Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Transkript

1 Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter

2 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar april Fra 1. april Dagens situasjon... 5 Dagens lovgivning... 5 Framtidsutsikter for arbeids- og åpningstider... 7 Arbeidstider eller åpningstider?... 7 Framtidsutsiktene... 8 Mulige løsninger... 9 Hva har man gjort i utlandet?... 9 Hva er vanlig i andre bransjer i Norge?... 9 Hele rapporten finner du på: Hva ønsker du? HKs mål I forbundet er det viktig at vi får høre din mening Hva er viktigst for deg? Svar gjerne til:

3 Innledning Gjennom hele HKs historie har åpningstider vært en viktig sak for medlemmene. Målet om reduserte åpningstider har gått hånd i hånd med målet om å sikre de ansattes mulighet for en fritid med familie og venner, i tillegg til kampen mot nattog søndagsarbeid. Da Bondevikregjeringa med støtte fra Fremskrittspartiet i 2003 fjernet åpningstidsloven, fjernet de samtidig den regelen som var ment for å beskytte de ansatte i varehandelen mot nattarbeid på hverdager. Siden den tid har de ansatte i varehandelen hatt et svakere vern mot natt- og helgearbeid enn de fleste andre yrkesgrupper. Vernet mot nattarbeid ble nemlig ikke utvidet i arbeidsmiljøloven til å omfatte også denne yrkesgruppa, parallelt med at åpningstidene ble liberalisert.. I dette temaheftet tar vi for oss de viktigste problemstillinger vi møter i spørsmålet om åpningstider. Samtidig forsøker vi å si noe om de muligheter og utfordringer som vi ser vil reise seg i overskuelig framtid. Vi ber om innspill fra deg som jobber i varehandelen i denne debatten. For HK vil det aller viktigste være å sikre de ansattes innflytelse over egen arbeidstid, uansett når butikkene velger å holde åpent. 3

4 Kort historikk Perioden 1. januar april 2003 Hovedregel: Hverdager åpent fram til Lørdag fram til Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt søndager. Viktigste unntak: Utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm kan holde åpent. Bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm kan holde åpent. Utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler kan holde åpent. Fra 1. april Bondevik-regjeringen opphever all regulering av åpningstider på hverdager og lørdager fram til Reglene som gjelder søndagene overføres til helligdagslovgivningen. Åpningstidsloven oppheves. Det skjer ingen byttehandel mellom arbeidstider og åpningstider. Det vil si at det vernet som de ansatte i varehandelen hadde mot nattarbeid gjennom åpningstidsloven, ikke sikres gjennom samtidige endringer i arbeidsmiljøloven. 4

5 Dagens situasjon Siden åpningstidene ble avregulert i 2003 har det vært HKs erfaring at det ikke finnes reell politisk vilje til å stramme inn åpningstidene igjen. Dette gjelder de aller fleste partiene. Dette kan trolig sees i sammenheng med at reglene som ble innført i 1998 om 100 kvm grense til dels har vært latterliggjort i offentligheten. Samtidig er det også vår erfaring at spørsmålet om åpningstider virker hemmende når vi skal reise andre viktige saker for de varehandelsansatte. Et problem her har vært at åpningstider historisk sett har vært uløselig knyttet til arbeidstider. Dette gjør at når HK forsøker å flagge andre viktige saker som mer eller mindre kan knyttes til åpningstider, for eksempel deltidsproblematikk, medinnflytelse over arbeidstider i kjøpesentre og kjeder, så trekker myndighetene seg straks unna. Spørsmålet om åpningstider virker hemmende på disse andre viktige debattene. HKs forsøk på å reise andre viktige problemstillinger sees nemlig alltid på som et forsøk på omkamp om Brustadbua. Dagens lovgivning Dagens lovgivning er i tillegg preget av mangler som gjør at ulike kjeder og enkeltbutikker tøyer grensene for unntak. Eksempler er: Butikk i butikk løsninger. Tøying av unntaket for planter og andre hageartikler samt turiststeder. Et uklart regelverk medfører igjen dårlig oppfølging og håndheving fra Arbeidstilsyn eller politi. Myndighetene ser igjen ikke ut til å ville klargjøre reglene. Her møter vi samme problemstilling som nevnt over: Saker beslektet med spørsmålet om åpningstider blir lagt i en skuff. Trolig fordi en klargjøring av regelverk med samtidig innstramming eller liberalisering vil bety offentlighetens søkelys i forhold til åpningstidsspørsmålet. Et uklart regelverk som igjen kan tøyes medfører igjen oppsummert: et økt arbeidspress på søndager, vanskeligere å rekruttere fagfolk, en konkurransevridning mellom seriøse 5

6 og useriøse. Men også en konkurranse kjeder mot kjeder. Hensynet til lønnsomheten i et uklart åpningstidsregime legger igjen press på lønns- og arbeidsvilkår. Sett i lys av at arbeidsmiljøloven ikke har blitt utvidet til å omfatte varehandelsansatte på en rekke områder når åpningstidsloven ble opphevet, betyr summen av dette at HKs medlemmer får dårligere lønns- og arbeidsforhold. Et eksempel på konsekvensen av dette er at andelen deltid har økt, den er nå 70% blant kvinner i varehandelen. Årsakene til økt deltid er selvsagt flere. Men deltidsproblematikken i varehandelen er en problemstilling vi erfarer at er vanskelig å reise. Vårt inntrykk er at deltid i varehandelen ikke står høyt på lista blant myndighetene. Av flere andre grunner også fordi den straks knyttes opp til en debatt om åpningstidene. 6

7 Framtidsutsikter for arbeids- og åpningstider Den vanlige forbruker vil trolig anta at det er kundene som bestemmer åpningstidene fordi åpningstidene bestemmes av markedet. Men det er en sannhet med modifikasjoner. Det er klart at kjedekonsepter, franchiseløsninger, og kjøpesentre legger sterke føringer for åpningstider som i mange tilfeller den enkelte butikk er kontraktsfestet å følge, enten det er lønnsomt eller ikke. Også konkurransesituasjonen legger føringer. Ofte vil konkurrenter slå følge i stadig lengre åpningstider utover kvelden, selv om de i sum ikke er tjent med det. Et kjøpesenter kan likeledes tjene på å ilegge for eksempel nattåpent, selv om en rekke butikker i sentret dermed driver ulønnsomt. De ansatte er da helt avskåret fra noen innflytelse over egen arbeidstid. Eksempel på beslutningsmodell for arbeidstider/ åpningstider i et kjøpesenter. De ansattes medinnflytelse ligger nederst i boksen mellom butikk og ansatte. Arbeidsmiljølovens regler om innflytelse over arbeidstider fungerer dermed ikke. Vi trenger relativt lav omsetning for å gå i null. Husleien er høy, men den er lik uavhengig av hvor mye vi har åpent, så da kan vi heller holde åpent noe lenger og øke omsetningen. (Leder i detaljhandel, Fafo-notat 2012:10) Arbeidstider eller åpningstider? Siden spørsmålet om arbeidstider i varehandelen tradisjonelt har vært knyttet til spørsmålet om åpningstider, var åpningstidsloven det vernet de ansatte hadde mot nattog helgearbeid i stedet for reglene i arbeidsmiljøloven. Spørsmålet vi må stille oss i lys av problemstillingene nevnt over, er imidlertid om arbeidstidene kan reguleres uavhengig av åpningstidene. Det kan bety en ytterligere liberalisering av regleverket om åpningstider. Men det kan samtidig bety at HK retter fokuset mot mer innflytelse over 7

8 arbeidstider i kjedekonsepter, kjøpesentre og i franchise framfor å ønske stengte butikker på bestemte klokkeslett. Det vil også bety at HK uhindret kan reise spørsmål om bedriftsdemokrati i nye eie- og driftsformer, samt rette fokuset mot deltidsproblematikk og andre utfordringer denne bransjen har. Dette vil vi i tilfelle kunne gjøre uten å bli stanset av beskyldninger for omkamp om åpningstidene som motiv. Framtidsutsiktene Framtidsutsiktene for åpningstidsdebatten kan på det politiske området raskt oppsummeres slik i følge de programutkast som foreligger per januar 2013: Fremskrittspartiet og Høyre: Disse to partiene har i sine programutkast gått inn for å oppheve regelverket som regulerer åpningstider på søndager. En regjering med flertall av disse to vil dermed avregulere søndagen, og de vil neppe styrke arbeidsmiljøloven for de varehandelsansatte og sikre mer medinnflytelse og bedriftsdemokratiske ordninger over kjeder, kjøpesentre og franchise. Venstre: Støtter trolig Frp og Høyre i det som er skissert over. Kristelig Folkeparti: Vil beholde dagens regulering av søndagen. En rødgrønn regjering: Vil i første omgang beholde dagens ordning, men Arbeiderpartiet åpner i sitt programutkast for kommende stortingsperiode nå for en gjennomgang av dagens åpningstider: med sikte på en helhetlig regulering som sikrer arbeidstakernes behov for vern, medvirking og grunnleggende bedriftsdemokratiske prinsipper i ulike eierkonstruksjoner. Åpningstidsbestemmelsene gjennomgås parallelt med dette, med sikte på en modernisering. I tråd med den norske modellen gjøres dette i samarbeid med partene i arbeidslivet. Summen av hva som er beskrevet over, munner ut i et spørsmål om HK skal føre en arbeidstidsdebatt eller en åpningstidsdebatt. Erfaringene det siste tiåret har vist at en åpningstidsdebatt virker som en bremsekloss for en rekke andre saker som trolig er viktigere for HK enn selve åpningstidene alene. 8

9 Mulige løsninger HK har gjennom Fafo-rapporten Åpningstider og arbeidstider i varehandelen sett nærmere på hvordan arbeidstider reguleres i tre bransjer i Norge, samt hvordan åpningstider reguleres i tre ulike land (Fafo-notat 2012:10). Viktig er at målet med denne rapporten var å tenke nytt, snarere enn å komme med ferdige løsninger for hvordan det kan gjøres i Norge. Vi oppsummerer noen få punkter under. Hva har man gjort i utlandet? For utlandet ser notatet på hvordan man har regulert åpningstider for varehandelen i Østerrike, Nederland og Finland. I Østerrike har man en regel om maksimal åpningstid 72 timer per uke. I flere land har man regler om at merarbeid for den ansatte kompenseres som overtid (tid eller penger). Dette sikrer ofte fulle stillinger, siden deltid blir ulønnsomt. Noen land har regler som sikrer strengere sosiale hensyn, for eksempel at man skal jobbe maks annenhver lørdag i snitt, at søndagsarbeid etter loven skal være basert på frivillighet, eller maks to kvelder med arbeid per uke. Alt dette er eksempler på at de ansatte sikres en sterkere hånd på rattet over egen arbeidstid, selv om åpningstidene i seg selv kan være liberale. Hva er vanlig i andre bransjer i Norge? I Norge ser notatet på hvordan man organiserer arbeidstiden i grossistsektoren, i luftfarten samt i apotekene. Et kjennetegn for disse tre bransjene er at alle har utvidet driftstid og arbeidstid som går ut over normalarbeidsdagen. Hovedfunnene er at de i hovedsak organiserer arbeidstiden i skiftordninger (turnus eller arbeidsplaner) på lignende måte som i industrien, noe som per i dag ikke er vanlig i 9

10 detaljhandelen. I detaljhandelen organiseres dette gjerne i form av vaktlister og mange deltidsansatte. Også her er det svakheter i dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven som gjør at varehandelsansatte normalt ikke fanges opp av bestemmelsene om skift og turnus. Det er imidlertid viktig å merke seg at organisasjonsgraden er høyere på disse områdene enn i detaljhandelen, noe som igjen gir et apparat av tillitsvalgte som følger opp avtalebestemmelsene for arbeidstid. Hele rapporten finner du på: 10

11 Hva ønsker du? Endringer hva gjelder åpningstider i varehandelen vil komme. Det er viktig at HK er forberedt på dette. Og det er viktig at det er vi og ikke andre som setter problemstillingen på dagsorden. På den måten leder vi an, vi sikrer at vi blir hørt. Men kanskje aller viktigst er at vi diskuterer det som er aller viktigst for oss: Arbeidstidene. I dette heftet har vi stilt oss spørsmålet om mer liberale åpningstider kan byttes i sterkere bestemmelser hva gjelder arbeidstider. HKs mål HKs mål må være at varehandelen må bli likere det øvrige arbeidslivet. Det vil si like regler i arbeidsmiljøloven, snarere enn en bransje i unntak. Arbeidsmiljøloven må gjelde fullt ut også i varehandelen. Vi må ha verktøy for tillitsvalgte hva angår natt- og helgearbeid. Dette betyr at norsk arbeidslivsmodell for partssamarbeid må inn i franchise, kjøpsentre og kjeder. Varehandelen må få en status som andre næringer. I forbundet er det viktig at vi får høre din mening. På neste side har vi listet opp en rekke spørsmål som du også finner i Fafo-rapporten. Vi kan ikke love at alle får det slik de vil. Men vi kan love at vi vil lytte, og at vi vil gjøre det vi kan for å sikre oss mot løsninger som ikke gir de ansatte den medinnflytelse over egen arbeidstid som man skal ha. 11

12 Hva er viktigst for deg? 1. Hvordan kan Handel og Kontors medlemmer få økt innflytelse på åpningstiden innenfor dagens lov- og avtaleverk? 2. Er det behov for mer opplæring av de tillitsvalgte, for mer tid til å drive tillitsvalgtarbeid og/eller å styrke tillitsvalgtapparatet? 3. Er det mulig å redusere omfanget av kort deltid i varehandelen og få større faste stillinger og gjennom dette større innflytelse? 4. Er Handel og Kontors medlemmer villig til å arbeide mer kvelder, netter og helger dersom ulempen kan tas ut i form av kortere arbeidsuker? 5. Er Handel og Kontors medlemmer villig til å arbeide lengre vakter på lørdager dersom de kan arbeide færre lørdager? 6. Er Handel og Kontors medlemmer villig til å liberalisere åpningstidsregelverket ytterligere dersom de får større innflytelse på egen arbeidstid? Hvilken innflytelse er det i så fall behov for? 7. Hvilke elementer i tariffavtalen kan en være villig til å diskutere for å endre innflytelsen på åpningstidene og/eller kompensasjonen for arbeid på disse tidspunktene? 8. Hvordan kan en ytterligere begrensning av arbeidsmiljølovens regler om natt- og søndagsarbeid utformes og samtidig balansere forbrukerinteresser, næringslivsinteresser og arbeidstakernes interesser? 9. Hvordan kan Handel og Kontor øke organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen? 10. Skal Handel og Kontor arbeide for en endring av dagens allmenngjøringsordning (bestemmelser som gjør hele eller deler av tariffavtalen til lovpålagt minimum for alle), slik at Landsoverenskomsten mellom Virke og LO / Handel og Kontor kan allmenngjøres for hele landet? Svar gjerne til: E-post: post@handelogkontor.no Faks: Post: Handel og Kontor i Norge, Youngsgate 11, 0181 Oslo 12