BERGEN KOMMUNE ByuM kl ing. Kulturminnegrunnlag. Reguleringsplan for Nesttun Syd. P Byanti kvaren

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE ByuM kl ing Kulturminnegrunnlag Reguleringsplan for Nesttun Syd. P Byanti kvaren

2 BERGEN KOMMUNE ByuMkI ing FORORD kulturminnegrunnlag for P , Reguleringsplan for Nesttun Syd. Foreliggende kulturminnegrunnlag er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske i Bergen kommune. I de fleste plan og konsekvensutredning innen Bergen kommunes grenser vil det foreligge et tilsvarende innhotdsrekkefølge. kulturlandskapet kultunninnegrunnlag med identisk disposisjon og Kulturminnegrunnlagene hos KBY, Byantikvaren benyttes som underlagsmateriale for videre og skal ligge som vedlegg til planene frem til politisk behandling De vil også være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. utarbeidet planarbeid Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminnemiljø. underlag for kulturminner Kulturminnegrunnlaget for reguleringsplan NESITUN SØR er Sivilingeniør Jacobsen AISv/ siv.ark. MNAL Thor Schønning. KBY, Byantikvaren ved spes. kons. Arve ledet arbeidet. JohsÄ. J. Nilsen har utarbeidet av og KOMMUNALAVDELING BYUTVIKL BYANTLKVAREN, Januar 1998 Sin Myrv Byantikvar Isen spesialkonsulent Byantikvarkontoret, Rådstuplassen 5, Postboks 805, 5002 Bergen Telefon Telefax

3 Innhold: Planområdet Avgrensing -Historikk Topografi Infrastruktur og Kommunikasjonslinjer Bebyggelsesstrukturer Enkeitbygninger/anlegg: 3

4 4 Planområdets avgrensing og historikk (Plan ). Planområdet avgrenses i syd av Elvenesveien, mot vest følger plangrensen Osveien og Nesttunveien frem til tomtegrense for Gnr. 42/126. Mot Nord er grensen trukket bak Midttun skole og videre frem til Midttunelven og følger denne til fossen. Herfra følger grensen kanalen opp mot stemma i Midttunelven frem til tomtegrense 44/48. Mot øst følges tomtegrense til 44/506. Videre følges gangvei til tomtegrense 44/137 og opp til Øvsttunveien som følges ned til Elvenesveien. Det eldste kjente navn på gården er Hjelmeland (av gno. Hjalm = en rund ås, trolig etter åsen nord for tunet på Midttun). Hjelmeland var en storgård som omfattet Erdal gnr. 4, Grimen, gnr. 5, Hola som senere er slått sammen med Helidal,gnr.6, Nesttun, gnr. 42, Midttun Store, gnr. 43, øvsttun, gnr. 44, Nordrevoll gnr. 45 og Ulsmåg, gnr.46. Heliddal ble trolig fraskilt Hjelmeland i utmarken omkring år 800 og Grimen, Hola og Erdal fra utmarken i Helidal omkring år Den gjenværende del av Hjelmeland ble delt i to; nordre Hjelmeland og Søre Hjelmeland. Delingsåret er ukjent. Senere ble Nedre Hjelmeland utskilt fra Søre Hjelmeland. På tallet gikk navnet Hjelmeland ut av bruk og navnene Midttun, øvsttun og Nesttun kom i stedet. Grensen mellom øvsttun og Midttun fulgte og følger fremdeles Midttunelven/Nesttunelven. En tid etter at Hjelmeland ble delt i tre, ble Ulsmåg fradelt øvsttun og ved matrikkelen fra 1810 fikk Nordrevoll eget gårdsnummer. Bruket hadde inntil da tilhørt øvsttun. Etter at Ulsmåg og Nordrevoll var fradelt var det to bruk igjen på øvsttun. Søefarendes fattighuus løpenr. - (1838 løpenr. stiftelse fra 1836 bnr.1) og Bondegodset ( fra 1886 bnr. 10 /bnr. 13 /bnr.21). Frem til 1803 var teigene på innmarken til de to gårdene så oppdelt og blandet at gårdsdriften ble skadelidende. Det ble da trukket opp en grense fra Gjeile-enden, langs alfaweien til broen over øvsttunelven. Derfra fram til Hesteledklumpen der bøgjerdene møttes. Fattighuset ble liggende på sørsiden av grensen og Bondegodset på nordsiden. Denne grensen har stått uendret siden Bondegodset fikk beholde sin Skinflor i den søndre utmark og Fattighuset fikk beholde sitt møllebruk som ble liggende på Bondegodset. Utmarken som lå i fellesskap ble ikke delt i 1803.

5 Topografi (Plan 001). Planområdet ligger mellom cote 25 mot vest og cote 50 i Nord-øst. Landskapet karakteriseres av at det gjennomskjæres av Midttunelven fra Nord-øst og øvsttunelven fra syd som i planområdet møtes i et iøp, og skifter deretter navn til Nesttunelven. Planområdet utgjør møtet mellom to mindre dalfører som beskrives av elveløpene. Søndre del av Planområdet hvor Øvsttun kirkegård ligger er svakt skrånende på begge sider ned mot øvsttunelven som gjennom kirkegården er steinsatt. Elveløpet gikk tidligere nærmere Osvegen, men er siden blitt omregulert. Mot vest og nord-øst er terrenget mer kupert og til dels sterkt fallende ned mot elveløpet. ( Infrastruktur og Kommunikasjonslinjer(Plan 002). Området slik det fremstår i dag kan deles inn i følgende kategorier: Boliger: 6 hus. Offentlig virksomhet : Skole, kapeti, menighetshus, gravplass, bamehage og atdershjem. Resterende bygningsmasse benyttes til forskjellige typer næringsvirksomhet. Jernbanelinjenfra Bergen til Voss passerte fra 1883 inntil Planområdet mot nord. Banen ble nêdlagt i 1965 i forbindelse med åpningen av Ulriken tunellen i Skinnegangen er stedvis fjernet eller igjenfylit. Det eksisterer planer om å opparbeide en gang- og sykkelsti langs trasèen forbi planområdet. Helt siden den gamle kirken på Kirkebirketand ble bygget omkring år 1100 har det gått en vei fra Skjold fram til kirken. På enkelte steder er vegtraséen synlig og tildels i bruk i dag. Over øvstiun gikk den fra Apettunvegen over Slåtthaug og inn på Bjørkåsen. Fra gammelt av har det gått en vei fra Bergen over Fantoft og Sandbrekken til Midttunelven og over denne på den eksisterende steinbroen, veien ble senere kalt den Stavangerske postvei. fra broen gikk det en vei til Totland og en vei over øvsttun opp til Kirkebirkeland. Det er derimot uklart om den gikk over tunet på Øvsttun eller via Ulsmåg. På kart fra 1780 er den tegnet inn å følge Gjeilen fra tunet på Øvsttun fram til Gjeilebroen på grensen mellom bnr. 7 og Bjørkåsen videre gikk veien på vestsiden av Øvsttunelven fram til den gamle kirkeveien fra Skjold. Den nåværende veien fra Osveien og opp til Bnr.1 er utskiftingen benevnt som alfarveg. Dette tyder på at veien har vært adkomstvei til flere bruk. Den nåværende Osvegen ble bygget i årene Hovedadkomst til planområdet er fra Osvegen og fra øvsttunvegen. 5

6 Bebyggelsesstrukturer(Kart 003). Gårdene: Det meste av planområdet tilhørte Øvsttungården, men området syd for Midttun- og Nesttunelven tilhørte Midttun Gnr. 43 og mindre parseller langs elven har fått Gårdsnummer 42 (Nesttun) fordi Ullvarefabrikken på Nesttun kjøpte vannrettighetene for kraftproduksjon omkring år 190t). Det var to gårder på øvsttun frem til 1836, da kom Søefarendes Fattighuus stiftelses bruk på private hender og fikk bnr.1. 1årene 1836 til 1883 ble det utskilt i alt 9 bruk fra Fatt iggodset. Tunet til Gnr44 bnr.1 lå nordøst for planområdet. Tunet er nå revet og ifølge utskifingsforretningen av 1803 går det fram at det på tunet var en meget tett bebyggelse og at Fattiggodset og Bondegodset hadde felles hus. Den delen av Øvsttun som ble kalt Bondegodset hadde i følge skattematrikkelen fra 1647 tre tun. Da Bondegodset ble oppdelt i 1836 fikk nåværende bnr.10 tillagt en husteig noe som tyder på at tunet er av eldre dato. I følge en branntakst fra 1892 har tunet bestått av to våningshus og en låvebygning. Låvebygningen er nå revet, men det minste våningshuset står fremdeles. Det andre våningshuset ble ombygget til en mer moderne villa. Tunet har i dag bnr. 101 og ligger like vest for planområdet, nær Skjoldkrysset. Gnr.44 bnr.7 ligger innenfor planområdet tett inntil Osvegen og selv om det ble opprettet som selvstendig bruk først i 1838 må stedet ha vært oppdyrket og bebygd mye tidligere uten at vi er i stand til å fastslå en næmiere datering. Sannsynligvis har en av pakterne på fattiggodset bodd her. Eksempelvis var det perioden tre paktere på fattiggodset. Byggeområder fra 1920 årene til ca. 1940: øvsttun Kirkegård opptar mesteparten av den sydlige delen av planområdet og ble innviet i øvsttun kapell ble innviet 8 år senere i Dagens Midttun skole, Osvegen 10, sto ferdig i 1926 etter tegninger av Ark. Erling Ross. Tidligere hadde skolen holdt hus i en av bygningene på bnr. 1. Boligene langs Osvegen fikk utskillt sine tomter fra bnr.10 på 30 tallet. Byggeområder fra 1945: Det meste av det som er bygget etter 1945 er næringsbygg av varierende bruk og standard. Solhaug Aldershjem, øvsttunvegen 25, ble oppført i 1948 etter tegninger av Ark. Per Grieg. 6

7 Enkeltbygninger/anlegg:(Plan 004) Gnr.44/bnr.7: Våningshuset består av en hoveddel og en fløy som er det opprinnelige huset, bygd i 1846, men det er i nyere tid blitt påbygd og ombygd og fremstår i dag som et moderne bolighus. Vognskuret er satt opp av materialer kjøpt på auksjon da den gamle trekirken på Kirkebirkeland ble revet i Kårhuset er bygget i 1874 og er i god stand. Gnr. 44 bnr. 5 Huset skal være bygd på Kalfaret i Bergen rundt midten av tallet, og senere flyttet dit det nå står. Huset eies i dag av Bergen kommune. Tekniske Kulturminner: Rester etter mølle og kvernhus. Utenfor planområdet mot nord-øst ved Midttunelven står rester etter et kvernbruk. Byggeåret er ukjent, men det eldste kjente dokumentet om bruket er en deklarasjon av 6/ Det går fram av dette dokumentet at kvembruket må ha vært felles for Midttun og Øvsttun. Når kverndriften opphørte er ukjent. Vaskeplass. Ved Nesttunelven nær broen står rester av grunnmur samt rester av gruen som ble brukt til å varme vaskevann. Dateringen er uviss. Damanlegg. Langs Midttunelven finnes noen spredte rester etter et damanlegg som ble bygget omkring århundreskiftet av A/S Nesttun Ulivarefabrikk. Midttunelven ble demmet opp og fra dette vannbassenget ledet en 100 meter lang kanal vannet frem til stemmen. En rørgate førte vannet til kraftstasjonen med en turbin på 100 hk. Turbinen ble fjernet i Rørgaten er også fjernet. Jembanelinjen fra Bergen til Voss ble bygget i 1883 og lagt ned i Krigsminner Den store betonghallen på Gnr.44 bnr.115 ble bygget av Tyskerne under krigen og kallt Ridehalle&. På Gnr.44 bnr.645 står to brakker i tre, bygget av Tyskerne under krigen. Bygningene ble brukt som staller. Bygningene ble etter krigen overtatt av Fana Kommune. 7

8 Kilder: Notater av Jon Haugen Tidi. jordskiftedommer i FANA Off. Matrikler Grunnbøker Pantebøker Utskiftings og delingsforretninger. Private dokumenter Bygdebøkene for Fana. Kulturminner i Nesttun-vassdraget Skaare 1988 Kart for Fana Bygningsdistrikt Kariblad 61. Bergen Byleksikon 8

9 Topografi Kulturminnegrunnlag for Reguleringsplan R J Nesuun Sør Byantikvaren m:1: 3333 Plan 001 3; og Grdstun Gàrdstun Cote4O-45 : Cote Cote Cote k._v

10 Kufturminnegrunnlag for Reguleringsplan P Nesttun Sør Byantlkvaren m:1: 3333 plan 002 Kommunikasjonslinjer og lnfrasfrukturer [ ]ernbanelinje ] Boliger Veier før 1900 i Næringsvirksomhet Veier Gravplass Veier Plangrense Offentlig virksomhet Desember 1997 II Y z- J / / 1,. / N

11 ) I JX II. Kulturm)nnegmnnlag for Reguleringsplan P Nesitun Ser Byantikvaren m:1: 3333 Plan 003 Bebyggelsesetrukturer Gårdetun i Bebyggelse fet 1900 Bebyggelse i - Bebyggelse Plangrense fl

12 r v r3 z DZ z, z r-. 0).0 G) fl fl 0) 0) 0) c 2 E 8 (G fl c.) (0 (G (0 z i f tr 0) g (G 0, 0 G) G) 0 = tu 0, 0, f. t E = (fl t I G) c G).0 EG) -, c 0, -i flfl i tçxjrs