Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner

Transkript

1 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete trail teaching (DTT) Natural environment Training (NET) Pivotal respons training (PRT) Incidental teaching (IT) Fluencybasert opplæring Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for au9sme Hva er DTT? En nøye planlagt opplæringssekvens bestående av : en foranledning (Sd) Barnets respons konsekvens (forsterker) DTT skiller seg spesielt ut i fht andre metoder med henblikk på intensitet og struktur Voksenstyrt Ingen sammenheng med oppgaven og forsterker bruk av andre forsterkere enn de som naturlig er en følge av å utføre ønsket respons Etablerer ferdigheter i kunstige betingelser, nødvendiggjør bruk av spesifikke generaliseringsprosedyrer Fordeler - DTT Tillater et høyt antall treningsøkter, bør være ca 12 trails pr minutt Enkelt for flere medlemmer av personale å implementere (bruk av skriftlige programmer) Kan være en god måte for å utvikle tact, reseptiv (språkforståelse), ekkoikk (verbal imitasjon) og motorisk imitasjon Enklere å foreta i klasseromssetting, er en tydelig og klar opplæringssituasjon Treningsmateriell og detaljert program tilgjengelig for personale Kunstig forsterkning er enkel å formidle, og sikrer ofte god motivasjon Datainnsamling er relativt lettvint Progresjon, eller manglende progresjon, er raskt observerbart 1

2 Anbefalt bruk av DTT Natural Environment Training Etablere nye ferdigheter og diskriminasjoner Beste metode i den tidlige fasen av opplæringen ifht. - imitasjon - reseptivt språk - ekspressivt språk - samtale - setninger, grammatikk og syntaks Natural Environment Training (NET) er opplæring som er drevet at barnets motivasjon og interesse; og blir gjennomført i et miljø som i stor grad ligner aldersadekvat normal miljø. Samtidig er opplæringen høyt strukturert i forhold til barnets tilgang på forsterkere. NET Grunnleggende elementer Fordeler ved NET Skap et miljø for kommunikasjon Betinging av trener som positiv forsterker Etablere felles oppmerksomhet Lytt mer snakk mindre Bruk naturlige promptingteknikker o Modellering parallell snakk o Time delay o Utvidelser <-> forlengelse Bruk naturlige forsterkere Nøyaktighet i datainnsamling Bruk av barnets interesser / motivasjonsfaktorer som guide for språkopplæring Beste betingelser for fremming av mand Bruk av stimuli i barnets omgivelser som opplæringsmateriell Reduserer nødvendigheten av omfattende generaliseringsprosedyrer Kan redusere omfanget av negativ atferd Lettere å etablere intraverbal atferd (svare på spørsmål og fullføre setninger) som en separat verbal atferd Den verbale interaksjonen har tilnærmet karakteristikk som vanlig verbal interaksjon Treningsbetingelsene likner de i vanlig barnehage og på hvordan barnet kan få opplæring i fremtiden 2

3 Ulemper ved NET Ulike NET tilnærminger Trening er vanskelig å foreta i vanlig klasserom Man må være i stand til å gripe fatt i eller tilrettelegge for fortløpende motivasjon Barnets motivasjon kan være ukjent for trener Besværlig å alltid følge barnets motivasjon Besværlig å alltid formidle spesifikk forsterkning Krever bedre trening fra personalet sin side Programmene er ikke skriftlig så det er vanskeligere å vite hva man skal gjøre Datainnsamling er mer komplisert Reduserer antall treningsøkter betraktelig (og repetisjoner) Incidental Teaching Natural Language Paradigm Pivotal Respons Training Joint Action Routines Millieu Language Intervention Hanen Early Language Program SCERTS Pivotal Response Treatment (PRT) PRT er en omfa:ende tjenestemodell som beny:er både en utviklingsbasert 9lnærming og anvendt amerdsanalyse. PRT forsøker å gi læringsmuligheter i barnets nautrlige miljø En slik læringsmulighet består generelt av følgende sekvens: Foreldre eller trener presenterer en instruksjon, et spørsmål eller en mulighet 9l å respondere Barnet responderer Foreldre eller trener gir en konsekvens/forsterker avhengig av barnets amerd Pivotal Pivotale områder, eller kjerne områder/ ferdigheter, er områder som når de endres fører 9l sam9dige stor endringer i andre områder som intervensjonen ikke har spesifikt forsøkt å endre Etablering av kjerne responser fører 9l store, omfa:ende og generalisert fremgang for barn med au9sme

4 Kjerneområder Så langt har man studert fem kjerneområder Mo9vasjon Respons9vitet 9l mul9ple cues Self- management Egen- ini9a9v empa9 Pivotal Response Training Pivotal Response Training (PRT) øker barnets mo9vasjon og læring gjennom: Å gi barnet valg Turtaking Formidle forsterkere på forsøk Å fle:e inn vedlikeholdsoppgave Pivotal Response Training Spørsmålet / instruksjonen / muligheten 9l å respondere skal være: Valgt av barnet eller inkludere valg for barnet Tydelig Uavbru: Tilpasset oppgaven, situasjonen og barnet Bli blandet med vedlikeholdsoppgaver Inkludere flere komponenter Forsterkerne skal være: Kon9ngent på amerd Formidlet e:er korrekte responser og e:er alle rimelige forsøk på å respondere Direkte relaterte 9l oppgaven Muligheter 9l å respondere Tips for å skape muligheter 9l å respondere: Gi li:, for så å kontrollere 9lgang 9l mer Lek med leker Lag gjentagende lekesituasjoner Skap mangler, bern deler av se: Legg frem bilder av foretrukne ak9viteter Begynn en ak9vitet for så å ta pause Se på materiell, så se oppfordrende på barnet Fly: på materiell Ha objekter synlig, men utenfor rekkevidde

5 Eksempel Eksempel Eksempel Eksempel 5

6 Eksempel Eksempel Pivotal Response Training PRT har vist seg å fremme en spredning av effekt 9l andre former for amerd enn de som er direkte trent, inkludert lek og sosiale ferdigheter PRT fokuserer på naturlige cues og naturlige forsterkere som fremmer generalisering, inkludering og oppre:holdelse Fokus på å 9lre:elegge for muligheter 9l å respondere uten bruk av spørsmål eller beskjeder fremmer spontant språk. Fokuset innen PRT er all9d barnets interesser. 1. Spørsmålet/instruksjonen/muligheten til å respondere må være tydelig, tilpasset oppgaven, ikke avbrutt og barnet må være oppmerksom mot oppgaven. Eks. Mor og sønn er på kjøkkenet, hvor mor lager sønnens favorittmat (spagetti). Hun vil at sønnen skal dekke bordet. Hun går nærmere, tar på ham og sier Harald, venter på blikkontakt og sier så dekk på gaflene. Så setter de seg ned og spiser. 23 6

7 1. Vedlikeholdsoppgaver flettes inn i innlæringen av nye responser Eks. Sonja liker blomster og treneren Sverre skal lære henne noen navn på blomster. Sverre vil bruke Sonjas ferdigheter innen benevning av farger for å fremme hennes motivasjon. Når de er ute peker Sverre på en rose og spør Hvilken farge er det?. Sonja svarer Rød og får lov til å plukke blomsten. Så peker Sverre på en ny rose og spør Hvilken blomst er det? og prompter henne til å si Rose. Når hun sier det får hun lov å plukke rosen. Så peker Sverre på en påskelilje og spør hvilken farge er dette?. Sonja svarer Gul og får lov til å plukke blomsten. Ved neste påskelilje spør Sverre Hvilken blomst er dette? og prompter Sonja til å si påskelilje, når hun sier dette får hun lov å plukke blomsten. 1. Oppgaven bør så sant det lar seg gjøre velges av barnet Eks Martha vil at Ari ska lese en godnatt historie for henne. Ari holder frem tre bøker og sier Hvilken historie skal jeg lese i kveld?. Martha peker på Ole Brum boken. Ok sier Ari, den skal jeg lese. Han holder frem boken, ser på Martha og sier: åpne boken. Martha åpner boken. Se, sier Ari Der er Tigergutt utenfor huset, hva ser du? Honningkrukke Brum, sier Martha. Brum sin honningkrukke, sier Ari. Brum sin honningkrukke, gjentar Martha. Så flink du er, sier Ari. Hva er Tigergutt? spør Ari. Tiger, svarer Martha lett. 1. Instruksjonen/spørsmålet bør inkludere multiple komponenter Eks. Harald er ivrig etter å dra i svømmehallen. I går kjøpte Mette en ny blå badebuske til ham så han slipper å bruke den gamle blå badebuksa. Mette sier Harald, gå å ta på deg den nye blå badebuksa 1. Forsterkere må komme kontingent på barnets atferd Eks Magnus driver språktrening med Lea på kjøkkenet. Lea har bedt om å få Mummi-kjeks. Magnus holder opp Mummi-kjeksen og spør Hvem har Mummi-kjeksen? Lea svarer du. Telefonen ringer. Magnus sier Bra, jeg har den, og gir Lea kjeksen. Så går Magnus og tar telefonen Håkon blåser såpebobler med Magnus når han plutselig sier musikk, og peker på lekepianoet. Håkon sier så flink du er til å snakke, og gir Magnus lekepianoet. 7

8 1. Alle målrettede forsøk på å respondere på oppgaven forsterkes Eks. Ari leser en dyrebok for Ingrid som hun er veldig glad i. De ser en blå delfin som svømmer gjennom en ring. Ari spør Ingrid Hva gjør delfinen? Ingird sier, mens hun peker på delfinen Blå. Det er riktig, den er blå, sier Ari. Hva gjør den? Svømmer den? Svømmer, sier Ingrid. Veldig bra, Ingrid. Hva gjør den? Den svømmer, sier Ingrid. Supert, sier Ari, la oss se hva som er på neste side 1. Forsterkeren skal ha en spesifikk relasjon til den ønskede atferden Eks Martha skal lære Sonja om penger. På en tur til byen vil Sonja ha en is. Martha spør Sonja hvilken is hun vil ha. Sonja peker på Pin-Up og sier Pin-Up. ok, sier Martha, Den koster en tier. Martha holder frem en del småmynter og sier Finn en tier. Med litt prompting finner Sonja en tier og får isen sin. 8