Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn
|
|
- Kjersti Jenssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlæring av The Picture Exchange Communication System (PECS) hos et barn Tone Irene Jorøy 1 og Jan-Ivar Sållman 2 1 Skedsmo kommune og 2 Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag Denne artikkelen beskriver etablering av PECS som alternativ kommunikasjonsform for et barn med autisme. Fem faser i PECS ble etablert, og resultatene viser at målpersonen oppnådde mestring i alle fasene. Barnet viste spontan kommunikasjon i de ulike fasene av PECS, og generaliserte bruken av PECS til andre personer og andre omgivelser. Det er derfor rimelig å anta at tiltaket hadde en positiv innvirkning på barnet som mottok trening. Stikkord: autisme, PECS, kommunikasjon, be om å få, generalisering Innledning The Picture Exchange Communication System (PECS) er et alternativt kommunikasjonssystem rettet mot barn med autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. PECS baserer seg på helt vanlige prinsipper innenfor anvendt atferdsanalyse (Bondy & Frost, 1994), og i selve treningen fokuseres det på viktigheten av å lære personen å ta initiativ til kommunikasjon. Helt enkelt kan en si at personen lærer å uttrykke seg, enten i form av å be om noe eller benevne noe. Eksempler på slike ferdigheter kan være: Et barn ser en ball det vil ha, ber om ballen og får den. Eller et barn og en voksenperson sitter ved et bord. Barnet ber om å få potetgull og får det. Eleven trenes i slike språkferdigheter gjennom de ulike fasene i PECS. PECS-treningen starter med forsterkerkartlegging hos barnet en skal trene. Kartleggingen gjøres ved at en finner ut av hva barnet for eksempel liker å spise, drikke eller leke med. Dette skjer ved at en presenterer barnet for et utvalg av leker, spiselige ting og forskjellige drikker som legges utover et bord. Barnet går til bordet og tar på objektene som ligger der. Trener registrerer hvilke objekter barnet tar etter flest ganger. Når barnet har valgt det samme objektet minst 3 ganger, tas det vekk, og en ny runde starter. Kartleggingen fortsetter til barnet har valgt 3-5 objekter det ønsker mest. Det tas bilder av de valgte objektene som lamineres (Frost & Bondy, 1994). I fase 1 fokuseres det på at barnet skal lære seg grunnsteinen i kommunikasjonen. Barnet må henvende seg mot en voksen. Målet er at barnet skal ta opp et bilde, føre bildet mot trener for så å slippe 169
2 bildet i treners hånd. I denne fasen jobbes det med for eksempel et bilde av tomat (Frost & Bondy, 1994). Det er to trenere tilstede. Trener èn og barnet sitter ovenfor hverandre ved bordet. Trener to står bak barnet. Trener èn legger frem en tomat som er et av de ønskede objekter fra forsterkerkartleggingen. Tomaten legges så vidt ute av rekkevidde for barnet. Bildet av tomaten ligger på et laminert valgark på bordet foran barnet. Når barnet strekker seg etter ønsket objekt, så håndleder trener to barnet til å ta opp bilde og slippe det i trener èn sin åpne hånd. Når bildet berører trener èns hånd, roser trener èn barnet og sier: Å, du vil ha tomat, og gir barnet en bit tomat. Den fysiske håndledelsen, trappes ned. Det vil si at trener to gradvis trekker vekk hjelpen barnet får til å gripe bildet og legge det i trener èn sin åpne hånd. Den åpne hånden til trener èn, fjernes også langsomt. I fase 2 økes avstanden mellom trener og barnet. Barnet må nå uføre flere handlinger for å få levert bilde til trener. I denne fasen skal barnet gå til valgarket, ta opp bilde av ønsket objekt, gå til trener og legge bilde i treners hånd. I denne fasen innføres det også flere personer som barnet må kommunisere med slik at barnets nye ferdighet ikke bare blir brukt mot en bestemt person (Frost & Bondy, 1994). I fase 3 skal barnet lære å skille mellom ulike bilder på valgarket, samt velge bildet av det barnet foretrekker mest. I denne fasen arbeides det med flere bilder på valgarket. Ett av bildene bør være et objekt barnet virkelig foretrekker, og ett som er lite attraktivt. Bildene bør rokkeres rundt på valgarket helt til at barnet skiller mellom bildene uten hjelp. Når barnet klarer å velge det mest attraktive bildet uten hjelp, kan dette tolkes som om at barnet har lært å skille mellom bildene. I fase 4 lages det et bilde som betyr «kan jeg få». Bildet plasseres på et nytt valgark med en stripe av borrelås. Stripen med borrelås kalles setningsstripe. Barnet skal i denne fasen lære å sette bildet på setningsstripen. Formålet med fase 4 er at barnet skal kunne lære å konstruere setninger (Frost & Bondy, 1994). I fase 5 skal barnet spontant kunne spørre om ulike ting, og kunne svare på spørsmålet «hva vil du ha» (Frost & Bondy, 1994). I fase 6 skal barnet først lære å besvare spørsmål som «hva vil du ha», «hva ser du» og «hva er det». Barnet trenes også i å skille mellom de ulike spørsmålene. Senere i denne fasen når barnet mestrer den første delen, trenes barnet i å skille mellom ulike abstrakte begreper som farger, størrelser og mengde. Framgangsmåte Gutten som ble trent Når treningen startet var Daniel åtte år og gikk i 2. klasse ved en spesialskole der han hadde et heldagstilbud. Han har diagnosen autisme. Han viste ingen interesse for å leke med andre barn. Før treningen med PECS startet, hadde Daniel fått tidligintervensjonstrening. Han trente om lag 22 timer per uke i 15 måneder. Ferdigheter i å følge enkle beskjeder, som for eksempel «kom», «å sitte på stolen» og «vent», var godt innlært. Han er visuelt sterk og er flink når det gjelder matching. Han kler på seg selvstendig, tar bilder ut av dagsplanen sin og går til den aktiviteten han skal gjennomføre. Daniel har ikke vokalt språk, og hadde ikke lært andre måter å kommunisere på. Han tok ikke kontakt med andre og viste ikke hva han ønsket. Målet med å lære Daniel å bruke PECS var å kunne påvirke omgivelsene for å foreta egne valg, kunne uttrykke ønsker og behov. 170
3 Steder det ble trent og beskrivelse av materiell Vi startet å trene på Daniels eget treningsrom på skolen. Treningen ble senere flyttet til ulike arenaer på skolen. Materiell som ble brukt under treningen var laminerte bilder på størrelsen 5x5 cm, med borrelås bak på bildet. Bildene ble festet til et laminert valgark med tre rader med borrelås loddrett på valgarket. Senere i treningen fikk han en liten kommunikasjonsbok med valgbildene plassert på to nøkkelringer, som senere ble puttet i en magetaske. Hva skulle han lære? Daniel skulle lære å be om å få ting ved å levere bilder fra kommunikasjonsboka til trener eller andre personer i omgivelsene. Forsterkerkartlegging Skolen foretok en forsterkerkartlegging som beskrevet i innledningen av artikkelen. De kartlagte forsterkerne ble brukt som antatte forsterkere under treningen. Det ble tatt bilder av forsterkerne og disse bildene ble laminert. Prosedyre I fase èn skjedde treningen først ved at trener èn og Daniel var plassert ovenfor hverandre ved treningsbordet. Trener to stod bak Daniel for å gi hjelp ved behov. Valgarket med bilde av hva han likte ble plassert på bordet foran han. Bildet som ble brukt var tomat. Daniel tok opp bildet av tomat, trener èn satt med åpen hånd. Trener to håndledet Daniel til å legge bilde av tomat i hånden til trener èn. Trener èn sa: «så fint, du vil ha tomat» og Daniel fikk en bit tomat umiddelbart. Ved tredje trening trengte ikke Daniel håndledelse, han tok opp bildet av tomat og la det i den åpne hånden til trener èn. Ved trening nummer fire satt trener èn med hendene under bordet, Daniel måtte strekke seg over bordet for å levere bildet til trener èn. Trener to befant seg hele tiden bak Daniel for å unngå at det ble gitt unødvendig hjelp fra treneren. Eksempelvis blikk, nikk eller smil. I fase to som var neste treningssituasjon ble valgarket plassert på en vegg, trener èn flyttet seg rundt i rommet og sto på forskjellige steder slik at Daniel måtte oppsøke trener èn for å levere bildet. Når Daniel ga fra seg bildet, sa trener èn: «Så fint, du vil ha tomat», og Daniel fikk en bit tomat umiddelbart. I denne treningssituasjonen trengte Daniel ingen hjelp og hadde full mestring. Neste trinn var å trene med flere bilder på valgarket, og han lærte raskt å skille mellom bildene. Trener to varierte posisjonene på bildene på valgarket. Det ble brukt flere trenere, og på denne måten ble Daniels kommunikasjonsferdigheter knyttet opp mot flere personer og ikke bare èn bestemt person. I fase tre gikk trener lenger og lenger unna, og flyttet seg til andre rom på skolen. Trener to var alltid i nærheten av Daniel for å kunne gi han rask hjelp ved behov. Det ble brukt flere trenere i denne fasen, opp til 5 trenere i løpet av en dag. I fase fire innførte vi kommunikasjonsboken med bilder i. Vi startet med tre bilder og la boken på bordet til Daniel. Daniel oppsøkte trener èn og leverte bilde av ønsket objekt. Her ble det også brukt flere trenere, og medelever ble også benyttet i treningssituasjonen. Det ble gjort på følgende måte: Trener èn avtalte med medeleven som skulle være med på treningsøkten at når Daniel viste bilde av det ønskede objektet, for eksempel tomat, skulle eleven med en gang si: «Så fint, du vil ha tomat», og gi ham tomat. Det fungerte utmerket å bruke medelever i treningen. De andre elevene syntes det var stas å få være med på å lære Daniel å kommunisere på denne måten. Fase fem var siste treningssituasjon. Kommunikasjonsboken med valgbilder ble puttet i en mage- 171
4 taske. Poenget var at Daniel skulle ha med seg kommunikasjonsboken med valgbildene overalt. Daniel skulle på eget initiativ ta opp kommunikasjonsboken ut av magetasken, bla til bilde av ønsket objekt og levere det til trener èn. I tillegg til at han fikk det han ba om ved å levere bilde av det han ønsket, fikk han i alle treningsfasene en mengde ros, stormende jubel, klapping og klemming hver gang eget initiativ forekom. Overføring av ferdighetene til nye situasjoner Etter at Daniel hadde full mestring i alle faser i PECS-treningen ønsket vi å se om han kunne bruke kommunikasjonsboken uten at noen av de faste trenerne var tilstede. Boken ble lagt fram på treningsbordet før han ankom skolen. En voksen person som Daniel aldri hadde trent med skulle holde seg i nærheten av han. Når Daniel kom på skolen, tok han opp kommunikasjonsboken og bladde opp til ønsket bilde, tok opp bildet og tittet rundt i rommet. Han gikk ut av rommet og oppsøkte den voksne personen som han aldri hadde trent med og leverte fra seg bildet. Når han mestret dette gjentatte ganger, ble timeplanen hans endret slik at det var en ny voksen person i nærheten av han hver morgen. Kommunikasjonsboken ble lagt fram på treningsbordet hans hver morgen før han ankom skolen. Dette ble innført fordi han skulle lære seg og spontant oppsøke mennesker i miljøet og kommunisere med dem. Måling av enighet mellom observatører (reliabilitet) Den avhengige variabelen var hvor vidt Daniel leverte bildet til trener èn med eller uten prompt under de forskjellige fasene i treningsøktene. Reliabilitet ble målt ved at to trenere registrerte alle treningsøktene uavhengig av hverandre og det var 100 % enighet. Oppsummering Hensikten med denne studien var å undersøke om det var mulig å etablere PECS som alternativ kommunikasjonsform for et barn med autisme, og om det ved etablering av PECS ville oppstå økt spontan kommunikasjon. Fem faser i PECS ble etablert, og resultatene viser at målpersonen oppnådde mestring i alle fasene. Daniel trengte hjelp 13 ganger totalt i fase èn til fem. I fase èn er det registrert bruk av hjelp to ganger. Det nevnes i fase èn at trener èn satt med åpen hånd tre ganger og ved fjerde trening var den åpne hånden fjernet helt. Ser en nærmere på fase èn så har han fått hjelp flere ganger enn det som er registrert. Han fikk håndledelse to ganger og trener èn satt med åpen hånd tre ganger. Dette er også hjelp, men det er ikke registrert. I fase èn skulle det ha vært registrert bruk av hjelp fem ganger. Det antas at trenerne ikke tenkte på den åpne hånden som hjelp mens det ble registrert. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være en underrapportering i bruk av hjelp. Tiltaket synes å ha god effekt på målpersonens bruk av spontan kommunikasjon. Han lærte relativt raskt og var ivrig etter å levere bildet av ønsket objekt til trener en. Når det ble byttet trenere og når man tok medelever inn i treningen fungerte dette utmerket. En potensiell ulempe med PECS er at trenerne bestemmer hvilke valgbilder personen har tilgjengelig, og i det ligger det en begrenset selvbestemmelsesrett. Selv om det ble foretatt en forsterkerkartlegging, er det trenerne som setter bildene inn i kommunikasjonsboken og avgjør hvilke bilder som er i permen til en hver tid. PECS fungerte etter hensikten, nemlig å bidra til at målpersonen lærte grunnferdigheter i å be 172
5 om ting. Daniel tok initiativ til spontan kommunikasjon tidlig. Resultatet i denne studien stemmer overens med det Bondy og Frost (1994) og Frost og Bondy (1994) skriver om PECS. Enighet mellom observatørene viser en total enighet på 100 %. Begge trenere overså hjelp som ble gitt i fase èn og kan kanskje ha oversett flere. For å utelukke slike feil kan det for eksempel brukes video i tillegg til trenernes registreringer. Artikkelen viser et praktisk eksempel i bruk av PECS. Vi antar at treningen og etableringen av disse nye ferdighetene alt i alt virket positivt inn på Daniels hverdag. Kontakt: Tone Irene Jorøy Gjoleidveien bofellesskap Gjoleidveien 2020 SKEDSMOKORSET Telefon: E-post:TonBer@skedsmo.kommune.no Referanser Bondy, A. & Frost, L. (1994). The picture exchange communication system. Focus on Autistic Behavior, 9, (3), Frost, L & Bondy, A. (1994) The Picture Exchange Communication System Training Manual Cherry Hill, NJ. PECS, Inc. Tempolex er et enkelt oppbygget dataprogram for lesetrening Tempolex øker muligheten for å bli en god leser på en rask og effektiv måte Et effektivt dataprogram til hjelp for å lære å lese eller for å bedre leseflyten, for barn, unge og voksne med dysleksi eller andre former for lesevansker Kontakte oss på telefon eller e-post: Bjørn Einar Bjørgo, telefon bjorn.einar@tempolex.no Jan-Ivar Sållman, telefon jan.ivar@tempolex.no
Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerPECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)
PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter
DetaljerForberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE
Alternativ kommunikasjon basert på PECS PECS Kort gjennomgang av ulike former for alternativ kommunikasjon PECS som verktøy for å fremme tale PECS som verktøy for å fremme spontanitet i språket PECS som
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerDisposisjon for forelesningen
«Hjelp meg å bli forstått og sette ord på det jeg vil» Etablering av en «snakkepad» for å fremme og utvikle kommunikasjonsferdigheter Ragnhild Øines Frøseth Disposisjon for forelesningen Presentasjon av
DetaljerPicture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette.
4 Dialog 1 / 2010 Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette. av Janne Mari Akselsen Sørensen, spesialrådgiver Autismeteamet i Sør-Rogaland. e-post: sojm@sus.no Forsinkelser
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
Detaljer16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På nett i nord
4 Picture Exchange Communication system (PECS), og erfaringer med dette 12 Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon er eit satsingsområde for oss 16 Trenger vi å snakke for å lære på skolen 18 På
DetaljerDisposisjon. Skrift som støtte for talespråket
Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerSkrift som støtte for talespråket
En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerKommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerKan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?
Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra til økt selvstendighet i egen arbeidshverdag? Stian Midtgaard Sandberg Arbeidsleder Bachelor i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Linda Stadsøy Grjotheim
DetaljerKontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?
Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan
DetaljerBehandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter
av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien
DetaljerHverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009
Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerVerktøy for opplæring i ADL. Monica Stolen Dønnum Seksjon utviklingshemming og autisme (SUA) Psyk. Avd Blakstad, VVHF
Verktøy for opplæring i ADL Monica Stolen Dønnum Seksjon utviklingshemming og autisme (SUA) Psyk. Avd Blakstad, VVHF Dagens innhold ADL-ferdigheter Målvalg og prioritering Handlingskjeder Forsterkerkartlegging
DetaljerLeksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.
Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og tillit. Vi
DetaljerEvaluering av årsplanen til Salutten
Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så
DetaljerLeseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6.
Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos. og. klasse elever Tone Sållman - Ringsaker PPT Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerGutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt.
1.Int- gammeldags kontor - dag Døren går opp, og en lysstripe streifer over det kjedeligge møblementet slik at det et øyeblikk ser litt koselig ut der inne. Inn i rommet kommer en mager liten gutt med
Detaljer4A-5. Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosent mestring
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerLeksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.
Leksjon 2 Teori (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet Øvelser Total treningstid: 3.5 timer Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerSkolenekting. Jan-Ivar Sållman - pedagog med mastergrad i læringspsykologi. emaa seminaret fredag 2. mars 12
Skolenekting Jan-Ivar Sållman - pedagog med mastergrad i læringspsykologi emaa seminaret 2012 Hva er skolenekting? Hva er skolenekting? Hva er skolenekting? Skolenekting er et paraplybegrep. Hva er skolenekting?
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerPeriodeplan for Salutten. Februar - Mars
Periodeplan for Salutten Februar - Mars Hei, her kommer en ny periodeplan fra oss på Salutten. Det er mye som har skjedd siden i høst, og barna er trygge og fornøyde i barnehagen. UKEPLAN SALUTTEN Ukeplanen
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerAlf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
DetaljerReferat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
DetaljerDet er lov å prøve seg
Det er lov å prøve seg 10 år med målrettet miljøarbeid Christian Skjørvold Øystein Viskum Systematikk - hardt arbeid - prøving og feiling Ett klart hovedmål: Unngå og begrense vesentlig skade Det er lov
DetaljerMotorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming
Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming RHABU 15.02.16 Spesialergoterapeut Marie Læssøe Martin og spesialpedagog Mette Modahl Program Intensivert Habilitering (PIH) 1 PIH Program intensivert
DetaljerTreningsøkt 7/2017 G2006
Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første
DetaljerFra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014
Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerForeldremøte 13.september 2017
Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerOppbygging av fagpermer Gjennomføring og bruk av fagpermen Kjersti Løkken vernepleier SLUS
Oppbygging av fagpermer Gjennomføring og bruk av fagpermen Kjersti Løkken vernepleier SLUS Oppbygging av en fagperm Struktur for lærer og elev Samle informasjon Sikre en felles forståelse Konkrete målsetninger
DetaljerBakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet
ViMo Bakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet Seksjon habilitering, Læring og mestring i Helse Fonna HF - HABU Oppfølgingsansvar - Barn og unge med en autismespekterforstyrrelse Veiledning i sosialferdighetstrening
DetaljerKartleggingslogg med fokus på inkludering
Kartleggingslogg med fokus på inkludering Vedlegg 3 Kartleggingslogg med fokus på inkludering Det har vist seg å være krevende å observere og systematisere observasjoner som skal ha inkludering i fokus.
DetaljerSnuoperasjon. Disposisjon
Snuoperasjon Hvordan kan vi med endring av rammebetingelser og tett veiledning, redusere bruk av tvang og makt hos en ung mann med 5:1 bemanning døgnet rundt? Disposisjon Presentasjon Historikk Skole Grunn
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye
Detaljer«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerAvtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerEksempel på barns (og voksnes) matematikkspråk: Hvor mange år er du Henrik?
Tallbegrepet Barn liker tall og telling og de bruker det. F.eks. er det stor forskjell på å være 3 år og 3 ½ år. Telling blir brukt til å løse hverdagsproblem, f.eks. når barn undersøker om de har fått
DetaljerØrmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
DetaljerMÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004
ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerMEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2
MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 2017 MEG SELV OG ANDRE BASE 2 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser
DetaljerWORKSHOP på Nafo seminar 2015 Treningsperm og gjennomføring av trening
WORKSHOP på Nafo seminar 2015 Treningsperm og gjennomføring av trening 23 april 1015, kl. 15.00 19.00 Marita Kvia, Spesialpedagog i Lier kommune Hanne Thorhallsson, Spesialkontakt og Spesialpedagog i Lier
DetaljerMARS PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR
MARS PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR Så var også februar måned også plutselig over, og vi går inn i vårmåneden mars. Selv om vi har hatt noen kalde dager i februar, har vi likevel merket at solen er
DetaljerNORDSTRAND IF G2001. Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig
NORDSTRAND IF G2001 Visjon til NIF: Flest mulig, lengst mulig, best mulig Nordstrand G2001 1 år siden sammenslåingen, fra små lag til kull: Klubben stilte med bane og utstyr. Føringen ifra klubben, var
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerTiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerMatematikk prosjekt Tema Elg og Hare
Mølnå Barnehage Tema: Elg og Hare Aldersgruppe: 11 barn fra 2-6 år Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare Oppstart av tema: - I oppstartsfasen fikk barna være med å velge hvilke to dyr vi skulle konsentrere
Detaljer