Årsberetning med regnskap gode ideér

Transkript

1 Årsberetning 2010 med regnskap 2010 gode ideér

2

3

4

5 Innhold 1. ÅRSBERETNING ELEVER/BRUKERE REGIONAL UTVIKLING INTERNE PROSESSER ØKONOMI MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE ANALYSE AV REGNSKAPET STATLIGE STYRINGSSIGNALER HMS-RAPPORT VEDLEGG BMS STYRINGSKORT BMS SKOLENES RAPPORTERING PÅ REGIONAL UTVIKLING I ØKONOMISKE OVERSIKTER RAPPORT INVESTERINGSPROSJEKTER..66 REGNSKAP 2010 M/VEDLEGG.71 Utrykte vedlegg: Styringskort for de videregående skolene Vedlegg til HMS-rapport Årsrapport AtB AS

6

7 1. Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS, se vedlegg 2.1. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse Årsberetning

8 1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Offentlig statistikk viser også for 2010 at den største utfordringen for videregående opplæring er forsinket eller manglende gjennomføring. Det er liten endring i forhold til På er karakterer for alle fylker og skoler offentlig tilgjengelig, og statistikken viser at elever i Sør-Trøndelag fortsatt har eksamensresultater som ligger over landsgjennomsnittet i de fleste fag. Tall for fullført og bestått videregående opplæring 5 år etter påbegynt videregående opplæring ligger stabilt på %, noe som ligger i øvre sjikt blant fylkene. Det er imidlertid store forskjeller i gjennomføringsgrad mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Lave karakterer fra grunnskolen, stor grad av omvalg og lav andel som blir formidlet til læreplass er blant årsakene. Sør Trøndelag har, i likhet med øvrige fylker, en stor utfordring med å legge til rette for at flere elever oppnår fullført og bestått. Regjeringens satsing Ny Giv skal gjennom en treårig satsing bidra til økt samhandling med kommuner og NAV med sikte på å skape varige samarbeidsløsninger som skal bidra til økt gjennomføring. Satsingen ble initiert i 2010, og de første tiltakene settes inn våren Høsten 2010 fikk alle elever på Vg1 hver sin bærbare PC. Satsingen har fått navnet Elevløftet. Kompetanseutvikling av lærere i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT har vært og er viktig for å sikre at PC blir et bidrag til pedagogisk utvikling og ikke en tidstyv. Innføringen av Elevløftet har ført til et netto uttrekk fra skolebudsjettene på ca 18 mill kroner i I vil netto uttrekk ligge på ca 15 mill kroner. Fra og med 2014 reduseres trekket til ca 13 mill kroner. I 2008 ble de endelige vedtakene i skolebruksplan 3 fattet. Etter et omfattende utredningsarbeid vedtok fylkestinget en investering i skolebygg på ca 1, 4 mrd kroner. Nettokostnaden etter arealreduksjoner, budsjetterte spillemidler og salg av eiendom er beregnet å ligge på vel 660 mill kroner. De enkelte prosjektene i skolebruksplanen går som planlagt, og det har vært gode prosesser med stor grad av brukermedvirkning i alle prosjektene. Høsten 2010 ble det nye Gauldal skole- og kultursenter tatt i bruk, og en regner med å kunne flytte inn i nye Charlottenlund videregående skole innen utgangen av Årsberetning

9 Tannhelse Siste brukerundersøkelse ble gjennomført i januar 2010 og ble også presentert i årsrapporten for Undersøkelsen gir gjennomgående svært gode tilbakemeldinger. Det som er viktigst for pasientene er dyktige fagfolk, trygghet i behandlingssituasjonen og at de føler seg hjemme på klinikken. Antallet behandlede barn og unge er noe lavere (ca 200 pasienter) enn i Behandling av eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie er på samme nivå som På grunn av endring og oppdatering i datasystemer er tallene for behandling av voksne betalende pasienter svært unøyaktige. Pasientinntektene fra denne gruppen har økt, og det er grunn til å tro at antall behandlede pasienter har økt. Utgifter til behandling av rusmisbrukere er økt med i underkant av 1 mill kr, og budsjettet som er satt av til dette formålet er for første gang overskredet (med kr) Årsberetning

10 1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune er aktiv på de regionale utviklingsarenaene gjennom godt kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og folkevalgte. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for samfunnsutviklingen i fylket og i Midt-Norge, og bidrar innenfor områder som areal, bibliotektjenester, folkehelse, idrett, kultur, miljø, næring, opplæring, samferdsel, tannhelse og veg. Viktige milepæler som er nådd i 2010 er: Midtnorsk forskningsfond ble etablert. Regional offentlig utredning (RoU) med fokus på forvaltningen av de regionale utviklingsmidlene ble gjennomført. Regionalt næringsfond for Trondheimsregionen er etablert. Pilegrimsvegen fikk status som European cultural route. Et midlertidig nasjonalt pilegrimssenter ble vedtatt lagt til Trondheim. Utvidelse av verdensarven på Røros ble innvilget av UNESCO. Rockheim ble åpnet. Første etappe av konkurranseutsetting av kollektivtrafikken i Trondheim ble startet opp i august. Handlingsplan for fylkeskommunens arbeid med folkehelse utarbeidet og arbeidet med folkehelse reorganisert i et tettere samspill med kommunene, KS og fylkesmannen i arbeidet med forberedelser av samhandlingsreformen. Arbeidet med miljøpakke Trondheim er kommet godt i gang, og bompengeinnkreving ble startet opp. Arbeidet med Laksevegen med Ulvstubakken og Ei tim Te Byen, parsell Vanvikan Leksvik, startet opp. Fylkeskommunen har fått en viktigere rolle som infrastrukturbygger etter at vi overtok ansvaret for det meste av riksvegnettet. Bompengeprosjektene er foreløpig ikke godkjent av Stortinget. Viktig for regional utvikling er fylkeskommunens rolle som infrastrukturbygger, bl.a. gjennom videregående skoler i 15 av fylkets kommuner, og tannklinikker i de fleste. Samarbeid mellom kommuner og fylket gjennom integrerte skoleslag og kulturbygg er blitt gjennomført. Gauldal skole- og kultursenter ble åpnet, og avtale om bygging på Frøya inngått. Det er viktig for regionen at det er god koordinering og sammenheng mellom ressursbruk og oppgaveløsning når vi leverer tjenester, utøver forvaltningsoppgaver og jobber utviklingsorientert. Arbeidet med å sikre dette har prioritet. De samfunnsmessige utfordringene er ofte komplekse av natur, det være seg innenfor områder som rekruttering til arbeidslivet, bolyst, håndtering av klimautfordringer eller gode transportløsninger i distriktene. Sør-Trøndelag fylkeskommune kan vise til flere gode eksempler på at det jobbes på tvers av fag- og politikkområder for å løse viktige samfunnsoppgaver. Dette er en kompetanse som bør videreutvikles til beste for regionen Årsberetning

11 Kommunene er en viktig arena for våre bidrag til utviklingen av regionen. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått tilført en del nye oppgaver fra og med Vi har i løpet av dette året skaffet oss erfaringer med de nye oppgavene, og gjort organisatoriske grep der dette har vært nødvendig for å sikre best mulig håndtering av erfaringene. I det foregående året er det også jobbet systematisk med å utvikle fylkeskommunens bidrag til å styrke kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Prosjektet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble etablert, og fokus for prosjektet bestemt etter tett dialog med kommunene. Vår innsats mot kommunene skjer videre gjennom utviklingsprogram som Blilyst og Kysten er klar, samt direkte kontakt med blant annet enkeltkommuner, regionråd, næringshager og bedrifter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS (TkMN IKS) ble etablert 1. februar Senteret ledes av et representantskap bestående av en representant fra hvert fylke i Midt-Norge. Styret består av 6 medlemmer, 2 fra hvert fylke. I løpet av året har det pågått en prosess for å få tilsatt direktør for TkMN IKS. Fylkestannlegen i Sør-Trøndelag har bistått med faglige og administrative funksjoner. Den desentraliserte spesialistutdanningen har gått etter planen. Tannpleierutdanningen er utsatt ytterligere ett år på grunn av manglende finansiering fra statens side Årsberetning

12 1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd Sør-Trøndelag fylkeskommune er en organisasjon under stadig utvikling. Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok i 2008 ny skolebruksplan for de videregående skolene i fylket. I Trondheim skal seks skoler bli til tre, og det skal bygges tre nye skolebygg. Fysisk samlokalisering skjer fram mot Den organisatoriske sammenslåingen av skolene skjedde Mange har vært involvert i arbeidet rundt dette både fra skolene og fra sentraladministrasjonen. Det er brukt mye tid også i 2010, noe som vil fortsette framover. Forvaltningsreformen har ført til en del endringer med nye oppgaver som er tilført fra Det er gjort tilpasninger i forhold til nye oppgaver og utvidet ansvar. For øvrig er det i løpet av 2010 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: o Tannhelsetjenesten skal i begynnelsen av 2011 inn på Norsk helsenett. Oppgjør med HELFO skal gjennomføres direkte og elektronisk. Det har derfor vært nødvendig med endring og oppgradering av journalsystemet Opus. Oppgraderingene har ført til et vesentlig merarbeid ved mange av klinikkene på slutten av året. Prosjektet fortsetter inn i o På oppdrag fra Fylkestinget utredes organisering og fordeling av oppgaver i eiendomsforvaltningen i Eiendomsprosjektet Utredningen gjennomføres i 3 faser. Nåværende organisering som fylkeskommunal etat/enhet ble vedtatt av FT i desember Organisering av driftspersonellet og fordeling av arbeidsoppgaver mellom bygge- og eiendomstjenesten og skolene utredes i fase 3. Sluttrapporten behandles i Fylkestinget i april o Ny ERP-løsning ble tatt i bruk Løsningen omfatter personal, lønn og regnskap. Den nye løsningen, Agresso 5.5 driftes av fylkeskommunen i motsetning til den gamle som ble driftet eksternt. o Det er utarbeidet ny IKT-strategi for perioden 2010 til IKT-strategien er bygd opp etter en mal fra KS og ekommune 2012 Lokal digital agenda. Den er inndelt i 22 tema, fra lokaldemokrati, tjenester på nett og til organisering av IKT-funksjonen o Digitalisering av utsending og bruk av digitale sakspapirer i politiske utvalg er et av politikernes bidrag til Sør-Trøndelag fylkeskommune sin miljøprofil. Det skal ikke sendes ut papirkopier av saker som skal behandles i Fylkesutvalget. Det er fattet vedtak om at løsningen blir permanent for Fylkesutvalget med medlemmer og varamedlemmer. Alle politikere i STFK skal benytte digital løsning etter valget høsten I tillegg bruker ledergruppen i STFK løsningen. o Fylkeskommunen startet i 2010 arbeidet med både ny kommunikasjonsstrategi og nytt intranett, noe som fortsetter i Ny kommunikasjonsstrategi skal gi overordnede føringer for hvordan vi kommuniserer og deler i fylkeskommunen. Kommunikasjonsmål, strategier, samt ansvar og organisering er sentrale deler av en Årsberetning

13 slik strategi. Andre tema som tas opp er blant annet mediekontakt, krisekommunikasjon, felles profilering, fremtidig bruk av kommunikasjonskanaler og arenaer som intranett, internett og sosiale medier. Også fylkeskommunen merker i vesentlig grad at de sosiale medier etter hvert er viktige kommunikasjonskanaler. I løpet av 2010 ble det satt mer og mer fokus på dette, og flere enheter og prosjekt i fylkeskommunen benytter nå sosiale medier. Utfordringen fremover, og som en del av arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi, er hvordan fylkeskommunen kan nyttiggjøre seg dette på en best mulig måte for våre brukere og oss, og at det lages noe felles retningslinjer. o Arbeid med ny innkjøpsstrategi er påbegynt og forutsettes ferdig i løpet av våren o I 2010 er det gjennomført anbudskonkurranser og inngått i underkant av 40 nye innkjøpsavtaler. I tillegg er det foretatt prolongeringer av tilnærmet 30 avtaler. o Det er lagt grunnlag for innleggelse av alle STFKs styrende dokumenter i ESK, både overordnet styrende og enhetsinterne styrende dokumenter. Alle overordnet styrende dokumenter er lagt inn i systemet i I tillegg er systemet videreutviklet og omfatter system for avviksbehandling. o Arbeidet med STFKs eierstrategi er videreført. o Arbeidet i forhold til knutepunktansvaret for Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser skal være avsluttet i løpet av Høsten 2010 har vært brukt til å markedsføre prosjektet overfor ledernivået i kommunene Årsberetning

14 1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Kort oppsummering Fylkeskommunens økonomi ble styrket også i 2010 Regnskapet for 2010 viser en økning i driftsinntektene i forhold til 2009 på 424 mill kr og en økning på 122 mill kr i forhold til budsjett. Økningen i forhold til 2009 skyldes primært større bevilgninger til samferdselssektoren i forbindelse med overføring av riksveier fra staten til fylkeskommunen. Bedre regnskapstall i forhold til budsjett skyldes større skatteinngang og økning i andre inntekter (mva kompensasjon, refusjon fra NAV og div refusjoner fra staten). Renter og avdrag viser netto mindreforbruk på 77 mill kr i forhold til budsjett og skyldes lavt rentenivå og effekten av utsatt låneopptak på grunn av forsinkelser i utbyggingsprosjektene. Netto driftsresultat styrkes med om lag 232 mill kr i forhold til 2009 og om lag 170 mill kr over budsjett og skyldes forhold nevnt ovenfor. Spesielt slår finansiering av fylkesveier sterkt inn pga at overføring til investeringer på veg nå finansieres over driftsbudsjettet. Etter nødvendige og ønskelige avsetninger er udisponert overskudd 47,6 mill kr. Samlet viser tjenesteområdene et mindreforbruk på vel 17 mill kr, men det er store pluss og minusposter. Spesielt ser vi et betydelig mindreforbruk innenfor administrasjon og adm. lokaler. Dette skyldes hovedsakelig premieavvik på pensjoner. De enkelte ansvarsområdene går i hovedsak samlet i balanse. Opplæring er omtrent i balanse med et lite mindreforbruk. Det samme gjelder for tannhelse, men tannhelsetjenesten er i realiteten styrket når en tar hensyn til overført merforbruk fra tidligere år. Regional utvikling har et merforbruk på vel 54 mill kr i forhold til budsjett. Dette skyldes primært et betydelig avvik innenfor kollektivtrafikken og da spesielt bussdrift. Årsakene er sammensatte, men en hovedforklaring er forsiktig budsjettering, sammen med en nedgang i inntektene til tross for meget god trafikkvekst. Samtidig ble kostnadene noe høyere enn planlagt, både pga generelt høyere kostnadsvekst enn forutsatt, men også for anbudssystemet i Trondheim bare delvis ble iverksatt i Utgiftene til kjøp av rutetjenester uten konkurranse ble anslått for lavt. Samferdselsområdet fikk en betydelig budsjettøkning i 2010 pga veireformen. På drift av vei ble det et lite mindreforbruk. Investeringene viser et stort mindreforbruk på 547 mill kr fordelt med vel 400 mill kr på skoler og 136 mill kr på veg pga forsinkelser i enkelte prosjekter. På skolesiden slår utsatt kjøp av Fosen vgs slår alene ut med 190 mill kr, men igangsetting av mange prosjekter har vist seg å ta lenger tid enn anslått. Det samme gjelder vegsiden hvor årsaken både skyldes manglende plankapasitet samt vanskeligere grunnforhold i enkelte prosjekter enn forutsatt. Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2010 på 326,9 mill kr, en økning på 85,8 mill kr fra utgangen av Av dette er 194,6 mill kr fri midler (inkl 84,4 mill kr avsatt til merverdiavgiftskompensasjon), mens resten er knyttet opp i overført avvik mer/mindreforbruk i enhetene, fond maritim sektor, rentefond og diverse andre mindre avsetninger Årsberetning

15 Når fylkeskommunens økonomiske stilling skal vurderes må det også tas hensyn til at all momskompensasjon for investeringer er ført direkte mot investeringsprosjektene, og ikke med minimum 20 % som forskriften foreskriver. Dersom vi klarer å videreføre dette har vi foretatt full tilpasning til endringene i momskompensasjonsreglene som skal gjennomføres fullt ut innen 2014, og momsavsetningen på disposisjonsfondet kan frigjøres til andre formål. Fylkeskommunens økonomiske situasjon totalt sett synes dermed fortsatt å være under god kontroll, men vedtatt strategiplan for viser at utfordringene vi står ovenfor videre framover er store. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på investeringer knyttet til skolebygg, og utfordringene innenfor driften når det gjelder tjenesteproduserende virksomhet, spesielt samferdsel. Udekket vedlikeholdsetterslep både på skoler og veger også en utfordring, samt behovet for å heve vedlikeholdsinnsatsen til et nivå hvor man unngår nye etterslep. I tillegg kommer usikkerheten mht framtidig inntektsutvikling bl.a. som følge av en mulig strammere finanspolitikk, økte renter og den fordelingsmessige konsekvensen av nytt inntektssystem. Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill kr): Regnskap 2009 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Driftsinntekter 3 133, , ,8 Driftsutgifter , , ,5 Brutto driftsresultat 216,2 429,1 335,2 Motpost avskrivninger 110,7 108,1 108,1 Brutto driftsres. Eks. motpostavskr. 326,9 537,1 443,3 Eksternt finansresultat -152,1-130,6-207,5 Netto driftsresultat 174,8 406,5 235,8 Internt finansresultat -148,1-359,0-235,8 Udisponert overskudd 26,7 47,6 0 Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 76,9 mill kr. Dette er fordelt med 15,4 mill kr høyere renteinntekter enn budsjettert, 54,0 mill kr lavere renteutgifter enn budsjettert og 7,5 mill kr lavere avdragsutgifter enn budsjettert. Avdragene på 99,7 mill kr i driftsregnskapet pluss 20,0 mill kr i investeringsregnskapet er høyere enn avskrivningene som er på 108,1 mill kr. Som vedtatt er differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % satt på fond og inngår i internt finansresultat. Vedlikehold En rapport fra Revisjon Midt-Norge i 2009 konkluderer blant annet med at fylkeskommunen mangler en helhetlig oversikt over vedlikeholdsbehovet for den samlede bygningsmassen, og videre en fullstendig plan over nødvendige tiltak. Det utarbeides årlige vedlikeholdsplaner Årsberetning

16 basert på registrerte tiltaksbehov i idrift. Våren 2011 vil Bygge- og eiendomstjenesten gjennomføre en tilstandsvurdering på samtlige skolebygg for å kunne dokumentere det samla behovet enda bedre og ut fra det prioritere og bruke vedlikeholds- og investeringsmidler riktig over tid. Med små årlige bevilgninger blir langsiktige vedlikeholdsplaner likevel mindre anvendelige fordi behovet for ad hoc-tiltak likevel styrer prioriteringene. Fylkesvegene, både gamle og nye, har også et betydelig vedlikeholdsmessig etterslep. Kartlegging av omfang og beregning av kostnader er igangsatt. Arbeidet utføres etter samme mal som for riksveger. Første fase av dette arbeidet er planlagt ferdig pr Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 2 196,1 mill kr. Dette er 0,1 mill kr mer enn ved forrige årsslutt. De planlagte investeringene i perioden vil øke gjeldsnivået ytterligere. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen er laget slik at kommunen får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgifskompensasjon. Tilbakebetalt merverdiavgift kan derfor føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det har vært merverdiavgiftskompensasjon på drifts- eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for den enkelte kommune, enten pluss eller minus. Det er nå fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner angående dette. Endringen medfører at momskompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet f.o.m Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til Minimum andel av kompensert moms som skal overføres i 2010 er på 20 %. Fra og med 2014 må mva i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2010 ført all merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer over til investeringsregnskapet. For 2010 ble det budsjettert med en kompensasjon på 175,9 mill kr. Faktisk merverdikompensasjon ble på 134,8 mill kr. Av dette gjelder 57,7 mill kr investeringer, hvorav alt er overført til investeringsregnskapet. Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kan det også komme krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Dersom betalt pensjonspremie avviker fra pensjonskostnaden kalles avviket premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt Årsberetning

17 og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 15 år. Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 15 år. Dermed var tanken at en får en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene. For 2010 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 39,9 mill kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 27,1 mill kr i I forhold til budsjett er det betalt inn 21,8 mill kr mer Årsberetning

18 Økonomi hovedoversikt Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2010 budsjett 2010 budsjett LN01 Skatt på inntekt og formue 1) LN02 Ordinært rammetilskudd 1) LN03 Skatt på eiendom LN04 Andre direkte eller indirekte skatter 2) LN05 Andre generelle statstilskudd 3) LN06 Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) LN07 Renteinntekter og utbytte 4) 900: LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum(L7:L9) LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger LN13 Til bundne avsetninger 5) LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) LN17 Netto avsetninger Sum(L11:L16) LN18 Overført til investering *) Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift (L6+L10-L17-L18- L19) LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920; LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 (L20-L19) *) overføring fra driftsregnskap til investeringsregnskap er i 2010, , i 1A kommer til uttrykk. De resterende er inkludert i sum fordelt til drift, på tjeneste områdene Opplæring og 66 Tannhelse. Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester - alle tall i mill. kroner Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett Politisk styring og kontrollorganer 23,102 24,710 22, Administrasjon, adm.lokaler 78, , , Opplæring 1 388, , , Tannhelse 93,667 91,527 98, Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) 109, , , Utleie av lokaler og tomteområder -9,789-2,668-8, Konsesjonskraft -11,261-12,000-12, Kjøp/salg av aksjer og andeler Fylkesveger 266, , , Kollektivtransport 556, , , Kulturaktivitet 96,368 90,441 83,834 Sum 2 591, , ,036 Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 1. Brutto driftsresultat (eks motpost avskr.) Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat (1+2) Intern finansresultat Resultat (3+4) ) minus 7101,7102 0g Årsberetning

19 Nedenfor vises utviklingen i netto driftsresultat i forhold til regnskapsresultatet de siste 8 årene. Driftsresultater mill kr Netto driftsresultat Regnskapsresultat Hmer detaljert hovedoversikt over fylkeskommunens økonomi finnes i vedlegg 4. De tjenesteproduserende områdene Opplæringsområdet Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl Avvik regul.premie pensjon Resultat Det økonomiske resultatet viser samlet en bedring fra 2009 til Samlet for sektoren er det et mindreforbruk på ca 5,2 mill kroner. Skoledrift inkl gjesteelever viser et mindreforbruk på 10,6 mill kroner. Dette fordeler seg med et mindreforbruk på 9,7 mill kr på skoledriften og 0,9 mill kr i merinntekt på gjesteelever. Skolene har ved utgangen av 2010 et oppsamlet mindreforbruk på 1,8 mill kr mot et oppsamlet merforbruk i 2009 på 10,6 mill kroner. Dette inkluderer oppsamlet merforbruk på MS Skagholm som ble solgt i juni Oppsamlet merforbruk på MS Skagholm alene beløper seg til ca 8 mill kroner pr Inntekt fra salget beløper seg til 1,5 mill kroner og er ikke inkludert i merforbruket på 8 mill kr Årsberetning

20 6 av skolene har et akkumulert merforbruk på over 1 mill kr. To skoler har i regnskapsåret 2010 hatt et betydelig merforbruk. Disse avvikene vil bli analysert. Flere skoler har foretatt til dels betydelige snuoperasjoner, og 15 skoler har i 2010 hatt et mindreforbruk. 12 skoler med oppsamlet merforbruk i 2009 har i 2010 mindreforbruk i forhold til årsbudsjettet. Opplæring i arbeidslivet viser et mindreforbruk på 9,6 mill kr, og dette skyldes i hovedsak at det er tegnet færre lærekontrakter enn budsjettert. Ca 300 søkere hadde pr. 1.november 2010 ennå ikke fått læreplass. Tilskuddet til lærebedriften pr lærling er kr over to år. Dersom alle søkere hadde fått læreplass, ville det ført til et overforbruk i forhold til budsjett. Det tegnes også mange kontrakter med voksne som utløser en lavere sats enn for søkere med ungdomsrett. Annen opplæringsrelatert virksomhet har et merforbruk på 6,6 mill kr som skyldes overforbruk av tolketjenester i forhold til budsjett med ca 3 mill kroner. Årsaken er at inntaket av elever er spredt på flere skoler enn tidligere. Fylkesrådmannen jobber nå med å få et bedre styrt inntak av tegnspråklige døve, slik at en samler elever som søker samme utdanningsprogram på samme skole. Dette vil redusere behovet for tegnspråktolker noe. Fellestjenester viser et overforbruk på ca 3 mill kroner. Dette skyldes til dels feilposteringer, men også at utgifter til felles systemdrift ligger over budsjett. Reguleringpremie for pensjon blir ikke budsjettert, og viser et merforbruk på 8,4 mill kroner. Tannhelse Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbeh Avvik reguleringspremie KLP Resultat Det har vært gjort en formidabel innsats fra alle ansatte. Alle har fulgt lojalt opp for å møte de utfordringene som tannhelsetjenesten sto ovenfor ved inngangen til året. Økonomi har naturlig nok stått i fokus. Målet for 2010 var å kunne redusere underskuddet med 3 mill kr. Resultatet overskrider langt forventningene, og er langt bedre enn vi hadde grunn til å håpe på etter 1. halvår. Underskuddet på 9 mill kr ble opparbeidet i Da hadde vi overforbruk av lønnsutgifter, og svikt i tannlegeinntektene som lå i overkant av 8 mill kr lavere enn budsjettert. I forhold til 2008 er lønnsutgiftene redusert med 1,9 mill kr og tannlegeinntektene er økt med 6,2 mill kr. Personellmessig har det vært ganske stabilt i perioden og mye tyder på at de nytilsatte fra har funnet seg til rette og fått erfaring og god effektivitet Årsberetning