Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008.

Transkript

1 Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, Ledersamling for barne- og voksenhabilitering september 2010 Øyvind Lied og Bjørn Lerdal

2 Brukerundersøkelse i HABU- hvorfor? Brukerundersøkelser er i økende grad et virkemiddel når offentlige institusjoner skal evaluere sin virksomhet på områder som handler om brukertilfredshet, kvalitet, kostnadseffektivitet og serviceinnstilling. Holder brukernes behov i fokus. Evaluering av virksomheten: kvalitetssikring og kvalitetsforbedring. Styringsredskap ved planlegging av nye tjenester og forbedring av eksisterende. Sammenlignende analyser (benchmarking) Markedsføring

3 Utarbeidelse av undersøkelsen Støtte fra Helsedirektoratet 2008/2009 Brukerundersøkelsens oppbygging: 1. Demografiske opplysninger 2. MPOC 3. Egne spørsmål 4. Åpent kommentarfelt Alle som mottok tjeneste i 2008 (minus PIH) 1066 spørreskjema med 30 spørsmål 20 MPOC + 10 egne Elektronisk eller pr. post Arbeidsgruppe bestående av Lied, Lerdal, Skranes, Jahnsen, Thoresen, og Sørensen

4 Svarprosent 48,3. Svarprosent Antall Prosent (N=1066) Deltakere: 1066 (491 / 575) 100 (46,1 / 53,9) Svar totalt ,5 Forkastet(missings) 2 0,4 Registrerte konsultasjoner Dips Mottatt tjeneste i form av direkte kontakt i 2008 Registrerte svar 515 (246 / 269) 48,3 (50,1 / 46,8) Svar via skjema: ,5 Svar via nett: 18 3,5 Inntatte i HABU Tabell 1 Tabellen viser antall respondenter som fikk tilsendt skjema. Alle som hadde mottatt en tjeneste i form av direkte kontakt med minimum en behandler i 2008 ble forespurt via brev i posten som var adressert til barnets/ungdommens foresatte. Tall i parentes = HABU A / HABU K)

5 Vurderingsskala Fornøyde Misfornøyde I meget stor grad I stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad Ikke i det hele tatt Gjelder ikke/ ikke aktuelt Forbedringsområde

6 Sammenligning Agder Sverige HABU Sverige ANOVA (n=425) (n=2265) M SD M SD F(x.xxx) p Dyktiggjøring og partnerskap Tilby generell informasjon Tilby spesifikk informasjon om barnet Koordinerte og helhetlige tjenester Respektfull og støttende omsorg Tabell 18. Tabellen viser gjennomsnittskår, SD og p-verdi for sammenligning mellom Sverige og HABU på de 5 MPOC faktorene. N varierer for HABU på de ulike faktorene høyeste verdi er valgt brukt.

7 MPOC - resultater Dyktiggjøring og partnerskap 4.47 Tilby generell informasjon 3.68 Tilby spesifikk informasjon om barnet 4.69 Koordinerte og helhetlige tjenester 5.15 Respektfull og støttende omsorg 5.36 Tilby generell informasjon: Gitt deg informasjon om de ulike tilbudene som tjenesten har eller som finnes i din kommune 3.73 Hatt informasjon tilgjengelig om ditt barns funksjonshemming 3.86 Lagt til rette for at hele familien kan få informasjon 4.04 Hatt informasjonsmateriale lett tilgjengelig for deg f.eks i form av hefter, brosjyrer, utstyr, video osv Gitt råd om hvordan du kan få informasjon eller komme i kontakt med andre foreldre (f.eks brukerorganisasjoner osv) 3.40

8 Prosent HABU spørsmål generell fornøydhet Du er generelt sett fornøyd med HABU ,8 20,4 22,5 23,9 4,2 3,5 4, Skåre N=501

9 Prosent HABU spørsmål faglig kvalitet Utredningsarbeidet var preget av høy faglig kvalitet 100,0 80,0 60,0 40,0 35,1 25,5 20,3 20,0 11,7 0,0 2,3 3,5 0, Grafen viser prosentvis svarfordeling på HABU spørsmål Skårenr 21 N= 479 n = 479

10 Prosent HABU spørsmål oppfølgingsarbeidet etter utredningen Oppfølgingsarbeidet etter utredningen har ivaretatt deres behov når det gjelder råd og veiledning om deres barn 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 7,1 7,3 8,9 21,4 19,7 19,2 16,4 0, Skåre n = 463

11 Forbedringsområder misfornøyde Rangering Hele populasjonen, Misfornøyde Forbedringsområder Prosent 1 Tiltak/behandling overfor barnet 62,7 3 2 Råd/veiledning til foreldre 54,2 2 3 Samarbeid og ivaretakelse av foreldre 52,5 9 4 Skriftlig informasjon og korrespondanse 50, Tilbakemeldingsmøter 49,2 8 6 Langtidsoppfølging av barnet/ungdommen 47,5 4 7 Råd/veiledning til lokale fagpersoner 47,5 7 8 Samarbeid med lokale fagpersoner 42,4 5 9 Arbeid med individuell plan 42, Utredningsarbeidet 42, Kurstilbud foreldre 40, Ventetid fra inntak til oppstart av utredning 40, Muntlig informasjon 40, Rapporter / epikriser 37, Kurstilbud barn/ungdom 35, Intensiv trening 32, Faglig kvalitet 32, Hjelpemidler 30, Bistand til å takle til utfordrende atferd 30, Gruppesamlinger for barn/ungdom 27, Brukermedvirkning som involverer foreldre 27, Koordinering av tjenester 25, Brukermedvirkning som involverer barn/ungdom 23, Ambulante tjenester (tjenester ytes lokalt) 18, Tidligstimulering 18, Internettside 15, Annet 5,1 26 Antall svart på forbedringsområder i gruppen misfonøyde 59

12 Forbedringsområder Aktuelle tiltak/behandling barn/unge ASK TIOBA Nevrofeedback RoboMemo Studio III Talk Tools Tools of the Mind Hva med oss? MST PMT Osv. Vår erfaring: Systematiske metoder som konkret kan hjelpe barnet med sine utfordringer. Kommunikasjonsvansker, atferdsvansker, konsentrasjons/oppmerksomhetsproblemer

13 Oppsummert Sammenlignet med andre tjenester kommer HABU SSHF godt ut på MPOC. 10 % generelt misfornøyde Brukerne gir oss lavest skåre på generell informasjon, MPOC faktor 2 Brukerne gir oss høyest skåre på Respektfull og støttende omsorg. MPOC faktor 5. Foreldrene er generelt fornøyd med den faglige kvaliteten. Brukerne er generelt minst fornøyd med oppfølgingsarbeidet etter utredningen. Ca 20 % misfornøyde

14 HOVEDKONKLUSJON HABU må være en tjeneste som kombinerer diagnostikk, funksjonsutredninger og miljøvurderinger, med spesifikke målretta tiltak for barna og foreldrene i nært samarbeid med lokalt hjelpeapparat. Utvikle / implementere nye behandlingstiltak Bedre og mer systematisk informasjon på alle nivå Dette perspektivet må Helsedirektoratet ta med i den nye veilederen som er under utarbeidelse.