Undersøkelse om utenlandsstudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse om utenlandsstudier"

Transkript

1 Undersøkelse om utenlandsstudier

2 2

3 Innhold Kapittel 1 Forord... 4 Om rapporten... 4 Kapittel 2 Sammendrag... 5 Kapittel 3 Metode for datainnsamling... 6 Utvalg og svarprosent... 6 Eksterne sekundærdata... 6 Primærdata... 8 Datainnsamlingsprosessen... 8 Kapittel 4 Analyse... 9 Andel av utdanning fra utlandet... 9 Vurdering av studier i utlandet Motiver og barrierer for å studere i utlandet Utvekslingsprosesser og utenlandsoppholdet Betydning av utvekslingen på ansettelsesprosessen og videre karriere Kriterier ved rekruttering til første jobb Norske arbeidsgivers syn på utdanning fra utlandet Utbytte av utenlandsopphold Arbeid med internasjonalt tilsnitt Karrierefremmende faktorer

4 Kapittel 1 Forord For en generasjon siden var det helt alminnelig for de som valgte sivilingeniørstudiet å ta hele eller deler av studiet i utlandet. Den gang var det også slik at en del studenter valgte utlandet fordi fagtilbud enten ikke ble gitt i Norge eller ikke holdt akseptabelt nivå. Sivilingeniører og naturvitere har vært blant utdanningsgruppene som særlig har valgt studier i utlandet, og mange har ment at det har vært av stor verdi for norske bedrifter å ha kompetanse som har vært utviklet internasjonalt. Det er interessant å få kunnskap om studentenes motiver for å studere i utlandet fordi det kan ha betydning for valg av strategi for internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Økt utveksling til utlandet i løpet av studiene er et felles politisk mål som både Kunnskapsdepartement og utdanningsinstitusjonene er enig i vil styrke norsk utdanning. Det kan virke som om terskelen for å velge utdanning i utlandet har vært lavere for studenter med teknologiske fag enn i andre fag. Det kan være flere grunner til dette. En faglig grunn er at det kan være lettere å oversette kompetanse innenfor disse fagene enn i kultur- og samfunnsfagene. En annen grunn er at studenter med teknologiske fag i større grad enn andre forholder seg til et internasjonalt arbeidsmarked. En tredje grunn er at vi vet, fra tidligere undersøkelser, at mange av våre medlemmer har foreldre eller nære bekjentskaper med tilsvarende utdanninger. Utdanningsvaner kan gå i arv. Hvis utdanning i utlandet for foreldregenerasjonen har vært nødvendig, kan det for nye generasjoner bli oppfattet som en normal del av utdanningsløpet. Det er to viktige endringer for de som er studenter i dag i forhold til da deres foreldre forlot høyere utdanning en gang tidlig på 1980 tallet. For det første har arbeidsmarkedet blitt strammere for høyere utdannede innenfor teknologiske fag. I følge NAVs bedriftsundersøkelse i desember 2010 mangler norske bedrifter mer enn sivilingeniører 1. Tallet er langt høyere enn for andre yrkesgrupper. For det andre er det blitt et større mangfold av utdanningsmuligheter innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag i Norge. Mange kan derfor oppfatte det som mindre nødvendig å dra ut for å ta utdanning. Dette bekreftes langt på vei i utdanningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. I 1992 utgjorde de på høyere grads utdanninger fra naturvitenskapelige og teknologiske fag 16,8 prosent av alle utenlandsstudentene. Ti år etter utgjorde den samme gruppen 5,5 prosent. Utover 2000-tallet ser vi også en reduksjon i antall studenter innenfor disse fagene som velger utenlandske studiesteder 2. Om rapporten Rapporten er firedelt. I kapittel 2 oppsummeres hovedfunnene i et sammendrag. Kapittel 3 gir en kort beskrivelse av metoden for datainnsamlingen og analysearbeidet. I kapittel 4 finnes mer detaljert kunnskap om spørreundersøkelsen. Teknas anliggende har vært avgrenset til å finne ut hva som motiverer studenter til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, hva som er barrierene ved utenlandsstudier, hvordan de opplevde prosessene rundt utveksling og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Rapporten er utarbeidet av Samfunnspolitisk seksjon i Tekna ved Wenche Børkeeiet. 1 Undersøkelsen er publisert her: Tallene er på side 23 i rapporten. 2 Tallene er fra Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå og Utdanningsstatistikk studenter i utlandet 2002 som er her 4

5 Kapittel 2 Sammendrag Økt utveksling til utlandet i løpet av studiene er et felles politisk mål som både Kunnskapsdepartement og utdanningsinstitusjonene er enig i vil styrke norsk utdanning. For en generasjon siden var det helt alminnelig for de som valgte sivilingeniørstudiet å ta hele eller deler av studiet i utlandet. Sivilingeniører og naturvitere har vært blant utdanningsgruppene som særlig har valgt studier i utlandet, og mange har ment at det har vært av stor verdi for norske bedrifter å ha kompetanse som har vært utviklet internasjonalt. Utover 2000-tallet ser vi også en reduksjon i antall studenter innenfor disse fagene som velger utenlandske studiesteder. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hva som motiverer studenter til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Undersøkelsens utvalg besto av medlemmer og besvarte den. Det gir en svarandel på 20. Funn i undersøkelsen kan sammenfattes i at nye opplevelser, mer enn spesifikke utdanningsbehov, er viktige drivkrefter for å velge utdanning i utlandet. Eventyrlyst og ønsker om å oppleve en ny kultur er noe som er viktig for mellom 70 og 80 prosent av medlemmene. Men det er forskjeller, og det kan det virke som om at medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet, eller som har studert mer enn 2 år utenlands, er mer målrettet når det gjelder utdanningenes faglige innholdsaspekter. Medlemmer som derimot har et utenlandsopphold på 7 måneder til 2 år er mer fokusert på utdanningenes betydning for de karrieremessige gevinstene. Den vanligste hindringen for utenlandsopphold er at det er vanskelig å organisere og finne informasjon om utdanning i utlandet, spesielt for studentmedlemmene. Medlemmer som tar hele graden sin i Norge svarer klart at de ikke ønsker å forlate sine kjære i Norge. Medlemmer som har tatt deler at graden sin i utlandet svarer at kvaliteten på forelesere i utlandet er bedre enn i Norge, mens utbyttet er av beskjeden verdi i arbeidsmarkedet når det gjelder kvaliteten på veiledning, utstyr og faglig utbytte i utlandet. Her viser resultatene at medlemmene oppfatter at de først får mer utbytte av dette når de har studert mer enn 2 år i utlandet. Utdanning i utlandet har varierende effekter på arbeidsmarkedsutbyttet noen faktorer gir et bedre utbytte mens andre gir et begrenset utbytte. Språkkunnskaper er et viktig motiv for å studere i utlandet, og her har studenter fått mye igjen for sitt utdanningsvalg. For de aller fleste har utenlandsoppholdet innfridd eller overgått forventningene om å få benytte språkkunnskaper i senere arbeid, og det har også styrket muligheten til å jobbe i utlandet. Utenlandsstudier øker sannsynligheten for å arbeide i utlandet etter endt utdanning. Halvparten av medlemmene som har tatt hele graden i utlandet arbeidet i utlandet etter endt hovedutdanning. 67 prosent svarer at de, i følge dem selv, benytter middels eller mange flere språk enn morsmål i arbeidssammenheng. Det er en høyere andel av medlemmer som har tatt hele eller deler av graden sin som benytter seg av fremmedspråk. Når det gjelder betydningen av selve utdanningen svarer de fleste at arbeidsgiver mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. Utenlandsopphold gir lite utslag på lønn. Opplysninger om Tekna-medlemmers lønn viser at for eksamenskullene fra 2005 til 2010 er det mellom gruppene med og uten utenlandsopphold ikke særlig forskjell i lønn de første årene etter eksamen. Mange andre faktorer er trolig viktigere for lønnsdannelse enn utenlandsopphold, som for eksempel bransje, geografi og fagretning. 5

6 Kapittel 3 Metode for datainnsamling Dette kapittelet beskriver prosessene rundt utvalg og svarprosent samt datainnsamlingsprosessen. Utvalg og svarprosent Undersøkelsen ble sendt ut 6. desember 2010 til et utvalg på medlemmer hvorav var studenter. Kriteriene for å bli trukket ut var at medlemmene skulle være eldre enn 18 år og yngre enn 51 år. Eksamensåret skulle heller ikke være senere enn Tekna mottok noen e-postadresser i retur samt at det var noen medlemmer som meldte seg ut i undersøkelsesperioden. Disse er derfor utelatt fra utvalget. Grunnlag for beregning av svarprosent er Totalt svar ble 1 547, noe som gir en svarandel på 20 prosent. Undersøkelsen ble avsluttet 13. desember Besvarelser fra medlemmer med utenlandsk opprinnelse som har bosatt seg i Norge etter fullført mastergrad, medlemmer som har doktorgrad eller fra medlemmer som meldte seg ut i løpet av undersøkelsesperioden, totalt 14 besvarelser, er utelatt fra resultatene. Analyseresultatene er basert på grunnlag av medlemmer. På grunn av den lave svarprosenten er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. I tillegg avdekkes det kun det et gitt utvalg medlemmer har opplevd eller har av standpunkter. Med bakgrunn i et høyt utvalg gir svarene imidlertid indikasjoner på de erfaringer Teknas medlemmer har hatt i forbindelse med studieopphold i utlandet. Eksterne sekundærdata Det eksisterer mye relevant informasjon om utenlandsstudier. Sekundærdata er data som er samlet inn for et annet formål og vi har benyttet dette for å gi oss teoretisk innsikt og tips for å utforme spørsmålene. Innsamling ble gjort i to faser. Først innhentet vi ulike sekundærdata og deretter gjennomførte vi en kvantitativ undersøkelse blant Teknas medlemmer. Dette kapittelet gir en kort innføring om hva som finnes av data når det gjelder statistikker om studenter i utlandet samt forskningsrapporter om emnet. SSB Oversikt over totalt antall studenter og antall norske studenter i utlandet fordelt på kjønn I alt Menn Kvinner I alt Norske studenter i utlandet ,3 % 5,0 % 5,3 % 6,6 % 5,3 % 5,4 % 6,1 % 4,8 % 5,2 % I 2009 var det norske studenter i utlandet. Siden 1997 har antallet variert mellom og , slik at antallet nå verken er spesielt høyt eller lavt sammenlignet med tidligere. Nivået har vært mellom 5 og 7 prosent av totalt antall studenter i samme periode. I 2009 var det 5,3 prosent av totalt antall studerende som var i utlandet. Med andre ord fremstår ikke norske studenter som spesielt opptatt av det internasjonale utdanningsmarkedet, på tross av støtteordninger gjennom Statens Lånekasse for utdanning og en politikk som skal fremme opphold ved internasjonale læresteder. Dette kan berolige dem som er urolig over at utdanning for norske studenter er blitt en vare i internasjonale markeder. Samtidig kan det gi bekymringer for dem som mener at det har verdi at norske studenter og utdanningsinstitusjoner knytter kontakter internasjonalt gjennom studiene. 6

7 Det er langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning og andelen har økt for kvinner de siste ti årene. I tillegg har antall kvinner som har studert i utlandet økt mens det har vært en nedgang i antall menn som har studert i utlandet. Figur 1 Oversikt over norske studenter i høyere utdanning i utlandet Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Figuren ovenfor viser at færre kandidater innenfor teknologiske og naturvitenskapelige fag velger utdanning i utlandet. NIFUSTEP Vi har studert noen av rapportene som stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har skrevet. NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Vi har spesielt sett på rapporten om studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning som instituttet utarbeidet i De har utgitt en artikkel om studier i utlandet, basert på denne rapporten. Artikkelen fokuserer på kandidater som har tatt hele eller deler av sin høyere utdanning i utlandet og hvordan de lykkes på arbeidsmarkedet etter endt utdanning samt hvorvidt de får arbeid i samsvar med sin kompetanse og sine forventninger. Hovedtemaet i denne rapporten om studiemobilitet og arbeidsmarkedstilpasning er overgang fra utdanning til arbeidsliv blant nordmenn med høyere utdanning fra utlandet. Rapporten ser på nordmenn som har tatt hele eller deler av sin utdanning fra utenlandske læresteder, og sammenligner dem med kandidater som har hele sin grad fra Norge. Sentrale spørsmål er om de som har studert i utlandet skiller seg fra de som har tatt all utdanning fra Norge i tillegg til hvorfor studentene reiser ut. Utvalget er basert på personer som fullførte en høyere utdanning i løpet av perioden Svarprosenten av totalutvalget er på 48 prosent og anses som relativt god. 7

8 Resultatene fra undersøkelsen viser at utdanning fra utlandet har både positive og negative effekter på arbeidsmarkedsutbyttet. Kandidater som har tatt hele sin grad i utlandet har i snitt høyere lønn og har i større grad jobber med internasjonalt tilsnitt. For kandidater som har tatt deler av studiene sine i utlandet synes ikke utenlandsoppholdet å ha negative effekter og de har i neste like stort omfang som de som har tatt hele graden sin i utlandet arbeid med internasjonalt tilsnitt. Primærdata Rapportene fra NIFUSTEP er svært interessante og man får et overblikk i situasjonen til vår målgruppe som er kandidater innen fagfeltet teknologi og realfag. Rapporten er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant personer som fullførte en høyere utdanning i løpet av perioden Fordelingen på kandidater innen teknologi og naturvitenskap som besvarte undersøkelsen er som følger; 264 studenter som har tatt hele graden sin i utlandet (40 prosent), 173 medlemmer som har tatt deler av graden sin i utlandet (26 prosent) og 224 medlemmer som har tatt hele din grad i Norge (34 prosent). Tekna har ikke tilsvarende fordeling i sin medlemsmasse (se tabell 1, side 10). Tekna er interessert i å finne ut hvordan studentene opplevde prosessene rundt utveksling, noe som vi ikke finner i rapportene fra NIFUSTEP. Med bakgrunn i funn i de eksterne sekundærdata, er det nødvendig å kartlegge ytterligere faktorer. Datainnsamlingsprosessen Undersøkelse om utenlandsstudier baserer seg på en kvantitativ undersøkelse og er gjennomført i Confirmit. Confirmit er en nettbasert tjeneste som legger til rette for elektroniske utspørringer med et systematisk og strukturert oppsett. Analyseresultatene fra Confirmit er analysert i statistikkverktøyet SAS. Tekna har registrert bakgrunnsvariabler på medlemmene. På denne måten kan vi krysse resultatene fra undersøkelsen med ulike bakgrunnsvariable for de som har besvart den. Undersøkelsen er anonym. 8

9 Kapittel 4 Analyse I dette kapittelet vil vi gi en mer dyptgående presentasjon av resultatene fra den kvantitative undersøkelsen. I hovedtrekk handler dette kapittelet om hva som motiverer medlemmene til å ta deler eller hele utdanningen i utlandet, hva som er barrierene for utenlandsstudier, hvordan de opplevde prosessene rundt utveksling og hva de opplever å få igjen for sitt utdanningsvalg. Andel av utdanning fra utlandet Figuren nedenfor viser hvor stor andel av utdanningen som er tatt i utlandet. Tabell 1 Andel av utdanningen i utlandet fordelt på mobilitetsstatus Totalt Uteksaminert medlem Studentmedlem Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Hele utdanningen i utlandet 69 5 % 56 7 % 13 2 % Mer enn 2 år i utlandet 54 4 % 46 6 % 8 1 % 1-2 år i utlandet % % % 7-11 måneder i utlandet % 55 7 % % 1-6 måneder i utlandet % % % Hele utdanningen i Norge % % % Usikker / vet ikke 45 3 % % Totalt % % % I underkant av halvparten av medlemmene i undersøkelsen har tatt hele sin utdanning i Norge. Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse blant medlemmer som har avsluttet sin grad i perioden januar til juli 2010, viser det seg at 27 prosent av kandidatene har tatt delgrad og 3 prosent har helgrad i utlandet. Andel medlemmer som tar utdannelse i utlandet er dermed høyere i denne undersøkelsen og er sannsynligvis overrepresentert. Dette skyldes sannsynligvis at medlemmer som føler seg mest berørt, svarer på denne undersøkelsen. 9

10 Vurdering av studier i utlandet Studentmedlemmene som var i første til sjette semester fikk spørsmål om de vurderte å studere i utlandet. Figur 2 Vurderer du å studere i utlandet? Nei 14 % Jeg studerer/ har studert i utlandet 7 % Ja, kanskje 39 % Ja, helt sikkert 39 % 85 prosent (280 studentmedlemmer) svarte at de vurderer å studere i utlandet. Av disse vurderer 63 prosent å ha et opphold i utlandet på mindre enn 1 år. 14 prosent svarte at de ikke visste hvorvidt de ønsket å studere i utlandet eller ikke. 10

11 Motiver og barrierer for å studere i utlandet Først og fremst ønsker Tekna å finne ut hvilke motiver og barrierer medlemmene har for valg og bortvalg av studier i utlandet. Vi hadde en antagelse om at medlemmene som søker seg ut gjør det fordi de har lyst, ikke fordi de må. Disse antagelsene baseres utifra den informasjonen vi har funnet i eksterne rapporter. Det er også rimelig å anta at begrunnelsen for å reise ut vil variere med fagretninger og læresteder. Ved å se nærmere på fagretningene samt læresteder vil det for de fleste fagretningene og lærestedene, unntatt NTNU, være for få observasjoner i undersøkelsen til å gi noen konklusjon på noen av hypotesene. Når det gjelder barrierene for utenlandsstudier antar vi at årsaker til at studentene velger bort utenlandsstudier er at det er vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet, at det er vanskelig å organisere samt at det er for dyrt. Disse antagelsene baseres også på den informasjonen vi har funnet i eksterne rapporter. Det er også rimelig å anta at det er forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge som gir ulike tilbud til studentene. Begrunnelser for å studere i utlandet Medlemmene ble bedt om å krysse av for hva som er begrunnelsene for å studere i utlandet. Medlemmer som har tatt hele utdanningen i Norge fikk ikke spørsmålet. Det var mulig for medlemmene å krysse av for flere svaralternativer. I figuren nedenfor er noen begrunnelser fjernet da det kun er et lite antall som har besvart (mindre enn 100 respondenter). Stolpene i figuren er rangert fra høyest til lavest. Figur 3 Begrunnelser for å studere i utlandet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Eventyrlyst Kunnskap i fremmedspråk Ønsker/ønsket å få oppleve en annen kultur Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere Ble anbefalt utenlandsstudie av andre Er/var spesielt interessert i et bestemt land Bedre kvalitet på studiet i utlandet Ønsker/ønsket fag eller fagvinkling som ikke tilbys i Norge Søknadsprosessen er/var tilrettelagt av norsk lærested / stedlig representant for utenlandsk institusjon Hele graden i utlandet (N=69) Mer enn 2 år i utlandet (N=54) 1-2 år i utlandet (N=180) 7-11 måneder i utlandet (N=229) 1-6 måneder i utlandet (N=247) 11

12 Funnene i undersøkelsen kan sammenfattes i at nye opplevelser, mer ennspesifikke utdanningsbehov, er viktige drivkrefter for å velge utdanning i utlandet. Eventyrlyst, kunnskap i fremmedspråk samt ønske om å oppleve en ny kultur er noe som er viktig for mellom 70 og 80 prosent av de spurte. En tolkning av dette er rett og slett at de norske høyere utdanningsinstitusjonene gir såpass gode faglige tilbud at det ikke er gode faglige tilbud i seg selv som utløser studentenes valg at et lærested utenfor Norge. I hvert fall ikke så lenge det også er kostnader forbundet med å velge bort hjemlandet. Begrunnelsen for å studere i utlandet varierer for medlemmene som tar hele graden sin i utlandet og de som tar deler av graden sin i utlandet. Medlemmene som har tatt hele graden sin i utlandet eller hatt et utenlandsopphold på mer enn 2 år svarer i mindre grad enn de øvrige medlemmer som har hatt utenlandsopphold at de søker seg ut av ikke-faglige hensyn. Disse medlemmene velger derimot utenlandsstudier fordi de i større grad oppfatter at det er bedre kvalitet på studiet i utlandet. Når medlemmer oppgir at de velger utlandsstudier på grunn av bedre kvalitet, tolker vi det som at de mener de forventer et bedre faglig utbytte enn hjemme. Medlemmer som har oppholdt seg i utlandet mellom 7 måneder og 2 år svarer i høyere grad at de søker seg ut for å forbedre mulighetene sine for en internasjonal karriere, i tillegg til at de er drevet av eventyrlyst, av å oppleve en annen kultur og av å tilegne seg kunnskap i fremmedspråk. Sistnevnte begrunnelse er også en motivasjonsfaktor for medlemmer som har hatt et studieopphold på mer enn 2 år. Kort oppsummert kan det virke som om at medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet, eller som har studert mer enn 2 år utenlands, er mer målrettet når det gjelder utdanningenes faglige innholdsaspekter. Medlemmer som derimot har et utenlandsopphold på 7 måneder til 2 år er mer fokusert på utdanningenes betydning for de karrieremessige gevinstene. En annen mulig årsak til at medlemmene i Tekna har studert utenlands kan være at et utenlandsopphold inngår som obligatorisk del av en norsk utdanning i tillegg til klima samt at de har vært i utlandet tidligere. Dette fremkommer i utdypningen av andre årsaker. 12

13 Hindringer ved å studere i utlandet Medlemmene ble bedt om å krysse av for grunner for ikke å studere i utlandet. Det var mulig for medlemmene å krysse av for flere svaralternativer. I figuren nedenfor er noen grunner fjernet da det kun er et lite antall som har krysset av for disse (under 20 prosent). Stolpene i figuren er rangert ut fra totalandelen, fra høyest til lavest. Figur 4 Bekymringer ved å studere i utlandet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Vanskelig å organisere Vil/ville ikke reise fra kjæreste/familie/venner Vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet Studier i utlandet er/var for dyrt Vanskelig å innpasse i norsk utdanning For mange utfordringer knyttet til å flytte til et annet land Har/hadde ingen bekymringer Helgrad (N=69) Mer enn 2 år i utlandet (N=54) 1-2 år i utlandet (N=180) 7-11 måneder i utlandet (N=229) 1-6 måneder i utlandet (N=247) Ikke mobil (N=709) Over halvparten av medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet svarte at de ikke har eller hadde noen bekymringer. Svaralternativet var gjensidig utelukkende og det var derfor ikke mulig for respondenten å besvare andre alternativer. Det som ikke framkommer av figuren ovenfor er at det er vesentlige forskjeller mellom respondenter som allerede er uteksaminert og studentene. 31 prosent av de uteksaminerte svarer at de ikke hadde noen bekymringer mens denne andelen er halvert hos studentene. Dette er ikke overraskende da historiske bekymringer kan være glemt. Mange mener at tilleggskostnadene ved å studere utenlands er for høye, og mange mener at den samlede byrden med å finne frem til og tilpasse utdanninger fra utlandet til norske forhold er for tung. Den vanligste årsaken til bekymring, ifølge medlemmene, er at det er vanskelig for studentene å organisere utenlandsstudier. Spesielt er det medlemmer som har et opphold i utlandet i studietiden på mindre enn et år som antyder dette. De gir i tillegg et inntrykk av at det er vanskelig å finne informasjon om utdanning i utlandet. Ser man isolert sett på studenter som tar deler av graden sin i utlandet, er det hele 47 prosent som svarer at studiene er vanskelig å organisere. Dette vises imidlertid ikke i figuren ovenfor. Dette er bekymringsfullt og det er sannsynligvis forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge da lærestedene i Norge gir ulike tilbud. Medlemmer som tar hele graden sin i Norge svarer klart at de ikke ønsker å forlate sine kjære i Norge. På en side kan 13

14 det være at medlemmene anser kvaliteten på studiene i Norge som god og/eller finner det vanskelig å gå utenfor sin egen komfortsone. På en annen side kan en stille spørsmål om norske studenter generelt har en aversjon mot å forflytte seg. Vi vet at studiemobiliteten innenlands generelt sett er begrenset - hvorfor forventer vi at den skal være høyere utenlands? I følge en ny rapport fra NIFU, velger flertallet av norske studenter læresteder i eget fylke eller region - unntaket er læresteder som UMB og NTNU som rekrutterer nasjonalt på grunn av spesielle studietilbud. 21 prosent av medlemmene svarer at de er bekymret for at studier i utlandet er for dyrt og det er medlemmer som har et opphold i utlandet på mindre enn et år som svarer dette i større grad. Ser man isolert sett på studenter og de uteksaminerte medlemmene er andelen tilnærmet dobbel så stor for studenter (27 prosent) som den er for de uteksaminerte (15 prosent). Det var mulig for medlemmene å fylle inn sine egne bekymringer som ikke var nevnt i svaralternativene. Gjengangere til bekymringsårsaker er sykdom/helse, dørstokkmilen, anerkjennelsen av utenlandsk utdanning hos norske arbeidsgivere eller at de rett og slett ikke ønsker seg utenlands. Kvalitet på utdanning i Norge kontra utlandet Medlemmene ble spurt om å vurdere kvaliteten på forelesere, veiledning, utstyr samt faglig utbytte i Norge og i utlandet på en skala fra 1 (svært dårlig) til 6 (svært god). Medlemmene som ikke har studert i utlandet fikk ikke spørsmål om kvaliteten på utdanningen i utlandet. Tilsvarende fikk ikke medlemmer som kun har studert i utlandet spørsmål om kvaliteten på utdanningen i Norge. For å sammenligne kvalitet på utdanning i Norge kontra utlandet er det kun hensiktsmessig å sammenligne medlemmer som har eller har tatt deler av graden sin i utlandet. Relativt få oppgir at kvalitet i utdanningene er det som teller ved utdanning i utlandet. Men det er en forskjell mellom de som tar de lengste utdanningsløpene i utlandet, og de som har kortere opphold ved utenlandske studiesteder. Det er flere blant de som tar lengst utdanning i utlandet som mener at kvalitet har betydning, og at kvaliteten er bedre i utlandet. Spesielt mener de at kvaliteten på forelesere er bedre ved utenlandske enn ved norske læresteder. Men samlet sett synes medlemmene at de norske høyere utdanningsinstitusjonene gir faglige tilbud som er på et såpass høyt nivå at gode faglige tilbud i seg selv ikke er en tungtveiende grunn til å velge læresteder utenfor Norge. Spesielt gjelder dette kvaliteten på veiledning, utstyr samt faglig utbytte. Her viser resultatene at medlemmene oppfatter at de først får større utbytte av dette når de har studert mer enn 2 år i utlandet. De nasjonale ambisjonene er at alle i høyere utdanning skal ha et studieopphold ute som er av god kvalitet og er oppbyggende for det hjemlige fagmiljøet. Et interessant spørsmål er hvorvidt innretningen på kortere deltidsstudier er av god nok kvalitet. Som nevnt viser resultatene fra undersøkelsen at effekten av kvalitet på utenlandsstudier framkommer først når medlemmene, som har studert utenlands, har hatt et opphold i utlandet på mer enn 2 år. Imidlertid er det vanskelig å konkludere med at Tekna-medlemmer bør ha et lengre opphold utenlands for å se effekten av utenlandsstudiet sitt. Til det har vi for få respondenter i undersøkelsen. Allikevel gir det en viss indikasjon. 14

15 1-6 mnd 7-11 mnd 1-2 år > 2 år Helgra d Undersøkelse om utenlandsstudier Utvekslingsprosesser og utenlandsoppholdet Medlemmene som oppga å ha gjennomført deler av studiene sine i utlandet fikk spørsmål om hvordan de følte søknadsprosessen før utenlandsstudiet ble fulgt opp av henholdsvis det norske og det utenlandske lærestedet. Medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet fikk ikke spørsmål om oppfølging fra det norske lærestedet. Figur 5 Hvordan føler du at det norske og det utenlandske lærestedet fulgte opp søknadsprosessen før utenlandsstudiet? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % utenlandsk lærested 8 % 25 % 67 % norsk lærested 36 % 41 % 23 % utenlandsk lærested 9 % 49 % 43 % norsk lærested 31 % 35 % 34 % utenlandsk lærested 16 % 46 % 39 % norsk lærested 16 % 42 % 42 % utenlandsk lærested 16 % 50 % 33 % norsk lærested 25 % 36 % 39 % utenlandsk lærested 12 % 40 % 48 % I liten grad Passe I stor grad Resultatene viser at medlemmer med hele graden sin fra utlandet er mest fornøyd med oppfølging av søknadsprosessen fra det utenlandske lærested. 67 prosent svarte dette. Når det gjelder oppfølging av søknader før utenlandsstudier viser resultatene at oppfølgingen var best fra de utenlandske lærestedene. Unntaket er medlemmer som har et opphold i utlandet fra 7 til 11 måneder. Sannsynligvis er det store forskjeller mellom læresteder og fagretninger innad i Norge som gir ulike tilbud til studentene. Medlemmene ble videre spurt om i hvilken grad de fikk veiledningen de ønsket i Norge før de dro til utlandet. Med veiledning menes informasjon fra lærestedet om utenlandske læresteder, fagtilbud og lignende. Medlemmer som tok hele graden sin i utlandet ble ikke spurt. 15

16 Figur 6 I hvilken grad fikk du veiledningen du ønsket i Norge før du dro? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mer enn 2 år i utlandet 41 % 47 % 13 % 1-2 år i utlandet 33 % 42 % 25 % 7-11 måneder i utlandet 30 % 50 % 20 % 1-6 måneder i utlandet 28 % 45 % 27 % I liten grad Passe I stor grad Tilnærmet halvparten av medlemmene som har studert i utlandet svarte at de fikk passe med veiledning om de utenlandske lærestedene i forkant av utenlandsoppholdet. Medlemmer som hadde et opphold i utlandet på mer en 2 år var minst fornøyd med veiledningen hele 41 prosent av disse svarte at de i liten grad fikk veiledning. Man kan bare spekulere i hvorvidt dette skyldes i at de norske lærestedene avskriver studentene da de ikke får penger for denne gruppen. Kanskje ser de ikke rekrutteringspotensialet i etterkant eller ikke har tilstrekkelig informasjon om opphold ved andre læresteder? Når det gjelder kontakt med opprinnelig lærested under utvekslingen svarer 72 prosent av medlemmene som har studert i utlandet at de hadde lite kontakt med sitt opprinnelige lærested under utvekslingen. For medlemmer med mer enn 2 års opphold i utlandet var andelen høyere hele 84 prosent av denne gruppen svarte at de hadde lite kontakt med sitt opprinnelige lærested. Mindre enn halvparten av medlemmene svarte at de synes at den finansielle støtten fra Lånekassen var dekkende. Medlemmer som hadde tilbrakt mindre enn et halvt år i utlandet svarte i mindre grad at støtten var dekkende. Dette kan ha sammenheng med hvor de velger å ta sine utenlandsstudier og hvor sterk den norske kronen er under utenlandsoppholdet. 16

17 Betydning av utvekslingen på ansettelsesprosessen og videre karriere Resultatene som omhandler ansettelsesprosessen etter endt utdanning og funnene knyttet til medlemmers karriere, gjelder kun de medlemmer som er uteksaminert. Disse utgjør 810 medlemmer. Tabell 2 Oversikt over mobilitetsstatus fordelt kjønn Kjønn Antall Prosent Kvinne Mann Antall Prosent Antall Prosent Hele utdanningen i utlandet Mer enn 2 år i utlandet år i utlandet måneder i utlandet måneder i utlandet Hele utdanningen i Norge Totalt Blant Teknas uteksaminerte medlemmer som besvarte undersøkelsen viser resultatene at det er 34 prosent av medlemmene har tatt deler av graden sin i utlandet og 7 prosent som har tatt hele graden i utlandet. Som tidligere nevnt viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse at 27 prosent av kandidatene har deler av graden og 3 prosent har hele graden fra utlandet. Det kan dermed se ut somom medlemmer som har hatt deler av studiene sine i utlandet er overrepresentert i undersøkelsen. Det bør påpekes at det er et lavt antall medlemmer med helgrad i undersøkelsen. I tabellen nedenfor vises noen forhold knyttet til medlemmenes mobilitetsstatus. Tabell 3 Sammenhenger mellom mobilitetsstatus og andre forhold (oppgitt i prosent) Helgrad (N=56) Delgrad (N=278) Ikke mobil (N=476) Andel medlemmer som har foreldre med høyere utdanning Andel med utenlandsopphold før studiestart Ansatt i privat sektor Relevant arbeid før avsluttet utdanning Arbeid i utlandet etter endt hovedutdanning Andel som har arbeid med internasjonalt tilsnitt Andel som har arbeidsreiser (> 1 mnd) Andel som benytter mye språk i arbeidssammenheng Andel med stilling som medfører lederansvar En høyere andel medlemmer med hele eller deler av sin grad fra utlandet har allerede vært på et utenlandsopphold før studiestart. Samtidig viser resultater at nesten halvparten av medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet har fått arbeid i utlandet etter endt hovedutdanning. Vi ser også at det er en høyere andel medlemmer som har hatt et opphold i utlandet som jobber i privat sektor. Videre viser resultater at det er en sterkere internasjonal profil ved medlemmer med utenlandsstudier. 17

18 Kriterier ved rekruttering til første jobb Medlemmene ble spurt om å angi viktigheten av ulike kriterier ved rekruttering til første jobb etter endt utdanning. Figuren nedenfor viser fordelingen av de ulike kriteriene etter mobilitetsstatus som gjennomsnittlig verdi av svarene på en skala fra 1 (ikke viktig) til 6 (svært viktig). Viktighet av følgende kriterier ved rekruttering til første jobb (fordelt på mobilitetsstatus) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Fagområde/type utdanning Personlige egenskaper Eksamensresultater Lærestedets renommé Spesialisering/ tema for master-hovedoppgave Anbefalinger / referanser fra tredjepersoner Praksis/ arbeidserfaring under studiene Kunnskaper i fremmedspråk Nettverk Utdanning fra utlandet Verv ved siden av studiene Sommerjobb/Internship i samme bedrift Oppgaveskriving for samme bedrift Tidligere arbeidserfaring fra utlandet Helgrad (N=56) Delgrad (N=278) Ikke mobil (N=476) Det som fremstår som mest avgjørende faktor for rekruttering til første jobb er fagområde, personlige egenskaper samt eksamensresultater, i følge respondentene. Viktighet av lærestedets renommé oppfattes som mindre betydningsfullt for medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet kontra studenter som har tatt deler av studiet i utlandet eller hele graden sin i Norge. En tolkning av dette kan være at det har sammenheng med at de norske utdanningsinstitusjonene gir faglige tilbud som er på et såpass høyt nivå. Det er et lite antall medlemmer som har tatt hele sin grad i utlandet og man skal være varsomme med å konkludere. Videre viser resultatene at 14 prosent av medlemmene mener at utdanningsinstitusjonen de har studert ved er helt i toppsjiktet internasjonalt. Det kan gi en indikasjon på at studiestøtten til utenlandsopphold til en viss grad er innrettet feil. Det kan ha større verdi at medlemmer som tar utdanning i utlandet kommer i kontakt med de fremste fagmiljøene internasjonalt, enn at de får en utdanning som holder godkjent NOKUT-nivå. For den utdanningen finnes også i Norge. Det er også andre kriterier som skiller seg ut som mindre betydningsfullt for medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet i forhold til medlemmer som har tatt deler av studiene sine i utlandet eller hele studiet i Norge; nettverk, verv ved siden av studiene og referanser fra tredjepersoner. Medlemmer som har tatt hele graden sin i utlandet kan ha et mindre nettverk i Norge, og at det kan 18

19 være en større utfordring å overbevise arbeidsgivere om sin kompetanse. Til gjengjeld har disse medlemmene opparbeidet seg nettverk internasjonalt. Videre viser analysen at nettverk har stor effekt på hvor viktig medlemmene antok at anbefaling eller referanser fra tredjeperson ved rekruttering til første jobb hadde. Ikke uventet anses kunnskap i fremmedspråk samt utdanning fra utlandet til å være et viktigere kriterium for medlemmer som har tatt hele eller deler av graden sin i utlandet enn for medlemmer som har tatt hele graden sin innenlands. Dette kan ha sammenheng med at ambisjonene om å arbeide internasjonalt eller ha en stilling med internasjonal profil er sterkere for medlemmer som har studert utenlands enn for hjemmestuderende. Norske arbeidsgivers syn på utdanning fra utlandet Medlemmene ble bedt om å vurdere ulike påstander om norske arbeidsgiveres holdninger, i lys av erfaringene knytte til ansettelsesprosess etter eget utenlandsopphold. Medlemmer som har tatt hele graden i Norge eller som arbeidet i utlandet etter endt hovedutdanning ble ikke bedt om å vurdere disse påstandene. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig score på en skala fra 1 helt uenig til 6 "helt enig". Det bør poengteres at figuren inneholder et lite antall medlemmer innenfor hver kategori. Figur 7 Arbeidsgivers holdninger (fordelt på mobilitetsstatus) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på at jeg har utdanning fra utlandet Arbeidsgiver mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på mine språkkunnskaper fra utlandet Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på nettverket jeg har tilegnet meg Arbeidsgiver har lagt positiv vekt på min kunnskap om studielandets kultur og samfunn Arbeidsgiver mener utdanning fra utlandet har bedre kvalitet enn utdanning fra Norge Totalt (N=252) Helgrad (N=29) Mer enn 2 år i utlandet (N=31) 1-2 år i utlandet (N=72) 7-11 måneder i utlandet (N=47) 1-6 måneder i utlandet (N=73) Mange i vår undersøkelse svarer at arbeidsgivere i liten grad skiller mellom kvaliteten på norsk høyere utdanning og høyere utdanning fra læresteder i andre land. I følge dem tillegges den språklige kompetansen større verdi, og et stort flertall i vår undersøkelse svarer at arbeidsgiver i det hele tatt mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. En høyere andel medlemmer som har 19

20 studert mer enn 2 år i utlandet mener dette. En mulig grunn kan være at mange tar utdanning ved mindre kjente læresteder. Som tidligere nevnt mener under 15 prosent at utdanningsinstitusjonen de har vært ved er i toppsjiktet internasjonalt. Når det gjelder hva arbeidsgiver er opptatt av vedrørende utdanning i utlandet, er oppfatningen blant de spurte at det som kan kalles kulturell kompetanse ved å ha tatt utdanning i utlandet er mer betydningsfullt enn faglige aspekter. Dette kan ha sammenheng med at majoriteten av de spurte mener at arbeidsgivere mangler kjennskap til utdanningsinstitusjoner fra utlandet. Utbytte av utenlandsopphold Medlemmene ble bedt om å vurdere utbyttet av utenlandsopphold som bedre eller dårligere enn forventet. Det var også mulig for medlemmene å krysse av for ikke aktuelt og disse svarene er utelatt fra analyseresultatene. Det var naturligvis kun medlemmer som har hatt et utenlandsopphold i sin grad som fikk dette spørsmålet. Svarkategorien som forventet er utelatt fra figuren nedenfor. Medlemmer som har tatt deler av studiene sine i utlandet er delt inn i 2 kategorier, de som har oppholdt seg mer enn 2 år i utlandet og de som har hatt et opphold på mindre enn 2 år i utlandet. Figur 8 Andel som vurderer utbyttet av utenlandsoppholdet som bedre og dårligere enn forventet (fordelt på mobilitetsstatus) -50 % -40 % -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Få en interessant jobb Få en godt betalt jobb Få en jobb i samsvar med utdanningen Bruke språkkunnskaper i jobben Bruke kunnskap om studielandets kultur og samfunn i jobben Få mulighet til å jobbe i utlandet Helgrad - Bedre Mer enn 2 år i utlandet - Bedre Mindre enn 2 år i utlandet - Bedre Helgrad - Dårligere Mer enn 2 år i utlandet - Dårligere Mindre enn 2 år i utlandet - Dårligere Utdanning i utlandet gir uttelling for den enkeltes karriereutvikling. Resultatene viser at utbyttet av utenlandsoppholdet generelt sett har innfridd eller overgått forventningene til medlemmene som har studert utenlands. Språkkunnskaper er et viktig motiv for å studere i utlandet, og her har studenter fått mye igjen for sitt utdanningsvalg. For de aller fleste har utenlandsoppholdet innfridd eller overgått forventningene 20

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016 1 a Forord Denne rapporten er skrevet og publisert av Teknas- Teknisk-naturvitenskapelig forenings generalsekretariat, seksjon for Samfunnspolitikk

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelse blant vårkandidatene 2011

Arbeidsmarkedsundersøkelse blant vårkandidatene 2011 Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede medlemmer vårkullet 2011 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FAKTA OM UNDERSØKELSEN,... 4 1.1 UTVALGET OG SVARPROSENT...

Detaljer

Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse

Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse Eksamenskandidater våren 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Mars 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning...

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Lønner det seg å studere i utlandet?

Lønner det seg å studere i utlandet? Lønner det seg å studere i utlandet? Jannecke Wiers-Jenssen NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no Tema Rasjonaler for studentmobilitet Hva vet vi om utbytte av utdanning

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

1. FORORD... 2 2. METODE OG GJENNOMFØRING... 3 3. SAMMENDRAG... 4 BEGREPER OG DEFINISJONER... 6 4. INNLEDNING... 7

1. FORORD... 2 2. METODE OG GJENNOMFØRING... 3 3. SAMMENDRAG... 4 BEGREPER OG DEFINISJONER... 6 4. INNLEDNING... 7 Arbeidsmarkedsundersøkelse n E k s a m e n s k a n d i d a t e r v å r e n 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD... 2 2. METODE OG GJENNOMFØRING... 3 3. SAMMENDRAG... 4 BEGREPER OG DEFINISJONER... 6 4. INNLEDNING...

Detaljer

Alumni- undersøkelse November 2012

Alumni- undersøkelse November 2012 Alumniundersøkelse November 2012 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en undersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2012 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1

Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1 Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede medlemmer vårkullet 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 FORORD... 2 1.2 SAMMENDRAG... 3 FAKTA OM UNDERSØKELSEN... 4 1.3 UTVALG OG METODE... 4 1.4 SVARPROSENT... 4

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 Svarprosent: 30%

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 Svarprosent: 30% for pedagogikk Antall besvarelser: 10 KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 Svarprosent: 3 for pedagogikk DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 01 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 4-29 2 Student/skoleelev 1 2 Arbeidssøkende

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Fra studier til jobb i Bergensregionen

Fra studier til jobb i Bergensregionen Fra studier til jobb i Bergensregionen Arbeidsmarkedsundersøkelse En kvantitativ analyse blant kandidater med høyere utdanning uteksaminert fra HiB, NHH og UiB i 2003 Oslo, august/september 2005 Innhold

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer