Slik brukerne ser det

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik brukerne ser det"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk, Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie Slik brukerne ser det Brukerundersøkelse ved Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, Forfattere Øyvind Lied og Bjørn Lerdal ISBN HABU rapportserie nr

2 Sørlandets sykehus HF 1 FORORD Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus har gjennomført en brukerundersøkelse som ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet ved seksjonen. Foreldre og foresatte til barn og unge inntatt i seksjonen i 2008 ble invitert til å delta, og denne rapporten presenterer og drøfter resultatene fra brukerundersøkelsen. Rapporten vil være et viktig grunnlag for det interne arbeidet med å videreutvikle kvaliteten og innholdet i tjenestene. Vi håper også rapporten vil være nyttig for andre habiliteringstjenester, brukerorganisasjoner, helsepolitikere og andre som er opptatt av barnehabilitering. Vi vil først og fremst takke foreldre og foresatte som har deltatt i brukerundersøkelsen. Det er avgjørende for HABUs videreutvikling å få tilbakemeldinger fra våre brukere både på hvordan de opplever tjenestene våre og hva de mener vi bør forbedre oss på. Vi vil for øvrig takke dr philos og fysioterapeut Reidun Jahnsen og professor og barnelege Jon Skranes, NTNU, for innspill og faglig støtte i gjennomføringen av undersøkelsen. Videre ønsker vi å takke Habiliteringstjenesten i Østfold seksjon barn ved fagkonsulent/sykepleier Anne Karin Hagen for at vi kunne bruke deres upubliserte data fra en brukerundersøkelse ved HABU Østfold i En takk til Wenche Bjorbækkmo som har oversatt og tilrettelagt MPOC for norske forhold. Fra HABU ønsker vi å takke psykolog Kristian Sørensen som har hatt ansvar for den statistiske databearbeidingen, prosjektsekretær Siri Randi Thoresen og kontortjenesten for alt det praktiske arbeidet rundt utsendelse og registrering. Brukerundersøkelsen er gjennomført med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Kristiansand Bjørn Lerdal Sekjonsleder/psykologspesialist HABU Øyvind Lied Førstekonsulent HABU

3 Sørlandets sykehus HF 2 SAMMENDRAG I likhet med alle andre har barn og ungdom, har barn med funksjonsnedsettelser og deres familiers behov for rett helsetjeneste, til rett tid, av rett instans, og med høy kvalitet. Systematiske brukerundersøkelser er ett av flere virkemidler for at offentlige eller private tjenesteenheter skal få innsikt i hvordan brukerne av tjenesten opplever form, innhold, kvalitet og prosessen rundt tjenesteytingen. Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, har ved flere anledninger brukt egenutviklede brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger fra brukerne, og har opplevd dette som svært viktig i videreutviklingen av tjenesten. Denne gangen har vi tatt i bruk et internasjonalt verktøy, The Measure of Processes of Care (MPOC-20) for kartlegging av brukernes opplevelse av kvalitet innenfor fem sentrale kjerneområder. Det har gjort at vi har kunnet sammenlikne våre egne resultater med tilsvarende undersøkelser som er utført ved andre barnehabiliteringstjenester nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi brukt våre egenutviklede spørsmål. Denne brukerundersøkelsen er - etter det vi kjenner til den største brukerundersøkelsen som har vært gjennomført i den delen av spesialisthelsetjenesten som arbeider med habilitering av barn med funksjonsnedsettelser. Foreldre/pårørende til 1064 barn og unge på Agder fikk i mars 2009 tilbud om å være med i undersøkelsen og foreldre/pårørende til 515 barn benyttet seg av anledningen til å gi en tilbakemelding mht hvordan de har opplevd tjenestetilbudet fra HABU. Sammenlikningen av MPOC-20-resultatene mellom HABU og to andre norske tjenester, gjennomsnittstall fra habiliteringstjenesten i 11 fylker i Sverige og resultatene fra habiliteringstjenester i Canada, viser at kvaliteten på de parametrene som måles gjennom MPOC- 20 ligger på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå på HABU Agder. På tross av gode gjennomsnittsskårer på de fleste parametrene i undersøkelsen, viser funnene også at rundt 10 % av foreldre/foresatte ikke er fornøyd med kvaliteten på de tjenestene de har fått fra HABU i Foreldrenes/pårørendes prioritering av forbedringsområder for HABU fordeler seg innen tre tydelige hovedområder: 1. Kurs, råd- og veiledningstilbud til foreldrene. 2. Tiltak/behandling ovenfor barnet og langtidsoppfølging av barnet/ungdommen. 3. Samarbeid. Det gjelder i første omgang samarbeid med lokale fagpersoner og inkluderer råd og veiledning fra HABUs side, men også samarbeid med foreldrene kommer høyt opp på prioriteringslisten. Vi tror mange av de funnene som fremkommer i rapporten også forteller noe om hvordan brukerne opplever møtet med hjelpeapparatet ut over vår egen tjeneste. I det perspektivet håper vi funnene i rapporten kan være av interesse for andre som arbeider med habilitering av barn og unge og at den kan brukes til faglig refleksjon og videreutvikling av tjenestetilbud.vi håper i tillegg at rapporten kan være en inspirator for andre barnehabiliteringstjenester til å gjennomføre tilsvarende undersøkelser. Vi håper også at brukerundersøkelsen kan ha interesse for brukerorganisasjoner i deres samarbeid med tjenesteapparatet.

4 Sørlandets sykehus HF 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON BAKGRUNN HABILITERINGSSEKSJONEN FOR BARN OG UNGE (HABU) OM FORSKNINGSRAPPORTEN MATERIAL OG METODE INNLEDNING SPØRRESKJEMAENE - INNHOLDSFAKTORER RESULTATER DEMOGRAFI Demografiske tall for Agder Svarprosent - kjønn Svarfordeling ift. variabler som alder, kjønn, avklart diagnose m.v MPOC SAMMENLIKNING HABU ARENDAL OG HABU KRISTIANSAND MPOC SAMMENLIKNING MED NORD TRØNDELAG, ØSTFOLD, SVERIGE OG CANADA FORDELING AV KUMULATIV SKÅRE I PROSENT PÅ MPOC SPØRSMÅLENE HABU SPØRSMÅL HABU spørsmål to hovedgrupper i forhold til grad av fornøydhet SAMVARIASJON MELLOM MPOC- OG HABU-SPØRSMÅL Sammenlikning mellom grupper HABU SPØRSMÅL FORBEDRINGSOMRÅDER Forbedringsområder i forhold til grad av fornøydhet på MPOC Forbedringsområder i forhold til grad av fornøydhet på HABU spørsmål KOMMENTARER DRØFTING INNLEDNING DEMOGRAFI, KJØNN, ALDER, DIAGNOSE, M.M MPOC SAMMENLIKNING HABU ARENDAL OG HABU KRISTIANSAND MPOC SAMMENLIKNING MED NORD TRØNDELAG, ØSTFOLD, SVERIGE OG CANADA FORDELING AV KUMULATIV SKÅRE I PROSENT PÅ MPOC SPØRSMÅLENE HABU SPØRSMÅL EN SAMMENLIKNING MELLOM MPOC OG HABU SPØRSMÅL SAMMENLIKNING MELLOM GRUPPER HABU SPØRSMÅL FORBEDRINGSOMRÅDER Kommentarer OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG... 63

5 Sørlandets sykehus HF 4 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn Systematiske og forskningsbaserte brukerundersøkelser er etter hvert ett av flere virkemidler som brukes av helsetjenesten for å dokumentere, evaluere og kvalitetssikre egen virksomhet. Forskning og fagutvikling er drivkraften for å sikre høy kvalitet i utredningene og behandlingen som ytes fra helsetjenestene, og for å videreutvikle tjenestene. Forskning er avgjørende for å sikre at barnehabiliteringstjenestene utvikler nye behandlings- og opplæringstilbud som er i tråd med brukernes behov og krav til kvalitet (Lerdal, 2009). Brukerne er i denne sammenhengen barna med funksjonsnedsettelser og deres nærmeste familie. Forskning innen habiliteringsfeltet er sparsom, og vi har bl.a. store kunnskapshull i forhold til hvordan brukerne erfarer tjenesteytingen fra habiliteringstjenesten, hvilke tiltak som har effekt, hvilke som ikke har effekt, og hvilke tjenestetilbud som brukerne ønsker skal ha den høyeste prioriteten når nye tjenestetilbud skal utvikles og etableres. Kjernen i habiliteringsvirksomheten består i å samarbeide om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (St. melding 21,1998/199). I den tradisjonelle ekspertmodellen i spesialisthelsetjenesten har eksperten vært den som har funnet frem til både det egentlige problemet og løsningen på dette ut fra en top-down-modell. Innen moderne barnehabilitering har man forlatt denne form for eksperttenkning. Man har i stedet oppmerksomheten rettet mot å etablere et likeverdig og dynamisk samarbeid mellom brukerne og fagpersonene i hjelpeapparatet. Dette er et samarbeid hvor brukernes individuelle og dynamiske ønsker, behov, prioriteringer og valg er i sentrum for samarbeidet. I arbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser, bør familieperspektivet ligge til grunn for all bistand fra hjelpeapparatet. Barn med funksjonsnedsettelser utvikler seg best innefor en familiekontekst preget av støtte, aksept, lavt stressnivå og positive forventninger til fremtiden. Foreldrene har den mest sentrale og ledende rollen i familien. I habiliteringsarbeidet er det derfor essensielt å tilby foreldre støtte og bistand i forhold til å redusere stress og å finne gode omstillings- og mestringsløsninger. (King et al 1997, Lerdal og Sørensen, 2008). Det er i dette familie-, samarbeids- og partnerskapsperspektivet at systematiske brukerundersøkelser innen habiliteringsfeltet får en spesielt viktig betydning. Brukerne av habiliteringstjenestene har i tråd med partnerskapsperspektivet ikke bare kompetanse til å gi en tilbakemelding på den opplevde servicekvaliteten ved tjenestene de mottar, men også kompetanse til å vurdere selve det faglige kjerneproduktet i tilbudet: Har tjenestetilbudet bidratt til økte ferdigheter, bedre mestring, osv. for mitt barn, meg som foreldre og for søsken, eller har det ikke? Kontrasten blir betydelig sammenliknet med de ordinære spesialisthelsetjenestene innen medisin og kirurgi, hvor pasienter tradisjonelt ikke har kompetanse til å vurdere den faglige kvaliteten, kun servicekvaliteten. Sammenliknet med andre fagområder innen spesialisthelsetjenesten, har det vært bemerkelsesverdig få evalueringer av kvaliteten på tjenestene som ytes av barnehabiliteringstjenestene som i rimelig grad tilfredsstiller krav til forskningsmessig relevans og pålitelighet. Dette kan skaper usikkerhet hos brukerne i forhold å vite noe om kvaliteten på de tjenestene de får. Det gjør det vanskelig for overordnede helsemyndigheter å målrette forbedringsinnsatsen, det gjør at ansatte og ledere innen den enkelte habiliteringstjeneste ikke har nødvendig beslutningsgrunnlag i forhold til å vite om tjenesteenheten er på rett spor

6 Sørlandets sykehus HF 5 kvalitetsmessig, og det gjør at det heller ikke eksisterer noen form for kvalitets- og konkurransemessig driver mellom tjenestene. For fagutviklingen er dette svært uheldig. I utformingen av denne brukerundersøkelsen, har vi hatt tre hovedfokus: 1. Hvordan brukere av barnehabiliteringstjenesten på Agder generelt opplever kvaliteten på tjenestetilbudet sett i forhold til tilsvarende internasjonale og nasjonale undersøkelser? 2. Hvilke spesifikke tjenesteområder i habiliteringsprosessen opplever brukerne at ikke har fått tilstrekkelig kvalitet på tjenesteytingen? 3. Hvilke tjenestetilbud brukerne savner eller ønsker opp-prioritert innenfor vårt tjenestespekter? Vi har valgt å bruke et internasjonalt anerkjent verktøy: The Measure of Processes of Care 20, MPOC-20 (Bjorbækmo, 2007) ved gjennomføringen av brukerundersøkelsen. MPOC-20 måler ikke generell brukertilfredshet, men erfaringen brukerne har med tjenesten på spesifikke områder som har dokumentert høy kvalitetsverdi i en habiliteringsprosess. MPOC baserer seg på Familycentered service (FCS)-modellen. Ansatte i HABU har kjennskap til FCS-modell og det er medarbeidere som legger vekt på å arbeide etter prinsippene i modellen, men dette er ikke en tjenestemodell som er integrert i målsetningen for virksomheten eller som på noen helhetlig måte er implementert i driften av HABU. Vi har supplert MPOC-20 med et egenutviklet spørreskjema som er mer direkte innrettet mot å måle brukernes tilfredshet med tjeneste de har fått og som kartlegger brukernes prioriteringer med hensyn til utvikling av eksisterende eller nye tjenesteområder. Ettersom HABU består av en tjenesteenhet i Arendal og en i Kristiansand, har det også vært spennende å få en tilbakemelding fra brukerne på om de erfarer noen kvalitetsforskjeller mellom disse to enhetene. Det er få år siden de to enhetene ble fusjonert og utrednings- og oppfølgningsarbeidet gjøres noe ulikt ved de to enhetene, selv om brukergruppene er relativt sett de samme. Dette gir spennende muligheter i forhold til å bruke brukertilfredshetsundersøkelsen til å evaluere tjenestene opp mot hverandre og lære av den som eventuelt gjør det best innenfor et kvalitetsområde, såkalt benchmarking. Arbeidet med brukerundersøkelsen er en del av det kontinuerlige kvalitetsforbedrings- og videreutviklingsarbeidet som skjer i seksjonen. I praksis handler dette om at ansatte og ledere skal bli bevisst og få en felles oppfatning med hensyn til hvilke samhandlingsområder som brukerne opplever at har de største kvalitetsmessige utfordringene, og at ansatte og ledere i fellesskap skal sette i gang gjennomtenkte forbedringstiltak på de utvalgte områdene. Denne brukerundersøkelsen vil danner grunnlag for flere forbedringstiltak i HABU i årene fremover. Vi tror ikke brukerne av barnehabiliteringstjenesten på Agder er svært forskjellige fra brukere fra andre sykehusområder, og vi håper og tror at de funnene vi presenterer er interessante og relevante for videreutviklingen av barnehabiliteringstjenester på landsbasis. 1.2 Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Habiliteringsseksjonen for barn og unge ved Sørlandet sykehus er en del av avdelingen Barnesenteret Sørlandet. Heretter vil begrepet HABU bli benyttet når en omtaler hele seksjonen eventuelt HABU Agder dersom det er nødvendig for å tydeliggjøre når en omtaler andre HABU`er. Avdelingen ble etablert i kjølvannet av at alle sykehusene på Agder ble fusjonert i Avdelingen består av barneseksjonen og HABU-seksjonen. HABU består organisatorisk av

7 Sørlandets sykehus HF 6 tre enheter, hvorav en er lokalisert til Arendal og to er lokalisert til Kristiansand. Enheten i Arendal (Heretter betegnet som HABU A) består av rundt 13 medarbeidere, mens enheten i Kristiansand (Heretter betegnet som HABU K) består av rundt 32 medarbeidere. Tverrfaglighet er helt sentralt i habiliteringsarbeidet og HABU har medarbeidere som representerer en rekke profesjoner: fysioterapeuter, sosionomer, barneleger, psykologer, ergoterapeuter, spesialpedagoger, vernepleiere, logopeder, barnevernspedagog, barnepsykiater og merkantilt personell. I Kristiansand har en også lokalisert Program Intensivert Habilitering (PIH). PIH har en regional funksjon i forhold til intensivert opptrening av førskolebarn med funksjonsnedsettelser. PIH har rundt 6 stillinger. HABU SSK drifter et eget pasienthotell med i underkant av 3000 årlige overnattingsdøgn og ivaretar seksjonens fellesfunksjoner. Presentasjon av HABU ligger på vår hjemmeside HABU har ansvar for å bistå barn og unge på Agder år med habiliteringstjenester. Aldersspennet er fra 0 og opp til 18 år. Barna og ungdommene representerer et bredt spekter av diagnoser og funksjonsvansker. Det er barn med autismespekterforstyrrelser, barn med cerebral parese, barn med alvorlige språkvansker, barn med utviklingshemming, barn med epilepsi, barn med sjeldne tilstander, osv. Agder består av 15 kommuner i Aust-Agder og 15 kommuner i Vest-Agder. Befolkningstallet var i 2008 på ca Ca var barn og unge under 18 år. Brukerne kan velge hvilke av HABUs tjenestesteder de vil motta tjenester fra. Hovedtendensen er at brukere fra kommuner i Aust-Agder bruker HABU A, mens brukere fra Vest-Agder bruker HABU K. Det er noen unntak for brukere som bor i de vestlige kommunene av Aust-Agder, dvs. Lillesand, Birkenes og Evje. Noen av disse velger HABU K som tjenestested. 1.3 Om forskningsrapporten HABU har fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet til å gjennomføre brukerundersøkelsen. Denne støtten har gjort det mulig for oss å dekke praktiske utgifter ved gjennomføring av undersøkelsen, kjøpe noe sekretærhjelp og frikjøpe noen av oss til å utarbeide denne forskningsrapporten. Medarbeidere i arbeidet med brukerundersøkelsen har vært prosjektsekretær Siri Thoresen, dr philos og fysioterapeut Reidun Jahnsen (Barnenevrologisk seksjon, Oslo Universitetssykehus), professor og barnelege Jon Skranes, (Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, medisinsk faklutet, NTNU Trondheim), psykolog Kristian Sørensen, førstekonsulent Øyvind Lied og seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal. Thoresen har hatt ansvar for alt praktisk rundt utsendelse, purring og arkivering av svarene fra brukerundersøkelsen. Jahnsen og Skranes har deltatt ved utformingen av spørreskjemaene, og Sørensen har hatt ansvar for statistisk bearbeiding av dataene. Lied og Lerdal har deltatt i alle faser av prosjektet og hatt ansvaret med å skrive den oppsummerende rapporten etter undersøkelsen. Alle medarbeiderne i prosjektet har gitt innspill og bidrag til det endelige innholdet i rapporten. Forskningsrapporten presenterer noen av de viktigste resultatene fra undersøkelsen og drøfter disse i lys av de hovedproblemstillingene vi har reist i innledningen. Vi har ikke hatt tid eller ressurser til å gå nærmere inn i alle problemstillinger som er mulig med utgangspunkt i de innsamlede dataene.

8 Sørlandets sykehus HF 7 Vårt håp er at man i fremtiden vil gjennomføre noenlunde tilsvarende brukerundersøkelser samtidig i alle barnehabiliteringstjenestene i en hel helseregion eller aller helst i hele landet. Vi tror et slikt tiltak vil kunne bli et kraftfullt bidrag i å videreutvikle hele barnehabiliteringsfeltet.

9 Sørlandets sykehus HF 8 2. Material og metode 2.1 Innledning I dette kapitlet redegjør vi for fremgangsmåten vi har brukt i brukeundersøkelsen og for analysen av dataene. Introduksjonsbrev og spørreskjema er lagt som vedlegg til rapporten. Det samme er en oversikt over hvordan de 20 spørsmålene i MPOC-20 er fordelt i forhold til de fem hovedkategoriene: Dyktiggjøring og partnerskap, tilby generell informasjon, tilby spesifikk informasjon om barnet, koordinerte og helhetlige tjenester og respektfull og støttende omsorg. Populasjonen i denne brukerundersøkelsen var foreldre og foresatte til barn og unge under 18 år, og som hadde hatt minst en konsultasjon ved HABU i perioden fra Foreldre/foresatte benevnes også som brukere og som respondenter i denne rapporten. Ved gjennomføring av brukerundersøkelser tilstreber man og bruker fremgangsmåter som både tilfredsstiller kravene til vitenskaplighet (objektivitet og representativitet) og som lar seg gjennomføre i tråd med ressursmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser. Vår brukerundersøkelse ble gjennomført som postal spørreskjemaundersøkelse og den baserer seg på bruken av MPOC-20, som er et av de mest anerkjente kartleggingsverktøy med hensyn til opplevd kvalitet innenfor fem kjerneområder i en habiliteringsprosess. 2.2 Spørreskjemaene - innholdsfaktorer Spørreskjemaene inneholdt tre deler: Første del inneholdt hovedsakelig spørsmål om demografiske data og spørsmål om hvordan foreldrene/foresatte vurderer barnets grad av funksjonsnedsettelse. På spørsmål 1 alder er det ved en feil oppgitt svaralternativene 6-12 år og år. Dette har sannsynligvis medført at barn som er 12 år kan ha havnet i begge gruppene og vil derfor kunne være en feilkilde. Andre del inneholder spørsmålene fra MPOC-20 i godkjent, norsk oversettelse av ved Habiliteringstjenesten i Østfold. (Bjorbækmo, 2007). I vår undersøkelse er identisk skjema brukt, bortsett fra at vi ikke har tatt med referansene. MPOC-20 er et Canadisk utviklet kartleggingsverktøy for vurdering av opplevd kvalitet innenfor fem kjerneområder i en habiliteringsprosess. Verktøyet baserer seg på FCS-modellen som innebærer en filosofi eller tilnærning på tjenesteyting til barn og familier som bl.a. vektlegger partnerskap, støttende og respektfull behandling og informasjonsutveksling (Bjorbækkmo et al., 2004). MPOC-20 er resultatet av et langt og omfattende utviklingsarbeid, hvor blant annet et systematisk samarbeid med brukerne har vært sentralt. Se King et al. (1997) og Aas (2008) for en beskrivelse av dette utviklingsarbeidet. MPOC-20 er brukt i Canada, Sverige og Norge for å måle hvordan brukerne opplever kvaliteten på tjenesteytingen i forhold til de fem spesifikke hovedområder som er vurdert helt sentrale for brukerne i en god habiliteringsprosess. I Sverige har man valgt å supplere MPOC-20 med 8 egenutviklede spørsmål og kalt verktøyet for MPOC-28 (Granat et al. 2002). Ellers er spørsmålene de samme. MPOC-20 består av 20 spørsmål. De 15 første av disse spørsmålene refererer til hvordan foreldre/foresatte har opplevd at de fagpersonene som arbeider med barnet deres, har bidratt

10 Sørlandets sykehus HF 9 innenfor et definert område som konkretiseres i spørsmålet. De 5 siste spørsmålene refererer til hvordan brukerne har opplevd hele tjenesteapparatet. Tjenesteapparatet er definert til alle ansatte i den tjenesten som har gitt brukeren MPOC-skjemaet, uavhengig av om de har vært i direkte kontakt med foreldre/foresatte eller aktuelt barn. I tillegg til fagpersonene brukerne har møtt, kan dette være kontorpersonale, ledere eller andre i administrative funksjoner. Respondenten kan gradere svarene på hvert enkelt spørsmål fra 1 ( Ikke i det hele tatt ) til 7 ( I meget stor grad ) eller krysse av for at spørsmålet ikke gjelder eller ikke er aktuelt for dem. Svarene er gradert slik at en skåre på 1 er det dårligste alternativet, mens 7 er det beste. MPOC-20 resultatene kan brukes på ulike måter. Man kan gjøre statistiske analyser som sammenlikner resultatene med tilsvarende undersøkelser som har vært gjort i andre tjenester. Dette vil gi informasjon med hensyn til hvordan tjenesten ligger an kvalitetsmessig i forhold til de tjenestene det er relevant å sammenlikne seg med. Denne form for sammenlikninger inneholder et konkurranseelement. Konkurranseelementet kan være en svært viktig drivkraft i forbedringsarbeid innen en tjeneste. Denne form for sammenlikninger gjør også at man får kunnskap om hvilke tjenester som er gode og hvilke som er mindre gode. Det gjør det mulig for de tjenestene som kommer dårlig ut, til å lære av de som kommer godt ut, såkalt benchmarking. King og medarbeidere (1997) foreslår også en annen supplerende måte å bruke resultatene fra MPOC-20 på, hvor man bruker MPOC-20 til å identifisere mer spesifikke tjenesteområder hvor kvalitetsforbedringstiltak bør gjennomføres. Man bør da ta utgangspunkt i den mer detaljerte informasjonen som ligger i hver av de 20 spørsmålene/skalaene. Deres forslag er at man skiller ut de skalaene hvor en relativt stor andel av respondentene, dvs minst 25 til 30 %, svarer fra 4 i noen grad og mindre. Gjennomsnittsskårene for disse enkeltskalaene behøver ikke nødvendigvis være lavt, men variasjonen i skårer stor. I praksis kan en god gjennomsnittsskåre, dekke over et stort antall misfornøyde brukere. Vi har altså definert skårer i området fra 4 til 1 som tilhørende forbedringsområdet. Vi har i tillegg definert skårer i området fra 3 til 1 som tilhørende et misnøyeområde. Disse begrepene vil bli brukt videre i rapporten. Brukere av helsetjenestene har krav på tjenester av god kvalitet. Ved å gjennomføre denne form for forbedrings- og misnøyeanalyse, og arbeidet med kvalitetsforbedringstiltak innenfor de mer spesifikke områdene som identifiseres gjennom analysen, sikrer man bedre enn om man kun er opptatt av gjennomsnittsskårer at alle brukere av barnehabiliteringstjenesten mottar tjenester som ligger over et kvalitetsmessig minstenivå. Tredje del i brukerundersøkelsen inneholder et egenutviklet spørreskjema. Spørreskjemaet er en videreutvikling av et spørreskjema vi har brukt i en tidligere brukerundersøkelse. (Lied Ø og Lerdal. B, 1999). Dette spørreskjemaet er i større grad en MPOC-20 innrettet mot å forsøke å måle grad av brukertilfredshet. Sentralt i del tre i brukerundersøkelsen, har bl.a. vært foreldrenes ønsker og prioriteringer mht. forbedringsområder for tjenesten. Populasjon og avgrensninger (inklusjons- og eksklusjonskriterier) HABU hadde i 2008 et utrednings- eller oppfølgningstilbud til 1523 barn og unge under 18 år. Av disse barna ga HABU A et tilbud til 704 barn. Barne- og ungdomsbefolkningen under 18 år i Aust-Agder var i 2008 på rundt personer. Det tilsvarer at rundt 2,6 % av den totale barnepopulasjonen var inntatt i HABU A. HABU K hadde i inntatte barn og unge. Med en barne- og ungdomsbefolkning i Vest-Agder på rundt (x<18 år), tilsvarer dette at 1,88 % av den totale barnepopulasjonen inngikk i et utrednings- eller oppfølgingsløp. Ser vi

11 Sørlandets sykehus HF 10 Agder under ett, så utgjør 1523 barn 2,2 % av barnebefolkningen. Helsedirektoratets landstall for samtlige HABU er for 2008, viser at det gjennomsnittlige antall barn som fikk et tilbud fra barnehabiliteringstjenesten lå på 1,1 % (Lerdal, 2009). HABU Agder er sannsynligvis en av de barnehabiliteringstjenestene i Norge som har kontakt med flest barn med ulike funksjonsnedsettelser sett i forhold til den barnepopulasjonen man skal ivareta mht spesialisthelsetjenester. Barna er ulike mht. diagnoser, form for funksjonsnedsettelse (motorisk, kognitiv, språklig, osv.) og grad av funksjonsnedsettelse. Det høye antall barn som følges av HABU, gjør at svært mange barn og foreldre har til dels omfattende erfaringer som brukere av våre tjenester. Det høye antall brukere gir styrke og pålitelighet til de funn som kommer frem i den brukerundersøkelsen som vi presenterer i denne forskningsrapporten. Via det pasientadministrative systemet, Dips, som brukes ved Sørlandet sykehus, har vi plukket ut alle de brukerne hvor det i 2008 ble registrert en aktivitet i form av en konsultasjon. Aktiviteten vil kunne variere fra et enkelt møte, til et omfattende utrednings- eller oppfølgingsarbeid. Vi har ekskludert brukere hvor det bare har vært en telefonkontakt, brukere som bare har fått sin oppfølging i regi av PIH og brukere som er inntatt og som følger et oppfølgingsprogram/pasientforløp, men hvor det ikke har vært en aktivitet i form av konsultasjoner i Av et totalt antall barn på 1523, ble 459 barn ekskludert. Det medførte at vi satt igjen med 1066 barn og ungdom som alle hadde fått et aktivt tjenestetilbud i løpet av Dette tilsvarer 1,5 % av barnepopulasjonen. Det var noen hovedgrunner til at vi fulgte de eksklusjonskriteriene som vi presenterte i det overstående: Den ene grunnen var at vi ønsket å ha oppmerksomheten rettet mot å få kjennskap til hvordan brukerne oppfattet den hjelpen de hadde fått i løpet av det siste året og ikke f. eks. flere år tilbake i tid. Dette var også i tråd med standardintroduksjonen til MPOC-20 (se vedlegg s 66), og vi ønsket å ha dette internasjonale brukerundersøkelsesverktøyet som en basis i vår egen brukerundersøkelse. I tillegg kom at det ved at vi tok utgangspunkt i faktiske registrerte konsultasjoner i Dips i 2008, var enkelt å få ut helt riktige oversiktslister over de aktuelle barna som vi ønsket skulle inngå i brukerundersøkelsen. Ved å bruke oversikten i Dips, fikk vi også på en enkel måte tilgang til adresselister over barna. Praktisk gjennomføring I løpet av februar 2009 hentet prosjektsekretær ut en liste over samtlige barn/unge hvor det hadde vært en konsultasjon i 2008 og 1066 spørreskjemaer ble sendt ut i løpet av uke 13 ( mars) 2009 med en svarfrist til 5. april. Alle foreldre/foresatte som ikke hadde svart innen fristen, fikk i løpet av uke 16 ( april) tilsendt en purring. Svarfristen ble satt til 26. april. Det var feil ved to spørreskjema. På det ene skjema stod det eksplisitt at det var PPT som ble vurdert og det andre skjema var levert elektronisk to ganger. Disse ble ekskludert og vi satt igjen med en svarprosent på 48,3 %. Vi vurderte dette som et tilfredsstillende resultat og det ble bare gjennomført en purring. Alle spørreskjemaene fikk et firesifret id-nummer. Dette for å kunne ha oversikten over hvem som besvarte spørreskjemaene og hvem som måtte purres. Det ble bare sendt ut et spørreskjema til foreldre/foresatte pr barn. Dette i motsetning til Nord-Trøndelag-undersøkelsen hvor man valgte at både mødre og fedre fikk tilsendt spørreskjema og det uavhengig av om de hadde den daglige omsorgen eller ikke. Foreldre/foresatte hadde også anledning til å besvare

12 Sørlandets sykehus HF 11 spørreundersøkelsen på vår hjemmeside. De hadde her muligheten til å fylle ut skjemaet elektronisk (Questback). Skjemaene ble sendt ut med frankerte svarkonvolutter. Svarene ble løpende registret av prosjektsekretær. Deretter ble besvarelsene lagt inn i Questback. Det har vært utenfor våre ressursrammer å gjøre nærmere undersøkelser med hensyn til representativiteten til de 515 respondentene i vår undersøkelse. Det kunne vært gjennomført telefonintervjuer av enkelte av de som ikke hadde besvart spørreskjemaene og/eller vi kunne valgt å sammenlikne de demografiske opplysningene til gruppen som har besvart undersøkelsen med tilsvarende opplysninger knyttet til det totale antall (1064) barn som utgjorde den totale brukerpopulasjonen. Vi antar at brukerundersøkelsen innehar en skjevhet i forhold til 2 brukergrupper. HABU har for det første en relativt stor gruppe barn med foreldre som ikke har norsk som morsmål/1.språk. For det andre har seksjonen en relativt sett økt kontakt med foreldre som enten selv har lese-/skrivevansker, eller opplever usikkerhet i forhold til skriftlig materiale med abstrakte eller vanskelige formuleringer. Det er knyttet usikkerhet til hvordan disse sannsynlige skjevhetene kan ha påvirke resultatene. Vi har imidlertid ikke registret noen indikasjoner i materialet som skulle tilsi at frafallet i denne postale undersøkelsen har gitt opphav til større skjevheter i resultatene på undersøkelsen. Statistisk behandling av dataene Dataene fra alle besvarelsene ble lagt inn, bearbeidet og analysert i statistikkprogrammet SPSS Man har sammenliknet sumskårer med utgangspunkt i demografiske data i eget utvalg og sammenliknet sumskårer i eget utvalg med sumskårer fra tilsvarende undersøkelser i Sverige, Canada og Norge (Nord-Trøndelag og Østfold). En av hovedhensiktene ved å bruke MPOC, var nettopp å kunne sammenlikne resultatene fra Agder, med tilsvarende undersøkelser i Norge og utlandet. Til dette formålet har man benyttet variansanalyse (Oneway-ANOVA, evt. med Post Hoc analyse Bonferroni). Man har også gjort analyser av samvariasjon i eget utvalg og har da benyttet korrelasjonsanalyse (Bivariat korrelasjon Pearson s r). Når vi i teksten refererer til at et resultat er siginifikant betyr det et signifikansnivå på p< Signifikansverdiene (p) er oppgitt i alle tabellene og verdier p< 0.05 er uthevet. Noen foreldre har unnlatt å svare på alle spørsmålene i bl.a. MPOC-20. Disse besvarelsene har ikke blitt med i gjennomsnittsberegningene for det aktuelle spørsmålet eller faktoren. Dette resulterer i at besvarleser (n) varierer i analysene. Forskningsetiske vurderinger Ved oppstarten av brukerundersøkelsesprosjektet, ble Regional komitè for medisinsk forskningsetikk for Helse Sør-Øst (REK) kontaktet og prosjektet presentert. Tilbakemeldingen var at det generelt ikke var nødvendig å søke om godkjenning av brukerundersøkelser fra REK

13 Sørlandets sykehus HF Resultater Den gjennomførte brukerundersøkelsen inneholder et omfattende materiale og vi har i dette kapittelet forsøkt å presentere og oppsummere de viktigste resultatene. Vi har i noen tilfeller også valgt å kommentere resultatene i resultatkapitlet. Antall Deltakere: Svar totalt ,5 Forkastet(missings) 2 * 0,4 Registrerte svar ,3 Svar via skjema: ,5 Svar via nett: 18 (19*) 3,5 Antall inntatt HABU Prosent Tabell 1 Tabellen viser deltakere, svar, og missings i antall og prosent. Alle som hadde mottatt en tjeneste i form av direkte kontakt med en behandler i 2008 ble forespurt via brev i posten. Invitasjonsbrev og spørreskjema ble adressert til barnets/ungdommens foresatte som ble bedt om å svare via post eller elektronisk via HABUs nettside. * Angitt eksplisitt at svarene gjalt PPT og en dobbelregistrering. HABU hadde i barn og unge inntatt til en eller annen form for utredning eller oppfølging. En del av disse barna er inntatt til lengre forløp, hvor oppfølgingen ikke nødvendigvis skjer løpende, men etter definerte tiltaksperioder barn og unge fikk tilsendt spørreskjema og antall skjema som kom inn var 517. Av disse ble valgte 19 å bruke tilbudet om å fylle ut skjemaet elektronisk via vår nettside To av skjemaene som kom inn ble ekskludert. I det ene skjema ble det eksplisitt oppgitt at svarene gjalt PPT, mens i det andre skjemaet var en dobbelregistrering (Sendt elektronisk 2 ganger). Antall svar som ble med i brukerundersøkelsen var dermed N = 515. Tabell 1 gir en oversikt over antall deltakere, svarprosent og oversikt over hvor mange som har svart via nettet. Vi vurderte en svarprosent på 48,3 % etter en gangs purring som tilfredsstillende. De fleste resultatene er presentert i tabeller. Spesielt når det gjelder resultatene fra del 2 (MPOC 20), hvor vi sammenligner resultater med undersøkelsen til Sigrid Aas far HABU Nord- Trøndelag og den svenske brukerundersøkelsen, har vi ansett det som mest hensiktsmessig å bruke samme presentasjonsform som er brukt i presentasjonen av disse brukerundersøkelsene. Vi har imidlertid valgt å presentere de 10 HABU spørsmålene grafisk fordi vi mener det vil kunne være lettere å forstå og tolke resultatene.

14 Sørlandets sykehus HF Demografi Demografiske tall for Agder Fordeling % kommune Barnebefolkning 0-18 år Inviterte i % av barnebef. Antall mottatte svar Aust-Agder Antall skjema Svar prosent Arendal , , ,9 Grimstad , , ,3 Lillesand 41 8, , ,7 Tvedestrand 27 5, , ,0 Froland 24 4, ,8 8 33,3 Risør 21 4, ,4 7 33,3 Gjerstad 17 3, ,9 3 17,6 Birkenes 16 3, , ,8 Åmli 13 2, ,0 3 23,1 Evje og Hornnes 10 2, ,2 4 40,0 Iveland 9 1, ,8 2 22,2 Vegårshei 8 1, ,7 3 37,5 Bygland 7 1, ,6 5 71,4 Bykle 4 0, ,7 2 50,0 Valle 2 0, ,7 0 0,0 Sum , , ,1 Tabell 2 Tabellen viser antall utsendte skjema fordelt på kommunene i Aust-Agder, prosentfordelingen mellom kommunene, antall svar og svarprosent. Videre viser tabellen antall barn/ungdom 0-18 år i den enkelte kommune og hvor stor andel av barnebefolkningen som ble invitert til å delta i undersøkelsen. Befolkningstallene er hentet fra SSB pr SSB opererer med en aldergruppe år denne er justert slik at oversikten skal omfatte alle barn og unge under 18 år. Andelen barn og unge som fikk tilsendt brukerundersøkelsen varierer mellom de ulike kommunene i Aust-Agder, fra 3,0 % (Åmli) til 0,7 % (Valle) sett i forhold til størrelsen på barnebefolkningen i kommunen. Gjennomsnittet lå på 1,9 %. Vi har liten kunnskap om hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene mht fordelingen av barn som får en oppfølging fra HABU, men variasjonen er størst mellom småkommunene. Se tabell 2 for oversikt over svarprosenten fra de enkelte kommunene. Tabellen viser at svarene fordeler seg på alle kommuner, med unntak av Valle.

15 Sørlandets sykehus HF 14 Fordeling % kommune Barne befolkning 0 18 år Inviterte i % av barnebf. Antall mottatte svar Vest-Agder Antall skjema Svar prosent Kristiansand , , ,5 Mandal 66 11, , ,9 Farsund 47 8, , ,4 Vennesla 37 6, , ,5 Flekkefjord 33 5, , ,4 Søgne 33 5, , ,5 Lyngdal 32 5, , ,8 Kvinesdal 24 4, , ,8 Songdalen 20 3, , ,0 Lindesnes 13 2, ,1 9 69,2 Audnedal 9 1, ,0 4 44,4 Hægebostad 9 1, ,1 4 44,4 Marnardal 5 0, ,8 3 60,0 Åseral 2 0, ,8 1 50,0 Sirdal 1 0, , ,0 Sum , , ,8 Tabell 3 Tabellen viser antall utsendte skjema fordelt på kommunene i Vest-Agder, prosentfordelingen mellom kommunene, antall svar og svarprosent. Videre viser tabellen antall barn/ungdom 0-18 år i den enkelte kommune og hvor stor andel av barnebefolkningen som ble invitert til å delta i undersøkelsen. Befolkningstallene er hentet fra SSB pr SSB opererer med en aldergruppe år denne er justert slik at oversikten skal omfatte alle barn og unge under 18 år. Andelen barn og unge som fikk tilsendt brukerundersøkelsen varierer mellom de ulike kommunene i Vest-Agder, fra 2,1 % (Hægebostad) til 0,2 % (Sirdal) sett i forhold til størrelsen på barnebefolkningen i kommunen. Gjennomsnittet lå på 1,3 %. Vi har liten kunnskap om hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene mht. fordelingen av barn som får en oppfølging fra HABU, men også i Vest-Agder ser vi at variasjonen er størst mellom de små kommunene. Se tabell 3 for oversikt over svarprosenten fra de enkelte kommunene. Tabellen viser at svarene fordeler seg på alle kommuner i Vest-Agder. Sammenlikner man tabell 2 og 3, ser man f.eks. at det når det gjelder de to fylkeshovedstedene på Agder; Arendal og Kristiansand, så er den relative bruken av HABU en god del større i Arendal enn i Kristiansand Svarprosent - kjønn Jenter Gutter HABU A Antall Prosent Antall Prosent Totalt Inviterte Mottatte svar Svarprosent Tabell 4 Tabellen viser kjønnsfordelingen i antall og prosent på barna/ungdommene når det gjelder utsendte skjema, mottatte svar og svarprosent.

16 Sørlandets sykehus HF 15 Kjønnsfordelingen mellom jenter og gutter som fikk et tjenestetilbud fra HABU i 2008 og som bostedsmessig tilhørte Aust-Agder, var rundt forholdsmessig 40/60. Barnets kjønn hadde ingen betydning med hensyn til om foreldre/pårørende valgte å besvare brukerundersøkelsen. Jenter Gutter HABU K Antall Prosent Antall Prosent Totalt Inviterte Mottatte svar Svarprosent Tabell 5 Tabellen viser kjønnsfordelingen i antall og prosent på barna/ungdommene når det gjelder inviterte og mottatte svar og svarprosent. Kjønnsfordelingen mellom jenter og gutter som fikk et tjenestetilbud fra HABU i 2008 og som bostedsmessig tilhørte Vest-Agder, var relativt likt Aust-Agder, men med litt større andel jenter (42/58). Vi ser av tabell 5 at det er relativt sett noen flere foreldre/pårørende til jenter enn gutter, som har valgt å prioritere å besvare brukerundersøkelsen og som har bosted i Vest-Agder. Barnets kjønn pr Antall Prosent Kumulativ Prosent Jente Gutt Ikke svart 2 Total 515 Tabell 6 Tabellen viser foreldrenes svar i antall og prosent når det gjelder barnas/ungdommenes kjønn. Foreldre/pårørende som har besvart brukerundersøkelsen fordeler seg med hensyn til barnas kjønm med 42,7 % jenter og 57,3 % gutter. Begge kjønnene er altså godt representert i undersøkelsen. Vanligvis regner vi med at 2/3 av HABU s brukere er gutter og 1/3 jenter.

17 Sørlandets sykehus HF Svarfordeling ift. variabler som alder, kjønn, avklart diagnose m.v Barnets alder pr Antall Prosent Kumulativ Prosent Over Ikke svart 10 Total 515 Tabell 7 Tabellen viser foreldrenes svar når det gjelder aldersfordelingen på barna/ungdommene. I spørreskjemaet er det ved en feil oppgitt svaralternativene 6-12 år og år. Dette har sannsynligvis medført at barn som er 12 år kan ha havnet i begge gruppene. Dette er en mulig feilkilde. Alle aldersgruppene er rimelig godt representert i brukerundersøkelsen. Foreldre til barn i aldersgruppen 6 12 år er de som i størst grad har besvart spørreskjemaene. Se tabell 7. HABUs øvre aldersgrense er 18 år. De 9 som er registrert i aldersgruppen over 18 år er sannsynligvis ungdom som har mottatt tjenester i 2008 og fylt 18 år i løpet av Avklart diagnose pr Antall Prosent Kumulativ Prosent Ja Nei Ikke svart 14 Total 515 Tabell 8 Tabellen viser foreldrenes svar i antall og prosent når det gjelder om de oppfatter at deres barn/ungdom har eller ikke har en avklart diagnose. Det store flertallet av barn og unge som inngår i undersøkelsen har etter foreldre/foresattes oppfatning en avklart diagnose. Se tabell 8. Vi har ingen oversikt over hvor mange av de 1066 barna som fikk tilsendt undersøkelsen som faktisk har en avklart diagnose eller som evt ikke har det. Når både barn med en avklart og en ikke avklart diagnose er med i undersøkelsen, så gir det oss en mulighet for å kartlegge om det er noen forskjeller i disse to gruppenes erfaring med HABU.

18 Sørlandets sykehus HF 17 Grad av funksjonsnedsettelse Antall Prosent Kumulativ Prosent Liten funksjonsnedsettelse Moderat funksjonsnedsettelse Omfattende funksjonsnedsettelse Vet ikke/uavklart Ikke svart 10 Total 515 Tabell 9 Tabellen viser foreldrenes vurdering av barnets/ungdommens grad av funksjonsnedsettelse fordelt på 4 ulike grupper. HABU har barn og unge som varierer med hensyn til grad av funksjonsnedsettelse. I brukerundersøkelsen har vi bedt foreldre/foresatte selv gi en vurdering av graden av funksjonsnedsettelse for sitt barn på en skala fra liten, moderat eller omfattende funksjonsnedsettelse. Se tabell 9. De fleste av svarresponsene vurderer at barnet har en moderatfunksjonsnedsettelse (35,6 %). Færrest at barna har en omfattende funksjonsnedsettelse. Ut fra tabell 9 kan man se at 13,1 % av foreldrene/pårørende oppgir at de ikke vet, eller at graden av funksjonsnedsettelse er uavklart. Tjenester fra andre instanser Antall Prosent Kumulativ Prosent Spesialped komp. senter Sjeldensenter CPOP Ikke aktuelt/svart Total 515 Tabell 10 Tabellen viser foreldrenes svar når det gjelder fordelingen mellom hvem som har mottatt tjenester fra spesialpedagogiske senter, sjeldensenter eller deltatt i CPOP. De som ikke har mottatt tjenester fra disse er registrert som ikke aktuelt/svart i tabellen I et av spørsmålene i undersøkelsen ble respondenten bedt om å krysse av om deres barn/ungdom noen gang hadde mottatt tjenester fra ett, evt flere av sentrene som; spesialpedagogisk kompetansesenter, sjeldensenter eller om barnet deltok i CP-oppfølgingsprogrammet (CPOP). Svarene fordeler seg som vist i tabell ,9 % av foreldrene har oppgitt at barna deres har mottatt tjenester fra de spesialpedagogiske kompetansesentraene i Staped. En del barn har hatt eller har kontakt med de statlige spesialpedagogiske, men vår erfaring er at dette er et betydelig lavere antall enn det foreldrene oppgir. Her erfarer vi at svært mange av respondentene sannsynligvis har blandet sammen statlige spesialpedagogiske kompetansesentra under Statped, med kommunale spesialskoler, Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) eller spesialpedagogiske

19 Sørlandets sykehus HF 18 team som er knyttet til enkelte barnehager/skoler, og at spørsmålet burde vært formulert annerledes. Vi ser ellers at utvalget består av 5,1 % av barn som har, eller som får tjenester fra ett av sjeldensentrene, og at 3,1 % - 16 barn deltar i CPOP-oppfølgingsprogrammet. Forhold til barnet Antall Prosent Kumulativ Prosent Biologisk mor Biologisk far Fostermor Fosterfar Annet Ikke svart 8 Total 515 Tabell 11 Tabellen viser hvilket forhold foreldrene oppgir å ha til barnet. I kategorien Annet ligger for eksempel adoptiv mor, adoptivfar, søster el. Biologisk mor er den klart største gruppen når det gjelder hvem som har svart på spørreskjemaet. Se tabell 11. Dette bildet stemmer med det HABUs medarbeidere ser i den daglige klinikken. Det er erfaringsmessig først og frem mødre som tar hovedtyngden av ansvaret når det gjelder oppfølging og kontakt med helsetjenesten. I vår brukerundersøkelse har over 4 ganger så mange mødre som fedre besvart undersøkelsen. Ser man på det tilsvarende forholdet mellom fostermødre og fosterfedre, så er det i underkant av 3 ganger så mange forstermøde som fosterfedre som har besvart undersøkelsen. Samlet sett utgjør svarene fra fosterforeldre 5,3%. Tjenestested Antall Prosent Kumulativ Prosent HABU A HABU K Ikke svart 6 Total 515 Tabell 12 Tabellen viser fordelingen når det hvilket tjenestested foreldrene oppgir at barnet/familien har mottatt sine tjenester i Innbyggerne på Agder skal fritt kunne velge hvilket tjenestested de vil ha sine tjenester fra. Fylkesgrensa mellom Aust- og Vest-Agder skal ikke ha noen betydning for dette valget. Det er nærliggende å spørre seg om den geografiske nærheten til Kristiansand for Aust-Agderkommuner som Lillesand, Birkenes og Evje skulle medvirke til at befolkningen valgte sykehuset i Kristiansand som tjenestested, men dette ser i liten grad ut til å være tilfelle.

20 Sørlandets sykehus HF 19 Antall svar som kom inn fra barn bostatt i Aust-Agder var 246, mens 238 oppgir at de har mottatt tjenester fra HABU A (jf tabell 12 og 2). Tilsvarende viser tallene for Vest-Agder at 269 var bosatt i fylket mens 271 oppgir at få sine tjenester fra HABU K. Det er 6 respondenter som ikke har besvart spørsmålet om tjenestested. Vi tolker resultatene i retning av at fylkesgrensa fremdeles har avgjørende betydning for valg av tjenestested. Vi vet imidlertid ikke om det er henviserne eller befolkningen som har størst innflytelse på valg av tjenestested. 3.2 MPOC Fagpersoner n Gj. Std. Nr I hvor stor grad har fagpersoner som arbeider med barnet ditt snitt avvik 1 Bidratt til at du føler deg kompetent som forelder Gitt deg skriftlig informasjon om hva barnet ditt gjør i terapi eller trening 3 Bidratt til en omsorgsfull atmosfære og ikke kun gitt informasjon Latt deg velge tidspunkt for når, og hvilken type informasjon du får Sett på hvilke helhetlige behov barnet ditt har (for eksempel psykisk, følelsesmessig og sosialt) og ikke kun de fysiske behovene. 6 Sørget fir at minst en av fagpersonene i teamet arbeider med deg og familien din over lengre tid 7 Presentert for deg og redegjort for mulige behandlingsvalg Gitt deg anledning til å ta avgjørelser med hensyn til behandlingen Gitt deg nok tid til å snakke, uten at du har følt tidspress Samarbeidet internt slik at alle har jobbet mot samme mål 461 5, Behandlet deg som en likeverdig person i stedet for bare som mor eller far til en pasient (for eksempel referert til deg kun som mor eller far ) 12 Gitt deg informasjon om barnet ditt som er konsistent, dvs som ikke avviker fra person til person i tjenesten 13 Behandlet deg som et individ snarere enn som typisk mor eller far til barn med nedsatt funksjonsevne 14 Sørget for at du har fått skriftlig informasjon om ditt barns utvikling Fortalt deg om resultatene etter undersøkelser Tabell 13 Tabellen viser svarfordelingen i antall, gjennomsnittskårer og standardavvik for de 15 MPOC spørsmålene som gjelder fagpersoner. Resultatene på den delen av MPOC som fokuserer på respondentene erfaring med tjenestebistanden og møtet med fagpersonene i HABU, viser at de opplever denne forskjellig alt etter hvilket tema som får oppmerksomhet (jf tabell 13). Brukerne gir HABUs fagpersoner den beste skåren i forhold til at de har opplevd å bli behandlet som likeverdige personer (sp 11), som individer snarere enn som en typisk mor eller far til barn med nedsatt funksjonsevne (sp. 13) og i forhold til at brukerne har opplevd at de har fått nok tid til å snakke og ikke følt tidspress (sp. 9). Brukerne gir HABUs medarbeidere de dårligste skårene på området som handler om at de har fått skriftlig informasjonom hva barnet gjør i terapi eller trening (sp. 2), i forhold til om de har fått

Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008.

Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008. Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008. Ledersamling for barne- og voksenhabilitering 22.- 24. september 2010 Øyvind Lied

Detaljer

HVPU-reformen i 1991 innebar et tidsskille. Foreldreinnspill. gir bedre habilitering

HVPU-reformen i 1991 innebar et tidsskille. Foreldreinnspill. gir bedre habilitering fagartikkel Barnehabilitering Øyvind Lied er vernepleier med spesialutdanning ved Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sørlandet Sykehus HF. Han har mange års erfaring med barn og unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

HABU KURS HØSTEN 2009

HABU KURS HØSTEN 2009 Sørlandet sykehus HF HABU KURS HØSTEN 2009 Se også www.habu.no for egne kursbrosjyrer for enkeltkurs Oppdatert 14.09.09 Postadresse Sørlandet sykehus HF HABU Serviceboks 426 4604 Kristiansand Telefon:

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for helsestasjonstjenesten 0-5 år

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for helsestasjonstjenesten 0-5 år Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for helsestasjonstjenesten 0-5 år Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 4 3 Forberedelse... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Kristiansand PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 _ INNHOLD Postadresse Sørlandet sykehus SSK Barne- og Ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen

Detaljer

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for kulturskolen

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for kulturskolen Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for kulturskolen Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 4 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 6 5 Analyse og

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolehelsetjenesten

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolehelsetjenesten Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolehelsetjenesten Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 4 3 Forberedelse... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 6 5 Analyse

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt.

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt. NAV kontorene i Aust-Agder sin tilgjengelighet på telefon En undersøkelse av tilgjengelighet i praksis Sammendrag: Fylkesmannen i Aust-Agder får flere henvendelser fra brukere som opplyser at de ikke oppnår

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie SLUTTRAPPORT. www.habu.no

Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie SLUTTRAPPORT. www.habu.no Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk, Barnesenteret 1 Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) - rapportserie SLUTTRAPPORT www.habu.no UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV ET INTERAKTIVT NETTSTED FOR

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 Nå er vi i gang Den første samlingen for kontaktpersonene for CPHAB ble gjennomført i tilknytning til CPOP/CPRN-fagdagen 24.04.2013. Ni av de 16 tjenestene som deltar i hele eller

Detaljer

HABU SSHF PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2015

HABU SSHF PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2015 Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Arendal / Kristiansand HABU SSHF PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2015 _ INNHOLD Postadresse Sørlandet sykehus HF Besøksadresse

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse(

Likheter(og(forskjeller(mellom(landets( barnehabiliteringstjenester:( en(kartlegging(av(ressurser(og(kompetanse( Likheterogforskjellermellomlandets barnehabiliteringstjenester: enkartleggingavressurserogkompetanse Rapportfra2013 ForfatterElisabethRønningRinde Innholdsfortegnelse 1. Leserveiledning 2. Innledning 2.1Ombarnehabilitering.

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Høringsinstanser Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF Per. 05.09.2014

Høringsinstanser Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF Per. 05.09.2014 Høringsinstanser Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF Per. 05.09.2014 Kommunesammenslutninger på Agder Listerrådet Lindesnesregionen Knutepunkt Sørlandet Setesdal regionråd Østre Agder Samhandlingskoordinatorer

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015 Geovekst prosjekter i Agder 20 August 2015 LACHVA24 Flekkefjord, Sirdal, Bykle og Valle FKB-C FKB-C konstruksjon ut fra omløpsfoto 3878 km2 Cowi fått oppdraget Data er levert og gjort tilgjengelig for

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen Saksfremlegg Medarbeiderundersøkelsen 2011 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 17.11.11 Monica Holmen Skjeldrum 90150919 Saksnr.

Detaljer

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN Disposisjon Bolig og dens betydning Boligsosialt arbeid Ny boligsosial strategi Segmenteringsmodellen

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort 2008 Klubbsjekken [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering a v innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015 Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte med rapport for 2014 Geodataplanlegging gjennomgang av handlingsplan Felles satsninger

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 Ønske om en flott forsommer Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Pasienterfaringsprosjektet

Pasienterfaringsprosjektet 1 Pasienterfaringsprosjektet - en del av forbedringsprogrammet 2011-2013 2 Orientering Mål, mandat og løsning Hvilke svar får vi, og får vi svar på det vi spør om? Kan pasienterfaringene bidra til forbedringer?

Detaljer

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 status så langt Per Engstrand, fagdirektør RSU Setesdal, 26. mai/ OSS, 27. mai 2015 Bakgrunn Helseforetaket

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

STRATEGIPLAN HABU 2012 2014

STRATEGIPLAN HABU 2012 2014 Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) STRATEGIPLAN HABU 2012 2014 _ 06.12.10 Innhold 1. Forord... 5 2. Mandat... 5 3. Organisering... 7 4.

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer