Tilflytting, mangfold og integrering

Transkript

1 Tilflytting, mangfold og integrering kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget for Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering er utarbeidet av Rana kommune i samarbeid med Rana Utviklingsselskap AS og Nordland fylkeskommune.

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag og hovedfunn Metode og materiale Utviklingstrekk for Nord-Helgeland Befolkningsutvikling i Rana Flyttebevegelser og innvandring Sysselsetting Sysselsetting blant innvandrere Arbeidsledighet Pendling Innvandrerbefolkningen i Rana Norskopplæring Aktører som bidrar til norskopplæring Iverksatte tiltak Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Utdanning og kvalifisering Faglig ansvarlige Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Rekruttering av arbeidskraft Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft Lokalt utdanningstilbud Regelverk for utenlandsk arbeidskraft Vikarbransjen i Rana Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana Arbeidskriminalitet Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Bolig Husbankens anbefalinger Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene

3 11. Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet Deltakelse i lokalpolitikk Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene Informasjon og kunnskapsbygging Hvordan er det i Rana? Utfordringer Forslag tiltak fra aktørene

4 1. Innledning I løpet av noen få tiår har det skjedd store befolkningsendringer i Rana. Synkende fødselsoverskudd kombinert med fraflytting og lav innvandring utfordrer regionens fremtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Rana har behov for og ønsker befolkningsvekst. Dette er bakgrunnen for samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune om tilflytting fra utlandet. For å sikre et mer helhetlig og systematisk arbeid, skal kommunen utarbeide en Kommunedelplan for tilflytting, mangfold og integrering. Dette kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for arbeidet med planen. Det er gjennomført en rekke intervjuer med innvandrere og aktører i lokalt næringsliv, offentlig og frivillig sektor for å skaffe en bedre oversikt over faktorer som fremmer og hemmer tilflytting og integrering i Rana kommune. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Rana utviklingsselskap AS. Vi vil takke alle som har stilt opp på intervju, for den viktige kunnskapen dere har delt med oss! 2. Sammendrag og hovedfunn Rana har mange positive vekstfaktorer. Lav arbeidsledighet og et variert næringsliv gjør det lettere å få arbeid for to. Etablering av nytt stort akuttsykehus og stor flyplass vil bidra til økt attraktivitet for Ranaregionen. Videre er stabil tilgang på boliger, god barnehagedekning, økt satsing på kvalitet i skolen, høgskoletilbud og et variert kultur- og fritidstilbud viktige vekstfaktorer. Også tilgang til naturopplevelser og nordlys er trekkplaster for mange tilflyttere. Likevel har Rana en lav innvandrerandel, og flere av de innvandrerne som har bosatt seg her velger å flytte å sørover. For noen betyr det mye å komme nærmere familie, andre har ønsker om et mildere vinterklima eller de ønsker å bli del av et større urbant miljø lenger sør i landet. Mange vektlegger nærhet til stor flyplass. Kostnader og tidsbruk knyttet til heimreiser blir for noen avgjørende for valg av arbeids- og bosted. Generelt er innvandrere utålmodige med hensyn til å lære norsk, få seg arbeid, bolig, nettverk og bli integrert i samfunnet. Å sikre tilflyttere god tilgang på bolig, nettverk, rask språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning og arbeid, kultur og frivillighet samt sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå. Hovedfunn Underveis i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er manglende samarbeidskultur og evne til å jobbe helhetlig og systematisk med tilflytting og integrering blitt mer tydeliggjort. Vi ser også at det er svak koordinering internt i kommunen og mellom offentlige/private aktører med ansvar innenfor rekruttering, språkopplæring og bosetting. Kommunen og regionen har ikke hatt befolkningsvekst av betydning de siste tiårene. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Veksten i Rana (ca personer) de siste 10 årene er et resultat av tilflytting fra utlandet. 3

5 I Rana er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ca. 8 %. Ingen andre kommuner på størrelse med Rana eller større, har så lav innvandrerandel. Hvis Rana hadde hatt samme andel innvandrere som landsgjennomsnittet, så hadde innbyggertallet vært Rana har lav arbeidsledighet og mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Samtidig er det manglende kartlegging og koordinering av innvandrere og familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for to). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorg representerer de næringene som har størst rekrutteringsutfordringer. Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag. Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. Dagens fagtilbud, for eksempel innenfor Industriteknologi og Transport og logistikk, er ikke i overenstemmelse med fremtidige behov. De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Industriteknologi (vg2) lagt ned. Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som gir tilbud om nettbasert undervisning. I tillegg tilbys det flere stedsbaserte klasser, og en del andre tilbud. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent som ligger lavere enn sammenlignbare kommuner. Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel) Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering. Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres. Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Få innvandrere på videregående skole har norske venner. Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb for arbeidsinnvandrere, som må finne ut det meste selv. Dette er utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk. I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger. 4

6 Omlag halvparten av innvandrerne (48,2 %) har kort botid i Rana (0-4 år). I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen %. Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold. Arbeidskriminalitet er en utfordring, også i Rana. 3. Metode og materiale I kunnskapsgrunnlaget har vi jobbet med 6 satsingsområder; - Norskopplæring - Utdanning, kvalifisering og godkjenning - Rekruttering fra utlandet - Bolig - Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse - Informasjon kunnskapsbygging Hovedvekten i kartleggingen ligger på kvalitative data, det vil si intervjuer/samtaler med innvandrere, frivillige organisasjoner, ansatte i lokale bedrifter og kommunale/offentlige tjenester. Alle aktørene vi har snakket med sitter på kunnskap og erfaring som har stor interesse og betydning for videre planarbeid. Formålet med intervjuene har vært å få et bilde av aktørenes opplevelse av nåsituasjonen, utfordringene de står i og forslag til tiltak som kan bidra til å løse problemstillinger knyttet til tilflytting, mangfold og integrering. Det har vært gjennomført semistrukturerte intervjuer, hovedsakelig ved bruk av åpne spørsmål og forhåndsbestemte underpunkter. Totalt er det gjennomført samtaler med nesten 30 aktører. Vi har lagt vekt på å besøke de ulike virksomhetene. Noen samtaler har imidlertid vært gjennomført på rådhuset og biblioteket. Et utkast av dokumentet har vært på høringsrunde og relevante innspill er innarbeidet i dokumentet. 4. Utviklingstrekk for Nord-Helgeland Svak befolkningsutvikling er en av de viktigste utfordringene i vår kommune og region. Tabellen under viser antall innbyggere i kommunene på Helgeland i perioden fra 1972 til Regionen har ingen vekst på 45 år! Befolkningen i Norge har samtidig økt med omlag 1,3 millioner personer Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Totalt Kilde: SSB Folketallet i Norge vil øke i årene som kommer. Men fremtidig befolkningsvekst vil først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får befolkningsnedgang. I følge SSB`s 5

7 befolkningsframskrivinger for 2018 vil eldrebølgen gi større utslag i noen fylker frem mot Nordland er ett av de fylkene som ligger dårlig an, og mange kommuner er helt avhengig av tilflytting fra utlandet for å sikre fremtidig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder også Rana og de andre kommunene på Nord-Helgeland. I perioden var samlet netto innvandring 1367 personer for kommunene Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy. I samme periode var den samlede veksten bare 228 personer i dette området. Dette synliggjør potensialet og behovet regionen har i forhold til tilflytting, bosetting og integrering. Figuren under viser at det er kommunene Hemnes, Nesna og Rana som har størst netto innvandring på Nord-Helgeland. 200 Netto innvandring Nord-Helgeland Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy Kilde: SSB Strategier for økt tilflytting fra utlandet er gitt høy oppmerksomhet av Nordland fylkeskommune, som i perioden blant annet har gjennomført et eget tilflyttingsprosjekt. Fylkeskommunen viderefører dette arbeidet gjennom samarbeidsavtaler med blant annet Nesna og Rana. Planarbeidet som nå gjennomføres i Rana har relevans for hele regionen og det er viktig at strategier og løsninger også kan fremme vekst og tilflytting i hele regionen. 5. Befolkningsutvikling i Rana I løpet av noen få tiår har Rana endret seg fra å ha en svært ung befolkning og høyt fødselsoverskudd, til i dag å ha et lavt fødselsoverskudd og en høyere andel eldre enn landet. Fra 1980 til 2017 har antall eldre økt betydelig. I samme tidsperiode har antall barn under 16 år blitt redusert fra ca til ca Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring er sentrale utfordringer for Rana. Konsekvensene utfordrer aldersbæreevne og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Befolkningen vokser hvis det fødes flere enn det dør (fødselsoverskudd) og nettoinnvandringen er positiv (at flere flytter inn til kommunen enn ut). Figuren under illustrerer den demografiske 6

8 utviklingen i et industrihistorisk perspektiv. I 2017 var fødselsoverskuddet på kun 11 barn, og pr. 3.kvartal 2018 er fødselsoverskuddet på 27 barn. Hvis dette bildet skal endres, må flere unge i etableringsfasen og barnefamilier bosette seg i kommunen. Uten tilflytting fra utlandet ville Rana hatt reduksjon i folketallet Fødselsoverskudd Levendefødte Døde Kilde: SSB Flyttebevegelser og innvandring Figuren under viser flyttebevegelser i Rana i perioden Hvis vi ser på differansen mellom innenlandsk innflytting og utflytting i perioden , var det bare i 2010 at denne var positiv. Utflyttingen varierer over tid og har økt noe de siste årene. I gjennomsnitt har 83 av kommunens innbyggere flyttet ut årlig i perioden I 2017 er tallet betydelig lavere (6 personer) og pr. 1.halvår 2018 er tallet 4 personer Flyttebevegelser Rana Netto innflytting Netto innflytting, innenlands Nettoinnvandring Kilde: SSB 7

9 Innvandringsgrunner kan være knyttet til arbeid, familie, flukt og utdanning. En betydelig netto innvandring (innvandring fra utlandet) er hovedforklaring på befolkningsveksten Rana har hatt de siste 10 årene. Folketallet i Rana var pr Vi nærmer oss altså toppen fra 1974 på personer. Figuren under viser folkemengde, flyttinger og fødselsoverskudd (akkumulerte tall) for Rana i perioden 2005 til I denne perioden er netto utenlands flytting positiv, 1440 personer har flyttet til Rana fra utlandet. Samtidig er netto innenlandsk flytting negativ, 998 personer har flyttet fra Rana til andre deler av landet. Samlet fødselsoverskudd i samme periode er 463 personer. Kilde: SSB 5.2. Sysselsetting Verdiskapningen i landsdelen er stor. I 2017 omsatte bedrifter i Nordland for 218 milliarder og stod dermed for 5,3 % av omsetningen i fastlandsøkonomien. Rana utgjør 10,8 % av befolkningen i fylket. Rana sin andel av sysselsettingen i Nordland var 11,3 % i I Rana var 76,0 % av befolkningen i alderen år sysselsatt i Figuren under viser andel sysselsatte år i et 10-års perspektiv. Rana ligger litt høyere enn landet og Nordland. 8

10 Prosent ,2 77,9 Andel sysselsatte innbyggere i år ,2 76,0 Rana kommune Nordland Landet ,3 75,0 Kilde: SSB Andel sysselsatte har gått noe ned de siste ti årene, men har igjen økt de siste to årene. 64 % av de sysselsatte i Rana er tilknyttet privat sektor. Rana kommune er største offentlige arbeidsgiver med ca ansatte. Rana har i dag et bredt sammensatt næringsliv. Tabellen nedenfor viser sysselsettingen i Rana fordelt på ulike næringer Andel i % Endring fra 2008 Endring fra 2016 Endring fra 2016 i % Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 % ,2 % Bergverksdrift og utvinning ,5 % ,5 % Industri ,7 % ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,6 % ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 % ,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % ,5 % Transport og lagring ,4 % ,1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,0 % ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,8 % ,7 % Finansiering og forsikring ,1 % ,9 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,0 % ,0 % Forretningsmessig tjenesteyting ,6 % ,0 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,4 % ,2 % Undervisning ,3 % ,1 % Helse- og sosialtjenester ,2 % ,2 % Personlig tjenesteyting ,2 % ,6 % Uoppgitt ,2 % ,9 % Totalt % ,3 % Kilde: SSB 9

11 Prosent Prosent 5.3. Sysselsetting blant innvandrere 74 Andel sysselsatte innvandrere i alderen år ,1 67,9 67,6 67,7 65,0 64, Rana kommune Nordland Landet Kilde: SSB ,8 Andel sysselsatte innvandrere i alderen år EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Alle innvandrere Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 74, ,1 62,0 67,7 60, Kilde: SSB 10

12 Prosent 5.4. Arbeidsledighet Ledighetstallene har falt på landsbasis, og var pr. august ,4 %. I Nordland ligger arbeidsledigheten lavere enn landet med 2,0 %. I Rana er det i samme periode registrert 225 personer uten arbeid. Det er 35 færre enn på samme tid i fjor og tilsvarer 1,7 % av arbeidsstyrken. Mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. NAV forventer at fallet i arbeidsledigheten vil fortsette ut året og gjennom neste år, men i et lavere tempo. NAV lokalt følger ledighetssituasjonen nøye og har særlig fokus på arbeidsrettede tiltak for unge under 30 år. 3,5 Reigstrerte arbeidsledige år ved utgangen av året 3,0 2,5 2,0 2,1 1,8 2,3 1,8 1,5 1,0 0,5 0,0 1,6 1,5 Landet Nordland Rana kommune Kilde: SSB 5.5. Pendling I 2008 pendlet 1091 personer inn til Rana, mens dette var økt til 1218 personer i Utpendlingen fra Rana til andre områder i landet er noe redusert, fra 1060 personer i 2008 til 1046 personer i Når flere personer pendler inn til kommunen enn de som pendler ut (nettopendling) blir nettopendlingen positiv. I 2008 var nettopendlingen 31 personer mens den var økt til 172 personer i Figuren under viser inn- og utpendling i Rana i perioden 2008 til

13 1 400 Pendling inn og ut av Rana kommune Netto pendling Innpendling Utpendling Kilde: SSB Tabellen under viser sysselsatte i Rana etter arbeidssted og bosted. Differansen mellom sysselsatte etter arbeidssted og bosted vil vise hvor mange som pendler ut og inn fordelt på de ulike næringene sysselsatte har sin arbeidsplass i Rana, mens bor i Rana (fordelt på næringer som vist i tabellen). Vi ser at antall arbeidere som pendler inn til kommunen er størst innenfor industri, varehandel, transport og lagring, personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Arbeidere som pendler ut av kommunen er størst innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, offentlig administrasjon, jordbruk/skogbruk og fiske samt undervisning. Det vil være mye å hente på å få pendlere til å bosette seg i kommunen Rana Sysselsatte personer etter arbeidssted Pendling Etter bosted Ut Inn Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Kilde: SSB 12

14 6. Innvandrerbefolkningen i Rana På 2000-tallet har arbeid vært hovedårsaken til innvandring til Norge. Som mange andre kommuner i Nord-Norge er Rana avhengig av innvandrere for å holde folketallet oppe og for å dekke behovet for arbeidskraft. Tilflyttere/innvandrere deles inn i tre hovedgrupper. IMDI`s tall pr viser fordelingen mellom de tre hovedgruppene i Rana; flyktninger og deres familieinnvandrere familieinnvandrere arbeidsinnvandrere I tillegg var det ca. 40 personer i utdanning, au pair etc. En del arbeidsinnvandrere som oppholder seg i Rana for en kortere periode registreres ikke i folkeregisteret. Figuren under viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana er 7,8 % i Rana ligger vesentlig lavere enn snittet for Nordland som er 10,2 %, og landsgjennomsnittet på 17,3 %. Kilde: SSB/Kommunehelsa statistikkbank Rana er ifølge IMDI den kommunen i landet med over innbyggere som har lavest andel innvandrere. Hvis andelen innvandrere og barn med innvandrerforeldre i Rana hadde vært som i landet (17,3 %), ville vi hatt ca flere innvandrere i kommunen, og totalt ca innbyggere. For de største kommunene i landsdelen er situasjonen slik ved inngangen av 2018 (SSB/Kommunehelsa statistikkbank): - Tromsø 14,1 % - Narvik 11,9 % - Harstad 10,4 % - Bodø 10,1 % - Alta 10,1 % - Rana 7,8 % - Vefsn 7,5 % 13

15 Tabellen under viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana i tall og % av totalbefolkningen (pr. 1/1) over en treårsperiode Befolkning totalt Innvandrere Andel Befolkning totalt Innvandrere Andel Befolkning totalt Innvandrere ,69% ,20% ,83% Kilde: SSB I perioden 2008 til 2017 bosatte 509 flyktninger (371 flyktninger/138 familiegjenforente) seg i Rana. Rana har en del innvandrere med lang botid. Men samtidig viser den lave andelen innvandrere at mange flytter videre etter å ha bodd noen få år i Rana. Ved inngangen av 2017 hadde 48,2 % av innvandrere i Rana bodd her i mindre enn 4 år. I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen %. På samme tidspunkt hadde 25,8 % av innvandrerne i Rana en botid på 5-9 år, og 26,0 % hadde bodd her i over 10 år. I Horten kommune har f.eks. 47,1 % av innvandrere en botid på over 10 år. Noen flytter også fra Rana selv om de er godt integrert. Med nærmere 90 nasjonaliteter representert er det absolutt grunn til å si at Rana er en internasjonal kommune. Figuren under viser antall innvandrere fra noen land. Ved inngangen av 2018 hadde kommunen 249 innbyggere fra Litauen. Deretter kommer Sverige (145), Somalia (118), Eritrea (110) og Polen (105) som de største. Andel 7. Norskopplæring Det er fire innvandrergrupper med ulike rettigheter og plikter for norskopplæring: - Arbeidsinnvandrere innenfor EU/EØS som ikke har plikt til å gjennomføre norskkurs kan søke varig opphold etter minst 5 år i Norge, uten å dokumentere norskkunnskaper. 14

16 - Arbeidsinnvandrere utenfor EU/EØS har rett til 300 timer norsk med samfunnskunnskap. De må bestå samfunnskunnskapsprøve ved søknad om permanent opphold. - Familiegjenforente med norsk-etniske statsborgere som har rett og plikt til gratis norsk med samfunnskunnskap iht. introduksjonsloven må også bestå prøve i samfunnskunnskap. - Flyktninger og familiegjenforente med disse har rett og plikt til norsks med samfunnskunnskap iht. introduksjonsloven. Disse må også bestå prøve i samfunnskunnskap Aktører som bidrar til norskopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) er den kommunale virksomheten med faglig ansvar for undervisning i norsk og samfunnskunnskap for flyktninger og familiegjenforente innvandrere. Introduksjonsprogrammet varer i 2 år med mulighet for 1 år forlengelse. Introduksjonsprogrammet strekker seg over et normalarbeidsår med norskkurs som varer i 38 uker (18 timer pr. uke). I tillegg kommer arbeidslivskunnskap, språkpraksis på arbeidsplass (12 timer pr. uke) og ytterligere 9 uker med lover og regler i arbeidsliv og samfunnsliv. I løpet av introduksjonsprogrammet legges det vekt på at deltakere blir kjent i nærområdene med henblikk på lokale arbeidsplasser, tur- og utfartsområder m.m. Introduksjonsprogrammet skal være arbeidsrettet og integrerende. Arbeidsinnvandrere innenfor EU/EØS kan velge å gjennomføre norskkurs ved RAVO og betale selv. Det koster kr pr. måned for 18 t/uke. Noen arbeidsgivere betaler selv for norskopplæring for sine ansatte. Enkelte innvandrere deltar på norskkurs i eget hjemland før de flytter til Norge/Rana. Grunnskole for voksne er også en del av den kommunale voksenopplæringen ved RAVO. Mange deltakere som kommer til Norge har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet og får da undervisning i grunnleggende ferdigheter, mens mange tar eksamensrettet grunnskole over 2-3 år. MINAR er godkjent tilbyder av undervisning i basiskompetanse i data, samt trening på lese-, skriveog regneferdigheter. De finansierer sine bedriftskurs med midler fra Kompetanse Norge, og målgruppa for kurs er ansatte i bedrifter, herunder arbeidsinnvandrere. Fra 2018 har MINAR hatt et samarbeid med Frivilligsentralen. Gjennom støtte fra Kompetanse Pluss tilbyr de gratis norskkurs til blant annet innvandrere som er registrert som frivillig. NAV Rana har avtale med MINAR om opplæring til innvandrere som står utenfor arbeidslivet. MINAR kan ikke tilby norsktest som UDI krever for å gi oppholdstillatelse. Elever må derfor melde seg opp til norsktest ved Rana voksenopplæring. Dette koster ca. kr Rana bibliotek er en viktig lavterskel møteplass for tilflyttere/innvandrere. Biblioteket har to tilbud som direkte rettere seg mot fremmedspråklige, nemlig språkkafé og leksehjelp. Språkkaféen har eksistert i flere år, og er rettet mot alle som vil lære seg norsk. Hver tirsdag formiddag og ettermiddag er språkkaféen åpen for alle. Mange elever fra RAVO benyttere seg av språkkaféen. Språkkaféen er blitt et populært tilbud, med økende deltakelse. Biblioteket har i samarbeid med frivillige tilbud om leksehjelp en gang pr. uke, der flere med innvandrerbakgrunn deltar. Målgruppa er elever på ungdomstrinnet og videregående skole Iverksatte tiltak I 2018 gjennomføres det en betydelig omstilling i Rana kommune, herunder omorganisering av Flyktningetjenesten og Rana voksenopplæring. Formålet er å bidra til at kommunen i større grad 15

17 lykkes med integrering og bosetting av flyktninger. Flyktningetjenesten har frem til 2018 vært plassert i Helse- og sosialavdelingen, og Rana Voksenopplæring i Skoleavdelingen. I september 2018 ble de to tjenestene samorganisert i Oppvekst og Kultur. Etableringen av Avdeling kunnskap og integrering vil samordne kjerneoppgaver i tilknytning til bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger. Dette vil på sikt skape synergieffekter og målrettet arbeid utfra prinsippene; brukerfokus, helhetstenkning, tydelighet, fremtidsrettet og bærekraftig. NAV etablerte i september et eget flyktningeteam som skal arbeide tett sammen med Kunnskap og integrering. Det er etablert samarbeidsmøter mellom RAVO, Flyktningetjenesten, Karrieresenteret, NAV, Barn og familieavdelingen og Polarsirkelen videregående skole for å drøfte felles utfordringer knyttet til integrering og kvalifisering Utfordringer Betaling for norskopplæring oppleves som et hinder/bremsekloss for arbeidsinnvandrere. Norskopplæring generelt oppleves som lite fleksibelt og målrettet mot arbeidslivet (helse, industri etc). Fleksibilitet i opplæringstilbudet opprettholdes når elevtallet er høyt og vi kan nivådifferensiere tilbudet, det blir vanskeligere når elevtallet synker. Rana kommune får utskrevet færre flyktninger fra IMDI. Det betyr at kommunen må redusere omfanget av tjenestene sine knyttet til norskopplæring. Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent på 51,5 % (arbeid eller utdanning) etter endt introduksjonsprogram. Samtidig rapporterer NAV at de har mange bosatte flyktninger som har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. En viktig årsak er for dårlige norskferdigheter. Mange elever som ikke har skolebakgrunn fra hjemlandet (elever som er analfabet) bruker 7-8 år på å lære norsk på et funksjonelt nivå Forslag tiltak fra aktørene Få på plass en bedre struktur og samarbeid for systematisk jobbing med rask, effektiv og god norskopplæring. Spleiselag med næringsliv om gratis språkopplæring til arbeids- og familieinnvandrere. Opprettholde et differensiert tilbud på RAVO. Øke muligheter for rask vei til ordinær jobb - iverksette språkpraksis for personer som ikke har gode norskkunnskaper Det er ønskelig at hver enkelt arbeidsplass i kommunen selv avgjør om har kapasitet til å ta inn personer i språkpraksis og arbeidspraksis, og at dette ikke avgjøres i omstillingsutvalget. Det er ønskelig å få til en ordning med språkpraksis til arbeidsinnvandrere. I tillegg en egen praksiskoordinator med formål om økt kvalitet på norskopplæringen til de som ikke er på introduksjonsprogram. Å kunne ha sykepleiere og andre helsearbeidere fra EU ute i språkpraksis vil bidra til raskere kvalifisering av nødvendig arbeidskraft. Øke tilgang på praksisplasser for å fremme språkutvikling og kvalifisering for arbeidsliv. 16

18 Språkpraksis (2 dager i uka) etter 6 mnd. med norskkurs, samtidig som de har norskopplæring. Mest hensiktsmessig med såkalt jobbskygging, der personen følger en ansatt hele dagen (gjøre de samme arbeidsoppgavene, men fungerer som en ekstra ressurs). Helhetlig fokus på hele familien for å sikre at norskopplæringen gir forventede resultater. 8. Utdanning og kvalifisering Det er stor variasjon i innvandrere sin bakgrunn, også de som kommer til Rana. Flere innvandrere har verdifull videregående opplæring eller høyere utdanning som de ikke får nyttiggjort i Norge. Det er viktig at innvandrere tidlig får avklart hvilken utdanning som kan bli godkjent, og eventuelt veiledning om hvordan de kan bygge videre på det de mangler for å få en fullverdig utdanning. Samboer/ektefelle sin kompetanse er også viktig å få kartlagt. Under dette temaet har vi sett nærmere på hvordan tilflyttere/innvandrere sin kompetanse blir utnyttet, og hvordan det generelt jobbes med godkjenning, utdanning og kvalifisering av innvandrere. Vi har snakket med Karrieresenteret Mo i Rana og Polarsirkelen videregående. Utdanning i befolkningen i Rana Tabellen under viser andel av befolkningen i Rana med høyeste fullførte utdannelse (30-66 år) i 2016, versus andelen av innvandrere med høyeste fullførte utdannelse Uoppgitt utdanning Ingen fullført utdanning Grunnskole Videregående skole Universitet eller høyskole Befolkningen uten innvandrere 0, 1% 0,0 % 19,9 % 48,4 % 31,6 % Innvandrere 1,8 % 2,1 % 28,1 % 29,0 % 39,0 % Kilde: SSB/IMDI Generelt er det mange innvandrere som har høy utdanning, men som utfører jobber som ikke er på nivå med kvalifikasjonene. For eksempel er det mange sykepleiere som jobber som ufaglærte nattevakter, eller lærere og ingeniører som jobber som bussjåfører eller renholdere. Samtidig er det mange bransjer som mangler fagfolk på områder der innvandrere har utdanning med seg fra hjemlandet. Dette gjelder for eksempel bygg/anlegg og helse/omsorg. Om godkjenning og autorisasjon Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har ansvaret for å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning, samt informere om vilkår for godkjenning av utenlandsk kompetanse i Norge. NOKUT gjør primært vurdering av kompetanse på høgskole- og universitetsnivå. Nytt av året er at de også gjør vurdering/godkjenning av yrkesfaglig utdanning for noen fag/land. Arbeidssøkere, både norske og utenlandske, som har utdanning fra utlandet, må legge ved brev fra NOKUT som viser hvilket nivå og omfang utdanningen er godkjent for etter norske forhold. Det er lettere for EU-borgere å få godkjent utdanning (systemnivå). Alt helsepersonell må ha offentlig autorisasjon for å kunne utøve sitt yrke. Slik autorisasjon gis av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som er en enhet under Helsedirektoratet. Alle yrker som yter hjelp til eller jobber med kommunale helse- og omsorgstjenester samt med barn og unge, 17

19 eller yrker som kommer i kontakt med disse, må i tillegg ha godkjent politiattest for å bli ansatt. Politiattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder Faglig ansvarlige Karrieresenteret i Mo i Rana Karrieresenteret Mo i Rana er etablert som et partnerskap mellom Nordland fylkeskommune, Rana kommune og NAV. Karrieresenteret har blant annet spisskompetanse når det gjelder kartlegging av kompetanse, utdanningssystem i Norge og andre land og arbeidsmarkedet. Karrieresenteret spiller en stor rolle når det gjelder veiledning og kvalifisering av innvandrere, og andel innvandrere som oppsøker karrieresentre i Nordland øker. I 2017 var ca. 30 % av de som fikk veiledning ved Karrieresenteret Mo i Rana innvandrere. Rana voksenopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) har grunnskole for voksne etter Opplæringslovens 4A-1 for de som trenger dette. For tiden har RAVO ca. 45 deltakere inne på ulike nivå. Polarsirkelen videregående skole Alle fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening eller som flyktninger. Opplæringsloven klargjør hvilke muligheter skoleeiere har til å tilby særskilte opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne minoritetsspråklige elever. Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn har manglende norskferdigheter når de starter i videregående opplæring, og for mange betyr dette utfordringer knyttet til gjennomføring. Polarsirkelen videregående skole tilbyr egen innføringsklasse for nyankomne elever med innvandrerbakgrunn. Formålet med egen innføringsklasse er å styrke språkferdigheter og forberede elever til ordinær videregående opplæring. De fleste minoritetsspråklige elevene velger likevel å starte direkte på et studieprogram fordi de mener dette vil ta kortest tid, men mange har ikke gode nok norskkunnskaper til å gjennomføre og ender opp uten vitnemål. Innføringsklassen i Rana fungerer godt. Polarsirkelen videregående skole vurderer at langt flere elever burde velge innføringsklasse. Fylkestinget har i desember 2018 vedtatt at elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som gir tilbud om nettbasert undervisning. I tillegg tilbys det flere stedsbaserte klasser, og en del andre tilbud Utfordringer Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn kan for lite norsk når de kommer til videregående skole, og får utfordringer knyttet til gjennomføring. Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere. Språklige utfordringer gir begrensede muligheter for fleksible og ulike opplæringstilbud. Mange innvandrere har manglende kunnskap om f.eks. utdanningssystem, arbeidsliv, etc. De har også generelt manglende kunnskap om yrkes- og utdanningsmuligheter. Manglende norskkunnskaper (språk) er en barriere for god veiledning. 18

20 Det er manglende kartlegging og koordinering av familieinnvandrere sin utdanning mot næringslivet (jobb for to). Arbeidsinnvandrere er en glemt gruppe Forslag tiltak fra aktørene Det er ønskelig med tolkeavtale med kommunen, Karrieresenteret har ikke midler til å dekke tolk for innvandrere som ikke er tilknyttet NAV eller flyktningetjenesten. Ønske om å inkludere videregående skole som en del av introduksjonsprogrammet. Bruk av sosiale medier som informasjons- og kommunikasjonskilde. Oppfordre næringsliv til å opprette språkpraksisplasser. Opprette tverrsektorielle innvandrerteam med formål bedre samordning mellom tjenester. Må i størst mulig grad la innvandrere få bruke sin utdanning. 9. Rekruttering av arbeidskraft Rekruttering blir en stadig større utfordring, også i Rana. Mange år med synkende fødselsoverskudd og fraflytting, kombinert med lav innvandring og eldrebølge utfordrer tilgangen på arbeidskraft og kompetanse på kort og lang sikt. Det er mange virksomheter i Rana som må se sørover og til andre land for å få tak i nødvendig arbeidskraft. I tillegg til rekrutteringsstrategier som innebærer å hente arbeidskraft fra utlandet, så er det viktig at kompetansen til de som alle rede har flyttet til Rana utnyttes. Videre at det lokale utdanningstilbudet er tilpasset lokalt arbeidskraftbehov, og at frafall i videregående opplæring reduseres. Dette gjelder både helsefag, industrifag og praktiske håndverksfag. Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Under dette temaet har vi sett nærmere på rekrutteringsutfordringer lokalt, herunder hvordan utdanningstilbud samsvarer med behov for arbeidskraft, bruk av vikarbyråer samt arbeidskriminalitet og andre utfordringer som arbeidsinnvandrere møter i Rana Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft Ifølge NAV`s bedriftsundersøkelse 2018 er mangelen på arbeidskraft i Nordland størst innen helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg, undervisning og transport. Rana har et variert næringsliv, og utgjør om lag 11 % av sysselsettingen i Nordland. Helse- og sosialtjenester, industri, bygg- og anleggsvirksomhet utgjør en høy del av sysselsettingen i Rana. De mest etterspurte yrkene i Rana i 2018 er ifølge NAV: - yrker med universitets- og høgskoleutdanning: sykepleiere, legespesialister, revisorer, grunnskolelærere - praktiske håndverksyrker med fagutdanning: lastebil- og trailersjåfører, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker, renholdere 19

21 - praktiske yrker i industrien med fagbrev: sveisere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv Lokalt utdanningstilbud Figuren under viser at elevtallet ved Polarsirkelen videregående skole har gått ned i perioden til Antall elever på studieforberedende har imidlertid vært stabilt, mens det er antall elever på yrkesfag som har gått ned. Elevtall Polarsirkelen vgs Studieforberedende Yrkesfag Totalt Kilde: SSB l Nordland velger om lag elever (ca. 60 % av elevene) å starte på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Men bare mellom 700 og 800 av disse elevene avslutter med fag- eller svennebrev. Mange bytter til studieforberedende etter 1-2 år på yrkesfag. I tillegg er det høyt frafall. Bare 53 % av de som startet på yrkesfag i Nordland i 2009 hadde fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Sviktende tilgang til læreplasser/lærekontrakter er en av de faktorene som forårsaker mest frafall på yrkesfag. Dette gjelder også for Polarsirkelen videregående skole. Dagens fagtilbud og etterspørsel i videregående opplæring synes å være tilpasset elevenes ønsker. Omlag 75 % av elevene ender opp med studieforberedende kompetanse. Dette harmonerer godt med uttrykte mål fra Nordland fylkeskommune. NHO ønsker imidlertid en sterkere satsing på yrkesfag. Alle videregående skoler i Nordland har Teknikk og industriell produksjon (TIP) som vg1. Men i Rana, den kommunen som har størst industri i Nordland, er Industriteknologi (vg2) som påbygning til TIP lagt ned. Ranaindustrien har samtidig 44 løpende lærekontrakter innenfor de industrifagene som ble lagt ned i Rana (industriteknologi), og industribedriftene sliter med å sikre rekruttering på lang sikt når tilgangen på lokal arbeidskraft er begrenset. 20

22 Opplæringskontorene er et samarbeid mellom videregående skoler og bedrifter om inntak og opplæring av lærlinger. Opplæringskontoret Nord-Helgeland har ca. 170 medlemsbedrifter og administrerer ca. 310 lærekontrakter innenfor 50 ulike yrkesfag. Også kommunene Rana, Hemnes, Nesna samt Nordland fylkeskommune er medlemmer av opplæringskontoret. Det er flere utfordringer knyttet til lærlingeordningen, som får konsekvenser for lokal rekruttering. Andel elever som formidles til lærlingekontrakt er lav i Rana (omlag 50 % av de som valgte yrkesfag i utgangspunktet). Dette har sammenheng med svikt i formidlingsrutiner og manglende tilgang på lærlingeplasser i noen bransjer. I tillegg må lærlingeplassene må være klare i god tid slik at elevene vet om de får plass før sommerferien. Campus Helgeland har 40 heltidsplasser på studietilbudet bachelor sykepleie på Mo. Nord universitet har tidligere hatt tilbud om desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland på Mo (40 plasser). Disse studentene kom fra hele Helgeland (ikke så mange fra Rana). Dette studiet er midlertidig lagt ned. I 2018 var det 165 søkere til heltidsplasser på sykepleierutdanningen i Mo i Rana, og det ble tatt opp 70 studenter for å kompensere for manglende opptak til deltidsutdanningen (i 2017 ble det tatt opp 60 sykepleierstudenter). Det er generelt mangel på sykepleiere på Helgeland. Ca. 40% av studentene på heltidsplassene til sykepleierutdanningen kommer fra utenfor Helgeland, og det bør jobbes med å få disse studentene til å bli i Rana, slik at de ikke reise hjem etter endt utdanning. Når utdanning tilbys nært, er det større sjanse for å beholde arbeidskraft i regionen. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Etterspørselen etter arbeidskraft i helsesektoren vil være økende i årene som kommer. Et godt helsetilbud på nytt akuttsykehus avhenger blant annet av god rekruttering Regelverk for utenlandsk arbeidskraft Regler for arbeidstillatelse i Norge er avhengig av arbeidstakerens statsborgerskap. For å kunne ansette en utenlandsk statsborger, må vedkommende ha arbeids- og oppholdstillatelse. Er personen nordisk statsborger (svensk, dansk, finsk eller islandsk), er det ikke nødvendig med registrering fordi disse har automatisk rett til å jobbe i Norge. Er personen statsborger i et EØS-land gjelder det samme som for nordiske borgere, men bare i tre måneder. Skal vedkommende jobbe lenger enn tre måneder, må arbeidstakeren registreres hos politiet. Arbeidsavtalen må oppfylle kravene i Arbeidsmiljøloven. Registreringsbeviset gjelder på ubestemt tid og trenger ikke fornyes. Personer som arbeider og skatter til Norge, har rett til barnetrygd m.v. for barn i heimlandet etter norske satser. For arbeidsinnvandrere fra land som ikke er i EØS-området er reglene langt strengere. Utgangspunktet er at disse ikke får arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge uten at det foreligger særlige grunner, som for eksempel studier, ferie eller familiegjenforening. Det er imidlertid åpnet for at ikke-eøs-borgere med særskilt fagkompetanse kan få oppholdstillatelse for å jobbe. Det er også åpnet for sesongarbeidere, dersom det kan dokumenteres at det ikke er mulig å skaffe arbeidskraften fra EU/EØS-området. Arbeidsgiver kan hjelpe arbeidstakeren med å søke om slik arbeids- og oppholdstillatelse, og tillatelse må normalt være gitt FØR vedkommende kommer til landet. 21

23 Arbeidssøkere fra land utenfor EU/EØS må ha et skriftlig tilbud om arbeid av et visst omfang for å få oppholdstillatelse i Norge. Vilkårene for å få innvilget oppholdstillatelse varierer i forhold til hvilken type stilling eller yrke det er snakk om. Fra 2019 skal det strammes inn i regler for innleie av arbeidskraft. Innstrammingene skal ikke bare gjelde byggebransjen, men alle bransjer i Norge. Det blir blant annet forbudt med såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer, for å hindre at folk har kontrakter der de ikke får lønn mellom oppdrag. Bemanningsbyråene skal som hovedregel bare ha faste ansatte. Det er delte meninger om hva disse endringene vil bety i praksis ute på arbeidsplassene i privat og offentlig sektor. Det forventes at antall rekrutteringsbyrå blir redusert Vikarbransjen i Rana Når bedrifter leier inn arbeidskraft gjennom vikarbyrå, er det vikarbyråene som har arbeidsgiveransvar, herunder ansvar for at arbeids- og oppholdstillatelse er i orden. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Høy vikarbruk fra utlandet kan gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet dersom arbeidstakere ikke behersker norsk godt nok. Rana har mange vikarbyrå som rekrutterer fra utlandet. En del bedrifter har etablert egne vikarbyrå for å sikre rekruttering til egen bedrift, og noen leier ut til andre i perioder for å kunne beholde fagfolk. Googles oversikt over vikarbyrå i Rana: - Norsk Helse Vikarbyrå - BackUp Personell - BackUp Helsepersonell AS - BackUp Byggpersonell AS - Adecco Helse AS, Adecco Solutions AS, Adecco Norge AS - Vikar House AS, avd. Rana - Momek Personell AS - Momek Lithaus AS - Aras Helse AS/Emploi AS - Litmo AS - Klaff AS - Psupply AS - Norsk Byggstøtte AS - Nomaco Services AS (Miras Industries AS) - Arctic Resource AS - Forretningspartner AS - Jobzone Helgeland (kontor i Mosjøen) 22

24 9.5. Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana Helsepersonell Rana kommune har rammeavtale med vikarbyrå som gjelder rekruttering av sykepleiere/omsorgsarbeidere. Generelt er det lettere å bruke skandinaviske vikarer på grunn av krav til autorisasjon og språk. Helgelandssykehuset rekrutterer blant annet leger fra Tyskland, Polen og Ungarn. De kommer gjerne flere i lag og kjenner hverandre. Helgelandssykehuset har tidligere reist på messer med formål om rekruttering, nå rekrutterer de hovedsakelig via bekjentskap og vikarbyrå. Sykehuset har størst rekrutteringsutfordringer knyttet til spesialister og ved mindre fagmiljø. Mange reiser gjerne sørover når de har lært språk og fått godkjent utdanningen. Der det etablerer seg et stabilt fagmiljø som grunnstamme er rekruttering ofte vellykket (selvforsterkende). Behovet for innleie av vikarer har vært stabilt i mange år, men rekruttering er blitt en større utfordring siste årene. Antall søkere til sykepleierstillinger har gått ned. Det er flest søkere til faste stillinger, men ikke så mange til vikariater. Helgelandssykehuset ser at det er et gap mellom behov av sykepleiere og det Nord universitet klarer å utdanne. De vurderer også at det er manglende samarbeid om rekrutteringsstrategier mellom Nord Universitet og Helgelandssykehuset. For helsepersonell som flytter til Mo er det viktig å bli del av lokalsamfunnet. Helgelandssykehuset har erfart at de som er interessert i natur blir i større grad værende på Mo enn de som har urbane interesser. Det er viktig at ektefelle/samboer har fått jobb og at barn har et godt fritidstilbud og oppvekstmiljø. Sykehuset mener at det er enklere å få jobb til partner på Mo enn i mange andre byer, fordi vi har et variert arbeidsmarked. Helgelandsykehuset vurderer at rask språkopplæring, tilgang på bolig og barnehageplass, jobb til partner, samt samarbeid mellom Nord universitet, Rana kommune og Helgelandssykehuset er viktig for å lykkes med rekruttering. Industri, bygg- og anleggsvirksomhet Den største gruppen av arbeidsinnvandrere i Rana kommer fra Litauen, og det rekrutteres via egne nettverk. Mange bedrifter i vår region fremstår som attraktive, og i dag er det mellom 280 og 300 personer fra Litauen på Nord-Helgeland. Flere har etablert egne bedrifter eller er fast ansatte i lokale bedrifter. Adecco rekrutterer eksempelvis mest tømrere fra Polen og Kroatia, og Momek Lithaus rekrutterer tømrere og forskalingssnekkere fra Litauen. Momek Personell rekrutterer sveisere fra Romania og har eget nettverk der. Jobbintervju og sjekk av referanser skjer via Skype. Rekruttering fra Polen er blitt mer krevende fordi stadig flere finner attraktive jobber i heimlandet. Tidligere var de fleste fra Polen i aldersgruppa år. Nå er de gjerne yngre enn 25 eller over 40 år. Også rekruttering fra Litauen er blitt mer utfordrende. Den økonomiske veksten er betydelig, og lønningene stiger. Tidligere var lønnsnivået i Norge 4-5 ganger høyere enn i Litauen, i dag er 23

25 lønnsnivået i Norge omtrent det dobbelte. Flere finner attraktive jobber i heimlandet og de som kjenner landet antyder at om 3-4 år vil det være vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk derfra. Mange arbeidsinnvandrere i Rana har faglig tung ballast og tilbys derfor fast ansettelse. Momek Group ønsker å beholde utenlandsk arbeidskraft med tanke på stabilitet og forutsigbarhet. De leier derfor ut handverkere til andre firma i perioder med liten aktivitet for å kunne beholde dem. Men mange arbeidsinnvandrere ønsker bare å være her i korte perioder. Momek Group tilrettelegger derfor både for de som ønsker å bosette seg, de som ønsker å pendle i mange år, og de som ønsker å jobbe i Rana i kortere perioder. De fleste arbeidstakerne kommer hit for å tjene penger, og mange er helt klare på at de ikke ønsker å bosette seg her permanent. Det er flere som har pendlet fra heimlandet til Rana i over 10 år. Momek Group antyder at det er realistisk å tro at % av deres utenlandske arbeidstakere ønsker å bosette seg her. Flere av bedriftene erkjenner at bruk av vikarbyrå er lite bærekraftig på sikt. Det er dyrt, og de som rekrutteres drar ofte herifra etter få år. Rekruttering via andre vikarbyrå er økonomisk lite gunstig for store bedrifter, og her ligger motivasjonen for å etablere egne vikarselskap. Det er kommet innspill fra flere om at næringslivet og kommune bør samarbeide tettere hvis en skal lykkes bedre med å rekruttere familier som ønsker å bosette seg. Markedet har endret seg mye i løpet av de siste årene og det er blitt mer krevende å rekruttere personer med riktig kompetanse Arbeidskriminalitet Teksten i dette kapitlet er hentet fra der Fafo er faglig ansvarlig. De siste årene har det vært stor arbeidsinnvandring til Norge. Mangel på arbeidskraft er en viktig motivasjon for at norske arbeidsgivere bruker utenlandsk arbeidskraft. Men arbeidsinnvandring har også ført til en omfattende debatt om sosial dumping. Som regel brukes begrepet sosial dumping om utenlandske arbeidstakere med lav lønn og lange arbeidsdager eller andre dårlige arbeidsvilkår. Regjeringen har definert arbeidslivskriminalitet slik (2015): Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Sosial dumping «Sosial dumping» og «arbeidslivskriminalitet» brukes gjerne om hverandre. Ingen av begrepene har klare definisjoner. Ifølge en Fafo-rapport fra 2017 ( er myndighetenes forståelse av begrepet at det:... omfatter brudd på HMS-regler, regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller at lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter I enkelte bransjer er det større omfang av ulovligheter enn andre, herunder bygg og anlegg, renhold, serveringsbransjen, landbruk, verftsindustri, transport og fiskeindustri. I deler av disse bransjene er det store utfordringer når det gjelder useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. 24