Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad

2

3 Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Agderforskning 150 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Innhold: 1 Innledning Befolkning Noen generelle utviklingstrekk Alderssammensetning Flytting Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet Arbeidsledighet, utvikling/status Endring i antall helt ledige Verdiskaping Utdanningsnivå Likestillingsstatus Agder FoU Vedlegg Befolkning Vest-Agder... 23

5 1 Innledning Dette notatet er laget på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune. Hensikten med notatet er å gi informasjonsgrunnlag til et innledende kapittel i fylkeskommunens økonomiplan som lages i Utover enkelte små endringer, bygger notatet på samme oppsett som tilsvarende produksjon i Befolkning 2.1 Noen generelle utviklingstrekk Ved starten av 2006 ( ) hadde Vest-Agder innbyggere. Tallet var pr. 1. januar 2005 og det fant dermed sted en økning i antall innbyggere på (100 færre enn i 2004) i løpet av Pr. 1. oktober 2006 er antall innbyggere steget til Det har vært en vekst i folketallet i fylket gjennom en lang periode. I 1953 passerte Vest-Agder innbyggere og har altså i løpet av de vel femti årene som er gått økt folketallet med drøyt 60 prosent. Ved årsskiftet i 1990/91 hadde Vest-Agder innbyggere og årsskiftet 2000/01 hadde fylket nådd innbyggere. Figur 1: Befolkningsutvikling pr. 01. januar i Vest-Agder Kilde: SSB I løpet av perioden fra 1.januar 1991 til 1.januar 2006 har folketallet økt med innbyggere. Veksten i befolkningen i Vest-Agder har vært uavbrutt i den siste femtenårsperiode, selv om folketilveksten har variert noe fra år til år.

6 Folketilveksten i løpet av femtenårsperioden utgjør 11,9 % og ligger godt i overkant av veksten i folketallet i hele landet (8,6 %) i den samme perioden. Dette innebærer at en voksende andel av befolkningen i Norge er bosatt i Vest-Agder. En stor del av befolkningsveksten i Norge skjer i Oslo og i de nærmeste fylkene rundt Oslo. Vest-Agder har med andre ord en betydelig sterkere folketilvekst enn flertallet av fylkene i Norge. Veksten i folketallet i Vest-Agder skyldes både fødselsoverskudd (det fødes flere enn det dør) og nettoinnflytting (det er flere som flytter til Vest-Agder enn fra Vest-Agder). Nettoinnflytting består av flytting innad i Norge og fra og til utlandet. I de siste årene er Vest-Agder et av de fylker med størst netto innflytting fra utlandet. I årets tre første kvartal er det bare Rogaland og Oslo som har en høyere andel enn Vest-Agder, sett i forhold til folkemengde totalt. I 2005 ble det født personer i Vest-Agder, mens det døde I løpet av den siste tiårsperioden har fødselsoverskuddet variert mellom 787 (i 1996) og 490 (i 2003). Den viktigste årsaken til det store fødselsoverskuddet er alderssammensetningen hvor Vest-Agder har en ung befolkning. Det betyr at det i Vest-Agder er forholdsvis mange i de aldersgruppene som føder barn og forholdsvis færre i aldersgrupper med høy dødelighet. Også det forhold at det i Vest-Agder fødes litt flere barn per kvinne enn landsgjennomsnittet i Norge bidrar til fødselsoverskuddet. Når det gjelder flytting, har det også vært store variasjoner i tiårsperioden. Den største netto innflyttingen til Vest-Agder skjedde i 1999, da det var flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. Den laveste netto innflyttingen skjedde i 1994, da det bare var 230 flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. For 2005 fant det sted en nettoinnflytting på 558 personer. En stor del av nettoinnflytting skyldes flytting til Norge fra utlandet og altså ikke flytting mellom kommuner og fylker i Norge. Dette er et fenomen som også gjelder landet som helhet. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Det er Kristiansand og kommunene rundt Kristiansand som har den sterkeste befolkningsveksten. Kristiansand kommune har under av halvparten av innbyggerne i Vest-Agder (1. januar 2006 er dette av til sammen i fylket), men har i siste tiårsperioden hatt over to tredjedeler av den samlede befolkningsveksten i fylket ( av til sammen ). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen i Vest-Agder bor i Kristiansand og kommunene omkring Kristiansand. Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten blant kommunene i Vest-Agder i femtenårsperioden finner vi for eksempel i omegnskommunen Søgne, som har hatt 27 % befolkningsvekst fra 1991 til Sett i en landsammenheng opprettholder de fleste kommunene i Vest-Agder folketallet rimelig bra. Det er ingen kommuner i Vest-Agder der en med rimelighet kan si at bosettingen er truet. Også tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal har en god befolkningsutvikling for siste tiårsperioden sett under ett. Enkelte utkantkommuner som Marnardal, Kvinesdal og Sirdal har hatt en liten befolkningsnedgang i perioden, mens en utkantkommune som Åseral har en viss befolkningsvekst.

7 2.2 Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet, noe som fremkommer i nedenstående figur. Fylket har en høyere andel i alle aldersgrupper til og med 19 åringer. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel. Forskjellen er særlig stor for de i aldersgruppen år. Figur 2: Aldersfordeling, ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % V-Agder Norge 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 og over Kilde: SSB 2.3 Flytting Tabellen nedenfor viser den totale flytting i Vest-Agder fra 1996 til og med Tallet for er gjennomsnittlig flytting i perioden. I 2005 utgjorde nettoinnflytting til Vest- Agder 0,34 % av befolkningen, mens tilsvarende tall for landet var 0,40 %. Tabell 1: Inn- ut- og nettoflytting Periode Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Kilde: SSB Kjønnsfordelingen på de som flyttet i 2005 viser at menn flyttet inn i fylket, mens flyttet ut. Dette gir et mannlig flytteoverskudd på 281 personer. Tilsvarende tall for kvinner er og og et kvinnelig flytteoverskudd på 277 personer.

8 I 2005 fant det sted en innflytting på fra utlandet, mens tilsvarende flytting ut av fylket i var 490 personer. Dette gir en nettoinnflytting av dem fra utlandet på 786 personer. Ved å ta utgangspunkt i flyttetallene for 2005 finner vi i tabellen under hvorledes denne fordeler seg på de ulike aldersgrupper. Størst bevegelse finner vi blant de som er mellom 20 og 30 år gamle, og her er det en netto utflytting. I denne gruppen er det sannsynligvis et stort antall studenter. Størst netto innflytting finner vi blant de som er mellom 30 og 50 år gamle. Det kan også tyde på at disse har barn siden netto innflytting er stor også for barn 0-5 år og til dels også eldre barn og ungdommer. Det er imidlertid vanskelig å si noe bastant om sammenhenger kun basert på disse tallene. En viktig årsak til flytting er imidlertid arbeidsmarkedet. Vest-Agder har hatt en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet (les sterkere nedgang i ledigheten) de siste to til tre årene enn landsgjennomsnittet, og en noe større netto innflytting enn de aller fleste fylker. Det er relativt mange i alderen og til dels som flytter til Vest-Agder, det vil si innbyggere som i sin mest arbeidsdyktige alder og da gjerne også med familie og barn. Når en ser på nettoinnflytting fordelt på alder de to siste årene er det nettopp på barn mellom 6-15 år og år at endringen (økning) har vært størst, men nettoutflytting for år har økt. Tabell 2: Flytting etter aldersgrupper i 2004/2005 Alder Innflytting Utflytting Nettoinnflytting 0-5 år 563/ / / år 429/ / / år 297/ /245 42/ år 1 677/ / / år 796/ / / år 354/ /300 99/ år 192/ /166 18/ år 92/67 67/81 25/14 Over 67 år 81/74 84/88-3/-14 Sum 4 481/ / /558 Kilde: SSB

9 3 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet 3.1 Arbeidsledighet, utvikling/status Ved å ta utgangspunkt i antall helt arbeidsledige registrert ved Aetat vil en få en god indikator på arbeidsmarkedssituasjonen i den enkelte region. Nedenunder presenteres en oversikt over helt ledige i prosent av arbeidsstyrken siste 20-årsperiode. Figur 3: Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (gj. snitt tall) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kilde: SSB V-Agder Norge Tabell 3: Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (gj.snitt tall) År V-A 4,0 3,0 2,2 2,1 3,0 4,2 4,7 4,9 5,4 6,0 5,4 4,9 4,2 3,2 2,4 2,7 3,1 3,2 3,2 4,4 3,9 3,3 Norge 3,2 2,5 1,8 1,5 2,3 3,8 4,3 4,7 5,4 5,5 5,2 4,7 4,2 3,3 2,4 2,6 2,7 2,7 2,7 3,9 3,9 3,5 Kilde: SSB/Aetat Etter lengre perioder med forskjell i ledighetsnivå i Vest-Agder og Norge ble dette utlignet i 2004 og faktisk snudd om i Den nærliggende forklaring på dette er en mer positiv utvikling i næringsliv og sysselsetting for Vest-Agder enn gjennomgående for resten av landet i de to siste årene. Mye tyder på at man i Vest-Agder har klart omstillingen innen industrisektoren bedre enn andre steder i landet samtidig som ny virksomhet og fortsatt utbygging av tjenestesektor har funnet sted. Innen skipsbygging har en klart å karre seg fast i markedet, selv med høyere kostnader enn andre land, samt at den ingeniørbaserte del av oljerelatert industri er blitt mer internasjonal og fått flere ben å stå på. På det oljerelaterte området har økte oljeinvesteringer og en høyere oljepris gitt verdifull drahjelp. En generell bedring i norsk økonomi de siste årene drevet frem av lave renter, økt privat forbruk samt økte industri- og boliginvesteringer, har også kommet Vest-Agder til gode.

10 Som en følge av økt økonomisk aktivitet har sysselsettingen også økt innen forretningsmessig tjenester som data, reklame, utleie og konsulentvirksomhet. Innen bygg og anlegg er det høy aktivitet i fylket på veibygging og næringsbygg. 3.2 Endring i antall helt ledige Ved å se på hvorledes sammensetningen (ikke bare det totale antall) har endret seg over en tidsperiode får en et bilde av konsekvensene av de næringsmessige aktivitetsendringene. Tabell 4: Endring av de helt ledige etter yrkesbakgrunn Nov. 04 Nov. 06 Ledere Ingeniør og IKT Undervisning Akademiske yrker Helse/omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontor Butikk og salg Primær Bygg og anlegg Industri Reiseliv og transport Service Uoppgitt Sum Kilde: NAV I en periode med relativ sterk nedgang i antall ledige (nedgang omlag på 2 år) har samtlige yrkesgrupper hatt tilbakegang de to siste årene. Det er verd å merke seg at dette også er tilfellet innen undervisning og helse/omsorg, som mye er knyttet til offentlig sektor. Ellers er det en sterk nedgang for dem med industribakgrunn, bygg og dem med teknisk bakgrunn. Dette indikerer at den økonomiske aktivitet er bredt forankret i kraft av store deler av privat sektor og på de sentrale områder på kommunal side.

11 Figur 4: Endring av de helt ledige etter yrkesønske nov.04 nov Ledere Undervisning Akademiske yrker Helse/omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontor Butikk og salg Bygg og anlegg Industri Reiseliv og transport Service Uoppgitt For å gi et best mulig bilde av den totale situasjon på arbeidsmarkedet og da spesielt med tanke på sammenhenger mellom utvikling i antall ledige, dem på arbeidsmarkedstiltak og de sysselsatte, presenteres disse størrelser i diagram under. Summen av de nevnte størrelser defineres som arbeidsstyrke i en region. Figur 5: Utvikling av arbeidsstyrken (sysselsatte, helt ledige og tiltak) i Vest-Agder Tiltak Ledige Sysselsetting Kilde: NAV I oppgangskonjunkturen fra 1993 til 1999 økte sysselsettingen fra til i Vest- Agder, en økning på nye arbeidsplasser som tilsvarer 19 % økning (Norge 15 %).

12 Den største økning fant sted innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg og varehandel. Fra 1999/2000 stagnerte aktiviteten i fylket i kraft av svekket konkurranseevne, kostnadstilpasning og reduserte offentlige budsjetter. Noe som førte til liten sysselsettingsvekst fra 1999 til Fra 2003 og frem til 2005 har imidlertid sysselsettingen økt igjen for fylket. Antall sysselsatte med arbeidssted økte med 3,2 % fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2005, men tilsvarende tall for landet var 1,7 %. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Yrkesdeltagelse i prosent vil være den til enhver tid definerte arbeidsstyrke sammenlignet med befolkningen år. Yrkesdeltagelse for kvinner Med tanke på en vekstkraftig region, realisering av seg selv/egne ressurser og samt deltagelse i samfunn og demokratiske prosesser, er yrkesdeltagelse for kvinner en sentral størrelse. Dett er også en sentral indikator i den likestillingsindeks som blir presentert for en region. I perioden fant det sted en sterkere økning i yrkesdeltagelsen for kvinner i Vest- Agder enn gjennomgående for landet i samme periode. Mye av den relativt store forskjell som har vært i yrkesdeltagelse Vest-Agder/Norge ble innhentet i denne del av oppgangskonjunkturen. Bildet har imidlertid endret seg da arbeidsmarked gikk inn i en ny fase fra 1999/2000. I den første del ( ) av nåværende oppgangskonjunktur sakket yrkesdeltagelsen for kvinner akterut. For 2004 og spesielt for 2005 øker imidlertid yrkesdeltagelse for kvinner betraktelig og ligger nå over landsgjennomsnittet for første gang. Forklaringsfaktorer på denne ujevne utvikling er ikke enkel å fremvise, annet enn at det måtte komme en økning i Vest-Agder på et eller annet tidspunkt. Samtidig er det et faktum at flere stillinger relativt sett i fylket er deltid enn ellers i landet. Dette innebærer at timeverk er noe lavere enn statistikken for yrkesdeltagelse tilsier. På den andre side finner vi høy attførings- og uføretakt i Vest-Agder på sektorer som er kvinnedominert og kan ha sammenheng med at den økte yrkesdeltagelse på 1990-tallet bli vanskelig å mestre i stort omfang over tid (les; dobbeltarbeidene). Bruk av kontantstøtte vil kunne være en variabel som er med og belyser problematikken omkring kvinner og yrkesdeltagelse. I 2005 er det om lag som tar ut kontantstøtte, dette utgjør 4,5 % av de i alt som tar ut støtten i Norge. Med dette er fylket noe overrepresentert i kontantstøttebruk. Ovenstående innebærer at den positive utvikling de siste 2-3 årene ser ut til å ha kommet vel så mye kvinner til gode som menn, og faktisk i større grad enn ellers i landet.

13 Figur 6: Yrkesdeltagelse for kvinner ,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % V-Agder Norge Kilde: SSB Tabell 5: Yrkesdeltagelse for kvinner Vest-A 58,4 % 58,9 % 60,2 % 62,8 % 63,7 % 66,5 % 65,9 % 65,9 % 64,1 % 65,0 % 64,7 % 67,0 % 69,5% Norge 62,3 % 62,7 % 64,0 % 65,8 % 67,2 % 68,2 % 68,6 % 68,8 % 69,2 % 69,6 % 69,1 % 68,8 % 68,7% Kilde: SSB

14 Næringsstruktur/industrisysselsetting På bakgrunn av antall sysselsatte og hvordan disse fordeler seg på de ulike næringer presenteres næringsstruktur i Vest-Agder sammenlignet med landet totalt. Sysselsatte er personer i alderen år som utfører inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i uken, samt personer som har slikt arbeid, men som er midlertidig fraværende. Personer i førstegangstjeneste og i arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver er også sysselsatte. Tabell 6: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2005 Vest-Agder Norge Næring Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,5 % ,4 % Industri, bergv., olje- og gassutv ,1 % ,9 % Kraft- og vannforsyning 448 0,6 % ,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % ,8 % Varehandel, hotell- og rest ,1 % ,4 % Transport og kommunikasjon ,6 % ,9 % Finansiell tjenesteyting ,4 % ,0 % Forretningsm.tj.yting, eiendomsdrift ,4 % ,6 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,5 % ,6 % Undervisning ,9 % ,9 % Helse- og sosialtjenester ,4 % ,3 % Andre sosiale og pers. tjenester ,8 % ,1 % Uoppgitt 446 0,6 % ,5 % I alt ,0 % ,0 % Næringsstrukturen i fylket avviker på enkelte områder fra landsgjennomsnittet. Dette dreier seg i første rekke om en høyere industriandel og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring enn landet for øvrig. Sammenlignet med tallene for 2005 har det funnet sted en økning i andel sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting og en nedgang innen statlig del eksklusiv sykehusene. Industrien står svært sentralt på Agder og sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Industrien kjennetegnes ved at den er energi- og råvarebasert, lav foredlingsgrad og at verksteddelen står sterkt. I tillegg er elektronikk,- og ingeniørbasert industri vokst frem de siste årene. Det er også viktig å merke seg at det er mye som tyder på at omstillingen de siste årene innen industrien har foregått smidigere (les; begrenset omfanget av tapte arbeidsplasser) enn andre steder i landet. I nedenstående figur er industrisysselsettingen både for hele landet og for Vest-Agder lagt inn i samme figur for å vise begge forløp over en periode med ulike konjunkturer. Vi kan slå fast at det fant sted en økning i industrisysselsettingen både i Norge og i Vest-Agder fra 1993 og frem til Relativt sett fant det sted en noe sterkere økning i Vest-Agder for denne perioden da vi ser kurven for Vest-Agder ligger noe over kurven for landet. I den påfølgende nedtrapping i store deler av industrien som følge av lavere oljeinvesteringer og kostnadsutvikling, har ikke nedgangen vært så sterk i Vest-Agder som for landet. Fra 2003 og frem til og med 2005 ser vi at industrisysselsettingen relativt sett har hatt et bedre fotfeste i V- Agder enn landet ellers.

15 Det gjøres oppmerksom på at skala til venstre i diagrammet er tall for Norge, mens høyre skala er for Vest-Agder. For 2005 er sysselsettingen innen industrien (eksklusive olje og gass) for landet og i Vest-Agder. Figur 7: Utvikling i antall industrisysselsatte (eksklusive olje og gass) Kilde: SSB Norge V-Agder Reiseliv Sysselsettingen innen reiseliv har økt betydelig de siste årene og utgjør en stadig større andel av verdiskapningen i fylket. På mange måter er dette en av morgendagens næringer som kommer opp i takt med at tradisjonelle næringer svekkes. For å belyse kort hva denne næring omfatter har en nedenunder tatt med oversikter som viser overnattingsbedrifter med tilhørende kapasitet og utnyttelsesgrad Tabell 7: Hotell og andre overnattingsbedrifter utvikling i Vest-Agder År Bedrifter Senger Rom Kilde: SSB

16 Tabellen over viser at antall overnattingsbedrifter ikke har endret seg vesentlig, men at rom og ikke minst antall senger har økt vesentlig. Figur 8: Hotell og andre overnattingsbedrifter, kap. utnyttelse pr. rom i V-Agder Ved å sammenholde tabell og ovenstående figur, finner vi at i en periode ( ) med relativ sterk økning i antall rom, kapasitetsutnyttelsen også økt. Landbruk Sysselsettingen innen primærnæringen og også innen landbruk er svekket de senere år. Dette har sammenheng med tilpasninger som har funnet sted over en lengre tidsperiode. Et spørsmål om hvor godt disse sysselsettingstallene illustrerer utviklingen innen landbruket da en økende andel velger dette som en bistilling og har hovedstillingen en annen sted. Erfaringen tilsier at antall søkere om driftsstøtte registrert i Statens Landbruksforvaltning kan sidestilles med antall bruk i den enkelte region. Nedenunder presenteres utviklingen i antall bruk fra 2001 til 2005 i Vest-Agder. Figur 9: Antall drevne bruk i Vest-Agder Kilde: Statens Landbruksforvaltning

17 Tabell 8: Prosentvis endring i antall bruk fra 2003 til 2005 Sted Endring i prosent Norge -10,7 Vest-Agder -8,9 Kristiansand -12,8 Mandal -10,0 Farsund -5,7 Flekkefjord -10,1 Vennesla -2,0 Songdalen -10,1 Søgne 0 Marnardal -10,4 Åseral 2,0 Audnedal -8,4 Lindesnes -10,1 Lyngdal -11,0 Hægebostad -7,3 Kvinesdal -13,0 Sirdal -11,9 Kilde: Statens Landbruksforvaltning 4 Verdiskaping Neste figur viser brutto regionalprodukt. Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest-Agder har et lavere gjennomsnitt enn landet (Norge eksl. kontinentalsokkel) som helhet Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge. Figur 10: Brutto regionalprodukt Norge V-Agder BNPR pr. sysselsatt BNPR pr. innbygger Kilde: SSB

18 Kilde: SSB 5 Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med landet når vi tar utgangspunkt i dem med høyere utdanning. Ser man på sammensetningen ellers er det et faktum at færre har bare grunnskole og en høyere andel har videregående skole. Dette tilsier at bildet ikke er entydig med tanke på lavere utdanningsnivå. Tabell 9: Utdanningsnivå personer over 16 år med høyeste fullførte utdanning 2005 Utdanningsnivå Norge Vest-Agder Befolkning Befolkning Grunnskole 33,1 % 30,9 % Videregående skole 42,8 % 46,6 % Høgskole 18,8 % 18,7 % Universitet 5,4 % 3,8 % Sum 100,0 % 100,0 % Kilde: SSB

19 6 Likestillingsstatus Agder SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Dette innebærer at likestillingens kår i regionen, ut fra score på et antall variabler, klassifiseres som dårlige. I 2005 lå Vest-Agder helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen, noe som også var tilfellet i Vest-Agders score på de ulike variablene var slik: Tabell 10: Likestillingsindeks 2004/2005 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner i kommune styrene Kvinner per 100 menn år % kvinner med høyere utdanning % kvinner i arbeids styrken Inntekt menn/ Kvinner Hele landet 2,5/2,5 2,6/2,4 2,6/2,5 2,6/2,5 2,5/2,6 2,5/2,5 2,6/2,5 Vest-Agder 1,8/1,9 1,7/2,0 2,0/2,0 2,4/2,4 2,1/2,3 1,4/1,5 1,4/1,4 Kilde: SSB Selv med noe økning på enkelte indekser som barnehagedekning og utdanningsnivå for kvinner, er ikke dette nok til at den samlede posisjon er endret for fylket. 7 FoU FoU- statistikk gir en oversikt over kunnskapsutviklingen i norsk næringsliv. Den omfatter hele industrien og deler av tjenesteytende næringer, samt olje og gassutvinning, fiskeoppdrett, kraft og vannforsyning og bygg/anlegg. Tabellene nedenfor viser FoU utgifter i 1999 og Det er store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Både i forhold til utvikling over tid og utgiftene. Undersøkelsene skal gi grunnlag for å anslå næringslivets satsing på forskning og utviklingsarbeid I 1999 brukte Vest-Agder kroner per innbygger på FoU. I 2001 var dette redusert til kroner per innbygger, en reduksjon på 543. I samme periode økte FoU utgiftene i Aust- Agder fra til kroner per innbygger. Vest-Agder lå begge årene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet mens Aust-Agder lå litt over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet økte med 856 kroner per innbygger i denne perioden slik at avstanden i Vest-Agder fra landsgjennomsnittet, økte betraktelig. Det er i næringslivet at reduksjonen finner sted. I Vest-Agder falt FoU utgiftene med 80 mill kroner i næringslivet mens den økte med 21,78 millioner i Universitets og høgskolesektoren. I Aust-Agder var det næringslivet som stod for økningen på 100 mill. kroner. Dette skyldes sannsynligvis for en stor del Ericssons (virksomhet som nå er nedlagt) i Aust-Agder. Fallet i næringslivet kan skyldes at nedgangstiden med rasjonalisering og effektivisering hadde begynt.

20 Tabell 11: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 501,4 500, Vest-Agder 310,2 224,8 29,6 55, Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001 Tabell 12: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 605, ,1 4, Vest-Agder 230,7 122, , Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003

21 8 Vedlegg Befolkning Alle tall er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tabell 7: Folkemengde. Fylke Per 1. Hele landet Endring fra 10 Vest-Agder januar Endring fra ,5 % ,6 % ,0 % ,2 % ,6 % ,0 % ,1 % ,7 % ,8 % ,6 % ,6 % ,8 % ,1 % ,6 % ,6 % ,2 % ,3 % ,2 % ,8 % ,8 % ,5 % ,5 % ,3 % ,2 % 1 Tallene gjelder fylkesgrensene vedkommende år Tabell 8: 10 Vest-Agder. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing

22 År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing For årene er flyttinger mellom kommunene i fylket medregnet.

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 1001 Kristiansand Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 91,5 89,1 90 Kvinneandel blant

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned Om tabellene "Om statistikken - Ledige stillinger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Ledige stillinger". Kilde I alt 24 990 1 136 11 Offentlig utlyst 15 537 706

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 3 2005. Utviklingen på arbeidsmarkedet. Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 3 2005. Utviklingen på arbeidsmarkedet. Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Rapport om arbeidsmarkedet Nummer 3 2005 Utviklingen på arbeidsmarkedet Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Nye yrkesvalhemma i 2004 Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer