Trening i naturlige situasjoner
|
|
- Carina Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme
2 Autisme Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet i ICD-10 som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84) Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.
3 Diagnostiske kjennetegn Det er vanlige er å definere autisme som et spektrum av vansker, kjennetegnet ved varierende grad av: Begrensninger i sosial interaksjon Begrensninger i kommunikasjon Begrensede, repetitive og stereotype mønstre av atferd, interesser og aktiviteter
4 Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse Atferdsanalyse Tidlig opplæring Intensiv opplæring Individuelt tilpasset opplæring Systematisk etablering av små målbare enheter Variasjon i opplæringsform Fokus på generalisering Spesielt tilrettelagte opplæringsarenaer Involvering av nærpersoner Hyppig evaluering Dokumentasjon
5 Discrete Trial Teaching (DTT) DTT skiller seg fra andre metoder og opplæringsformat i forhold til intensitet og struktur. Opplæringen er voksenstyrt Generalisering av ferdigheter trenger spesifikk planlegging Viktig komponent ved tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse opplæringen
6 Discrete Trial Teaching (DTT) Hver Discrete Trial eller avgrensende repetisjon består av 5 deler: Oppgave (S d ) Prompt Respons (R) Konsekvens (S r ) Intertrial intervall DTT 6
7 Fordeler DTT Mange forsøk Skriftlig pensum, lett å følge for mange Ulemper DTT Generalisering må sikres spesielt Prompts ofte vanskelige å bruke andre steder Fin måte å utvikle benevning, imitasjon og gramatikk Lett å drive i en barnehage Greit å planlegge instrukser osv Lett å identifisere målatferd Enkelt å levere forsterkere Det tas ikke hensyn til barnets MO i trening, kan t.o.m. konkurrere Voksenstyrt Mand-trening er vanskelig Bruker ofte forsterkere som bare er tilgjengelige på treningsrommet Mange repetisjoner kan gi vane-responser Lett å ta data Progresjonen i pensum forhåndsbestemt Unaturlig samhandling mellom snakker og lytter Kan begrense mulighetene for å utvide Enkelt å identifisere fremgang eller ikke Etablerer samarbeidsferdigheter
8 Trening i naturlige omgivelser Inkluderer flere spesifikke metoder som alle er utledet fra anvendt atferdsanalyse Natural Environment Training NET (Sundberg & Partington, 1998) Incidental Teaching (Hart & Risley, 1982) Pivotal Response Training PRT (Koegel & Koegel, 2007)
9 Trening i naturlige omgivelser forts. Sikter seg inn på globale eller gjennomgripende vansker, som motivasjon, initiering, engasjement og å forholde seg til sammensatte stimuli. Er styrt av barna Trener språklige ferdigheter innenfor rammen av de mulighetene som oppstår i løpet av dagen Metodene har vist seg å være svært effektive for mange barn med ASD Fremmer generalisering Utnytter perioder med høy motivasjon Effektiv måte å trene på for mange foreldre
10 Trening i naturlige omgivelser - strategier Naturlige omgivelser tilrettelegges med henblikk på å tiltrekke barna til materiell og aktiviteter som de liker. Barnet initierer læringsprosessen ved å indikere interesse for en gjenstand eller en aktivitet Trener/lærer benytter barnets initiativ som en opplæringsmulighet Barnets respons resulterer i en naturlig konsekvens kontingent tilgang til gjenstanden eller aktiviteten som var av interesse.
11 Natural Environment Training NET (Sundberg & Partington, 1998)
12 NET (Sundberg & Partington 1998) Manipulerer med etablerende operasjoner for å bygge spontanitet Trener kartlegger hva barnet er motivert av til enhver tid Manding-responser utgjør de første treningsmålene Barnets manding-ferdigheter bygges gjennom å fange opp og benytte seg av MO
13 NET forts. Barnets spontane mands registreres Trener er først og fremst en forsterkerformidler, noe som gir et godt forhold mellom barn og trener Krav fades gradvis inn i den pedagogiske konteksten og barnet må lære å tåle små pauser før forsterker formidles
14 Eksempler på MO som kan settes opp Gi barnet en skål med iskrem uten skje Gi barnet et låst skrin uten nøkkel Be barnet gre håret men gjem kammen Gi barnet en brødskive uten pålegg Gi barnet et glass uten noe å drikke Gi barnet en tom DVD-eske Når barnet sitter på huska; la være å dytte før han spør
15 Flere eksempler Gi barnet ei tavle uten kritt Gi barnet ei fargebok uten fargestifter Gi barnet en pose chips uten å åpne Gi barnet saks uten papir Gi barnet fargerstifter uten papir Sett barnet ved PC en uten å skru den på Gi barnet en plastboks med en forsterker i, uten å åpne den
16 enda flere eksempler Stå i veien i døra når barnet vil ut Lek med barnet og stopp plutselig Gi barnet et videospill uten kontrollen Gi barnet en tromme uten stikker Gi barnet tørt sjokoladepulver uten melk/vann Gi barnet en flaske brus med korken på
17 Sammenligning av DTT og NET ved å bruke Skinner s verbale operanter DTT NET Mand Reseptiv Tact Ekkoikk Imitasjon Intraverbaler Trenes ikke spesifikt. Bruker ikke EO eller naturlige forsterkere. Fokus på å etablere verbal og nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på å etablere verbal og nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på nonverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på vokalverbal stimuluskontroll Trenes spesifikt, fokus på visuell stimuluskontroll Trenes ikke spesifikt. Større kontroll dersom EO, objekt og naturlig forsterker er til stede. Fokus på etablerende operasjoner og bruker naturlige forsterkere. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO og spesifikke stimuli er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede. Trenes spesifikt, men større kontroll dersom EO, objekt og spesifikk forsterker er til stede
18 Sammenligning av DTT og NET Stimulusmateriell Interaksjon DTT Valgt av trener Repeteres til mestring Trener presenterer stimulusmateriell; materiellet er ikke funksjonelt i interaksjonen. NET Valgt av barnet Variasjon i antall repetisjoner Barnet og trener leker med materiellet; materiellet er funksjonelt i interaksjonen Respons Konsekvenser Riktige responser forsterkes Riktige responser og gode forsøk forsterkes Kunstige forsterkere leveres Naturlige forsterkere sammen med sosiale leveres sammen med forsterkere sosiale forsterkere
19 Vekting DTT NET 1. Fase: NET > DTT Fokus på tidlig manding, matching, samarbeid og stimuluskontroll 2. Fase: NET = DTT Fokus på mand, tact, reseptiv (språkforståelse), imitasjon av bevegelser, ekoikk (verbal imitasjon) og intraverbal (svare på spørsmål enkel samtaletrening) 3. Fase: DTT > NET Fokus på akademiske aktiviteter og utvikling av spesifikke ferdigheter 4. Fase: NET> DTT Fokus på læring fra gruppeinstruksjon, fra jevngamle, og uten et svært strukturert opplæringsmiljø, opplæring er mer likt det man finner i vanlige barnehager og i 1. trinnsklasserom 5. Fase: DTT>NET Fokus på akademiske ferdigheter og strukturert læring med karakteristikker fra senere grunnskole klasserom
20 Incidental Teaching (Hart & Risley, 1982)
21 Incidental Teaching Incidental teaching brukes til å fremme utvidet språk ved å vente på at en annen person skal initiere en samtale om et tema og så respondere på en måte som krever mer språk fra den samme personen (Hart & Risley, 1982, s. 5)
22 Incidental teaching Hvordan gjør man det?
23 De fire stegene 1. Tilrettelegge miljøet 2. Vente på initiativ fra barnet 3. Sørge for utvidet språk (eller bedre tilnærming) 4. Gi barnet tilgang til objektet eller aktiviteten som var utgangspunktet for barnets initiativ
24 Incidental teaching - forberedelser Planlegge målatferd: o Ta nåværende språkrepertoar i betraktning. o Hva er trent i DTT? o Klargjøre hvilke målresponser som skal trenes på o Få mål om gangen er mer effektivt o Finne materiell og aktiviteter som er av interesse for barnet
25 De fire stegene 1. Tilrettelegge miljøet Muligheter for å gjennomføre incidental teaching kan maksimeres gjennom å nøye planlegge og arrangere barnets vanlige omgivelser Legge til rette for initiativ Incidental teaching
26 Åtte forslag til å fremme initiativ 1. Gi litt gratis, kontroller tilgang til resten av materiell/obj. 2. Lek med leker som er av spesiell interesse 3. Lag gjentagende lekesituasjoner 4. Hold tilbake materiell barnet trenger for å fullføre aktiviteten 5. Legg frem bilder av foretrukne aktiviteter og objekter 6. Begynn favorittaktivitet for så å pause 7. Kaste et blikk på materiellet og så se oppfordrende på barnet 8. Flytt materiellet nærmere barnet
27 De fire stegene 2. vente på initiativ fra barnet Å vente på initiativ fremmer spontan tale ved at barnet lærer at det kan forandre sine omgivelser ved å bruke språket Å vente på initiativ er svært viktig, man må ikke falle for fristelsen og spørre barnet Ved å spørre om hva barnet vil ( hva vil du? ) før et initiativ forekommer, skifter situasjonen fra incidental teaching til discrete trial (DTT) ved at den blir intruksbasert, og barnet kan lett bli promptavhengig og flink til å vente
28 Hva er barnets initiativ? Avhengig av nøye observasjoner og identifisering av motivasjonsrelaterte hendelser altså overfortolke det barnet gjør og det dere tror barnet vil/ønsker/vil oppnå/vil unngå Identifisering av forsterkere!!! Det barnet gjør ofte, er også ofte forsterkende aktiviteter/objekter
29 Initiativet må alltid reflektere barnets aktuelle språklige ferdigheter Peke Strekke seg etter Håndlede Lyder/tilnærminger Målet er alltid å få til et bedre forsøk
30 De fire stegene 3. Sørge for utvidet språk Målatferd hva trenger barnet å kunne si? Utvidet språk kan være: antall stavelse Antall ord Klarere uttale Mer komplekst språk, for eksempel adjektiv preposisjon pronomen
31 Incidental teaching - utvidet språk Steg 3 er hjelpefasen: viktig å formidle nok hjelp for å fremme størst mulig grad av feilfri læring Prompt - hjelpebetingelse Most - to least Least to most Promptfading
32 De fire stegene 4. Gi barnet tilgang til objektet eller aktiviteten som var utgangspunktet for barnets initiativ Ved riktig respons må barnet få tilgang til det det ber om Svært viktig er det også å bekrefte verbalt at responsen var riktig atferdsspesifikk ros o o o o Incidental teaching har kun forekommet dersom forsterkeren var det forespurte temaet Dersom barnet initierer i forhold til brus, sier brus, men får godteri, er det ikke å regne som incidental teaching En be om funksjon spesifiserer sin forsterker For et barn med gode språkferdigheter, vil den sosiale interaksjonen rundt det temaet barnet initierte være forsterkende
33 Incidental teaching - konsekvensene Riktig respons: Objekt eller aktivitet av interesse leveres direkte Feil eller ufullstendig respons: Modeller riktig respons, vent til barnet gjentar, presenter objekt eller aktivitet av interesse Ingen respons: Modeller riktig respons, vent til barnet gjentar, presenter objekt eller aktivitet av interesse
34 Eksempel på incidental teaching Målrespons Forkunnskap Omgivelser Barnets initiativ Krav om utvidet R Gi objektet barnet ville ha Spørre etter materiell eller aktivitet med førstelyd Strekker seg etter ting av interesse; imiterer noen lyder Lag en liste over lydene som barnet imiterer; sett frem favoritt-snacks og aktiviteter som begynner med disse lydene Strekker seg etter, peker eller gestikulerer, trekker en voksen mot materiellet Responder til initiativet med spørsmålet hva vil du ha?. Hvis barnet ikke responderer på dette, modeller riktig respons Når barnet responderer korrekt, bekreft dette med å benevne objektet tydelig og gi objektet til barnet.
35 Incidental teaching - diverse Ta data husk at målet er forekomst av verbal atferd spontant i naturlige situasjoner. Ta dataene der! Ved forekomst av utfordrende atferd: Avbryte aldri gi forsterkeren Supplement til DTT
36 Discrete Trail teaching (DTT) Trening I naturlige situasjoner Økter og læringsepisoder Høyt strukturert økter hvor tempoet styres av trener, som initierer læringsepisoder gjennom discrete trails med en gitt pause mellom Løst strukturerte økter hvor tempoet styres av barnet som initierer læring i free-operant betingelser ved å rette oppmerksomhet mot stimuli eller gi uttrykk for et spesifikt ønske Hvor direkte instruksjon og setting er Direkte instruksjon gjennomført med trener og barn i discrete trail med minimalisering av distraksjon Indirekte instruksjon gjennomført med trener og barn på en rekke ulike steder og posisjoner i nærvær av et stort utvalg av stimuli; vanligvis i et lekpreget miljø Stimuli som skaper muligheter til å respondere Forutgående stimuli blir valgt av trener og blir presentert om igjen til kriteriet er nådd Forutgående stimuli velges av barnet, og kan dermed endres fra trail til trail Målrespons Samme respons er målet i flere etterfølgende økter Ingen spesiell rekkefølge på målresponser innen en økt Promptingtekninkker Er konstant for en spesifikk målrespons Varierer som følge av barnets initiativ Forsterkere Forsterkere er ikke funksjonelt relatert til målresponsen Forsterkeren er funksjonelt relatert til responsen Kriterium for formidling av forsterker Forsterkere formidles for korrekt respons eller suksesive tilnærminger Forsterker formidles for forsøk på å respondere
37 Fordeler ved trening i naturlige situasjoner Ulemper ved trening i naturlige situasjoner Bruker barnets interesser Vanskelig å drive trening i avdelingen / klasserommet Beste forhold for å trene manding Bruker stimuli i barnets naturlige omgivelser Må være mulig å fange opp og manipulere MO kontinuerlig Barnets MO kan være vanskelig å finne Reduserer behovet for omfattende generaliseringsprosedyrer Kan redusere mengden utfordrende atferd Vanskelig å alltid følge barnets MO Vanskelig å alltid presentere spesifikk forsterker..og dermed behovet for aversiv kontroll Vanskelig å eliminere MO som kontroll Verbal interaksjon mer naturlig Flere muligheter for vellykkede verbale interaksjoner Verbale responser trenes der de skal forekomme senere Ligner mer på normal pedagogikk Krever omfattende staff-trening Ikke ferdig oppsatt pensum Komplisert å ta data Lavere antall forsøk
38 Pivotal Response Treatment - PRT
39 PRT Evidensbasert intervensjon designet for individer med autismespekterforstyrrelser Helhetlig intervensjon som adresserer alle funksjonsområder, og som tar utgangspunkt i både utviklingslære og i atferdsanalyse. Fokuserer på kjerneområder som er kritiske for barn med autisme
40 Pivotal atferd - kjerneområder Ferdigheter som når de læres har vidtrekkende effekt på atferd på andre områder, blant annet atferd som kjennetegner autismespekterforstyrrelser
41 Utvikling av PRT 1960-åra Trening i avgrensede forsøk Hewett, 1965; Lovaas, Berberich, Perloff & Schaeffer, 1966; Sloane & MacAulay, 1968; Wolf,, Risley & Mees, Finner ingen pivotal atferd (Lovaas, Koegel, Simmons & Long, 1973) 1979 Fokus på motivasjon som et kritisk område Koegel & Egel, 1979
42 Utvikling av PRT forts åra Studier av de individuelle komponentene i PRT Dunlap,, 1984; Dunlap & Koegel, 1980; Koegel, Dyer & Bell; 1987; Koegel & Koegel, 2006; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, O Dell & Dunlap, 1988; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, Motivasjon som kritisk faktor Koegel & Mentis, Natural Language Paradigm (PRT-forløper) Koegel, O Dell & Koegel, Trening på pivotale områder effektivt i behandling Koegel & Koegel, 1988
43 Effektstudier Flere studier viser at PRT har effekt Studier gjort ved Koegel Autism Center (UCSB) Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, Koegel, Shoshan & McNerney, 1999; Koegel, Carter & Koegel, 2003; Koegel, Shirotova & Koegel, 2009; osv.) Studier gjort av andre miljøer Nefdt, Koegel, Singer & Gerber, 2010; Laski, Charlop-Christy & Schreibman, 1988; Pierce & Schreibman, 1995; Baker Erikczén, Stahmerr & Burns, 2007)
44 Pivotale områder Motivasjon Respondere til sammensatte stimuli Å ta sosiale initiativ Selv-regulering Empati
45 MOTIVASJON
46 Studier av motivasjon som kritisk område Koegel & Egel, 1979: Motivasjon gjennom stimulusvariasjon Koegel & Williams, 1980: Direkte vs. indirekte forhold mellom respons og forsterker i opplæring av barn med ASD Williams, Koegel & Egel, 1981: Forholdet mellom respons og forsterker og bedre læring hos barn med ASD Dunlap, 1984: Effekten av oppgave-variasjon og vedlikeholdsoppgaver på læring og engasjement hos barn med ASD Koegel, Dyer & Bell, 1987: Effekten av preferanse-aktiviteter på sosial atferd hos barn med ASD Koegel, O Dell & Dunlap, 1988: Etablering av språk hos ikke-verbale barn med ASD ved å forsterke rimelige forsøk
47 Motivasjon Å finne ut av ungenes interesser og involvere foreldre/foresatte i en ikkeklinisk setting øker ofte engasjementet og respons Motivasjon er kritisk for å lære og det er ytterst viktig å kjenne til hva som motiverer ungene for å lære dem nye ferdigheter som de første ordene.
48 Motivasjonelle variabler PRT styrker barnas motivasjon for å lære ved å la barnet velge bruke direkte og naturlige forsterkere Flette inn store mengder vedlikeholdsoppgaver Forsterke rimelige forsøk Motivasjonelle variabler
49 Foranledninger, atferd og konsekvenser
50 The ABC of PRT A B C Antecedent Foranledning Behavior Atferd Consequence Konsekvens Mulighet som presenteres Barnet responderer Responsen forsterkes med naturlig forsterker Ballbanen står klar Ball halvveis synlig i handa til trener Bao Får ballen Trener sier ball ABC og to til
51 Foranledningen: Barnets oppmerksomhet Barnet må se på eller mot den voksne, eller Se på eller i retning av objektet som benyttes, eller Være klart motivert for aktiviteten Barnets oppmerksomhet
52 Hensiktsmessig og tydelig mulighet Muligheten skal være Enkel og tydelig(stå fram) Uavbrutt Passe til oppgaven Hensiktsmessig mht. barnets utviklingsnivå Hensiktsmessig prompting Tydelig mulighet
53 Prompting Full verbal modell Avbrutt frase Tvungent valg Lukkede spørsmål Åpne spørsmål Utsatt forsterkerlevering Prompting
54 Å prompte de første ordene Modell-prompt/gratis-forsterkere for å skape moment Utsatt forsterkerlevering eller åpne/lukkede spørsmål når barnet mestrer det forrige nivået Tilbake til modell ved feil eller ikke-respons
55 Vedlikeholdsoppgaver og variasjon Flett inn både vedlikeholdsoppgaver og nyinnlærings oppgaver Vedlikeholdsoppgaver er oppgaver som barnet allerede har mestret og som han eller hun lett utfører Nyinnlærings oppgaver er ny atferd som barnet enda ikke har i sitt repertoar Både aktiviteter og objekter som brukes kan varieres Oppgaven kan varieres Presentasjonen kan varieres (verbal foranledning/prompt) Vedlikeholdsoppgaver
56 Barnet velger Barnet styrer aktiviteten Vi følger barnets initiativ Vi tilbyr valg Barnet velger
57 Delt kontroll Ha kontroll over det stimulusmateriellet som barnet har valgt Benytt avbrytelsesprosedyrer eller forsinkelsesstrategier, dvs. å stoppe barnet i den pågående aktiviteten Kontroll/Avbryte
58 Konsekvensene Kontingente Forsterker rimelige forsøk Direkte og naturlige forsterkere
59 Kontingent Forsterkning som er kontingent på barnets atferd er Avhengig av atferden Umiddelbar Hensiktsmessig i forhold til både aktivitet og mulighet Kontingent
60 Forsterke rimelige forsøk Et rimelig forsøk innebærer Barnet har oppmerksomheten rettet mot oppgaven eller den voksne Forsøket er direkte relatert i muligheten (i tid) Det er en rimelig innsats knyttet til forsøket Har til hensikt å respondere Styrker motivasjonen til å respondere Modeller riktig respons tilbake til barnet Rimelige forsøk
61 Direkte og naturlige forsterkere Naturlige konsekvenser av barnets atferd Direkte relatert til aktivitet og mulighet Funksjonelt relatert til atferden Styrker generalisering til naturlige settinger Direkte og naturlige konsekvenser
62 Motivasjonelle teknikker Variabler tilknyttet foranledninger Barnets oppmerksomhet Vedlikeholdsoppgaver Barnets initiativ Responsivitet til sammensatte stimuli Variabler tilknyttet konsekvenser Kontingent forsterkning Forsterke rimelige forsøk Direkte og naturlige forsterkere
63 PRT-muligheten Uansett ferdighet/ord/ytring som trenes type mulighet som gis barnets alder og utvikling er disse sju motivasjonelle teknikkene alltid innbakt i mulighetene for og konsekvensene av læring.
64 og helt til slutt: Finally, we can optimize research and practice by reminding ourselves not to put all our eggs (i.e. resources, hopes) in any single procedural basket. People with autism, like all of us, must learn to learn in a variety of ways: from direct instruction; from incidental teaching; from television, videotapes, and computer; from parents, teachers, peers, and employers; and from pictorial, auditory, and textual cues. There are various intervention procedures, all firmly grounded in science, that accomplish these different but equally important objectives. The most important aspect of these procedures is their scientific underpinnings. The challenges are to support and promote intervention efforts that reflect the array of contemporary, empirically based procedures and to teach discriminations among scientific and unscientific approaches to treatment. (Krantz, P. J. 2000, s. 411)
Pivotal Response Treatment (PRT)
Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver
Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst www.oslo-
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerKommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerINITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016
INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerEtablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, xx - xx Nummer 2 (Vinter 2013) 1 Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Håvard Dyvesveen, Rita Christensen, Dag Gladmann
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerANDRE RELEVANTE DOKUMENTER
ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER Sjekkliste EIBI Kompetansekrav til veileder fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse veileder i spesialisthelsetjenesten Bruk av telemedisin i veiledning Opplæringsteamet
DetaljerKick Off og Teambuilding
Kick Off og Teambuilding Tidlig og intensiv opplæring - basert på anvendt atferdsanalyse Anne Ekrheim Magdalena Hernes Bakgrunn Oppstartsdager ble gjennomført i barnehagen Opplevelse av at foreldrene kom
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerKort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk
Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Kjært
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerHvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -
Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerSJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerSted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..
Sted 16.02.2017 Foresatte Styrer Kommunal vedtaksinstans PPT Fastlege ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F.. OM TEAMET teamet er.hf sine spesialiserte tjeneste til barn/unge med autismespekterforstyrrelser
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerTiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerEIBI-NETTVERK. Tidsramme: 3 timer NB! Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte før presentasjon av opplæring. FORSLAG TIL AGENDA
EIBI-NETTVERK Det anbefales at spesialisthelsetjenesten oppretter og drifter fagnettverk som inkluderer alle som er involvert i EIBI i de ulike barnehagene i sitt opptaksområde. Det bør delta minst 2 fra
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerEffekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
DetaljerPerceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon
Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon V. Horne 24.02.17 Analyse og Intervensjon PRPP: Oppgaveanalyse Identifisere «feil» i bearbeiding av informasjon som hindrer aktivitetsutførelse PRPP:
DetaljerDE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING De tre første månedene av behandlingen gis ukentlig veiledning til opplæringsteamet, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
Detaljer08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker
Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerPECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)
PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerTidlige tiltak Intensive tiltak
Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?
DetaljerPALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring
PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap
DetaljerEIBI. Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse. Alvdis Roulund Hallingdal 13. september 2016
EIBI Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse Hallingdal 13. september 2016 Dagsplan Autisme Atferdsanalyse og ASD Anvendt atferdsanalyse Lunch EIBI Autisme Autismespekterforstyrrelser
DetaljerHva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
Detaljer