MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 41/19 19/940 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/19 19/940 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /19 18/1962 FØRSTEGANGSBEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR SKATTEBØLVEIEN 81 43/19 19/315 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN I LNF 1 - OMRÅDE 44/19 19/622 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSSKOGEN BOLIGOMRÅDE 45/19 19/732 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - GARASJE 46/19 19/780 SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FLADSTAD BOLIGOMRÅDE 47/19 19/876 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN

2 48/19 17/2321 RAKKESTAD SOGN - OPPFØLGING - MELDING Orientering Barneverntjenesten, andre kvartal 2019 status, utfordringer og utvikling ved barnevernsleder Gunn Marit Haglund kl Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 2. mai 2019 Ellen Solbrække (s) Ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 19/940 Saksnr. Utvalg Møtedato 41/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 3 av 26

4 FØRSTEGANGSBEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR SKATTEBØLVEIEN 81 Saksbehandler Espen Glosli Arkiv L12 Arkivsaksnr. 18/1962 Saksnr. Utvalg Møtedato 42/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune legger detaljreguleringsplan for Skattebølveien 81 (planid ) ut på offentlig ettersyn. Vedlegg 1 Planbeskrivelse. 2 Plankart. 3 Planbestemmelser. 4 ROS analyse. 5 Støyutredning. 6 Trafikkanalyse. Bakgrunn Eier av gnr. 211, bnr. 7 ønsker å legge til rette for nybygg av driftsbygning. Det areal der det er ønske om å etablere anlegget, er fjellgrunn. Tilrettelegging for bygningen medfører uttak av så store mengder stein at tiltaket utløser krav om detaljreguleringsplan etter plan og bygningsloven. Hjemmel Utarbeidelse av detaljreguleringsplan følger plan og bygningslovens kapittel 12. Beskrivelse av området Eiendommen Skattebøl gnr. 211, bnr. 7 er en landbrukseiendom på over 895 dekar, som driver med melkeproduksjon. Den ligger ved Glomma. Planarealet er ca. 380 meter fra Glomma. Reguleringsområdet er på ca. 50 dekar og består i hovedsak av skogsdekket fjellgrunn. Noe av arealet er allerede sprengt ut. Plansilo er etablert. Forhold til andre planer I kommuneplan er området avsatt til LNF formål. Reguleringsplanens hovedintensjoner er med unntak av masseuttaksperioden på fem år i samsvar med kommuneplanens føringer. Planforslaget følger også formålene i fylkesplanen Østfold mot Side 4 av 26

5 Sak 42/19 Beskrivelse av planforslaget Det aktuelle området foreslås regulert til Landbruksformål (L) og Grønnstruktur (G) som er en buffersone mot gårdstun. Planutkastet legger til rette for klargjøring av tomt til framtidig landbruksbygning for husdyrproduksjon. I hovedsak består området av fjell som må knuses og fjernes for å komme ned på rett høyde for en praktisk drift. Det er av den grunn utarbeidet bestemmelser for uttak og salg av steinmasser i en avgrenset periode på 5 år for knusing og 2 år til for salg. Salg og knuseperioder er foreslått som for sammenlignbare masseuttak i kommunen. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte med Rakkestad Kommune 27. juni Varsel om oppstart er gitt i Rakkestad Avis og brev til berørte parter henholdsvis og Det kom inn fem forhåndsuttalelser. Rådmannen har ingen merknader til kommentarene som forslagstiller har til de aktuelle uttalelser. Konsekvensutredning Planforslaget er vurdert etter forskriften om konsekvensutredning for planer etter plan - og bygningsloven (FOR ). Det omfattes ikke av punktene i 2 og 3. Konklusjonen er at verken plan som sådan eller tiltak innen planområdet vil kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Naturmangfold Planarbeidet har ikke avdekket forhold som er i konflikt med Naturmangfoldsloven. Rakkestad Kommunen har undersøkt egne databaser og Miljødirektoratets materiale og ikke funnet konflikter. Helse- og miljøkonsekvenser Uttak av fjell med knusing og sprenging medfører periodevis støy og støv til områdene omkring. Økonomi Ingen konsekvenser for Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Forslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Med tilhørende bestemmelser og beskrivelser gir det en tilfredsstillende framstilling av tiltaket. Materialet var komplett Side 5 av 26

6 Sak 42/19 Planens hovedformål følger kommuneplanens formål. Det er gitt en tidsbegrensning på fem år for uttak av masser. Sprenging, knusing og pigging skal ikke skje i perioden Ellers er aktivitet tillatt mellom kl kl på ukedagene. Innenfor de rammer beskrevet i planbestemmelsene og tilhørende vedlegg vil rammen i T støy i arealplanlegging være oppfylt for et midlertidig masseuttak. Rådmannen mener dette er en god løsning for fremtidig oppføring av driftsbygning utenfor dyrket mark og skjermet fra Glomma. Detaljreguleringsplan for Skattebølveien 81 kan legges ut til offentlig ettersyn. Side 6 av 26

7 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN I LNF 1 - OMRÅDE Saksbehandler Marie Rostad Nilsen Arkiv GBR 209/9 Arkivsaksnr. 19/315 Saksnr. Utvalg Møtedato 43/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir ikke dispensasjon fra 4.2 i kommuneplan for etablering av ny boenhet på eiendommen. Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon. 2. Situasjonskart. 3. Tegninger. 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om tillatelse til tiltak, men søknaden ble avslått ettersom det ikke tillates etablering av ny boenhet på omsøkte eiendom uten dispensasjon. Den mottok Rakkestad kommune søknad om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for opprettelse av ny boenhet på eiendommen gnr. 209, bnr. 9. Eiendommen er uregulert, men er i Kommuneplan for Rakkestad kommune avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF1). I henhold til gjeldende kommuneplan bestemmelse 4.2 for områder hvor spredt boligbygging ikke er tillatt (LNF1), er det kun tillatt å oppføre bygg i tilknytning til landbruk, samt oppføring av garasje med begrenset areal opp til 70 m2 i tilknytning til eksisterende boliger. Tiltaket er etter dette ikke i tråd med planens formål og bestemmelser og det søkes derfor om dispensasjon. I søknaden er det vist til at myndighetene oppfordrer til alternativ drift av landbruket, og at dette er bakgrunnen for søknad om dispensasjon. Tiltakshaver ønsker å skape drift og inntjening for gården, og utleie er derfor valgt som en del av driften på gården. Per i dag leies det ut tre enheter på gården, og en ytterligere utleieenhet vil øke inntekten betydelig, noe som på sikt vil styrke den fremtidige driften av gården. Ettersom eiendommen ligger i et LNF-område, har saken vært oversendt Fylkesmannen i Oslo og Viken for uttalelse. Fylkesmannen mener omsøkte dispensasjon er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og fraråder derfor sterkt å innvilge dispensasjon. Side 7 av 26

8 Sak 43/19 Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) kapittel 19. Administrasjonens vurdering Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk for et område og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. planog bygningsloven Etter plan- og bygningsloven kapittel 19 kan imidlertid kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra planer. Det følger av plan- og bygningsloven 19-2 at kommunen kan dispensere fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hvorvidt dispensasjon skal gis beror på en konkret vurdering. Kommunen bør ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. plan- og bygningsloven Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelse innenfor et bestemt område, og det skal ikke være kurant å fravike disse. Eiendommen som ønsker å opprette en ny boenhet ligger som nevnt på et sted som i kommuneplanen er avsatt til LNF-formål. Den er altså lokalisert i et område hvor kommunen har valgt å sette hensynet til allmenne interesser foran private interesser. Hensyn som ligger til grunn for LNF-formålet er å ivareta friluftsliv og natur- og landbruksinteresser. I landbruksområder er det viktig å forhindre tiltak som kan føre til nedbygging av landbruket, eller som kan føre til ulemper for landbruksnæringen på annen måte. Ved å gi dispensasjon til en ytterligere boenhet på eiendommen, vil dette bidra til at de private interessene går foran allmenne interesser. Det er tidligere gitt godkjenning for flere boenheter (3) på den aktuelle eiendommen. Å tillate ytterlige slike tiltak kan skape større ulemper for landbruksnæringen. Fylkesmannen understreker at omsøkte etablering ikke støtter opp om tilrettelegging for reduksjon av reiseavstander og bruk av kollektiv transport. Det pekes dessuten på at den desentraliserte utbyggingen som allerede er avklart i komunneplanen bær være tilstrekkelig, og at det er viktig at kommunen ikke tillater ytterligere boligenheter i strid med kommuneplanen. Etter en vurdering kan det vanskelig legges til grunn at en dispensasjon ikke fører til at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, og tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanen. Dersom en dispensasjon gis vil eiendommens karakter endres fra landbruksformål til boligformål, noe som videre vil medføre nedbygging av landbruket. Side 8 av 26

9 Sak 43/19 Etter en vurdering er det kommet til at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge en dispensasjon, og fordelene ved en slik tillatelse heller ikke er større enn ulempene. Administrasjonen er dermed kommet til at det ikke gis dispensasjon i dette tilfellet. Side 9 av 26

10 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSSKOGEN BOLIGOMRÅDE Saksbehandler Marie Rostad Nilsen Arkiv GBR 5/333 Arkivsaksnr. 19/622 Saksnr. Utvalg Møtedato 44/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon for eiendommen gnr. 5, bnr. 333 fra byggegrense fastsatt i reguleringsplan av for Prestegårdsskogen boligområde, jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon. 2. Situasjonskart. 3. Fasadetegninger. 4. Plantegning. Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om tillatelse til å føre opp bolig og garasje på eiendommen gnr. 5, bnr Det ble gitt tilltatelse til deler av tiltaket, herunder boligen, ettersom garasjen var større enn 50m2 og lå utenfor tillatt byggegrense. Den opprinnelige søknaden inneholdt ikke søknad om dispensasjon, og tiltakshaver ble gjort oppmerksom på at kommunen enten måtte ha søknad om dispensasjon eller minske størrelsen på garasjen. En søknad om dispensasjon ble mottatt den Av den går det fram at både beliggenhet, mål, konstruksjon og prosjektering av garasjen er uendret. Det er altså i samsvar med den opprinnelige søknaden. Tiltakshaver viser til at husets lengde tones ned ved å bygge garasjen delvis utenfor byggegrensen, og at boligens og garasjens areal er innenfor tillatt BYA som er på 27 prosent. Videre har tiltakshaver observert at det er flere garasjebygninger som er plassert utenfor byggegrensen i samme boligområde. For øvrig er tiltaket overensstemmende med reguleringsplanens bestemmelser. Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Side 10 av 26

11 Sak 44/19 Andre faktaopplysninger Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. Administrasjonens vurdering En regulerinsplan fastsetter fremtidig arealbruk for et område og den er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. planog bygningsloven Kommunen kan imidlertid gi varig eller midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område og det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Plan- og bygningsloven 19-2 gjelder dispensasjon fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Hensyn som ligger til grunn for bestemmelser om byggegrenser er blant annet at det skal opprettholdes nødvendig avstand mellom bebyggelse og offentlig vei. Dette innebærer blant annet at det skal være god sikt og at området rundt veien er oversiktlig og trafikksikkert. Videre skal byggegrenser sikre at det kan gjennomføres veivedlikehold og drift uten at bygninger skades. I tillegg er det et hensyn bak bestemmelsen å skape arkitektonisk orden. Når det gjelder hensynet til god sikt, oversikt og trafikksikkerhet anser rådmann at oppføring av garasjen utenfor byggegrensen ikke vil få stor betydning. Plasseringen vil ikke medføre noen større risiko enn i dag når det gjelder utkjøring fra tomten. Vedrørende arkitektonisk orden vises til at det er gitt tillatelse til plassering, både helt og delvis, utenfor byggegrense ved flere boliger på boligfeltet. Dette gjelder blant annet eiendommen gnr. 5, bnr. 332, gnr. 5, bnr. 331 og gnr. 5, bnr Plasseringene av bygningene sett i sammenheng med byggegrenser og tomtenes utforming gjør det utfordrende å utnytte enkelte av tomtene uten å gå utover byggegrensene. Garasjene som tidligere er plassert utenfor byggegrensen er opptil 50 m2, men det kan likevel ikke sies at en plassering som omsøkt vil bryte med omgivelsene. På bakgrunn av det ovennevnte mener rådmann at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Spørsmålet videre er om fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene. Med omsøkte plassering opprettholdes fremdeles en viss avstand til veien selv om det gis dispensasjon. Rådmann mener det er positivt at en eventuell dispensasjon ikke vil medføre risiko når det gjelder utkjøring fra tomten, og at garasjen ikke vil få betydning for trafikksikkerheten. Administrasjonen anser det som positivt at det ikke foreligger nabomerknader til omsøkte tiltak. Side 11 av 26

12 Sak 44/19 Kommunen ser det som en fordel med garasje for oppbevaring av både bil, redskaper o.l. Sett i et langsiktig perspektiv vil dette være en fordel både for nåværende eier og eventuelle fremtidige eiere. Det er ikke mulig å lokalisere garasjen på et annet sted uten å bygge over byggegrensen. Ved en annen plassering blir garasjen liggende svært nærme bolighuset, noe som ikke er hensiktsmessig i dette tilfellet. Etter rådmannens vurdering er omsøkt plassering den beste med tanke på utnyttelse av tomten. Etter en vurdering av forholdene i saken anser rådmann at fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Da hensynene bak bestemmelsen heller ikke blir vesentlig tilsidesatt, er konklusjonen i dette tilfellet at dispensasjon kan innvilges. Side 12 av 26

13 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - GARASJE Saksbehandler Marie Rostad Nilsen Arkiv GBR 90/13 Arkivsaksnr. 19/732 Saksnr. Utvalg Møtedato 45/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra 4.2 i Kommuneplan for oppføring av garasje med et bebygget areal BYA på 137 m2. Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon. 2. Situasjonskart. 3. Tegninger. 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om riving av eksisterende garasje og utebod, samt oppføring av ny garasje på eiendommen gnr. 19, bnr. 13. Eiendommen ligger i et område som i arealdel av Kommuneplan for Rakkestad kommune er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål hvor spredt boligbygging ikke er tillatt (LNF1). Det følger av kommuneplan 4.2 at det i tilknytning til eksisterende boliger er «tillatt å oppføre garasje med areal hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 kvm». Den omsøkte garasjen er på 137 m2 og er større enn hva som er tillatt i arealdel av 4.2 i Kommuneplan Det er derfor søkt om dispensasjon for tiltaket. I søknaden er det vist til at det er en eksisterende garasje på den aktuelle tomten, men at denne har lav takhøyde og jordgulv i deler av garasjen. Det vises til at denne har begrenset nytteverdi da den i praksis blir vanskelig å benytte. Det vises i søknaden til at det ønskes å bygge en større garasje for å kunne lagre biler og annet utstyr innendørs. Videre viser søker til at tomtearealet tilsvarer m2, og at det er egnet for oppføring av et bygg av omsøkte størrelse. Eksisterende bebygde areal BYA tillater dermed ytterligere bebyggelse. Ettersom eiendommen ligger i et LNF-område har saken vært oversendt Fylkesmannen i Oslo og Viken for uttalelse. Fylkesmannen hadde ingen innvendinger til en dispensasjon da det omsøkte tiltaket i vesentlig grad ikke vil berøre noen regionale- eller nasjonale miljøinteresser på stedet. Det ble imidlertid anbefalt at det settes vilkår vedrørende materialbruk, bygningsmessige arbeider og fargevalg slik at garasjen ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet. Fylkesmannen ba avslutningsvis om å få tilsendt vedtaket i saken. Side 13 av 26

14 Sak 45/19 Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) kapittel 19. Administrasjonens vurdering Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk for et område og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. planog bygningsloven Etter plan- og bygningsloven kapittel 19 kan imidlertid kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra planer. Det følger av plan- og bygningsloven 19-2 at kommunen kan dispensere fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hvorvidt dispensasjon skal gis beror på en konkret vurdering. Kommunen bør ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. plan- og bygningsloven Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelse innenfor et bestemt område, og det skal ikke være kurant å fravike disse. Eiendommen ligger som nevnt i et område som er avsatt til LNF formål og hvor det er satt en størrelsesbegrensning for garasjer på 70 m2. Hensynet bak bestemmelsen er å begrense utbygging av garasjeareal til annet enn et normalt behov for garasje og bodplass for en boligeiendom og slik unngå bygningsmasser av et visst volum. Det er ikke ønskelig med store garasjer/uthus på slike eiendommer som kan tas i bruk til eksempelvis uønsket næringsvirksomhet. Slike virksomheter vil kunne medføre mer trafikk, mer forsøpling og i enkelte tilfeller forurensning. Den omsøkte bygningen skal som nevnt benyttes til oppbevaring av biler og annet utstyr. Søker ønsker å ha anledning til å drive med sin hobby amerikanske veteranbiler, og ønsker derfor å bygge en garasje stor nok til at dette kan realiseres. Det antas at oppføring av en garasje med formål som lagringsplass ikke vil medføre økt belastning på området verken i form av tiløkende forsøpling, forurensning eller trafikk. Da bygningens areal er større enn hva som kan anses som et normalt behov for en boligeiendom, vil hensynet bak bestemmelsen bli tilsidesatt ved dispensasjon. Administrasjonen mener imidlertid at hensynet ikke blir vesentlig tilsidesatt, i og med at tiltaket vil ha liten innvirkning på området og behovet for lagringsplass anses nødvendig for tiltakshaver. Spørsmålet videre er følgelig om fordelene ved å gi en dispensasjon er klart større enn ulempene. Den omsøkte garasjen er tegnet med en grunnflate på 9,5 m x 14,5 m og møne- og gesimshøyde på henholdsvis 7 m og 3,2 m. Således er bygningens areal som nevnt langt Side 14 av 26

15 Sak 45/19 større enn tillatt garasje til eksisterende bolig, og vil på denne måten påvirke det omkringliggende landskapsbildet. Imidlertid vil ikke tiltaket påvirke nærliggende friluftsinteresser, naturmangfoldet eller medføre ulemper for landbruksproduksjonen for naboeiendommer. Videre illustrerer tegningene en bygningsmasse som ikke skiller seg ut i et landbruksområde og således er tilpasset omgivelsene. Behov for lagringsplass er et generelt argument og kan fremlegges av andre grunneiere som har tilsvarende behov. Argumentasjon som har utgangspunkt i behov for større lagringsplass er normalt ikke avgjørende i en dispensasjonsvurdering, da arealbruk fastlegges i et langsiktig perspektiv og eierforhold kan være skiftende. Nevnte argument inngår likevel som et moment i vurderingen. I tilfelle der det ikke er andre forhold som veier tyngre mot innvilget dispensasjon, kan argumentet tilsi at slik dispensasjon kan gis. Ettersom dette er en landbrukseiendom vil garasjen kunne benyttes også dersom det blir endringer i nåværende eierforhold. Videre medfører bygningens areal at det skapes tilstrekkelig lagringsplass for maskiner og utstyr tiltakshaver trenger for å utøve sine bilinteresser, og etter administrasjonens vurdering vil tiltaket sådan innebære ryddige utearealer da alt kan oppbevares innendørs. Et ryddig inntrykk av tomten er positivt både for naboer og den estetiske vurderingen av området. Eiendommen vil også være beskjedent utnyttet selv etter oppføring av den omsøkte bygningen. Kommunen har etter dette kommet til at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Rådmannen har etter en konkret vurdering kommet frem til at dispensasjon kan gis i dette tilfellet. Side 15 av 26

16 SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FLADSTAD BOLIGOMRÅDE Saksbehandler Espen Glosli Arkiv L12 Arkivsaksnr. 19/780 Saksnr. Utvalg Møtedato 46/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune vedtar følgende endringer i reguleringsplan for Fladstad boligområde: 1 Området BFS 3 tas ut og området BKS 4 utvides tilsvarende. 2 Planbestemmelsene videreføres med tillegget: A Utkjøringer fra og innkjøringer på området skal skilles fra området for øvrig. B Overvannshåndtering fra vei må etableres i hovedsak i åpen løsning. 3 Området f-spa 3 tas ut og erstattes med intern parkering. 4 Området f-spa 4 tas ut og erstattes med intern parkering. Vedlegg 1 Plankart Utsnitt før endring. 2 Plankart Utsnitt etter endring. Bakgrunn Reguleringsplan for Fladstad boligområde B 4 tilrettelegger for flere type av boliger. Etableringen av feltet er godt i gang. Tiltakshaver vurderer at arealene på de to områder kan utnyttes mer formålstjenlig ved å bli sett i en mere samlet sammenheng. De har i dag to ulike formål konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse. Fra tiltakshavers side tas det nå initiativ til å forandre det til konsentrert småhusbebyggelse for hele det aktuelle arealet. Områdene for felles parkering (f-spa 3 og 4) tjener ikke sin hensikt. Tiltakshaver vil tilrettelegge for intern parkering på tomt. Hjemmel Plan- og bygningsloven 12 14, 2. ledd. Andre faktaopplysninger Side 16 av 26

17 Sak 46/19 De endringer som er omhandlet i denne sak, er varslet i Rakkestad Avis. Den er sendt på høring til regionale myndigheter. I skrivende stund foreligger ikke uttalelser til saken. Administrasjonens vurdering Det søkes om en omregulering fra frittliggende småhusbebyggelse til konsentrert småhusbebyggelse. Denne endring får ikke følger for det totale antall boenheter på området. Annen infrastruktur eller formål påvirkes ikke av de aktuelle tiltak. Endringen er av en enkel karakter og har dermed ikke konsekvenser på andre måter enn at områdene kan bebygges under ett. Den faller inn under plan- og bygningslovens 12 14, 2. ledd. Det innebærer en forenklet saksbehandling av det tiltak det er snakk om. Rådmannen vurderer at en sammenslåing av BKS 4 og BFS 3 ikke har noen praktiske konsekvenser for utbyggingen, bortsett fra at det gir en noe bedre utnyttelse av området. Områdene f_spa 3 og 4 fremstår som lite hensiktsmessige. De er plassert i veikanten til Parkstien og har direkte utkjøring fra og innkjøring på vei. Det vil generere rygging ut i veien noe som er lite heldig. Ved å fjerne felles parkering og erstatte den med internparkering vil det bli færre avkjøringer fra og påkjøringer til Parkstien. Det er naturlig at arealene blir en del av tilliggende områder med boligformål, og at parkering håndteres internt på tomtene. Krav til antall plasser opprettholdes i henhold til parkeringsbestemmelene i reguleringsplanen. BKS 4 har regulert tre adkomster. Når det slås sammen med BFS 3 og parkeringen tas ut, er det naturlig at antall adkomster økes med en slik at det kan etableres totalt fire adkomster til området. I forhold til områdets topografi og høyde relatert til veien Parkstien er det fornuftig at det etableres åpne grøfter mellom adkomstene. Overvann fra vei avskjæres og ledes vekk fra boligene. Det foreslås derfor som tillegg til planbestemmelsene at utkjøringer på tomtene skilles fra området for øvrig og at det etableres en løsning for håndteringen av overvann fra vei i hovedsak i åpen grøft. Innenfor de rammer beskrevet over foreslår rådmannen: BFS 3 tas ut av reguleringsplan og slås sammen med BKS 4. Området beholder benevnelsen BKS 4. Planbestemmelsene beholdes med følgende tillegg: Utkjøringer fra og innkjøringer på området skal skilles fra området for øvrig. Overvannshåndtering fra vei må etableres i hovedsak i åpen løsning. Områdene f-spa 3 og 4 tas ut av reguleringsplan. Plankartet justeres tilsvarende. Side 17 av 26

18 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 32/1 Arkivsaksnr. 19/876 Saksnr. Utvalg Møtedato 47/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra forbudet mot nybygg i 100-meterssonen langs vann og vassdrag jf. 5 i gjeldende kommuneplan for Rakkestad kommune for oppføring av fritidsbolig på eiendom gnr. 32, bnr. 1. Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon. 2. Situasjonskart. 3. Oversiktskart. 4. Tegninger. 5. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om riving av eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny fritidsbolig på eiendom gnr. 32, bnr. 1. Den eksisterende fritidsboligen har et bebygd areal BYA på ca. 45 m2. Det omsøkte bygget er prosjektert med et bebygd areal BYA på ca. 52 m2, og skal oppføres ca. 2 meter lengre unna vannet sammenlignet med plasseringen av den opprinnelige fritidsboligen. Eiendommen ligger i et område som i arealdel av Kommuneplan for Rakkestad kommune er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF1) som kun tillater oppføring av bygg i tilknytning til landbruk jf I retningslinjene til nevnte bestemmelse tillates imidlertid oppføring av bygg som erstatning for eksisterende fritidsbolig. Det følger videre av 5 i kommuneplanen at nybygg ikke tillates oppført nærmere enn 100 meter fra vann og vassdrag markert i kommuneplankartet. Den aktuelle eiendommen ligger inntil Langevannet, som er et av vannene markert i kartet. Omsøkte fritidsbolig er plassert med nærmeste fasadeliv 9 meter fra vannet og det er på bakgrunn av dette forholdet søkt om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse 5. Søknaden er begrunnet blant annet med at eksisterende fritidsbolig har omfattende råteskader i bærende konstruksjoner, samt at den er angrepet av stokkmaur. Videre har byggets fundament en konstruksjonsfeil som medfører at vann ikke dreneres i tilstrekkelig stor grad og tiltakshaver anser at restaurering av nåværende bygningsmasse ikke er en hensiktsmessig løsning. Saken er oversendt Fylkesmannen i Oslo og Viken for uttalelse. Fylkesmannen hadde ingen innvendinger til en eventuell dispensasjon da de ikke kan se at riving og oppføring av ny Side 18 av 26

19 Sak 47/19 fritidsbolig på stedet vil medføre vesentlige ulemper for allmenn ferdsel og bruk av strandsonen på stedet. Imidlertid anbefales det at fritidsboligen ikke blir vesentlig større, verken i areal eller høyde. Ved en eventuell dispensasjon bør det også settes vilkår om materialbruk, bygningsmessige arbeider og fargevalg slik at fritidsboligen ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet. Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) kapittel 19. Administrasjonens vurdering Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk for et område og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. planog bygningsloven Etter plan- og bygningsloven kapittel 19 kan imidlertid kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra planer. Det følger av plan- og bygningsloven 19-2 at kommunen kan dispensere fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hvorvidt dispensasjon skal gis beror på en konkret vurdering. Kommunen bør ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. plan- og bygningsloven Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelse innenfor et bestemt område, og det skal ikke være kurant å fravike disse. Eiendommen ligger som nevnt i et område som i kommuneplanen er avsatt til LNF-formål og den ligger inntil vannet Langevannet og som i henhold til kommuneplanen har en byggegrense på 100 meter. Eiendommen ligger således i et område hvor kommunen har valgt å prioritere hensynet til ulike allmenne interesser foran private interesser. Hensynene bak bestemmelsen er blant annet ivaretakelse av natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Når det gjelder hensynet til det biologiske mangfoldet, er det naturbasen ikke registrert prioriterte, truede eller nær truede arter i tiltaksområdet. Den omsøkte fritidsboligen vil erstatte en eksisterende fritidsbolig og representerer således ikke større belastning på områdets naturressurser. Videre er det allerede flere fritidsboligr i området rundt Langevannet og i nærheten av den aktuelle eiendommen. Oppføring av en erstatningsfritidsbolig vil ikke medføre, så langt administrasjonen kan se, en uheldig virkning på det biologiske mangfoldet både på og ved vannet. En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke medføre at hensynet til natur- og kulturmiljø blir vesentlig tilsidesatt. Vedrørende hensynet til friluftsliv vises det til at tiltaket ikke berører et statlig eller lokalt sikret friluftsområde. Eiendommen ligger i et område som omtales som Fjella og som benyttes til friluftsliv. Det er imidlertid ikke etablert tursti over eiendommen og den benyttes således ikke som turterreng i betydelig grad da det følgelig ikke er et naturlig turområde Side 19 av 26

20 Sak 47/19 eller ferdselsdrag. Da eiendommen allerede er bebygd, vil ikke oppføring av en erstatningsfritidsbolig medføre at området oppleves som mer privatisert sammenlignet med nåværende tilstand. Tiltaket er prosjektert slik at avstand fra vann til nærmeste fasadeliv på bygget er ca. 9 meter. Omsøkte plassering medfører at fritidsboligen vil oppføres relativt nær vannet, imidlertid vil det nye bygget bli trukket 2 meter lengre unna enn eksisterende bygg og således ikke fremstå som et hinder for allmennheten eller virke privatiserende i større grad enn eksisterende bebyggelse. Videre er ikke det omsøkte bebygde arealet i nevneverdig grad økt sammenlignet med eksisterende bebygd areal og tilsier ikke at friluftsliv eller omkringliggende landskap blir påvirket i negativ forstand. Etter dette mener administrasjonen at plasseringen ikke vil påvirke allmennhetens rekreasjonsmuligheter, herunder mulighet til ferdsel og opphold, i det aktuelle området. Hva gjelder hensynet til landskap, består omkringliggende areal rundt det omsøkte bygget hovedsakelig av skog. Tiltakshaver ønsker å bevare eksisterende natur og området mellom fritidsboligen og vannet vil forbli uberørt av tiltaket. Da eiendommen allerede er bebygd, vil ikke tiltaket medføre ytterligere terrenginngrep. Videre er fritidsboligen tilpasset terrenget ved at materialbruk og fargevalg bidrar til at bygget ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet. Administrasjonen anser fritidsboligen, slik den er prosjektert, som lite prangende og dominerende og at den er veltilpasset til omkringliggende terreng. Det vil videre ikke være aktuelt å oppføre flere fritidsboliger på eiendommen. Byggeforbudet langs vann og vassdrag er i dette tilfellet fastsatt i gjeldende kommuneplan, men det er de samme hensynene som ligger bak disse som det lovfestede byggeforbudet langs sjø som følger av plan- og bygningslovens 1-8. I henhold til statlige planretningslinjer fra 2011 skal det gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet av 100-metersbeltet er strengest i sentrale områder der presset på arealet er stort. I denne konkrete saken er det snakk om et område med veldig lav byggeaktivitet og kan ikke karakteriseres som et typisk «pressområde». Administrasjonen mener at lokalkunnskap om området og dets mulighet for fortsatt ivaretakelse av friluftsliv, samt at omsøkte fritidsbolig vil erstatte eksisterende fritidsbolig med tilnærmet likt areal, må tillegges stor vekt. Etter en vurdering av forholdene i saken har vi kommet frem til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. Spørsmålet er videre om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I og med at nåværende avstand fra vann til eksisterende bebyggelse ikke bare vil opprettholdes, men også økes noe i forhold til den omsøkte plasseringen, innebærer det at en dispensasjon i dette konkrete tilfellet ikke vil virke negativt for allmennhetens mulighet til ferdsel da området ikke vil bli ytterligere privatisert. Etter administrasjonens vurdering er fritidsboligen godt tilpasset omkringliggende omgivelser og vil ikke fremstå som ruvende slik den er prosjektert. Administrasjonen har etter en vurdering kommet frem til at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I vurderingen er det lagt vekt på at det ikke er registrert prioriterte, truede eller nært truede arter i området, bebyggelsen anses lite inngripende i landskapet og at omsøkte plassering ikke anses å ha negativ innvirkning på friluftsliv. Videre vektlegges allmennhetens mulighet til ferdsel i området samt at omsøkte fritidsbolig er et erstatningsbygg, herunder at tiltaket ikke vil medføre at bygningsmassen økes i nevneverdig Side 20 av 26

21 Sak 47/19 grad eller plasseres mer ugunstig sammenlignet med det eksisterende byggets plassering. Det anses også som positivt at den eksisterende bygningsmasse med omfattende råteskader vil bli erstattet av en ny bygningskonstruksjon. Da hensynene bak bestemmelsen heller ikke blir vesentlig tilsidesatt, kan det gis dispensasjon i dette konkrete tilfellet. Side 21 av 26

22 Sak 48/19 RAKKESTAD SOGN - OPPFØLGING - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2321 Saksnr. Utvalg Møtedato 48/19 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar meldingen til orientering. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad Sogn = Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Rakkestad kommunestyre behandlet i møte den sak nr. 36/17 «Rakkestad Kirkelige Fellesråd Økonomisk opplegg Følgende vedtak ble fattet: Rakkestad kommunestyre tar saken til orientering. De momenter som framgår av saken følges opp i kommende budsjett og økonomiplan. I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet dette vedtak: Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: 1. En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger til grunn for planen. 2. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad Kirkelige Fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. Grunnlaget for det sist nevnte vedtak (budsjett 2017 og økonomiplan ) var: - Rakkestad Kirkelige Fellesråd fikk ikke sin økonomi til å henge sammen. - Underskudd i regnskapet for 2016 var på kr Et nytt underskudd i regnskapet for 2017 ble på kr Side 22 av 26

23 Sak 48/19 Ved utgangen av 2017 hadde Rakkestad Kirkelige Fellesråd altså akkumulerte underskudd på Det utgjør 8,67 prosent av organets samlede inntekter. Rakkestad Kirkelige Fellesråd har ikke lave inntekter sammenlignet med andre fellesråd. Situasjonen er heller tvert om. Tallene sammenstillet med Østfoldkommuner og norske kommuner er: Tekst Rakkestad Østfold Norge Bto. Driftsutgifter kirke pr. innbygger, Brutto driftsutgifter pr. innbygger. Rakkestad Kirkelige Fellesråd har kr. 232 mer pr. innbygger til disposisjon enn Østfoldkommuner og er kr. 165 over budsjettet for gjennomsnittet av norske kommuner i I totale størrelser utgjør det kr (Østfold) 21,86 prosent og kr (landet) 15,54 prosent av inntektene. Det er ikke noen ressurskrise i Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Når det økonomiske opplegget ikke går sammen, må det ha en direkte sammenheng med at midlene ikke forvaltes godt nok. Rådmannen står således fast på sine vurderinger fra sak nr. 36/17. Effekt av vedtak kommunestyresak nr. 36/17 Rakkestad kommunestyres sak nr. 36/17 «Rakkestad Kirkelige Fellesråd Økonomisk opplegg » omfatter disse kvantifiserte stillinger og andre tiltak som fellesrådet hevdet det ikke maktet en finansiering av: - Stillinger: - Fellesrådet definerte 1,3 stillinger som nødvendige for sin aktivitet: - 0,5 kirkegårdsarbeider/kirketjener. - 0,3 organist/kantor i Rakkestad kirke. - 0,3 organist/kantor i Degernes kirke. - 0,2 organist/kantor i Os kirke. - Utstyrsanskaffelser og vedlikehold: - Fellesrådet mente behovet for ressurser på dette området var kr pr. år. Side 23 av 26

24 Sak 48/19 - Investeringer: - Fellesrådet trakk fram følgende investeringer som kiken burde gjøre innen 2021: - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke. Anleggskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr. Anleggskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård. Planlegging i 2017 og De netto driftsmessige effekter av de økte av økte årsverk m.m. er satt til kr (2018 tall). Etter det nevnte vedtak av kommunestyret sak nr. 36/17 skal Rakkestad kommune kompensere Rakkestad Kirkelige Fellesråd for de nye kostnader i form av høyere overføringer. Disse forpliktelsene er bestemt finansiert innen etablert kommunal økonomisk ramme som den var i Det krever tiltak både i kirkens og kommunens økonomi. Iverksatte tiltak Rådmannen har i 2018 og 2019 ledet flere prosesser i Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd som har gitt disse resultater: - IT og telefoni. Fra ca leverer Rakkestad kommune IT- og telefonitjenester til Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Det erstatter tjenester og produkter som så langt har blitt kjøp av Halden Data AS. Samlede kostnadsreduksjoner for Rakkestad Kirkelige Fellesråd er store størrelsesorden en kvart million kroner pr. år. - Forsikring. Fra ligger det an til at Knif Trygghet Forsikring AS tar over skade- og tingforsikringer til Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Samlede kostnadsreduksjoner er store. Forsikringspremie ligger an til å bli halvert. Side 24 av 26

25 Sak 48/19 - Garasjering av traktorer og forskjellig utstyr. Fra garasjerer Rakkestad kommune traktorer og annet utstyr for Rakkestad Kirkelige fellesråd. Det genererer kostnadsreduksjoner hvert år framover. - Møtemat m.m. Fra sommeren 2018 leverer Rakkestad kommune møtemat m.m. til Rakkestad Kirkelige Fellesråd fra Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter. Det medfører både et forbedret tilbud og kostnadsreduksjoner for Rakkestad Kirkelige Fellesråd på dette tiltak. - Rammeavtaler. Fra 2019 kan Rakkestad Kirkelige Fellesråd anvende kommunale rammeavtaler på innkjøp hvilket innebærer et potensial for å kunne foreta mer prisgunstige anskaffelser. Det gir kostnadsreduksjoner for fellesrådet framover. - Nettside. Fra ca følger Rakkestad kommune opp Rakkestad Kirkelige Fellesråds nettside. Det genererer kostnadsreduksjoner for fellesrådet framover. Rakkestad Kirkelige Fellesråd kostnadsside avstemmes deretter mot kommunale overføringer slik at fellesrådets økonomiske handlingsrom er kr større enn i Med det er Rakkestad kommunestyres vedtak i sak nr. 36/17 er oppfylt. Fra rådmannens side forutsettes at Rakkestad Kirkelige Fellesråd følger opp saken fra sitt ståsted (avvikling av etablerte avtaler og ordninger m.m). Det er et vilkår for å oppnå de resultater som er beskrevet. Rakkestad Kirkelige Fellesråds regnskapsmessige underskudd Rakkestad Kirkelige Fellesråd hadde regnskapsmessige underskudd i 2016 på kr og i 2017 på kr I sak nr. 36/17 har Rakkestad kommunestyre forespeilet fellesrådet å dekke inn disse merforbrukene. Side 25 av 26

26 Sak 48/19 Rakkestad kommune gjorde opp underskuddet for 2016 (kr ) i Etter det vedtatte opplegg skal merforbruket for 2017 kr betales ned i Tiltakene er av kommunen finansiert av disposisjonsfondet idet det er engangstiltak. Rådmannens avsluttende kommentarer Rådmannen har ved de gjennomførte prosesser oppfylt Rakkestad kommunestyres vedtak i sak nr. 36/17, og Rakkestad Kirkelige Fellesråd bør ha en økonomi som det godt kan leve med. Dette er realisert innen etablert økonomisk ramme. Rakkestad kommune anvender langt mer penger på fellesrådet enn Østfoldkommuner og gjennom-snittet av norske kommuner. Rakkestad Kirkelige Fellesråd har kr mer til disposisjon enn fellesrådene i fylket sett under ett. For landet er den tilsvarende størrelse kr Dette er mye for en økonomi med en ramme på ca. 9 millioner kroner. Rådmannen står fast på at det ikke er en ressurskrise i Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Det økonomiske handlingsrommet bør tvert om være ganske godt. At fellesrådets organer opplever det vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, har mest med deres egen styring og prioritering å gjøre. Rådmannen mener at Rakkestad Kirkelige Fellesråd framover av formannskapet og kommunestyret bør stilles overfor de samme forventninger og krav som kommunens egen virksomhet. Det kan medføre effektiviseringer, svak inntektsvekst og regulære kutt også i kirkens økonomi. Utkast til ny tjenestekjøpavtale mellom Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd skal behandles i kommunestyret Side 26 av 26