60/15 15/414 GODKJENNING AV PROTOKOLL. Skodje, Terje Vadset ordførar

Transkript

1

2 60/15 15/414 GODKJENNING AV PROTOKOLL Skodje, Terje Vadset ordførar

3 Skodje kommune Formannskapet Sak 52/15 Arkivsak nr: 15/414 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 52/15 Formannskapet GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Innkalling og sakliste vert gjennomgått. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjende. Arkivsaksnr.: 15/414 Side 1

4 Skodje kommune Formannskapet Sak 54/15 Arkivsak nr: 15/412 Arkiv: Sakshandsamar: Asle Giske Sak nr Utval Møtedato 54/15 Formannskapet Kommunestyret LÅNEOPPTAK FOR 2014 SAKSDOKUMENT: Det vert synt til vedlegget i saka, tilsagn om lån til investeringar i Saka gjeld vedtak om låneopptak for 2014 SAKSOPPLYSNINGAR: I samband med budsjettvedtak for investeringar har det samstundes vore vedteke kor mykje av årets investeringar som kan finansierast med opptak av lån. Det som har vore tidligare vanlig praksis i Skodje kommune er at ein har teke opp lån ved slutten av året i tråd med vedtekne investeringar. Konsekvensen av praksisen har blitt at kommunen har akkumulert opp ein betydelig sum med ubrukte lånemiddel. Fordi vedtekne investeringar ikkje alltid har blitt gjennomførte investeringar. Eit anna og sentralt høve som har vore lite fokusert på, er om kommunestyret ved sitt budsjettvedtak om å finansiere med lån siktar til nye lån eller til eksisterande lån (ubrukte lånemiddel). I høve til det siste kan det synest til: Veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet s. 63 siste avsnitt: De obligatoriske oversiktene i årsbudsjettet viser bruk av lån og ikke selve låneopptaket. Ved vedtak om årets budsjett har kommunestyret bestemt hvor mye som skal brukes av lånemidler i året, men dette behøver ikke nødvendigvis innebære nye låneopptak. Kommunen kan allerede ha ubrukte lånemidler som kan benyttes til finansiering av investeringene. Låneopptak må derfor formelt vedtas i et eget kommunestyrevedtak, eller spesifiseres særskilt i budsjettvedtaket. Med dette som bakgrunn, må difor kommunestyret gjere spesifikt vedtak om årets låneopptak. Arkivsaksnr.: 15/412 Side 1

5 Skodje kommune Formannskapet Tabellen over gir oversikt over vedtekne investeringar og låneopptak siste fire år. Som tabellen syner så har ein over tid halde seg innafor vedtekne rammer, men for dei enkelte åra har det vore avvik for kva som er vedteke av investeringar og låneopptak, og som faktisk er gjort. Dette skuldast det høvet at fleire at dei store investeringsprosjekta siste åra (skule og barnehagar), så har investeringsperioden strekt seg over fleire rekneskapsår. For 2014 er vedtekne investeringar på 22,9 million kroner, men gjennomførte investeringar er på 51 million kroner. Dette skuldast i hovudsak at vedtekne investeringar i 2013 for nye Prestemarka og Stette barnehage først vart gjennomført i Årets låneopptak er på 28,8 million kroner, og dekker i all hovudsak faktisk gjennomførte investeringar for Prestemarka og Stette barnehage. VURDERING: For å sikre rett sakshandsaming må kommunestyret vedta opptak av lån for 2014 i tråd med investeringsplanen. Og for så vidt i tråd med uttalt strategi om å arbeide ned saldoen ubrukte lånemiddel. Av denne grunn har låneopptaka siste åra vore mindre enn faktisk gjennomførte lån. Nedarbeiding av saldoen ubrukte lånemiddel er forsøkt innfasa på ein slik måte at kommunen ikkje får problem med likviditeten. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Kommunestyret vedtek opptak av lån for 2014 med 28,8 million kroner. Lånet skal i hovudsak dette bygging av Prestemarka og Stette barnehagar. Arkivsaksnr.: 15/412 Side 2

6

7

8

9

10 Skodje kommune Formannskapet Sak 55/15 Arkivsak nr: 15/273 Arkiv: Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Sak nr Utval Møtedato 55/15 Formannskapet PERIODERAPPORT APRIL 2015 SAKSDOKUMENT: Perioderapportering vert gjort via CORAP- verktøyet CORAP finn du ved å gå inn på: 1. politikk 2. omstillingsarbeid 2014/ perioderapportar 4. perioderapport April 2015 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje formannskap tek perioderapport for April 2015 til orientering Arkivsaksnr.: 15/273 Side 1

11 Skodje kommune Formannskapet Sak 56/15 Arkivsak nr: 14/1110 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 56/15 Formannskapet Kommunestyret FRITAK FRÅ EIGEDOMSSKATT FOR ENKELTE EIGEDOMMAR SAKSDOKUMENT: Liste over eigedommar fritatt frå eigedomsskatt jf. Eigedomsskattelova 7 SAKSOPPLYSNINGAR: Skodje kommune skal innføre eigedomsskatt. Etter Lov om eigedomsskatt 7 er det enkelte eigedommar som kan fritakast frå eigedomsskatt: «7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen.» Det har blitt utarbeidd ei liste over bygg som kan fritakast frå eigedomsskatt i Skodje kommune etter 7 i eigedomsskattelova. Desse er: Gnr. Bnr. Eigar merknad 8 26,27 Glomset bedehus bedehus 8 34 Glomset idrettslag grendahus Valle indremisjonsforening bedehus Skodje småbåtforening småbåthamn 15 1 Johan Daae Quale våningshuset 15 1 Johan Daae Quale klubbhus, golfbane Plassebakken barnehage barnehage Skodje ungdomslag Ungdomshuset Skodje indremisjon bedhuset Skodje idrettslag klubbhuset Utvikbygda Idrettsforening Grendahus 40 1,2,3 Ålesund KFUK og M Dyrøya - Leirsted 43 13,14 Sunnmøre indremisjon Brusdalsheimen 45 79,89 Storfjorden automobilklubb klubblokale Arkivsaksnr.: 14/1110 Side 1

12 Skodje kommune Formannskapet 54 12,16 Ålesund frimisjonsmenighet Leirstad 58 4 Speidern.venner, Nørvesund Speiderhytte 60 bnr.1 fnr1 Engsetdal og Skodje skytterlag Skytebane 62 5,13 Engsetdal Indremisjonsforening Bedehus Engesetdal bygdelag grendahus Engsetdal bedehus parkeringsplass v/bedehuset RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodje kommunestyre vedtar å frita følgjande eigedommar frå eigedomsskatt i Skodje, jf. Eigedomsskattelova 7. Arkivsaksnr.: 14/1110 Side 2

13 Skodje kommune Formannskapet Sak 57/15 Arkivsak nr: 15/389 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 57/15 Formannskapet Kommunestyret HØYRING - FRAMLEGG OM ENDRINGAR I HELLIGDAGSLOVA FOR Å TILLATE SØNDAGSOPNE BUTIKKAR SAKSDOKUMENT: Høyringsnotat - søndagsåpne butikkar - 27.mars 2015 Høyringsinstansar Høyringsbrev forslag om endringar i helligdagslova for å tillate søndagsåpne butikkar Helligdagslova nr.12 Høyring forslag om endringar i helligdagslova for å tillate søndagsåpne butikkar Høyring forslag til endring i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker SAKSOPPLYSNINGAR: Helligdagslova sitt føremål er å verne om det gudstjenstlege liv og den alminnelige fred på helligdagar, samt å gje høgtida ro og verdighet, jf. 1. Påbod om å ha stengt på dei 10 særskilde helligdagane, Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag)samt 1. og 17. mai etter kl skal framleis gjelde. Det er i høyringsnotatet og teke inn eit alternativt framlegg om at den einskilde kommune skal ha mynde til å fatte vedtak om butikkane skal ha kunne opent på søndagar. Bakgrunn for framlegget er at departementet vurderer tilbod og etterspørsel som eit betre kriterie for regulering av opningstider. I praksis inneber eit slikt forslag at butikkane sjølve kan ta stilling til når dei vil halde opent (med unntak av særskilde dagar). Departementet meiner at dette vil medføre større likebehandling mellom bransjar, og forenkle regelverket. I tillegg viser ein til eit endra forbruksmønster som krev endringar. VURDERING: Det har vore stort fokus på framlegget i media, der det har vore debatt om fordeler og ulemper med ei evt. endring i lovverket. Dei gjeldande reglane har og vore teken opp i Stortinget fleire gonger tidlegare. Arkivsaksnr.: 15/389 Side 1

14 Skodje kommune Formannskapet Meiningane og argumenta er mange både for og imot endringar, her er ei oppsummering av dei vanlegaste argumenta: Mot søndagsopne butikkar: Søndagar bør framleis vere ein dag som skiller seg ut frå dei andre dagane, for å gje spesielt familiane eit pustehol i ein ellers travel hverdag,og der felles aktivitetar bør vere noko anna enn shopping. Søndagsopne butikkar vil medføre at mange fleire tilsette må arbeide på søndagar. Dei store kjedane og kjøpesentra som har økonomisk høve til å halde søndagsopent vil utkonkurrere dei små butikkane. Det er lite som tyder på at den totale omsetninga aukar med søndagsopent. Utgiftene aukar derimot, på grunn av utvida arbeidstid og løn. Ein av konsekvensane kan vere at det vil kunne gi dyrere mat. For søndagsopne butikkar: Forbrukarane vil ha frihet til å handle kva dei vil når dei vil. Dersom ein får høve til å handle på søndagar kan det redusere tidsklemma. Dagens regelverk er komplisert og har etter kvart fått mange unntak som gjer at mange typer butikkar kan hald opent på søndagar. Dette skaper skjeiv konkurranse i dag. Ei endring vil medføre meir rettferdighet bransjane mellom. Ein del meiner at lova sin tekst om «helligdagsfred» på søndagar er lite relevant i vårt flerkulturelle og -religiøse samfunn. Det vil framleis vere høve til å velge om ein vil halde opent eller ikkje. Søndagsopne butikkar vil styrke konkurranseevnen til butikkar opp mot andre muligheiter som nettbutikkar og grensehandel. RÅDMANNENS FRAMLEGG: Ingen framlegg til innstilling frå rådmannen Arkivsaksnr.: 15/389 Side 2

15 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

16 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

17 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

18 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

19 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

20 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

21 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

22 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

23 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

24 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

25 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

26 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

27 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

28 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

29 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

30 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

31 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

32 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

33 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

34 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

35 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

36 Fra: Distribusjonsoppdrag Sendt: 30. mars :00 Til: Ljøstad Aud Elisabet Emne: Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Vedlegg: helligdagsloven (L)( ).pdf; Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf; Høringsinstanser (L)( ).pdf; Høringsnotatsøndagsåpne butikker - 27.mars 2015 (L)( ).pdf Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen postmottak@kud.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

37 Skodje kommune Formannskapet Sak 58/15 Arkivsak nr: 15/385 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 58/15 Formannskapet Kommunestyret SALSSTAD FOR VINMONOPOLET PÅ DIGERNES NÆRINGSOMRÅDE SAKSDOKUMENT: Notat frå møte med Vinmonopolet på Ørskog rådhus SAKSOPPLYSNINGAR: På grunn av påtrykk frå næringspersonar tok ordføraren kontakt med Vinmonopolet AS allereie i 2005, for å forhøyre seg korleis VM såg på ei ev. etablering i Skodje sentrum. Svaret var på det tidspunktet negativt grunna krav som blir stilt knytt til etablering av VM. Ordføraren tok igjen kontakt med Vinmonopolet AS då det no er endra føresetnadar for etablering av alkoholutsal i Skodje kommune. Vinmonopolet AS på Moa har utfordringar knytt til kundegrunnlag og størrelse, og kan ha behov for avlasting. Vinmonopolet AS har klare føringar frå Stortinget om å vere tilgjengeleg, men at utsal skal ikkje etablerast for å auke handelen. Målet skal vere å gjere handelsstadar komplett. Vinmonopolet AS har ein mal/krav som seier at etablering på stader først kan skje når den lokale handelen har passert ca. 200 mill. kroner.digernes næringsområde er i sterk vekst og vil om kort tid oppnå ein handel på over 200 mill. pr. år. Det kan dermed vere interessant for Vinmonopolet AS å etablere eit avlastingsutsal på Digernes, sjølv om det ikkje er lange strekninga til Moa som er det næraste utsalet i vårt område. Skodje har ei sterk folketalsauke, og det er svært stor gjennomgangstrafikk ved Digernes næringsområde, som i sin tur kan vere med på å auke omsetninga. VURDERING: Ei etablering av Vinmonopolet AS vil gi fleire arbeidsstadar og kunne auke omsetnaden innan varehandelen på Digernes næringsområde. Skodje kommune har ingen søknad inne, og må dersom ein vil tillate eit utsal i kommunen, sende eit slikt ønske til Vinmonopolet AS. ORDFØRAREN SITT FRAMLEGG TIL INNSTILLING TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre vedtar å søke Vinmonopolet AS om etablering på Digernes næringsområde. Arkivsaksnr.: 15/385 Side 1

38 Skodje kommune Ordførar Notat Til: Kopi til: Fra: Terje Vadset Vår referanse: 15/385-1 / Dato: Emne: Møte Vinmonopolet

39 Skodje kommune Formannskapet Sak 59/15 Arkivsak nr: 15/414 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 59/15 Formannskapet REFERATSAKER Underliggende saker: Saksnummer Tittel 59/15.1 Årsmelding /15.3 Referat frå møte i Styringsgruppa for folkehelse 59/15.2 Årsmeldingar for dei politiske utvala og interkommunale samarbeid 2014 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Referatsaker vart tekne til vitande. Arkivsaksnr.: 15/414 Side 1

40 Skodje kommune Kultureininga Møtereferat Referat frå møte i Styringsgruppa for folkehelse Dato / tid: kl Referent: Magne Fylling Stad: Gomerhuset Møteleiar: Lidvar Giskeødegård Til stades: Lidvar Giskeødegård, Johan Honningdal, Camilla Brusdal og Magne P. Fylling Forfall: Kristian Skålhavn, Ragnhild Kaldhussæter Kopi til: Leiar Lidvar Giskeødegård opna møtet, og både innkalling og sakliste blei godkjende. Sak 1: Endringar i Styringsgruppa for folkehelse. Den kommunale frisklivssentralen er nedlagt frå , og Aase Bolstad er ikkje lenger tilsett i Skodje kommune. Ho er ikkje lenger medlem i Styringsgruppa Magne P. Fylling får endra rolle i gruppa frå medlem til sekretær. Samansetjing av Styringsgruppa for folkehelse ser frå slik ut: Lidvar Giskeødegård, leiar (politikar) Johan Honningdal, nestleiar (politikar) (Modolf Hareide vara for begge dei politisk oppnemde) Ragnhild Kaldhussæter, helseavdelinga Kristian Skålhavn, ass. rådmann Håvard Valderhaug, skulerepr. Camilla Brusdal, barnehagerepr. Odd Grande, idrettsrepr Ein frå kultur utanom idretten Folkehelsekoordinator er sekretær for gruppa. Styringsgruppa tok endringane til vitande. Sak 2: Årsmelding for folkehelsarbeidet i Skodje kommune i 2014 Årsmeldinga følgjer vedlagt. Ho er utarbeidd i samarbeid mellom gammal og ny folkehelskoordinator. Årsmeldinga er sendt fylket, og vil kome med i Statusrapport God Helse Styringsgruppa tok årsmeldinga til orientering, med slik protokolltilførsel frå Johan Honningdal under punktet Helsevennleg arbeidsliv: «Omstillingsprosessen i kommunen har ikkje i alle samanehengar vore like bra sett frå eit folkehelseperspektiv.» Sak- /dok.nr.: 14/367-7 Arkivkode: G00 Dato:

41 Sak 3: Drøfting av helsetilstanden i Skodje kommune Styringsgruppa drøfta Folkehelseprofil 2015 og resultat frå UngData-undersøking ved Skodje ungdomsskule våren Frå folkehelseprofilen blei det særleg dvelt ved dei områda Skodje hadde avvik frå landssnittet, anten positivt eller negativt. Positivt: Skodje Fylke Noreg Låginntekt (hushaldningar), 0-17 år 5,5 7,7 10 (prosent) Psykiske lidingar, legemiddelbrukarar (per 1000) Type 2-diabetes, legemiddelbrukarar (per 1000) Negativt Muskel og skjelett, primærhelsetenesta (per 1000) Frå Ungdata-undersøkinga ved Skodje ungdomsskule våren 2014 blei fleire resultat drøfta: * Det er om lag ¼-del av ungdommen som ikkje opplever at dei har minst ein ven dei kan stole fullstendig på og kan betru seg til om alt muleg. * Nøkkeltala for Skodje skil seg signifikant frå landsstatistikken når det gjeld i kva grad ungdommen er fornøgd med lokalmiljøet. Medan 71 % av ungdom i Norge er svært fornøgd eller litt fornøgd med lokalmiljøet, så er berre 57 % av ungdom i Skodje svært fornøgd eller litt fornøgd med lokalmiljøet. Det vil seie at 43 % av ungdommen i Skodje ikkje er fornøgd med lokalmiljøet. Ungdommen blir mindre fornøgd med lokalmiljøet og kollektivtilbodet etter eldre dei blir.. Berre ein fjerdel av både gutar og jenter kan tenke seg å busette seg i Skodje kommune når dei blir vaksne. * Berre om lag halvparten av elevane et mat når dei er på skulen. Litt under 40 % et ikkje frokost, og % et ikkje middag. * Gutane er i betydeleg grad meir fornøgd med seg sjølv og korleis dei er meir enn det jentene er. 20 % av jentene ved Skodje ungdomsskule har høg grad av depressivt stemningsleie, dette inneber symptom som t.d. å vere ulykkeleg, trist, føle håplause for framtida, bekymring, søvnlause og har følt seg ensom i større grad enn gutane (6 %). Det same gjeld angstsymptom. Dei depressive symptoma minskar etter eldre ungdommane blir. * Helsesøster, helsestasjon for ungdom og legetenesta blir brukt hyppig av begge kjønn. 8 % avgutane og 10 % av jentene har brukt psykolog eller psykiater minst ein gong siste året. Reseptfrie medikamenter (paracet, ibux o.l) blir brukt i stor grad, 24 % av jentene og 14 % av gutane brukar det minst ein gong i veka. 3 % brukar det dagleg, og dette er likt for begge kjønn. Med bakgrunn i analysen av helsetilstanden i kommunen, valde Styringsgruppa for folkehelse å arbeide fram eit handlingsprogram for , med utgangspunkt i 6 innsatsområde: Handlingsprogram for folkehelsarbeidet i Skodje kommune SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser. Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, 2

42 bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse Resultatmål: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Ti Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Alle skular og barnehagar gjennomfører minst eitt fiskesprell-prosjekt pr år Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar Tilskotsmidlar frå fylket Gjennomføre kurs for personalet Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar Tilskotsmidlar frå fylket Ltak Resultatmål: Auke kompetansen om fysisk aktivitet og ernæring. An S Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Gjennomføre kurs for tilsette i skule, SFO og barnehagar om fysisk aktivitet og ernæring Ha fysisk aktivitet og ernæring årleg som tema i foreldremøte i skule og barnehage Barnehage- og skulefagleg ansvarleg Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar Tilskotsmidlar 2015/16 Eigne ressursar S Resultatmål 2: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse og arbeide for mobbefrie skular og fritidsmiljø.v Innsatsområde 1: Styrke kunnskap i barnehage og skule om korleis ein bidreg til god psykisk helsear B Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Gjennomføre konferanse om psykiske helse Barnehage- og skulefagleg ansvarleg 2015/16 Eigne ressursar Tilskotsmidlar Gjere seg kjent med og Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar arbeide fram tiltak basert på resutat i Ungdata-undersøkingane for u-skulen. Ha psykisk helse årleg som Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar tema i foreldremøte i skule og barnehage U 2. HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvard Resultatmål: Hjelpe tilsette til større nærvær. Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Prosjekt Friskare saman tett Leiarar i barnehagane 2015/16 oppfølgjing og førebygging. 3. SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig 3

43 fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet Resultatmål: I samarbeid mellom Skodje kommune, frivillige organisasjonar og eldrerådet legge til rette for aktivitet for eldre og trekke med eldre som ressurs Tiltak AnsvarAnsvar Tidsfrist Budsjett Eldrekafe Skodje frivillige 2015/16 Eigne ressursar aktivitetssenter Invitere eldre til arrangement i Leiarar i skular og 2015/16 Eigne ressursar b.hagar og skular barnehagar Utfordre eldre som ressurs i temadagar i skule og barnehagar Leiarar i skular og barnehagar 2015/16 Eigne ressursar Utfordre eldre som ressurs i Skodje frivillige 2015/16 Eigne ressursar Skodje frivillege aktivitetssenter aktivitetssenter 4. TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har Resultatmål: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast. Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Halde fram med samarbeidet mellom Skodje kommune og frivillege lag om rydding, merking, skilting og informasjon om turstiar. Frivillige lag i samarbeid med kommunen (kultureininga) Opning av fem nymerka turstiar våren 2015 Oppstart med «Stikk-ut» 1. mai 2015 T Frivillige lag i samarbeid med kommunen (kultureininga) Frivillige lag i samarbeid med kommune (kultureininga) og Friluftsrådet 2015 Eigne ressursar (dugnad) og tilskotsmidlar Vår 2015 Vår 2015 Resultatmål: Auke delen av gang- og sykkelvegnettet i Skodje kommune Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Teknisk avd saman med plannemda Frå no! Og framover Eigne ressursar (dugnad) og tilskotsmidlar Eigne ressursar (dugnad) og tilskotsmidlar 5. INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga. 4

44 Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga Resultatmål: Skodje kommune skal gje frivillege lag føreseielege rammevilkår. Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Halde fram med gjeldande Kommunen Kontinuerleg Kommune ordning med å stille kommunale bygg gratis til disposisjon Yte hjelp til å søkje eksterne tilskot (kultureininga) Kontinuerleg Kommune 6. ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Skodje kommune skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i kommunen. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane har. Resultatmål: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i Skodje kommune rapportere på folkehelse i løpet av Tiltak AnsvarAnsvar Gjennomføring Budsjett Lage system slik at folkehelsearbeidet i kommunale tenesteområde og innan frivillege lag årleg blir dokumentert Folkehelsekoordinator 2015/16 Eigne ressursar Dei 6 innsatsområda er henta frå Møre og Romsdal fylkeskommune sitt handlingsprogram for folkehelse. Styringsgruppa vil sterkt oppmode dei som er sett opp som ansvarlege til å ta vidare og gjennomføre tiltaka i handlingsprogrammet. Årshjul for systemarbeidet bør sjå slik ut: Januar: Styringsgruppa for folkehelse med si breie samansetjing har følgjande agenda: - Evaluere fjorårets folkehelsearbeid/vedta årsmelding - gjere analyser av folkehelstilstanden basert på evaluering av fjoråret, ny folkehelseprofil og andre undersøkingar og faktamateriale som er tilgjengeleg. - arbeide fram handlingsprogram. Februar/mars: Ulike tenesteområde i kommunen og frivillige lag blir utfordra til å ta vidare tiltak arbeidd fram i styringsgruppa. Tenesteområda i kommunen må vise mål og tiltak i verksemdsplanane. Men det er også viktig at det blir gjort eigne analyser, drøftingar og beslutningar om mål og tiltak i kommuneorganisasjonen og innan det frivillege arbeidet. 5

45 NB! Viktig å dokumentere at slike møte har funne stad og kva som er blitt vedteke. Effekten av gjennomførte tiltak bør kunne målast/evaluerast og dokumenterast. Sept/okt: Møte i Styringsgruppa for å få statusrapport frå ulike aktørar i folkehelsearbeidet. Sak 4: Orientering om ny aktivitet ved tidlegare kommunal frisklivssentral. Folkehelsekoordinator orienterte om at tre frivillege lag har fått disponere lokala til tidlegare frisklivssentral i første omgang ut kalenderåret Det er LHL Skodje/Ørskog/Haram, Mental Helse Skodje/Ørskog og nystarta Skodje frivillige aktivitetssenter. Mykje positiv aktivitet er på gang. Sak 5: Handlingsprogram 2015, Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal fylkeskommune Handlingsprogram 2015 er no vedtatt av Fylkesutvalet. Handlingsprogrammet for 2015 har eit særleg fokus på fylkeskommunale tenester som er sentrale i folkehelsesamanheng, fylkeskommunen si rolle som understøttar av kommunane sitt folkehelsearbeid og rollen som regional utviklingsaktør Handlingsprogrammet ligg vedlagt! Styringsgruppa tok handlingsprogrammet til vitande 6

46 Årsmelding 2014 folkehelsearbeidet i Skodje kommune Samfunnsutvikling for ein god start i livet To nye barnehagar Skodje kommune tok i 2014 i bruk to nye barnehagar, ein på Stette og Prestemarka barnehage i Skodje sentrum. Bygga med uteområdet rundt er med på å gi stimulerande vekst- og trivselsvilkår. M:pa-10 Skulane i Skodje arbeider også breitt for å gi alle ein god start i livet. Eit spenstig prosjekt å trekkje fram er oppsetjing av forestillinga m:pa-10 i juni Alle barneskuleelevar i kommunen, frå tre barnskular, stod saman på scena. Gjennom song, dans, musikk og skodespel tok dei opp viktige tema som mobbing, bry seg om og vere seg sjølv. Helsevennleg arbeidsliv Omstilling Skodje kommune er inne i ein tøff omstillingsprosess, mykje grunna i dei økonomiske rammene vi har til rådvelde. Alle er utfordra på å sjå om det er råd å løyse oppgåver på betre og meir rasjonell måte. Kommuneleiinga har hatt fokus på god informasjon og god dialog med alle tilsette i denne krevjande omstillinga. Samfunn som fremjar aktiv, trygg og frisk alderdom Fysiske rammevilkår Kommunale omsorgsbustader og sjukeheim er lokalisert sentralt i bygda med nærleik til butikk, park og kultur- og idrettssenter. Det er kort ned til bygdas gjennomgangsveg, som er blitt miljøgate. Det vil seie gang- og sykkelsti på kvar side, lav fartsgrense (40 km) og andre tiltak for å redusere farta til motorkøyrety. Miljøgata har inga stigning og er fin å ferdast på. Aktivitet Fleire frivillige lag legg til rette/organiserer aktivitet. Særleg må trekkjast fram Skodje Pensjonistlag som utarbeider årskalender med aktivitet kvar månad. Det er spenn i aktivitetane, frå konsertar og samlingar med foredrag til bussturar med innlagt natur- og kulturopplevingar. Skodje kommune har saman med pensjonistlaget søkt om og fått tilskot frå Den kulturelle spaserstokken til finansiering av fleire av prosjekta.

47 Trygt og helsefremjande fysisk miljø Opprusting av tursti og Gamle Vågsbru Gamle Vågsbru ligg i Skodjevågen og er del av gamlevegen over til Dragsundet. For eit par år sidan måtte grunneigarar og kommune gå ut og åtvare folk mot bruk av brua, som heldt på å rase saman. I 2014 har vi fått restaurert brua, saman med opprusting av heile vegen over til Dragsundet. Det betyr at innbyggarane i Skodjebygda kan gå heilt frå Grindvika i vest, gjennom sentrum til Skodjevågen i aust og over til Dragsundet utan å måtte gå på eller krysse hovudvegen. Dette utgjer ei strekning på heile 7 km. Turstiprosjekt i grendene Det er blitt rydda og merka turstiar i fem grender i kommunen; Glomset, Brusdalen, Utvikbygda, Stette og Engsetdalen. Stiane er lagt nært der folk bur, lett tilgjengeleg. Det har vore tre fellesmøte for eldsjelene i dei ulike laga der rammene for arbeidet er lagt. Alle dei fem nymerka turstiane blir Stikk-ut-mål i Inkludering og deltaking i kultur og frivillege organisasjonar Skodje kommune ser inkludering og deltaking i kultur og frivillege lag som svært viktig for god folkehelse, og stiller kommunale bygg gratis til disposisjon for verksemda. Vedtaket om nedlegging av kommunal frisklivssentralen blei gjort hausten Det kom raskt initiativ frå frivillege om å kunne bruke lokala for å ta vidare dei positive aktivitane som var blitt bygt opp der. Det har kommunen opna for. I dialogen mellom kommune og frivillege lag er det blitt semje om å opne for følgjekort (ledsagerbevis) og opplevingskort. Ordningane skal vere med på å gjere kultur tilgjengeleg for alle, og gjeld alle arrangement på Gomerhuset og Skodje stadion. Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Folkehelse i kommuneplanen Med folkehelse som eitt av sju satsingsområde har det både vore ope folkemøte og politiske arbeidsmøte med tema folkehelse. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal vedtakast i Ungdata Det vart gjennomført Ungdata-undersøking (livsstil og levekår) på ungdomsskulen i Skodje før påske i Svarprosenten for undersøkinga var på 91 %, noko som betyr at resultata i stor grad er representativ for ungdommen i Skodje. Rapporten vere nyttig m.a. ved utarbeiding av kommuneplanen sin samfunnsdel.

48 Tilsyn I oktober 2014 hadde Skodje kommune tilsyn frå fylkesmannen på folkehelsearbeidet. Det blei ikkje avdekka avvik. Derimot viste rapporten frå tilsynet at kommunen er godt i gong: Kommunen har lang og brei erfaring med folkehelsearbeid. Det er lagt vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming. Kommunen har ei rekke ulike aktivitetar på tvers av alder og målgruppe. Vi ser gjennom dette at kommunen har tydeleg fokus på folkehelsearbeid, jf. «Helse i alt vi gjer». Dette er i tråd med kommunen sin visjon «Skodje den gode bukommunen med mangfald, utfordringar og trivsel». Folkehelse er godt forankra i kommunale planar og styringsdokument. (s 8 i rapporten). Årsmeldinga er utarbeidd i samarbeid med Malin Piegsa, folkehelsekoordinator fram til Skodje Magne P. Fylling, folkehelskoordinator frå

49 !

50 !#$%&'!$%&'()*'+,-./+.&0#1!2$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$ */'&)5-)&',7,65056$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$3 89'',:&-,+.9'')&+$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$3 H0K&66&..5,9)6&60<)&!LM$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$= #$%JF;JDJBBFJG>INJE4;FED$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!1 H0K&66&..5,9)6&60<)&!1L!2$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!1 H0K&66&..5,9)6&60<)&!QL!R$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!# H0K&66&..5,9)6&60<)&!ML#=$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!3 H0K&66&..5,9)6&60<)&#2L#R$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!Q H0K&66&..5,9)6&60<)&#ML3!$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$!R ' #

51 ()'*$&%+,-./0,/$1'23(4! Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [U- 12/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ '/6,+0$%6'.%$ '' Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. 96,+0$%'&6%.%$':0/':0%;6#6%-6' Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Handlingsprogram 2014 vart vedteke i Fylkesutvalet, U-18/14.!#$%&67'+'.%$6' Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. <=-;$.-,/=%$,' For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram, vert det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27). Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning, Regional- og næring og Plan- og analyse. Einskilde stader er det satt opp beløp som er disponert. 3

52 2)'>$7-+,-01/?&6/' ' Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser. Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten samanlikna med Innsatsområde 1: Styrke skolehelsetenesta i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Sak til utdanningsutvalet Fylkeskommunen/Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: Styrke samarbeidet mellom helsestasjon/skolehelsetenesta og tannhelsetenesta Tiltak Ansvar Budsjett Revidere samarbeidsavtale mellom helsestasjon og tannhelsetenesta til også å omfatte skolehelsetenesta Fylkeskommunen/Fylkestannlegen Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Innsatsområde 1: Synleggjere situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Tiltak Ansvar Budsjett Synleggjere temaet i årlege publikasjonar Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga =

53 Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar gjennom Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker (Fiskesprell). Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre planlagte Fiskesprellkurs fase 1 og fase 2 Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga * for skoleåret 2014/15 * Det er øyremerka eit tilskot for 2014/15 på kr Innsatsområde 2: Betre tilbod på sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Forankre og gjennomføre tilrådingar frå rapporten om kantinesatsinga gjennom betre utstyr og kompetanseløft Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga/ Fylkestannlegen Innsatsområde 3: Auke kompetansen for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Tiltak Ansvar Budsjett Kurs/temadager på skolens planleggingsdager og elles etter førespurnad Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for barn for med funksjonshemming Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre kurset «Tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn med Møre og Romsdal Idrettskrets 2

54 funksjonshemming i skolen» Innsatsområde 2: Auka fysisk aktivitet i skolen Tiltak Ansvar Budsjett Utrede kostnader og muligheter for Den Fysiske skolesekken Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Friluftsråda Innsatsområde 3: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet! Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere seminar for saksbehandlar på spelemidlar Arrangere 8 regionale møte om korleis søkje spelemidlar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 4: Auke den fysiske forma til elevar på yrkesfag! Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide forsøk med trening for elevar på yrkesfag Fylkeskommunen/Utdanningsavdelinga Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Innsatsområde 1: Hjelpe ungdom som ikkje begynner på eller fell ut av vidaregåande utdanning gjennom «I-UNG» Tiltaket «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Q

55 Tiltak Ansvar Budsjett Utvide «I-UNG» prosjektet til å bli eit tilbod i heile Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift» (Kunnskapsdepartementet). Tiltak Ansvar Budsjett Prøve ut «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis i Kristiansund Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø$!!!! Innsatsområde 1: Styrke lærarar sin kompetanse i høve psykisk helse - Ellenoreprosjektet Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Ellenoreprosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. Tiltak Ansvar Budsjett Sak opp i 2015 basert på rapport utarbeidd i 2014 Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2:!Førebygge mobbing i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Alle vidaregåande skolar skal ha fokus på mobbing og delta i aktuelle mobbeprogram Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga V

56 Innsatsområde 3:!Styrke kunnskap i barnehage og skole om korleis ein bidreg til god psykisk helse Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre konferanse om psykiske helse Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Fylkesmannen Resultatmål 7:!!! Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem Innsatsområde 1: Rusførebyggande arbeid i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide vidare med Ungdata (undersøkingar i ungdomsskole og vg skole) Prosjektet Rusplan vert avslutta i Rutinar skal vere innarbeidd i alle sju skolane som har vore med i prosjektet. Starte planlegging av konferanse (2016) om Rusplan. Gjennomføre undersøkingar om elevane sine rusvanar ved alle vidaregåande skolar i fylket, for å skaffe faktagrunnlag for arbeid med å utvikle handlingsplaner mot rus ved skolane. Korus Kommunane Korus Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Korus Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga Utdanningsavdelinga Kulturavdelinga Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Vert ikkje prioritert i 2015 grunna for lite ressursar Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit R

57 undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk.! Innsatsområde 1: Tobakksfri skoletid Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide vidare med tobakksfri skoletid og FRI (eit program for elevar på ungdomsskolen som skal hjelpe elevar til å ta eigne val spesielt når det gjeld tobakk og rusmidlar). Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/Utdanningsavdelinga Fylkestannlegen Innsatsområde 2: Tobakksfrie arenaer for fritida Tiltak Ansvar Budsjett Kontinuerlig arbeide for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Møre og Romsdal Idrettskrets Budsjett satsingsområde * * Det er øyremerka eit tilskot for 2014/15 på kr ' M

58 Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar. Innsatsområde 1: Sjå på muligheitene for å utvikle helsebasert næringsverksemd Tiltak Ansvar Budsjett Fylkeskommunen har støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal. Fylkeskommunen sit i styrtingsgruppa til forprosjektet som avsluttast i Fylkeskommunen/ Regional- og næringsavdelinga! Innsatsområde 2: Auke kompetansen om ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15)! Ansvarleg alkoholhandtering er eit tiltak som tilbyr leiarar og tilsette på skjenkestader og hotell kurs i tema som overskjenking av mindreårige, samt førebygging av rusrelatert vald og andre aktuelle område. Målet med kurset er at auka kompetanse hos personalet og leiarar gjer det lettare å gjere riktige avgjersle i vanskelege arbeidssituasjonar. Ansvarleg alkoholhandtering-prosjektet er eit ledd i nasjonal kompetansehevingsprosjekt. Kommunane skal så drive intern opplæring for dei instansar som har alkoholløyve. Dei tre bykommunane skal også invitere kommunane i sin region for opplæring. Tiltak Ansvar Budsjett Kontinuerleg arbeid med ansvarleg alkoholhandtering, samt arbeid mot festivalar og trekke med fleire kommunar Kommunane Korus!1

59 Innsatsområde 3: Auke kompetansen omkring rusbruk og arbeidsliv ALOR nettverk er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre to nettverkssamlingar på Sunnmøre og to på Nordmøre/Romsdal. Kontinuerleg arbeid Korus Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Bidra med folkehelsekunnskap inn i IA-arbeidet Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre møte med NAV arbeidslivssenter Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Sjå IUNG, resultatmål 5. Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av 2017.! Innsatsområde 1: Få fleire til å gå eller sykle til jobb Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre undersøking på tal som går eller syklar til skole eller jobb i samband med undersøking om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i 2015.!!

60 Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslinjer for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med 2013.!!!!!! Sjå resultatmål 10. Budsjett satsingsområde ' L)'>@ABCDD'>IA'B9JAA@9'@<E!FM'E9NHH'IH'B9!><'@G5J95IA' Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Nytte eldre som ressurs i kommunane Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide med å utvikle ein modell for eit samarbeid mellom Molde kommune og Møre og Romsdal pensjonistforbund om Involvering av eldre som ressurs i eit førebyggande perspektiv. På sikt er det aktuelt å utvide prosjektet til fleire kommunar. Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal pensjonistforbund Molde kommune Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. Innsatsområde 1: Auke kompetanse til politikarane om alkohol og skadeverknader ved alkoholbruk Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har utvikla mal for eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring.!#

61 Tiltak Ansvar Budsjett Halde kurs i kvar region i fylket om alkohol og skadeverknader! Fylkesmannen Korus Resultatmål 18:!!! Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for vaksne i regi av idretten Tiltak Ansvar Budsjett Stimulere idrettslag til å oppretthalde/starte mosjonsaktivitet for vaksne Møre og Romsdal Idrettskrets Tilskot?! Innsatsområde 2: Fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra Tiltak Ansvar Budsjett Sette i gang eit prosjekt for å stimulere til fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra i fylket Fylkeskommunen/ Regional og næring Budsjett satsingsområde !! O)'E9NHE'IH'*JG>JB9JAA@D5J'BN>!><'A!GPQ' Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31.!3

62 Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Tiltak Ansvar Budsjett Tema i plannettverka. Løypande saksbehandling i plansaker Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga! Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Merking og skilting av turstiar Tiltak Ansvar Budsjett Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunane Friluftsråda Gjensidigestiftelsen Lokale organisasjonar *!dette utløyser frå Gjensidigestiftinga. Det vert vist til Handlingsprogram Kultur Innsatsområde 2: Fleire helseløyper! Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide og marknadsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper Vidareutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot og arbeide for at fleire kommunar får etablert helseløyper i tilknyting til sine buområde Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga!Det vert vist til Handlingsprogram for Kultur Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med 2013.!! Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar! Tiltak Ansvar Budsjett Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Kommunane Fylkeskommunen/Planog analyseavdelinga/ Samferdselsavdelinga Under satsingsområde nr 4 Trygt og helsefremmande fysisk miljø, blir det gjort mykje arbeid gjennom Handlingsprogram Samferdsel 2015 som bygger opp under folkehelsearbeidet.!=

63 I dette handlingsprogrammet ligg det til saman 16 ulike tiltak under resultatmåla 3 og 6: 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikkantar 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Tiltaka dreiar seg om # utbygging av gang- og sykkelvegar # kompetanseheving på kunnskap om trafikktryggleik og folkehelse i planarbeid # haldningsskapande trafikktryggingsarbeid mot barn og unge i form av t.d. teater, kurs og andre aktivitetar Vil du vite meir om folkehelsearbeidet knytt til samferdsel kan du lese Handlingsprogram Samferdsel 2015 som du finn på Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med 2013.! Sjå resultatmål 21 Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde i trafikken, samanlikna med Sjå resultatmål 21. Budsjett satsingsområde !2

64 Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga. Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Sette frivilligplan på dagsorden gjennom planarbeid og møteplassar Tiltak Ansvar Budsjett Målet vil bli drøfta på eksisterande møteplassar med kommunane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. Gjennomført og avslutta i Resultatmål 27:!! Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med!situasjonen i 2013.! Innsatsområde 1: Eit trygt og rusfritt miljø i lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre konferanse for frivillige lag og organisasjonar og kommunar om Trygge og rusfrie lag og organisasjonar Korus i samarbeid med Fylkesmannen og Møre og Romsdal idrettskrets!q

65 Innsatsområde 2: Godt tilbod til unge idrettsutøvarar som vil satse på høgt nivå Tiltak Ansvar Budsjett Utvikle eit prosjekt som skal gje dei unge som ønskjer å satse på ein idrett på eit høgt nivå eit konkurransedyktig tilbod i Møre og Romsdal, slik at dei slepp å flytte ut av fylket for å gjennomføre vidaregåande skole. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 3: Få fleire aktivitetsleiarar i barneidrett Tiltak Ansvar Budsjett Innføring av Aktivitetsleiarkurs barneidrett for elever som går programfag idrett ved de vidaregåande skolane i fylket. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets * * Vert dekt av Møre og Romsdal idrettskrets Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og fysisk aktivitet! Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Tiltak Ansvar Budsjett Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema på Møterunden (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Budsjett satsingsområde * * vert dekt av Møre og Romsdal Idrettskrets '!V

66 Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Synleggjer det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunane gjennom å rapportere på folkehelse i alle sektorar Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide rapport for 2014 for kommunane i God Helse partnarskapet basert på ein mal som gjer synleg arbeid i alle sektorar. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal.! Innsatsområde 1: Sikre at det fins studietilbod innanfor folkehelse ved høgskolane Tiltak Ansvar Budsjett Ta kontakt med Høgskolen i Molde og etterlyse tilbod innan ernæring og folkehelseleiing slik dei har hatt tilbod om tidlegare Fylkeskommunen/Kulturavdelinga!!R

67 Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. Innsatsområde 1: Kompetanseheving innanfor statistikk og samanhengen mellom statistikk og plan Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere samlingar for Fylkeskommunen/Kulturavdelinga/ kommunane Plan- og analyseavdelinga Innsatsområde 2: Auke kompetansen og byggje nettverk for partnarkommunane Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere tverrsektorielle samlingar for partnarkommunane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Innsatsområde 3: Auke kompetansen for tilsette i Frisklivssentralane i fylket Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere nettverkssamlingar for Frisklivssentralane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Fylkesmannen Innsatsområde 4: Få et betre statistikkgrunnlag innanfor rusfeltet Tiltak Ansvar Budsjett Fleire kommunar skal gjennomføre Ungdata undersøkingar Få eit betre statistikkgrunnlag frå brukarplan og behandlingstilbod for rusmisbrukarar. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Korus Korus Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Helseforetaket Innsatsområde 5: Oppnå ei god forankring av rusarbeidet i fylket Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide mandat for arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Budsjett satsingsområde !M

68 #1

69 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Rita Orheim Engeset Arkiv: 15/400 Arkivsak nr: 15/400 Årsmeldingar for dei politiske utvala og interkommunale samarbeid 2014 SAKSDOKUMENT: Årsmelding 2014 Skodje eldreråd Årsmelding 2014 ÅRIM Årsmelding 2014 Nordre Sunnmøre kemnerkontor Årsmelding 2014 Friluftsrådet for Ålesund og omland Årsmelding 2014 Storfjorden PPT Årsmelding 2014 Nordre Sunnmøre Landbrukskontor (vert lagt fram i møte) SAKSOPPLYSNINGAR: Sjå saksdokumenta RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Årsmeldingane for 2014 vert teke til vitande. Arkivsaksnr.: 15/400 Side 1

70 Årsmelding 2014 frå Skodje Eldreråd. Eldrerådet i Skodje hadde i 2014 slik samansetjing: Medlemmar: Norunn Heggebakk Steinnes, leiar Gunnar Arne Valde, nestleiar Jorunn Fosnes Leif Glomset Solfrid Viset Personlege varamedlemmer: Hildegunn Berg Helge Haram Tor Ulvestad Karsten Grindvik Arnstein Sæthre Skodje Eldreråd hadde i møter og handsama 21 saker. Som årleg tradisjon hadde Eldrerådet markering av Den Internasjonnale Eldredagen saman med Skodje Pensjonistlag og Skodje Røde Kors Omsorg. Dagen vart feira den 3. oktober og som underhaldarar hadde vi tidlegare fylkesmann, Ottar Befring, Torgeir Lillevild og «Rubbel og Bit» frå Skodje. Eldrerådet handsama desse sakene i første møtet: Søknad om tilskot til konsert og planlegging av Den internasjonale eldredagen. I det neste møtet fekk rådet informasjon om at Jorunn Fosnes hadde søkt fritak frå Eldrerådet og at Tor Ulvestad kom inn som fast medlem. Hilmar Stein vart personleg varamann for Tor Ulvestad. I dette møtet hadde vi Kristian Skålhavn som informerte om reforhandling av samarbeidsavtale mellom Skodje kommune og Helse Møre og Romsdal HF og Eldrerådet tok saka til vitande. Møtet 2 juni var Fellesmøte med Rådet for funksjonshemma der vi fekk lagt fram rapport vedkomande koordinerande eining med tildelingsansvar, som hadde vore ute på høyring. Modulf Hareide hadde vore leiar for prosjektgruppa og orienterte om saka. Kristian Skålhavn gav utfyllande opplysning og svara på spørsmål. I sitt vedtak var Eldrerådet oppteken av at tildeling av tenester frå kommunen må gjerast enklast råd. Når ein person er komen i ein situasjon der ein har bruk for kommunale tenester på ein eller anna måte, blitt redusert anten fysisk eller mentalt, må dei kommunale tenestene vera så lett tilgjengeleg at alle når dei. Ikkje alle har pårørende som kan ordne opp og då er det viktig at brukarane vert sett. Eldrerådet meiner det bør innførast besøk i heimen der sakabehandler i første omgang kan sjå om berre hjelpemiddel skal til. Det finns mange hjelpemiddel som kan vera med å utsetja tida for å kunne bu heime dersom brukaren vert kjend med desse. Ein vil då og få kartlegge

71 brukaren sin totalsituasjon. Ein ting som er viktig for Eldrerådet er at den nye eininga ikkje må føre ressursar frå utøvande omsorg til administrasjon. Skodje Pensjonistlag hadde ein uttale til Eldrerådet der dei kom med forslag til fleire tilretteleggingar av anlegg og aktiviteter for eldre. I septembermøtet fekk medlemmane i Eldrerådet orientering om det nye tryggheitsalarmsystemet som var teke i bruk i kommunen. Einingsleiaren for heimetenestene hadde ikkje motteke klager på dette. Eldrerådet hadde og uttale til offentlig høyring om skulestrukturen i Skodje. Rådet påpeika at det i høyringsdokumentet vart tilrådt å kutte 5,4 årsverk ved Skodje Omsorgsenter og såg dette som heilt urimeleg. Eldrerådet var og sterkt imot at dagtilbodet ved Omsorgsenteret vart nedlagt. Dette var det einaste tilbodet mange av dei eldre i kommunen vår hadde og det har helsebringande effekt. Det vart og påpeika at ein måtte ta i bruk tomanns-rom. Når det gjeld budsjettet for 2015 uttalte Eldrerådet at det synes som om Skodje Omsorgsenter må ta ein svært stor del av kutta i budsjettet og meiner det vil bli vanskeleg å halde dei føreslegne rammene på grunn av at dei oppgåvene som er lagt til Omsorgsenteret er lovpålagde. Det vart her og påpeika at nedlegging av Dagsenteret vil ha negativ verknad og vil føre til dårlegare helse og trivsel for dei eldre. Eldrerådet er redd kutta fører til eit dårlegare tilbod også for heimebasert omsorg. Skodje mars Norunn Heggebakk Steinnes leiar

72 ÅRSMELDING 2014 La oss gjenvinne meir 1

73 M i l jøgi fter n s t i m ei r en n d u tru r. I 2014 job b a ÅR I M for å få i n n en d a m ei r fa rl eg a vfa l l. E i n l ys i d è Alle innsamla batteri blir gjenvunne Årleg havnar meir enn 45 millionar lyspærer på avvegar. Både gamle og nye lyspærer inneheld miljøskadelege sto som vi vil ha til trygg behandling. I 2014 sendte ÅRI M lyspærebokser til alle kundar. I 2012 vart 1,2 millionar tonn farleg avfall behandla ved godkjente anlegg. Omlag tonn farleg avfall vart behandla på ukjent måte. ÅRIM hjelper folk å sortere riktig. M i l jøsel ska p et ÅRI M ÅRIM (Ålesundregionen interkommunale miljøselskap) har ansvar for innsamling og gjenvinning av avfall og slam. ÅRIM er eit kompetansesenter som legg vekt på miljøvennleg og e ektiv drift. Vi arbeider for å gjere det enkelt å levere avfallet til riktig behandling og gjenvinning, gjennom betre informasjon og framtidsretta løysingar. Selskapet er eigd av tolv kommunar; Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund, med tilsaman innbyggjarar. Innhald Renovasjonsbenchmarking Det nye miljøstasjontilbodet 6 Renovasjonsgebyret 8 Restekjærleik 10 Følg oss gjennom oråret 12 Eit Sunnmøre utan avfall 14 Ja det nyttar 16 Årsmelding 18 Resultatrekneskap 22 Balanse pr Kontantstraumanalyse 24 Notar til rekneskapen 25 Notar 27 Melding frå revisor 35 Administrasjonen sin rapport 37 Miljørapport 40 Redaksjon: Layout: Illustrasjon: Foto: ÅRIM Spirdesign Ingvild Mork Vasco Pinhol, Peder Otto Dybvik, Christo er Furnes, Irene Lovund, Istockphoto, Loop 2 3

74 Renovasjonsbenchmarking 2014 Godt tenestetilbod til kundane Benchmarkinga er difor eit verktøy som viser kva utslag vi kan forvente når vi prioriterer. RIR har blant anna fleire dunkar og samlar inn matavfall, dette påverkar både gjenvinningsgrad og tenestestandard positivt. Eggen legg vekt på at undersøkinga er med på å profesjonalisere renovasjonsselskapa. Interessant å samanlikne seg med andre - Profesjonell leiing krev konkrete målsettingar og muligheiter for å måle resultata og identifisere avvik og forbetringsmuligheiter. Benchmarkinga er med på å skape eit tillitsfullt samarbeid mellom eigarar, styre, leiing og tilsette gjennom felles forståing for muligheiter og utfordringer. Eit styringsverktøy - Ja, funna gir nyttig informasjon og er eit godt verktøy for selskapet, avsluttar Solevåg. Resultata gjer det mulig å finne og bruke dei beste løysingane, og dele kunnskap mellom selskapa. ÅRIM var med for første gong i Benchmarking gjer at vi får eit bilete over korleis vi styrer selskapet si utvikling over tid. KVIFOR BENCHMARKING? Openheit rundt monopolverksemda Betre innsikt i eiga verksemd Effektivisering og kvalitetssikring av intern og ekstern rapportering Vidareutvikling gjennom å synleggjere resultatavvik og betringsmuliheiter Dagleg leiar, Øystein Solevåg Ei fersk bransjeundersøking viser at åtte av ti er fornøgde med renovasjonstenesta ÅRIM utfører. Dette er eit godt resultat. Undersøkinga viser samtidig at selskapet har lågare score på tenestestandard enn resten av landet. Systemeffektivitet seier noko om kor kostnadseffektivt selskapet handterer renovasjonsoppgåva i området, i forhold til kva som er mulig. Oppgåva er gitt av transportavstandane i området og til sluttbehandling. Tenestestandard seier noko om kor stor eller kor mange dunkar kunden har, kor ofte selskapet hentar avfallet og kva mottakskapasitet selskapet har på miljøstasjonar, og korleis kunden opplever selskapet sin service. Konsekvensvurdering av alternative drifts- og systemløysingar Systematisk læring og samarbeid med andre verksemder for å utvikle betre løysingar. Årleg bransjeundersøking ÅRIM har vore med på ei landsomfattande undersøking, der renovasjonsverksemder som dekker 145 kommuner deltok. Benchmarkinga gir eit bileta av korleis ÅRIM arbeider samanlikna med tilsvarande selskap. Renovatørane gjer ein god jobb - Vi er godt fornøgde med resultata i undersøkinga, seier dagleg leiar i ÅRIM Øystein Solevåg. Resultatet viser at renovatørane våre gjer ein ekstra god jobb, og at vi leverer ei god teneste til innbyggjarane. Det er viktig at det mest elementære i tenestene fungerer. At folk er litt meir tilfredse med innsamlinga enn elles i landet er gledeleg å sjå. Selskapet sine prioriteringar Benchmarkinga er gjennomført av Avfall Norge. Rådgivar Erland Eggen har arbeidd med renovasjonsbenchmarkinga i Noreg sidan Eggen forklarer at å score høgt på eit område naturleg gir lågare score på eit anna. -Å score bra, betyr at selskapet presterer middels eller betre enn middels på dei resultatområda som er viktige for verksemda og for kundane. Kva dette er, kan likevel variere frå stad til stad. Å oppnå høg score på eit resultatområde, er ikkje nødvendigvis idéelt om det fører til for lav score på andre prioriterte område. Slik er det òg for ÅRIM. Selskapet scorar høgt på systemeffektivet men lågare enn andre selskap på tenestestandard. Solevåg fortel at dette viser at selskapet har følgt eigarane sine prioriteringar. - Eit selskap kan ikkje vere best på alt, men arbeider etter sine prioriteringar. Eigarane til ÅRIM har lagt vekt på at selskapet skal arbeide kostnadseffektivt. Det har gitt høg score på systemeffektivitet. - At ÅRIM dermed viser eit lågare resultat på tenestestandard samanlikna med resten av landet, er noko vi skal vere merksame på. For oss blir det viktig å både arbeide smart, og samtidig arbeide for å løfte standarden. Solevåg meiner det er interessant å samanlikne ÅRIM og RIR, som samlar inn avfall i Romsdal. Dei to selskapa har gjort ulike prioriteringar. - RIR scorar høgare på arbeidsmiljø og tenestestandard. Der RIR er gode, er ÅRIM svakare - og motsett. ÅRIM RIR DRIFTSEFFEKTIVITET SYSTE M EFFE KTIVITET GEBYRNIVÅ K U N D ETILF RED S H EIT TENESTESTANDARD A R BEIDS MILJØ MILJØSTANDARD Modellen viser korleis selskapa er rangert, i forhold til kva som er mogleg. Høgt rangerte punkt viser positive score på eit område i forhold til andre selskap. Lave punkt i modellen viser svakare score. Selskap som har høg score på gebyrnivå, har lavt gebyr. 4 5

75 D et n ye m i l jøsta sjon ti l b od et Seks h u n d re ki l o u ta n å o p n e l o m m eb oka M ed m i l jøsta sjon kort ka n d u å rl eg l evere: 600 KILO Møblar GROVAVFALL Madrassar Sportsutstyr Tepper Trevirke og diverse bygningsmaterial No kan du kaste gamle møblar, syklar og madrassar utan å betale når du leverer avfall. Du kan òg bruke eire miljøstasjonar. ÅRI M tok over ansvaret for miljøstasjonane 1. januar Vi er i gang med dei første endringane. Miljøstasjonkort med kvote Miljøstasjonaner dei samme. Dei tilsette og opningstiden er omlag som før. Det nye er at alle som betaler renovasjonsgebyr har fått miljøstasjonkort med kvote. Med kortet kan folk levere avfall på miljøstasjonen - utan å betale ved levering. Du kan levere seks hundre kilo grovavfall, noko som er langt meir enn folk est har behov for. I tillegg kan du levere tusen kilo farleg avfall, ee-avfall og hageavfall. Utprøvd og populær ordning Ordninga har vore utprøvd i Skodje, Sula og Sykkylven kommunar i eire år, og har vore populær. Det vil ta ein periode før den nye ordninga har gått seg til, men ÅRIM forventar at folk i dei andre kommunane vil bli like fornøgde med tilbodet som dei tre andre er, etterkvart som dei blir kjent med ho. No blir kostnadane for miljøstasjonane ein del av renovasjonsgebyret, dette vil gi oppleving av at det er enkelt å levere avfall. Eit betre tilbod At du kan bruke miljøstasjonar på tvers av kommunegrensener særleg relevant for dei som bur nær eire stasjonar, som har hytte i ein annan kommune, eller som pendlar. Eit døme er for dei som bur i Liabygda i Stranda kommune. No kan dei like gjerne bruke miljøstasjonen i Norddal, som i Stordal eller på Stranda. Stasjonane, som er opne på ulike dagar, ligg også praktisk til for folk i Ålesund som har hytte i Norddal, Stranda og Stordal. Miljøstasjonkortet gjer at eire får eit betre tilbod. Hyttekvote Folk som har hytte eller fritidsbustad og betaler for renovasjon, får eige miljøstasjonkort med kvote. Der er kvoten 200 kilo grovavfall og 400 kilo farleg avfall. Kun for private Kortet er kun for private og skal ikkje brukast av næringsaktørar. Kortet er òg eit tiltak for å sortere ut næringsaktørar som leverer som private. Næringskundar har tilbod om eigne kort, der dei kan få tilsendt faktura for avfallet dei leverer. Her er miljøstasjonane: Giske - Gjøsundneset Haram - Nøsa Norddal - Djupøyna Sandøy - Breivika Stordal - Vinjesanden Stranda - Kjølen Sykkylven - Jarnes Vestnes - Øveråslia Ørskog - Sjøholtstrand Ålesund - Bingsa Sjå plassering og opningstider på arim.no 1000 KILO FARLEG AVFALL ALLE TYPER ARTIKLAR DET HAR GÅTT STRAUM GJENNOM Måling Lim og lakk Asbest Kjemikaliar Løysemiddel EE-AVFALL H AG EAVFALL FRI TT FRITT Lysrør, lyspærer Kablar og leidningar Batteri Elektriske leike Elektrisk verktøy Greiner og skat Gras- og plenavfall Blomster og plantar Bruk av kvote for farleg avfall, EE-avfall og hageavfall forutset at du leverereint lass. Blanda lass går som grovavfall. 6 7

76 Renovasjonsgebyret - utvikling Renovasjonsgebyret Kommunen sin del av gebyret ÅRIM sin del av gebyret Kroner STANDARDABONNEMENT Kommune SUM renovasjonsgebyr ÅLESUND SKODJE STORDAL NORDDAL HARAM STRANDA ØRSKOG SULA** SYKKYLVEN VESTNES GISKE SANDØY l restavfallsdunk, henting kvar veke 140 l/240 l papiravfallsdunk, henting kvar 4. veke Plastemballasjesekk, henting kvar 4. veke Miljøstasjonkvote: 600 kilo grovavfall 1000 kilo farleg avfall 500 kilo PCB-vindauge EE-avfall og hageavfall Renovasjonstenesta frå ÅRIM kostar kr utan forbrenning og med forbrenning i Oppå dette har kommunane sine kostnader. Prisvariasjonane deira blir blant anna påverka av fond og administrasjon. Åtte av kommunane har sjølve utgifter til forbrenning av restavfall. *Sandøy kommune betaler ÅRIM for å fakturere innbyggjarane. **Kundar i Sula betaler eit tillegg for å få dunken henta ved husvegg. Alle prisar er eks mva. Kommunane sine samla renovasjonsgebyr til abonnenten Kommune Kroner ÅLESUND ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN 3234 Renovasjonsgebyret frå ÅRIM inkluderer kvote på miljøstasjonen frå Alle som betaler renovasjonsgebyr kan levere ei gitt mengde avfall utan å betale på miljøstasjonane Kroner Kommune SKODJE SULA GISKE HARAM VESTNES SANDØY

77 Rest e- kjæ r leik For gårsdagens brød, som du står med i handa, blir ofte vurdert som avfall. Det samme blir nylig utgåtte egg, ostar, rømme eller litt slappe grønsaker. Dette er eit miljøproblem vi heldigvis kan gjere noko med. «Best før» betyr ikkje «dårleg etter». Grunnen folk først og fremst oppgir for å kaste mat, er at maten er utgått på dato. Øydelagt mat skal ein sjølvsagt ikkje spise, men merkinga «best før», viser tidspunktet for når produsenten meiner at maten er på sitt beste. Etter denne datoen bruker du sansane dine. Luktar maten godt? Ser fargen frisk ut? Smakar maten normalt? Produkt som egg, yoghurt, ost og rømme kan tåle lang tid etter datoen. Bli trygg på eiga vurdering - her kan du stole på sansane dine. Set deg eit miljømål. Østfoldforskning sin rapport om matsvinn i 2013 viser at ein familie på re kastar om lag re brød, orten bananar og seks tallerkar med middagsrestar kvar månad. Om Petter og familien bestemmer seg for å redusere matavfallet med 25% i 2015, er dette eit mål dei når om dei vil. Ved å gjere nokre gode grep i handlerutiner og matlaging, kan dei redusere både miljøbelastning og eigen pengebruk. I følgje SSB, brukte kvart hushald over femti tusen kroner på mat og drikke i Når familien kastar ein erdedel av maten, betyr dette at familien kan spare godt over tusenlappen kvar månad på å kjøpe riktig mengde mat. La restematen bli starten på ein ny rett Så står du der altså med gårsdagens havrebrød og vurderer kva du skal gjere med det. Kva om du lagar krutongar av det, bakar det inn i ei ny brøddeig eller ganske enkelt ristar brødskivene? Treng du inspirasjon og gode idéar, er nettet fullt av gode idéar. Å gjere miljøsmarte val er noko både du og miljøet tener på. Vi sste du at... EGG held seg lengre enn merkinga viser. Legg eit egg i vatn. Synk det til botnen, kan du spise egget. Egg som yt er utgått. MEIERIPRODUKT held ofte eire veker etter datoen er passert. OST blir ofte betre etter datomerkinga. Ha litt vatn på brød som ikkje er ferske legg dei i varm omn og du har eit «ferskt» brød Bad slappe grønnsaker i kaldt vatn, så blir dei friskare. Hugs at vakuumpakka mat luktar når du opnar. Lukta forsvinn når kjøtet er spiseleg Kjelde: SSB, Forbruksundersøkelsen, 2012 Du står med gårsdagens brød i hendene. Skal du spise ell er kaste det? Stopp opp litt - akkurat der. Det du har i hendene, er ein sjans til å spare miljøet og pengar på samme tid. Vi skal snakke meir om havrebrødet ditt, men la oss først følgje familiemannen, som vi kallar Petter, på handletur. Petter fyller handlevogna si og kjem heim med re fulle bereposar med mat. Han plasserer varer frå tre posar i hyller og skap. Den erde posen, fylt med ferske brød, frukt og middagsmat, kastar han rett i søpla. For Petter er ein heilt vanleg mann, som i gjennomsnitt kastar kvar erde matvarepose han handlar. Maten er fullt spiseleg, mykje av emballasjen er uopna. Petter sin familie på re, kastar eit brød i veka. For å produsere dette brødet brød har Nobels Fredssenterekna ut at det blir brukt over to kvadratmeter matjord. Når nordmenn kastar hundre og nitti tusen brød kvar dag, trengs re hundre mål matjord berre for å produsere brød som aldri blir spist. 2 5 % ka s ta Kor leis kla r er ein fa m ile å begr en se m a t a vfa llet m ed 2 5 %? Tre enkle ps: Petter 4 matvareposar Planlegg matinnkjøp Skriv handleliste og planlegg riktig mengde mat. Unngå impulskjøp. Petter hiv kvar fjerde pose rett i søpla. Restetorsdag kvar veke Restar er starten på ein ny rett. Bruk nettet og nn nye oppskrifter med restar som basis. Tips: restemat.no Nordmenn kastar hundre og ni i tusen brød i søpla kvar dag! Når familien kastar ein fjerdedel av maten, betyr dette at familien kan spare godt over tusenlappen kvar månad på å kjøpe riktig mengde mat. Stol på sansane det går bra Best før betyr at du kan vurdere sjølv. Lukt på maten, sjå på fargen. Virkar maten grei, så er han gjerne godt eigna

78 F ø l g o s s g je n n o m o r å r e t Parallelt med dagleg dri ft og kundeoppfølgjing, har selskapet ei rekke prosjekt og nye oppgåver. Her er nokre av oppgåvene som fylte oråret. Lettare å l evere gl as- og metal l Fleire innbyggjarar kan no levere glas- og metallemballasje nær der dei bur. ÅRIM har oppretta ti nye punkt. Det er særleg Haram og Stranda som har fått betre dekning. Dette er eit tiltak for å få større ressursar ut av avfallet. På stader med ekstra harde verforhold har ÅRIM sikra konteinarane med betongplater og stropper for å hindre at vinden tek dei. An svar for faktureri n g ÅRIM tok over ansvar for fakturering av næringskundar i seks nye kommunar i No har ÅRI M ansvar for å få på plass kontrakter, følgje opp avtalar og kundeforhold, og fakturere tilsaman åtte kommunar innan næring. Selskapet har òg fått ansvar for å fakturere hushaldskundane i Sandøy. ÅRIM si erfaring er at overgangen har gått bra. Vi nn ar av retu rkartongl otteri et ÅRIM sender inn kartongar til re årlege trekkingar i Grønt Punkt sitt kartonglotteri. I 2014 vann Tandstad Barnehage i Sykkylven, og vi delte ut ein gevinst på ti tusen kroner. Pengane kom godt med for gjengen som ønska seg både grønnsakshage, lego og kaptein Sabeltann-utstyr. Januar 2014 H ytte- og fri ti dsrenovasjon Fleire av kommunane innførte fritidsrenovasjon i ÅRI M har plassert ut konteinarar og informert om tilbodet. Selskapet har også gjort eit omfattande arbeid med å registrere kven som skal betale renovasjon. Renovasjon for alle med hytte eller fritidsbustad er innført over heile landet og har heimel i forurensningsloven. Forventingane er at alle eigarkommunane har tilbod om fritidsrenovasjon på plass i løpet av Betre i n formasjon etter sl amtøm mi ng Når slamtankane blir tømt, blir dei også kontrollerte. I ein del tilfelle oppdagar vi feil og manglar. Tidlegare år har ikkje kundane fått informasjon om desse. ÅRI M har no starta å sende ut brev som informerer om funn. Døme på avvik vi informerer om er lokk som manglar eller defekte delar. Vi har òg tilfelle der manglande tilkomst har forhindra oss frå å tømme tanken. Med meir informasjon og betre kjennskap til gjeldande krav, trur vi at eire vil klargjere tanken for tømming før tankbilen kjem. Kam pan je for å få i nn m ei r m i l jøfarl eg avfal Selskapet etablerte eit nytt tilbod for å gjere det lettare å levere miljøfarleg avfall; ein mobil miljøstasjon som reiser rundt i bydelar og bygder i eigarkommunane. ÅRIM informerte grundig i forkant, og tilbodet vart godt brukt. ÅRIM deltok også aktivt i ein nasjonal informasjonskampanje som skal auke kunnskap om farleg avfall, og kva folk skal gjere med dette. Kontrol av l everandørar ÅRI M foretok sjekk av løns- og arbeidsvilkår av tre underleverandørar, for å sjekke om selskapa driv etter krava som står i kontraktene ÅRIM har med dei. Kontrollen viste at selskapa hadde ryddige forhold og avdekte ingen avvik. Ri si kovu rderi ng på m i l jøstasjonane I samanheng med overtakinga av ti miljøstasjonar har ÅRIM gjennomført risikovurdering saman med bedriftshelsetenesta. Fleire tiltak er iverksett, blant anna innkjøp av diverse verneutstyr. Støy- og støvmåling vil bli utført i vår. M i l jøstasjonkort m ed kvote ti l al l e frå 2015 ÅRI M har jobba for å etablere eit e ektivt system som gir kontroll på avfallsmengder, registrerer kva mengder av dei ulike avfallstypane miljøstasjonen har, og gir grunnlag for betaling. Alle som betaler renovasjonsgebyr har fått tilsendt miljøstasjonkort med kvote for ulike avfallstypar. Kortet er ein del av dette systemet. Etablering av system og rutiner får høg prioritet i selskapet, også i ÅRI M u te i skul ar og barn ehagar Barn og unge viser stor interesse for miljø. ÅRIM besøker skular og barnehagar på forespørsel, eller inviterer dei unge til oss. VI informerer om kjeldesortering og kva avfallet vi samlar inn blir til, og legg vekt på å skape engasjement gjennom leik og aktivitetar. Vi har ein del utstyr til utlån. Ren ova sjon sb en ch m a rki n g ÅRI M deltok på ei renovasjonsbenchmarking saman med tilsvarande selskap rundt om i Noreg. Undersøkinga gir eit godt bilete av selskapet, og korleis ÅRIM leverer samanlikna med andre selskap i landet. Resultata er nyttig som analyse, og gir kunnskap for å kunne ta gjennomtenkte strategiske val for framtida. Overtaki ng av ti mi ljøstasjonar Hausten 2014 vedtok representantskapet at ÅRIM skulle ta over ansvaret for miljøstasjonane i eigarkommunane frå 1. januar Administrasjonen har hatt eit omfattande arbeid med å få oversikt over tenestetilbodet, kostnader, avfallsstraumane, utviklingsmuligheiter, og å halde framdrift i prosessen. Lett på kroken Elevbedrifta Lett på kroken brukte ÅRIM som mentorbedrift da dei utvikla krok for plastsekkar. Jentene gjekk til fylkes nalen og vidare til NM. Dei fekk òg ein ekstarordinær innovasjonspris utdelt av Avfall Norge. ÅRIM testar no ut krokane i Stordal og Sandøy kommunar, og vurderer å dele dei ut i heile Ålesundregionen Des 2014

79 La oss gjenvinne meir, saman tek vi vare på ressursane. Eit Sunnmøre utan avfall Foto: Kyrre Myklebust Dei siste tjue åra har vi meir enn dobla mengde hushaldsavfall i Noreg. Samtidig er behovet for å få tak i ressursane i avfallet større enn nokon gong. Korleis skal vi møte desse utfordringane på Sunnmøre? Tida er inne for å løfte blikket framover. EU har sett eit mål om at halvparten av avfallet som oppstår skal gå til materialgjenvinning innan Snittet for hushaldsavfall i Noreg i 2013 var 39 prosent. Eit forslag om å skjerpe krava frå 2030 er til behandling i EUkommisjonen. Sjølv om Sunnmøre har hatt ei positiv utvikling dei siste åra, ligg vi framleis under landsgjennomsnittet. Avfall har verdi som råvare, dette gir grunnlag for verdiskaping. I dag sender Sunnmøre i stor grad desse råvarene ut av regionen. Den lovpålagde innsamlinga og handteringa av hushaldsavfall på Sunnmøre blir i dag utført av tre interkommunale selskap, ÅRIM, VØR og SSR. I 2014 har desse selskapa innleia eit samarbeid for å greie ut korleis vi kan løyse dei felles utfordringane på avfallsfeltet. VØR (Volda og Ørsta Reinhaldsverk): Volda og Ørsta. Omlag innbyggjarar. SSR (Søre Sunnmøre Reinhaldsverk): Sande, Ulstein, Hareid og Herøy. Omlag innbyggjarar. ÅRIM (Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap): Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Omlag innbyggjarar. Foto: Einar Heimdal (SSR), Øystein Solevåg (ÅRIM), og Petter Bjørdal (VØR) Gjennom samarbeidet mellom selskapa skal ein avklare kva tiltak som er nødvendige for å nå EU sitt mål om gjenbruk av 70% av avfallet. Her må vi sjå på kva avfallstypar det er hensiktsmessig å hente hos folk, og kva avfallstypar som bør sendast til kva gjenvinning. EU har óg mål om at avfall til forbrenning skal reduserast til 30% og at 50% av matavfallet skal til materialgjenvinning. Med dette som grunnlag må selskapa vurdere om det er hensiktsmessig at ein auka del av verdiskapinga knytt til ombruk og gjenvinning kan sikrast i vår region, framfor å sende avfall til gjenvinning i andre regionar. Vi må avklare kva som er den mest hensiktsmessige behandlinga av matavfall frå vår region, og planleggje kva grad av ettersortering som gir best uttelling. Vi må og vurdere kva synergiar der kan vere mellom avfallsforbrenningsanlegget i Ålesund og nye gjenvinningsløysingar. Samarbeidet er forankra i styre og representantskap i dei tre interkommunale selskapa, og dei daglege leiarane har vore i møte hos Sunnmøre Regionråd. Konkrete tiltak må forankrast i eigarorgana og i eigarkommunane

80 Styreleiar har ordet: Ja - det nyttar! ÅRIM si utviklande ungdomstid er på veg over til ein meir etablert fase. Selskapet har blitt det miljøselskapet og kompetansesenteret eigarkommunane bestilte. Kompleks bransje Å arbeide med avfall involverer ei rekke fagområde utover det du ser i det daglege. Nokre stikkord er jus, sjølvkost, offentlege innkjøp, ressursutnytting, informasjon og HMS. Bransjen må etterleve eit breitt omfang av lover, forskrifter og krav. Mange som møter avfallsbransjen blir overraska over kompleksiteten, og at dette er i ferd med å bli ein høgteknologisk og nyskapande bransje innan fleire fagområde. Det er desse utfordringane og framtidsmuligheitene som gjer arbeidet med å utvikle ÅRIM interessant. God dynamikk mellom styringsorgana Representantskapet i ÅRIM er selskapet sitt høgste organ. Det er her dei tolv kommunane utøver, og kan utøve si eigarstyring. Det er i representantskapsmøta kursen blir vedteken. Her kan eigarane påverke selskapet og gi styringsignal gjennom representantane sine. Styret består av personar som dekker sentrale kompetanseområde for selskapet, og arbeider for å følgje opp selskapsavtalen og vedtak i representantskapet. Styret legg vekt på å skape god dynamikk mellom representantskap, styre og administrasjon. Stødig kurs for selskapet er avhengig av langsiktige mål og god dialog med eigarane. No kjem stordriftsfordelane Da kommunane etablerte ÅRIM var stordriftsfordelar eit vesentleg punkt. No byrjar desse fordelane å kome til syne, noko miljøstasjonane er eit godt døme på. At ti miljøstasjonar blir drivne under eitt, gjer at kundane kan bruke fleire stasjonar og selskapet kan samordne større avfallsstraumar og oppgåver. I staden for at kommunane lagar ti ulike løysingar, lagar selskapet no fellesløysingar. Gevinstane av dette vil bli enda tydelegare med åra. Avfall=ressurs Avfallsbransjen i Noreg forventar at landet skal innrette seg etter EU sine auka ambisjonar om materialgjenvinning og ombruk fram mot Dette vil krevje omleggingar i måten avfallet blir handtert, både i Ålesundregionen og i samfunnet elles. Krava til avfallssektoren vil auke, og behovet for profesjonell drift vil bli vekse. Avfall er i ferd med å bli ei attraktiv råvare. Ditt bidrag ved å levere avfall til gjenvinning, er med på å påverke vår felles framtid. Reidar Andresen, styreleiar ÅRIM Hushaldsrenovasjon Hytte- og fritidsrenovasjon Glas- og metallemballasje Informasjon Kunderegister Fakturering Fritak & kompost Matrikkel Fakturering Tilsyn & utsleppsløyve (slam) Ja, det nyttar! Behandling & gjenvinning Bemanna miljøstasjon Forbrenning KOMMUNEN 16 17

81 ÅRSMELDING SELSKAPET SITT FØREMÅL Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) er eigd av kommunane Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Vestnes, Sandøy, Stordal, Norddal, Stranda og Sykkylven. Eigarane heftar for disposisjonane til selskapet i forhold til innbyggjartalet i kvar kommune. Selskapet sin administrasjon ligg på Moa i Ålesund kommune. ÅRIM utfører dei lovpålagde oppgåvene medlemskommunane har innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet gir tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet legg vekt på miljøvennleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet tek sjølv avgjerd om i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap eller private næringsdrivande. ÅRIM er eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane, og driv eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggjarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvennleg avfallsbehandling. AKTIVITETEN I 2014 Selskapet har ansvar for innsamling av restavfall, papir og plastemballasje frå alle hushaldskundar i regionen. Innsamlinga blir i hovudsak utført av RenoNorden AS. Selskapet har også ansvaret for innsamling av slam frå separate avløpsanlegg i regionen. Dette arbeidet blir utført av Miljøservice AS. ÅRIM har dessutan ansvaret for innsamling av glas- og metallemballasje frå om lag 90 returpunkt i regionen. Frå 1. august 2014 er det Stranda Gjenvinning & Transport AS som har hovudansvaret for denne innsamlinga. Tema for den nasjonale kommunikasjonskampanjen til AvfallNorge i 2014 var miljøfarleg avfall. ÅRIM har teke aktivt del i kampanjen, og selskapet har innført grende- og bydelsinnsamling av miljøfarleg avfall i heile regionen. Som ein del av satsinga på miljøfarleg avfall er det i samarbeid med Ålesund kommune, Reknes AS og Franzefoss Gjenvinning AS innført nye rutinar for mottak, transport og gjenvinning av farleg avfall frå miljøstasjonane. Frå 1. juli 2014 blei det også inngått ny avtale med Stena Recycling AS om mottak og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). I 2014 har ÅRIM utarbeidd forslag til endringar av forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen. Den viktigaste endringa var innføring av hytte- og fritidsrenovasjon i alle kommunane i regionen; tidlegare har det vore ei oppfatning at det var valfritt for kommunane å innføre slik ordningar. I samband med fastsetjing av ny rettleiing for sjølvkost slo Miljødirektoratet fast at fritidsrenovasjon er ein del av det lovpålagde tilbodet selskapet skal tilby innbyggjarane. ÅRIM har starta arbeidet med å få på plass hytterenovasjon i dei sju kommunane som ikkje hadde innført hytterenovasjon ved starten av Nye sjølvkostretningslinjer frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljødirektoratet har ut over dette ikkje hatt stor påverknad på ÅRIM si drift; selskapet var allereie godt tilpassa dei nye reglane. ÅRIM har i 2014 hatt ansvar for kundeforholdet til næringskundane i Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula og Vestnes. Frå 1. januar 2015 er dette ansvaret utvida til også å gjelde næringskundane i Giske. ÅRIM inngår kontraktar, fakturerer og følgjer opp kundeforholda. Frå og med tredje kvartal 2014 tok ÅRIM over ansvaret for kundeforholdet for renovasjons- og slamabonnentane i Sandøy. Det er no ÅRIM som sender ut faktura for renovasjon og slamtømming, og som er ansvarleg for innfordring. Som ein del av dette vil selskapet også få ansvaret for sjølvkostfonda innan hushaldsrenovasjon og slam i Sandøy. Kundesenteret har opplevd generell auke på omfang av kundehenvendingar gjennom året. Områda som har hatt merkbar auke er slam, fritidsrenovasjon og dunkbestillingar. Auke i utsendt informasjon skaper òg aktivitet, som forventa. Selskapet har daglege kundebesøk. ÅRIM vurderer tilgjenge og responstid som tilfredsstillande, men har høgsesongar med høgt trykk og lengre responstid. ÅRIM deltok i ei bransjeundersøking, der renovasjonsverksemder som dekker 145 kommunar var med. Resultata viser at åtte av ti er fornøgde med renovasjonstenesta ÅRIM utfører, dette er om lag som landsgjennomsnittet. Å delta på benchmarkinga gjer at ÅRIM ser korleis selskapet arbeider samanlikna med tilsvarande selskap, og at selskapa kan lære av arbeidsmetodane til kvarandre. Undersøkinga blir gjennomført kvart andre år. Selskapet gjennomførte i desember 2014 ei omorganisering for å tilpasse organisasjonen til dei nye oppgåvene selskapet tek over frå FRAMTIDSUTSIKTER ÅRIM sitt mål er å drive så kostnadseffektivt som mulig, samstundes som selskapet tek miljøomsyn. Det viktigaste for å få på plass dette er at oppgåver blir gjort ein gong på ein stad, gode støttesystem, likt tenestetilbod og fokus på hovudtenestene. 22. oktober 2014 vedtok representantskapet at ÅRIM frå 1. januar 2015 har ansvaret for dei 10 bemanna miljøstasjonane i regionen. Arbeidet med å førebu overtakinga har vore omfattande i Selskapet har lagt ned omfattande arbeid i å få oversikt over kostnadene ved miljøstasjonstilbodet slik det blir drive i dag, samt i å utforme mål for og krav til det framtidige miljøstasjonstilbodet. ÅRIM har som ein del av arbeidet også inngått ei rekkje avtalar med grunneigarar, kommunar og andre verksemder med ulike roller i miljøstasjonstilbodet. Arbeidet med å vidareutvikle og harmonisere miljøstasjonstilbodet held fram også i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag til endring i Lov om interkommunale selskaper. I høyringsutkastet legg ein opp til at eigarane ikkje lenger skal garantere for all gjeld i interkommunale selskap som ein gjer i dag. Formålet med å gjere om interkommunale selskap til selskap med avgrensa ansvar er å gje selskapa like konkurransevilkår som private føretak når det gjeld låneopptak. Dette kan få store konsekvensar for ÅRIM. Det er ennå for tidlig å seie noko sikkert om utfallet av saka. ÅRIM vil følgje saka nøye. Frist for høyringa er februar EU arbeider med nye og meir ambisiøse krav til grad av gjenvinning av avfall. Dette er noko som vil påverke ÅRIM sine val av løysingar for renovasjon i åra som kjem. Selskapet har i 2014 innleia samarbeid med Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS og Volda Ørsta Reinhaldsverk IKS med sikte på å greie ut felles gjenvinningsløysingar i regionen. RESULTAT OG UTVIKLING Inntekter Selskapet hadde totalt inntekter på kroner i 2014 mot kroner i Av inntektene kom kroner frå tenester som blei levert til eigarkommunane i I tillegg var finanspostane positive med kroner. Kostnader Driftskostnadane for året var kroner, mot kroner i Varekost (innsamling, gjenvinning, sluttbehandling og materiell) var på kroner. Kostnadane til løn og honorar var kroner, mot kroner i Resultat Resultat er kroner etter skatt, mot minus kroner i Budsjettert resultat var på minus kroner. Resultatendringa i forhold til budsjett skuldast i hovudsak høgare tømmeaktivitet for slam enn forventa. Investeringar Selskapet investerte for totalt kroner i Det vart i hovudsak investert i innsamlingsutstyr. Det er tatt opp eit lån for å finansiere investeringane. Investeringane blei finansierte med likvidar inntil lån vart utbetalt i Likviditet Likviditeten i selskapet var god i I 2014 er det budsjettert med underskot. Likviditeten i 2014 er venta å vere tilfredstillande. Næringsverksemd og skatt ÅRIM skil mellom tenester som er sjølvkosttenester (tenester til handtering av hushaldsavfall og slam) og tenester som ikkje er sjølvkosttenester. Det skal ikkje vere noko kryssubsidiering mellom dei ulike tenestene. For ÅRIM er ikkje renovasjon til næringskundar ein del av sjølvkosttenestene. Resultatet for næringsverksemda er skattepliktig. Der inntekter og kostnadar ikkje kan førast direkte til ei av tenestene blir dei fordelte basert på nøklar. Nøklane er mellom anna basert på dunkvolum tømd, talet på kundar og administrasjonen sin tidsbruk. Resultatet for næringsverksemda var i 2014 før skatt kroner. Etter skatt var resultatet kroner. Analyse Resultatet for selskapet er betre enn budsjett. Dette skuldast fleire forhold. Inntektene er om lag 1,5 millionar kroner høgare enn budsjett. Dette skuldast i hovudsak 1,8 millionar kroner meir i slaminntekter. Næringsrenovasjon var kroner over budsjett og hushaldsrenovasjon kroner lågare enn budsjett. Varekosten var kroner under budsjett. Dette, trass i meir slamtømming enn budsjettert, totalt 1,4 millionar kroner. Kvaliteten på budsjettgrunnlaget (talet på slamkundar og når dei skulle tømast) var ikkje tilfredstillande. For hushaldsrenovasjon var varekosten kroner lågare enn budsjett, av dette utgjer energigjenvinningskostnader kroner. Næringsrenovasjon hadde kroner lågare varekost enn budsjett. Personalkostnadane og driftskostnadane er over budsjettert. Løn er kroner under budsjett, men det var ein meirkostnad på 1,1 million kroner for leige av miljøstasjonane i Ålesund som ikkje var budsjettert. Det er eit mindreforbruk på kroner på kjøp av framande tenester (konsulentar, advokatar, etc.). Kontorkostnadane er kroner over budsjett. Dette skuldast innføring av ny IKTplattform og kjøp av utstyr og system til miljøstasjonane. Netto endring i kontantstrøm i løpet av året er minus 3,0 million kroner. Det er ein auke på 3,9 million kroner brukt på operasjonelle aktivitetar, 3,2 million kroner er brukt på investeringar. Frå finansieringsaktivitetane er det ein effekt på 4,1 million kroner. Av dette er 3,3 million kroner eit lån. FINANSIELL RISIKO Den finansielle risikoen som følgje av renteendringar er låg. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet har blitt redusert i løpet av året, men ikkje så mykje som budsjettert. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er tilfredstillande til å handtere dei oppgåvene selskapet utfører. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er likevel ikkje stor nok til å kunne handtere vesentlege negative sjølvkostfond Årsmelding Årsmelding - 19

82 ÅRSM E LDI N G ÅRS M E L DI N G Sidan kostnadane til eigarkommunane vil vere baserte på sjølvkost, vil risikoen knytt til framtidige resultat i ÅRI M vere liten. Sjølv om kostandane var usikre rundt overtakinga av miljøstasjonstilbodet, meier selskapet at likviditeten i selskapet er god nok til å handtere dette. Kredittrisikoen er liten ettersom ÅRI M har mange kundar og kvar kunde utgjer ein liten del av omsettinga. MARKNADSRI SIKO ÅRI M sine kostnadar og inntekter er avhengig av råvareprisen på avfall. I 2015 skal eire store avtalar lysast ut. Dette gjeld forbrenning av restavfall, kjøp av sekkar og dunkar, samt papir og plastemballasje. Prisane på desse varene og tenestene er delvis avhengig av valutakursar og råvarepriser. ÅRI M ser det ikkje som nødvendig å gjere sikringar av desse. For andre avtalar selskapet har, er prisutviklinga knytt til utviklinga i konsumprisindeksen og transportkostnadsindeksen for toaksla renovasjonsbil frå Statistisk Sentralbyrå. FORSKI NGS- OG UTVI KLINGSAKTI VI TETAR ÅRI M har i 2014 starta eit arbeid med å gjennomføre systematiske plukkanalyser. Dette er ein metode som nyttast for å analysere materialstraumane selskapet handterer og e ekten av kjeldesorterings- og kommunikasjonstiltaka selskapet gjennomfører. SAMFUNNSANSVAR I innkjøpsstrategien til ÅRI M er det mål om å innarbeide omsynet til menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø og arbeid mot korrupsjon i alle kontraktar selskapet inngår. YTRE MI LJØ Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelastinga på tre felt: 1. Ved å gi innbyggjarane i Ålesundregionen eit best mogleg tilbod, for dermed å auke mengdene avfall som går til gjenvinning. 2. Ved å stille strenge krav til leverandørane om å ta miljøomsyn ved gjennomføringar av aktivitetar for ÅRI M. 3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastninga av administrasjonen og drifta av selskapet sjølv. I drifta av selskapet i 2014 er det innsamlingsarbeidet samt gjenvinning av restavfall som har hatt størst negativ miljøverknad. ÅRI M handterte i 2014 over tonn miljøfarleg avfall. Selskapet legg stor vekt på sikker oppsamling, transport og behandling av dette avfallet. Alt farleg avfall selskapet tek imot frå innbyggjarar og næringsliv blir vidaresend til godkjend sluttbehandling innan seks månader. ARBEI DSMI LJØ OG VERNEARBEID Selskapet er knytt til ei verne- og helseteneste. Det er utarbeid ein handlingsplan for H M S-arbeid i ÅRI M med vekt på å førebygge sjukdom og auke trivsel. I 2014 blei det gjort tilpassingar i kontorlokala for å redusere støy. Det er også gjennomført førstehjelpskurs. I samband med overtakinga av miljøstasjonstilbodet i 2015 er det også gjennomført H M S- gjennomgang av kvar enkelt miljøstasjon. Ved framlegginga av årsrekneskapet blir arbeidsmiljøet vurdert som tilfredsstillande. Det er ikkje registrert skadar eller ulykker, verken personskadar eller materielle skadar. kjønnsnøytral. Det er ikkje planlagt eller sett i verk tiltak for å fremje likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Det har ikkje komme tilbakemeldingar på at nokon opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerande. REPRESENTANTSKAP OG STYRE Representantskapet er selskapet sitt øvste organ. Totalt er det seksten medlemmer frå dei tolv eigarkommunane. Representantskapet hadde 2 møte i 2014, i tillegg arrangerte styret eit eigarmøte for representantskapet og eigarkommunane. Styret har ansvaret for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret hadde 10 møte i 2014 og behandla totalt 81 saker. I tillegg hadde styret ei strategisamling. FORTSATT DRI FT Etter styret si vurdering gir det framlagde resultatrekneskapet og balanse med notar eit rett bilete av verksemda sitt resultat for 2014, og den økonomiske stoda ved årsskiftet. Det har ikkje kome fram tilhøve eller hendingar etter avslutninga av rekneskapen som får Reidar Andresen (styreleiar) Linda Strand Kjerstad (nestleiar) Bente Bruun Ålesund 12. mars 2015 Vigdis Hove Øie innverknad på denne vurderinga. Styret stadfestar at føresetnadane for framleis drift av selskapet er til stades ved framlegging av årsrekneskapen. ÅRSRESULTAT OG DI SPONERI NG Resultatet på kroner fordelast på minus kroner til utjamningsfond og kroner på annan eigenkapital. Av det som overførast til utjamningsfond er minus kroner knytt til renovasjon og kroner knytt til slam. Totalt er utjamningsfondet for renovasjon kroner og for slam kroner ved utgangen av året. Sjølvkostfond for Sandøy for slam og for renovasjon ved utgangen av året. Utjamningsfond og sjølvkostfond er over-/underskot for sjølvkosttenestene renovasjon og slam. Dette er abonnentane sine pengar og skal tilbakebetalast til abonnentane. Tilbakebetalinga skjer ved å justere prisen selskapet krev for dei ulike tenestene. Styret vil takke dei tilsette for stor innsats i det året vi har lagt bak oss. Jostein Sande Katrin Blomvik Knut Flølo Øystein Peder Solevåg (dagleg leiar) I 2014 har ÅRI M gjennomført kontroll av løns- og arbeidsvilkår i tre av dei største transportkontraktane til selskapet. Kontrollen med Miljøservice AS og Sunnmøre Transport AS blei gjennomført som ein dokumentkontroll. Det blei ikkje avdekka avvik mot kontrakt eller regelverk. I kontrollen med RenoNorden AS blei dokumentkontrollen supplert med ein veri kasjon der 19 lokalt tilsette renovatørar blei kontrollert under utføring av arbeid. I samband med veri kasjonen blei timelister, bankutskrifter, lønnsslippar og arbeidsavtaler kontrollert. Konklusjonen var at RenoNorden AS har ryddige løns- og arbeidsvilkår for sine tilsette. RenoNorden AS fekk merknad om at dei for framtida bør sjå til at alle arbeidsavtalar er signerte av tillitsvald, samt at alle arbeidskontraktar er signerte før start av arbeidsforholdet. PERSONAL Ved utgangen av 2014 var det ti tilsette i selskapet, fem menn og fem kvinner. Totalt hadde selskapet 12,8 årsverk i 2014, dette inkluderer innleigd vikarbistand. Det vart tilsett tre nye medarbeidarar i 2014; desse startar i Dei tre, ein driftsmedarbeidar, ein fakturaansvarleg og ein kundekonsulent, var tilsett i midlertidige stillingar i Sjukefråværet i 2014 var 83 arbeidsdagar, eit fråvær på 2,8 prosent. LI KESTI LLING Styret har i 2013 hatt tre menn og re kvinner. Leiargruppa i ÅRI M har re menn og ei kvinne. Selskapet sin personalpolitikk er Reidar Andresen Linda Strand Kjerstad Bente Bruun Vigdis Hove Øie Jostein Sande Katrin Blomvik Knut Flølo Øystein Peder Solevåg (dagleg leiar) 20 - Årsmelding Årsmelding - 21

83 RE S U LTATRE K N E SK AP B AL AN S E PR D RI F TSI N N TE K TE R O G D RI F TSKO STN AD E R Note Driftsinntekter Driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Løningar, honorar, arbeidsgivaravgift 1, Avskrivningar Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FI N AN SI N N TE K TE R O G FI N AN SKO STN AD E R Renteinntekter Rentekostnader Netto finanspostar Ordinært resultat før skattekostnad SK ATTE KO STN AD Betalbar skatt Endring utsett skatt Sum skattekostnad 3, ÅRSRESU LTAT O VE RFØ RI N G AR O G DI SP O N E RI N G AR Overføringar annan eigenkapital Overføringar utjamningsfond EI G E D E L AR Note Anleggsmidlar Utsett skattefordel 3, Driftslausøyre, inventar Eigenkapitaltilskot K L P Omløpsmidlar Fordringar Kundefordringar Opptente ikkje fakturerte inntekter Tilgode meirverdiavgift Andre kortsiktige fordringar Sum fordringer Bankinnskot SU M EI GED EL AR EI G E N K API TAL O G G JE L D Eigenkapital Innskoten egenkapital Annan eigenkapital Utjamningsfond Sjølvkostfond Sum eigenkapital Avsetning forpliktingar Pensjonsforplikting Gjeld Lån Kommunalbanken Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Forskot frå kundar Offentlege avgifter Påløpne honorar og feriepenger Påløpt rente Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SU M EI GEN K API TAL OG G JELD Ålesund 12. mars 2015 Reidar Andresen Linda Strand Kjerstad Bente Bruun Vigdis Hove Øie 22 - Resultatrekneskap Balanse - 23 Jostein Sande Katrin Blomvik Knut Flølo Øystein Peder Solevåg (dagleg leiar)

84 KONTANTSTRAUMANALYSE NOTAR TIL REKNESKAPEN 2014 PER Note Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skattekostnad Betalt skatt i perioden Ordinære avskrivingar Endring kundefordringar Endring leverandørgjeld Forskjellar i pensjonsmidlar/-forpliktingar Endring i andre tidsavgrensningspostar Netto kontantstraum fra operasjonelle aktivitetar A Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalinger ved kjøp av andre investeringar Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar B Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Innbetalingar ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalingar ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Prinsippendring effekt på egenkapital Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar C Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar A+B+C Kontantar og kontantekvivalentar Kontantar og kontantekvivalentar Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med regnskapsloven og god reknekapsskikk, herunder norske rekneskapsstandardar. Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med reglar for øvrige foretak, frå og med ÅRIM er klassifisert som øvrige foretak frå og med rekneskapsåret. Inntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester blir inntektsført i takt med at dei blir utført. Inntektsføring av lovpålagte tenester med årleg gebyr, der selskapet fakturer dette direkte til abonnentane, blir inntektsført i perioden det er fakturert. Dette gjeld slamtøming i Sandøy kommune frå og med 1. juli Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmiddel og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eit år. Omløpsmiddel blir vurdert til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringar klassifiserast likevel ikkje som kortsiktig gjeld og omløpsmiddel. Innkjøpskost Innkjøpskost for eigedelar omfattar kjøpesummen for eigedelen, med frådrag for rabattar og liknande og med tillegg for kjøpsutgifter. Kostnader for tilpassing av eigedelen er også inkludert. Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel blir balanseført og avskrive lineært over driftsmiddelet si forventa levetid. Anleggsmiddel blir nedskrive til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje er forventa å vere forbigåande. Anleggsmiddel som ikkje lenger er i bruk blir nedskrive til null. Vedlikehald av driftsmiddel blir kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkosting eller forbetring blir lagt til driftsmiddelet sin kostpris og avskrive i takt med driftsmiddelet. Skiljet mellom vedlikehald og påkosting/betring blir rekna i forhold til driftsmiddelet sin stand på kjøpstidspunktet. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er oppført i balansen, til pålydande, etter frådrag for avsetting for forventa tap. Avsetting til tap, gjerast på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane. Kontantstraumoppstillinga Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalenter omfatter bankinnsskot. Skatt Selskapet si verksemd er i utgangspunktet ikkje skattepliktig, men næringsverksemda innan renovasjon inkluderer eigne næringskundar, samt næringskundar som ÅRIM handterer på vegne av kommunane. Som følgje av at det også blir drive næringsverksemd oppstår skatteplikt for denne delen av verksemda. Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både perioden sin betalbarskatt og endringar i utsett skatt. Utsett skatt blir berekna med 27 % på grunnlag av dei midlertidige forskjellane som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar. Netto utsett skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nytta. I rekneskapen til ÅRIM blir det skilt mellom kostnader og inntekter for tenestene slamtømming, hushaldsrenovasjon og næringsrenovasjon. Det blir utarbeidd resultatrekneskap og balanse for ÅRIM, samt tenesteresultat for dei tre tenestene. Inntekter og varekostnader blir i hovedsak ført på eigne konti for slam, hushaldsrenovasjon og næingsrenovasjon. Inntekter og kostnader som ikkje kan knyttast direkte til ei av tenestene blir fordelt på fordelingsnøklar. Grunnlaget for fordelingsnøklane skal vurderast og oppdaterast årleg. Dette blir gjort i samband med budsjettprosessen. Prinsippendringar Det er ikkje endringar i sammenlikningstal, bortsett frå note 2, som følgje av overgang fra små til øvrig foretak. Endringar relatert til pensjonskostnader er innabeidd i balansen frå Fortset neste side 24 - Kontantstraumanalyse Notar - 25

85 NOTAR TIL REKNESKAPEN 2014 NOTAR NOTE 2 - PENSJON NOTE 1 - LØNSKOSTNADER I år I fjor Løn og feriepengar Honorar til styret/representantskap Arbeidsgivaravgift Pensjon, gruppeliv og yrkesskade Annan personalkostnad Sum YTINGAR TIL LEIANDE PERSONAR Dagleg leiar Styreleiar Styret Representantskap Valkomite Klageutval Løn/honorar Ytingar til pensjonsordning Andre godtgjersle Sum Alle ytingane gjeld ytingar utbetalt i Dagleg leiar har inga etterlønsavtale utover oppseiingstid på 3 månader. Styreleiar har inga avtale om etterløn. Verken dagleg leiar eller styreleiar har avtalar om bonusordning. Styreleiar har motteke kroner i Av dette er kroner styrehonorar for 2014 og kroner styrehonorar for kroner for kompensasjon for tapt arbeidsforteneste i Selskapet har ikkje aksje- og opsjonsordning retta mot tilsette, det er heller ikkje planar om dette. I revisjonshonorar er det betalt kroner eksklusiv mva for lovpålagt revisjon og kroner eksklusiv mva for tenester utanfor revisjon. Selskapet hadde per ti tilsette. I gjennomsnitt var det ti tilsette. Det er etablert ei ytingsbasert pensjonsordning i KLP for alle tilsette. Ordninga gjev ei definert yting i samsvar med tarifavtalen i KS Bedrift. Det er avtalefesta AFP-ordning. For pensjoner mellom år er denne ordninga forsikra i KLP. AFP frå år er usikra og skal dekkast over drift. Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Totalt er det ti personar i ordninga. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktingar blir rekna etter linær opptening. NRS 6 er brukt for pensjonskostnader og det er brukt korridorløsning for utrekning av pensjonskostnadane. Arbeidsgiveravgift er behandla etter NRS 6.14C. Pensjonskostnader inkl. aga Noverdi av årets opptening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst) v/avk. 0 0 Resultatført andel av nettoforpliktelse v/avk. 0 0 Ekstraordinære kostnader 0 0 Resultatført pensjonskostnad Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst) Pensjonsforplikting (beste estimat) Brutto påløpt pensjonsforplikting Pensjonsmidlar Netto forplikting før arb.avgift Arbeidsgivaravgift Netto forplikting inkl. aga Ikkje resultatført aktuarielt gevinst(tap) ekskl.aga Ikkje resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Ikkje resultatført planendringar Balanseført nto forplikting/(midlar) etter aga Herav balanseført aga Fortset neste side 26 - Notar Notar - 27

86 NOTAR NOTAR Fortsetjing Note 2 Avstemming 2014 Balanseført nto forplikting/(midlar) UB i fjor Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskot Innbetalt premie/tilskot inkl. adm Ført mot eigenkapital 0 Ført mot eigenkapital aga 0 Balanseført nto forplikting/(midlar) UB i år Medlemsstatus Tal på aktive 10 7 Tal på oppsette 0 0 Tal på pensjonar 0 0 Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snittlig alder, aktive 45,51 45,72 Gj.snittlig tenestetid, aktive 1,95 1,56 Forventa gjenstående tjenestetid, aktive 11,97 11,67 Forutsettingar Diskonteringsrente 2,30 % 4,00 % Lønsvekst 2,75 % 3,75 % G-regulering 2,50 % 3,50 % Pensjonsregulering 1,73 % 2,72 % Forventa avkasting 3,20 % 4,40 % Agasats 14,10 % 14,10 % Amortiseringstid Korridorstorleik 10,00 % 10,00 % NOTE 3 - SEGMENTRAPPORT DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Politisk styring Slam Næringsrenovasjon Driftsinntekter Driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Løn, honorar, arbeidsgivarvgift Avskriving Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader Ordinært resultat Skattar ÅRSRESULTAT Disponering av årets resultat Overført til annan eigenkapital Overført til bundne fond Fortset neste side 28 - Notar Notar - 29

87 NOTAR NOTAR Fortsetjing Note 3 NOTE 3 - SEGMENTRAPPORT DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Hushaldrenovasjon ÅRIM Driftsinntekter Driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Løn, honorar, arbeidsgivarvgift Avskriving Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader Ordinært resultat Skattar ÅRSRESULTAT Disponering av årets resultat Overført til annan eigenkapital Overført til bundne fond Segmentrapporten for slam og hushald er lik sjølvkostrekneskapen for desse tenestene for Reglane for sjølvkost som gjeld fram til er følgt. Alle inntekter og kostnader blir generert i ÅRIM sine eigarkommunar. NOTE 4 - ANLEGGSMIDLAR Inventar Innsamlingsutstyr Innsamlingsutstyr miljøstasjoner Programvare Datautstyr Innkjøpskost Årets tilgang Årets avgang/nedskriving Akkumulert avskriving Bokført verdi Årets avskriving Herav nedskriving Avskrivingssats 20 % 10 % 10 % 20 % 30 % Økonomisk levetid 5 år 10 år 10 år 5 år 3 år NOTE 5 - LEIGEAVTALAR Årleg leige Leigekontrakt blir avslutta Langelandsvegen Nærmiljøstasjonar i Ålesund Bingsa, dunklager Løpande Komprimatorar for plast, 4 stk Kontormaskiner Betalingsterminalar Løpande Varebil Personbil Sum I samband med at ÅRIM tok over drifta av fleire miljøstasjonar frå vart det i 2014 inngått fleire leigeavtalar som gjeld frå Desse leigeavtalane gjeld miljøstasjonar og gir eit høgare kostnadnivå i åra som kjem. Årleg leige Leigekontrakt blir avslutta Haram Løpande Norddal Stordal Løpande Sandøy Giske Ørskog Vestnes Sum Sum 30 - Notar Notar - 31

88 NOTAR NOTAR NOTE 6 - KUNDEFORDRINGAR Kundefordringar: kommunar Kundefordringar: hushaldskundar Kundefordringar: næringskundar Avsetting tap på fordringar 0 Sum kundefordringar NOTE 7 - BANKINNSKOT Herav bundne bankinnskot ,12 kroner. NOTE 8 - LANGSIKTIG GJELD Kredittinstitusjon Bruk Lånetid Type Siste avdrag Låneramme Rentesats Lånesaldo Forfall etter 5 år Kommunalbanken AS Innsamlingsutstyr 10 år Serielån ,15 % Kommunalbanken AS Innsamlingsutstyr og inventar 10 år Serielån ,15 % Kommunalbanken AS NOTE 9 - SKATT Innsamlingsutstyr og datautstyr 10 år Serielån ,15 % Året sin skattekostnad blir fordelt på: Betalbar skatt Endring utsett skattefordel For mykje/lite avsett tidligare år Sum skattekostnad Berekning årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Resultat frå sjølvkostområde 0 0 Permanente forskjellar Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Eit lån inngått i 2011 vart nedbetalt i Selskapet tok opp eit lån på kroner i Lån er garantert av eigarkommunane i forhold til eigardel. Det er inngått ein avtale om kjøp av et køyretøy. Dette køyretøyet blir levert først i Kjøpsummen er kroner. Dette kjøpet skal delfinansierast med lån som er teke opp i Avtalen kan bli avslutta før levering mot dekning av leverandøren sine kostnader. Fortset neste side Fortsetjing Note 9 Året sin skattekostnad blir fordelt på: Oversikt over midlertidige forskjellar: Fordringar 0 0 Anleggsmidlar, forskjell mellom årets regnskapsmessige og skattemessige avskrivingar Pensjonar Sum % utsett skatt (skattefordel) Dette omfattar ordinær selskapsskatt av næringsverksemd for 2014 og selskapsskatt for 2011 i samanheng med endringslikning. NOTE 10 - EIGENKAPITAL Innskoten eigenkapital Annan eigenkapital Utjamningsfond Sjølvkostfond Sum eigenkapital Eigenkapital Prinsippendring Årets endring av eigenkapital Årsresultat Overføring frå utjamningsfond til sjølvkostfond Eigenkapital I samband med at ÅRIM gjekk over frå å rapportere etter reglane for små foretak til øvrige foretak er det gjort føringar mot eigenkapitalen. Endringa gjeld pensjonskostnader. Utjamningsfond Slam Hushaldsrenovasjon Sum Fond Prinsippendring Årsresultat Overføring frå utjamingsfond til sjølvkostfond Fond Utjamningsfond er abonnentane sine midlar. Eit overskot eller underskot skal betalast tilbake, eller krevjast inn, over ein periode på inntil 5 år. Dette blir gjort ved å justere prisen selskapet krev for dei ulike tenestene. Fond knytt til tenester levert til abonnentane i Sandøy kommune er ikkje lenger ein del av utjamningsfondet, dette er flytta til eige sjølvkostfond. Sjølvkostfond Sandøy Slam Hushaldsrenovasjon Sum Fond Overføring frå utjamningsfond til sjølvkostfond Fond Sjølvkostfond er abonnentane sine midlar. Eit overskot eller underskot skal betalast tilbake, eller krevjast inn, over ein periode på inntil 5 år. Dette blir gjort ved å justere prisen selskapet krev for dei ulike tenestene. Per var sjølvkostfondet til Sandøy ein del av utjamingsfond. Det er flytta over til sjølvkostfond sidan ÅRIM har tatt over all handtering av renovasjon og slam for kommunen i løpet av Notar Notar - 33

89 N OTAR I N N SKO TE N EI G E N K API TAL F RÅ EI G AR KO M M U N AR Innskoten eigenkapital Del av innskoten eigenkapital Ålesund kommune ,8 % Ørskog kommune ,3 % Norddal kommune ,9 % Stranda kommune ,9 % Stordal kommune ,1 % Sykkylven kommune ,0 % Skodje kommune ,0 % Sula kommune ,2 % Giske kommune ,3 % Haram kommune ,2 % Vestnes kommune ,9 % Sandøy kommune ,4 % % Eigarskapen til selskapet blir justert kvart erde år, første gong pr Neste gong er Eigarforholdet blir justert i samsvar med SSB sin statistikk for folketalet ved årsskiftet. Folketal i kommune, i prosent av folketal i alle eigarkommunane, avgjer eigardelen. Endring i eigarskap blir ikkje handtert som ein endring i selskapsavtalen. Kommunane er ansvarleg for selskapet sine plikter, i forhold til eigardel. Eigardel i ÅRI M Folketal Eigardel f.o.m Ålesund kommune ,218 % Ørskog kommune ,242 % Norddal kommune ,769 % Stranda kommune ,685 % Stordal kommune ,045 % Sykkylven kommune ,802 % Skodje kommune ,260 % Sula kommune ,405 % Giske kommune ,444 % Haram kommune ,135 % Vestnes kommune ,657 % Sandøy kommune ,339 % Sum % Alle kommunar er representerte med minst ein medlem i representantskapet. Ved likt stemmetal har møteleiar dobbeltstemme. Fordeling av medlemmer i representantskap: Del av folketal Tal på medlemmer under 10 % % % % % Notar 35

90 AD MI NI S TRASJO N E N SI N RAPPO RT 2014 Budsjett 2014 Avvik 2013 Salgsinntekter Andre inntekter Sum inntekter Varekost Brutto forteneste Løn og andre personalkostnader Avskriving varige driftsmiddel Kostnader lokale Leige maskiner og inventar Verktøy og inventar Reparasjon og vedlikehald Framande tenester Kontorkostnader Telefon og porto Kostnadar transport Reise og diett Salg, reklame og representasjon Kontigentar og gåver Forsikringar og garantiar Andre kostnader Tap m.m Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnadar Netto finanspostar Resultat før skatt Skattekostnader Resultat etter skatt Tala er satt opp på samme måte som økonomiplan for perioden Administrasjonen sin rapport - 37

91 ADMINISTRASJONEN SIN RAPPORT EIGENKAPITAL Kommunane sin del av eigenkapitalen i selskapet (innskoten og annan eigenkapital). Eigarkommune Eigardel f.o.m Del av eigenkapitalen Ålesund kommune 45,218 % Ørskog kommune 2,242 % Norddal kommune 1,769 % Stranda kommune 4,685 % Stordal kommune 1,045 % Sykkylven kommune 7,802 % Skodje kommune 4,260 % Sula kommune 8,405 % Giske kommune 7,444 % Haram kommune 9,135 % Vestnes kommune 6,657 % Sandøy kommune 1,339 % Sum 100 % Innskoten og annan eigenkapital er fordelt etter eigardel. Utjamningsfond er fordelt etter andel av basisinntekt. Basis inntekt er: Tal på abonnentar med ein type abonnement multiplisert med basispris for abonnementet. Basispris er pris utan ekstratenester. Dvs. utan forbrenning, henteavtand og liknande. For slam er det tatt hensyn til basisabonnement sin tømmefrekvens. ÅRIM tok over totalansvaret for renovasjon og slamtenesta i Sandøy 1. juli ÅRIM handterer sjølvkostfond for kommunen etter dette. Sandøy kommune er derfor ikkje lengre del av utjamningsfond. BUNDNE FOND SLAM Andel av basiskost Andel av utjamningsfond Sjølvkostfond Ålesund 9,7 % 9,7 % 9,7 % Ørskog 2,6 % 2,6 % 2,6 % Norddal 6,9 % 6,9 % 6,9 % Stranda 5,3 % 5,3 % 5,3 % Stordal 4,2 % 4,2 % 4,2 % Sykkylven 17,2 % 17,2 % 17,2 % Skodje 6,8 % 6,8 % 6,8 % Sula 4,0 % 4,0 % 4,0 % Giske 6,6 % 6,6 % 6,6 % Haram 21,0 % 21,0 % 21,0 % Vestnes 11,0 % 11,0 % 11,0 % Sandøy 4,9 % 4,9 % 4,9 % ÅRIM 100,00 % 100,0 % 100,00 % Tal sett lik del av anlegg Pga opprydding og telling i Utjamningsfond pr er etter prinsippendring. BUNDNE FOND RENOVASJON Andel av basiskost Andel av utjamningsfond Sjølvkostfond Ålesund 42,7 % 42,7 % 43,6 % Ørskog 2,9 % 2,9 % 3,0 % Norddal 2,5 % 2,5 % 2,6 % Stranda 5,4 % 5,4 % 5,4 % Stordal 1,8 % 1,8 % 1,8 % Sykkylven 7,2 % 7,2 % 7,2 % Skodje 4,2 % 4,2 % 4,2 % Sula 8,0 % 8,0 % 8,1 % Giske 7,1 % 7,1 % 7,2 % Haram 9,1 % 9,1 % 8,6 % Vestnes 6,9 % 6,9 % 6,5 % Sandøy 1,9 % 1,9 % 1,8 % ÅRIM 100,00 % 100,0 % 100,00 % Utjamningsfond pr er etter prinsippendring Administrasjonen sin rapport Administrasjonen sin rapport - 39

92 MILJØRAPPORT Avfallsmengdene aukar Samla mengde avfall har auka i ÅRIM sin region. Avfallsmengder heng saman med forbruk, vurderinga vår er at auken trulig heng saman med generell forbruksvekst. Dette kan forklare kvifor vi hentar meir restavfall heime hos folk i 2014 enn i 2013, og at folk leverer meir restavfall til miljøstasjonane. ÅRIM si oppgåve er å få folk til å sortere ut mest mulig av dette avfallet til materialgjenvinning, men òg ha fokus på avfallsreduksjon. Folk er gode på å sortere papir Vi ser ei jamn svak auke på mengd utsortert papir. Dette samsvarer med at vi finn lite papir i restavfallet i plukkanalyser som vi har. Å sortere papir har blitt innarbeidd som ei sjølvfølgje over mange år. Eit tiltak for å framleis auke papirsorteringa er at vi tilbyr større papirdunk utan pristillegg. Dette tiltaket er folk svært positive til. Plast til sortering har stagnert Folk leverer om lag like mykje plast i 2014 som i ÅRIM har informert jamnt om plastinnsamlinga, men prioritert andre tema og avfallstypar høgare i Dette kan ha gått på bekosting av å få fleire til å sortere meir plast. Vi ser det som naturleg å leggje meir vekt på plastinnsamling igjen i 2016, for å auke sorteringsgraden framover. Jamn auke i ee-avfall over tid Mengde elektrisk og elektronisk avfall som folk leverer inn, aukar i takt med salet av denne type artiklar. Over tid har auken vore jamn, men vi ser eit stort hopp opp i 2013, og meir tilbake i Det er returbransjen som rapporterer tala inn til Kostra. ÅRIM forventar ikkje at det merkbare hoppet var ein tendens for mengder i framtida, men at det var utslag for når avfall er blitt henta og innrapportert. Dette vil vi følgje med på. Vellukka tiltak for å samle meir farleg avfall I 2014 deltok ÅRIM aktivt i den nasjonale kampanjen for å få inn meir miljøfarleg avfall. ÅRIM hadde bydels- og grendeinnsamlingar, og hadde stort trykk på informasjonsarbeidet. Vi har også betra mottaksapparatet på miljøstasjonane. Vi samla inn nesten tre gonger så mykje farleg avfall i 2014 som i Vi vurderer auken til å vere eit resultat av det nye tilbodet om å levere avfall den mobile miljøstasjonen, og informasjonskampanjen som oppfordra til å levere meir miljøfarleg avfall. Forventingane for 2015 er at vi skal sjå ein liten tilbakegang. Vi har ikkje fullt så høgt trykk på informasjonsarbeidet, og vi trur mange gjorde ei storopprydding før fjorårets innsamling. SLAM Rundt femten tusen husstandar i Ålesundregionen har slamtankar, separate avløpsanlegg, tette tankar, minirenseanlegg eller er tilknytt kommunale slamavskiljarar. ÅRIM tømte slamtanker i m 3 Det vart til saman m 3 med slam HUSHALDSAVFALL TIL GJENVINNING Vatnet blir pumpa tilbake i slamavskiljaren KILO PR. INNBYGGJAR Etter avvatning gjekk m 3 slam til kompostering Slammet blir til næringsrik jord Hushaldsavfall til varmegjenvinning Hushaldsavfall til materialgjenvinning ÅRIM har køyrt km for å tømme alt slammet, og brukt l diesel. ÅRIM fann feil eller manglar på av slamanlegga (12,6%) Feil og manglar er for eksempel lokk som er øydelagt

93 MI LJØRAPPORT I k a s ta k va r p e rs o n a l t i a l t 424, 6 k i l o a vfa l l 44,7 kg treverk 37,6 kg grein og hageavfall 14 kg grovavfall til deponi 6,8 kg E E-avfall 4,6 kg plastemballasje 189,4 kg restavfall 40,6 kg grovavfall til energigjenvinning 18 kg farleg avfall 11 kg metall 6,7 kg glasemballasje 0,7 kg metallemballasje 4,7 kg tekstilar 45,7 kg papp/papir/ drikkekartong AVFALL FRÅ HUSHALDNI NGAR I TONN TYPE GJENVI NNI NG LEVERAST TI L BRUKAST TI L % Papir, papp, drikkekartong Materialgjenvinning Norsk Gjenvinning Avispapir/emballasje 10,8 Glasemballasje Materialgjenvinning Syklus Emballasje/isolasjon 1,6 Metallemballasje Syklus 0,2 Metall Materialgjenvinning Div. Metallreturfirma Metall 2,6 Plast Materialgjenvinning / Energigjenvinning Grønt punkt Plastprodukt 1,1 E E-avfall Materialgjenvinning Renas / El-retur / E RP-Norway Metall / Energigjenvinning/diverse 1,6 Treavfall Energigjenvinning Energigjenvinningsanlegg Fjernvarme / Elektrisitet 10,5 Park- og hageavfall Kompost Kompostanlegg Toppdekke deponi o.l. 8,9 Tekstiler Ombruk / Materialgjenvinning Fretex / U FF Klede og tekstilartiklar 1,1 Farleg avfall Destruksjon/Energigjenvinning Diverse firma Sement- og Energiproduksjon 4,2 Til Materialgjenvinninggjenvinning totalt ,5 Restavfall til forbrenning Energigjenvinning Tafjord Kraftvarme AS Fjernvarme / Elektrisitet 54,2 Til deponi, eksport o.l Deponi / Energigjenvinning Eigenregi / Lokale deponi Deponi / Energigjenvinning 3,3 Hushaldsavfall totalt , MIljørapport Miljørapport - 43

94 JA, det nyttar ÅRSMELDING 2014 ÅRIM - Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS. Langelandsvegen Ålesund - post@arim.no arim.no - org nr MVA

95 1 Nordre Sunnmøre kemnerkontor Giske -Norddal Sandøy Skodje Stordal Ørskog Ålesund Årsrapport for 2014 Kemneren i Skodje kommune Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

96 2 Innhold 1. Generelt om kemnerens virksomhet kemnerkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen er interkommunal samarbeid mellom kommunene Ålesund, Sandøy, Haram, Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Hareid, Herøy, Sande Ulstein og Volda. Ålesund kommune er vertskommune, og arbeidsgiverkontrollen er en seksjon under kemneren i Nordre Sunnmøre Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

97 3 1. Generelt om kemnerens virksomhet 1.1 kemnerkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet 15,2 til skatteoppkreverfunksjonen i regnskapsåret 100 % Ressursbruk ved skatteoppkreverkontoret, fordeling av årsverk Skatteregnskap 3,5 23 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 6,7 44% Arbeidsgiverkontroll 3,8 25% Administrasjon 1,2 7,9% (Andel fordelt skal være 100 %) Sum15,2 100 % Organisering Det er fra 1. oktober 2009 inngått avtale om felles skattoppkrever kommunene for Giske, Norddal, Sandøy, Stordal, Ørskog og Ålesund. Skodje kommune sluttet seg til dette samarbeidet fra 1. mai Samarbeidet er organisert etter kommuneloven 28b, administrativt vertskommunesamarbeid. Ålesund kommune er vertskommune for samarbeidet. Det nye skatteoppkreverkontoret har fått navnet Nordre Sunnmøre kemnerkontor (NSK) og er lokalisert i Ålesund Rådhus. Kemneren er organisert som en egen virksomhet i kommunen og er administrativt underlagt rådmann. Virksomheten ledes av kemneren (virksomhetsleder). Kemneren utøver den myndighet og de plikter som etter lov om betaling og innkreving av skatt av nr 67 (skattebetalingsloven) er tillagt den kommunale skatteoppkreveren, jf. 2-1, og instruks for skatteoppkrevere fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i skattebetalingsloven 2-8. Virksomheten har tre kjerneområder. Føring av skatteregnskap, innkreving av skatter og avgifter under fellesinnkrevingen, og arbeidsgiverkontroll. I tillegg er det etablert samarbeid mellom kommunene om arbeidsgiverkontroll. Den interkommunale arbeidsgiverkontrollen er organisert i et eget team som ligger under kemneren. Den Interkommunale arbeidsgiverkontrollen er et samarbeid mellom kommunene: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stranda, Sula, Ørskog, Stordal, Ålesund, Herøy, Hareid, Ulstein, Sande og Volda. Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

98 4 Hovedoppgaver: Innfordring av skattetrekk, arbeidsgiveravgift og etterskuddskatt. Innfordring av restskatt og forskuddsskatt for forskuddspliktige. Informasjon til arbeidsgivere. Registrering og kontroll av terminoppgaver og lønns- og trekkoppgaver. Føring og kontroll av skatteregnskapet. Kontroll og avstemming av skatteavregningen. Avholde regnskapskontroller. Organisasjonskartet nedenfor viser hvordan virksomheten var organisert ved det nye kemnerkontoret: Lindis Skeide Nyland kemner Skatteregnskap Synnøve Lillebø gruppeleder Arbeidsgivergruppen Ove Runar Farstad gruppeleder Innfordring personlige skatteytere Eli Skarbø gruppeleder Interkommunal Arbeidsgiverkontroll Sigrun Andersen temleder Ressurser og kompetanse Pr hadde kemnerkontoret 20 ansatte med totalt 17,5 årsverk, inkludert den interkommunale arbeidsgiverkontrollen. Det er da korrigert for vakanser, sykmeldinger, permisjoner og at noen ansatte har andre oppgaver for Ålesund kommunen. Av dette er 15.2 årsverk benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i kommunene som inngår i samarbeidet om Nordre Sunnmøre kemnerkontor, og 2,3 årsverk er benyttet til arbeidsgiverkontroll i de andre kommunene som er med i den interkommunale arbeidsgiverkontrollen. Sykefraværet ved avdelingen har i 2014 vært på 6,67 %. For 2013 var sykefraværet på 7,7 %. Arbeidsgiverkontrollen har knappe ressurser i forhold til kravene. I 2014 har vi måttet holde en stilling som lønnsrevisor vakant for å dekke inn krav til innsparing Vi har ikke hatt tilstrekkelig med resurser til å oppnå resultatkravene for 2011, 2012, 2013 og 2014, jfr. nedenfor under pkt. 4. Kontrollarbeidet har blitt mer resurskrevende. Det stilles større krav til kvalitet og at rapporten skal gi et godt grunnlag for den senere saksbehandling av vedtak om endring av ligning. Dette innebærer at vi bruker mer ressurser på å innhente informasjon i forbindelse med kontrollen samt få til gode fakta beskrivelser. Økt problematikk knyttet til utenlandske arbeidstakere og NUF gir økt ressursbruk. I tillegg stilles det også større krav til at arbeidsgiverkontrollen i større grad skal avdekke feil og skatteunndragelser. Vi har ikke tilstrekkelig med ressurser ved kontoret til å utføre arbeidsgiverkontroll i tilstrekkelig omfang. Dette forholdet er tatt opp med rådmannen uten at det har lykkes å få tilført ekstra ressurser. Skatt Midt-Norge har også tatt dette forholdet opp med rådmannen uten at det har bidratt til at virksomheten har fått tilført ekstra ressurser for å styrke kontrollområdet. Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

99 5 Vi har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å utføre arbeidsoppgavene som gjelder skatteregnskap og innfordring. Det er ikke tilstrekkelig med ressurser ved kontoret til å få utført arbeidsgiverkontroll i tilstrekkelig omfang. 1.2 Internkontroll Virksomhetens interne kontroll vedrører sammenhengen mellom mål, risiko, styring og interne kontrolltiltak. I følge COSO-rammeverket Internal Control An integrated Framework, skal intern kontrollen sikre målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering internt og eksternt, samt overholdelse av gjeldende lover og regler. Virksomhetens fokus på god intern kontroll skal sikre at: Måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning. Ressursbruken er effektiv, og virksomhetens verdier blir forvaltet på en forsvarlig måte. Regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig. I 2013 har virksomheten også gjennomført en risikoanalyse som har dannet grunnlag for den årlige gjennomgangen av rutinebeskrivelser og ansvarskart ved kontoret. Vi har også fokus på kontinuerlig forbedring av våre rutiner gjennom året. Det har i 2013 også vært gjennomført brukerundersøkelse for å undersøke om publikums tilfredshet med våre tjenester overfor arbeidsgivere. Svarprosenten på ca 27 % gav relativt godt statistisk grunnlag til vurdering. Standardavvik på 2.0, tilsa liten spredning på svarene. Undersøkelsen ble lagt opp med spørsmål stilt som påstander med skala fra Samlet viser undersøkelsen en positiv enighet fra minimum 7, 5 til høyest 8,5 på de ulike kvalitetsdimensjonene. Undersøkelsen er brukt for å utvikle våre tjenester på arbeidsgiverområdet. Etter dette anses Intern-kontrollen ved kontoret å være tilfredsstillende. 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Skodje Personlig skattytere Selskapsskatt Arbeidsgiveravgift Kildeskatt 0 0 Renter Innfordret Sum (Tallene i mill kroner) Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

100 Tabellen ovenfor viser at Skodje kommune har hatt en økning i den totale skatte- og avgiftsinngangen i 2014 sammenlignet med 2013 med 3,17 mill kroner. Økningen i skatteinngangen skyldes økning i personlige skattytere, som har økt med 1,25 mill kroner. Videre har selskapsskatten økt med kr 2,30 mill., mens arbeidsgiveravgiften har en svak nedgang med kr 0.32 mill kroner fra 2013 til Skodje kommune kom med i Nordre Sunnmøre Kemnerkontor fra den Av den grunn mangler tallene for årene før Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Nedenfor gis en oversikt over kommunens skatteinngang de siste 2 årene: Kommune/år Skodje Fordelt Vekst i kr Vekst i % ,71 (Tallene i mill kroner) Skatteinngangen for kommunen har økt med 3.34 mill kroner fra 2013 til 2014, som utgjør en økning på 3,71%. Skatteinntektene består av skatt fra personlige skattytere, dvs. lønnstakere, pensjonister og personlige næringsdrivende Skatteutvalg Det har ikke vært noen saker for skatteutvalget i Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Kemneren i Giske kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Årsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2013 Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

101 Innestående margin for inntektsåret 2013 pr kr 0 For lite avsatt margin for inntektsåret 2013 kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 10 % Margin for inntektsåret 2014 Marginavsetning for inntektsåret 2014, pr kr Gjeldende prosentsats marginavsetning: 10 % Gyldig fra: Kommentarer til marginavsetningen Gjeldende prosentsats er 10 %. Den avsatte marginen var ikke tilstrekkelig til å dekke utbetaling av til gode skatt for ligningsåret 2013, jfr. ovenfor. Den negative marginen ble oppgjort i sin helhet i november mot skatteinngangen for Det anbefales å øke marginavsetningen til 12%.. 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Tabellen viser utestående restanser samlet for alle kommunene: Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Reduksjon (-) Økning (+) Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Økning (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

102 fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Den totale restansen har gått betydelig ned i forhold til 2013, og det har vært en nedgang i alle skattarter bortsett fra innfordringsinntekter. Den totale restansen er dog høyere enn Når det gjelder restanser berostilte krav vil disse naturlig bli redusert ved avskrivning etter som vi ikke lenger berostiller krav. Kemneren har totalt lempet eller utgiftsført kr , dette er nesten det dobbelte av fjoråret og omfatter 148 saker vedr avskrivninger kr , 13 saker vedr lempning/ettergivelser kr samt nedsettelse av pensjonsgivende inntekt kr Når det gjelder avskrivning er det fordelt med kr for personlige skattytere og kr for selskap. Restansen vedr restskatt for selskap var høy i fjor, to selskap sto med til sammen 9,6 million kroner i restanse restskatt for 2012, disse var påklaget og ble senere satt ned Restanser eldre år Inntektsår 2012 Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Gi kommentarer til restanser for eldre år: Det er betydelige utestående krav hvorav restskatt person står for ca 57%. En del av disse kravene er omfattet av gjeldsordning og vil bli avskrevet etter gjennomført gjeldsordning. En Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

103 del blir nedbetalt gjennom utleggstrekk, en del er sikret ved pant og en del er foreldet nå per Foreldede krav vil bli gjennomgått og avskrevet, eventuelt rettet opp med ny foreldelsesdato hvis denne ikke er korrekt. Det kan videre nevnes at én skattyter står for det vesentligste av kravene vedr restskatt for årene , ca 17 mill. kroner. Når det gjelder restanser på arbeidsgiveravgift og skattetrekk er en stor del av disse omfattet av konkurser som ennå ikke er avsluttet. Antall krav som var foreldet pr : 90 (fordelt på 56 skattytere) Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Gi kommentarer til restanseoppfølgingen for eldre år: En stor del av kravene lar seg ikke innfordre. Vi har rutinemessig oppfølging av disse kravene to til tre ganger årlig. Vi arbeider også med å finne saker som kan legges fram for skatteutvalget. En del skattetrekk og arbeidsgiveravgift er knyttet opp mot personlig næringsdrivende, disse kravene bortfaller ikke ved en eventuell konkurs og følges opp jevnlig. Kontoret har ikke gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m Rapporten vil bli gjennomgått og aktuelle krav avskrevet. Flere av kravene gjelder skattytere som har adresse i utlandet der innfordring ikke lar seg gjøre. 3.2 Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr INNBETALT SKATT/AVGIFT AV SUM KRAV SISTE ÅR MÅLT I % Skatteart Arbeidsgiveravgift (2013) Forskuddstrekk (2013) Forskudd for personlige skattytere (2013) Restskatt (2012) Totalt innbetalt Resultatkrav Differanse Region Gjennomsnitt 99,8 99,9-0,1 99,8 99,8 99, ,1 99,9 99,9 99,5 99,5 0 99,3 99,2 94,7 95,0-0,3 94,8 94,0 Landsgjennomsnitt Vi er rimelig fornøyd med årets resultat når det gjelder innfordringen. For arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk ligger vi likt med regionen (Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag) og landsgjennomsnittet, vi har imidlertid ikke nådd helt i mål. Når det gjelder restskatt ligger vi noe under regionen, men over landsgjennomsnittet. Restansene følges tett og Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

104 vi har god oppfølging. Vi satt inn ekstra ressurser og fokus i oktober og november på restskatt 2012 uten at det ga særlig uttelling. Vi tolker det dithen at vi gjennom året har god kontroll og oppfølging. Vi har noen store konkurser som påvirker resultatet negativt Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Det er som tidligere vanskelig å si hvorfor resultatet er blitt som det er. Det er mange forhold som spiller inn, også forhold som kemneren ikke har kontroll over. Vi jobber aktivt med arbeidslister og har systematisk oppfølging av restansene. Vi er raskt ute med utlegg og oppfølging av utlegg. Vi holder en stram og konsekvent linje i innfordringen. Vår aktivitet er et viktig bidrag til et godt resultat. I 2014 har vi bl a registrert følgende aktiviteter (gjelder alle 7 kommunene): Dette er manuelle aktiviteter som vi anser å være svært viktig for innfordringsresultatet. I 2014 har vi bl a registrert følgende aktiviteter (gjelder alle 7 kommunene): Anmeldelser 2 Bistand utland 25 Fastsatt arbeidsgiveravgift 93 Fastsatt forskuddstrekk 113 Fastsatt ansvar utleggstrekk 12 Varsel om konkurs 64 Konkursbegjæring 29 Behandlet telefoninkasso 515 Varsel om tvangsdekning 190 Begjæring om tvangsdekning 75 Varsel om utlegg 1073 Utlegg tatt 267 Intet til utlegg 401 Utleggstrekk 573 Dette er manuelle aktiviteter som vi anser å være svært viktig for innfordringsresultatet Omtale av spesielle forhold Ingen spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Innfordringen har vist en jamn og god framgang siste årene, kemnerkontoret vil videreføre den strategien vi har hatt disse årene. 3.3 Særnamskompetanse Kemneren har særnamsmyndighet, dvs. at kemneren avholder utleggsforretninger for skatte- og Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

105 avgiftskrav i henhold til lov- og regelverk. Vi har egen pantefullmektig som har dette arbeidet i 100 % stilling. Vi benytter utlegg aktivt i innfordringen, noe som synes å gi god effekt. I 2014 ble det berammet 1073 utleggsforretninger (varsel om utleggsforretning) mot 1203 i Av de 1073 varslene om utleggsforretning har vi avholdt 668 utleggsforretninger. I 267 av sakene har vi sikret kravet med utlegg i fast eiendom, bankkontoer, motorvogner, verdipapirer og aksjer eller lignende formuesgoder. I 401 av sakene fant vi ikke tjenlige objekt til dekning for kravet og utleggsforretningen ble avholdt med intet til utlegg. Etter rutinene skal alle utleggsforretninger vurderes for tvangssalg fortløpende. For 2014 ble det sendt 190 varsel om tvangsdekning og 755 begjæringer om tvangsdekning. Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom sendes til Sunnmøre tingrett (Romsdal tingrett for Sandøy) og begjæring om tvangsdekning i løsøre sendes til den ordinære namsmannen. Det er sendt 64 varsel om konkurs og 29 begjæringer om konkurs til tingretten. Vi har registrert 65 konkursåpninger, disse er på grunnlag av både egne og andres, for eksempel skattekontorets konkursbegjæringer Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen er interkommunal samarbeid mellom kommunene Ålesund, Sandøy, Haram, Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Hareid, Herøy, Sande Ulstein og Volda. Ålesund kommune er vertskommune, og arbeidsgiverkontrollen er en seksjon under kemneren i Nordre Sunnmøre. Tidligere ekstra ressurs for arbeidsgiverkontrollen, fra arbeidsgivergruppen, har i 2014 vært vikar i arbeidsgiverkontrollen i 80 % i 7 måneder. Dette har bidratt til det har vært mindre ressurser til kontroll for de syv kommunene som er tilknyttet Nordre Sunnmøre kemnerkontor med skatteoppkreverfunksjon. Det vises her til redegjørelsen under pkt Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2014: 139 Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller 2014: 104 Som utgjør: 3,7 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller i 2013: 96 (eks. Skodje sin 6 planlagte), som utgjorde: 3,6 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Forslag til endring av ligning som følge av kontrollene (alle kommunene som tilhører NSK): Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

106 Endring inntekt ansatte: Endring arbeidsgiveravgiftsgrunnlag: I kroner Det stilles også resultatkrav til antall rapporter med avdekking. Avdekking som resultatmål bidrar til å stille krav til kvaliteten på utplukk av kontrollobjekt i forhold til treffsikkerhet. Det er avdekket brudd på regler og feil innberettet inntekt og avgiftsbeløp i 26 kontroller som utgjør 25 % av kontrollene, sammenlignet med 2013 var det avdekket feil i 32 kontroller som utgjorde 34,38 % av kontrollene. Krav om avdekning i forhold til meldte avdekningskontroller (AK) er 50 %. Samlet har NSK oppnådd 67,7 %, sammenlignet med 2013 som utgjorde 48,3%. I 2014 har vi 31 AK kontroller, kan betegnes som utvidet kontroller og 72 FK- kontroller, kan betegnes som enkle ( avdekning er ikke et mål). Til sammenligning hadde vi i fjor 64 Ak kontroller og 34 FK- kontroller (inklusiv Skodje) I tillegg har vi sendt anmeldelse til påtalemyndigheten for straffbare forhold i 2 saker, sammenlignet med 2013 ble det sendt 9 saker. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen har knappe ressurser i forhold til kravene. Ved opprettelsen av NSK ble arbeidsgiverkontrollen styrket noe. Det kreves imidlertid tett oppfølging for å få maksimalt ut av de ressursene vi har. Kontrollarbeidet har blitt mer resurskrevende. Det stilles større krav til kvalitet, kvalitetssikring og at rapporten skal gi et godt grunnlag for den senere saksbehandling av vedtak om endring av ligning. Dette innebærer at vi bruker mer ressurser på å innhente informasjon i forbindelse med kontrollen samt få til gode fakta beskrivelser. Det stilles krav til at arbeidsgiverkontrollen i større grad skal avdekke feil og skatteunndragelse. Vi har og hatt innfasing av nytt hjelpesystem KOSS, som har medført ekstra kurs, opplæringsdager og tilrettelegging. På sikt antas hjelpesystemet å effektivisere kontrollarbeidet. Sykefravær og permisjoner, har redusert kapasiteten for antall kontroller i I gjennomsnitt har vi brukt 4,43 dagsverk pr kontroll, mot 4,46 dagsverk per kontroll i fjor. Anbefalingene fra skatteetaten er 5 dagsverk pr kontroll. Opprettholdelsen av gjennomsnittlig dagsverk må ses hen til økt andel enkle FK-kontroller, jf. pkt. 4.3, herunder og personaliste - kontrollene som er nytt fra og med Vi har 1 kontrollør som startet høsten 2013 og en ny startet på høsten 2014, noe som også er med på å forklare gjennomsnittlig tidsforbruk per kontroll. Måling for antall vedtak og beløp som er rett i henhold til skatteetatens sine vedtak, viser økt samsvar og indikerer økt kvalitet. Det er 82,7 % treff på vedtak behandlet for endring på arbeidsgiveravgift i 2014 og 92,3 % treff for vedtak av endret inntekstgrunnlaget. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

107 Arbeidsgiverkontrollen var delaktig i nytt satsingsområde fra skatteetaten, kalt personal-liste kontroller (PLK). Hvor en her skal kontrollere om arbeidsutøvende person er registrert korrekt i personalliste. En forutsetning her var oppfølgingskontroller ved eventuell avvik. For vårt kemnerkontor ble det i år tillagt 79 kontroller, fordelt med 40 kontroller i Ålesund, 7 i Giske, 7 i Haram, 5 i Sula, 5 i Volda, 5 i Herøy, 3 hver i Sande og Ørskog, og 2 hver i Skodje og Stordal kommune. Gjennomført totalt PLK var 84 stk, herunder for NSK 54 stk Gjennomførte informasjonstiltak Kontrollgruppen har også hatt informasjonsdager overfor arbeidsgivere og regnskapsførere. Det var til sammen 205 deltakere på informasjonsdagen som ble holdt på tre steder, Ålesund, Ørskog, og Ørsta. Ålesund den Lindis Anette Skeide Nyland kemner Vedlegg: Årsregnskapet for signert av kemneren. Årsrapport år/dato: Nordre Sunnmøre kemnerkontor, kemneren i Skodje kommune

108 40 år i frilufts teneste Årsmelding 2014

109 ÅRSMELDING 2014 Innhald: Side 3-6 Side 6-7 Side 7-9 Side Side Side Side Styret og administrasjonen sitt arbeid 2. Sikring av område til friluftsliv 3. Drift og skjøtsel av friluftsområde og tilrettelegging for friluftsliv 4. Aktivitetsarbeid 5. Økonomi rekneskap Oversikt over område og eigedelar Vedtekter Forord Friluftsrådet har hatt eit aktivt år i år med interkommunalt samarbeid har vore markert på fleire vis. Blant anna i samband med årsmøtet i Norddal i mars og under samlinga for tilsette i friluftsråda på Juvet i Valldal i september. Ei anna markering har vore gjennom oppretting av eksterne utstyrsbasar ute i medlemskommunane. I juni vart May Britt Haukås tilsett som ny dagleg leiar i 50% stilling. Gjennom dette har ein fått utvida kapasiteten i administrasjonen som ein har mangla dei siste åra pga sjukdom. Fagarbeidar Gunnar Tenfjord vart i løpet av hausten pensjonist. Ein flott og trufast medarbeidar gjennom fleire år fekk stor takk for sin innsats i friluftsrådet. Vebjørn Krogsæter - Haram Styreleiar May Britt Grindvik Skodje Nestleiar Mariann Barstad - Sula Styremedlem Birger Honningsvåg - Giske Styremedlem Kristin Høegh Krohn Devold - Ålesund Styremedlem Terje Osvik Ørskog Styremedlem Palma Flåen Øvrebust - Stordal Styremedlem Merete Løvoll Rønneberg - Norddal Styremedlem Martin Kjøpstad - Vestnes Styremedlem Framsidebilete: Samling for tilsette i Friluftsråda på Juvet landskapshotell i Norddal kommune Bilete elles; Side3; Side 4; Side 5 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Styret i Friluftsrådet ved seks av medlemmane Øvst frå Ordførarens Tur i Norddal i samband med årsmøtet i Friluftsrådet Nedst bilete av dei fast tilsette i Friluftsrådet i 2014 Samling for tilsette i friluftsråda. Stopp i Murvika og informasjon om Skodje Frisklivssentral Frå sikringssamling i Spjelkavik Øvst til venstre ser ein wc på Brauta i Ørskog. Til høgre øvst to bilete frå driftsarbeidet. Under desse to bilete av ny parkeringsplass ved Vassetvatnet i Sula med utbetra tilkomst frå denne. Nedst eit bilete frå Blimsanden i Giske med det nyaste toalettet. Øvste bilete viser bygging av nytt toalett på Svinøya. Nedst til venstre frå Bolvika i Sula medan det siste viser arbeid med utbetring av stien opp frå sørsida på Svinøya. Kajakkar i bruk på Ørskogvika etter utlån til skulen. Program/annonse for Sunnmøre Friluftsskule og med glimt frå aktiviteten Øvst ser ein Friluftsrådet sine kajakkar i bruk. Biletet midt på er frå Naturlostur i regi av Friluftsrådet til Varden på Sula, solrenningstur. Bilete nedst viser ordføraren i Ålesund i fint driv i samband med Ordførarens Tur. Øvst til høgre ser ein framsida til det første turkortet for Haram. Til venstre klargjer Christer utstyrsbasen til ein av medlemskommunane. Nedst er to bilete frå aktivitet i samband med oppretting av utstyrsbasane. Til venstre frå Norddal og til høgre frå Haram Kystleifæringen Linge i bruk under årets friluftsskule. 40 år i friluftslivets teneste

110 ÅRSMELDING 2014 Styret 1. STYRET OG ADMINISTRASJONEN SITT ARBEID Styret for perioden til har vore: Kommune Verv Verv Giske Odd Egil Valderhaug Mette R Valderhaug Styreleiar Varamedlem Birger Honningsvåg Marit G Alnes Styremedlem Varamedlem Haram Vebjørn Krogsæter Ewa Hildre Styremedlem Varamedlem Vebjørn Krogsæter Ewa Hildre Styreleiar Varamedlem Norddal Arild Nærø Merete L Rønneberg Styremedlem Varamedlem Merete L Rønneberg Kristin G Sandnes Styremedlem Varamedlem Skodje May Britt Grindvik Edmund Hoffseide Nestleiar Varamedlem May Britt Grindvik Edmund Hoffseide Nestleiar Varamedlem Stordal Palma Flåen Øvrebust Hildegunn L Berli Styremedlem Varamedlem Palma Flåen Øvrebust Hildegunn L Berli Styremedlem Varamedlem Sula Mariann Barstad Anita Solevåg Styremedlem Varamedlem Mariann Barstad Anita Solevåg Styremedlem Varamedlem Vestnes Martin Kjøpstad Geir Inge Lien Styremedlem Varamedlem Martin Kjøpstad Geir Inge Lien Styremedlem Varamedlem Ørskog Terje Osvik Arne Abelseth Styremedlem Varamedlem Terje Osvik Arne Abelseth Styremedlem Varamedlem Ålesund Kristin H K Devold Tore Johan Øvstebø Styremedlem Varamedlem Kristin H K Devold Tore Johan Øvstebø Styremedlem Varamedlem Arbeidsutvalet har i 2014 bestått av Vebjørn Krogsæter, May Britt Grindvik og Merete Løvoll Rønneberg. Arbeidsutvalet har i 2014 gjennomført lønsforhandlingar med dei tilsette. Styret handsaming av saker i 2014 Styret har hatt 6 møte i løpet av året og handsama i alt 46 saker. Døme på saker som er handsama er; * Rekneskap, budsjett, årsmelding og arbeidsprogram m/revisjon av budsjett * Saker i samband med Årsmøtet i Friluftsrådenes Landsforbund * Ny heimeside * Samarbeid med Nordmøre og Romsdal Friluftsråd om Stikk Ut frå 2015 * Utlysing av stillinga som dagleg leiar og tilsetting 40 år i friluftslivets teneste

111 ÅRSMELDING 2014 Årsmøte 2014 Årsmøtet vart halde på rådhuset i Norddal kommune. I samband med årsmøtet vart det ei markering av friluftsrådet sitt 40års-jubileum. Det var Naturlostur med fungerande ordførar Per Magnus Berdal rundt omkring i Syltebygda i forkant av årsmøtet. Under årsmøtet var det foredrag ved Astor Furseth om arbeid med pilgrimslei gjennom Valldalen. Til slutt var det oppretting av friluftsrådet sin første eksterne utstyrsbase knytt til kommunane sitt folkehelsearbeid ved overrekking av utstyr (kasse med bålutstyr) frå Friluftsrådet til Norddal kommune. Årsmøtet vart sett med 17 røysteføre representantar frå medlemskommunane og styret. Ålesund kommune var den einaste som ikkje var representert på årsmøtet av medlemskommunane. Det var ingen saker utanom dei ordinære årsmøtesakene jfr vedtektene Vebjørn Krogsæter frå Haram kommune vart vald til ny styreleiar i Friluftsrådet medan May Britt Grindvik frå Skodje kommune vart attvald som nestleiar. Odd Egil Valderhaug frå Giske kommune og Arild Nærø frå Norddal kommune gjekk ut av styret. Tilsette og engasjerte Friluftsrådet har i 2014 hatt følgjande fast tilsette; Geir Haugli - Dagleg leiar i 100% stilling frå til Rådgjevar frå (50% sjukmeldt/arbeidsavklaring gjennom heile året) May Britt Haukås - Dagleg leiar i 50% stilling frå Gunnar Tenfjord - Fagarbeidar i 50% stilling fram til då han gjekk av med pensjon. Engasjert på timebasis frå Christer Lundberg Nes - Fagleiar Aktivitet i 100% stilling Pål Henry Høyberg - Driftsleiar i 100% stilling Når det gjeld engasjerte så har friluftsrådet hatt fleire personar engasjert på timebasis innan arbeid med drift, tilrettelegging og aktivitet. Det er utført 5844,0 timeverk i regi av Friluftsrådet sine 40 år i friluftslivets teneste

112 ÅRSMELDING 2014 tilsette og engasjerte i løpet av 2014 mot 5521,0 timeverk i Arbeidet i Friluftsrådet fordeler seg slik i 2014; Arbeid tilsette og engasjerte 2014 Andre prosjekt 21 % Fråver 13 % Administrasjon 24 % Aktivitet 8 % Tilrettelegging 7 % Drift/Skjøtsel 22 % I tillegg til dei fast tilsette og engasjerte så har Friluftsrådet god hjelp av fleire lag og organisasjonar ol i samband med vårt arbeid. Møte, representasjonsoppgåver, etc Friluftsrådet er fortløpande med på ei rekkje møte, kurs, seminar og liknande i samband med arbeidet vårt. Friluftsrådet er og representert i ulike fora. Dette gjeld både lokalt i medlemskommunane, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Friluftsrådet er medlem i Friluftsrådenes Landsforbund og med i Forum for Natur og Friluftsliv i Møre og Romsdal. I 2014 var Friluftsrådet for Ålesund og omland 40 år og vertskap for årets tilsettesamling. Denne vart halde på Juvet landskapshotell i Valldal med rekorddeltaking: 40 tilsette frå friluftsråd i heile landet deltok på samlinga september. Jubileumsmiddagen for å feire rådets 40 år vart halde i samband med samlinga med inviterte gjester frå medlemskommunane i tillegg til deltakarane på samlinga. 40 år i friluftslivets teneste

113 ÅRSMELDING 2014 Uttaler, innspel, medieomtale, informasjonsarbeid etc Uttaler og innspel Friluftsrådet har ikkje hatt kapasitet til å arbeide med uttaler til plansaker etc i nokon særleg grad i Medieomtale Friluftsrådet sitt arbeid har fått god medieomtale også i Store og små saker vert referert både i lokale og regionale media. 40års-jubileet og oppretting av utstyrsbasar ute i medlemskommunane er noko av det som har fått god dekning. Friluftsrådet har og hatt artiklar i bladet Friluftsliv, blant anna om marin forsøpling, gjennom samarbeidet mellom bladet og Friluftsrådenes Landsforbund og friluftsråda. Informasjon Friluftsrådet si «sovande» Facebook-side har i løpet av 2014 vorte aktivisert og blitt ein viktig informasjonskanal for friluftsrådet. I tillegg til hovudsida til Friluftsrådet er det og laga eigne sider for blant anna Læring i Friluft og Sunnmøre Friluftsskule. I 2014 har styret og gjort vedtak om å avslutte samarbeidet med Friluftsrådenes Landsforbund når det gjeld rådet si heimeside. Det er gjort avtale med TIBE om utvikling av ny heimeside. Denne vil fyrst vere oppe og gå i løpet av Presentasjon I november var dagleg leiar invitert til å presentere friluftsrådet og arbeidet vårt på møte hos Ørskog Rotary på Sjøholt. Kontor, verkstad og lager mm Friluftsrådet har sidan hausten 2011 hatt kontor, lager og verkstad på Kongshaugstranda 105 i Vegsundet i Sula kommune. På Kongshaugstranda leiger ein tre kontor med diverse fellesareal samt ca 300 kvadratmeter lager- og verkstadlokale. Fagleiar Aktivitet har heimekontor i Volda. Friluftsrådet leaser to arbeidsbilar. Fagleiar Aktivitet disponerer den eine medan den andre er stasjonert på Kongshaugstranda. Friluftsrådet sin arbeidsbåt har plass i båthamna til Ålesund Motorbåtforening i Gåseidvika i Ålesund. 2. Sikring av område for friluftsliv Friluftsrådet starta opp att arbeid knytt til sikring av friluftsområde i Etter kommunane sitt ynskje er det kommunane som skal gjennomføre sikringsarbeidet medan Friluftsrådet skal vere ein pådrivar og medspelar for at dette vert gjort. I 2014 har Friluftsrådet hatt ein dialog med Ålesund kommune knytt til sikring av Prinsen Camping. Dagleg leiar saman med styre- og varamedlem frå Ålesund hadde og eit innlegg i Sunnmørsposten om saka. Avisa omtalte også saka i fleire artiklar. 40 år i friluftslivets teneste

114 ÅRSMELDING 2014 I samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune v/kulturavdelinga, Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal og Forum for Natur og Friluftsliv arrangerte vi ein møterunde i fylket om sikring. Det vart halde tre møte, eit på Nordmøre, eit i Romsdal og eit på Sunnmøre. På «vårt» møte i Spjelkavik var det stor deltaking og alle medlemskommunane i friluftsrådet var representert. 3. Drift og skjøtsel av friluftsområde og tilrettelegging for friluftsliv Friluftsrådet har i 2014 hatt ansvar for drift, skjøtsel og tilrettelegging av 15 større friluftsområde i medlemskommunane. Av desse er 4 eigd av Staten, 8 av kommunane medan 3 er i privat eige. Storleiken på desse områda er til saman på 1434 dekar. I tillegg har vi skrive avtale med Langsætrane Sameige for Øyna på Overøye i Stordal knytt til at friluftsrådet har teke over ansvaret for eit spelemiddelprosjekt der. Dette for at spelemidlar til tilrettelegging av Øyna ikkje skulle gå tapt. Friluftsrådet har og delansvar for drift, skjøtsel og tilrettelegging av tiltak i andre statleg sikra område som Tueneset og Parrvika i Ålesund, Murvika i Skodje og Vassetvatnet i Sula. Friluftsrådet har og ei rekkje eigedelar (tilretteleggingstiltak) i form av bryggjer, bruer, toalett, informasjonstavler, stiar, skiløyper etc som ein har heilt eller delvis ansvar for. Desse ligg i all hovudsak i regionalt viktige friluftsområde. Friluftsrådet har teke ansvaret for å søkje midlar til tiltak innan skjøtsel og tilrettelegging i alle dei statleg sikra friluftsområda i medlemskommunane. I 2014 vart det sendt 14 søknader, mot 19 i Ein fekk tilslag på 8 (8 i 2013) med eit samla tilskot på kr ( kr i 2013). Tre prosjekt vart ikkje ferdigstilt i 2013 og vart overført til 2014; Svinøya opprusting av sti/trapp sørsida kr Gjennomført Mauren utbetring toalett kr Overført 2015 Vassetvatnet parkeringsplass Jentavika kr Gjennomført I slutten av august gjekk Gunnar Tenfjord av med pensjon samstundes med at driftsleiar vart 100% sjukmeld. Dette gjorde at ein fekk ei utfordring i gjennomføringa av fleire av tiltaka som var planlagt utført etter sommarferien. Nokre av prosjekta måtte ein difor søkje overført til Fylkeskommunen ga si tilslutning til dette. Dei prosjekta som vart overført 2015 var; Vegsundvågen turveg mm kr Gurinesbukta strand kr Kråkvika bryggje kr Gjennomførte tiltak i 2014 i dei statleg sikra friluftsområda var då; Svinøya i Ålesund Opprusting av sti/trapp på sørsida Svinøya i Ålesund Nytt toalett på vestsida Svinøya i Ålesund Opprydding etter orkanen Dagmar Stafsethneset i Ålesund Div opprydding etter orkanen Dagmar Spjelkavikelva i Ålesund Reparasjon etter hærverk på toalett v/sandingane 40 år i friluftslivets teneste

115 ÅRSMELDING 2014 Bolvika i Sula Grillplass, turveg, benkar mm Vassetvatnet i Sula Ny parkeringsplass ved Jentavika med tilkomst til turveg I tillegg til dette er det og gjort div anna arbeid som; Sluttføring av arbeid med nye toalett på Brauta og Vaksvikfjellet i Ørskog kommune Reparasjon av toalett på Langevågsholmane i Sula kommune Bidrege til skilting av turstiar i Ørskog kommune i samarbeid med Ørskog Frivilligsentral I 2014 er det brukt vel 1500 timar av tilsette i friluftsrådet (fast tilsette og engasjerte) i arbeidet ute med drift, skjøtsel og tilrettelegging. I tillegg kjem arbeid knytt til prosjektering, søknader, rapportering mm. Friluftsrådet har og i tillegg hatt god hjelp frå andre i dette arbeidet, som; * Mauseidvåg og Solevåg Idrettslag - vask av toalett på Taustua * Stordal Idrettslag, langrenn - vask av toalett på Overøye i Stordal * Vigra Kristelege Ungdomslag - vask av toalett på Blimsanden i Giske * Gjersetdalen Villmarksområde BA - vask av toalett i Gjersetdalen i Haram * Ålesund Rotary Øst - Dugnad Svinøya * Lions Vegsundet - Dugnad Stafsethneset * Vestnes Rotary - Dugnad Kråkvika * Borgund vidaregåande skole - Bygging av toalett mm. på Svinøya 40 år i friluftslivets teneste

116 ÅRSMELDING 2014 Søknader Post Tilrettelegging i statleg sikra friluftsområde Søknad Område Tiltak Kommune Kostnad post 78 Eigne midlar Komm Dugnad Anna Tilskot post 78 Sula-Bolvika Div Sula Langevågsholmane Bryggje Sula Rydding Svinøya vindfall Ålesund Stavsethneset Orkan Ålesund Vegsundvågen Turveg Ålesund Larsgården Rydding Ålesund Toalett + Svinøya grillar Ålesund Spjelkavikelva-WC Wc Ålesund Bryggje Mauren mm Skodje Gurinesbukta Strand Haram Skråvika Strand Ørskog Kråkvika Bryggje Vestnes Info, turveg Gjermundnes mm Vestnes Irus Beitepusser Sum år i friluftslivets teneste

117 ÅRSMELDING Aktivitetsarbeid har stillinga vore 100%. Friluftsrådet har drive aktivitetsarbeid retta mot skule, barnehage, born og unge m.fl sidan byrjinga på 1990-talet. Fram til august 2008 vart arbeidet gjennomført i all hovudsak ved innleigd kompetanse. I 2008 vart det tilsett Fagleiar Aktivitet i 50% stilling. I frå Stimulering til meir og betre uteaktivitet i skule og barnehage gjennom Læring i Friluft er eit hovudsatsingsområde for Friluftsrådet. Friluftsrådet deltek og aktivt i nettverket som er oppretta mellom dei friluftsråda som arbeider med uteskule/utebarnehage og Friluftsrådenes Landsforbund. På slutten av 2010 starta rådet arbeidet med å opprette eit lærande nettverk for skulane i medlemskommunane. I 2014 er 26 skular i medlemskommunane med i Nettverket. Dvs at ein ny skule har kome med i nettverket i Nettverket er av dei største blant friluftsråda. I nettverket vert det blant anna gjennomført ei årleg samling for skulane som er med. I 2014 er det innan «Læring i Friluft» gjennomført: 8 kurs for pedagogisk personale i skule og barnehage med totalt 212 deltakarar. I fjor var tala 11 kurs med 154 deltakarar. Kursa er gjennomført både i medlemskommunane og utanfor. 11 utedagar (elev-/lærarrettleiing) med i alt 628 deltakarar. I 2014 var det aktivitet både for skular og barnehagar. Tala for i fjor var 20 utedagar med 465 deltakarar. Innan Læring i Friluft låner vi og ut utstyr gratis til skular og barnehagar. Utlånet er høgt også i 2014 med i alt 24 utlån. Utlåna fordeler seg slik; Kajakk 14 Lavvoar 6 Anna utstyr 4 Utstyret vert brukt både til dagaktivitet og i samband med overnattingsturar. I 2014 har Friluftsrådet for Ålesund og omland i samarbeid med Friluftsrådenes Landsforbund og Høgskulen i Volda arbeida for å få til eit etterutdanningskurs innan «stedsbasert læring». Det har diverre ikkje lukkast å få dette i gong i Friluftsrådet har eit godt samarbeid med Høgskulen i Volda. Arbeidet innan «Læring i Friluft» er støtta med midlar via Friluftsrådenes Landsforbund, Natursekken og Møre og Romsdal Fylkeskommune. Prøve på UNG m/friluftsskule Prøve på UNG er eit prosjekt retta mot born og unge og aktivitet på fritida. Her er målet å skape tiltak der born og unge får prøve ut ulike friluftsaktivitetar og oppleve dei moglegheitene som finst i eige nærmiljø. Samarbeid med lag og organisasjonar er ein føresetnad i prosjektet då det er dei som skal drive den daglege aktiviteten gjennom året. 40 år i friluftslivets teneste

118 ÅRSMELDING 2014 I 2014 vart det gjennomført 20 utdagar med 484 deltakarar, mot 15/921 i 2013 og 9/293 i I tillegg til dette vart nokre planlagde tiltak avlyst, som blant anna skredkursa for ungdom i vinterferien. Den manglande vinteren i 2014 må ta skulda for dette. Nytt tiltak i 2014 var Sunnmøre Friluftsskule. Friluftsskule er eit konsept i regi av Friluftsrådenes Landsforbund/friluftsråda i samarbeid med lag og organisasjonar var eit år for utprøving fram mot Friluftslivets År i Vi gjennomført vår friluftskule rett etter at skulen hadde teke sommarferie. Friluftsskulen vart gjennomført i samarbeid med Ålesund og Sunnmøre Turistforening, NJFF Møre og Romsdal og Emblem IL Orienteringsgruppa. I alt 12 ulike aktivitetsopplegg vart gjennomført i løpet av vel ei veke. 118 ungdommar deltok på friluftsskulen i alt. Eit overnattingsopplegg vart diverre avlyst pga sjukdom. Friluftsskulen må seiast å ha vore ein suksess. 40 år i friluftslivets teneste

119 ÅRSMELDING 2014 I tillegg til dette låner ein og ut kajakkar og lavvoar mm gratis til friviljuge lag og foreiningar og medlemskommunane og liknande til aktivitet for born og unge i deira regi. I 2014 har det vore i alt 15 utlån innan Prøve på UNG. Utlånet har vore både til dagaktivitet og overnattingsturar og leirar. Arbeidet innan «Prøve på Ung» er støtta økonomisk med midlar via Friluftsrådenes Landsforbund, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Miljødirektoratet. NATURLOS med Friluftslivets Veke og Ordførarens Tur NATURLOS er eit tiltak for å marknadsføre natur- og kulturvandringar og arrangement i medlemskommunane. I hovudsak er dette vandringar og arrangement i regi av lag og organisasjonar. I 2014 vart 119 natur- og kulturvandringar og arrangement marknadsført via Naturlos. Dette er ein nedgang frå 2013 (141). Marknadsføringa vart gjort via annonsar, to innstikk i Nytt i Uka og via eiga og andre sine nettsider. Nytt av året var bruken av facebook-sida vår som ein aktiv kanal for informasjon om naturlos-turane. Med eit berekna gjennomsnitt på desse vandringane og arrangementa på 25 personar så deltok ca 2975 personar totalt. Friluftsrådet arrangerte sjølve 2 turar i regi av styremedlemmar, i Ørskog og Sula og Postvegmarsjen i Ørskog saman med gode krefter der. Friluftsrådet deltok og med aktivitet på fleire andre arrangement innan Naturlos. Via brev oppmoda Friluftsrådet ordførarane i medlemskommunane om å arrangere Ordførarens Tur. I 2014 som er 40års-jubileum for friluftsrådet var eit av gåveynskja at Ordførarens Tur vart gjennomført i alle kommunane. Ordførarens Tur vart i 2014 arrangert i Haram, Ålesund, Sula, Ørskog, Vestnes, Stordal og Norddal. NATURLOS er finansiert med midlar via Friluftsrådenes Landsforbund, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Miljødirektoratet og Forum for Natur og Friluftsliv i Møre og Romsdal. 40 år i friluftslivets teneste

120 ÅRSMELDING 2014 Friluftsrådet vil og rette ein stor takk til alle lag og organisasjonar som arrangerer ei mengde turar og arrangement rundt omkring i kommunane og let oss marknadsføre desse. Folkehelse Mykje av arbeidet Friluftsrådet driv knytt til tilrettelegging, aktivitet og informasjon kan seiast å vere godt folkehelsearbeid. Folkehelse er likevel vorte eit eige arbeidsområde knytt særleg til aktivitet blant grupper av menneske med spesielle behov. Etter søknad fekk Friluftsrådet difor tildelt kroner frå Friluftsrådenes Landsforbund til oppfølging av aktivitet i samarbeid med dei kommunale frisklivssentralane og folkehelsekoordinatorane. I tillegg vart kr overført til bruk i 2014 av tilskot frå Skattebytarane, eit opplegg knytt til geocaching, er eit av tiltaka. Her er det kjøpt inn GPSàr for gratis utlån. Desse ligg til utlån ute hos medlemskommunane. Det er halde eit kurs i bruk av GPS i 2014, i samarbeid med folkehelsekoordinatoren i Sula kommune. Turkort er eit anna av folkehelsetiltaka. Det fyrste turkortet vart gjeve ut i Dette gjeldt turområdet ikring Lillevatnet og Spjelkavikelva i Ålesund. I 2014 er det arbeida med 9 nye turkort, eit i kvar av medlemskommunane. Turkorta vert distribuert ut fyrst i løpet av våren Turkorta vil då verte samla i ca 200 mapper. Desse mappene skal ut til alle legekontor, rådhus, helsestasjonar, bibliotek, institusjonar i medlemskommunane. I samband med vårt 40års-jubileum i 2014 vart det bestemt at vi skulle bruke midlar tildelt frå blant anna Sparebankstiftelsen DNB NOR til å opprette eksterne utstyrsbasar ute i medlemskommunane. Utstyret skal nyttast i folkehelsearbeidet ute i kommunane. Det fyrste av utstyret vart delt ut til Norddal kommune i samband med årsmøtet i friluftsrådet i mars. Resten av utstyrspakkane vart delt ut til kommunane i løpet av hausten. I samband med utdelinga vart det invitert til aktivitetsdagar for born og unge. Her var det god oppslutning. Utstyrskassane består av ein lavvo, bålutstyr, tausekkar mm. Kvar kasse har ein verdi på rundt kr. 40 år i friluftslivets teneste

121 ÅRSMELDING 2014 I samarbeid med FL arrangerte friluftsrådet folkehelseseminar på Gomerhuset i Skodje 1. oktober. Inviterte var tilsette i frivilligsentralane, folkehelsekoordinatorane og frisklivssentralane i medlemskommunane. 22 deltakarar frå alle medlemskommunane deltok. TellTur, eit tiltak for turregistrering, vart starta opp i 2013 i samarbeid med kommunane Sula, Ørskog og Ålesund. TellTur vart vidareført i desse kommunane og i I 2014 gjekk 708 deltakarar heile turar. I 2013 var tala 800 deltakarar og ca 8000 turar. TellTur er eit samarbeid mellom fleire friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund. I løpet av 2014 har styret i friluftsrådet vedteke at ein i staden for TellTur skal inngå eit samarbeid med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal om Stikk Ut som verkty for turmålsregistrering. Dette er tatt imot med begeistring av medlemskommunane, som alle vil vere med. Kystleia Friluftsrådet eig to færingar, Leia og Linge. Desse er plassert på Sunnmøre Museum og vert leigd ut i samarbeidd med dei og Sunnmøre Kystlag. I 2014 har dei to båtane vore utleigd i 24 dagar (2013/27). Båtane er og brukt i vår friluftsskule samt at museet nyttar dei i sin aktivitet retta mot skule, familiedagar etc. Dei to færingane vart og nytta i gjennomføringa av Sunnmøre friluftsskule. Skikompis - skredførebyggjande arbeid Knytt til Christer Lundberg Nes (Fagleiar aktivitet) sin store kompetanse innan snøskred og ferdsel i vinterfjellet har skredførebyggjande arbeid naturleg vorte ein del av Friluftsrådet sitt arbeid innan kursverksemd og aktivitetstiltak for ungdom (skredkurs). I mars 2013 vart boka Skikompis lansert. Boka er no vorte pensum ved aktuelle liner på Høgskulen i Volda, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UiT - Norges Arktiske universitet. Den er pensum på Dagskurs- og Grunnkurs skred Nordisk, Dagskurs- og Grunnkurs skred Alpint i regi av Norsk Fjellsportforum. Samt at boka er referanselitteratur i utdanninga til Norske Tindevegledere, på andre aktuelle liner ved høgskular/universitet og vidaregåande kurs i skredutdanninga i Norsk Fjellsportforum. Friluftsrådet har i samband med Skikompis etablert heimesida Det er og utarbeidd informasjonsskilt for bruk i skianlegg samt små skikompisfaldarar med enkle tips til sikker ferdsel. 40 år i friluftslivets teneste