Presisjonsopplæring på mellomtrinnet

Transkript

1 Presisjonsopplæring på mellomtrinnet Linn Tangen, Cathrine Berg-Mortensen, Elisabeth Edquist og Karen Victoria Swan Engen. Presisjonsopplæring Presisjonsopplæring er en metode for å registrere og måle prestasjoner/fremgang hos elever En primær antagelse bak presisjonsopplæring er at sann mestring av en respons ikke bare inkluderer antall korrekte utførelser, men også tempo eller frekvens. Hovedkonseptet innenfor presisjonsopplæring er flyt, flyt referere til hvorvidt prestasjonen er uanstrengt, automatisk og feilfri etc Det er fem funksjonell flyt kriterier som har utviklet seg innen PO; endurance (utholdenhet), stability (stablilitet), retensjon/maintenance (opprettholdelse), application og adduction 1

2 Hvorfor presisjonsopplæring i matematikk Å kunne regne er spesifisert av utdanningsdirektoratet som en grunnleggende ferdighet, det å kunne regne har store betydninger for enkelt individet, men også for samfunnet. Det er også nedfelt i norsk lov at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Funksjonelle flyt kriterier Endurance (utholdenhet): referer til evnene til å kunne opprettholde samme responsfrekvens når tidsintervallet økes. Stability (stabilitet): referer til elevens evne til å opprettholde frekvensraten i møte med distraksjoner Retensjon/Maintenance (opprettholdelse): referer til elevens evne til å kunne opprettholde frekvensraten i fremtiden, på forespørsel, uten videre trening. Application: referer til elevens evne til å kunne opprettholde frekvensraten i en annen setting; fjernet fra treningsrommet, lett kunne anvende ferdigheten som en del av en mer kompleks atferd som skal læres. Adduction: fremveksten av komplekse atferdsrepertoir. 2

3 Problemstilling Vil vi se en forbedring i rate fra pre- til posttest hos elever som mottar både standardundervisning og presisjonsopplæring, kontra elever som kun mottar standardundervisning. Vil et frekvensmål på 70 predikere flyt, eller kan et lavere frekvensnivå være tilstrekkelig. Hvordan vil elever som deltar i studien oppleve det å ha presisjonsopplæring og Vil man se en forskjell på rapportert matteangst mellom gruppene ved FU Metode Deltagere Setting Materiale Design Målinger og Datainnsamling Prosedyre 3

4 Elever fra 5. til 7. klasse Deltagere Elever ble valgt på bakgrunn av mattelæreres anbefalinger, informert samtykke innhentet 48 normalt fungerende elever av ulik kulturell bakgrunn og kjønn 4 kvinnelige studenter fungerte som instruktører Utvalgsmetode Lærere ble bedt om å plukke ut elever som de anså som svake i matematikk Informert samtykke Randomisert allokering til forsøksbetingelser Restricted randomisation to force Equal sample sizes Randomisering til mult/div 4

5 Setting Studien foregikk i skolens vårsemester, over en periode på 8 uker, i et datarom lokalisert på skolen. Materiell Treningsmateriell og enkelte tester er hentet fra: Oppgavearkene bestod av 50 oppgaver innenfor det aktuelle nivået Timere ble lånt av skolen Blyanter, permer og annet relevant utstyr ble finanisert av HIOA Pre, post og applikasjons tester er selvkomponerte 5

6 Design Innengruppe- mellomgruppedesign med pre post test Deltagere tilfeldig fordelt til forsøksbetingelser Eksperimentgruppe: PO + standardundervisning Kontroll: standardundervisning Eksperimentgruppe testet for de ulike målene for flyt Design 5. klasse Intervensjon/tester for flyt & standard undervisning (24 elever: 12 elever Applikasj Retensjon startet Div. ons- s- 12 elever startet Mult.) test test Pretest 6. (48 klasse elever) RA Pos(est 7. klasse Kun standard undervisning (24 elever) 6

7 Målinger og Datainnsamling Læringskanalsett: Se-Skriv Målatferd: mestring av nivåer fra 1-12 innen multiplikasjon og divisjon, med et overordnet mål for responsfrekvens; 70 pr. Min. (basert på standardisert flytmål) og X2 Mestringskriterium for målatferd for flyt: opprettholdelse av responsfrekvenser/aim fra trening til flyt-tester. Eksempel på definisjon av målatferd eksempel på definisjon av målatferd: hvert enkelt nivå i hver regneart ble ansett som en målatferd. Basert på det overordnede målet for responsfrekvens ble målatferden for Mult nivå 5 (5-gangen) definert som: «Eleven ser-skriver svar på matteoppgaver i 5- gangen fra 0-12, med 70 riktige oppgaver i minuttet». For Div nivå 5 (dele på 5) ble målatferden definert som: «Eleven ser-skriver svar på matteoppgaver i deling på 5 fra 1-12, med 70 riktige oppgaver i minuttet». 7

8 Målinger og Datainnsamling før og etter intervensjon Alle elevene: Pre og post test 20 min Eksperimentgruppe - Application: ubegrenset tid - Maintenance: 2,5 min. pr. regneart FU test: ca 1. mnd senere (ikke utført enda) Målinger og Datainnsamling i trening Oppmerksomhetspenn: 30 sek. Hva ble registrert som riktig svar: korrekt besvart oppgave Hva ble registrert som læringsmuligheter: feil svar eller stykker som ble hoppet over (responsmulighet/otr) Alle målatferder ble registrert gjennom elevens skriftlige produkter fra trening og tester Elever registrerte selv i SCC og råskåreskjema Instruktører registrerte i timings chart og logg 8

9 Målinger og Datainnsamling i trening Stabilitet-tester: 30 sek m/ musikk på øret Utholdenhetstester ( endurance): 1,5 min Disse testene ble utført på ulike nivåer innen de to regneartene Mix-tester: ble utført når eleven hadde bestått nivå 1-5 innen begge regnearter; 1,5 min pr. regneart Alle besvarte oppgaver på tester og treningsark ble omgjort til rate pr. min. Prosedyre Studien gikk over åtte uker i skolens vårsemester med oppstart for pretesting i slutten av januar til post- og applikasjonstesting før avvikling av påskeferie i mars I løpet av treningsperioden ble det utført tester for endurance og stability; samt Mix-test for opprettholdelse/maintenance av gjennomgåtte nivåer innen de to regneartene. Hver enkelt elev hadde 25 minutter disponibel tid til trening hver dag og kjørte maks 10 runder med 30-sekunders intervaller pr økt. Elevenes progresjon ble kontinuerlig evaluert på bakgrunn av råskåreskjema og elevens læringskurver i Timings Chart; samt observasjoner under treningsøktene. Avgjørelser ifht atferdsmodifiserende tiltak ble gjort på bakgrunn av evalueringer av elevens progresjon, faglitteratur og i samråd mellom instruktørene. De ulike atferdsmodifiserende tiltak var basert på prinsipper innen PT og atferdsanalyse. 9