Informasjonskyndighet i helsetjenester til eldre Presentasjon av et prosjekt med (del)finansiering fra Nasjonal biblioteket

Transkript

1 Informasjonskyndighet i helsetjenester til eldre Presentasjon av et prosjekt med (del)finansiering fra Nasjonal biblioteket Hilde Trygstad Møte for bibliotekledere ved UH-bibliotek

2 2

3 3

4 Informasjonskyndighet og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Prosjektet skal: Bidra til at det utvikles nye samarbeidsrelasjoner mellom bibliotek, faglig stab og praksisfelt. Gi studentene informasjonskompetanse som kan danne grunnlag for kunnskapsutvikling i praksis og livslang læring. Kartlegge forsøk med systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre og skaffe oversikt over ulike forsøk med fokus på utviklingssentre for sykehjem.

5 5

6 Informasjonskompetanse som dannelsesprosjektet the competencies to recognize information needs and to locate, evaluate, apply and create information within cultural and social contexts The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning(2005). Informasjonskompetanse er altså både operasjonell (ferdigheter) og strategisk (holdninger, dannelse).

7 Informasjonskompetanse som dannelsesprosjektet Digital kompetanse er et viktig element i informasjonskompetanse. Digital kompetanse inkluderer funksjonell mestring, strukturell forståelse, strategisk kompetanse og et dannelsesaspekt. Biblioteksektoren har ofte en instrumentell tilnærming til informasjonskompetanse ofte, vi ønsker å sette informasjonskompetanse inn i en bredere sammenheng som inkluderer det digitale og akademiske dannelsesperspektivet. Vi ønsker å forfølge dannelsessporet i dette prosjektet.

8 Helsebiblioteket Norsk helsevesen og norske helsearbeidere er i en særsituasjon når det gjelder tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte kunnskapskilder, les: Helsebiblioteket. Etablere og kartlegge organiserte kunnskapsutviklingsopplegg i skjæringsfeltet informasjonskompetanse og helse

9 Informasjonskyndighet og kunnskapsutvikling i HTE Kunnskapsbasert utvikling i praksis Helsebiblioteket unik ressurs alle helsearbeidere har tilgang uansett arbeidssted hvordan brukes denne fagressursen tid til faglig oppdatering og fordypning hvordan organiseres arbeidet; tidsskriftklubber Konkret kartlegging av kunnskapsbasert praksis ved Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og utviklingssenter for sykehjem

10 10

11 Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk 11

12 Sykepleieren og profesjonen 5.1. Sykepleieren holder sine kunnskaper ved like og sørger stadig for å fornye dem Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget funksjonsområde. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

13 KVR - informasjonskompetanse 1. syklus Etter endt studium skal studenten: Kunne vurdere og bruke ulike typer faglige kilder, samt søkemotorer og databaser Beherske referansehåndtering, siteringsteknikk og formell kildekritikk

14 KVR - informasjonskompetanse 2. syklus Etter endt studium skal studenten: Kunne kritisk vurdere og bruke ulike typer faglige vitenkilder, samt søkemotorer og databaser på et avansert nivå Arbeide selvstendig med viteskapelige tekster og beherske disiplinens regler for referansehåndtering, siteringsteknikk og kildekritikk

15 Utvikle bibliotekfaglig kompetanse Prosjektet skal utvikle og vedlikeholde bibliotekfaglig kompetanse Kuhlthaus intervensjonsmodell, med ulike roller: organizer/ organisator lecturer/foreleser instructor/instruktør tutor/rådgiver counselor/veileder

16 Utvikle bibliotekfaglig kompetanse, fort. Visste dere at forskning viser at bibliotekarer er en av de yrkesgruppene som investerer minst i å holde seg (bibliotek)faglig oppdatert (Sundin, 2003). Samtidig som man er ambassadører for KBP Kompetanse = konkurranse på latin

17 Og til slutt... Stemmer det at fagbibliotek ikke eksisterer som et mål i seg selv, men først gir mening og relevans når det støtter opp under moderinstitusjonenes idégrunnlag? - og gir dette i tilfelle tilstrekkelig handlingsrom?