Sak 86/18 utarbeider en årlig oversikt/rapport over tilsynsvirksomheten i avdelingen. utarbeider tilsynsrapporter fra alle tilsyn avdelingen gjennomfører. i alle tilsyn sender tilsynsrapporter over til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte parter. følger opp alle ikke- bagatellmessige ulovligheter. fortsetter å arbeide systematisk for å bedre servicenivået og profesjonaliteten i avdelingen ytterligere. dokumenterer at de bruker sjekklisten. utarbeider en helhetlig rutinebeskrivelse for byggesaksbehandlingen og byggesaksavdelingen basert på en risikovurdering. oppretter selvkostfond vedrørende byggesaksbehandling sørger for at kommunens regnskap inneholder note om regnskapet for selvkostberegning for byggesaker. 3. Kontrollutvalget følger opp rapporten med revisors anbefalinger og ber om at det utarbeides en plan for denne oppfølgingen innen september Kommunestyret orienteres om oppfølging av utarbeidet plan. Rapporten ble oversendt kommunestyret Kontrollutvalget ønsker en status for oppfølgingsarbeidet og hvordan det er tenkt videre fremdrift for å følge opp revisjonens anbefalinger og kommunestyrets vedtak. Dette selv om ikke saken ble behandlet før 24. september 2018 og det i vedtaket sier oppfølging innen september En hadde forutsett at rapporten hadde blitt behandlet tidligere i kommunestyret da saken ble behandlet i kontrollutvalget.

55 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Gunhild Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 87/18 Kommunestyret /18 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - ANBUDSPROSESS OG PRESJEKTSTYRING I INVESTERINGSPROSJEKTER Kontrollutvalgets innstilling 1. Revisors redegjørelse tas til orientering. 2. Kontrollutvalget ønsker en oppfølging av rapportens anbefalinger og at det utarbeides en plan for denne oppfølgingen. 3. Kontrollutvalget oversender rapporten til kommunestyret med følgende innstilling: a. Kommunestyret tar rapporten til etterretning. b. Kontrollutvalget ber kommunestyret slutte seg til revisors anbefaling som anbefaler rådmannen å gjennomføre følgende: Etablere et system (reglement eller lignende) som sikrer en enhetlig praksis for gjennomføring av prosjekter, for å sikre at prosjektgjennomføring blir standardisert, alle faser blir fulgt og de rette nivåer blir involvert og tar beslutninger. Dette bør inneholde; faseinndeling, organisering (roller og ansvar), krav til gjennomføring, rapportering og håndtering av endringer og avvik. Dette kan gjennomføres ved å ta i bruk et etablert og anerkjent rammeverk, som bør ha innebygget fleksibilitet til å kunne skaleres ut fra de enkelte prosjekters størrelse. Utarbeide milepælsrapporter og sluttrapporter som viser resultat, hva som opprinnelig ble vedtatt og hva som har medført endringer underveis. Gjennomgå reglement for Byggekomite og sikre seg at det er klarhet i hvilke rammeverk komiteen skal jobbe innenfor. Med det mener vi f eks at det tydelig bør fremkomme hvilke reglement som komiteen skal følge for å utføre sine tilsynsoppgaver med prosjekter, som vist til i reglementets punkt 2.2.f. avsnitt 4. Innrette kommunens praksis etter regelverket for offentlige anskaffelser, blant annet i forbindelse med; føring av protokoll og beregning av

56 Sak 87/18 anskaffelsens verdi. Dette danner i sin tur igjen grunnlag for valg av anskaffelsesprosedyre. Det reduserer også risikoen for å måtte avbryte en konkurranse fordi tilbudene viser seg å være annerledes enn det man antok eller beregnet på forhånd. Sikre skriftlig dokumentasjon (avtale / kontrakt) med eventuelle deltagere som skal være med å dele kostnader på prosjekter. Gjennomgå sine rutiner for krav til, og oppbevaring av dokumentasjon, både med tanke på prosjektgjennomføring og gjennomføring av anskaffelser. Ved å gi klare føringer for hvilken dokumentasjon som man forutsetter at skal foreligge, og hvordan denne skal oppbevares vil man bidra til å gi en bedre oversikt, og sikre en bedre etterprøvbarhet Vedlegg Buskerud Kommunerevisjon IKS - Anbudsprosess og prosjektstyring i investeringsprosjekter i Modum kommune (sendt kontrollutvalgets medlemmer til møtet ) Saksopplysninger Kontrollutvalget vedtok i møte sak 18/17 Planlegging av forvaltningsrevisjonsprosjekt. I vedtaket heter det: Forvaltningsrevisor legger frem forslag til prosjektplan i møte 25.april Prosjektplan tar utgangspunkt i innspill gitt i møtet 28.mars 2017 og omhandler o Sandkrysset, Vikersund o Nedmarka industriområde, Geithus Kontrollutvalget vedtok igangsettelse av prosjektet «Anbudsprosess og prosjektstyring» som sak 32/17 den Forventet rapportering var oktober Rapportering har blitt forsinket, bl.a. grunnet innhenting av dokumenter fra kommunen og sein tilbakemelding. Kontrollutvalget har fått status for prosjektet i flere møter. Formålet med prosjektet var å vurdere kommunens etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i forbindelse med anbudsprosess, samt kommunens prosjektstyring av investeringsprosjekter. Kontrollutvalget vedtok følgende problemstillinger for prosjektet: Har Modum kommune fulgt regelverket for offentlige anskaffelser med tanke på; o Beregning av anskaffelsens verdi o Korrekt valg av anskaffelsesprosedyre ut fra anskaffelsens verdi o Samsvar mellom anskaffelsens omfang i utlysning / konkurransegrunnlag og kontrakt o Håndtering av eventuelle endringer / avvik underveis i anbudsprosessen

57 Sak 87/18 Har Modum kommune utøvd god prosjektstyring av sine investeringsprosjekter med tanke på; o Organisering og ansvar/roller o Rapportering og oppfølging av kostnader og fremdrift o Avviks- / endringshåndtering I revisor sin oppsummering og konklusjoner sies det at alle anskaffelser som er gjennomgått gir inntrykk av at de har en størrelse som gjør at valgt anskaffelsesprosedyre er i tråd med regelverket, men 5 av 6 anskaffelser tilfredsstiller ikke kravene i regelverket om offentlige anskaffelser da de mangler krav om å beregne anskaffelsens verdi. Det er kun ført tilfredsstillende protokoll i ett tilfelle. Dette er et brudd på kravet til dokumentasjon av anskaffelsene. Kontrollutvalget ønsket at revisjonen skulle se spesielt på prosjekt angående Sandkrysset og Nedmarken. Den dokumentasjon som er gjort tilgjengelig for revisjonen angående disse prosjektene gir ingen klar konklusjon på vurderingene om hvorvidt det er samsvar mellom utlysninger og kontrakter. Revisjonen er ikke forelagt dokumentasjon som viser organisering og rollefordeling i forbindelse med de vurderte prosjektene. Dette fremgår heller ikke av de politiske vedtakene som gir bevilgning til oppstart. Revisjonen er ikke forelagt eventuell rapportering underveis og sluttrapportering. De kan derfor ikke uttale oss om hvorvidt prosjektene har holdt seg innenfor de rammer som er gitt gjennom opprinnelige bevilgninger og eventuelle justeringer underveis. Mottatt dokumentasjon viser ikke hvordan håndtering av avvik og endringer skal foretas i Modum kommune. Det fremkommer heller ikke hvordan Modum kommune definerer avvik og endringer eller skille mellom disse. Videre fremkommer det heller ingen beskrivelse av hvilke grenser (størrelser) et avvik eller en endring må ha før det skal behandles på ulike nivå som prosjektledelsen (innenfor prosjektet), administrativt (kommuneledelsen) eller politisk (kommunestyre, formannskap, utvalg og råd (byggekomite)). Dokumentasjon revisjonen har mottatt tyder på at kommunen ikke har gode nok rutiner og systemer for oppbevaring og arkivering. I oversendt dokumentasjon er det både mangler og lite struktur. Ut i fra oppsummering og konklusjoner av revisors gjennomgang anbefaler de rådmann å gjennomføre følgende: Etablere et system (reglement eller lignende) som sikrer en enhetlig praksis for gjennomføring av prosjekter, for å sikre at prosjektgjennomføring blir standardisert, alle faser blir fulgt og de rette nivåer blir involvert og tar beslutninger. Dette bør inneholde; faseinndeling, organisering (roller og ansvar), krav til gjennomføring, rapportering og håndtering av endringer og avvik. Dette kan gjennomføres ved å ta i bruk et etablert og anerkjent rammeverk, som bør ha innebygget fleksibilitet til å kunne skaleres ut fra de enkelte prosjekters størrelse.

58 Sak 87/18 Utarbeide milepælsrapporter og sluttrapporter som viser resultat, hva som opprinnelig ble vedtatt og hva som har medført endringer underveis. Gjennomgå reglement for Byggekomite og sikre seg at det er klarhet i hvilke rammeverk komiteen skal jobbe innenfor. Med det mener vi f eks at det tydelig bør fremkomme hvilke reglement som komiteen skal følge for å utføre sine tilsynsoppgaver med prosjekter, som vist til i reglementets punkt 2.2.f. avsnitt 4. Innrette kommunens praksis etter regelverket for offentlige anskaffelser, blant annet i forbindelse med; føring av protokoll og beregning av anskaffelsens verdi Dette danner i sin tur igjen grunnlag for valg av anskaffelsesprosedyre. Det reduserer også risikoen for å måtte avbryte en konkurranse fordi tilbudene viser seg å være annerledes enn det man antok eller beregnet på forhånd. Sikre skriftlig dokumentasjon (avtale / kontrakt) med eventuelle deltagere som skal være med å dele kostnader på prosjekter. Gjennomgå sine rutiner for krav til, og oppbevaring av dokumentasjon, både med tanke på prosjektgjennomføring og gjennomføring av anskaffelser. Ved å gi klare føringer for hvilken dokumentasjon som man forutsetter at skal foreligge, og hvordan denne skal oppbevares vil man bidra til å gi en bedre oversikt, og sikre en bedre etterprøvb skal foreligge, og hvordan denne skal oppbevares vil man bidra til å gi en bedre oversikt, og sikre en bedre etterprøvbarhet. Kontrollutvalget behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten i møte den men tok saken til foreløpig orientering. Kontrollutvalget ønsket innsyn i revisjonens arbeidsdokument angående anbud / tilbydere. I vedtaket heter det: 1. Kontrollutvalget tar saken til foreløpig orientering. 2. Kontrollutvalget vil be om innsynsbegjæring i revisjonens arbeidsdokument i saken 3. Saken behandles i møte den Det er bedt om innsyn i arbeidsdokument, forespørsel om innsyn er bekreftet mottatt hos revisjonen den Kontrollutvalget tar saken til endelig behandling i møte den

59 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 17/6485 L12 Frode Brokhaug Saksnr. Utvalg Møtedato 49/18 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk /18 Kommunestyret /18 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SOLHØI 2 GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Solhøi med plankart datert og planbestemmelser datert Begrunnelse for vedtaket er at: Reguleringsplanen legger opp til fortetting med leiligheter i et sentralt område med nærhet til kollektivknutepunkter og servicefunksjoner. Samtidig må det sikres en god løsning for renovasjonsbiler. Videre vurderes planen ikke å være i strid med naturmangfoldloven. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i Plan og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter detaljregulering er kunngjort. Frist for igangsetting av bygge- og anleggstiltak er etter 12-4 senest fem år fra vedtak av planen. Etter dette kan tillatelse ikke gis uten nytt planvedtak. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk den sak 49/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Solhøi med plankart datert og planbestemmelser datert

60 Sak 88/18 Begrunnelse for vedtaket er at: Reguleringsplanen legger opp til fortetting med leiligheter i et sentralt område med nærhet til kollektivknutepunkter og servicefunksjoner. Samtidig må det sikres en god løsning for renovasjonsbiler. Videre vurderes planen ikke å være i strid med naturmangfoldloven. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i Plan og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter detaljregulering er kunngjort. Frist for igangsetting av bygge- og anleggstiltak er etter 12-4 senest fem år fra vedtak av planen. Etter dette kan tillatelse ikke gis uten nytt planvedtak Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Kommentar til merknader 5. Merknad fra Fylkesmannen i Buskerud 6. Merknad fra Statens Vegvesen 7. Kommentar fra Buskerud Fylkeskommune 8. Kommentar fra Norges Vassdrags og Energidirektorat 9. Merknad fra Sven Solberg m.fl 10. Snittegning Snittegning Illustrasjon 13. ROS analyse 14. Støynotat 15. Trafikkanalyse Kortversjon Asplan Viak har på vegne av Varp Eiendom utarbeidet forslag til detaljregulering for Solhøi. Planforslaget legger opp til bygging av leilighetsbygg sentralt i Åmot. I sum vurderer rådmannen planforslaget som godt utredet. Innkomne merknader er tatt hensyn til på en god måte og planen er noe omarbeidet i henhold til disse. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det foreligger.

61 Sak 88/18 OPPLYSNINGER Sakens hensikt. Denne saken er underlag til 2.gangsbehandling og endelig vedtak av detaljregulering for Solhøi i kommunestyret. I tråd med krav i plan- og bygningslovens framgår det i saksframlegget hvordan innkomne uttalelser til planforslaget (i offentlig ettersyn) og konsekvensene av planen har vært vurdert, samt hvilken betydning disse er tillagt. Dette planforslaget legger opp til at det bygges nye leiligheter i Åmot sentrum. Eiendommen ligger sentralt i Åmot og er omkranset av boligbebyggelse, en sentrumsgård og en barneskole. Planområdet Planområdet ligger i Åmot sentrum, like øst for krysset der Sigdalsveien tar av fra Eikerveien. Planområdet omfatter eiendommene gbnr: 52/24, 53/24 avstikker fra Bergkrystallen (deler av gbnr 52/13) samt Bergkrystallen inkludert krysset med Eikerveien. Området som foreslås regulert til boligformål er på ca. 3,2 dekar. Planstatus og overordnede føringer Planområdet er i hovedsak uregulert og er avsatt til boligformål i kommuneplanen (se illustrasjon nr. 2). Planforslaget overlapper planen for Rosthaug ved innkjøringen fra Bergkrystallen. Arealformål for dette området foreslås endret fra bolig til kjørevei og areal for fortau detaljeres. Parallelt med dette planforslaget, er det en reguleringsplan under utarbeidelse som omfatter Ekengården med tilhørende eiendommer. Illustrasjon nr. 1: planområdet / ortofoto Illustrasjon nr. 2: Utsnitt av kommuneplanen Arealplan har tidligere foreslått samkjøring av disse to planforslagene. Statens Vegvesen har tidligere varslet innsigelse til planforslaget rundt Ekengården og påkrevd trafikkanalyse. For at utredningene rundt trafikkforhold ikke skal forsinke dette prosjektet, fremmes Solhøi som

62 Sak 88/18 et eget planforslag. Statens Vegvesen har siden uttalt at de gir aksept for planforslaget, men stiller enkelte fagråd. Det er ikke kommet inn forslag til endring av formål ved rullering av kommuneplan da dagens arealbruk (boligformål) videreføres Planforslaget Planforslaget består i hovedsak av tilrettelegging av blokkbebyggelse med tilhørende atkomstvei, friområde og interne stikkveier. Hovedatkomsten vil komme fra mot nord, mens gående og syklende vil ha mulighet til å få en egen atkomst fra Sparbekkveien. Nedenfor beskrives de viktigste trekkene i planforslaget: Hensikt med planen Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av nye leilighetsbygg. Det skal også sikres en hovedatkomst som standardheving av dagens vei. Arealformål, utnyttelse og byggehøyder. Illustrasjoner vedlagt planforslaget viser leilighetsbygg i 4 etasjer med underliggende parkeringskjeller. Plassering fastsettes av byggegrense vist i plan. Det foreslås en arealutnyttelse inntil 40 % BYA inkludert biloppstillingsplasser innenfor boligområdet. Uteoppholdsareal: Størrelsen på uteoppholdsarealer er satt til 30 m 2 MUA (minste uteoppholdsareal) hvorav inntil 20 m 2 kan være på balkong eller terrasse. Minimum 5 m 2 skal være privat. Areal til lekeplass regnes med i MUA kravet. Parkering og atkomst(er): For planområdet skal parkeringsdekning skje på egen grunn og fortrinnsvis under bakken. Grunnet sentrumsnær beliggenhet og erfaring med kjøpere av sentrumsleiligheter er krav til parkering per boenhet satt til 1.5 i dette planforslaget. Kulturminner på eiendommen Buskerud Fylkeskommune ved utviklingsavdelingen har varslet at de ser ikke behov for å foreta undersøkelser etter kulturminner i forkant av planarbeidet. De ønsker likevel at varslingsplikt ved oppdagelse av kulturminner blir gjengitt i planbestemmelsene etter alminnelig prosedyre. Skredfare/ flom Planområdet ligger under marin grense og teknisk forskrift vil stille krav til geoteknisk vurdering og uavhengig kontroll av geoteknikk i byggesaken. Det er foretatt prøveboringer vest for planområdet, og det er påvist fjell under 6 meter med sand. Det er ingen kjente skredhendelser i nærheten, men prøveboringer vil bli foretatt ved videre prosjektering for å dokumentere sikker byggegrunn eventuelt risikoreduserende tiltak. Når det gjelder flom så har det vært hendelser i nyere tid hvor det har vært store vannmengder og utvasking innenfor planområdet ved ekstremværhendelser. Sparbekken er lagt i rør under planområdet. Bekkelukkingen har ikke hatt nok kapasitet slik at det har

63 Sak 88/18 skjedd oversvømmelser. For å unngå fremtidige vannskader må ny bygningsmasse utformes slik at den nederste delen av bygningskroppen må bygges som flomvern for å lede vannet forbi bygningene Det må også anlegges nedsenk for å lede overvann gjennom området selv om Sparbekkveien leder unna det meste av overvannet. Trasevalget må vurderes og koordineres med planforslaget for Ekengården da vannstrengen krysser begge planområdene. Det er også tilføyd egen bestemmelse om tilbakeslagsventil på nedre plan. Støy Det fremgår av støyrapporten utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen ved Ekengården at utbyggingsområdene ligger utenfor beregnede støysoner langs fylkesvei 144 & 287. Dermed er det ikke er behov for skjermingstiltak, selv med forventet trafikkmengde i fremtiden. Det er utarbeidet en bestemmelse som omhandler krav til støysikring, både m.h.t. trafikk og annen støy som tilføres området. Se 3.3 & i forslag til bestemmelser. Rekkefølgekrav: Rekkefølgebestemmelsene (jf. 6 i planbestemmelsene) skal sikre opparbeidelse av infrastruktur, utearealer, kjørevei og atkomst. For ytterligere opplysninger vises det til tiltakshavers planbeskrivelse i vedlegg 1. Offentlig ettersyn og høring Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom i denne perioden inn 3 merknader og to kommentarer til planen. VURDERING Oppfølging av merknader fra offentlig ettersyn Planen er så langt som mulig tilpasset innkomne merknader i forhold til hovedkonseptet. Forslagstiller har også gitt kommentarer til merknadene. Denne oversikten ligger som vedlegg 4. Tabellene nedenfor viser et sammendrag av merknadene og rådmannens vurdering av disse: 1 Avsender, dato Fylkesmannen i Buskerud Merknad Det må foreligge kvalitetskrav til lekeplasser ihht kommuneplan Rådmannens vurdering Tas til følge Kommunal lekeplassnorm gjelder for denne eiendommen. 2 Statens Vegvesen Lekeplass anbefales tillagt plankartet Forutsetter at all kjøretrafikk går mot Bergkrystallen Atkomstpil fra BBB2 må tegnes inn Plassering av lekeplass i plankartet blir for bindende før detaljprosjektering er gjennomført. Planbestemmelsene setter krav til størrelse samt rekkefølgekrav Tas til følge Plankartet regulerer kjørevei SKV2 fram til Bergkrystallen (SKV1) Atkomstpil er tegnet inn

64 Sak 88/18 3 Buskerud Fylkeskommune Norges Vassdrags og Energidirektorat Sven Magne Solberg m.fl Skolevei fra BBB1 via BBB2 til Sparbekkveien må sikres i planbestemmelsene Ingen kjente arkeologiske funn i området Vern av kulturminner er ivaretatt i planbestemmelsene Har ikke kommentarer til saken da kommunen ikke har bedt om bistand spesifikt. Utnyttelsesgraden er høyere enn det kommuneplanen tillater Krever at veibane må være mer enn 4.5 meter i bredde og at det ikke er aktuelt å akseptere grensejustering Kommunen kan ikke kreve annen manns grunn i forbindelse med en privat utbygging Det må være feil at trafikken ikke øker mer enn 20 %, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Kommunen har lagt feil veiklasse til grunn slik at prosjektet må nedskaleres Bergkrystallen er overbelastet uten at det er satt krav til trafikksikkerhet Det er feil i trafikkanalysen da fotgjengerfeltet sør for utkjøringen av Bergkrystallen ikke er nevnt da denne gir kødannelse Private utbyggingsprosjekter skal ikke bruke offentlige arealer som kvartalslekeplass Sikring mot overvann er ikke tilfredsstillende Prosjektet bryter med den eksisterende boligmassen Sikret gjennom planbestemmelsenes g Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering/ Tas ikke til følge Høyere utnyttelsesgrad enn det kommuneplanen tillater på et generelt grunnlag kan fastsettes gjennom regulering Grenser er påvist og oppmålt. Veigrunnen gbnr 52/13 har en minimumsbredde på 4.25 på det smaleste, men dette ligger ca meter inn fra utkjøring til Bergkrystallen. Ved utkjøringen er denne på over 5.2 meter. Ekspropriasjon vil være en mulighet dersom det ikke oppnås enighet gjennom forhandling. Kommunen har i utgangspunktet hjemmel til å ekspropriere areal gjennom en godkjent reguleringsplan. Det arealet som kan bli gjenstand for eventuelle forhandlinger er mellom 5-10 m2 Trafikkanalysen viser til samlet trafikkøkning for reguleringsplanene for Solhøi og Ekengården og ikke for denne stikkveien alene. Kommunens veimyndighet har etter en nærmere vurdering av forholdene gitt aksept for denne veiklassen da atkomst via Sparbekkveien ikke er aktuell Gjennom lang tids utbygging har trafikkmengden i Bergkrystallen økt betraktelig. Dette planforslaget gir et forsøk på å redusere risiko ved å skille gående og kjørende til en viss grad. Siktelinjer er også inntegnet. Det stemmer nok at fotgjengerfeltet er til hinder for inn og utkjøring til og fra sør og kan danne en propp. For de som svinger til høyre ut fra Bergkrystallen kan dette være til fordel ved store trafikkmengder Sambruk av lekeplasser er en fordel i tettbebyggelse og ikke uvanlig. Ved eventuell nedleggelse og omgjøring av Enger skole til annet formål må behovet for kvartalslekeplass løses på nytt. Må løses gjennom detaljprosjektering og V/A plan som behandles av kommunen Planforslaget er et ledd i transformering av sentrumsnære arealer og gir en viss

65 Sak 88/18 Brannvannsdekning er ikke oppfylt nedtrapping mot større sentrumsbygg Rekkefølgekrav må tillegges planbestemmelsene Av 3 merknader er 2 tatt til følge. Rådmannen vurderer derfor at merknadene fra offentlig ettersyn er godt ivaretatt. Endringer av planforslaget (etter offentlig ettersyn) Med bakgrunn i vurderingen ovenfor har rådmannen i samråd med tiltakshaver gjort noen endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn. Endringene som følger: Endring i plankartet: Atkomstpil mellom BBB2 og SKV2 er tegnet inn Det er tegnet inn siktelinje mot øst der atkomstvei SKV2 møter Bergkrystallen SVK1 Det er regulert gangvei langs Bergkrystallen med adkomstpil til nr. 5 Det er avsatt areal for mulig fremtidig eiendomsgrense mellom gbnr 52/48 & 52/24 med tilhørende arealformål og anleggsbelte for fortau Endring i bestemmelser: Krav til veger, vann- og avløpsledninger Før det gis igangsettingstillatelse for tiltak for trafikkområder, vann-, overvann- og avløpsledninger, skal tekniske planer for disse være godkjent av kommunen. Brannvannsdekning skal være avklart med kommunalteknisk avdeling og Modum Brannvesen. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås/tilplantes Krav til fortau Før det utstedes ferdigattest for siste byggetrinn innenfor planområdet, skal fortau være etablert. Vurdering av virkning av endringer Endringene i plankart og -bestemmelser vurderes som presiseringer og tekniske justeringer og vurderes ikke å ha vesentlige (negative) virkninger for miljø og samfunn eller parter i saken. Av den grunn vurderes endringene ikke å utløse krav til nytt offentlig ettersyn. Erverv av grunn for fortau Når det gjelder erverv av grunn for gangvei/ fortau fra eiendommen gbnr 52/48 (Bergkrystallen 5) så vises det til eksisterende reguleringsplan for Rosthaug der trafikkarealer som kan anvendes til fortau, er allerede regulert. Avgrensingen av eiendommen gbnr 52/48 er vist med blå innramming i kartutsnittet nedenfor. Deler av denne eiendommen er regulert til trafikkareal i likhet med andre eiendommer sør for denne strekningen av Bergkrystallen Utsnitt av plankart for Rosthaug

66 Sak 88/18 Gbnr 52/48 Gbnr 52/2 5 For å kompensere for tapt areal er fremtidig eiendomsgrense mellom eiendommene gbnr 52/48 & 52/24 foreslått avmerket i plankartet. Slik sett vil planforslaget kompensere for tapt areal som følge av utbygging av fortau da forholdet blir nedfelt i en reguleringsplan som er juridisk bindende. Da eiendommen gbnr 52/48 er overskredet i henhold til kommuneplanens bestemmesler, må fremtidig arealutnyttelse for denne eiendommen sikres gjennom denne reguleringen. Forholdet antas å ha liten konsekvens for grunneier. Ansvar for gjennomføring fastsettes gjennom utbyggingsavtale. Øvrige vurderinger Særlige vektlagte forhold Følgende forhold er tillagt særlig stor betydning i denne detaljreguleringen; - Etablering av blokkbebyggelse Disse forholdene er nedfelt i planbestemmelsenes 1 Planens hensikt. Ved eventuelle fremtidige søknader om dispensasjon eller mindre endring i reguleringsplan (MER) skal disse hensynet ikke settes til side. Naturmangfoldloven 8-12 Tiltaket er vurdert til å være godt nok utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking (jfr. Naturmangfoldlovens 8-12). Mulig virkning av vedtak av detaljregulering for kommunen Kjøpere av denne type sentrumsnære leiligheter kan være eldre eller personer med begrensninger som har behov for offentlige tjenester slik som hjemmehjelp/ hjemmesykepleie. Det vil derfor være en fordel om brukere av slike tjenester samles slik at reisetiden mellom brukere kortes ned. Samtidig vil tiltaket bidra til en videre transformering av Åmot sentrum ved å få inn flere boende som vil benytte seg av andre tjenester for å skape mer virksomhet i sentrum slik som butikker og kafeer. Oppfølging av ulovlighetssak I forbindelse med utarbeidelsen av forslag til plankart ble det foretatt grensepåvisning den mellom eiendommene 52/25 (Bergkrystallen 11) og eiendommen gbnr 52/13 (veibane til Bergkrystallen) ble kommunal veimyndighet oppmerksom på at det var bygd en større støttemur helt inn mot kommunal grunn uten at det er gitt byggetillatelse eller samtykke til plassering av denne. Da det ikke er kommet merknader om denne muren fra annet hold, er ikke oppfølging blitt prioritert.

67 Sak 88/18 Rådmannen viser til kartutsnittet i forrige avsnitt der eiendommen gbnr 52/25 er markert i henhold til reguleringsplan for Rosthaug. Arealformålet for offentlig trafikkområde går like inn til husveggen på eksisterende bolig, og det foreligger en byggegrense i forhold til vei som strekker seg lengre inne på boligeiendommen. Muren er således til hinder for å kunne etablere et fortau langs denne veistrekningen. Reguleringsplanen for Rosthaug har vært gyldig siden Ved offentlig ettersyn er det kommet inn merknader i forhold til trafikksikkert fra grunneier av eiendommen gbnr 52/25 hvilket er kommentert og vurdert i saksfremlegget. Av hensyn til trafikksikkerhet og generell håndheving av plan og bygningsloven, må det iverksettes en ulovlighetsoppfølging ovenfor ansvarlig for oppføring av støttemur på eiendommen gbnr 52/25 (Bergkrystallen 11 A&B). Denne eiendommen har i tillegg tre atkomster ut mot offentlig vei hvorav det vanligvis ikke tillates mer enn en atkomst for eneboligbebyggelse der det ikke finnes interne samleveier. Ved overnevnte grensepåvisning gikk det fram at atkomsten fram til eiendommen mot sør (Bergkrystallen 9A-C) så vidt krysser eiendommen gbnr 52/25 i det sørvestlige hjørnet. Eldre flyfoto viser at atkomstveien har i stor grad hatt denne traseen. Det er først ved nyere tids grensepåvisning at det fremgår at atkomsten går over annen manns grunn, men slik bruken har vært gjennom lengre tid, vil denne kunne hevdes. Flyfoto 2017 Eiendommen gbnr 52/25 er markert med rødt Flyfoto 1965 Veistubben krysser gbnr 52/25 KONKLUSJON I sum vurderer rådmannen planforslaget som godt utredet. Innkomne merknader er tatt hensyn til på en god måte. Endringer som er gjort i tråd med merknader fra offentlig ettersyn vurderes som mindre vesentlige og utløser ikke krav til nytt offentlig ettersyn.

68 Sak 88/18 Politisk handlingsrom Vedtak av reguleringsplan er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens (fvl) 23, idet den er bestemmende for parters rettigheter hvilket også gir klagerett. For å ivareta parters forståelse av vedtaket må det etter fvl 25 begrunnes ut fra de regler og faktiske forhold det bygger på. Det forutsettes at reglene (etter fvl 25) for vedtak av reguleringsplan etter plan- og bygningslovens er som følger: - Samsvar med kommuneplanen, eller avklart avvik gjennom tidligere vedtak - Samsvar med tidligere vedtak i saken - Samsvar med faglige råd - Samsvar med tekniske krav til plandokument - Merknader til varsel og offentlig ettersyn imøtekommet så langt som mulig - Endringer etter offentlig ettersyn er ikke vesentlige for partene og utløser ikke krav til nytt offentlig ettersyn Et vedtak etter plan og bygningslovens foreligger da i to mulige alternativ. Enten vedtas planforslaget slik det foreligger eller, hvis kommunestyret er uenig i planforslaget, sendes saken tilbake til rådmannen for ny behandling (eventuelt med retningslinjer for det videre arbeid med planen). Alternativene til vedtak er da som følger: Alternativ 1: (enkeltvedtak som må begrunnes og som gir klagerett) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Solhøi med plankart datert og planbestemmelser datert Alternativ 2: Med hjemmel i plan- og bygningsloven sender kommunestyret planforslaget for Solhøi tilbake til rådmannen for ny behandling. Hovedutvalget anbefaler at kommunestyret gir følgende retningslinjer for videre arbeid: Rådmannen anbefaler alternativ 1.

69 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/461 L13 Frode Brokhaug Saksnr. Utvalg Møtedato 50/18 Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk /18 Kommunestyret /18 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EKENGÅRDEN 2 GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Ekengården med plankart datert og planbestemmelser datert Begrunnelse for vedtaket er at: Reguleringsplanen legger opp til fortetting i et sentralt område med nærhet til kollektivknutepunkt og servicefunksjoner. Videre vurderes planen ikke å være i strid med naturmangfoldloven. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i Plan og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter detaljregulering er kunngjort. Frist for igangsetting av bygge- og anleggstiltak er etter 12-4 senest fem år fra vedtak av planen. Etter dette kan tillatelse ikke gis uten nytt planvedtak. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for teknisk sektor og landbruk den sak 50/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Ekengården med plankart datert og planbestemmelser datert

70 Sak 89/18 Begrunnelse for vedtaket er at: Reguleringsplanen legger opp til fortetting i et sentralt område med nærhet til kollektivknutepunkt og servicefunksjoner. Videre vurderes planen ikke å være i strid med naturmangfoldloven. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i Plan og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter detaljregulering er kunngjort. Frist for igangsetting av bygge- og anleggstiltak er etter 12-4 senest fem år fra vedtak av planen. Etter dette kan tillatelse ikke gis uten nytt planvedtak. Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. Kommentar til merknader 5. Merknad fra Fylkesmannen i Buskerud 6. Merknad fra Statens Vegvesen 7. Kommentar fra Buskerud Fylkeskommune 8. Kommentar fra Norges Vassdrags og Energidirektorat 9. Merknad fra Sven Solberg mfl. 10. Merknad fra Enger Skole FAU 11. ROS analyse 12. Trafikknotat 13. Støyrapport 14. Utearealer 15. Skyggevirkninger 16. Illustrasjoner Kortversjon Asplan Viak har på vegne av Enger Eiendom utarbeidet forslag til detaljregulering for Ekengården m.fl. Planforslaget legger opp til bygging av kombinasjonsbygg sentralt i Åmot. I sum vurderer rådmannen planforslaget som godt utredet. Innkomne merknader er tatt hensyn til på en god måte og planen er omarbeidet i henhold til disse. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det foreligger.

71 Sak 89/18 Bakgrunn Prognoser for befolkningsøkning utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, tilsier behov for nye boliger i tiden framover. I tillegg til utbygging i Mælumenga og mulig nye boligtomter i Holo, forventes det at tilflytning skjer ved at eneboliger selges av personer som kjøper nye leiligheter som bygges i Åmot og Modum for øvrig. Dette planforslaget legger opp til at det bygges nye leiligheter i Åmot sentrum og kan dermed bidra til det overnevnte. Eiendommen ligger sentralt i Åmot og er omkranset av boligbebyggelse, trafikkarealer, kollektivknutepunkt og en barneskole. Planområdet Ekengården ligger langs Eikerveien på motsatt side av Åmotsenteret. Planområdet omfatter eiendommene gbnr: 52/70, 53/109, 52/110, 52/149 & 53/60. Det totale planområdet er på ca. 6,4 dekar. Planstatus og overordnede føringer Planområdet er uregulert og er avsatt til sentrumsformål og boligformål i gjeldende arealdel. Planforslaget overlapper planen for Rosthaug ved innkjøringen ved Bergkrystallen, og til grenser reguleringsplanene for Åmotsenteret og Åmot sentrum-stålfjæra. Parallelt med dette planforslaget, er det en reguleringsplan under utarbeidelse (Solhøi) som omfatter eiendommer øst for dette planområdet. Arealplanen har tidligere foreslått samkjøring av disse to planforslagene. Statens Vegvesen har varslet innsigelse til planforslaget rundt Ekengården og påkrevd trafikkanalyse. For at utredningene rundt trafikkforhold ikke skal forsinke reguleringsplanen for Solhøi, er reguleringsplanen for Ekengården utarbeidet som eget planforslag. Ved rullering av kommuneplan er dagens arealbruk (boligformål) endret til sentrumsformål i tråd med planforslaget (se illustrasjon nr. 2). t. Området avsatt til framtidig sentrumsformål, har en mørkere brunfarge enn eksisterende sentrumsområder etter gjeldende SOSIstandard. Illustrasjon nr. 1: planområdet / ortofoto Illustrasjon nr. 2: Utsnitt av kommuneplanen Planforslaget

72 Sak 89/18 I hovedsak tilrettelegger planforslaget for et leilighetsbygg i 4 etasjer med tilhørende atkomstvei, parkeringsareal og utearealer. I tillegg foreslås det kombinasjonsformål for arealene der Ekengården står, samt øvrige arealer øst for eksisterende sentrumsgård. Hovedatkomsten vil komme fra nord, mens gående vil få en egen atkomst fra Sparbekkveien. Gangvei langs Bergkrystallen detaljreguleres innenfor areal avsatt til trafikkområde i reguleringsplan for Rosthaug. Nedenfor beskrives de viktigste trekkene i planforslaget: Hensikt med planen Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av et nytt leilighetsbygg med ca. 10 boenheter. I tillegg vil planen bidra til forutsigbare utviklingsmuligheter for dette sentrumsområdet. Arealformål, utnyttelse og byggehøyder. Illustrasjoner vedlagt planforslaget viser et leilighetsbygg i 4 etasjer med underliggende parkeringskjeller. Plassering fastsettes av byggegrense vist i plan. Det foreslås en arealutnyttelse inntil 70 % BYA inkludert overflateparkering innenfor området avsatt til blokkbebyggelse (BBB). Absolutt høyde på nybygget er angitt med kote For kombinasjonsområdene BKB 1 og BKB 2 er absolutte høyder gitt med henholdsvis kote 82.5 og Kotehøydene er beregnet etter behov til etasjehøyder men hvor det er tatt hensyn til lokal skygge og utsiktsforhold. Det er også satt begrensinger på bygningsmasse for disse arealene. I BKB 1 (Ekengården) tillates det bruksareal (BRA) på 3 250m2 totalt. For BKB 2 tillates det 900 m2 totalt. Uteoppholdsareal: Størrelsen på uteoppholdsarealer er satt til 30 m 2 MUA (minste uteoppholdsareal) hvorav inntil 20 m 2 kan være på balkong eller terrasse. Minimum 5 m 2 skal være privat. Areal til lekeplass regnes med i MUA kravet. Felles uteoppholdsareal er regulert og kan anvendes som samlingsplass og er tilrettelagt for lek. 30 m 2 MUA samsvarer med krav til uteoppholdsareal for sentrumsområder i forslag til ny kommuneplan, der sentrumsformål utvides til å omfatte hele planområdet som tidligere nevnt. Parkering og atkomst(er): For planområdet skal parkeringsdekning skal skje på egen grunn og fortrinnsvis under bakken. Grunnet sentrumsnær beliggenhet og erfaring med kjøpere av sentrumsleiligheter er krav til parkering satt til 1 plass per boenhet. I tillegg settes det krav om 0,5 plasser per boenhet til gjesteparkering. For næringsarealer er det krav om 1 parkeringsplass per 100 m 2 bruksareal (BRA). 10 % av overnevnte parkeringsplasser skal ha HC standard.

73 Sak 89/18 Selv om parkeringsdekningen avviker fra det generelle kravet i kommuneplan gir kommuneplanen åpning for at parkeringsdekningen kan reduseres ved større utbygginger i sentrumsområder. Kulturminner på eiendommen Buskerud Fylkeskommune ved utviklingsavdelingen har varslet at de ikke ser behov for å foreta undersøkelser etter kulturminner i forkant av planarbeidet. De ønsker likevel at varslingsplikt ved oppdagelse av kulturminner blir gjengitt i planbestemmelsene etter alminnelig prosedyre. De har også foretatt en vurdering av vernestatusen på boligbygget sør i planområdet og besluttet at den har middels verneverdi. Skredfare/ flom Planområdet ligger under marin grense og teknisk forskrift vil stille krav til geoteknisk vurdering og uavhengig kontroll av geoteknikk i byggesaken. Kartlegging av grunnforhold er også gjengitt som et rekkefølgekrav. Det er foretatt prøveboringer vest for planområdet, og det er påvist fjell under 6 meter med sand. Det er ingen kjente skredhendelser i nærheten, men prøveboringer vil bli foretatt ved videre prosjektering for å dokumentere sikker byggegrunn, eventuelt risikoreduserende tiltak. Når det gjelder flom så har det vært hendelser i nyere tid hvor det har vært store vannmengder og utvasking innenfor planområdet ved ekstremværhendelser. Sparbekken er lagt i rør under planområdet, og da bekkelukkingen ikke har hatt nok kapasitet har oversvømmelser inntruffet tidligere. For å unngå fremtidige vannskader må ny bygningsmasse utformes slik at den nederste delen av bygningskroppen må bygges som flomvern for å lede vannet forbi bygningene. Det må også anlegges nedsenk for å lede overvann gjennom området. Trasevalget må vurderes og koordineres med planforslaget for Solhøi da vannstrengen krysser begge planområdene. Støy Utbyggingsområdene ligger innenfor støysoner langs fylkesvei 144 og 287 slik at det er behov for skjermingstiltak. Dette fremgår av støyrapporten utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen. Det er utarbeidet en bestemmelse som omhandler krav til støysikring, også for utearealer på bakkeplan da disse ligger i rød sone. Rekkefølgekrav: Rekkefølgebestemmelsene (jf. 6.1 i planbestemmelsene) skal sikre opparbeidelse av infrastruktur, utearealer, kjørevei og atkomst samt krav til grunnundersøkelser. For ytterligere opplysninger vises det til tiltakshavers planbeskrivelse i vedlegg 1. Offentlig ettersyn og høring Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom i denne perioden inn 4 merknader og to kommentarer til planen. VURDERING Oppfølging av merknader fra offentlig ettersyn Planen er så langt som mulig tilpasset innkomne merknader.

74 Sak 89/18 Forslagstiller har også gitt kommentarer til merknadene. Denne oversikten ligger som vedlegg 4. Tabellene nedenfor viser et sammendrag av merknadene og rådmannens vurdering av disse: 1 2 Avsender, dato Fylkesmannen i Buskerud Statens Vegvesen Buskerud Fylkeskommune Norges Vassdrags og Energidirektorat Sven Magne Solberg m.fl Merknad Støykrav er for generelle og må oppdateres for utearealene. Støyskjerming legges utenom vei og trafikkareal Det bør avsettes 3.0 meter med annen veggrunn langs G/S vei Gang og sykkelveien bør krysse Bergkrystallen lengre unna Eikerveien. Byggegrense og frisiktsone må tegnes inn ved krysset fv 144 og Bergkrystallen Ingen kjente arkeologiske funn i området Vern av kulturminner er ivaretatt i planbestemmelsene Har ikke kommentarer til saken da kommunen ikke har bedt om bistand En utnyttelsesgrad på 70 % BYA er for høyt for dette området Prosjektet bryter med den eksisterende boligmassen Bergkrystallen er overbelastet uten at det er satt krav til trafikksikkerhet Ytterlig utbygging medfører fare for møteulykker mellom myke trafikanter og kjøretøyer Private utbyggingsprosjekter skal ikke bruke offentlige arealer som kvartalslekeplass Sikring mot overvann er ikke Rådmannens vurdering Tas til følge Det er foretatt tilføyelser i planbestemmelsene for å bedre støyforhold utendørs. Tas til følge Planforslaget går ikke inn på eksisterende vei og gangfelt mot Eikerveien Veggrunnen det siktes til ligger utenom planavgrensningen Fotgjengerfeltet inngår ikke i planforslaget, men forsalget videreføres til kommunal veimyndighet Frisiktsoner er tegnet inn i plankartet Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering/ Tas ikke til følge Høyere utnyttelsesgrad enn det kommuneplanen tillater på et generelt grunnlag kan fastsettes gjennom regulering I dette planforslaget vil krav til uteareal være førende. Planforslaget legger opp til en transformering av området som anses som påregnelig. Bergkrystallen har tilstrekkelig bredde som veiklasse A3 etter kommunal veinorm. Krav om trafikksikkerhet vil ofte være innarbeidet i reguleringsprosessen. Reguleringsplanene for Jellumhagen og Engerhagen er henholdsvis fra 1966 & 1972 slik at en gjennomgang av trafikksikkerhetstiltak vil være aktuelt. Det foreslås regulert inn gangvei langs Bergkrystallen for å redusere dette konfliktområdet. Det er en fordel i sentrale områder at det skjer sambruk av lekeplasser og at de er tilgjengelige etter skoletid. Sikring av overvann håndteres gjennom

75 Sak 89/18 tilfredsstillende Planlagt bebyggelse skiller seg for mye ut i forhold til omgivelsene Brannvannsdekning er ikke oppfylt FAU Enger Skole Positive til at reguleringsplanen benytter Sparbekkveien som hovedatkomst Koordinering av utbyggingen må forbedres da det har vært hensatt containere på skoleplassen i skoletiden. Utbygging i dette området bidrar til økt trafikk i Åmot sentrum hvilket kan være kaotisk ved henting og leveringstidspunkter. Utbyggingen hindrer utvidelsesmuligheter ved Enger skole slik at prosessen med etablering av alternativ barneskole må komme i gang. detaljprosjektering og V/A plan. Det vises til planbestemmelsenes 3.5 & Planlagt bebyggelse ligger mellom Ekengården som går over tre plan i likhet med Enger skole. Det samme gjelder Reprogården på motsatt side av Eikerveien Sikres gjennom krav etter TEK 10 og tillatelse fra kommunalteknisk avdeling & Modum Brannvesen for V/A plan. Inngår som rekkefølgekrav. Tas til orientering Reguleringsplanen fastsetter atkomsten deretter Utbygger er informert om hendelsen. Ytterlig sikringstiltak må håndteres ved fremtidig byggesaksbehandling Trafikkanalyser foretatt i forbindelse med forarbeider bekrefter dette Arbeid med vurdering av plassering av ny barneskole som erstatning for Buskerud & Enger skoler er iverksatt. Av 3 merknader er 2 helt eller delvis tatt til følge. Rådmannen vurderer derfor at merknadene fra offentlig ettersyn er godt ivaretatt. Endringer av planforslaget (etter offentlig ettersyn) Med bakgrunn i vurderingen ovenfor har rådmannen i samråd med tiltakshaver gjort noen endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn. Endringene som følger: Endring i plankartet: Frisiktlinje og byggegrense ved krysset Eikerveien/ Bergkrystallen er tegnet inn Det reguleres inn gangvei langs Bergkrystallen Det er foretatt noen justeringer på arealene rundt uteoppholdsareal øst i plankartet og inntilliggende parkerings/ trafikkareal Endring i bestemmelser. Tilføyelser vises i kursivt 3.3 Støy Nye boliger og tilhørende uteoppholdsareal skal tilfredsstille kravene til grenseverdier for støy i henhold til Miljøverndepartementas retningslinjer T- 1442/2012, med tilhørende veileder M-128/2014. Det skal anlegges skjermingstiltak for utearealer for å ivareta støykravet c Byggehøyder

76 Sak 89/18 Endres fra Blokkbebyggelse skal bygges med flatt tak. For område BBB er maks tillatt gesimshøyde Ny ordlyd Blokkbebyggelse skal bygges med flatt tak. For område BBB er maks tillatt gesimshøyde Krav til veger, vann- og avløpsledninger Før det gis igangsettingstillatelse for tiltak for trafikkområder, vann-, overvannog avløpsledninger, skal tekniske planer for disse være godkjent av kommunen. Brannvannsdekning skal være avklart med kommunalteknisk avdeling og Modum Brannvesen. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås/tilplantes Sikringssone/frisiktlinje - Frisikt H140 Endres fra Denne frisiktlinjen er vist med svart stiplet strek på plankartet. Hensynssonen skal ivareta behovet for frisikt i kryssområder. I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten kan tillates Ny ordlyd Denne frisiktlinjen er vist med svart stiplet strek på plankartet og skal ivareta behovet for frisikt i kryssområder. Mellom frisiktlinje og veibane skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten kan tillates. Vurdering av virkning av endringer Justeringen av bestemmelse om høyde beror på feil innmåling av terreng i forarbeidene med planen. Justert kotehøyde er mer korrekt for den bygningstype planen legger opp til. Samme kotehøyde har blitt lagt til grunn i sol og skyggeanalysene vedlagt saksfremlegget. Dersom endringen i planbestemmelsen oppfattes som en feilinformasjon ved offentlig ettersyn har dette kun betydning for utbyggingen som planlegges på Solhøi og ikke i forhold til annen boligbebyggelse i nærområdet. Når det gjelder atkomsten til naboeiendommen mot nord-øst, Bergkrystallen 5 så har denne eiendommen hatt atkomst via eiendommen gbnr 52/109 som reguleres til utbyggingsformål. Eier av Bergkrystallen 5 har fått innvilget egen avkjøringstillatelse ut mot Bergkrystallen den Således er atkomsten til denne eiendommen sikret og vises i forslag til detaljregulering for Solhøi som behandles parallelt med denne saken.

77 Sak 89/18 Endringene i plankart og -bestemmelser vurderes som presiseringer og tekniske justeringer og vurderes ikke å ha vesentlige (negative) virkninger for miljø og samfunn eller parter i saken. Av den grunn vurderes endringene ikke å utløse krav til nytt offentlig ettersyn. Øvrige vurderinger Særlige vektlagte forhold Følgende forhold er tillagt særlig stor betydning i denne detaljreguleringen; - Etablering av blokkbebyggelse Disse forholdene er nedfelt i planbestemmelsenes 1 Planens hensikt. Ved eventuelle fremtidige søknader om dispensasjon eller mindre endring i reguleringsplan (MER) skal disse hensynet ikke settes til side. Naturmangfoldloven 8-12 Tiltaket er vurdert til å være godt nok utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking (jfr. Naturmangfoldlovens 8-12). Mulig virkning av vedtak av detaljregulering for kommunen Kjøpere av denne type sentrumsnære leiligheter kan være eldre eller personer med begrensninger som har behov for offentlige tjenester slik som hjemmehjelp/ hjemmesykepleie. Det vil derfor være en fordel om brukere av slike tjenester samles slik at reisetiden kortes ned. Samtidig vil tiltaket bidra til en videre transformering av Åmot sentrum ved å få inn flere boende som vil benytte seg av andre tjenester for å skape mer virksomhet i sentrum slik som butikker og kafeer. KONKLUSJON I sum vurderer rådmannen planforslaget som godt utredet. Innkomne merknader er tatt hensyn til på en god måte. Endringer som er gjort i tråd med merknader fra offentlig ettersyn vurderes som mindre vesentlige og utløser ikke krav til nytt offentlig ettersyn. Politisk handlingsrom Vedtak av reguleringsplanen er et «enkeltvedtak» etter forvaltningslovens (fvl) 23, idet den er bestemmende for parters rettigheter hvilket også gir klagerett. For å ivareta parters forståelse av vedtaket må det etter fvl 25 begrunnes ut fra de regler og faktiske forhold det bygger på. Det forutsettes at reglene (etter fvl 25) for vedtak av reguleringsplan etter plan- og bygningslovens er som følger: - Samsvar med kommuneplanen, eller avklart avvik gjennom tidligere vedtak - Samsvar med tidligere vedtak i saken - Samsvar med faglige råd - Samsvar med tekniske krav til plandokument - Merknader til varsel og offentlig ettersyn imøtekommet så langt som mulig - Endringer etter offentlig ettersyn er ikke vesentlige for partene og utløser ikke krav til nytt offentlig ettersyn

78 Sak 89/18 Et vedtak etter plan og bygningslovens foreligger da i to mulige alternativ. Enten vedtas planforslaget slik det foreligger eller, hvis kommunestyret er uenig i planforslaget, sendes saken tilbake til rådmannen for ny behandling (eventuelt med retningslinjer for det videre arbeid med planen). Alternativene til vedtak er da som følger: Alternativ 1: ( enkeltvedtak som må begrunnes og som gir klagerett) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering for Ekengården med plankart datert og planbestemmelser datert Alternativ 2: Med hjemmel i plan- og bygningsloven sender kommunestyret planforslaget for Ekengården tilbake til rådmannen for ny behandling. Hovedutvalget anbefaler at kommunestyret gir følgende retningslinjer for videre arbeid: Rådmannen anbefaler alternativ 1.

79 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Harald Silseth Saksnr. Utvalg Møtedato 90/18 Kommunestyret /18 SØKNAD OM STØTTE TIL FERDIGSTILLELSE AV GANGVEI PÅ SNARUM - VEILAGET FOR GAMLE HALLINGDALSVEI Rådmannens innstilling Modum kommune gir tilsagn om tilskudd på 1,0 mill kr for opparbeidelse av 340 m privat gang og sykkelvei vest og parallelt med Fv 280 Krøderveien fra Enden til krysset med Fv 148 Snarumsveien. Tilskuddet avsettes i regnskapet i forbindelse med årsavslutningen for Vilkår: 1. Tilsagn om tilskudd på 1,0 mill. kr gis under forutsetning av at tiltaket er gjennomført som omsøkt innen Veilaget har selv ansvaret for at alle formelle og privatrettslige sider av utbyggingen er avklart før anleggsarbeidene starter opp. 3. Tilskuddet utbetales først når tiltaket er ferdigstilt. Vedlegg Revidert søknad om støtte til ferdigstillelse av gangvei på Snarum datert Underlag til søknad om støtte til ferdigstillelse av gangvei på Snarum datert Kortversjon Veilaget for Gamle Hallingdalsvei søker om et kommunalt tilskudd på 1,0 mill. kr for å ferdigstille 340 m privat gang- og sykkelvei langs Fv 280 fra gården Enden til krysset Fv 148.

80 Sak 90/18 Bakgrunn Modum kommune har mottatt søknad fra Veilaget for Gamle Hallingdalsvei om tilskudd på 1,0 mill. kr for å opparbeide 340 m privat gang- og sykkelvei over grunneier Per Olavsbys eiendom. Veien skal gå langs Fv 280 Krøderveien fra avkjøringen til gården Enden og fram til krysset med Fv 148 Snarumsveien. Saksopplysninger Veilaget for Gamle Hallingdalsvei har over en årrekke arbeidet for å etablere et sammenhengende tilbud for myke trafikanter langs den sterkt trafikkerte og trafikkfarlige Fv 280 Krøderveien på Snarum. Det er nå bygget en sammenhengende vei fra Morud til gården Enden. Offentlige myndigheter inkludert Modum kommune har igjennom årenes løp bidratt med investeringsstøtte for opparbeidelsen av veien som er utført i regi av veilaget. Gangveien er innarbeidet i Modum kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden Veien er omtalt som tiltak 8 og 8.1 langs Fv 280 for strekningen Krøderveien/Morud bruk Snarumsveien, turvei og krysningspunkt, hvor veilaget er ført opp som veieier. Den omsøkte etappen er den gjenstående delen av den private gang- og sykkelveien på Snarum som skal binde sammen et lavtrafikkert veinett mellom Morud og Vikersund. Det gir en trafikksikker adkomst for myke trafikanter. Veien går igjennom naturskjønne omgivelser og vil være et godt tilbud i sykkelbygda Modum. Tilskudd til et privat tiltak må finansieres over driftsbudsjettet og kan ikke lånefinansieres. Drøftinger Modum kommune har tradisjon for å gi støtte til opparbeidelse av private gang- og sykkelveier i regi av lokale grunneiere. Veiene har forenklede løsninger og får en lavere byggekostnad enn ved utbygging av et offentlig tilbud som har langt strengere krav til geometri og utførelse. Erfaring viser at det har oppstått utfordringer knyttet til privatrettslige forhold ved slike gjennomføringer. For kommunen er det en forutsetning at tiltakene gjennomføres i tråd med nødvendige offentlige godkjenninger. Alle påkrevde privatrettslige avtaler må også være inngått før tiltak kan påbegynnes.

81 Sak 90/18 Tilsagn om anleggstilskudd kan ikke binde opp den kommunale økonomien over lengre tid. Det må settes en tidsavgrensning på hvor lang tid en kan binde opp kommunale midler før tiltaket må være gjennomført. Hvis ikke trekkes tilsagnet tilbake. Bygging av 340 m gangvei for en kostnad på 1,0 mill kr gir en løpemeter pris på i underkant av 3000 kr/m, som er svært kostnadseffektivt. Konklusjon Rådmannen tilrår at det det gis et tilsagn om anleggstilskudd på 1,0 mill. kr for å sluttføre den siste delen av Gamle Hallingdals vei. Tilskuddet forutsettes avsatt på et eget driftsfond ved årsavslutningen for 2018.

82 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Knut Grimnes Saksnr. Utvalg Møtedato 76/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 EPC - ENEREGIEFFEKTIVISERING I KOMMUNALE BYGG Rådmannens innstilling Modum kommune bestiller beskrevet opsjon for å gjennomføre tiltak i kommunale bygg avdekket i analyser fra AF Energi og Miljøteknikk AS. Det forutsettes at det søkes og gis ENOVA-støtte til prosjektet Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på 37,6 mill. kr inkl. mva. Rådmann gis fullmakt til å sluttforhandle avtalen og å omprioritere tiltak i forhold til vedlegg 1, hvis dette skulle være nødvendig. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 76/18 Behandling Rådmannens innstilling ble vedtatt mot to (H, Frp) stemmer. Innstilling Modum kommune bestiller beskrevet opsjon for å gjennomføre tiltak i kommunale bygg avdekket i analyser fra AF Energi og Miljøteknikk AS. Det forutsettes at det søkes og gis ENOVA-støtte til prosjektet Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på 37,6 mill. kr inkl. mva. Rådmann gis fullmakt til å sluttforhandle avtalen og å omprioritere tiltak i forhold til vedlegg 1, hvis dette skulle være nødvendig. Vedlegg 1-Tiltakspakke Modum kommune. 2-Notat: Modum kommune, EPC-tiltakspakke 3-Oppsummering av EPC-modell 4-Svar på spørsmål om kvalitetssikring

83 Sak 91/18 Kortversjon Rådmannen foreslår en investeringspakke på 130 tiltak i 21 bygg til en totalkostnad på 37,6 mill. kr inkl. mva. AF Energi og Miljøteknikk garanterer å spare 2,89 mill kwh/år som med energipriser for våren 2018, vil redusere energikostnadene til Modum kommune med 2,02 mill kr/år eks. mva. Bakgrunn Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for å oppnå garantert energireduksjon med selvfinansierende tiltak. Modellen er brukt i mellom 60 og 70 kommuner de siste åtte åra. Modum kommune har videre et stort vedlikeholdsetterslep på sine bygg. Modum kommune har målsetninger om å redusere energibruk, redusere etterslep på vedlikehold og oppgraderinger samt redusere klimagassutslipp ved å gjennomføre energitiltak med garantert energireduksjon. Viser til K-sak 97/17 «Budsjett økonomiplan ». I gjeldende økonomiplan er det avsatt 32,2 mill. kr. I tillegg er det bevilget midler tidligere til enkelte av prosjektene som er planlagt bestilt nå. Så langt ser ikke rådmannen at det er behov for ytterligere finansiering av prosjektet. Saksopplysninger Det vises til Vedlegg 2- Notat: Modum kommune, EPC-tiltakspakke. Foreslått tiltak i investeringspakken vil redusere etterslepet. Etter en konkurranse blant EPCentreprenørene i Norge vant AF Energi og Miljøteknikk konkurransen. I løpet av siste året har AF analysert de 28 byggene og gitt tilbud på 401 tiltak til en samlet sum på 174 mill kr eks mva. Rådmannen har vurdert tiltakene og anbefaler bestilling på en pakke på 130 tiltak i 21 av byggene til en investering på 37,6 mill. kr inkl. mva. AF Energi og Miljøteknikk garanterer å spare 2,89 mill kwh/år og 380 kw reduksjon av effekttopper, som med energipriser ved våren 2018 vil redusere energikostnadene til Modum kommune med 2,02 mill kr/år eks. mva.

84 Sak 91/18 For å redusere energiforbruk, klimagassutslipp og kommunens vedlikeholdsetterslep, anbefales det at 130 av tiltakene i vedlegg 1 gjennomføres. Prosjektet gjennomføres iht. Norsk Standard 6430 som er utviklet for denne typen prosjekter. Gjennomføringsmodellen anbefales både av Enova og KS. Risiko for om kommune faktisk vil redusere energiforbruket så mye som energianalysene tilsier er kraftig redusert. Entreprenøren garanterer at 90 % av de beregnede besparelsene oppnås, i første omgang i 5 år. Etter denne perioden kan kommune velge å fortsette sparegarantiperioden. Gjennomføringsperioden er på 18 mnd. Drøftinger Tilbakebetalingstiden vil være avhengig av prisutviklingen på elektrisk kraft i årene framover. Med en netto investering på 29,1 mill kr eks. mva (inkl. støtte fra ENOVA) vil en med beregnet besparelse på 2,02 mill. kr/år eks. mva. få en innsparing etter 14,4 år. Det er stor sannsynlighet for at kraftprisene vil øke framover. Høyere pris bidrar til raskere nedbetalingstid. Andre strategier for vedlikehold som er vurdert men som er forlatt: 1. La være å gjennomføre energi-/oppgraderingstiltak. Dette er en mulighet men investeringene blir ikke borte selv om vi ikke gjennomfører tiltakene nå. De vil komme som nødvendige investeringer i årene framover 2. Gjennomføre i egenregi med oppdelte innkjøp i årene framover Kommunen har hverken kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre i egenregi. Det ville også medført høyere kostnader til å engasjere konsulenter for mindre prosjekt, forventa høyere priser på mindre oppdrag blant entreprenører og mye større risiko for om den forventa energibesparelsen oppnås (ingen sparegaranti). Med tanke på kapasitet er det kanskje realistisk å klare å gjennomføre 8-10 tiltak/år. Gjennomføring av 130 tiltak ville da ta år og risiko for hastegjennomføring av helt nødvendige tiltak er stor. Konklusjon Rådmannen anbefaler å gjennomføre lønnsomme energitiltak der entreprenøren gir garantert effekt og redusere etterslep på vedlikehold og oppgradering ved å gjennomføre de 130 tiltakene som er skissert i vedlegg 1.

85 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Knut Grimnes Saksnr. Utvalg Møtedato 19/18 Byggekomiteen /18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 MODUM RÅDHUS - INFORMASJON ETTER TVERRFAGLIG GJENNOMGANG AV EIENDOM Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Behandling/innstilling i Byggekomiteen den sak 19/18 Behandling Den tverrfaglige rapporten om Modum rådhus og tilstandsvurdering ble gjennomgått av rådgiver fra Norconsult AS. Kostnadsoverslaget er kun en indikasjon på differansen mellom rehabilitering av eksisterende rådhus og nybygg og ikke et totalt kostnadsestimat for prisen på et nytt rådhus. Jørgen Korsvik påpeker at det er store utfordringer i dagens bygning i forhold til universell utforming. Det er behov for prosjektering av tiltak som skal heve personsikkerheten i rådhuset som et strakstiltak. Det må utredes ulike alternativer for etablering av et eventuelt nytt rådhus. Kommunestyre må velge hvilken strategi som skal legges til grunn for det videre arbeidet. Innstilling Saken sendes til politisk behandling i formannskap og kommunestyre med følgende innstilling fra byggekomiteen: 1. For å optimalisere brannsikkerheten i rådhuset iverksettes det prosjektering av strakstiltak 2. Det må utredes ulike alternativer for etablering av et eventuelt nytt rådhus 3. Det igangsettes kartlegging av midlertidige kontorarbeidsplasser for ansatte i rådhuset

86 Sak 92/18 Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 75/18 Behandling Innstilling fra Byggekomiteen ble enstemmig vedtatt. Innstilling Saken sendes til politisk behandling i kommunestyre med følgende innstilling fra byggekomiteen: 1. For å optimalisere brannsikkerheten i rådhuset iverksettes det prosjektering av strakstiltak 2. Det må utredes ulike alternativer for etablering av et eventuelt nytt rådhus 3. Det igangsettes kartlegging av midlertidige kontorarbeidsplasser for ansatte i rådhuset Vedlegg Tverrfaglig tilstandsvurdering Norconsult as Tilstandsvurdering VVS Erichsen og Horgen as Brannteknisk tilstandsvurdering/risikovurdering Roar Jørgensen as. Kommunedelplan for kulturminner i Modum kommune fagrapport bygninger Saksfremlegg Kommunedelplan for kulturminner Kortversjon Tverrfaglig rapport med informasjon om teknisk- og bygningsmessig tilstand i Modum rådhus foreligger. Resultatet fra tilstandsvurderingen skal brukes som beslutningsunderlag for fremtidig forvaltning av eiendommen med tanke på videre bruk samt behov for vedlikehold og eventuell oppgradering. Rådgivende ingeniørfirma Norconsult as har gjennomført tverrfaglig tilstandsvurdering av bygget samt foretatt en oppsummering av mulige strategier for fremtidig disponering av eiendommen. Rådhuset har vært i bruk i 55 år. Bortsett fra utskifting av enkelte deler av de tekniske installasjonene og delvis fornyelse av innvendige overflater, fremstår bygningen slik som den var da den var ny. På flere områder bærer rådhuset derfor preg av forsømt vedlikehold samt tidsmessighet. Ut fra verifikasjon av rapporter på hhv. Brannsikkerhet og VVS samt ut fra egne vurderinger på bygningsdeler anbefaler Norconsult følgende strategi for fremtidig disponering av eiendommen:

87 Sak 92/18 Alternativ 1: Riving og nybygging Alternativ 2: Totalrehabilitering Saken legges fram som orientering og videre prosess drøftes i byggekomiteen. Bakgrunn Kommunestyret vedtok følgende i sak 48/14: Fasaden i rådhuset rehabiliteres i henhold til alternativ 1. Utskifting av fasader i rådhuset utføres i ett byggetrinn. Solskjerming, tilsvarende ZIP Screen velges, og integreres i fasadeløsningen. Utgiften innarbeides i økonomiplanen Det registreres avvik i vedtak fra sak i kommunestyre 48/14, utskifting av vinduer. Dette opp i mot faglig vurdering i tverrfaglig tilstandsvurdering fra de rådgivende konsulentfirma som har forestått karlegging av tilstand i bygning. I tverrfaglig tilstandsvurdering anbefales det ikke å gjennomføre kun delvis utskifting av komponenter isolert sett, som f. eks. vinduer, hele klimaveggen eller luftbehandlingsanlegget. I sak 97/17 - investeringsbudsjett 2018/økonomiplan vedtok Kommunestyret følgende: «Det settes av 1 mill. kr i 2018 til en tverrfaglig gjennomgang av rådhuset med prosjektering av tiltak som bør gjøres samtidig som fasaden byttes. Ut i fra denne gjennomgangen vil det bli satt opp et revidert kostnadsoverslag med følgekostnader for ombyggingen. Det fremmes politisk sak før tilbudsforespørsel på prosjektet utarbeides. Anslått kostnad på til sammen 20 mill. kr er lagt inn i økonomiplanen for 2019 og 2020». Teknisk etat v/ avd. formålsbygg har forestått arbeider med gjennomføring av tverrfaglig tilstandsvurderinger. Resultatet fra tilstandsvurderingen skal brukes som beslutningsunderlagene for fremtidig forvaltning av eiendommen med tanke på videre bruk samt behov for vedlikehold og eventuell oppgradering. Til informasjon er Modum rådhus tatt inn i «Kulturminneplan for kulturminner» for Modum kommune. Bygget står oppført med «høy verdi» hvilket er nærmere beskrevet i fagrapport 2 som omhandler verneverdige bygninger og kulturmiljø jfr. vedlegg Saksopplysninger I henhold til sak 97/17 i Kommunestyret er det gjennomført tverrfaglig tilstandsanalyser til informasjon om byggets tilstand. Dette som grunnlag for revidert kostnadsoverslag og videre planer for rehabilitering samt videre diskusjon om fremtidig disponering av eiendom. Tverrfaglig tilstandsvurdering og denne sak omhandler kun Modum rådhus.

88 Sak 92/18 Modum kulturhus og gamle rådhus anses ikke relevant i forbindelse med rehabilitering og ombygging av rådhuset i denne fase. Det er dog utført tilstandsvurdering av Modum Kulturhus for fagene VVS og Brannteknikk, men som nevnt ikke medtatt i vurdering av selve rådhusbygningen. Det er gjennomført tilstandsvurdering innen fagområdene: Brannsikkerhet VVS Byggeteknikk Elektro Miljøteknikk Det er 3 firma som har medvirket i vurdering av rådhuset: Tverrfaglig tilstandsvurdering Norconsult as Tilstandsvurdering VVS Erichsen og Horgen as Brannteknisk tilstandsvurdering/risikovurdering Roar Jørgensen as. Tverrfaglig sluttrapport fra Norconsult er basert på og har verifisert tidligere innhentet tilstandsvurderinger innenfor fagene VVS og Brannteknikk fra nevnte firma. Rapportering/oppsummering på faglig nivå Videre følger informasjon på faglig nivå med kort oppsummering. Informasjon er i hovedsak hentet fra tilstandsvurderingene for de ulike fagområdene. For helhetlig informasjon jfr. tilstandsvurderingene for de respektive fagområder. Brannsikkerhet Med hensyn til brannsikkerheten foreligger det flere alvorlige avvik fra Byggeforskrift 1985 (BF 85) og Forskrift om brannforebygging. I de tilstandsanalyser som foreligger opplyses det at det snarest må gjennomføres utbedringstiltak i rådhuset for å tilfredsstille Forskrift om brannforebygging 8. Dette er uavhengig om bygningen brukes videre slik den er i dag eller rehabiliteres. De viktigste nødvendige tiltak gjelder: Rømning: Oppgradering av alternativ rømningsvei, enten ved oppgradering av eksisterende bitrapp eller ved etablering av et nytt trapperom i tillegg til hovedtrapperommet. Ventilasjon: Utbedring/utskifting av ventilasjonsanlegg for å redusere mulighet for brann- og røykspredning mellom etasjene.

89 Sak 92/18 Slik ventilasjonsanlegget er utformet i dag vil det kunne bidra til hurtigbrannspredning i bygningen. Vi kan vanskelig se at en oppgradering av eksisterende ventilasjon vil gi den nødvendige brannsikkerhet, også iht. BF85. Utskifting av eksisterende ventilasjonsanlegg vil medføre omfattende innvendig ombygninger. Omfanget for dette vil ligne på en innvendig totalrehabilitering. Bygningsmessige utbedringer på gjennomgående installasjonssjakt, slik at denne utgjør egen branncelle. Det er avdekket at den gjennomgående installasjonssjakten bak heisen i 6. etg. er åpen over himling. Det antas, men det er ikke verifisert, at dette også er tilfelle i flere andre etasjer. Utbedringen vil medføre lokale bygningsmessige tiltak i alle angjeldende plan. I rapporten opplyser Norconsult om eiers plikter iht. Forskrift om brannforebygging og hva det innebærer. 8 Oppgradering av byggverk: Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr.1892 eller senere byggeregler (BF 85). Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. VVS-anlegg (sanitæranlegg, varmeanlegg og luftbehandlingsanlegg) Det rapporteres at de VVS tekniske anleggene har dels store avvik i forhold til satt referansenivå, dagens standard. En oppgradering/utskifting av de VVS tekniske installasjoner vil ha store arkitektoniske, bygningsmessige, branntekniske og elektroniske konsekvenser. Utskifting av sanitær- og luftbehandlingsanlegget vil også medføre store bygningsmessige inngrep i alle etasjer samt i konstruksjonen for klimaveggen. Tiltaket med utskifting av disse anleggene vil dermed bli svært omfattende og medføre behov for bygningsmessig rehabilitering i mesteparten av arealene. Bygningens sanitæranlegg bærer preg av alderen. Både estetisk og mht. sikkerhet mot lekkasjer, kondensskader fra uisolerte rør etc. er anlegget modent for utskifting. Sanitæranlegget har i stor grad passert forventet levetid. Tilstandsgrad TG2 på anlegget er nær ved å gå over mot TG3. Det samme med konsekvensgraden, da vannlekkasje ved f.eks. rørbrudd vil kunne få store bygningsmessige følger.

90 Sak 92/18 Rør fram i gulv og rør til servanter og klosetter er ikke skiftet. Disse rørene som er laget av glødde kobberrør i gulv må følges opp med tanke på lekkasje. Sanitær- og luftbehandlingsanlegget har i stor grad passert forventet levetid og er modne for utskifting. Grunnet tilsynelatende god drift av de tekniske anleggene har teknisk etat klart å holde liv i disse, til tross for at normal teknisk levetid er overskredet med god margin. Varmeanlegg i energisentral er nytt og i god stand. Det er vannbåren varme i bygget. Energisentralen har varmepumper med kollektorer i borehull som primærkilde. Dette er av nyere dato og det er ikke behov for tiltak på dette. Unntak er oljekjelen som er fra 1973 og har brenner fra Rørnett til ventilasjonsrom plan 9 er fra 1963 og bør skiftes. Oppvarming skjer hovedsakelig via ventilasjonsluft med innblåsing langs fasaden i vindusbenker. I hovedtrapp samt toalettrom er det oppvarming med konvektorer montert i vindusbenk. Dette er fra Luftbehandlingsanlegg i bygget 2 stk. ventilasjonsanlegg. Et hoved ventilasjonsanlegg som betjener alle etasjer i høyblokka samt et system som betjener servicetorg i 1. etg. Hovedventilasjonsanlegget er fra 1963 og er montert i takoppbygg. Tilluftsdelen av hovedanlegget (VA-1) er et høytrykksanlegg hvor lufthastighetene i hovedkanalene er svært høy. Det er plassert kombinerte reduksjonsbokser/blandebokser ute i kanalnettet. Disse regulerer tilluftstemperaturen til rommene ved å blande luft fra varm- og kald kanal. Kanalnettet for tilluft er slik at tilluft til en etasje ligger over himling i etasjen under. Det går da kanal fra underliggende etasje gjennom dekket og opp i vindusbenk med tilluft opp langs vinduene. Disse kanalføringene gjennom dekke er ikke brannsikret. Kapasitetsbehov avhenger av bruksmønster og persontetthet i de enkelte etasjene og i enkeltområder i hver etasje. I 8. etg. med kommunestyresal og andre møterom vil ventilasjonsanleggets kapasitet være utilstrekkelig i perioder med mange personer tilstede. Dette vil høyst sannsynlig være tilfelle også i områder med stor persontetthet i andre etasjer. Spesielt gjelder at all tilluft er konsentrert langs fasaden. Eventuelle rom som ligger uten tilknytning til fasaden har altså ikke friskluft, men ventileres med omluft fra fasadearealer. Trapperom er uventilert. Aggregatet har også oppvarmingsfunksjon. Dette fungerer ikke tilfredsstillende det er observert flere steder i bygget hvor det er plassert elektriske ovner i tillegg. Det er også opplyst at på kalde vinterdager er det målt innetemperaturer på C, og at det i kalde perioder også er klager på trekk fra ansatte. Temperaturstyring skjer med romfølere og blandebokser over himling. Dette reguleres med trykkluft. Utstyret er fra Det er ikke lenger standard handelsvare i Norge. I perioder hvor hovedaggregatet går med en høy andel omluft og avtrekksvifte fra toaletter går vil undertrykk i bygget føre til at uteluft trekke inn, og i den kalde årstid føre til trekk og lave innetemperaturer.

91 Sak 92/18 Lydforholdene i anlegget er ikke tilfredsstillende. Det antas å være høyere lydnivå i anlegget enn dagens krav. Dette er ikke målt, men observasjon under befaring gir inntrykk av dette. I tillegg antar vi det også må være problemer med overhøring mellom en del av rommene. Dette fordi det er åpne kanalføringer mellom enkelte rom i vindusbenkene. Kanalføringer er ikke brannsikret. Brann vil derfor kunne spre seg raskt gjennom ventilasjonsanlegget. Slik det er utført vil røyk og brann kunne spre seg raskt i hele bygget via ventilasjonsanlegget. Siden trapperom er uventilert vil røykspredning dit hindres så lenge dørene er lukket og røyktette. Det er etter det vi ser ikke røykventilering av trapperom, evt. røyk som kommer ut i trapperommet vil dermed bli værende der. Tilluften er utført som høytrykksløsning. Tilluftsvifta går med et trykk på 1080 Pa. Helhetsvurdering ventilasjonsanlegg: Tilstandsgrad - TG3 Konsekvensgrad- KG2 KG3 for brannsikkerhet Systemet har: I perioden for lave luftmengder med konsekvens for helse og miljø. Teknisk levetid er langt overskredet, noe deler av anlegget også bærer sterkt preg av. Oppvarming med luft som ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er en løsning som ikke benyttes i kontorbygninger i dag. Branntekniske løsninger som ikke er tilfredsstillende. Anbefaling: Ventilasjonsanlegg bør rives og erstattes med nytt anlegg med kapasitet i henhold til dagens krav. Ventilasjonsprinsipp bør endre. Vannbåret varmeanlegg etableres med separate varmekilder i hvert rom. Byggeteknikk Det er ikke registrert indikasjoner på alvorlige feil eller sviktsymptomer ved bæresystemet og ved fundamenteringen. Hovedbæresystemet inkludert etasjeskiller av betong antas er i god/tilfredsstillende teknisk stand og vil kunne ha lang restlevetid. De fleste bygningsmessige komponenter er fra byggeåret. Unntaket er i all hovedsak gulvbelegg og noen dører og himlinger, som er blitt skiftet ut på ulike tidspunkt. Behovet for vedlikehold og oppgradering/utskifting er størst hva gjelder klimaskjermen inkludert vinduer. Klimaskjermen er verken tilstrekkelig vind- eller regntett og oppfyller ikke moderne krav til energiøkonomisering. Det er i tillegg mangelfull solskjerming i fasadene, hvilket fører til høy temperatur inne og diskomfort.

92 Sak 92/18 Etter at tiltak med utskifting av sanitær- og luftbehandlingsanlegget er utført, antas det at også de fleste innvendige overflater ville ha behov for rehabilitering eller oppussing. Elektro Mesteparten av de elektrotekniske anleggene er originale, dvs. at de er utgått på teknisk levetid eller nærmer seg slutten av teknisk levetid. Det vil si ved ikke utskiftede elementer vil det være behov for å fornye om relativt kort tid. Helse- og miljøfarlige stoffer Det er utført en overordnet kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er basert på lang erfaring fra miljøkartlegging av tilsvarende bygninger fra samme tidsepoke. Den utførte kartleggingen erstatter ikke utarbeidelse av en miljøsaneringsbeskrivelse i forkant av at det utføres fysiske tiltak i bygningen, slik det kreves iht. TEK. Miljøteknisk sett er bygningen ryddig og enkel. Dette har sin årsak i at bygningen er homogen/ikke er ombygget i vesentlig grad og at det er brukt kun et begrenset antall materialer. Det er påvist miljø- og helsefarlige stoffer i bygningen. Som eksempler nevnes asbest og bromerte flammehemmere. Omfanget for forekomst av miljø- og helsefarlige stoffer i bygningen vurderes å være normalt eller mindre enn det som kunne forventes med grunnlag i byggeåret Drøftinger Ut fra gjennomført kartlegging og tverrfaglige analyser for nevnte fagområder har Norconsult kommet frem til to aktuelle muligheter for fremtidig disponering av eiendommen: Alternativ 1: Riving og nybygging Alternativ 2: Totalrehabilitering Basert på den tverrfaglige vurderingen Norconsult har gjort, anbefales det ikke å gjennomføre kun delvis utskiftning av komponenter isolert sett, som f.eks. vinduer, hele klimaveggen eller luftbehandlingsanlegget. Siden de bygningsmessige og tekniske komponentene må ses og skal fungere i samspill med hverandre, vil en partiell rehabilitering av kun utvalgte bygningsdeler fort medføre behov for ytterligere fornyelse og oppgradering på tilstøtende elementer og ikke føre til et vedvarende godt resultat. En oppdeling av det totale rehabiliteringsbehovet i mindre delrehabiliteringer vil i tillegg føre til større investeringskostnader enn for en totalrehabilitering. Totalrehabiliteringen vil i dette tilfelle trolig medføre at bygningen strippes ned til betongen, dvs. kun hovedbæresystemet og etasjeskiller blir igjen. Det antas at det

93 Sak 92/18 eksisterende bæresystemet vil kunne brukes videre i den forutsatte restbrukstiden på 30 år. Dette må imidlertid verifiseres før en eventuelt går videre med dette alternativet. Alle andre bygningsdeler rives/demonteres og bygges opp igjen iht. gjeldende tekniske krav, dvs. TEK17. Kostnadsvurdering Kostnadsvurdering i tverrfaglig tilstandsanalyse er basert på terminologi og begrep i Norsk standard 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt med totale bygg- og entreprisekostnader. Jfr. kapittel om strategi for fremtidig disponering av eiendommen for nærmere forklaring for hvordan vurderingen er bygget opp og hva som inngår i vurderingen. Kostnadsrammen for Alternativ 1 (ekskl. utendørsarbeider, spesielle kostnader, mva. og prisregulering) er anslått til omtrent kr /m 2 BTA. Restverdien på den strippede bygningen er anslått til i underkant av kr 4.000/m 2 BTA. Ved samlet BTA på ca m 2 ligger kostnadsrammen for Alternativ 1 på ca. kr 102 millioner. Ved valg av Alternativ 2 vil reduksjonen på investeringskostnaden sammenlignet med Alternativ 1 utgjøre ca. kr 13 millioner, dvs. kostnadsrammen ville reduseres til omtrent kr 90 millioner. Jfr. tabell i tilstandsvurdering fra Norconsult som beskriver kostnadssammenligning mer detaljert med kostnadselementer i kr/m 2 bruttoareal (BTA) Konklusjon Rådhuset har vært i bruk i 55 år. Bortsett fra utskifting av enkelte deler av de tekniske installasjonene og delvis fornyelse av innvendige overflater, fremstår bygningen slik som den var da den var ny. På flere områder bærer rådhuset derfor preg av forsømt vedlikehold samt utidsmessighet. Ut fra de tekniske- og bygningsmessige vurderinger som er gjennomført har dette gitt et bedre og mer helhetlig grunnlag når det gjelder status for tilstand i bygning. Saken tas til orientering og videre prosess drøftes i møtet.

94 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 30/18 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /18 Kommunestyret /18 PLAN FOR FRISKLIV, HABILITERING, REHABILITERING OG KOORDINERENDE ENHET - Rådmannens innstilling Plan for friskliv, habilitering, rehabilitering og koordinerende enhet vedtas. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren den sak 30/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Plan for friskliv, habilitering, rehabilitering og koordinerende enhet vedtas. Kortversjon Plan for Friskliv, habilitering, rahabilitering og koordinerende enhet ble lagt frem for hovedutvalget i møte , sak 23/18. Saken ble utsatt. Revidering av Plan for rehabilitering, selvstendighet, mestring og funksjonsforbedring i Modum kommune, som ble vedtatt i 1994 og revidert i Denne ble bestemt revidert i 2010 i forbindelse med utarbeiding av Helseog omsorgsplan 2015 og på ny nå i 2018.

95 Sak 93/18 Saksopplysninger Det ble satt ned en arbeidsgruppe for å revidere plan for habilitering og rehabilitering vinteren Arbeidsgruppen hadde 8 møter med tilhørende mailkorrespondanse gjennom våren, hvor det også ble kalt inn til et brukermøte i mai med de ulike rådene og organisasjonene. Dette for å få innspill til det som var kommet frem i arbeidsgruppen. Innkallingen til dette møtet kom ikke frem til flere av de innkalte på grunn av feil i mailsystemet. De som hadde fått innkallingen og også deltok i dette brukermøtet var lederne for eldrerådet og innvandringsrådet. Planen ble deretter tatt opp i helse og sosialutvalget i juni, men ble sendt tilbake til etaten for å jobbes videre med siden målene og tiltakene opplevdes for flytende. Dagen etter hovedutvalgsmøtet ble planen lagt frem for rådet for likestilling av funksjonshemmede etter ønske fra rådet. Etter gjennomgangen var det enighet om at planen i seg selv var god, men at det skulle holdes et nytt brukermøte for å jobbe sammen om å finne gode mål med tilhørende tiltak for planperioden. I dette brukermøtet ble det brukt god tid på å diskutere de ulike hovedutfordringene for å finne gode formuleringer for målene i planen. Det var kommet inn skriftlige innspill på dette før møtet, som ga et godt utgangspunkt og ble retningsgivende for diskusjonen. Arbeidsgruppen gikk deretter tilbake for å arbeide med grovutkastet fra møtet, samt å dele opp planen med et tydeligere skille mellom den yngre og eldre brukergruppen som var ønskelig.

96 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ A2 Kjetil Gulsrud Lundemoen Saksnr. Utvalg Møtedato 18/18 Hovedutvalg for undervisningssektoren /18 Kommunestyret /18 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2018 Rådmannens innstilling Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum 2018 tas til orientering. Behandling/innstilling i Hovedutvalg for undervisningssektoren den sak 18/18 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum 2018 tas til orientering. Vedlegg - Tilstandsrapport 2018 Kortversjon Den lovpålagte tilstandsrapporten for grunnskoleopplæring i kommunen legges fram. Rapporten skal synliggjøre status i grunnskolen som grunnlag for videre utvikling. Rapporten viser resultater som grunnskolepoeng, eksamen, nasjonale prøver, trivsel, mobbing, arbeidsro og lignende. Saksopplysninger: I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I 2009 ble kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen utvidet ved at offentlige skoleeiere og private skoler, som ledd i opplæringslovens paragraf 13-10, plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Som et minimum skal

97 Sak 94/18 tilstandsrapporten omhandle læringsresultater, læringsmiljø og frafall (jamfør de tre nasjonale sektormålene). Intensjonen er imidlertid at den kan bygges ut med annen omtale som skoleeiere ser er formålstjenlig ut i fra lokale behov og lokal kunnskap. Tilstandsrapporten skal bidra til en mer systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen og elevenes resultater, og den skal være grunnlag for å drøfte utviklingstiltak for skolen i kommunestyret. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt. De nasjonale prøvene gjør at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er svært små enheter det dreier seg om i Modum, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å bruke denne med klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen. Vurdering: Tilstandsrapporten viser tall som er hentet inn på ulike tidspunkt skoleåret , og rapporten kan avvike fra nå-situasjonen. Samtidig er tilstandsrapporten en oppsummering fra skolene og vil gi diskusjonspunkter for videre utvikling for Modumskolen. Skoleeier gjennomfører utviklingsdialoger med skolene der resultatene er et av diskusjonspunktene. Mål for undervisningssektoren er: «Videreutvikle et godt læringsmiljø og fortsette positiv utvikling innen grunnskolepoeng. Gjennom fokus på faktorer som påvirker elevenes læring og læringstrykk, skape bedre forutsetninger for å mestre videre skolegang». Statistikken viser en fortsatt positiv utvikling innen for områdene mestring, trivsel og trygt miljø. Dette samsvarer godt med våre målsettinger og viser at god jobb over tid gir resultater. Grunnskolepoengsummen for Modum kommune har økt de siste ti årene, men summen har også økt jevnt på nasjonalt nivå. I 2018 gikk Modums tiendeklassinger ut med et historisk høyt resultat med over 42 poeng. Dette er også over et halvt poeng over landsgjennomsnittet. Det jobbes godt med LP-modellen, og klasseledelse har vært og kommer til å være satsingsområde i årene som kommer. I tillegg vil Modum kommunes satsing på utvikling av elevenes sosiale kompetanse på barnetrinnet gjennom AART, og videre arbeid med MOTjobbingen på ungdomstrinnet styrke dette arbeidet ytterligere. Konklusjon: Med bakgrunn i tilstandsrapporten oppleves det en god utvikling i Modumskolen. Modum kommune har et kvalitetsmessig godt grunnlag for videre utvikling. Styringsdokumentet ligger fortsatt fast med fokus på fremtidens læring, klasse- og læringsledelse og organisasjonslæring. Det er viktig med langsiktige og stabile målsetninger og satsingsområder. Det er viktig at skolene arbeider kunnskapsbasert med sitt utviklingsarbeid og det er forventet at skolene vurderer og justerer arbeidet underveis basert på resultater.

98 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/5372 G21 Marit Beate Smetbak Saksnr. Utvalg Møtedato 95/18 Kommunestyret /18 Formannskapet /18 NYTT LEGEVAKTSBYGG - LEGEVAKTSAMARBEID Rådmannens innstilling Modum kommune går i dialog med Drammen kommune om legevaktsamarbeid Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 77/18 Behandling Følgende endringsforslag fremmet av ordfører Ståle Versland (A) ble enstemmig vedtatt. Modum kommune går i dialog med Ringerike kommune, Drammen kommune og Vestre Viken helseforetak om interkommunalt legevaktsamarbeid. Modum kommune forutsetter at legevakten for våre innbyggere geografisk lokaliseres i tilknytning til vårt primærsykehus. Følgende forslag fremmet av Ingunn D. Øderud (Sp) ble ikke stemt over, men følger saken til videre behandling. Modum kommune viderefører legevaktsamarbeidet på Ringerike sykehus i neste 5 årsperiode. I løpet av perioden gjennomføres en fullstendig evaluering av legevakttilbudet. Innstilling Modum kommune går i dialog med Ringerike kommune, Drammen kommune og Vestre Viken helseforetak om interkommunalt legevaktsamarbeid. Modum kommune forutsetter at legevakten for våre innbyggere geografisk lokaliseres i tilknytning til vårt primærsykehus. Vedlegg: 1. Planskisse 2. Intensjonsavtale 3. Uttalelse fra fastlegene 4. Uttalelse fra eldrerådet 5. Uttalelse fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

99 Sak 95/18 Kortversjon Det er vedtatt en utredning av legevaktsamarbeid. Drammen kommune har gitt tilbakemelding om at det er ønskelig med legevaktsamarbeid med Modum kommune med Drammen kommune som vertskommune. Det er grunn til å tenke at et legevaktsamarbeid med Drammen kommune vil være mer økonomisk gunstig enn nåværende legevaktsamarbeid med Ringerike. Ringerike interkommunale legevakt leier lokaler av Vestre Viken HF. Leieforholdet opphører på slutten av 2019 og Ringerike sykehus har selv behov for lokalene. Dessuten er de for marginale i forhold til dagens legevaktdrift. Det foreligger intensjonsavtale om interkommunalt legevaktsamarbeid i ny legevakt for å sikre samarbeidskommunene nødvendig forutsigbarhet ved en en slik investering. Den nye samarbeidsavtalen gjelder fra innflytting i ny legevakt og fem år fram i tid. Bakgrunn Modum kommune har vært med i interkommunalt legevaktsamarbeid i 18 år. Nå planlegges det å bygge nye lokaler, en årlig merkostnad for Modum kommune vil bli kroner. Inngåelse av ny avtale med Ringerike interkommunale legevakt vil medføre bindingstid på 5 år, kontra ett år nå. Saksopplysninger I sak 41/17 vedtok kommunestyret at «Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering, og vi ønsker utredning av alternativer» ble det sendt forespørsel til Øvre Eiker, Kongsberg og Drammen kommune om et mulig interkommunalt legevaktsamarbeid. Det er kommet svar fra Øvre Eiker kommune, der det beskrives at de har fra inngått et legevaktsamarbeid med Kongsberg interkommunale legevakt. Følgende sitat fra brevet fra Øvre Eiker: «De utredningene vi tidligere har gjort om mulige modeller for organisering av legevakten har også omfattet en vurdering av en legevaktsentral for Modum og Øvre Eiker. Utredningen viste at dette var en kostbar og krevende modell. Det er likevel slik at våre to kommuner kan ha felles interesser på flere områder. Dette er spørsmål som ville kunne belyses nærmere, dersom det viser seg aktuelt å gå i nærmere drøftinger med Kongsberg interkommunale legevakt.» Det er kommet svar fra Kongsberg kommune. Samarbeidskommunene i Kongsberg interkommunale legevakt anbefaler Modum kommune å være i dialog med Vestre Viken om hvordan de stiller seg til at kommunen vurderer å velge en legevakt som er knyttet til Vestre Viken Kongsberg sykehus. Modum kommune har Vestre Viken Ringerike sykehus som

100 Sak 95/18 lokalsykehus. Kongsberg interkommunale legevakt/kongsberg kommune mener dette bør avklares før dialog om legevaktsamarbeid fortsetter. Vestre Viken har vært i telefonisk kontakt med kommuneoverlegen. Vestre Viken ønsker å ha en dialog med Modum kommune i denne saken. En eventuell endring av legevaktssamarbeid vil påvirke ambulansetjenesten og muligens lokalsykehustilhørigheten i Vestre Viken. Det ble telefonisk avtalt at Vestre Viken skulle rette en formell henvendelse til Modum kommune for et dialogmøte. Foreløpig ikke kommet henvendelse om et slikt møte. Det er tatt skriftlig kontakt med Vestre Viken HF uten respons. Fra Drammen kommune er det kommet svar om at et legevaktssamarbeid er absolutt aktuelt med Drammen kommune som vertskommune. Vedlagt er tilbud og beløp fra Drammen kommune og Kongsberg kommune vedrørende legevaktsamarbeid til Øvre Eiker kommune. Beløpene er utregnet i forhold til befolkningsgrunnlaget, og vaktbelastningen til fastlegene er utregnet i forhold til antall fastleger i legevaktssamarbeidet. Øvre Eiker er litt større enn Modum med innbyggere og 15 fastleger. Modum har innbyggere og 12 fastleger. Kongsberg interkommunale legevakt Legevakta i Drammensregion IKS Beskrivelse Innbyggere Areal 1804 km 2 Vaktbelastning vaktpliktige leger Ca 24 vakter årlig Kostnad full overtakelse av legevakt Kr Innbyggere Areal 792 km 2 Vaktbelastning vaktpliktige fastleger vakter årlig Kostnad full overtakelse av legevakt Kr I siste liten kom det nytt tilbud fra Kongsberg kommune med følgende beløp kr. Det medførte til at Øvre Eiker kommune inngikk avtale med Kongsberg kommune istedenfor Drammen kommune. Modum kommune er ikke i en slik posisjon at de vil få samme tilbud fra Kongsberg som Øvre Eiker fikk i siste sekund. I budsjett for 2019 skal Modum kommune betale kr til legevaktssamarbeidet med Ringerike. Det er estimert med økning ca kr i forbindelse med bygging av nye legevaktslokaler. Ringerike interkommunale legevakt leier i dag lokaler for legevaktsdrift av Ringerike sykehus/vestre Viken HF. Legevaktlokalene ble bygd om og driften i de nye lokalene startet Lokalene er allerede marginale i forhold til dagens drift. Ringerike interkommunale legevakts leieforhold ved Vestre Viken opphører Sykehuset har varslet at de har

101 Sak 95/18 behov for lokalene til egen drift, men at legevakten kan fortsette i dagens lokaler inntil de nye lokalene er ferdigstilt. Prosjekteringsarbeidet har nå kommet så langt at Ringerike interkommunale legevakt ønsker å inngå intensjonsavtale med samarbeidskommunene om deltagelse og drift. Dette for å sikre samarbeidskommunene og vertskommunen nødvendig forutsigbarhet ved en såpass stor investering, og for å unngå at partene får uforutsette kostnader i fortsettelsen, dersom noen av dagens samarbeidskommuner vurderer andre løsninger for legevakt. Modum kommune må ta stilling til om det er hensiktsmessig å endre nåværende legevaktssamarbeid. Ringerike interkommunale legevakt er en velorganisert legevakt som Modum kommune har vært en del av siden Samtidig må kommunen vurdere intensjonsavtale om interkommunalt legevaktsamarbeid i ny legevakt. Det er grunn til å tenke at et legevaktsamarbeid med Drammen kommune vil være mer økonomisk gunstig enn nåværende legevaktsamarbeid.

102 Kommunestyret Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 18/ Hege Fåsen Saksnr. Utvalg Møtedato 74/18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 INNBYGGERINVOLVERING OG GRENDEUTVALG Rådmannens innstilling Det settes ned ei arbeidsgruppe bestående av politikere og administrasjon for å vurdere etablering av grendeutvalg samt andre tiltak for innbyggerinvolvering. Ved etablering av grendeutvalg fremlegges forslag til vedtekter. Behandling/innstilling i Formannskapet den sak 74/18 Behandling Rådmannens innstilling med følgende tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt, Arbeidsgruppa skal bestå av to politikere og en fra administrasjonen. Disse velges i kommunestyremøte 29. oktober Innstilling Det settes ned ei arbeidsgruppe bestående av politikere og administrasjon for å vurdere etablering av grendeutvalg samt andre tiltak for innbyggerinvolvering. Ved etablering av grendeutvalg fremlegges forslag til vedtekter. Arbeidsgruppa skal bestå av to politikere og en fra administrasjonen. Disse velges i kommunestyremøte 29. oktober Vedlegg Grendeutvalgserklæringa, Øvre Eiker kommune Fellesvedtektene for utviklingslagene i Tromsø kommune Kortversjon Kommunestyret vedtok i K-sak 97/17 å starte arbeidet med å etablere grendeutvalg. Denne saken skisserer hvordan vedtaket kan følges opp.

103 Sak 96/18 Bakgrunn I sak vedr. budsjett 2018, K-sak 97/17, ble det i pkt. 20 fattet følgende vedtak: For å styrke lokaldemokratiet og gjøre det lettere for innbyggerne å holde kontakt med kommunen, startes det i 2018 arbeid med å etablere grendeutvalg. Saksopplysninger I saken gis det innledningsvis en redegjørelse for hvilke lovkrav som gjelder med hensyn til innbyggermedvirkning, hvilke utvalg som finnes i Modum, samt ulike muligheter for medvirkningstiltak. Deretter gis det en nærmere redegjørelse for hvordan lokalutvalg/grendeutvalgsmodellen fungerer i Øvre Eiker, Fredrikstad og Tromsø. I Svelvik kommune ble det i 2017 vedtatt en ordning med lokalutvalg. Ordningen skal utprøves for å gi erfaringer til den nye storkommunen i Drammen som Svelvik blir en del av. Det er invitert til åpne informasjonsmøter og lokalutvalgene skal etter planen etableres denne høsten. Brukermedvirkning i ulike tjenestetilbud som barnehage og i helse- og omsorgssektoren vil det ikke bli gått nærmere inn på. Innbyggerne kan i dag komme i kontakt med kommunen blant annet gjennom servicetorget, kommunens hjemmeside, e-post, brev, innbyggerforslag, åpne folkemøter, skjema for ris og ros på kommunens hjemmeside, meldingstjenesten Gata mi, Facebook, nettprat på Facebook med ordfører og spørretime i kommunestyret. i. Lovkrav Innbyggermedvirkning er i noen sammenhenger lovpålagt. Dette gjelder innenfor kommunens eller fylkeskommunens planprosess, innbyggerinitiativ, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommuneloven åpner også for at kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. I ad-hoc komiteer kan innbyggere som ikke sitter i kommunestyret delta, og komiteen kan tildeles beslutningsmyndighet i enkelte saker. Et eksempel på et slikt utvalg er «Oppgaveutvalget» til Øvre Eiker i forbindelse med kommunereformen. I den grad det er aktuelt å delegere tjenesteansvar eller myndighet til kommunedelsnivå, så må dette skje via formelle kommunedelsutvalg etter kommunelovens 12. Hvilke andre råd og utvalg finnes i Modum kommune? I tillegg til de lovpålagte rådene har kommunen: Ungdomsråd Ungdommens kommunestyre Innvandrerråd Det finnes også Idrettsråd, Næringsråd og Menighetsråd i kommunen. Dette er ikke politisk oppnevnte råd. Ulike former for innbyggerinvolvering i

104 Sak 96/18 KS gav i 2017 ut et hefte med tittelen Hvordan involvere innbyggerne? Idehefte om medvirkningstiltak i kommuner og fylkeskommuner ii. I dette heftet beskrives forskjellige former for innbyggermedvirkning med eksempler fra en rekke kommuner. Deltakelsestrappa, illustrasjonen under, skiller mellom medvirkningstiltak og grad av innbyggerinvolvering. Hvert steg «oppover» betyr at deltakerne får større muligheter til å delta og større innflytelse i de politiske prosessene. Deltakelsestrappa skiller mellom informasjon på det nederste trinnet, videre til konsultasjon, dialog, dagsordensetting og medstyring på øverste trappetrinn. Grendeutvalg/lokalutvalg er av KS plassert på det øverste trinnet. 1. Informasjon Informasjon er første trinn i deltakelsestrappa. Informasjon er viktig, men er først og fremt enveiskommunikasjon mellom kommunen og innbyggere. 2. Konsultasjon Med konsultasjon menes kommentarer og tilbakemeldinger fra innbyggeren. Eksempler kan være: Høring/offentlig ettersyn Meningsmålinger Innbygger-/borgerpanel - fast representativt utvalg av befolkningen i kommunen, som på jevnlig basis får tilsendt spørreskjema som de skal besvare. Åpne høringer, folkemøter Konsultasjon gjennom sosiale medier eks. Oslo kommunes idémøte om fremtidens Oslo var et nettmøte der byrådet brukte Facebook sin direktesendte videofunksjon iii. ii iii