Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad

2

3 Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Pris Agderforskning 150 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning Hjemmeside

4 Innhold: 1 Innledning Befolkning Noen generelle utviklingstrekk Alderssammensetning Flytting Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet Arbeidsledighet, utvikling/status Endring i antall helt ledige Verdiskaping Utdanningsnivå Likestillingsstatus Agder FoU Vedlegg Befolkning Vest-Agder... 23

5 1 Innledning Dette notatet er laget på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune. Hensikten med notatet er å gi informasjonsgrunnlag til et innledende kapittel i fylkeskommunens økonomiplan som lages i Utover enkelte små endringer, bygger notatet på samme oppsett som tilsvarende produksjon i Befolkning 2.1 Noen generelle utviklingstrekk Ved starten av 2006 ( ) hadde Vest-Agder innbyggere. Tallet var pr. 1. januar 2005 og det fant dermed sted en økning i antall innbyggere på (100 færre enn i 2004) i løpet av Pr. 1. oktober 2006 er antall innbyggere steget til Det har vært en vekst i folketallet i fylket gjennom en lang periode. I 1953 passerte Vest-Agder innbyggere og har altså i løpet av de vel femti årene som er gått økt folketallet med drøyt 60 prosent. Ved årsskiftet i 1990/91 hadde Vest-Agder innbyggere og årsskiftet 2000/01 hadde fylket nådd innbyggere. Figur 1: Befolkningsutvikling pr. 01. januar i Vest-Agder Kilde: SSB I løpet av perioden fra 1.januar 1991 til 1.januar 2006 har folketallet økt med innbyggere. Veksten i befolkningen i Vest-Agder har vært uavbrutt i den siste femtenårsperiode, selv om folketilveksten har variert noe fra år til år.

6 Folketilveksten i løpet av femtenårsperioden utgjør 11,9 % og ligger godt i overkant av veksten i folketallet i hele landet (8,6 %) i den samme perioden. Dette innebærer at en voksende andel av befolkningen i Norge er bosatt i Vest-Agder. En stor del av befolkningsveksten i Norge skjer i Oslo og i de nærmeste fylkene rundt Oslo. Vest-Agder har med andre ord en betydelig sterkere folketilvekst enn flertallet av fylkene i Norge. Veksten i folketallet i Vest-Agder skyldes både fødselsoverskudd (det fødes flere enn det dør) og nettoinnflytting (det er flere som flytter til Vest-Agder enn fra Vest-Agder). Nettoinnflytting består av flytting innad i Norge og fra og til utlandet. I de siste årene er Vest-Agder et av de fylker med størst netto innflytting fra utlandet. I årets tre første kvartal er det bare Rogaland og Oslo som har en høyere andel enn Vest-Agder, sett i forhold til folkemengde totalt. I 2005 ble det født personer i Vest-Agder, mens det døde I løpet av den siste tiårsperioden har fødselsoverskuddet variert mellom 787 (i 1996) og 490 (i 2003). Den viktigste årsaken til det store fødselsoverskuddet er alderssammensetningen hvor Vest-Agder har en ung befolkning. Det betyr at det i Vest-Agder er forholdsvis mange i de aldersgruppene som føder barn og forholdsvis færre i aldersgrupper med høy dødelighet. Også det forhold at det i Vest-Agder fødes litt flere barn per kvinne enn landsgjennomsnittet i Norge bidrar til fødselsoverskuddet. Når det gjelder flytting, har det også vært store variasjoner i tiårsperioden. Den største netto innflyttingen til Vest-Agder skjedde i 1999, da det var flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. Den laveste netto innflyttingen skjedde i 1994, da det bare var 230 flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. For 2005 fant det sted en nettoinnflytting på 558 personer. En stor del av nettoinnflytting skyldes flytting til Norge fra utlandet og altså ikke flytting mellom kommuner og fylker i Norge. Dette er et fenomen som også gjelder landet som helhet. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Det er Kristiansand og kommunene rundt Kristiansand som har den sterkeste befolkningsveksten. Kristiansand kommune har under av halvparten av innbyggerne i Vest-Agder (1. januar 2006 er dette av til sammen i fylket), men har i siste tiårsperioden hatt over to tredjedeler av den samlede befolkningsveksten i fylket ( av til sammen ). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen i Vest-Agder bor i Kristiansand og kommunene omkring Kristiansand. Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten blant kommunene i Vest-Agder i femtenårsperioden finner vi for eksempel i omegnskommunen Søgne, som har hatt 27 % befolkningsvekst fra 1991 til Sett i en landsammenheng opprettholder de fleste kommunene i Vest-Agder folketallet rimelig bra. Det er ingen kommuner i Vest-Agder der en med rimelighet kan si at bosettingen er truet. Også tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal har en god befolkningsutvikling for siste tiårsperioden sett under ett. Enkelte utkantkommuner som Marnardal, Kvinesdal og Sirdal har hatt en liten befolkningsnedgang i perioden, mens en utkantkommune som Åseral har en viss befolkningsvekst.

7 2.2 Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet, noe som fremkommer i nedenstående figur. Fylket har en høyere andel i alle aldersgrupper til og med 19 åringer. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel. Forskjellen er særlig stor for de i aldersgruppen år. Figur 2: Aldersfordeling, ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % V-Agder Norge 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-5 år 6-12 år år år år år år 80 og over Kilde: SSB 2.3 Flytting Tabellen nedenfor viser den totale flytting i Vest-Agder fra 1996 til og med Tallet for er gjennomsnittlig flytting i perioden. I 2005 utgjorde nettoinnflytting til Vest- Agder 0,34 % av befolkningen, mens tilsvarende tall for landet var 0,40 %. Tabell 1: Inn- ut- og nettoflytting Periode Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Kilde: SSB Kjønnsfordelingen på de som flyttet i 2005 viser at menn flyttet inn i fylket, mens flyttet ut. Dette gir et mannlig flytteoverskudd på 281 personer. Tilsvarende tall for kvinner er og og et kvinnelig flytteoverskudd på 277 personer.

8 I 2005 fant det sted en innflytting på fra utlandet, mens tilsvarende flytting ut av fylket i var 490 personer. Dette gir en nettoinnflytting av dem fra utlandet på 786 personer. Ved å ta utgangspunkt i flyttetallene for 2005 finner vi i tabellen under hvorledes denne fordeler seg på de ulike aldersgrupper. Størst bevegelse finner vi blant de som er mellom 20 og 30 år gamle, og her er det en netto utflytting. I denne gruppen er det sannsynligvis et stort antall studenter. Størst netto innflytting finner vi blant de som er mellom 30 og 50 år gamle. Det kan også tyde på at disse har barn siden netto innflytting er stor også for barn 0-5 år og til dels også eldre barn og ungdommer. Det er imidlertid vanskelig å si noe bastant om sammenhenger kun basert på disse tallene. En viktig årsak til flytting er imidlertid arbeidsmarkedet. Vest-Agder har hatt en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet (les sterkere nedgang i ledigheten) de siste to til tre årene enn landsgjennomsnittet, og en noe større netto innflytting enn de aller fleste fylker. Det er relativt mange i alderen og til dels som flytter til Vest-Agder, det vil si innbyggere som i sin mest arbeidsdyktige alder og da gjerne også med familie og barn. Når en ser på nettoinnflytting fordelt på alder de to siste årene er det nettopp på barn mellom 6-15 år og år at endringen (økning) har vært størst, men nettoutflytting for år har økt. Tabell 2: Flytting etter aldersgrupper i 2004/2005 Alder Innflytting Utflytting Nettoinnflytting 0-5 år 563/ / / år 429/ / / år 297/ /245 42/ år 1 677/ / / år 796/ / / år 354/ /300 99/ år 192/ /166 18/ år 92/67 67/81 25/14 Over 67 år 81/74 84/88-3/-14 Sum 4 481/ / /558 Kilde: SSB

9 3 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet 3.1 Arbeidsledighet, utvikling/status Ved å ta utgangspunkt i antall helt arbeidsledige registrert ved Aetat vil en få en god indikator på arbeidsmarkedssituasjonen i den enkelte region. Nedenunder presenteres en oversikt over helt ledige i prosent av arbeidsstyrken siste 20-årsperiode. Figur 3: Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (gj. snitt tall) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kilde: SSB V-Agder Norge Tabell 3: Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (gj.snitt tall) År V-A 4,0 3,0 2,2 2,1 3,0 4,2 4,7 4,9 5,4 6,0 5,4 4,9 4,2 3,2 2,4 2,7 3,1 3,2 3,2 4,4 3,9 3,3 Norge 3,2 2,5 1,8 1,5 2,3 3,8 4,3 4,7 5,4 5,5 5,2 4,7 4,2 3,3 2,4 2,6 2,7 2,7 2,7 3,9 3,9 3,5 Kilde: SSB/Aetat Etter lengre perioder med forskjell i ledighetsnivå i Vest-Agder og Norge ble dette utlignet i 2004 og faktisk snudd om i Den nærliggende forklaring på dette er en mer positiv utvikling i næringsliv og sysselsetting for Vest-Agder enn gjennomgående for resten av landet i de to siste årene. Mye tyder på at man i Vest-Agder har klart omstillingen innen industrisektoren bedre enn andre steder i landet samtidig som ny virksomhet og fortsatt utbygging av tjenestesektor har funnet sted. Innen skipsbygging har en klart å karre seg fast i markedet, selv med høyere kostnader enn andre land, samt at den ingeniørbaserte del av oljerelatert industri er blitt mer internasjonal og fått flere ben å stå på. På det oljerelaterte området har økte oljeinvesteringer og en høyere oljepris gitt verdifull drahjelp. En generell bedring i norsk økonomi de siste årene drevet frem av lave renter, økt privat forbruk samt økte industri- og boliginvesteringer, har også kommet Vest-Agder til gode.

10 Som en følge av økt økonomisk aktivitet har sysselsettingen også økt innen forretningsmessig tjenester som data, reklame, utleie og konsulentvirksomhet. Innen bygg og anlegg er det høy aktivitet i fylket på veibygging og næringsbygg. 3.2 Endring i antall helt ledige Ved å se på hvorledes sammensetningen (ikke bare det totale antall) har endret seg over en tidsperiode får en et bilde av konsekvensene av de næringsmessige aktivitetsendringene. Tabell 4: Endring av de helt ledige etter yrkesbakgrunn Nov. 04 Nov. 06 Ledere Ingeniør og IKT Undervisning Akademiske yrker Helse/omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontor Butikk og salg Primær Bygg og anlegg Industri Reiseliv og transport Service Uoppgitt Sum Kilde: NAV I en periode med relativ sterk nedgang i antall ledige (nedgang omlag på 2 år) har samtlige yrkesgrupper hatt tilbakegang de to siste årene. Det er verd å merke seg at dette også er tilfellet innen undervisning og helse/omsorg, som mye er knyttet til offentlig sektor. Ellers er det en sterk nedgang for dem med industribakgrunn, bygg og dem med teknisk bakgrunn. Dette indikerer at den økonomiske aktivitet er bredt forankret i kraft av store deler av privat sektor og på de sentrale områder på kommunal side.

11 Figur 4: Endring av de helt ledige etter yrkesønske nov.04 nov Ledere Undervisning Akademiske yrker Helse/omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontor Butikk og salg Bygg og anlegg Industri Reiseliv og transport Service Uoppgitt For å gi et best mulig bilde av den totale situasjon på arbeidsmarkedet og da spesielt med tanke på sammenhenger mellom utvikling i antall ledige, dem på arbeidsmarkedstiltak og de sysselsatte, presenteres disse størrelser i diagram under. Summen av de nevnte størrelser defineres som arbeidsstyrke i en region. Figur 5: Utvikling av arbeidsstyrken (sysselsatte, helt ledige og tiltak) i Vest-Agder Tiltak Ledige Sysselsetting Kilde: NAV I oppgangskonjunkturen fra 1993 til 1999 økte sysselsettingen fra til i Vest- Agder, en økning på nye arbeidsplasser som tilsvarer 19 % økning (Norge 15 %).

12 Den største økning fant sted innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg og varehandel. Fra 1999/2000 stagnerte aktiviteten i fylket i kraft av svekket konkurranseevne, kostnadstilpasning og reduserte offentlige budsjetter. Noe som førte til liten sysselsettingsvekst fra 1999 til Fra 2003 og frem til 2005 har imidlertid sysselsettingen økt igjen for fylket. Antall sysselsatte med arbeidssted økte med 3,2 % fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2005, men tilsvarende tall for landet var 1,7 %. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Yrkesdeltagelse i prosent vil være den til enhver tid definerte arbeidsstyrke sammenlignet med befolkningen år. Yrkesdeltagelse for kvinner Med tanke på en vekstkraftig region, realisering av seg selv/egne ressurser og samt deltagelse i samfunn og demokratiske prosesser, er yrkesdeltagelse for kvinner en sentral størrelse. Dett er også en sentral indikator i den likestillingsindeks som blir presentert for en region. I perioden fant det sted en sterkere økning i yrkesdeltagelsen for kvinner i Vest- Agder enn gjennomgående for landet i samme periode. Mye av den relativt store forskjell som har vært i yrkesdeltagelse Vest-Agder/Norge ble innhentet i denne del av oppgangskonjunkturen. Bildet har imidlertid endret seg da arbeidsmarked gikk inn i en ny fase fra 1999/2000. I den første del ( ) av nåværende oppgangskonjunktur sakket yrkesdeltagelsen for kvinner akterut. For 2004 og spesielt for 2005 øker imidlertid yrkesdeltagelse for kvinner betraktelig og ligger nå over landsgjennomsnittet for første gang. Forklaringsfaktorer på denne ujevne utvikling er ikke enkel å fremvise, annet enn at det måtte komme en økning i Vest-Agder på et eller annet tidspunkt. Samtidig er det et faktum at flere stillinger relativt sett i fylket er deltid enn ellers i landet. Dette innebærer at timeverk er noe lavere enn statistikken for yrkesdeltagelse tilsier. På den andre side finner vi høy attførings- og uføretakt i Vest-Agder på sektorer som er kvinnedominert og kan ha sammenheng med at den økte yrkesdeltagelse på 1990-tallet bli vanskelig å mestre i stort omfang over tid (les; dobbeltarbeidene). Bruk av kontantstøtte vil kunne være en variabel som er med og belyser problematikken omkring kvinner og yrkesdeltagelse. I 2005 er det om lag som tar ut kontantstøtte, dette utgjør 4,5 % av de i alt som tar ut støtten i Norge. Med dette er fylket noe overrepresentert i kontantstøttebruk. Ovenstående innebærer at den positive utvikling de siste 2-3 årene ser ut til å ha kommet vel så mye kvinner til gode som menn, og faktisk i større grad enn ellers i landet.

13 Figur 6: Yrkesdeltagelse for kvinner ,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % V-Agder Norge Kilde: SSB Tabell 5: Yrkesdeltagelse for kvinner Vest-A 58,4 % 58,9 % 60,2 % 62,8 % 63,7 % 66,5 % 65,9 % 65,9 % 64,1 % 65,0 % 64,7 % 67,0 % 69,5% Norge 62,3 % 62,7 % 64,0 % 65,8 % 67,2 % 68,2 % 68,6 % 68,8 % 69,2 % 69,6 % 69,1 % 68,8 % 68,7% Kilde: SSB

14 Næringsstruktur/industrisysselsetting På bakgrunn av antall sysselsatte og hvordan disse fordeler seg på de ulike næringer presenteres næringsstruktur i Vest-Agder sammenlignet med landet totalt. Sysselsatte er personer i alderen år som utfører inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i uken, samt personer som har slikt arbeid, men som er midlertidig fraværende. Personer i førstegangstjeneste og i arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver er også sysselsatte. Tabell 6: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2005 Vest-Agder Norge Næring Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske ,5 % ,4 % Industri, bergv., olje- og gassutv ,1 % ,9 % Kraft- og vannforsyning 448 0,6 % ,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % ,8 % Varehandel, hotell- og rest ,1 % ,4 % Transport og kommunikasjon ,6 % ,9 % Finansiell tjenesteyting ,4 % ,0 % Forretningsm.tj.yting, eiendomsdrift ,4 % ,6 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,5 % ,6 % Undervisning ,9 % ,9 % Helse- og sosialtjenester ,4 % ,3 % Andre sosiale og pers. tjenester ,8 % ,1 % Uoppgitt 446 0,6 % ,5 % I alt ,0 % ,0 % Næringsstrukturen i fylket avviker på enkelte områder fra landsgjennomsnittet. Dette dreier seg i første rekke om en høyere industriandel og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring enn landet for øvrig. Sammenlignet med tallene for 2005 har det funnet sted en økning i andel sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting og en nedgang innen statlig del eksklusiv sykehusene. Industrien står svært sentralt på Agder og sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Industrien kjennetegnes ved at den er energi- og råvarebasert, lav foredlingsgrad og at verksteddelen står sterkt. I tillegg er elektronikk,- og ingeniørbasert industri vokst frem de siste årene. Det er også viktig å merke seg at det er mye som tyder på at omstillingen de siste årene innen industrien har foregått smidigere (les; begrenset omfanget av tapte arbeidsplasser) enn andre steder i landet. I nedenstående figur er industrisysselsettingen både for hele landet og for Vest-Agder lagt inn i samme figur for å vise begge forløp over en periode med ulike konjunkturer. Vi kan slå fast at det fant sted en økning i industrisysselsettingen både i Norge og i Vest-Agder fra 1993 og frem til Relativt sett fant det sted en noe sterkere økning i Vest-Agder for denne perioden da vi ser kurven for Vest-Agder ligger noe over kurven for landet. I den påfølgende nedtrapping i store deler av industrien som følge av lavere oljeinvesteringer og kostnadsutvikling, har ikke nedgangen vært så sterk i Vest-Agder som for landet. Fra 2003 og frem til og med 2005 ser vi at industrisysselsettingen relativt sett har hatt et bedre fotfeste i V- Agder enn landet ellers.

15 Det gjøres oppmerksom på at skala til venstre i diagrammet er tall for Norge, mens høyre skala er for Vest-Agder. For 2005 er sysselsettingen innen industrien (eksklusive olje og gass) for landet og i Vest-Agder. Figur 7: Utvikling i antall industrisysselsatte (eksklusive olje og gass) Kilde: SSB Norge V-Agder Reiseliv Sysselsettingen innen reiseliv har økt betydelig de siste årene og utgjør en stadig større andel av verdiskapningen i fylket. På mange måter er dette en av morgendagens næringer som kommer opp i takt med at tradisjonelle næringer svekkes. For å belyse kort hva denne næring omfatter har en nedenunder tatt med oversikter som viser overnattingsbedrifter med tilhørende kapasitet og utnyttelsesgrad Tabell 7: Hotell og andre overnattingsbedrifter utvikling i Vest-Agder År Bedrifter Senger Rom Kilde: SSB

16 Tabellen over viser at antall overnattingsbedrifter ikke har endret seg vesentlig, men at rom og ikke minst antall senger har økt vesentlig. Figur 8: Hotell og andre overnattingsbedrifter, kap. utnyttelse pr. rom i V-Agder Ved å sammenholde tabell og ovenstående figur, finner vi at i en periode ( ) med relativ sterk økning i antall rom, kapasitetsutnyttelsen også økt. Landbruk Sysselsettingen innen primærnæringen og også innen landbruk er svekket de senere år. Dette har sammenheng med tilpasninger som har funnet sted over en lengre tidsperiode. Et spørsmål om hvor godt disse sysselsettingstallene illustrerer utviklingen innen landbruket da en økende andel velger dette som en bistilling og har hovedstillingen en annen sted. Erfaringen tilsier at antall søkere om driftsstøtte registrert i Statens Landbruksforvaltning kan sidestilles med antall bruk i den enkelte region. Nedenunder presenteres utviklingen i antall bruk fra 2001 til 2005 i Vest-Agder. Figur 9: Antall drevne bruk i Vest-Agder Kilde: Statens Landbruksforvaltning

17 Tabell 8: Prosentvis endring i antall bruk fra 2003 til 2005 Sted Endring i prosent Norge -10,7 Vest-Agder -8,9 Kristiansand -12,8 Mandal -10,0 Farsund -5,7 Flekkefjord -10,1 Vennesla -2,0 Songdalen -10,1 Søgne 0 Marnardal -10,4 Åseral 2,0 Audnedal -8,4 Lindesnes -10,1 Lyngdal -11,0 Hægebostad -7,3 Kvinesdal -13,0 Sirdal -11,9 Kilde: Statens Landbruksforvaltning 4 Verdiskaping Neste figur viser brutto regionalprodukt. Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest-Agder har et lavere gjennomsnitt enn landet (Norge eksl. kontinentalsokkel) som helhet Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge. Figur 10: Brutto regionalprodukt Norge V-Agder BNPR pr. sysselsatt BNPR pr. innbygger Kilde: SSB

18 Kilde: SSB 5 Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med landet når vi tar utgangspunkt i dem med høyere utdanning. Ser man på sammensetningen ellers er det et faktum at færre har bare grunnskole og en høyere andel har videregående skole. Dette tilsier at bildet ikke er entydig med tanke på lavere utdanningsnivå. Tabell 9: Utdanningsnivå personer over 16 år med høyeste fullførte utdanning 2005 Utdanningsnivå Norge Vest-Agder Befolkning Befolkning Grunnskole 33,1 % 30,9 % Videregående skole 42,8 % 46,6 % Høgskole 18,8 % 18,7 % Universitet 5,4 % 3,8 % Sum 100,0 % 100,0 % Kilde: SSB

19 6 Likestillingsstatus Agder SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Dette innebærer at likestillingens kår i regionen, ut fra score på et antall variabler, klassifiseres som dårlige. I 2005 lå Vest-Agder helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen, noe som også var tilfellet i Vest-Agders score på de ulike variablene var slik: Tabell 10: Likestillingsindeks 2004/2005 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner i kommune styrene Kvinner per 100 menn år % kvinner med høyere utdanning % kvinner i arbeids styrken Inntekt menn/ Kvinner Hele landet 2,5/2,5 2,6/2,4 2,6/2,5 2,6/2,5 2,5/2,6 2,5/2,5 2,6/2,5 Vest-Agder 1,8/1,9 1,7/2,0 2,0/2,0 2,4/2,4 2,1/2,3 1,4/1,5 1,4/1,4 Kilde: SSB Selv med noe økning på enkelte indekser som barnehagedekning og utdanningsnivå for kvinner, er ikke dette nok til at den samlede posisjon er endret for fylket. 7 FoU FoU- statistikk gir en oversikt over kunnskapsutviklingen i norsk næringsliv. Den omfatter hele industrien og deler av tjenesteytende næringer, samt olje og gassutvinning, fiskeoppdrett, kraft og vannforsyning og bygg/anlegg. Tabellene nedenfor viser FoU utgifter i 1999 og Det er store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Både i forhold til utvikling over tid og utgiftene. Undersøkelsene skal gi grunnlag for å anslå næringslivets satsing på forskning og utviklingsarbeid I 1999 brukte Vest-Agder kroner per innbygger på FoU. I 2001 var dette redusert til kroner per innbygger, en reduksjon på 543. I samme periode økte FoU utgiftene i Aust- Agder fra til kroner per innbygger. Vest-Agder lå begge årene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet mens Aust-Agder lå litt over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet økte med 856 kroner per innbygger i denne perioden slik at avstanden i Vest-Agder fra landsgjennomsnittet, økte betraktelig. Det er i næringslivet at reduksjonen finner sted. I Vest-Agder falt FoU utgiftene med 80 mill kroner i næringslivet mens den økte med 21,78 millioner i Universitets og høgskolesektoren. I Aust-Agder var det næringslivet som stod for økningen på 100 mill. kroner. Dette skyldes sannsynligvis for en stor del Ericssons (virksomhet som nå er nedlagt) i Aust-Agder. Fallet i næringslivet kan skyldes at nedgangstiden med rasjonalisering og effektivisering hadde begynt.

20 Tabell 11: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 501,4 500, Vest-Agder 310,2 224,8 29,6 55, Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001 Tabell 12: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 605, ,1 4, Vest-Agder 230,7 122, , Norge , , , , Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003

21 8 Vedlegg Befolkning Alle tall er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tabell 7: Folkemengde. Fylke Per 1. Hele landet Endring fra 10 Vest-Agder januar Endring fra ,5 % ,6 % ,0 % ,2 % ,6 % ,0 % ,1 % ,7 % ,8 % ,6 % ,6 % ,8 % ,1 % ,6 % ,6 % ,2 % ,3 % ,2 % ,8 % ,8 % ,5 % ,5 % ,3 % ,2 % 1 Tallene gjelder fylkesgrensene vedkommende år Tabell 8: 10 Vest-Agder. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing

22 År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing For årene er flyttinger mellom kommunene i fylket medregnet.