Norskeksamen på yrkesfag. Skriftlig og muntlig

Transkript

1 Norskeksamen på yrkesfag Skriftlig og muntlig

2 Kjør! Oppgåve 2: Kven er Marianne? Bruk dine eigne ord og skriv ei liste over dei eigenskapane ho har. Elevsvar 1: «Marianne er hovedpersonen i denne fortellingen. Hun har noen egenskaper veldig få jenter har. F. eks. at hun er flink til å skru på mopeder, raide garasjer, stjele bensin fra biler og kan mye om mopeder og kanskje biler.» Elevsvar 2: «en tispe er hun en jente som tror hun ble født med baller.»

3 Skriftlig lokalgitt eksamen med nasjonale føringer Hva sier udir: eksamensoppgaven skal være i samsvar med læreplanen arbeidsmengden skal være tilpasset den tiden elevene har til rådighet ( 4 5 timer) det skal være mulig for alle elever å få vist sin kompetanse i faget teksten i oppgavene skal være tydelig formulert tema og innhold i forberedelsedelen skal samsvare med eksamen, uten å avsløre eksamensoppgaven (gjelder kun eksamen med forberedelsedel) grunnleggende prinsipp: det er helheten som skal vurderes alle hjelpemidler tillatt, med unntak av internett og kommunikasjon

4 Skriftlig eksamen på yrkesfag Alle elever på yrkesfag skal opp til en tverrfaglig eksamen i programfag. I tillegg: Over en toårsperiode skal 20 % av elevene på Vg 1 og Vg2 på yrkesfag i tillegg opp til eksamen i ett fag. Tall fra udir for yrkesfag 2013 viser: Gjennomsnitt, standpunktkarakter i norskfaget: 3,4 (studspes: 3,7) Gjennomsnitt, eksamenskarakter i norskfaget(skriftlig): 3,3 (studspes: 3,4) Eksamenskarakter i de aller fleste programfag på yf: mellom 3,4 og opp mot 4

5 Lokalgitt eksamen Hvem skal utvikle årets eksamen? Ulike varianter: eksamensnemd i regi av fylket, eventuelt i kombinasjon med tilpasning på hver enkelt skole naboskoler kan slå seg sammen, for eksempel ut fra ønske om yrkesretting hver enkelt skole kan lage sin egen eksamen hver enkelt lærer kan selv ta ansvaret Hva med: kortsvar/langsvar. I realiteten rommer eksamen på yrkesfag flere oppgaver som teller ulikt yrkesretting. Ingen direkte påbud tverrfaglighet/tilknytning til programfag. Ingen direkte påbud

6 Modell valgt i Vest-Agder Eksamen utarbeides av en nemd oppnevnt av fylkets eksamenskontor. Eksamenstid er 5 timer Tema deles ut 48 timer før eksamen Tredeling av eksamensoppgaven: Del en, teller 20%, tester leseforståelse av vedlagt ukjent tekst. Del to, teller 30 %, er en kortere skriveoppgave av saktekst/nyttetekst. Del tre, teller 50%, er en lengre skriveoppgave med flere oppgaver å velge mellom. Elevene skal kunne velge mellom å skrive en kreativ tekst eller en saktekst.

7 Typiske «feil» på oppgave 1 spørsmål til ukjent tekst eleven glemmer å svare på et eller flere av spørsmålene eleven svarer kort, upresist og med ufullstendige setninger - gjerne i kombinasjon med muntlige formuleringer eleven svarer med mer eller mindre ren avskrift fra kildeteksten eleven svarer ordrikt og med mye utenomsnakk og synsing KONKLUSJON: Det er tydelig at flertallet av elevene må øve på å skrive presise, selvstendige og utfyllende svar.

8 Typiske «feil» på oppgave 2 å skrive saktekst/nyttetekst Utfordring: oppgaven kan virke enkel, kravene for høy måloppnåelse er ofte «skjulte» for eleven. Elevene begynner rett på hoveddelen, uten å ta hensyn til sjanger og situasjon, for eksempel i et leserinnlegg. Elevene svarer delvis på oppgaven fordi den ikke er lest nøye nok, eller eleven misforstår noe av instruksen, for eksempel hvis oppgaven går ut på å skrive for en klart avgrenset målgruppe. Tekstene er ofte oppramsende og framstår heller ikke som en helhetlig tekst der momentene er ordnet i en naturlig rekkefølge. Tekstene bryter med sjangerkrav og reglene for korrekt oppsett, for eksempel i en rapport. KONKLUSJON: Elevene nyttiggjør seg ikke læreboka, som de har med seg på eksamen. De bruker heller ikke modelltekster/egne tekster de har liggende tilgjengelige på datamaskinen.

9 Typiske «feil» på oppgave 3 «langsvaroppgaven» Urfordring: Det er tydelig nivåforskjell på noen av oppgavene, men dette kommer ikke tydelig frem for eleven. De «skjulte» kravene knyttet til blant annet teksttype, språkføring, virkemidler, struktur og argumentasjon blir lett glemt. Et stort flertall av elevene velger fortelling til eksamen. Fortellingene er ofte skrevet etter innfallsmetoden. Saktekstene har ofte uryddig struktur. Elevene glemmer å markere avsnitt, hopper over innledningen og avrunder og setter punktum uten en konklusjon. Saktekst med egne synspunkter blir ofte mye synsing og lite kildebruk. KONKLUSJON: Totimersfaget gir oss ikke rom for å trene på å utvikle den typen skivekompetanse som den mest krevende oppgaven tester.

10 Hææææ! Fra eksamensoppgaven i 2014 (Vest- Agder): «Et godt svar på oppgave 2 viser at du kan skrive en situasjonstilpasset tekst med relevant innhold» «I oppgave 3 skal du vise kompetansen din i leseforståelse og bruk av kilder når du skriver en selvstendig tekst med et situasjonstilpasset språk. Du må svare på oppgaven med relevant informasjon og bruke det stilnivået og den sjangeren oppgaven krever»

11 Eksamensforberedelser i norskfaget Gjennom hele opplæringsløpet: Passe på at eleven bygger opp sin egen «skattkiste»; lage mappesystem der eleven lagrer alle modelltekster, «sjangeroppskrifter», oppgaver, egenproduserte tekster og prøver. Lære elevene å bruke læreboka som oppslagsverk/kilde. Passe på at alle har læreboka for både Vg1 og Vg2 tilgjengelig på eksamen. I ukene før eksamen: Viktig å prioritere tid til praktisk eksamenstrening med utgangspunkt i forrige års eksamensoppgave. Forklare og vise konkrete eksempler på hva som kreves av et godt svar.

12 Muntlig eksamen

13 Nasjonale føringer: Kunngjøring 48 timer før eksamen. Fri forberedelse det første døgnet. Tema og/eller problemstilling 24 timer før eksamen. Eleven trekker/får tildelt/ velger et tema. Kandidaten forbereder en presentasjon 2.forberedelsesdag. Kandidaten har frammøteplikt, men 2. forberedelsesdag skal ikke inngå i vurderingen. Hver kandidat skal vurderes på «individuelt grunnlag». Nærmere presisering ikke gitt

14 Nasjonale føringer: Måle «dybde»: elevens presentasjon (bør ikke vare mer enn en tredel av eksamen). Måle «bredde»: spørsmål/problemstillinger med relevans til tema. Elevene skal ikke få oppgitt spørsmålene på forhånd. Helheten skal vurderes, ikke hver del for seg. Hjelpemidler på eksamensdagen: egne notater og bruk av presentasjonsverktøy. Ikke mulig å legge eksamensdagen til mandager eller første dag etter helligdag.

15 2.forberedelsesdag: Rektors ansvar: sørge for at kandidatene får et egnet rom og tilgang på hjelpemidler. Rektors ansvar: sørge for at kvalifisert lærer veileder/svarer på spørsmål/viser tilknytning mellom tema og aktuelle læreplanmål. Det er ingen krav om at kandidatens faglærer skal være tilgjengelig. Likevel ønskelig for å sikre at eleven utarbeider en NY presentasjon. Frammøte er obligatorisk for kandidaten 2.forberedelsesdag. Det skal føres fravær. Ingen mulighet til å nekte kandidaten å gå opp til eksamen dersom han/hun ikke møter opp 2.forberedelsesdag.

16 Utfordringer knyttet til lokal tilpasning: Velge og formulere tema/problemstilling. Sikre at kandidat, faglærer og sensor har en felles forståelse av eksamenssituasjonen og temaets omfang og begrensninger. Presentasjonen. Skal kandidatene få oppgitt både tema og problemstilling? Hva med å la eleven velge problemstilling? Hvilke læreplanmål? Alle læreplanmål eller et utvalg læreplanmål tilpasset temaet? Utvalg av tekster i oppgavesettet? Skal det i så fall være kjente tekster/ukjente tekster/skal kandidaten ha anledning til å bidra med tekstforslag?

17 Hva med: Forholdet mellom bredde/dybde: tidsramme for kandidatens presentasjon tidsramme for oppfølgingsspørsmål etter presentasjonen Rommer begrepet bredde alle læreplanmål? Og hvordan følger vi kandidatene 2.forberedelsedag: To fallgruver: Undervisning og fullt frislipp.

18 Modell valgt i Vest-Agder Faglærers ansvar: velge tema/problemstilling velge ut aktuelle læreplanmål velge et knippe tekster som har relevans for tema og aktuelle læreplanmål utarbeider tilleggsspørsmålene og emneområdene som sikrer breddeperspektivet maksimum tre kandidater per oppgavesett

19 Modell valgt i Vest-Agder Kandidaten: trekker tema får utlevert et knippe læreplanmål og tekster med klar relevans til tema avgrenser temaet ytterligere ved å velge hva presentasjonen skal fokusere på kan foreslå andre tekster skal meldes til faglærer og godkjennes skal stoppes hvis presentasjonen tar mer enn ti minutter skal oppgi kildeliste..

20 Til drøfting: 1. Erfaringsutveksling: De nasjonale føringene ligger fast, men hva slags modell har din skole/ditt fylke lagt seg på? 2. Muntlig eksamen er lokalgitt. Hva har vi å tape/vinne på sterkere og mer detaljerte nasjonale føringer? 3. Hva er din/deres kommentar til modellen som Vest-Agder har valgt? Hva er bra, og hva ville du/dere ha gjort annerledes? 4. Lag en liste som viser temaer/problemstillinger som kan duge som utgangspunkt for muntlig eksamen på yrkesfag.

21 Tema: RETORIKK Aktuelle presentasjoner: Retorikk i reklame Retorikk i brosjyrer Tekster fulle av følelser Verdens beste reklamefilm Retorikk ikke la deg lure! Ord og bilder i tekster som informerer Tekster som ikke er til å stole på eller? Hva er sterkest ord eller bilder? Å skrive og framføre en tale

22 Aktuelle læreplanmål Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

23 Aktuelle læreplanmål Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

24 Aktuelle læreplanmål Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

25 Tekster som deles ut: Min lille mongoloid av Tore Tveit. Innhold: En fars kjærlighetserklæring til sønnen. Ukjent tekst Downs syndrom. Leksikonartikkel fra I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Kronprins Haakons tale Reklame fra fagblad. Kjent tekst Reklamefilm. Lottomillionær på Mars VIKTIG PRINSIPP: MINIMUM EN YRKESRETTET TEKST

26 Å skrive en tale La oss si at eleven velger å skrive en tale knyttet til en situasjon (skoleavslutning) og til en definert målgruppe (lærere, foreldre og elever) Forberedelsesdagen: Eleven må advares mot å lese fra manus på eksamen. Bør også være forberedt på å måtte begrunne de valgene som er gjort i forhold til innhold, form og formål.

27 Spørsmål til presentasjonen, dybde Hvilke endringer dersom målgruppen bare var elever? I hvilke situasjoner får vi bruk for å holde tale? Hvordan kan den som holder tale vite om han/hun når fram til målgruppa? Hvorfor er det riktig å si at det å holde en tale gir makt og status? Hvordan kan kunnskap om etos, logos og patos brukes i andre sjangrer enn i taler?

28 Spørsmål knyttet til læreplanmålene Retorikk brukt i reklame: Kommentere innhold, form og formål i reklame fra fagblad (kjent tekst). Hjelpespørsmål hvis nødvendig Retorikk i saktekst: Min lille mongoloid (ukjent tekst): Hvorfor er dette en saktekst? Hva skiller den fra mange andre saktekster? Hva er hensikten, hvem utgjør målgruppen? Hva med hovedsyn og argumentasjon? Hvilke språklige virkemidler blir brukt i teksten?

29 Og så er det over Og du gir fra deg alt, lettet tross alt, det meste kom med, glad for at det er over, det kunne gått bedre, det kunne gått verre, det meste kom med. Ja.