Informasjonskompetanse - læringsutbyttebeskrivelser i de nye programplanene for helse- og sosialutdanninger

Transkript

1 Informasjonskompetanse - læringsutbyttebeskrivelser i de nye programplanene for helse- og sosialutdanninger Prosjektet skal beskrive og/eller foreslå generisk kunnskaper og ferdigheter i informasjonskompetanse. I tillegg skal prosjektet kartlegge digitale læringsressurser innenfor informasjonskompetanse som kan gjøres tilgjengelig i en åpen portal. Opplysninger om søker VID vitenskapelige høgskole, bibliotek, læringssenter og historisk arkiv v/prosjektleder seksjonsledere Hilde Trygstad. Prosjektgruppe førstebibliotekar Margrethe Bakstad Søvik og universitetsbibliotekar Irene Hunskår Org.nr: Kontonr: EHF-format til i Elma-registeret, prosjektnr: VID har utdanning og forskning innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk, ledelse, diakoni og teologi. Høgskolen tilbyr cirka 50 studieprogram på bachelor-, master- og ph.d.-nivå og har som mål å utvikle seg som nasjonal aktør gjennom regionalt samarbeid. Høgskolen har cirka 4500 studenter, 450 ansatte og studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø Fakultet for helsefag har en av de største sykepleierutdanningene i Norge. VID: BLHA: Start- og sluttdato for prosjektet Oppstart 1. september 2019 med avslutning 31. august Aktivitetsplan for prosjektet Målet for prosjektet Prosjektet har to hovedmål. Det første er å identifisere mulige gjennomgående generiske kunnskaper og ferdigheter i informasjonskompetanse (IK) i de nye bachelorprogramplanene for helse- og sosialarbeiderutdanningene. Dette vil medføre en tydeliggjøring av hva IK innebærer for helse- og sosialarbeidere i utdanning og praksis, og forenkle arbeidet med å implementer felles læringsutbyttebeskrivelser (FLUB) informasjonskompetanse. Videre skal prosjektet identifisere god praksis innenfor informasjonskompetanse. Prosjektet skal bidra til å kartlegge og vurdere digitale læringsressurser som er utarbeidet nasjonalt 1

2 innenfor IK i høyere utdanning og andre institusjoner. Et utvalg av disse kan eventuelt gjøres tilgjengelig i en åpen portal. I prosjektet brukes UNESCOs definisjon av informasjonskompetanse: Information Literacy is the capacity of people to recognise their information needs, locate and evaluate the quality of information, store and retrieve information, make effective and ethical use of information, and apply information to create and communicate knowledge (Catts & Lau, 2008). Generiske ferdigheter: Læringsutbytte inneholder tradisjonelt to hovedkategorier: Fagspesifikt læringsutbytte; kunnskaper og ferdigheter som er knyttet til faget for eksempel sykepleieteori, yrkesetikk og klinisk ferdigheter. Generelle eller generiske ferdigheter; disse er overførbare og kan utvikles og brukes innenfor/på tvers av fag, for eksempel formuleringsevne, samarbeidsevne, evne til å søke etter og behandle informasjon (Aamodt et al. 2007, s. 12). Hvorfor Høsten 2017 startet Kunnskapsdepartementet utviklingen av nasjonale retningslinjer for helseog sosialfagutdanningene (RETHOS). Det er vedtatt en forskrift som institusjonene selv kan velge om de vil følge allerede fra Fra studieåret må institusjonene følge ny forskrift og nye retningslinjer. Studiebarometeret for høyere utdanning 2018 ble nylig presentert, og i denne sammenhengen ble generiske ferdigheter i høyere utdanning diskutert. I følge undersøkelsen mener studentene at videregående opplæring ikke har gjort dem tilstrekkelig forberedt til høyere utdanning, særlig innenfor svarkategoriene «kritisk tenkning», «akademiske skriveferdigheter» og «akademisk tekstforståelse». Disse ferdighetene er sentrale generiske ferdigheter i informasjonskompetanse. Lied-utvalget ble nedsatt 1. september 2017 og skal levere to innstillinger. I november 2018 ble NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert publisert, kapittel seks skildres blant annet utfordringer i studieforberedende utdanningsprogram. Dette aktualiseres også i arbeidet til RETHOS. Her etterlyses også generiske ferdigheter, blant annet i informasjonskompetanse. Kunnskapsutvikling i praksis eller kunnskapsbasert praksis er «gullstandarden» i norsk helsevesen. Kunnskapsbasert praksis skal bidra til at helse- og sosialarbeidere og andre fagutøvere anvender ulike kunnskapskilder i egen praksis (Helsebiblioteket, 2019). Kunnskapsbasert praksis skal bidra til å gi bedre kvalitet på helse- og sosialtjenestene. Arbeidsformen bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens/klientens kunnskap og behov skal gi bedre kvalitet i tjenesten. Metoden forutsetter at ansatte gis opplæring og redskaper både i studiene og i praksisfeltet til å utvikle og vedlikeholde informasjonskompetanse. 2

3 I 2017 ble Kvalitetsmeldingen presentert (Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Regjeringens mål med meldingen var blant annet at alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse Disse målene skal innarbeides i de nye plandokumentene for helse- og sosialutdanning, her fremheves blant annet: Kritisk tenking digital dømmekraft og dannelse Samfunnsbevissthet gjenkjenne desinformasjon Kommunikasjons- og samarbeidsevner digital kompetanse Faglig forankring - referansegruppe VID har studier blant annet i ergoterapi, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie. Høgskolen har også Senter for læring i profesjonsutdanning og praksis og FoU-prosjekter innenfor pedagogikk. Prosjektet vil dermed ha sterke fagmiljøer å spille på. I tillegg har man i søkeprosessen vært i kontakt med ulike miljøer som også vil fungere som en del av referansegruppen i prosjektet. Referansegruppe Unit avd. Utdanning Nasjonal løsning digitale læringsressurser Kunnskapsdepartementet ved sekretariatet for utviklingen av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) Norsk sykepleierforbund Fakultet for helsefag, VID ved prodekan Oslo, studieleder og studentrepresentant Fakultet for sosialt arbeid, VID ved studieleder Senter for læring i profesjonsutdanning og praksis, VID senterleder Førstebibliotekar Sunniva Evjen og spesialbibliotekar Ane Noer Korssjøen VID, bibliotek, læringssenter og historisk arkiv Mulige kontakter Utdanningsdirektoratet, videregående opplæring Skolebibliotekforeningen i Norge Vurdering Prosjektet er knyttet til hovedområde 3: Frie, nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak. Ønsket er at det foreslåtte prosjektet fører til etablering av ny praksis og økt samarbeid på tvers av sektorer og organisasjoner i utdanning av helse- og sosialarbeidere. Prosjektet kan bidra til en felles forståelse av generiske ferdigheter i informasjonskompetanse, i helse- og sosialfag spesielt og høyere utdanning innenfor profesjonsfag generelt. I tillegg kan arbeidet synliggjøre bibliotekets rolle i høyere utdanning. 3

4 Prosjektet har som delmål å peke på muligheter for formidling av digitale læringsressurser i utdanning. Dette samsvarer med Regjeringens plattform fra Granavolden der det blant annet slås fast at de vil: Forsterke samarbeidet om digitalisering med kommunesektoren, herunder tiltak for økt bruk av velferdsteknologi og digitale verktøy og læringsressurser i skolen. Arbeidet skal beskrive og/eller foreslå generiske kunnskaper og ferdigheter i informasjonskompetanse som kan inngå i de nye programplanene for helse- og sosialutdanninger. I denne prosessen vil det søkes samarbeid med aktuelle miljøer både i og utenfor biblioteksektoren. Referanser Aamodt, P.O. et al. (2007) Læringsutbytte i høyere utdanning. Oslo: NIFU. Hentet januar 2019 fra: Catts, R. & Lau, J.(2008). Towards information literacy indicators. Paris: UNESCO Meld. St. 16 ( ). Kultur for kvalitet i høyere utdanning melding «Kvalitetsmeldingen». KD: Oslo Lied-utvalget for videregående opplæring. Hentet februar 2019 fra: NOU (2018:15). Kvalifisert, forberedt og motivert. Retningslinjer RETHOS. Hentet februar 2019 fra: Studiebarometeret Hentet februar fra: 4

5 Budsjett Inntekter Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket: Egenandel VID: Totalt: Utgifter Arbeid: 250 timer a 450 kr = Møter prosjektgruppen (fire møter med reiser t/r Bergen + diett): Møter referansegruppe (to møter): Formidling: Totalt: Milepæler Oppstartsmøte med prosjektgruppen, september 2019 Møte med referansegruppen, oktober 2019 Kartlegge; kontakt med institusjoner, oktober 2019 til februar 2020 Vurdere og bearbeide innsamlet informasjon, mars til april 2020 Skrive rapport, mai til juli 2020 Prosjektseminar og formidling for eksempel SMH-dagene, Creating knowledge september til desember 2020 Jevnlig formidling til fagmiljøene for programplanene i perioden, oktober 2019 til juni