Prosjektrapport nr. 34/2000. Sørlandsscenarier. James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen
|
|
- Frank Lauritz Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport nr. 34/2000 Sørlandsscenarier James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen
2 Tittel Forfattere Sørlandsscenarier James Karlsen, Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen Rapport Prosjektrapport nr. 34/2000 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr 190 Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside
3
4
5 Forord Hvordan blir fremtiden på Agder? Vil Sørlandet fortsatt være et attraktivt område å bosette seg? Hvor mange vil bo i landsdelen og hvor vil de bo? Hva vil folk jobbe med i 2020 og hvor vil de jobbe? Hva er drivkreftene bak denne utviklingen? Dette er noen av spørsmålene vi har stilt i prosjektet Sørlandsscenarier. Ingen av oss kjenner svarene på disse spørsmålene, heldigvis, vil noen si. Selv om vi ikke vet mye om fremtiden, kan det være på sin plass å forsøke å tenke litt over hva den kan bringe. For å få en idé om fremtiden, har vi skissert tre scenarier for Sørlandet anno De tre scenariene er Innovasjons Agder, Solkysten og Sørlandet tar grepet. Vårt utgangspunkt for scenariene er utviklingen i næringslivet, arbeidsmarkedet og befolkningen i Agder, fordelt på de fire regionene Agderbyen, Østflanken, Indre Agder og Vestflanken, slik den har vært i perioden 1980 til Det betyr at temaer som fylkes- og kommunesammenslåing, politisk aktivitet, levekår og religion ikke blir berørt i rapporten. Bakgrunnen for dette utgangspunktet er stramme tidsrammer og begrensede økonomiske ressurser for arbeidet. I vedlegg 1 er det gitt en beskrivelse av viktige utviklingstrekk for Agder. Kort fortalt er dette en beskrivelse preget av vekst. Spørsmålet er om denne veksten kommer til å fortsette eller om den stagnerer. Det teoretiske utgangspunktet for scenariene er nyere innovasjonsteori og regionalforskning, som kan bidra til å forklare drivkreftene og utviklingstrekkene i det som kalles den nye økonomien. I scenariene legger vi vekt på drivkreftene bak næringsutvikling og bosetting. Både globalisering og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) er sterke drivkrefter som påvirker regional utvikling, mens regionalisering trekkes fram som en viktig strategi for regionene i en stadig mer globalisert verden. Det er i møtet mellom drivkrefter og aktørenes handlinger at fremtiden blir skapt. Et viktig spørsmål i denne forbindelse er hvilke holdninger aktørene (bedrifter, næringslivet og dets organisasjoner, offentlige myndigheter, politikere og privat personer/husholdninger) har til fremtiden. Møter de fremtiden aktivt gjennom å utnytte de mulighetene som byr seg, er de passive og tilpasser seg utviklingen, eller legger de vekt på truslene som fremtiden representerer og handler ut fra det? i
6 Kommunal- og regionaldepartementet og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune er oppdragsgiver. Kommunal- og regionaldepartementet har initiert prosjektet i forbindelse med ny regionalmelding som kommer våren Det lages landsdelsanalyser for Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet og Sørlandet. Tidligere har landsdelssamarbeidet for Østlandet laget en rapport om Østlandets framtid (Selstad 19.99). Landsdelsanalysene har to formål. De skal gi innspill til mulig nye grep i regionale analyser gjennom å utprøve konsepter fra ESDP (European Spatial Development Perspective). Dernest skal de bidra til debatt om framtidig utvikling i de ulike landsdelene. I forbindelse med arbeidet har det vært avholdt flere møter mellom forskerne som har jobbet med landsdelsanalysene og departementet. Det har vært nedsatt en regional referansegruppe bestående av representanter fra administrasjonen i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Vi takker Stein Eliassen, John G. Mjåvatn, Sverre Fosse, John Stokkan og Johan Pensgård for gode innspill og kommentarer. Stramme tids- og økonomiske rammer for prosjektet har gjort at det ikke har blitt tid til drøftinger med andre aktører på Sørlandet. Leserveiledning Scenarieprosjektet består av to deler. Den ene delen viser scenariene for Sørlandet 2020 og den andre delen er en statistisk analyse med utgangspunkt i perioden Dersom du er mest interessert i selve scenariene, kan du lese kapittel 2 som omhandler disse. Dersom du er interessert i vite hva et scenario er og forutsetningene for scenariene, kan du lese kapittel 1. I kapittel 3 sammenlignes de tre scenariene. Dersom du er interessert i befolknings- og arbeidsmarkedsutviklingen i Agder, utviklingen i pendling eller utdanningsnivå, kan du lese vedlegget. Lykke til med lesingen! Om prosjektgruppen Agderforskning har hatt ansvaret for utforming av scenariene for Sørlandet. Hovedtyngden av skrivearbeidet er utført av et prosjektteam bestående av James Karlsen (prosjektleder), Helge Røed, Arild Vangstad og Arne Isaksen. Synspunkter og meninger som fremkommer i scenariene står for Agderforsknings regning. ii
7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...V FIGURLISTE...VI SAMMENDRAG...VII Innovasjons Agder...vii Solkysten...viii Sørlandet tar grepet...ix 1 INNLEDNING Hva er scenarier? Drivkrefter Regioninndeling av Agder Hovedtrekkene i utviklingen SCENARIER FOR AGDER Innovasjons Agder Hva skjedde i næringslivet? Solkysten Sørlandet tar grepet OPPSUMMERING Befolkningsutvikling Bosettingsmønster Næringsstruktur Arbeidsmarkedet Miljø LITTERATURLISTE VEDLEGG: 1 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN PÅ SØRLANDET 1980 TIL BEDRIFTS- OG NÆRINGSSTRUKTUR Bedriftsstrukturen på Sørlandet Næringsstrukturen på Sørlandet sammenlignet med Norge Endring i næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i Sørlandets regioner INNOVASJONSANALYSE Relativ lav innovativ aktivitet i Agder Lokale bransjekonsentrasjoner på Sørlandet ARBEIDSMARKEDET Ledighetsutvikling på Agder iii
8 4.2 Sammenhenger i arbeidsmarkedet på Agder Ubalanse (stramhet) i markedet Utvikling i arbeidsstyrke/yrkesdeltagelse Uføre FORMELL KUNNSKAP Formell utdanning i Norge og landsdelene Fordelingen av formell kunnskap på Sørlandet INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT BOSETTING OG PENDLING Bosetting Utviklingen i pendlingen TILBAKEBLIKK PÅ TIDLIGERE PLANER OG RAPPORTER Landsdelsplanen fra Sørlandsbilder - 3 scenarier for Agder ARBEIDSMARKEDET PÅ AGDER Fremskriving av arbeidskraftsutviklingen Fremskrivning av arbeidstyrken på Agder Import av arbeidskraft Sysselsettingsutvikling Ledighetsutvikling på Agder LITTERATURLISTE...91 FOU INFORMASJON...92 iv
9 Tabelloversikt Tabell 1: Befolkning og arbeidsliv i 2000 og 2020 for de 3 scenariene VEDLEGG: Tabell 1: Befolkningsutviklingen 1980, 1990, 2000, absolutt og relativ endring Tabell 2: Befolkningsutvikling Agder Tabell 3: Nettofødsel, nettoflytting og endring på Agder og innen regioner44 Tabell 4: Nettoflytting og andel fra utlandet til Agder for utvalgte år Tabell 5: Bedrifter i Agder og Norge absolutte tall Tabell 6: Bedrifter i Agder og Norge relative tall Tabell 7: Næringsstruktur i Norge og Sørlandet etter ansatte, absolutte og relative tall Tabell 8: Sysselsetting fordelt på næringer i 1990 og 1998 og endring i absolutte og relative tall Tabell 9: Næringsstrukturen i Agder Tabell 10: Indikatorer på innovativ aktivitet i bedrifter i Aust-Agder og i Norge som helhet Tabell 11: Viktige innovasjonsutfordringer for plastbåtindustrien på Sørlandet Tabell 12: Viktige innovasjonsutfordringer for ikt-næringen på Sørlandet. 55 Tabell 13: Viktige innovasjonsutfordringer for maritime næringer på Sørlandet Tabell 14: Viktige innovasjonsutfordringer for reiselivsnæringen på Sørlandet Tabell 15: Arbeidsledighet desember 1999 per region Tabell 16: Yrkesfrekvens (arbeidsstyrke i prosent av befolkning år) ved utgangen av Tabell 17: Prosentvis fordeling av formell utdanning på landsdelene etter høyste avsluttede utdanning Tabell 18: Prosentvis endring i formell kunnskap i Norge og landsdelene etter høyste avsluttede utdanning fra 1987 til Tabell 19: Relativ fordeling av formell utdanning på Sørlandet etter høyste avsluttede utdanning Tabell 20: Befolkning i Agder og fremskrivning av arbeidsstyrken basert på konstante yrkesfrekvenser v
10 Figurliste Figur 1: Befolkningen i år 2000 og prognose for befolkningen i 2020 for de enkelte scenariene...35 Figur 2: Befolkningsprognose 2020 for Agder og de ulike regionene basert på Innovasjons Agder...36 Figur 3: Sysselsettingsutvikling basert på Innovasjons Agder...37 VEDLEGG: Figur 1: Prosentvis sysselsettingsendring fra foregående år :...47 Figur 2: Ledighet i prosent av arbeidsstyrken Figur 3: Sammenligning av helt arbeidsledige med ledige stillinger for perioden Figur 4: Andel av bedrifter som har vansker med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft (1999)...62 Figur 5: Folketallet i kommuner i Agder 1990 og Figur 6: Endring i aldersgrupper arbeidsdyktig alder på Agder Figur 7: Endringer i arbeidsstyrken på Agder Figur 8: Sysselsettingsutvikling basert på Innovasjons Agder...86 Figur 9: Endringer i sysselsettingsstrukturen...88 Figur 10: Sysselsetting/ledighet basert på Innovasjons Agder vi
11 Sammendrag Utviklingstrekk Agder har hatt en positiv befolkningsvekst i hele perioden, samtidig som Agder har hatt en høyere arbeidsledighet enn ellers i landet inntil den siste delen av 90-åra. I siste halvdel av 90-åra har det vært sterk vekst i sysselsetting, yrkesdeltakelse og nedgang i arbeidsledigheten. Agderbyen har vokst kraftig, mens de øvrige regionene har hatt en mindre vekst. Agder har forholdsvis mye industri, mange små bedrifter og en forholdsvis høy offentlig sysselsetting. Pendlingen har økt, og da spesielt i Agderbyen. Nettoflytting fra utlandet utgjør en stor del av Sørlandets netto flytteoverskudd. Scenariene De tre scenariene vi opererer med er Innovasjons Agder, Solkysten og Sørlandet tar grepet. Nedenfor presenteres situasjonen i Innovasjons Agder I dette scenariet spiller informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) en viktig rolle. Den viktigste aktøren er næringslivet, og spesielt de unge gründerne som gjennom hardt arbeid, godt samarbeid og konkurranse bygger opp sterke næringsmiljøer i Kristiansand, Grimstad og Arendal innen ikt. Det øvrige næringslivet henger imidlertid ikke langt etter. De tar i bruk ikt og viser sterk omstillingsevne. Grunnlaget for denne veksten ble lagt allerede på slutten av 1990-tallet. I 2020 gir næringsmiljøet avkastning i form av nye bedrifter og arbeidsplasser. Det finnes selvsagt gode og innovative bedrifter og spennende arbeidsplasser også i resten av Agderbyen og det øvrige Agder, men det er mer snakk om enkeltbedrifter og ikke innovative miljøer, slik som i Agderbyen. Den største utfordringen viste seg å være den konservative kulturen i landsdelen, eller mangelen på en kultur til å tenke nytt. Erkjennelsen av kultur som en viktig faktor for økonomisk utvikling la grunnlaget for en holdningsendring i de sentrale delene av næringslivet. Sørlandet, eller mer presist Agderbyen, vant kampen om ungdommen og dermed også kampen om å være den mest vekstkraftige regionen i Norge. I 2020 bor det vel mennesker i Agder, hvorav bor i Agder- vii
12 byen. Veksten har kommet i Agderbyen og da spesielt i Kristiansandsregionen, Grimstad og Arendal. Ungdommen valgte en slik lokalisering for å slippe å bruke så mye tid på å reise til og fra jobb. Det jobbes mye i perioder. Inntekt og karriere er det som gir status. Fritiden brukes til å reise og konsumere kulturelle opplevelser. Det er store inntektsforskjeller, og det er status å bo sentralt. Husprisene i de mest sentrale områdene har derfor økt kraftig. Hytteparadisene i skjærgården er kjøpt av flere av de nyrike. Utdannelsesnivået er langt høyere i næringslivet i 2020 enn i Dette skyldes både Universitetet Sør og fokus på kontinuerlig læring fra næringslivets side. Veksten i de nye næringene i Agderbyen kom ikke hele arbeidsstokken til gode. Arbeidsmarkedet var segmentert og mange av de som mistet arbeidet i de gamle næringene hadde ikke den rette kompetansen til å skaffe seg arbeid i de voksende næringene. Andelen uføretrygdede er fortsatt høy i Agder. Solkysten Sørlandet var preget av vekst fram til årtusenskiftet, men deretter glapp det noe. Sørlandet hadde ingen tradisjoner for handlekraft og initiativ. Mi hær det så greit som mi hær det, sa Sørlendingene til hverandre. Globaliseringen slo kraftig inn over Agder. Mange bedrifter ble utkonkurrert og lagt ned, og andre ble kjøpt opp og bemanningen redusert. Det er fremdeles noen få middelstore industribedrifter og mange små. Sysselsettingsmessig spiller industrien mindre rolle enn ved årtusenskiftet. Befolknings- og sysselsettingsveksten avtok og arbeidsledigheten steg. Befolkningen økte fra i 2000 til i Agder fremstår i 2020 som Norges solkyst. For mange av de eldre som ikke ønsket å flytte utenlands var Sørlandet med sine varme somrer og milde vintre attraktivt som bosted. En kjøpekraftig eldre befolkning har gitt grunnlag for veksten innen private helse- og omsorgstjenester og privat tjenesteyting rettet mot de eldre. Mangel på arbeidskraft har ført til innvandring av helseog omsorgsarbeidere både fra Østen og Øst-Europa. For turistene var Sørlandet eksotisk. Det var ikke det samme jaget på Sørlandet som andre steder. Livsstilen og kulturen var preget av ro og tilsynelatende harmoni. Varme somrer og storstilt utbygging av opplevelsestilbud viii
13 virker tiltrekkende på turistene. Turismen er en av de store næringene i landsdelen. Sørlandsbyene langs kysten er også attraktive som bosted for de som ønsker en mer avstresset livsstil og ikke det jaget som finnes i storbyene i Europa. Mange av disse jobber andre steder og det er derfor en forholdsvis stor utpendling fra Agder. Flertallet av ungdommen synes imidlertid ikke Sørlandet med sin konservative kultur er attraktivt. Ungdommen ønsker frihet og spenning, og velger Osloregionen og de andre storbyene i verden som bo- og arbeidssteder. Sørlandet tar grepet I dette scenariet er allianser og samarbeid mellom det offentlige og næringslivet satt i fokus for å løse viktige utfordringer for landsdelen. Helhet og langsiktighet vektlegges framfor kortsiktige og enkle løsninger. Et vitalisert og noe omstrukturert Agderråd var den viktigste arenaen for drøfting av disse problemstillingene og drivkraften i arbeidet for realisering av tiltakene. Mange av utfordringene som ble løst tidlig i perioden la malen for hvordan framtidige utfordringer skulle bli løst. Den positive nærings- og befolkningsveksten fortsatte som følge av disse grepene i landsdelen. Befolkningen har i 2020 passert Sterkest vekst har det vært i Kristiansandsregionen, Grimstad og Arendal. Selv om disse byene er viktige motorer i utviklingen, har veksten også spredd seg til det meste av Agder. Viktig var strategisk bruk av ikt i regional utvikling. Landsdelen var blant annet tidlig ute med å etablere et høyhastighetsnett som dekker hele Agder, med opplæring og støtte til bedrifter som benytter ikt, samt etablering av næringshager med kontorplass for telependlere i mange områder utenfor Agderbyen. En firefeltsmotorvei langs kysten og en godt utbygd riksvei gjennom Setesdal gjør det enkelt å oppsøke de mange kulturtilbudene i landsdelen. Det gode kollektivsystemet i landsdelen gjør det enkelt å reise. Landsdelen har et sterkt universitet, en befolkning med høy kompetanse og sterke forskningsinstitutter. Universitetet i Sør fremstår som et foregangsuniversitet for samarbeid med næringslivet. Begrepet livslang læring er satt i system. Grunn- og videregående skole har moderne læremidler og et nært samarbeid med det lokale næringslivet. Det er like selvfølgelig å ha entreprenørskap og kulturkunnskap på timeplanen, som norsk og matematikk. ix
14 Kulturlivet er sterkt. Landsdelen har fått faste fullverdige kulturinstitusjoner som teater og symfoniorkester. De gamle massemediene har fått en ny teknologisk plattform og sørlendingen har også fått helt nye regionale og lokale massemedier, som også fanger opp de mer spesialiserte interesser i befolkningen. x
15 1 INNLEDNING 1.1 Hva er scenarier? Scenarier er iscenesatte framtidsbilder. Scenariene viser en mulig kjede av handlinger og hendelser, for hvordan utvalgte deler ved samfunnet kan komme til å se ut en del år fram i tid. Selve ordet kommer av det latinske scaenarium, som betyr scenebilde, opptrinn, sted for begivenheter. Fra dreieboka i teater og opera har begrepet blitt overført til den militære krigsscenen, det internasjonale politiske maktspillet, den økonomiske konkurransearenaen og til andre kollektive skueplasser. På alle disse områdene brukes i dag scenarier for å belyse hypotetiske, framtidige situasjoner. Scenarier baserer seg ikke på enkle trendframskrivninger, der gårsdagens utviklingstrekk blir forlenget inn i fremtiden. De avviker også fra tradisjonell planlegging hvor det handler om å fastsette visse mål og utforme virkemidler for å kunne realisere den ønskede tilstanden. Formålet er verken å gi mest mulig entydige prognoser eller å vedta en bestemt framtid. Scenarier har snarere en pedagogisk funksjon: De er en måte å tenke alternativt om fremtiden på. Derfor arbeides det vanligvis ikke bare med ett framtidsbilde, men med flere. Gode scenarier skal treffe i dag og skape debatt og ikke treffe i Drivkrefter Ved inngangen til et nytt årtusen ser vi en rekke trekk i samfunnsutviklingen som kommer til å få stor betydningen for nærings- og samfunnsutviklingen på Sørlandet i de to første tiårene. Vi har vektlagt drivkreftene globalisering, regionalisering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) og kultur. Mennesket skaper sin egen historie, men ikke som det selv vil, men under betingelser gitt og overført fra fortiden (Marx 1972). Dette gjelder både materielle strukturer som bygninger, veier, flyplasser, bedrifter osv., og immaterielle strukturer som holdninger, verdier og normer. Den materielle strukturen gir muligheter og begrensninger for fremtiden. Det samme gjør den immaterielle strukturen, selv om vi ikke alltid er like bevisst det faktum. Den bæres videre av dagens og morgendagens generasjoner, samtidig som den sakte endres som følge av menneskelig aktivitet. Strukturene er et resultat av menneskelig aktivitet, men oppfattes av det enkelte individ som en objektiv virkelighet. Forholdet mellom samfunnet på den ene siden og individet (enkeltmennesket) på den andre siden gjør at mennesket tar opp i seg og gjør til sitt eget (internaliserer) mange av de verdier og normer som samfunnet re- 1
16 presenterer. Et sentralt poeng i denne forbindelse er at de materielle strukturene endres raskt, mens de immaterielle strukturene endres langt saktere. Konkret betyr dette at selv om teknologien gir muligheter for nye løsninger, er det ikke sikkert at vi ser dem eller klarer å utnytte dem pga. våre holdninger og normer (kultur) til utfordringer 1. Utfordringen i forbindelse med konstruksjon av scenariene blir å forsøke å gripe det som representerer arven fra fortiden og som fortsatt vil påvirke oss, samtidig som vi også må sanse det som kan bli sterke drivkrefter i fremtiden. Hva er viktige drivkrefter for fordeling av arbeidsplasser og befolkning? For å svare på spørsmålene om hvilke områder som vinner og taper, må vi ha en oppfatning av hva som er de viktige drivkreftene bak fordelingen av arbeidsplasser og befolkning. Hva kan skape langsiktig vekst i noen områder og stagnasjon og tilbakegang i andre områder? Vårt utgangspunkt er at de langsiktige endringene i stor grad bestemmes av hvor nye og attraktive arbeidsplasser lokaliseres; arbeidsplasser som kan tiltrekke seg unge og stadig bedre skolerte arbeidstakere. Hvor de attraktive arbeidsplassene kommer, er selvfølgelig ikke den eneste faktoren som påvirker bostedsvalget for nykommere på arbeidsmarkedet, som er den gruppen som særlig avgjør langsiktige endringer i fordelingen av befolkningen. Det er også viktig hvor attraktive ulike områder er som bosteder, hvordan arbeidsmarkedet er for begge parter i et velutdannet par og så videre. Vi skal imidlertid legge mest vekt på utviklingen på arbeidsmarkedet i konstruksjonen av scenariene. Uten attraktive arbeidsplasser for ungdom vil et område i de aller fleste tilfeller langsomt tape i folketall i forhold til andre områder. Hva avgjør så utviklingen i antall arbeidsplasser i et område? Utvikling i antall arbeidsplasser kan prinsipielt sett splittes opp i følgende komponenter etter Spilling og Isaksen (1996): Vekstkomponenter: 1. Etablering av nye bedrifter 2. Innflytting av bedrifter Bruttovekst 3. Utviding i eksisterende bedrifter 1 Et eksempel er at Norsk Data ønsket å lokalisere seg i Kristiansand på 1970-tallet. Sterke krefter gikk i mot at de skulle lokalisere seg der pga. at Kristiansand hadde en så sterk vekst. Historien viser at veksten ikke ble så stor for Kristiansand. Hadde Norsk Data etablert seg i Kristiansand hadde kanskje byen hatt en langt sterkere ikt-næring enn i dag. 2
17 Tapskomponenter: 1. Nedlegging av bedrifter 2. Utflytting av bedrifter Bruttotap 3. Innskrenking i eksisterende bedrifter Vekstkomponentene gir til sammen bruttoveksten i sysselsettingen, mens tapskomponentene gir bruttotapet i sysselsettingen. Den samlede nettoendringen får en ved å trekke bruttoveksten fra bruttotapet. Forholdet mellom vekst- og tapskomponentene avgjør om sysselsettingsutviklingen blir negativ eller positiv. Det hender at bedrifter utenfra flytter til et område som mangler tilsvarende bedrifter fra før. Nye bedrifter utenfra kan gi svært viktig tilførsel av arbeidsplasser i et område. Flytting av bedrifter er imidlertid en sjeldenhet, og bedrifter flytter ofte til steder som fra før har et visst næringsliv. Da kan de finne erfaren arbeidskraft og andre bedrifter å samarbeide med, slik for eksempel tilfellet er for den nye bildelsfabrikken Alcoa i Farsund. Vi ser også at nye lokale bedrifter ofte etableres i samme næring som dominerer området fra før, og generelt at nyetablerere på ulike måter vokser ut av eksisterende næringsmiljøer på ulike måter. Dynamikken og innovasjonsevnen avhenger ofte av regionale ressurser Hvor kan en så vente utvikling av de dynamiske bedriftene og nyetableringene som kan danne utgangspunkt for langsiktig vekst i arbeidsplasser og folketall? Vi vil hevde at det langt på vei avhenger av spesielle kjennetegn ved de bedriftene og spesielt næringsmiljøene som finnes på ulike deler av Sørlandet i dag. Det betyr at vi i konstruksjonen av mulige framtidsbilder for Sørlandets regionale befolknings- og næringsutvikling skal rette det meste av oppmerksomheten mot utviklingspotensialet i eksisterende bedrifter og næringsmiljøer, og mulighetene for å utvikle disse gjennom politiske virkemidler. Begrunnelsen for å rette oppmerksomheten særlig mot utviklingspotensialet i eksisterende næringsmiljøer kan oppsummeres i tre hovedpunkter. For det første tar vi utgangspunkt i at bedrifter i økende grad må konkurrere gjennom innovasjoner i en stadig hardere internasjonal konkurranse. Bedrifter konkurrerer gjennom å ha minst like gode eller bedre produkter enn konkurrentene, gjennom smartere produksjon, bedre logistikk, mer effektiv organisering og så videre. Den viktigste drivkraften i næringsutvikling er evnen til å innovere, det vil si å være i stand til å lære nytt og kople sammen ny og 3
18 eksisterende kunnskap for utvikling av nye og stadig forbedring av eksisterende produkter, prosesser, organisasjonsmåter og så videre. Det neste punktet gjelder erkjennelsen om at innovasjoner som regel skjer i systemer som kan være organisert nasjonalt, regionalt eller etter næringssektor og verdikjede. Kompetanse og holdninger i den enkelte bedrift er selvfølgelig svært viktig for å lykkes med innovativ aktivitet, men bedrifter har behov for å skaffe til veie supplerende informasjon og kompetanse fra mange aktører når de innoverer. Den innovative evnen til bedrifter avhenger dermed i stor grad av om de makter å knytte seg til større innovasjonssystemer, det vil si i hvilken grad de makter å supplere sin interne kompetanse med informasjon og kompetanse fra andre bedrifter og kompetansemiljøer. Bedrifter må lære nytt og bygge opp unik kompetanse internt, men også ha tilgang på supplerende kompetanse eksternt. Bedrifter tilhører i økende grad nasjonale og internasjonale produksjons- og kompetansenettverk. Vi vil likevel betone som vårt tredje poeng at den innovative aktiviteten i bedrifter ofte har en viktig regional dimensjon. Det består i at spesielle regionale ressurser og det å tilhøre et regionalt innovativt næringsmiljø, er en viktig stimulans for bedrifters innovasjonsvirksomhet. Stimulansen omfatter blant annet mulighetene for å rekruttere arbeidskraft lokalt med erfaring og spesialisert kompetanse, hente hjelp ved innovasjonsprosjekter hos nærliggende leverandører og andre samarbeidspartnere, som regionale FoU-institusjoner, at det eksisterer en generell innovativ atmosfære i et område, samt at en kan plukke opp ideer og informasjon i mange formelle og uformell sammenhenger i lokalsamfunnet. Det betyr at den langsiktige utviklingen i et område i stor grad kan stimuleres eller hemmes av kvaliteten på det regionale innovasjonsmiljøet. Vi har valgt å konsentrere oss om de viktigste drivkreftene for langsiktig befolknings- og sysselsettingsutvikling, selv om det er mange andre drivkrefter som også er viktige. Vi har valgt å legge hovedvekten på faktorer som kan skape dynamiske og innovative bedrifter og næringsmiljøer i ulike deler av Sørlandet. Uten dynamikk i næringslivet taper en region på lang sikt. Globalisering og regionalisering En sentral drivkraft er den økonomiske globaliseringen som bidrar til å integrere ulike lands økonomier i verden. Integrasjonen skjer raskt bl.a. som følge av bruk av ikt og legger premisser for næringsliv og regional utvikling. Lokaliseringsbeslutninger i store foretak som er lokalisert i flere land, kan ha store konsekvenser (positive som negative) for den enkelte region og kom- 4
19 mune. Positive kan være lokalisering av en bedrift (Alcoa i Farsund) eller utbygging av en eksisterende bedrift. Negative kan være nedtrapping i bemanning eller nedleggelse av bedrifter. Regionalforskning viser at et av svarene på globaliseringsutfordringen, er å søke regionale løsninger og ikke bare passivt tilpasse seg globaliseringen (Isaksen & Solum 1999). Dette betyr at regionen må se mulighetene som globaliseringen gir og ikke bare se på globalisering som en trussel. Regionen spiller en viktig rolle i en stadig mer globalisert verden. Nærhet til og nettverk mellom kunder, leverandører, FoU-institusjoner, konkurrenter og samarbeidspartnere m.m. ser ut til å spille viktige roller i de regioner som er preget av nyskaping og vekst. Disse regionene er kjennetegnet av et innovativt næringsmiljø, der det ikke bare er enkeltbedrifter som utmerker seg, men også miljøet som bedriftene er en del av. Dette miljøet kan bidra til å stimulere eller hemme bedrifters verdiskaping. Utgangspunktet for denne avgrensingen er at mye av den verdiskapende aktiviteten og utviklingen av innovasjoner i mange bedrifter skjer i interaksjon mellom bedrifter og deres omgivelser. Det regionale nivået og spesifikke regionale og lokale ressurser er viktige for næringslivets muligheter for å være innovative og konkurransedyktige, til tross for globalisering. De stedsspesifikke ressursene er særlig knyttet til tilstedeværelse av unik kunnskap, som er skapt gjennom tett samarbeid og interaktiv læring i lokale produksjonsmiljøer. Ikt kommer til å være den sentrale drivkraften Et rakst blikk tilbake i tid viser hvor vanskelig det kan være å si noe om fremtiden. Pc var kjent for 20 år siden, men var ikke særlig utbredt. Internett var ukjent for folk flest for 10 siden. Både pc og Internett er radikale innovasjoner med et kraftig endringspotensiale. Ikt kommer til å bli integrert mer og mer i andre bransjer gjennom produkter, produksjonsprosesser og organiseringen av bedrifter og markeder. Ikt kommer også til å endre på organiseringen av arbeidsmarkedet og forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er imidlertid vanskelig å si hvordan utviklingsbanene innen disse områdene vil bli konkret. Det kan tenkes flere ulike utviklingsbaner avhengig av ulike typer konkurrerende teknologi, institusjonell infrastruktur (lover, regler og offentlige bedrifter i de forskjellige land), og aktørenes fantasi til å se mulighetene og evne til å realisere dem. På samme måte som den industrielle revolusjon i sin tid transformerte primærnæringssamfunnet/håndverksamfunnet til et industrisamfunn kommer ikt til å være den sentrale transformatoren av dagens samfunn. I forbindelse med konstruksjon av scenariene forutsetter vi at ikt kommer til å være den sentrale drivkraften de nærmeste 20 årene og at vi i dag er i take off fasen av denne utviklingen. Uttrykt med 5
20 en setning vil vi forutsette at alt som kan digitaliseres, vil bli forsøkt digitalisert. Andre viktige drivkrefter som kan komme til å bli sterke i fremtiden er bioteknologi, kunstig intelligens og robotteknologi. Utviklingen innen disse teknologiområdene er avhengig av utviklingen innen ikt. Kunnskap og læring er fundamental for innovasjoner Det snakkes om den nye økonomien som på vesentlige områder er radikalt forskjellig fra masseproduksjonsøkonomien. Starten på den nye økonomien er tidfestet til omkring 1980 (Hansen & Selstad 1999) ved reduksjonen av sysselsettingen innen industrien i de vestlig industrilandene. Masseproduksjon karakteriseres ved industrialisering av produksjon, stordrift og effektivisering og rasjonalisering. De viktigste virkemidlene fra det offentliges side var utbygging av elektrisk kraft og hard infrastruktur som vei, flyplass og næringsområder. Den nye økonomien er preget av fleksibel spesialisering, nisjeproduksjon, individualisering og økt konsum av immaterielle verdier som kultur. Utviklingen innen ikt har gitt mulighetene for denne økonomien. En annen viktig faktor er kunnskap og læring. I den nye økonomien er det den interaktive læringen som er viktigst. Ikt gjør at mange operasjoner og handlinger går raskere enn tidligere. For å klare å henge med må vi derfor lære hurtigere og omsette læringen i handlinger raskere enn tidligere. Dersom vi ikke gjør det, kan det tenkes at noen andre gjør det. Dette uttrykkes ofte ved å si at kunnskap er den viktigste innsatsfaktor og læring den viktigste prosessen i en virksomhet. Konkret betyr dette at formell kunnskap er viktig, men at uformell og erfaringsbasert kunnskap også er av stor betydning, og at evnen til å lære er enda viktigere. Læring innebærer i denne sammenhengen ikke bare å kunne gjengi det en har lært, men å kunne anvende det en har lært i nye sammenhenger og på den måten skape innovasjoner. Læringsprosessen i den nye økonomien er m.a.o. en integrert del av produksjonsprosessen. De som lærer raskest og som hurtigst klarer å få fram nye innovasjoner, er de som vinner. Denne måten å lære på læres ikke på skolen, men i de virksomhetene som har satt dette i system. De som ikke klarer å lære og klarer å skape nye produkter blir taperne. Nøkkelen er m.a.o. læring og søken etter nye, utradisjonelle løsninger. 6
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerListerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014
Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerLønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien
Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting
DetaljerHvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?
Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Med relevans for Risør LARS UELAND KOBRO
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerKOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?
KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerHvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?
Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO
DetaljerNæringsanalyse for Setesdal
Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerPilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.
Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker
DetaljerUtfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA
Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utgangspunkt Forutsetninger: Agder som enhet Planstrategi
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerSØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling.
SØRLANDETS veivalg Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling. De veiene. Agder trenger veiinvesteringer for å styrke vekstkraften i landsdelen. Dette er
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerLevekår og arbeidsmarked i Lister
Prosjektrapport nr. 3/2012 Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Tittel Forfatter Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 3/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai
Detaljerutgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..
Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerHelhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet
Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerKommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
DetaljerAgders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA
Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur
DetaljerSmart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning
Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale
DetaljerArbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet
Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal
Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerFylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen
Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerRegionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid
Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerEt kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe
Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Detaljer21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen
OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning
DetaljerNOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet
NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerHvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009
Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerHvordan forbli en konkurransedyktig region?
Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerKommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerPlanstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012
Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess
DetaljerBolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerEr Aust-Agder attraktivt?
Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i
DetaljerProsjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad
Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerKonkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget
Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng
DetaljerTilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte
Tilskudd til kommunalt rusarbeid / Tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte behov OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET (2016-2020) Økt
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerInfrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst
Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for
DetaljerHvordan utvikles kunnskap i fremtiden? Robert Hansen Ungdomsrådgiver Landsorganisasjonen i Norge
Hvordan utvikles kunnskap i fremtiden? Robert Hansen Ungdomsrådgiver Landsorganisasjonen i Norge Hvordan utvikles kunnskap i fremtiden? The problems we have to day cannot be solved by thinking the way
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?
DetaljerHans Chr Garmann Johnsen professor, UiA
Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA RIS - senteret Centre for advanced studies in Regional Innovation Strategies Forenklet: Senter for regionale innovasjonsstrategier Et samarbeid mellom UiA og Agderforskning
DetaljerØstfold: attraktivt og innovativ?
Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
DetaljerUtfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia
Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerOrdførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt
Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerEtter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling
Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk
DetaljerRegionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen
Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerMoss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017
Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017 Industrialiseringen av Norge startet i Østfold Store utfordringer og endringer de siste 25 årene: Sysselsetting i industri kraftig redusert grunnet
DetaljerArbeidsmarkedet og prognoser 2018
Arbeidsmarkedet og prognoser 2018 Styremøte Østre Agder 19.januar 2018 19.01.2018 // Terje Johnsen & Torbjørn Ravnaas Temaer idag Arbeidsmarkedet og utfordringer Arbeidsmarkedet i Aust-Agder 2017 Prognose
DetaljerFlere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid
Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerÅpning av Vrådalskonferansen 2008
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerHva betyr kulturforskjeller for kommunesammenslåing? Stipendiat Linda Hye Professor Morten Øgård
Hva betyr kulturforskjeller for kommunesammenslåing? Stipendiat Linda Hye Professor Morten Øgård Innhold Introduksjon til «rammeverket av konkurrerende verdier» Datainnsamling De åtte kommunene sett i
Detaljer