Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.
|
|
- Sølvi Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Joint Attention Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme Bergen 9. februar HSO Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Winston Churchill
2 Hva er felles oppmerksomhet? Tidlig utviklet atferder Spiller en avgjørende rolle i både den sosiale og språklige utviklingen Spesielt svekket hos barn med autisme Jones, Carr & Feeley, 2006
3 Felles oppmerksomhet deles inn i: (1)respondere på andres anmodninger om felles oppmerksomhet (RJA).
4 (2) initiere felles oppmerksomhet (IJA).
5 Felles oppmerksomhet - respondere En mor oppdager en ukjente hendelsen eller objekter og er initiativtager for felles oppmerksomhet når hun dirigerer barnets oppmerksomhet mot denne hendelsen. Når barnet responderer ved å følge morens peking eller blikkretning sier vi at barnet har respondert til morens forsøk på felles oppmerksomhet, eller har respondert i forhold til felles oppmerksomhet Holth, 2010
6
7 Responderingsferdigheter - Blikkskifter Følge peking/blikk Sosial monitoring (følge med på andres oppmerksomhet) Sosial referering RJA (form)
8 Sosial referering
9 Felles oppmerksomhet - initiere Et barn observerer noe ukjent eller et interessant objekt eller hendelse, isteden for bare å ganske enkelt å forbli fokusert på dette, og deretter snur seg mot moren sin for å dirigere oppmerksomhet mot det han/hun har oppdaget Når et barn gjør dette kalles dette å initiere til felles oppmerksomhet Holth, 2010
10 Eksempel Ole og moren hans lekte på lekeplassen et fly fløy over dem. Ole ser opp på flyet i begeistring, deretter ser han tilbake på moren sin, og peker på flyet mens han sier Mamma, SE!!!. Oles mor ser i samme retning som sønnen peker og responderer Ja Ole, det er et fly!
11 Initiering av felles oppmerksomhet Barnet tar initiativ til felles oppmerksomhet ved å peke på noe, se i retning av noe, eller holde opp noe foran en annen person (vise).
12 Initieringsferdigheter (form) Blikkskifter Strekke seg etter for å få Peke for å få Gi for å få hjelp Peke for å vise Gi for vise Protoimperativer Protodeklarativer
13 Protoimperativ JA Gester som har til hensikt å få andre til å gjøre noe til ens egen fordel Noen ganger involverer dette opprettholdelse av tilfeller av noen former for koordinasjon av oppmerksomhet med andre personer
14 Protoimperativer Gester som har til hensikt å få andre til å gjøre noe til ens egen fordel Noen ganger involverer dette opprettholdelse av tilfeller av noen former for koordinasjon av oppmerksomhet med andre personer
15 Protodeklarativ JA Et preverbalt forsøk på å dirigere andres oppmerksomhet mot et objekt eller hendelse Se, pus har rosa hår! et rent sosialt motiv for å dele oppmerksomhet med noen
16
17 Under hvilke betingelser blir tact/kommentering forsterket? bare objekter som er uvanlig eller befinner seg i uvanlige omgivelser, er viktige for lyttere og dermed gir mulighet for forsterkning for snakker (Skinner, 1957) Å arrangere dumme situasjoner er en hensiktsmessig måte å fremme kommentering (Rappaport, 1996)
18 Tact eller kommentering forsterkere Mikke mus S R GEN. BET Sosiale forsterkere Blikkskifter Smil Nikk Relevante kommentarer Godkjennelse
19 Initiering har to funksjoner Å dele oppmerksomhet mot et objekt av interesse har en ren sosial konsekvens (tact) Be om funksjon en person ber om (forsterker) noe til sin egen fordel, har ingen sosial funksjon (mand).
20 Atferdsanalytisk perspektiv og opplæring på felles oppmerksomhet
21 Tre viktige grunner for atferdanalytisk tidligintervensjon overfor felles oppmerksomhet Syndromspesifikk svikt hos barn med autisme Manglende målinger av kardinalsymptomer i effektstudier Fremmer symbolske evner, språklige evner og generelle sosiale, kognitive prosesser hos barn Holt, 2005
22 Atferdsanalytiske studier Whalen & Schreibman, 2003: Intervensjonsstudie Opplæringsprosedyre Discrete trial teaching (DTT) og Pivotal response training (PRT) Bruk av tilstrekkelig prompt- og promptfading teknikker Barnet velger materiell eller det brukes materiell/aktiviteter barnet foretrekker Forsterker også promptede responser Presenterer vanskelige oppgaver inn i mellom lette oppgaver Lærer tar tur med barnet Naturlige forsterkere
23 Resulter RJA ferdigheter ble vellykket etablert hos alle de 5 barna i løpet av RJA treningen. Lite eller ingen endringer i IJA etterfulgt av RJA De trente IJA ferdighetene, blikkskifter og peking, ble vellykket etablert hos 4 av 5 barn IJA ferdigheter ble generalisert til ulike settinger, inkludert til barnets foreldre. Markant reduksjon i IJA ferdigheter, både blikkskifter og protodeklarativ peking ved 3- månders follow-up sammenlignet med posttreatment
24 Whalen og Screibmans (2003) Diskusjon Hva kan forklare dette fallet i ferdigheter? 1.Foreldreopplæring 2.Bruk av ytre belønning
25 Jones og Carr (2004) Form vs. funksjon Jones & Carr, 2004 Joint attention in children with autism: Theory and intervention. Focus on Autism and other Developmental Disabilities, 19,
26 Jones & Carr, 2004: Form vs. funksjon Felles oppmerksomhet er mer enn et repertoar av gester og blikk ferdigheter Intervensjonsprogrammer har gitt effektiv opplæring på form, men ikke funksjon. Funksjoner: Dele opplevelser Sosial interaksjon angående objekter og hendelser I omgivelsene Dessverre, så er ikke en slik sosial interaksjon vanligvis forsterkende for barn med autisme
27 Å gi opplæring på den sosiale funksjon Pivotal respons treningsteknikker 1. Valg/preferanse av materiell og aktiviteter 2. Naturlige forsterkere 3. Blande lette oppgaver mellom mer vanskelige oppgaver Jones og Carr (2004) 1 og 3 sikrer effektiv kilde til forsterkning, mens 2 kaster lys over selve problemet (Holth, 2010)
28 Å gi opplæring på den sosiale funksjon Hvis kjernefunksjonen av felles oppmerksomhet er helt spesielle hendelser som fungerer som forsterkere for atferd hos barn med autisme, er det sannsynlig at nøkkelen til å løse dette problemet ligger i å arrangere kontingenser som har blitt bevist effektive i å etablere nye (sosiale) stimuli som forsterkere. Holth, 2010
29 Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme
30 Måleinstrumenter Modifisert ESCS(McDonald, et al., 2006) En cumulative recorder (Richard Norton s hjemmeside Reynells språktest (Hagtvedt & Lillestølen, 1983)
31 Modifisert ESCS test MacDonald et al., 2006 Respondering hode orientering Følge proximal peking (bildebok) (totalt 6 poeng) Følge distal peking (for eksempel plakater på veggen)(totalt 6 poeng) Totalt 12 poeng Initiering alternering av blikk, å se, å peke, verbalisering. Aktivering av leke (for eksempel en hund) Bokpresentasjon Aktivering av leke (for eksempel en tiger) Totalt 9 poeng + frekvens blikkskifte
32 Modifisert ESCS test - normer Tabell 2 Normer for felles oppmerksomhetsferdigheter, basert på MacDonald, et al. (2006). Alder Normer RJA Normer IJA Normer blikkskifter 2 åringer 11/12 5/9 6 3 åringer 12/12 6/9 9 4 åringer 12/12 6/9 9 Note. Respondering til felles oppmerksomhet er forkortet til RJA, og initiering av felles oppmerksomhet er forkortet til IJA. Verdiene i tabellen er oppgitt i frekvens.
33 Testing av om sosiale Sr fungerer som betingede Sr Bruk av Sd prosedyre (signal om at primærforsterker er tilgjengelig) Tester av hvorvidt normale sosiale stimuli som nikk & smil, ros, og relevante kommentarer fungerte som positive forsterkere i etablering av nye ferdigheter (Holth, 2005) Denne testen ble gjennomført før selve intervensjonen startet Og etter etablering av sosiale stimuli som betingede forsterkere - Trinn 1: sosial referering
34 Pretest Rekkefølgen i opplæringsprogrammene var basert på barnet skåret på: 1. ESCS pretest (modifisert versjon) og 2. Test av betingede forsterkere OG RJA før NJA (normalutvikling)
35 Deltagere Deltagernes funksjonsnivå ved baseline i hovedundersøkelsen Deltagere Kjønn Alder Diagnose Reynells språktest ESCS, mod. SF/TS RJA IJA BS SS Barn 1 Gutt 4:2 Atypisk autisme 2:6/3:0 12/ /9 Barn 2 Gutt 4:10 Barneautisme 3:0/3:6 11/12 9 4/9 Barn 3 Jente 2:11 Barneautisme 1:6/1:6 7/ /9 Barn 4 Gutt 3:6 Barneautisme 1:6/1:6 2/12 0 0/9
36 Eksklusjonskriterier Tilleggsdiagnoser Ingen andre eksklusjonskriterier enn alder under 5 år for deltagelse i studien Skårer innenfor normer for normale barn (ett barn ekskludert)
37 Setting Norske barnehager Opplæring ble gjennomført av spesialpedagoger/støttepedagoger og fagarbeidere/assistenter I tillegg mottok barna TIOBA minst timer per uke i barnehagen. Veiledning fra Glenne regionale senter 1 time per uke på etablering av felles oppmerksomhet i tillegg til ordinært tilbud
38 Design Multiple baseline across subjects (Baer, Wolf & Risley, 1968). Designen innebar repetert testing gjennom bruk av modifisert ESCS (McDonald, et al., 2006) i 11 uker, inkludert follow-ups etter 3 og 4 måneder.
39 Opplæringsprotokoll Trinn 1: Sosial referering/betinging av Sr (Holth, 2005). Trinn 2: Følge peking og blikk hvor pekefinger berørte objekter (Holth, 2005) Trinn 3: Følge peking og blikk mot objekter hvor pekefinger var på avstand fra objekter (Leaf & McEachin, 1999) Trinn 4: Sosial monitoring (Holth, 2005) Trinn 5: Respondering på anmodninger om felles oppmerksomhet i strukturert lek (Whalen & Schreibman, 2003) Trinn 6: Initiering av felles oppmerksomhet (Whalen & Schreibman, 2003) Trinn 7: Etablering av mand s som inkluderte initiering av felles oppmerksomhet (Holth, 2005) Trinn 8: Etablering av tacts eller kommentering av uvanlige hendelser eller objekter i omgivelsene (Leaf & McEachin, 1999; Holth, 2005)
40 Trinn 1: Sosial referering Holth, 2005 Minimum 10 ulike spiselige foretrukket godteri ble plassert på treningsbordet. Avhengig av om den voksne formidlet smil og nikk, ros, relevante kommentarer, eller miks av sosiale stimuli kunne barnet forsyne seg fra utvalget på bordet. Vanlige sosiale stimuli ble dermed etablert som diskriminativ stimulus for en respons (å forsyne seg med godteri) som produserer ubetingede forsterkere (å spise godteri)
41 Target response 1: throw a ball into the wall Barn 2 Automatic 62 Praise 38 Edibles 72 Posttest Automatic Praise Edibles
42 Target response 2: move pearls from one box to another Pre test Automatic Nod & smile Edibles Automatic Post test Nod & smile Edibles
43 Target response 3: pull a string on a jumping jack Pre test Automatic Relevant comments Edibles Automatic Relevant comments Edibles
44 Target response 4: puts pearls on a board Automatic Pre test Social mix Edibles Post test Automatic Social mix Edibles
45 Trinn 2: Etablering av å følge peking og blikk med objektet nærme barnet Holth, 2005 Ble etablert ved å plassere to kopper på bordet snudd opp ned. Under en av koppene ble det plassert en spiselig konsekvens, mens barnet så en annen vei. Deretter pekte eller så den voksne på koppen som produserte den spiselige konsekvensen, hvorav barnet ble umiddelbart forsterket for å følge den voksnes peking og blikkretning.
46 Trinn 3: Peking og blikk med avstand til målobjekt Leaf og McEachin, 1999 Målatferd: 1.Gå i riktig pekeretning 2.Benevne objektet den voksne pekte på med en viss avstans (pekefinger skulle ikke berøre objektet, men være fra en til to meters avstand) 3.Identifisere hva trener har festet blikket på
47 Trinn 4: Etablering av sosial monitoring (overvåking/følge med på) Holth, 2005 Det ble plassert en rekke konvolutter på veggen, først vannrett og så loddrett. En spiselig forsterker ble puttet opp i en av konvoluttene mens barnet observerte denne handlingen. Deretter skulle barnet guide den voksne til den riktige konvolutten mens den voksne pekte på konvoluttene og spurte Er den her?.
48 Trinn 5: Respondering på felles oppmerksomhetstilbud i strukturert lek Wahlen og Schreibman, 2003 Settingen er en lekesituasjon som barnet er kjent med og liker (for eksempel lek med togbane). Barnet ble bedt om leke med lekene, og den voksne lekte med samme lekesett. Med jevne mellomrom presenterte den voksne nye leker inn i leken som nødvendigvis ikke hørte med til selve lekesettet.
49 Opplæringen besto av følgende nivåer; (1) Respondere på hånd på objektet, (2) Respondere på at objektet ble banket lett på, (3) Respondere på visning av objektet, (4) Blikkontakt, (5) Følge peking på objekt, og (6) Følge blikk.
50 Trinn 6: Initiering av felles oppmerksomhet Whalen og Schreibmans, faser: 1.koordinert blikkskifte og 2.protodeklarativ peking.
51 Fire forskjellige rom (et rom per økt) ble arrangert med ulike leker og plakater som var ment å fremme felles oppmerksomhetsepisoder (opprinnelig 12 rom, klinikk).
52 Trinn 6 nivå 1: Koordinert blikkskifting Opplæringen foregikk i et rom med en rekke attraktive objekter (leker). Når barnet engasjerte seg med et objekt ble betraktet som en mulighet til å utføre koordinert blikkskifting. Mens barnet var engasjert i en leke ble barnet krevd å skifte blikk fra leken til den voksne med den hensikt å dele objektet innen 10 sekunders, for så å oppnå leken
53 Trinn 6 nivå 2: Protodeklarativ peking I løpet av denne fasen ble materiell endret for hver gjennomførte økt. Barnet ble gitt fra økt til økt nye, uvanlige og ukjente omgivelser for å fremme flest mulige pekemuligheter. Når barnet pekte på objektet, fikk barnet fortsette å leke med lekene.
54 Trinn 7: Etablering av mand gjennom initiering felles oppmerksomhet Holth, 2005 Barnet observerte at den voksne plasserte potensielle forsterkere (foretrukket leker, godteri og andre potensielle forsterkere) vekk slik at de ikke var tilgjengelig for barnet uten den voksnes deltagelse.
55 Når barnet produserte den første mand en, ble ikke terminal forsterkeren formidlet, isteden ble barnet promptet til først å skaffe seg oppmerksomhet gjennom å si navnet til den voksne, som vanligvis blir etterfulgt av hensiktsmessige lytter atferd. Den voksne svarte således Ja, og visuelt orienterte seg i retningen hvor barnet befant seg, for så forsterke barnets mand.
56 Trinn 8: Initiere peking og kommentering på uvanlige og rare hendelser (Leaf & McEachin, 1999; Holt, 2005). Den voksne utførte rare eller uvanlige responser (for eksempel ta skoen til barnet på hodet til barnet), og barnets respons var å peke på det rare objektet eller hendelsen for så å kommentere objektet/hendelsen. En økt består av 10 ulike muligheter for peking og/eller kommentering.
57 Barnet skulle bli promptet til å fremvise peking og en kommentar om hendelsen, for eksempel Kari, se en rosa elefant! + peking og blikkskifter
58 Supplerende trinn Etablering av spiselige konsekvenser som forsterkere. Det viste seg imidlertid at for et av barna var det nødvendig å utarbeide en supplerende prosedyre for å etablere sammenhengen mellom respondering og spiselige konsekvenser, dvs. det å respondere produserte spiselige konsekvenser.
59 Joint Attention Intervention Trials to criterion Child 1 Child 2 Child 3 Child 4 Child 2 Child 3 Child 2 Child 2 Child 2 Child 1 Child 1 Step 1 - social referencing Step 0 - establishing edibles as reinforcement Step 2 following points and gazes,near Step 3 - following points and gazes, distance Step 4 - social monitoring Step 5 - responding to joint attention Step 6 - initating joint attention Step 7 - establishing mand's through initiating joint
60 anel a. Etablering av vanlige sosiale stimuli som betingede forsterkere (Barn 1) Prosent mestring P r e t e s t Nikk og smil P r e t e s t Ros P r e t e s t Relevante kommentarer P r e t e s t Sosial miks Økter
61 Step 6 Initiating joint attention Pretest Intervention Gaze shifts Pretest Intervention Pointing Mastering percent Child Sessions
62 Modified ESCS - Responding to joint attention Norms for 3 and 4 years olds (12)
63 ESCS - Initiating of joint attention Norms 3 years old (6) Norms 4 years old (6)
64 Resultater Alle barna etablerte ferdigheter i felles oppmerksomhet gjennom atferdsanalytisk intervensjon Sosial motivasjon som en grunnleggende prerekvisitt (forutsetning) ble ikke tilstrekkelig støttet En svak effekt av responderingstrening ble vist gjennom ESCS Fremgang i ferdigheter i å initiere felles oppmerksomhet ble ikke observert gjennom modifisert versjon av ESCS Ingen overføring av effekt fra responderingstrening til initiering av felles oppmerksomhet (barn 2 og 3)
65 Rapporter fra foreldre og personalet Generelt rapporterte foreldre og personalet I barnehagene en positiv endring I blikkontakt, peking, initiering og spontant kommentering I løpet av studien. Barn 2 følger oftere innspill fra andre barn i lek, og kom oftere med spontante innspill i rollelek og symbolsk lek. Barn 3 lærte sine førte verbale imitasjoner i løpet av studien, og kan nå si flere ord. Barn 1 hadde en påfallende økning i spontane kommenteringer og ble god på først å skaffe seg oppmerksomhet før manding Barn 4 fikk en økt lærehastighet, fra gjennomsnittlig 2,4 responser per uke før intervensjon, til gjennomsnittelig 43 responser per uken. Barn 4 ble i etterkant lettere for personalet å samarbeide med, han var roligere i opplæringssituasjonen, ble vellykket toalettrent, og mestret ferdigheter som barnet tidligere hadde mislykkes i å etablere, som blant annet nonverbal imitasjon, verbal imitasjon, reseptiv benevning av objekter, og å følge noen enkel beskjeder.
66 Diskusjon Testpersonen var ikke en kjent person for barnet Testingen ble gjennomført i Spesialisttjenestens lokaler i ukjente omgivelser Foreldrene ble ikke involvert i opplæringen utover staff veiledning Whalen & Screibman (2003) antydet at 10 uker er for kort tid til å forvente effekt av denne typen intervensjon, dette studien varte fra 3 7 uker (avhengig av lengde på baseline, i henhold til designet) Connie Kasari benyttet 8 uker Målinger av felles oppmerksomhet i lek med kjente personer hadde sannsynligvis vært mer hensiktsmessig for å vurdere hvorvidt generalisering forekom på tvers av settinger (jf. Foreldrenes og personalets rapporter) Foreldrene deltok i intervensjon kun gjennom staffmøter
67 Senere studier og funn Det er lite eller ingen effekt mellom effekter av opplæring på responderingsferdigheter til initieringsferdigheter Mer robuste felles oppmerksomhetsferdigheter når foreldre inngår i intervensjonsprosedyrene Kombinasjon av PRT og DTT gir effekter Intervensjon preget av forsterkning av prompting av følgende ferdigheter:
68 Blikkskifter (RJA) Blikkskifter + Peking (IJA) IJA krever flere opplæringsøkter enn RJA Referanser: Jones, Carr & Feeley (2006); Matin & Harris (2006); Schertz & Odom (2006); Rocha, Schreibman og Stahmer (2007) Jones & Feeley (2010)
69 Resultater Foreldre etablerte effektivt felles oppmerksomhetsferdigheter (både RJA og IJA) som også ble generalisert til nye leker og settinger Jones et al., 2006; Jones & Feeley, 2010
70 Implikasjoner for intervensjon Etablere normale sosiale stimuli som betingede forsterkere, ved bruk av S D prosedyrer - Den sannsynligvis mest effektive Opplæring på diskriminasjon av ukjente hendelser - Fordi lytter vil ikke forsterke kommentarer på IJA s i retning mot åpenbare ting og hendelser Unngå aversiv kontroll eller bare lærerkontrollert trening - Fordi da etableres ferdigheter og betingede forsterkere under naturlige stimuli, og er ikke nødvendigvis avhengig av at en voksen er tilstede.
71 Implikasjoner for intervensjon Når det er mulig, hold konkrete forsterkere ut av syne i treningen - Fordi hvis de alltid er synelige kan betinging av sosiale forsterkere utkonkurreres Krev IJA før mands forsterkes - Ikke kast bort viktige treningsmuligheter Oppretthold IJA i naturlige omgivelser ved å putte inne mellom oppgaver som krever IJA, slik som bruk av tilfeldige tvetydige instruksjoner (respondere på hint via ansiktsuttrykk) - Fordi dette gir barnet en mulighet til å prosusere sosiale S D er i tillegg
72 Konklusjon Første trinn i tiltak for å etablere bedre felles oppmerksomhet bør være betinging av vanlige sosiale stimuli som forsterkere, eller etablering av sosial referering Intervensjon innenfor anvendt atferdsanalyse fremmer felles oppmerksomhet Det er ingen sammenheng mellom respondering og initiering til felles oppmerksomhet. Begge deler må etableres Involvering av foreldre i opplæringen er en viktig faktor for vellykket intervensjon
73 Takk for meg For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Heidi Skorge Olaff
Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerAtferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 101-124 Nummer 2 (Vinter 2012) 101 Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Høgskolen i Oslo
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerTrening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerFelles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? *
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 1, 33 50 Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? * Heidi Skorge Olaff Psykiatrien i Vestfold
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
Detaljerfor barn med autisme.
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 187-199 Nummer 2 (Vinter 2012) 187 Praktiske øvelser innen felles oppmerksomhet for barn med autisme Janne Fossnes a, Heidi Skorge Olaff b, og Jørn Isaksen
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerEtablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En tilnærming basert på anvendt atferdsanalyse
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 201-222 Nummer 2 (Vinter 2012) Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En tilnærming basert på anvendt atferdsanalyse Høgskolen i Oslo og
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerINITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016
INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver
Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst www.oslo-
DetaljerInnlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn
Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn Tone Irene Jorøy 1 og Jan-Ivar Sållman 2 1 Skedsmo kommune og 2 Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag Denne artikkelen beskriver
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerEtablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, xx - xx Nummer 2 (Vinter 2013) 1 Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Håvard Dyvesveen, Rita Christensen, Dag Gladmann
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerKommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerFellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 143-153 Nummer 2 (Vinter 2012) 143 Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd Høgskolen I Oslo og Akershus Fellesoppmerksomhet innebærer en synkronisering
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerTrening i naturlige situasjoner
Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Autisme Autismespekterforstyrrelser
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT)
Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie og oppfølgingsstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie og oppfølgingsstudie Fie Olsen AmiciVitae AS - Ungdom og Barnevern Problemstilling & sammendrag studie 1 Effektene
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
DetaljerSINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:
SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Adresse: Når syk: Hemisfære: Skår 1. Kan ikke utføre testen. 2. Kan delvis. 3. Kan. Dato: Dato: Be
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerEndringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1
Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerMÅLPLAN FOR FEBRUAR 2016. Tema: Prosjekt (for perioden januar fram til påske) «Torbjørn Egner»
MÅLPLAN FOR FEBRUAR 2016 Tema: Prosjekt (for perioden januar fram til påske) «Torbjørn Egner» Hovedmål: Bli kjent med fortellingen «Karius og Baktus» Viktige datoer: 3/2: Mia begynner på Furutoppen. Velkommen!
DetaljerHvordan snakke atferdsanalytisk til andre?
Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerForberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE
Alternativ kommunikasjon basert på PECS PECS Kort gjennomgang av ulike former for alternativ kommunikasjon PECS som verktøy for å fremme tale PECS som verktøy for å fremme spontanitet i språket PECS som
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerInnledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.
Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerMÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004
ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerSJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerFelles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 223-230 Nummer 2 (Vinter 2012) 223 Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme Oslo universitetssykehus HF Det finnes
DetaljerPå jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec.
På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming Jon Ottersen spesialpedagog cand.paed.spec. Katja Maria Grill psykologspesialist Overordnet fokus: Kan kognitiv trening
DetaljerManglende Generalisering av Trenerferdigheter på tvers av situasjoner etter Workshop om Incidental Teaching
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, 39-46 Nummer 1 (VÅR 2013) 39 Manglende Generalisering av Trenerferdigheter på tvers av situasjoner etter Workshop om Incidental Teaching Heidi Skorge Olaff
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
Detaljer