Knowledge Creation forskningsstøtte for Ph.d-kandidater

Transkript

1 Knowledge Creation forskningsstøtte for Ph.d-kandidater Samling for bibliotekledere ved UH-bibliotek 28 oktober 2011 Eystein Gullbekk

2 Forskningsstøtte fra bibliotekene Noen målsettinger og utfordringer To prosjekter om ph.d. kandidater Prosjektene Resultater fra de to prosjektene Noen anbefalinger fra prosjektene Veien videre Spørsmål

3 Forskningsstøtte: noen åpenbare mål Frigjøre tid Gjøre forskningen mer effektiv Heve forskningens kvalitet Fremme læring med relevans for Ph.dutdanningene

4 Utfordring: Kompleksitet i Forskningssyklusen Velger publiseringskanal med utgangspunkt i fellesskapets normer Formidling / publisering Ideutvikling Ser seg selv som kompetente informasjonssøkere Utføring Finansiering Opplever mange kompliserende krav (RIN, 2010)

5 Utfordring: Kompetanse og rolleforståelse The information literate university (Webber & Johnston, 2004) Infrastruktur Forskning Studiedesign Kompetanse Strategi (Makt) Uttrykker krav til sammenheng i vår strategi og praksis

6 Kunnskapsbasert bibliotekutvikling To prosjekt: Information behaviour of PhD-students ( ) (Wien, København, Oslo) Information Management for Knowledge Creation ( /13) (Bergen, Ålborg, Oslo) Overordnede målsettinger Begge prosjektene: Å identifisere Ph.d.-kandidaters informasjonsbehov og atferd Information Management : Å beskrive sammenhenger mellom kandidatenes utvikling som forskere og deres utvikling av informasjonskompetanse Å undersøke i hvilken grad eksisterende bibliotektjenester treffer kandidatenes behov og støtter deres forskningsprosess Utvikle nettbaserte undervisnings- og veiledningsmoduler

7 Information behaviour of PhD-students ( ) Wien, København og Oslo Survey: 4453 svar Kvalitative intervjuer (20 informanter)

8 Information Management for Knowledge Creation ( ) Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Aalborg, Norges Handelshøyskoles bibliotek, biblioteket ved Høgskolen i Bergen Mottar utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket Prosjektgruppe (Bergen, Ålborg, Oslo) Styringsgruppe (Bibliotekdirektørene) 3 faser Kartlegging Utvikling

9 Information Management for Knowledge Creation ( ) Litteraturstudie 55 unike referanser er inkludert i studien Kvalitativ undersøkelse 3 fokusgruppeintervju av ph.d.-kandidater (21) 2 fokusgruppeintervju av veiledere (15)

10 Utvalgte funn Ph.d.-kandidatenes bruk av bibliotektjenestene Google i startfasene, fagdatabasene i fortsettelsen Tilgjengelighet er viktig: elektronisk tilgjengelighet endrer praksis Vaner etablert lenge før Ph.d. studiene, viktig grunnlag for videre kompetanseutvikling

11 Utvalgte funn II Behov for effektivitet Selvstendighet er en sterk norm Tidsforvaltning er et tegn på selvstendig ansvar Bruk av bibliotekets ressurser = område for effektivitet

12 Utvalgte funn III Opplevelse av egen kompetanse Til dels høy selvtillitt Stor usikkerhet knyttet til å få oversikt Bibliotekene tendens til å operere etter deficit model

13 Utvalgte funn IV Publisering Store fagforskjeller formelt krav vs uformelt press Tilfeldig tilstedeværelse av systematisk veiledning

14 Utvalgte funn V Behov for tjenester fra biblioteket Tjenester som allerede finnes blir etterspurt Skeptiske til relevansen ved tilbud fra bibliotekene Jevnlig kontakt minsker skepsisen Skreddersøm og tilbud tidlig i Ph.d utdanningene Biblioteket må ha kunnskap om forskningsprosess og metode (sette våre ressurser inn i forskningskonteksten)

15 Utvalgte funn VI Opplevde hindringer Systemer og infrastruktur (emneord, innlånsordninger, innkjøpspraksis) Fagkompetanse og informasjonskompetanse ikke integrert

16 Utvalgte funn VII Kriterier for god veiledning og kursing Synliggjøre kompleksiteten ved informasjonssøking Tilbud som støtter tverrfaglighet Fagtilpassning Tydeligere innføringer for internasjonale kandidater Styrke sammenheng mellom fysiske og nettbaserte tilbud Markedsføring

17 De viktigste anbefalingene Bibliotekene bør veilede Ph.d.-studentene til de mest effektive søkemetodene tidlig i studiene Veiledning bør knyttes til kandidatenes øvrige forskningskompetanse Bibliotekutviking bør være kunnskapsbasert. Biblioteket bør opprettholde og oppdatere sin kunnskap om lokal forskningsvirksomhet. Bibliotekets tjenester må være et helhetlig tilbud Ta på alvor behovet for markedsføring

18 Information management for knowledge creation - utviklingsfase Mapping research Publishing research Reference chasing Choosing where to publish

19 Veien videre Ved UiO Samarbeid på ulike nivåer Felles forståelse av forskningsstøtte Internt Med moderinstitusjonen Kompetanse Rolleforståelse Tilbud som er spisset og som kan synliggjøre Fysiske Nettbaserte

20 Spørsmål?

21 Funnene er hentet fra følgende rapporter Rapport fra prosjektet Information behaviour of PhD-students : Information behaviour and practices of PhD-students publisert i Hprints & humanities Rapport fra det NB-støttede prosjektet Information Management for Knowledge Creation : Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen: Bibliotekets bidrag, er under publisering i Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo Andre referanser Research Information Network (2010), Research Support Services in UK Universities, Research Information Network report. Hentet fra UK_Universities_report_for_screen.pdf Webber, S. and Johnston, B. (2005), Perspectives on the information literate university, SCONUL Focus, 33. Hentet fra

22 Deltagere i prosjektet Information Management for Knowledge Creation ( /13) Styringsgruppen: Bibliotekdirektørene ved deltagerinstitusjonene Maria Carme Torras (leder), Bente Andreassen Randi Taxt Sissel Hafstad Niels-Henrik Gylstorff Prosjektgruppen: Bergen Maria Carme Torras (fase 1) Ingrid Cutler (fase 1 og 3) Susanne Mikki Tove Rullestad Gunhild Austrheim Fredrik Kavli Monica Roos Oslo Eystein Gullbekk (prosjektleder) Kirsten Borse Haraldsen Hilde Westbye Gisela Attinger (fase 1) Hege Ringnes Therese Skagen Aalborg Mia Bech Gudrun Hansen (fase 1)