Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet
|
|
- Rebekka Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad
2 Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Rapport Prosjekt rapport nr. 11/2012 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside
3 Innhold FORORD LEVEKÅR OG ARBEID I LISTERREGIONEN SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV I LISTERREGIONEN MOT ET BOLIG- OG ARBEIDSMARKED I LISTERREGIONEN LEVEKÅR I LISTERREGIONEN ÅRSAKENE TIL REGIONALE ULIKHETER I UFØRETRYGDING STRATEGIER FOR BEDRE LEVEKÅR KONKRETISERING AV STRATEGIER FOR INFORMASJON Figurliste Figur 1. Arbeid og levekår: Arbeidets betydning for levekår... 2 Figur 2. Næringsstruktur og arbeidsliv i Lister: Historisk bakgrunn... 3 Figur 3. Endring sysselsetting i % i Vest-Agder Figur 4. Lister regionen arbeidsledighet 2009 i aldersgruppe og utviklingen fra Figur 5. Næringsstruktur i Lister Figur 6. Lister regionen handelsbalanse og omsetningsvekst Lister Figur 7. Økning i pendlingen mellom kommunene i Listerregionen Figur 8. Analyse regional integrasjon... 9 Figur 9. Lister regionen score på SSB levekårsindeks 2008 (Vest-Agder 6,3- landet 5,5) Figur 10. Utviklingen av uføretrygding i Lister Figur 11. Lister regionen antall uføre og vekst fra Lister total; Figur 12. Lister regionen andel uføre 2008 i alder og Figur 13. Lister regionen - unge uføre år Figur 14. Arbeid og levekår: Store omstillinger i næringslivet Figur 15. Gjennomsnittlig jobbtilbud i % i kommuner Figur 16. Arbeid og levekår: Mulige generelle utviklingsstrategier Figur 17. Arbeid og levekår: Mulige strategier - næringspolitikk Figur 18. Strategier - industriutvikling Figur 19. Strategier energiproduksjon energieffektivisering Figur 20. Strategier for vekst i tjenesteyting Figur 21. Listerrådets utfordring... 21
4 Forord Denne sluttrapporten oppsummerer Agderforsknings arbeid med levekår og arbeid i Listerregionen. Prosjektet ble innledet ved utgangen av 2010 og Agderforskning presenterte sine data og analyser når det gjelder levevilkår og arbeidsmarkedet i Listerregionen på en konferanse i Listerrådets regi 14.februar På grunnlag av diskusjoner under denne konferansen har Agderforskning arbeidet videre med disse spørsmålene og presenterte 28.mars forslag til strategier for videre utviklingen av regionen. Dette arbeidet som Agderforskning har gjort i denne sammenhengen er dokumentert i denne rapporten. 1
5 1 Levekår og arbeid i Listerregionen Tilgangen på lønnet arbeid er avgjørende for levekårene.uten lønnet arbeid kommer menneskene i et avhengighetsforhold til de offentlige velferdssystemene eller til andre. Det gir sjelden grunnlag for sammenliknbare økonomiske forhold. Vi vet også at mennesker som står utenfor arbeidslivet også på andre måter opplever dårligere levekår. Arbeidsplassen er en av de viktigste sosial arenaene i livet og mange som står utenfor arbeidslivet opplever ensomhet og sosial isolasjon. Det er også dokumentert at arbeidsløshet og problemer med å finne en plass i arbeidsmarkedet fører til dårlig helse. Figur 1. Arbeid og levekår: Arbeidets betydning for levekår Uten arbeid Fattigdom, dårlig helse, ensomhet Listerregionen har historisk sett vært en svak region næringsmessig og tilbudet på jobber har vært begrenset. Helt fram til 60-åra var det en betydelig utvandring og arbeidspendling mellom Listerregionen og USA. Industrialiseringen og kraftutbyggingen i Sira-Kvina i 60-og 70 åra ga nye vekstimpulser og bidro til å styrke næringslivet og stabilisere folketallet. Etter årtusenskiftet har det imidlertid vært store omstillinger og nedbemanninger i industrien, som gjennom disse omstillingene er blitt bedrifter i verdensklasse. Lister har nå kommet i sentrum for helt nye trekk i utviklingen gjennom forsøkene på utvikling av Karbotermisk produksjon av aluminium ved aluminiumsverket på Lista og gjennom utvikling av Listerregionen som Europas Grønne Batteri. 2
6 Figur 2. Næringsstruktur og arbeidsliv i Lister: Historisk bakgrunn Historisk svak region- størst utvandring i Norge helt til 60- åra Industrialisering og kraftutbygging åra (Evensens TWA) Store omstillinger og nedbemanning ved tusenårsskiftet og utover Industri i verdensklasse og spennende energisektor (Europas batteri) 3
7 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Agderforskning 2 Sysselsetting og næringsliv i Listerregionen Sørlandet og Vest-Agder har hatt en god utvikling i sysselsettingen gjennom det første tiåret av et nytt årtusenskifte og det ser fortsatt ut til å være en god tilgang på nye jobber og lav arbeidsledighet. I Listerregionen er det Lyngdal som har hatt den sterkeste sysselsettingsveksten, mens Farsund har hatt en prosentvis nedgang i antall sysselsatte. Sett under ett har Listerregionen en betydelig svakere utvikling i sysselsettingen enn Vest-Agder sett og særlig i forhold til Kristiansandregionen. Figur 3. Endring sysselsetting i % i Vest-Agder Arbeidsledigheten er et uttrykk for situasjonen på arbeidsmarkedet i regionen og den registrerte arbeidsledigheten har gått ned i perioden 2000 til 2009 i alle kommunene i Lister - regionen, bortsett fra Lyngdal( +0,2 %). Alle de andre kommunene i Listerregionen har en nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Den registrerte arbeidsledigheten forteller imidlertid ikke alt om arbeidsmarkedet. Tilgangen på jobber er minst like viktig. 4
8 Figur 4. Lister regionen arbeidsledighet 2009 i aldersgruppe og utviklingen fra ,1 % -0,3 % Flekkefjord: 1,9 % -0,5 Farsund: 2,6-2,4% Kvinesdal: 1,4 % Hægebostad: -0,8% 2,5% -1,7% Lyngdal: 2,9 % +0,2 % Næringsstrukturen i Lister er preget av en sterk industrisektor og alle kommunene i Lister-regionen har en betydelig større andel (10-15 prosentpoeng) enn landsgjennomsnittet. Hægebostad er en liten kommune, men har utviklet seg til en av landets mest industritunge kommuner. Andelen sysselsatte i industrien i Hægebostad ligger 16,3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Mye av denne industrien konkurrerer på internasjonale markeder og det gjør regionen sårbar overfor utviklingen av konkurranseevnen i norsk industri, særlig når det gjelder lønninger, energipriser etc. Det har ført til redusert sysselsetting, høgere kompetansekrav og økt produktivitet. Primærnæringene betyr mindre og mindre for sysselsettingen i Norge og utgjør både i Norge og i Vest-Agder om lag 3 prosent av den samlede sysselsettingen. Bortsett fra Lyngdal ligger imidlertid kommunene i Listerregionen noe høgere enn dette. Hægebostad (med bare 853 sysselsatte samlet) har en sysselsetting i primærnæringene på hele 12,4 % og dette er høgt også i landsmålestokk. Både i Lister-regionen og i Norge er det sysselsettingen i de tjenesteytende næringene/tertiærnæringene) som dominerer. Sysselsettingen i tertiærnæringene i Lister-regionen ligger imidlertid betydelig under både fylkesnivået 5
9 og landsnivået. Det er bare Flekkefjord som skiller seg ut fra de øvrige Lister kommunene, med en tertiærnæringsandel som er i nærheten av fylkesnivået, men betydelig under landsgjennomsnittet. Dette er uttrykk for en betydelig svakhet ved næringsstrukturen i Lister-regionen. Figur 5. Næringsstruktur i Lister 2008 Primær (prosent) Sekundær(prosent) Tertiær(prosent Sysselsatte samlet (antall) Farsund 4,1 29,2 66, Sirdal 7 30,1 62,6 997 Lyngdal 2,4 29,3 67, Hægebostad 12,4 36,3 50,4 853 Flekkefjord 3,2 24,4 71, Kvinesdal 4,8 29,2 64, Vest-Agder 3 25,4 71,8 Norge 3 19,9 76,8 En av de viktigste næringene innenfor samlegruppen tertiærnæringene er detaljhandelen. Det er betydelig handelslekkasje ut av regionen, men det er tydelig at Lyngdal utvikler seg som regionens handelssentrum, med en betydelig større omsetning enn kjøpekraften i kommunen skulle tilsi. Farsund(94,7 %) og Flekkefjord(91,9 %) er tradisjonelle handelsbyer, men utviklingen i den samlede handelen viser at de har problemer med å holde på sin posisjon. De øvrige kommunene har betydelig handelslekkasje ut av regionen mot Mandal og Rogaland og til andre kommuner i regionen. Ellers er det grunn til å merke seg at den store fritidshusbebyggelsen i Sirdal har forbausende liten effekt på handelen i Sirdal. Det har nok sammenheng med at det er rogalendingene som dominerer markedet for fritidshus i Sirdal og at de gjør sine innkjøp nærmere sine hjemsteder. 6
10 Handelsnæringen er sysselsettingsintensiv og utviklingen på dette området har store konsekvenser. I en region med sterkt innslag av tungindustrielle arbeidsplasser er jobber i handelsnæringen også attraktive for kvinner. Figur 6. Lister regionen handelsbalanse og omsetningsvekst Lister
11 3 Mot et bolig- og arbeidsmarked i Listerregionen Det nye vegsystemet som er skapt gjennom Listerpakken har ført til at avstanden mellom kommunene har blitt redusert og at hele Listerregionen vil komme til å utvikle seg til et marked for bolig, arbeid, handel, fritidsaktiviteter og kultur. Denne type integrasjon i større arbeidsmarkeder er uttrykk for den økte mobiliteten i befolkningen og kan registreres i alle deler av landet vårt. Utviklingen av Agder- byen mellom Arendal og Kristiansand er et eksempel på dette. Tabellen viser at i perioden fra den nye vegen åpnet til 2009 har det vært en sterk vekst i pendlingen mellom kommunene. Det gir betydelig større valgmuligheter i arbeidsmarkedet. Tilgang på arbeidsplasser er imidlertid avgjørende for utviklingen og en faktor som har påvirket utviklingen i pendlingen mellom kommunene er nedleggingen av Bredero i Farsund. Det forklarer en del av nedgangen i pendlingen til Farsund. Og i økningen av pendlingen fra Farsund mot Lyngdal og andre kommuner i Listerregionen. Integrasjonen i et større arbeidsmarked fører med andre ord også til at sårbarheten blir mindre ved større nedbemanninger eller bedriftsnedleggelser. Figur 7. Økning i pendlingen mellom kommunene i Listerregionen Farsund Flekkefj Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Listerregionen har en lang tradisjon for internasjonal arbeidspendling mellom regionen og deler av USA. Også når det en betydelig arbeidspendling ut 8
12 av regionen. Den norske sokkel er blitt en stor arbeidsplass for arbeidstakere fra Listerregionen og det er til sammen 445 personer fra regionen som pendler til oljevirksomheten på norsk sokkel. Figur 8. Analyse regional integrasjon Regionforstørring Listerpakken har redusert avstandsutfordringene. 35 minutter mellom kommunesentrene,men fortsatt svak integrasjon i et BAS- marked Pendling Pendlingsstrømmene går tradisjonelt mellom Farsund og Lyngdal og mellom Kvinesdal og Flekkefjord og slik er det fortsatt. Obs; også stor pendling ut av regionen.norsk sokkel ( 445 personer fra Lister) og Stavangerregionen. 9
13 4 Levekår i Listerregionen Listerregionen og andre deler av Sørlandet har det til felles at de kommer dårlig ut på ulike målinger når det gjelder levekår. En av disse målingene er Statistisk Sentralbyrås levekårsindeks. Denne indeksen ble utarbeidet siste gang i 2008 og er nå under omlegging/revurdering. Indeksen er utarbeidet ut fra 6 ulike levekårsindikatorer(andel på sosialhjelp, andel uførepensjonister, attføringstilfeller, arbeidsledighet og kvinner på overgangsstønad). For hver av indikatorene blir kommunene kategorisert innenfor ulike tiendedeler fra de dårligste til de beste og får poeng ut fra dette. De fleste kommunene i Listerregionen kommer svakere ut en både Vest- Agder, mens Sirdal er blant de beste kommunene Figur 9. Lister regionen score på SSB levekårsindeks 2008 (Vest-Agder 6,3- landet 5,5) Sirdal: 3 Kvinesdal: 6,3 Flekkefjord: 5,2 Hægebostad: 6 Farsund: 6.7 Lyngdal: 7,2 10
14 En annen målestokk for levekårene i en kommune og en region er andelen uførføretrygdete i forhold til befolkningen i de aktuelle aldersgrupper. Også på dette området skiller Sørlandet seg ut. Tabellen under viser utviklingen i uføretrygdingen i Listerregionen fra 2001 til Den viser et stabilt høgt nivå i alle kommunene, men kommunene i Listerregionen er ikke blant de kommunene på Sørlandet som ligger høgest når det gjelder andel uføretrygdede. Figur 10. Utviklingen av uføretrygding i Lister Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Listerregionen
15 Illustrasjonen under viser status for antall uføretrygdede i 2006 og utviklingen fra Figur 11. Lister regionen antall uføre og vekst fra Lister total; Sirdal Kvinesdal: Flekkefjord: Hægebostad: Farsund: Lyngdal:
16 Uføretrygding rammer først og fremst eldre arbeidstakere og det er flere uføretrygdede kvinner enn menn. De mest alminnelige diagnosene (nærmere 2/3 av alle diagnosekategorier) er psykiatri og muskel-, skjelett- lidelser. Illustrasjonen under viser andel uføretrygdede i ulike aldersgrupper (16 til 49 år og 50 til 66 år)i kommunene i Lister regionen. Tallene for yngre uføretrygdede (16-49) er høye i Listerregionen i forhold til landsgjennomsnittet og dette blir ansett som ekstra problematisk. Figur 12. Lister regionen andel uføre 2008 i alder og til 49 =2,9% 50 til 66=20,9 % Kvinesdal: 16-49=6,8 % 50-66=30,9 % Flekkefjord: 16-49=5% 50-66=22,8% Hægebostad: 16-49=5,3 % 50-66= 33,8 % Farsund: 16-49=3,7% 50-66=22,8% Lyngdal: 16-49=4,8 % 50-66=29,1% 13
17 Det mest alvorlige er likevel økningen av andel uføretrygdede blant de aller yngste (aldersgruppen 18-34). Det betyr både et stort samfunnsøkonomisk tap gjennom tapte arbeidsinntekter og utgifter til trygd og store belastninger for de som blir rammet. Flere av kommunene i Listerregionen ligger høgt på dette området. Landsgjennomsnittet for andel uføretrygdede i aldersgruppen er 1,3 %, mens alle kommunene i Lister ligger over dette nivået: Figur 13. Lister regionen - unge uføre år Unge ufø e 1,8 % Kv nes : Unge ufø e2,6 % F ekkefjo : Unge ufø e 3,9 % Hægebost : Unge ufø e 4,5 % F sun : Unge ufø e 2,8% Lyng : Unge ufø e 3,4 % 14
18 5 Årsakene til regionale ulikheter i uføretrygding Uføretrygdingen i Norge har vært grundig studert og Agderforskning har arbeidet særlig mye med de regionale forskjellene i andel uføretrygdede. Bakgrunnen for Agderforsknings engasjement i dette er selvsagt først og fremst det faktum at Agder-fylkene over lang tid har ligget særlig høgt når det gjelder uføretrygding. En av de faktorer som fører til uføretrygding og eksklusjon fra arbeidslivet er store omstillinger i næringslivet. Professor Steinar Westin ved NTNU har gjort omfattende studier av dette, særlig med utgangspunkt i de store omstillingene i Posten og hans konklusjon er at nedbemanningsprosessene har negative effekter i forhold til den enkelte. Også næringslivet i Listerregionen har vært igjennom store omstillinger og dette kan være en av årsakene til de høye antall uføretrygdede. De prosessene som fører til dette kan illustreres på følgende måte: Figur 14. Arbeid og levekår: Store omstillinger i næringslivet Store omstillinger i næringslivet i Lister En pris er uføretrygding, særlig blant eldre arbeidstakere - Farsund og Kvinesdal særlig rammet (konf. Steinar Westin) Derfor er næringslivet så konkurransedyktig. 15
19 Et annet forhold som bidrar til å øke andelen uføretrygdede er et svakt og ensidig arbeidsmarked som gir få valgmuligheter for den enkelte arbeidssøker. Det er et påfallende trekk ved den norske uførestatistikken er at Oslo, med sine store problemer innenfor rus og med en stor innvandrerbefolkning, har en andel uføretrygdede som bar er på litt over halvparten av landsgjennomsnittet. Agderforskning har sett på arbeidsmarkedet i de kommunene i Norge som har lavest uføreandel og de kommuner som har høyest uføreandel i forhold til tilbudet i arbeidsmarkedet. I forhold til antall personer i aldersgruppen ser vi at de kommunene som har en høy andel uføretrygdede i gjennomsnitt bare har jobbtilbud litt over seksti prosent av antall personer i den aktuelle aldersgruppen, mens de kommunene som har lavest andel uføretrygdede har jobbtilbud til om lag nitti prosent av befolkningen. Oslo har arbeidstilbud til over hundre prosent av befolkningen i de aktuelle aldersgruppene. Det har sammenheng med stor innpendling. Figur 15. Gjennomsnittlig jobbtilbud i % i kommuner 16
20 Også i vår egen landsdel kan vi se dette mønsteret; De kommunene som har et lite og ensidig tilbud av jobber har også en høy uføreandel. Dette kommer tydelig fram i de 14 kommunene i Agder som kommer dårligst ut på uførestatistikken. Som det går fram av Kap. 2 har Lister et svakt tilbud på jobber og har en svak tertiærsektor. Dette kan altså være en viktig årsak til at kommunene i Lister har en relativt høy andel uføretrygdede. Når det gjelder de aller yngste uføretrygdede kan sammenhengene være annerledes. Agderforskning har arbeidet med disse problemene både i forhold til Sørlandet og på landsbasis, dette er publisert i rapporten 1 Et liv jeg ikke valgte. Omsorgssvikt og manglende koordinering i hjelpeapparatet kan være årsaker bak høg andel uføretrygding blant de aller yngste. 1 Olsen, Jentoft, Jensen: Et liv jeg ikke valgte Agderforskning
21 6 Strategier for bedre levekår Agderforskning har tatt utgangspunkt i at levekårsutfordringene i Listerregionen som har utgangspunkt i sosial og økonomiske forhold og ikke først og fremst kulturelle og moralske forhold i regionen, og at en strategi må ta utgangspunkt i dette. På konferansen i Kvinesdal 14. februar 2011 la Agderforskning fram følgende generelle utviklingsstrategier for Listerregionen: Figur 16. Arbeid og levekår: Mulige generelle utviklingsstrategier Satse bevisst på en felles utviklingsstrategi: Bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg. Reiseliv og opplevelser raskt voksende næringer -nærheten til to store befolkningskonsentrasjoner gir muligheter Sterkere kobling til de sterke arbeidsmarkedene i Agderbyen og Stavanger-regionen. Regionsforstørring gjennom samferdselsinvesteringer internt i regionen og mot Agderbyen og Stavanger-regionen Skape større nasjonal oppmerksomhet om Listers utfordringer; trolig den svakeste regionen langs kysten mellom Oslo og Bergen! Når det gjelder den mer spesielle næringspolitikken trakk Agderforskning fram følgende strategier: 18
22 Figur 17. Arbeid og levekår: Mulige strategier - næringspolitikk Næringspolitikk, med særlig vekst på utvikling av privat tjenesteyting og handel. Vilje til å satse på et handels- og servicesenter som kan gi vekst i de spesialiserte tilbudene av varer og tjenester Handel og tjenesteyting ikke et nullsumspill - regionen må satse på å ta sin del av veksten Industrien utvikle seg til globale kompetansemiljøerunderstøttet av forskning og utdanning på videregående og høgere nivå. Karbotermisk almuniumsproduksjon. Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) 19
23 7 Konkretisering av strategier På møtet med Lister-rådet 24. mars la Agderforskning fram følgende punktliste for strategier for Listerrådet: Figur 18. Strategier - industriutvikling Industrien i regionen utvikler seg til globale kompetansemiljøer i verdensklasse Må understøttets av forskning og utdanning på videregående og høgere nivå. Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) Figur 19. Strategier energiproduksjon energieffektivisering De store energiprosjektene i regionen (investeringer i 20 milliardsklassen )gir vekstimpulser og åpner store muligheter Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) Utvikle arbeidsplasser og kompetansemiljøer i regionen innen energieffektivisering og fornybar energi 20
24 Figur 20. Strategier for vekst i tjenesteyting Handel og tjenesteyting ikke et nullsumspill - regionen må satse på å ta sin del av veksten Vilje til å satse på et handels- og servicesenter som kan gi vekst i de spesialiserte tilbudene av varer og tjenester Utnytte regionens mulighetene innenfor opplevelse og reiseliv mellom to over Norges sterkeste vekstregioner Figur 21. Listerrådets utfordring Samle næringsliv og politikk om felles strategier Jobbe aktivt for å få støtte og oppslutning både regionalt og nasjonalt Sette seg ambisiøse mål! Det er dette den videre prosessen handler om 21
25 For informasjon Tittel Arbeid og levekår i Lister. Sluttrapport fra prosjektet Prosjektnummer 1730 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Levekår i Lister Helge Røed Helge Røed og Arild Vangstad Lister næringsråd Prosjektrapport Rapport nr 11/2012 ISSN-nummer
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerUtfordringsbilde for Lister 2012
Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon
DetaljerLevekår og arbeidsmarked i Lister
Prosjektrapport nr. 3/2012 Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Tittel Forfatter Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 3/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai
Detaljerutgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..
Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerVarehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder
Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:
DetaljerProsjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen
Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.
DetaljerLister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
DetaljerProsjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad
Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKonjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet
Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går
DetaljerKan ferjefri E-39 gi bedre levekår?
Prosjektrapport nr. 4/2013 Kan ferjefri E-39 gi bedre levekår? Regionforstørring, jobbtilbud og uføretrygding Helge Røed, Arild Vangstad, Knut Hidle og Thore Karlsen, Agderforskning Agderforskning Tittel:
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringsanalyse Drammensregionen
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver
DetaljerKOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?
KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerIndikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid
Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 1001 Kristiansand Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 91,5 89,1 90 Kvinneandel blant
DetaljerNæringslivsindeks Kvam
Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene
Detaljer8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver
IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren
DetaljerEn lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger
En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent
DetaljerSykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerFakta om folk og næringsliv i Grenland
Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerTEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013
TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 HVORFOR BOR VI PÅ VEGÅRSHEI?? Av gammel vane, gidder ikke å flytte Hvor skulle vi ellers bo? Partneren min kommer herfra. Jeg er født og oppvokst her, her er familie og venner
DetaljerAnalyse av skatteinngang
kartlegging av årsaker til svikt i 2011 og 2012 Kristiansand kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Gunleik Vøllestad (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn Oppsummering Om oppdraget Bakgrunn Mandat
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2006
Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerKommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland
Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerDrammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerFakta om folk og næringsliv i Grenland
Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerPlanstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012
Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerFoto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM
Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerVerdien av gode veier
Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest
DetaljerListerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014
Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerHvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?
Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerFlere står lenger i jobb
AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerGlobalisering det er nå det begynner!
Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa
DetaljerNæringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerNæringsanalyse for Setesdal
Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerAgders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA
Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerLikestilling på Agder
Prosjektrapport nr. 1/2012 Likestilling på Agder 2000-2010 May-Linda Magnussen Tittel Likestilling på Agder 2000-2010 Forfattere May-Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 1/2012 ISSN-nummer 0808-5544
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerSØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER
Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg SØKNAD OM ETABLERING AV RASK PSYKISK HELSEHJELP I LISTER Bakgrunn for søknaden 1.0 Lover, planer og avtaler Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2016
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerVest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462
Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir
DetaljerGrunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland
Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøte i Lindesnes Vigmostad, 19. Mars 2015. Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lindesnes Vigmostad, 19. Mars 2015 Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder 2 Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 Antall kommuner 500 400 300 392 454 443 454 435
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerOddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013
KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea
DetaljerBåde Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.
V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerProsjektrapport nr. 26/2008
Prosjektrapport nr. 26/2008 Levekårsutfordringer i region Agder Rapport til Regionalplan Agder 2010 Forfatter: Seniorforsker Dag Ellingsen Tittel Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerHoldning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder
DetaljerAgder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder
Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/13 Dato: 19.08.2013 kl. 09.00 09.30 Sted: Formannskapssalen MØTEBOK Tilstede:
DetaljerNæringsanalyse for Nord-Trøndelag
Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerFakta om Norges fylker
Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerStåstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014
Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune Anne Solheim 06 Februar 2014 Strategisk næringsplan for Strand Strategi: er en plan av handlinger for å nå bestemte mål Strategisk næringsplan
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
Detaljer