Innføring i Standard endringsskjema. Anne Louise Finstad Lisa Sannerud Høisæt. Anne Louise Finstad og Lisa Sannerud Høisæt

Transkript

1 Innføring i Standard endringsskjema Anne Louise Finstad Lisa Sannerud Høisæt

2

3 Ogden Lindsley Utviklingen av presisjonsopplæring (PO) startet på 60-tallet Ogden Lindsley ( ) regnes som grunnleggeren av PO Amerikansk psykolog PhD i 1957 Student av B.F. Skinner ved Harvard.

4 Hva er PO? Er en metode for å evaluere effekten av en intervensjon Virker det vi gjør? Tar utgangspunkt i fri-operant betinging Personen er "fri" til å respondere i sitt eget tempo (Lindsley, 1990) Er ikke noe tak på hvor mange responser personen kan utføre Fri til selv å presentere stimuli, stoppe opp, hoppe over en oppgave osv å forme egne topografier Mulighet for å gjenta responser Består av fire elementer: Pinpoint Utformer en presis definisjon av hva du måler Registrerer atferden ved hjelp av rate/frekvens, latens, varighet, antall Fremstiller data på et Standard endringsskjema og vurderer hvorvidt tiltaket har ønsket effekt eller ikke Prøv igjen Aldri gi opp eleven/klienten

5 Presisjonsopplæring (PO) Basert på operant psykologi og B.F. Skinners arbeider Spesialpedagogisk tilnærming som ble utviklet for å hjelpe barn med lærevansker PO er ikke en opplæringsmetode, men et system som gjør det mulig å måle effekt av undervisning (Lindsley, 1991)

6 Lindsleys mål var at lærere skulle få anledning til å benytte vitenskapelige metoder slik at klasserommet ble arena for databaserte oppdagelser Opptatt av at PO skulle utvikles i offentlige skoler (forskning i feltet)

7 Plain English! Det skal benyttes et språk som gjør kommunikasjon mellom fagfolk lettere. Rate/ Frekvens som grunnleggende data for analyse: viste seg å være langt mer sensitivt for miljømessige forandringer enn prosent mestring Innenfor PO innebærer frekvens to mål: antall og tid Fri-operant: individet får anledning til å respondere fritt innenfor et gitt tidsintervall Aims: en presis og spesifikk beskrivelse av et overordnet frekvensmål hvor eleven involveres i sin egen utdanningsplan (Haugton, 1972)

8 Grunnleggende prinsipper innenfor PO The child knows best! Barnets respons på en oppgave er det beste indikator på hva som fungerer Fokus på observerbar atferd. Atferden må kunne telles Benytte frekvensmål for å måle elevenes fremgang Knyttet til den spesifikke ferdighet som øves Skal være individuelle og tilpasses den enkelte elev uavhengig av vanske eller eventuell diagnose Benytte Standard Endring Skjema (SES) for fremstilling av data, samt evaluering og diskusjon vedrørende videre opplæringsmål Elevene involveres i egen utdanningsplan (Hughes, Beverly, og Whitehead, 2007)

9 Flyt Kombinasjon av nøyaktighet og tempo som gjør individet i stand til å fungere effektivt i sine naturlige omgivelser (Binder 1996) gjør den rette ting uten å nøle Det ser ut til at elever både bevarer ferdigheter og kan utvise ferdigheter i naturlig miljø når de har nådd et bestemt nivå på frekvens og nøyaktighet True Mastery (Binder 1987)

10 Flytkriterier innenfor PO RESAA Retention: opprettholder ferdigheter etter trening er avsluttet Endurance (utholdenhet): evnen til å fortsette utførelsen om tidsintervallet øker Stability ( stabilitet): ferdigheten er på samme nivå i nærvær av forstyrrelser Application (applikasjon): ferdigheter som er økt i frekvens kan enklere anvendes på flere områder, og øker innlæring av ferdigheter innenfor samme område Adduction (adduksjon): innebærer at kombinasjon av innlærte atferdsmønstre kan lede til andre atferdsmønstre uten spesifikk innlæring, eller at ferdigheter forekommer under andre betingelser enn der de er innlært

11 Standard endringsskjema Gjør det mulig å evaluere data og predikere framtidig atferd Utviklet på bakgrunn av Skinners cumulative recorder Viser endring i atferd i sanntid Viser atferdsendring over tid Kvantifiserer endring

12 Standard endringsskjema Standarisert: Èn standard skala for å framstille atferdsendring numerisk. Måleenheten i SES er frekvens, dvs. responser per tidsenheten ett minutt. Standard endringsskjema framstiller originaldata og ikke sammenslåtte data (eks prosent). Registrering av endring i frekvens over tid. Framstilling av data i sanntid. Det betyr at tid angis i sin helhet, og dersom man skal tolke et skjema, vil man umiddelbart vite hvordan læring ser ut på en bestemt dato og hvordan læring endres over reelle dager. I motsetning til andre grafer, er det mulig å se hvordan avbrekk i reell tid, eksempelvis helger og ferier, påvirker læringsprosesser. (Løkke, 2008)

13 Eksempel på en mer tradisjonell framstilling av data

14 Samme data, men med dato i stedet for økter

15 Skjemaet kan brukes til å fremstille all menneskelig atferd, fra atferd som forekommer én gang per 24 timer til atferd som forekommer 1000 ganger per minutt.

16 Enhver forholdsmessig lik økning eller reduksjon i frekvens over tid ser likt ut på skjemaet (eks økning fra 1 til 2 vil se likt ut som en økning fra ). Enhver linje trukket fra bunnen av skjemaet på venstre side til toppen på høyre side indikerer en endring i læring med ganger to (x 2). Enhver linje trukket fra toppen på venstre side til bunnen på høyre side indikerer en endring i læring på ½ eller delt på to (:2)

17 Standard endringsskjema Finnes fire hovedtyper standard endringsskjemaer: Daglig Ukentlig Månedlig Årlig I tillegg finnes Timings per Minute Chart, som muliggjør evaluering innenfor en treningsøkt

18 Hvorfor ha en standard? Tidsbesparende Ha en skala som «rommer» høy og lavfrekvent atferd Er sensitivt for atferdsendringer Tenk igjennom! Hvilket diagram viser best progresjon? A, B eller C?

19 X-aksen: Dagslinjer På den primære x-aksen ser man påfølgende kalenderdager På den sekundære x-aksen ser man påfølgende kalenderuker Skjemaet starter med en tykk søndagslinje Det finnes 20 søndagslinjer Mellom søndagslinjene er det hverdagslinjer Totalt 140 dagslinjer til sammen. Dette utgjør 20 uker.

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Standard for datoangivelse Forslag til standardisering av datoangivelser i Norge (Løkke & Løkke, 2008). «Vårt forslag er at oppstartdag for første skjema er andre søndag i august. Slik sikres det at første skoledag dekkes, uavhengig av om skoleåret startes tidlig eller sent i august. Siste dag skjemaet vil da være i juleferien». «Skjema to bør starte første søndag i januar, som vanligvis ligger sent i uke 52 eller tidlig i uke 1». «Skjema nummer tre startes på søndag i uke 20 som er siste uke i skjema nummer to. I enkelte år vil søndag i uke 20 falle innenfor de 20 ukene som dekkes av skjema 2. Forslaget er da å starte skjema tre søndag i uke 21». (G. Løkke, G. og Løkke, J. (2008). Synkronisering av dato i Standardendringsskjema (SES) ved presisjonsopplæring. Forslag til standardisering av datoangivelser i Norge. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 35, 87 89)

30 Dato

31 Dato

32 Dato

33 Dato

34

35 Kristian 7 Se/si bokstavlyder Ecura V&H Lisa Lisa Lisa

36 Y-aksen: Frekvenslinjer 6 sykluser The big number on the side that starts with one, tells you what to count by and what to count from (Michael Maloney). Det største tallet på siden som starter med en, forteller hvor du skal telle fra og hva du skal telle med

37 La oss starte med Vi starter på linjen, og vi teller oppover med 0.01 og 0.01 helt til vi når det neste «store tallet»

38 La oss starte med 0.1. Vi starter på 0.1- linjen, og vi teller oppover med 0.1 og 0.1 helt til vi når det neste «store tallet»

39 La oss starte med en. Vi starter på enlinjen, og vi teller oppover med en og en helt til vi når det neste «store tallet»

40 La oss starte med 10. Vi starter på 10- linjen, og vi teller oppover med 10 og 10 helt til vi når det neste «store tallet»

41 La oss starte med 100. Vi starter på 100- linjen, og vi teller oppover med 100 og 100 helt til vi når det neste «store tallet»

42 Finne frekvensen på skjemaet Noen tall har ikke linjer Eksempel: Hvor plasserer vi 15? Det finnes ingen 15-linje Da estimerer vi verdien Eksempel: Tallet 15 vil ligge mellom 10 og 20 Vi er ikke opptatt av minimale endringer. De vil ikke synes på et ratio skjema Eksempel: Er det en meningsfull forskjell på 999 og 1000?

43 ,5

44 Å grafe frekvenser - Riktige eller akselerasjon X Feil eller deselerasjon? Null (NB! Det finnes ikke noe nullpunkt) - Nøytrale markører (eks. antall observasjonsperioder per dag, antall prompts o.l.)

45 Andre markører A - Mål for riktige/akselerasjon(aim) A - Mål for feil/deselerasjon (Aim) - Tellegulv (angir lengden på observasjonen / - Latens \ - Varighet - Faselinje endring

46 Riktig/akselerasjon Feil/deselerasjon 34 per minutt 20 per minutt 7 per minutt 4 per minutt 1 per minutt x x x x x 60 per minutt 25 per minutt 9 per minutt 6 per minutt 2 per minutt

47 Rett/galt-par (Action pair) x x x x x x x x A x x??

48 Konvertere frekvenser til antall per minutt På Daily per Minute Chart er y-aksen "Count per minute" dvs. "antall per minutt" Vi må derfor konvertere frekvensene til antall per minutt

49 Konvertere frekvenser til antall per minutt Er observasjonsperioden lenger enn ett minutt? Del antall på tidsenheten Eksempel 1: 100 på 2 minutter. 100 : 2 = 50 per minutt Eksempel 2: 20 på 10 minutter. 20 : 10 = 2 per minutt Er observasjonsperioden kortere enn ett minutt? Gang til ett minutt Eksempel 1: 12 per 10 sekunder. Det er 6 "10-sekundere" i ett minutt. 12 x 6 = 72 per minutt Eksempel 2: 5 per 20 sekunder. Det er 3 "20-sekundere" i ett minutt. 5 x 3 = 15 per minutt Eksempel 3: 25 per 30 sekunder. Det er 2 "30-sekundere" i ett minutt. 25 x 2 = 50 per minutt

50 Konvertere frekvenser til antall per minutt Frekvenser Utregning Frekvenser per minutt 10 per 10 minutter 10 : 10 = per 10 sekunder 20 x 6 = per 10 minutter 90 : 10 = per 1 time 720 : 60 = per 30 sekunder 100 x 2 = per 10 sekunder 20 x 6 = per 6 sekunder 6 x 10 = per 2 minutter 22 : 2 = per 3 minutter 123 : 3 = 41 41

51 Null-frekvens En null-frekvens, dvs. at atferden ikke forekommer under observasjonsperioden, markeres med et spørsmålstegn under tellegulvet

52 Tellegulv (Record floor) Angir lengden på observasjonsperioden Angir den laveste ikke-null verdien Tenk igjennom! Hvilken utførelse/prestasjon er best: 1) Skriver 10 bokstaver på 10 sekunder= 60 per minutt 2) Skriver 6000 bokstaver på 100 minutter = 60 per minutt Viktig å vite observasjonsperioden, da det forteller noe om utførelsen/prestasjonen

53 Markør for tellegulv Tellegulv markeres med en horisontal linje Husk: Y-aksen er "Antall per minutt" (Count per minute) Antall observasjonsperioder som er mulig å gjennomføre per minutt Angir den laveste ikke-null verdien Eksempel 1: Observasjonsperioden er 1 minutt Det er en ett-minutts periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 1 Markerer tellegulvet på 1-linjen Eksempel 2: Observasjonsperioden er 30 sekunder Det er to 30-sekundersperiode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 2 Markerer tellegulvet på 2-linjen

54 Markør for tellegulv Husk: Y-aksen er "Antall per minutt" (Count per minute) Antall observasjonsperioder som er mulig å gjennomføre per minutt Angir den laveste ikke-null verdien Eksempel 3: Observasjonsperioden er 2 minutter Det er en 0,5 to-minutters periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 0,5 Markerer tellegulvet på.5-linjen Eksempel 4: Observasjonsperioden er 5 minutter Det er 0,2 fem-minutters periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 0,2 Markerer tellegulvet på.2-linjen

55 Tellegulv Høyresiden på Standard endringsskjema viser de mest vanlige tellegulvene Hele skjemaet representerer et døgn (24 timer)

56 Tellegulv (Record Floor) Marker tellegulv på Daily per minute Chart for følgende observasjonsperioder: 20 sekunder - Hvor mange 20-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 10 sekunder - Hvor mange 10-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 30 sekunder - Hvor mange 30-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 15 sekunder - Hvor mange 15-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 2 minutter - Hvor mange 2-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 5 minutter - Hvor mange 5-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 10 minutter - Hvor mange 10-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt?

57 Tellegulv (Record Floor) 20 sekunder - Hvor mange 20-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 3 10 sekunder - Hvor mange 10-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 6 30 sekunder - Hvor mange 30-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 2 15 sekunder - Hvor mange 15-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 4 2 minutter - Hvor mange 2-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? minutter - Hvor mange 5-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? minutter - Hvor mange 10-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 0.1

58 To former for evalueringer/vurderinger På tvers av økter Evalueringen gjøres basert på læringsbilder Bruker Daily per Minute Chart Innenfor en økt Bruker Timings Chart

59 Læringsbilder Selerasjonslinjene til riktige og feil utgjør et par, som til sammen danner et læringsbilde (Lindsley, 1977). Tiltak tilpasses basert på hvordan læringsbildet ser ut. 6 beslutningsregler basert på læringsbildet

60 Modifiseringer gjøres basert på visuell analyse av data Enklere oppgaver? Vanskligere oppgaver? Andre prompts? Andre settinger? Annet materiale? Bytte forsterker?

61 Ulike læringsbilder

62

63

64

65

66

67

68

69

70 Ulike vurderinger Slice back Gjøre oppgaven enklere. Eks. Endre instruksjonen, modellering, endre prompts, endre materialet (eks. redusere antall lyder fra 10 til 5, streke under vanskelige ord) Step back Gå tilbake til en mindre komplisert ferdighet (eks. fjerne problem lyd) Frekvensbygging Når ferdigheten er i repertoaret, manipulere konsekvenser, øke muligheter for å øve, endre presentasjonen av materialet Endre samarbeidsferdigheter Øke vanskelighetsnivået, bedre klasseledelse, endre mestringskriteriet (eks 3 dager), endre forsterkere, tynne forsterkningsskjema, respons cost, endre konkurrerende forsterkere Slice forward - Gjøre oppgaven vanskeligere Ikke endre på noe - Når alt går riktig veien (Haring, Liberty & White)

71 Bruk av Timings Chart - Vurderinger innenfor en økt

72 Timings Chart Alle data blir konvertert og registrert som "antall per minutt" Frekvensen av atferd kan bli registrert fra.2 per minutt til 500 per minutt De mørke vertikale linjene skiller de forskjellige øktene fra hverandre De tynne vertikale linjene er hvor man markerer resultatet fra hver treningsrunde Øverst registrerer man dato og hvilken øvelse eller delferdighet det trenes på Nederst fyller man inn navn på de som har de ulike rollene

73 Timings Chart Sett et mål Dette er elevens baseline Merk bunnen av økta med "Finn mål" Gjennomfør 3 treningsrunder Den beste runden eller gjennomsnitt markeres på Daily per Minute Chart

74 04/23 L1 Finn mål

75 04/23 L1 Daily per Minute Chart Finn mål

76 Finn selerasjonsmål (Celeration aim) Pinpoint Frekvensmål Selerasjonsmål Se/skriv ord (transkripsjon) trinn: 50 bokstaver/min X 1,25 Se/skriv ord (transkripsjon) trinn 100 bokstaver/min X 1,25 Hør/skriv ord (stave) bokstaver/min X 2 Hør to ord/si "rimer" eller "ikke" "rimer" eller "ikke"/min X 2 Se/si bokstavlyder ord/min X 2 Se/si setninger med innlevelse trinn: ord/min X 1,25 Se/si setninger med innlevelse trinn: ord/min X 1,25 Fri/si historie lest tidligere (gjenfortelle) 100 ord/min X 2 Johnson, K. og Street, E. M. (2013). Response to Intervention and Precision Teaching. The Guilford Press.

77 04/23 L1 Daily per Minute Chart Selerasjonsmål x2 Finn mål

78 04/23 L1 Daily per Minute Chart Selerasjonsmål x2 Finn mål

79 04/23 L1 04/24 L1 Finn mål

80 04/23 L1 04/24 L1 Finn mål

81 04/23 L1 04/24 L1 04/25 L1 Finn mål

82 Dagens mål Elevens individuelle mål Bestemmes av Daily per Minute Chart Påvirkes av elevens tidligere utførelser

83 Fire vurderinger Stop Nådd dagens mål eller ferdig med alle treningsrundene Fortsett På eller over linja (en gang under linja er ok) Endre Bytt forsterker (to punkter under linja) Be om hjelp Falt under linja tre eller flere ganger

84 Vurderinger: 1. Stopp 2. Fortsett 3. Endre 4. Be om hjelp

85

86 Ressurser Standard Celeration Society: Standard Celeration Topics: /Welcome Chartlytics: Precision Teaching University: Tempolex:

87