MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP:? Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. GENERALFORSAMLING ASVO AS SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 34/15 35/15 36/15 37/15 38/15 39/15 40/15 ORIENTERING REFERATER SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV ENDRING AV REGLEMENTET FOR NORDRE LAND ELDRERÅD MODERSAJONSORDNING FOR DANSEGRUPPER I KULTURSKOLEN HØSTEN 2015 FORSLAG OM ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN - SØNDAGSÅPNE BUTIKKER NORDRE LAND MODELLEN - EN INDIVIDUELL TILPASSET TRAPPEMODELL FOR AKTIVISERING OG KVALIFISERING AV ARBEIDSSØKERE MFL.

2 41/15 42/15 43/15 44/15 45/15 46/15 47/15 48/15 49/15 50/15 NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP KOMMUNEREFORM VIDERE PROSESS DESIGNHÅNDBOK FOR NORDRE LAND KOMMUNE BEHANDLING AV HOVEDPLAN VANN OG AVLØP OVERFØRING AV DRIFTSANSVAR FOR RENOVASJON TIL GLT-AVFALL IKS OMSTILLINGSPROSJEKT FOR KVARTALSRAPPORT 2015 REVISJONSRAPPORTEN "INNKJØP - ETTERLEVELSE AV LOV OM OFFENTLIG ANSKAFFELSE" NYE LOKALER FOR GJØVIK KRISESENTER IKS HØRINGSUTTALELSE - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGI OPPLAND Innstillinger fra saker som behandles i Formannskapet og Kommunereformutvalget den ettersendes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 8517/15 Arkivsaksnr.: 15/1695 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Kartlegging av vernede og bevaringsverdige bygninger ifbm. mulig fritak for eiendomsskatt. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 8235/15 Arkivsaksnr.: 15/1573 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER 1. Møteprotokoll Kontrollutvalget i Nordre Land kommune møte NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

5 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Fredag 29. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind, nestleder Kjartan Th. Stensvold Hans Moon Elin Rosenberg Følgende medlem hadde meldt forfall: Ingen Ellers møtte: Fra administrasjonen: Kommunalsjef Bente Øverby (sak 19). Fra Innlandet Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Reidun Grefsrud (sak 16), forvaltingsrevisor Silje Østby Jystad (sak 16) og oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Kristian Lein (sak 17). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Ordfører, kontrollutvalgets medlemmer/varamedlemmer, rådmann, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med Birgit Felde Sevaldrud som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 15/2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 16/2015 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT: INNKJØP ETTERLEVELSE AV LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Fra behandlingen: Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Reidun Grefsrud og forvaltingsrevisor Silje Østby Jystad presenterte rapporten og svarte på spørsmål. 1

6 Linn Haugseth Kind stilte spørsmål om egen habilitet bakgrunn i at hun er gift med enhetsleder for Teknisk Drift og Eiendom i kommunen. Kontrollutvalget besluttet enstemmig at dette medførte inhabilitet, jf. forvaltningslovens 6. Linn Haugseth Kind deltok under revisorenes presentasjon av rapporten, men fratrådte under den avsluttende behandlingen av saken. Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og har merket seg rapportens hovedkonklusjoner om at: Kommunen har etablert rutiner som bidrar til å sikre at anskaffelser gjennomføres i tråd med lovverket Etterlevelsen av regelverket kan forbedres. 2. Kommunestyret har merket seg at rapporten påpeker brudd på konkurransekravet for 8 av 22 undersøkte anskaffelser, og at rådmannen i sin uttalelse mener at kun 2 av anskaffelsene er reelle avvik. Uavhengig av dette mener kommunestyret at det fortsatt foreligger et forbedringspotensial, og ber rådmannen om fortsatt å ha fokus på rutiner og prosedyrer for å sikre at konkurransekravet etterleves. Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisjonsrapportens øvrige anbefalinger om: Å sikre at vurderinger ved bruk av unntaksbestemmelsene om konkurranse i regelverket dokumenteres i anskaffelsesprotokollen. Å sikre føring av anskaffelsesprotokoll. Å vurdere om det er behov for mer opplæring av ledere/innkjøpere i anskaffelsesreglene. SAK NR. 17/2015 PROSJEKTPLAN: SELSKAPSKONTROLL VOKKS AS Fra behandlingen: Linn Haugseth Kind stilte spørsmål om sin habilitet i saken med bakgrunn at hun er gift med ett av styremedlemmene i VOKKS AS. Kontrollutvalget besluttet enstemmig at forholdet medførte inhabilitet, jf. forvaltningslovens 6. Linn Haugseth Kind fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Kristian Lein presenterer prosjektplanen. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget ber Innlandet Revisjon IKS tar prosjektplanen til orientering og ber om gjennomføring av revisjonsprosjektet begrenset til problemstillingene c) - e): c) Hvordan er sammensetningen av styret i VOKKS AS i lys av vedtekter, kommunens vedtatte eierskapspolitikk 2

7 og KS anbefalinger? d) Hvordan blir saker angående VOKKS-konsernet håndtert? e) Er det foretatt en tilstrekkelig avgrensing mellom de deler av VOKKS-konsernet som har monopol for sine områder mot de konkurranseutsatte deler av konsernet? 2. Justert prosjektplan legges frem som orienteringssak på neste møte. Fremdriftsplanen forutsettes å ta hensyn til kontrollutvalgets begrensede budsjett for resten av Kontrollutvalget anbefaler overfor nytt kontrollutvalg (etter valget høsten 2015) å gjennomføre en utvidet risikovurdering av selskapet med tanke på gjennomføring av selskapskontroll/forvaltningsrevisjon. SAK NR. 18/2015 Vedtak, enstemmig: TERTIALRAPPORT 1/2015 FRA INNLANDET REVISJON IKS Tertialrapport 1/2015 fra Innlandet Revisjon IKS tas til orientering. SAK NR. 19/2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDRE LAND-SKOLEN 2014 Fra behandlingen: Rådmannen v/kommunalsjef Bente Øverby presenterte hovedtrekkene i tilstandsrapporten og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Vedtak, enstemmig: 1. Rådmannens presentasjon av tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har inntrykk av at kommunen jobber aktivt på mange områder for å utvikle Nordre-Land skolen, men registrerer samtidig at kommunen ligger svært lavt sammenlignet med andre kommuner når det gjelder skolepoeng (mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer). Dette er bekymringsfullt. SAK NR. 20/2015 Vedtak, enstemmig: OPPFØLGING AV KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalget prioriterer ikke igangsetting av nye forvaltningsrevisjonsprosjekter i 2015, men spiller inn følgende tema/områder til diskusjon i ny valgperiode: 3

8 - Barnevern (samarbeid med kontrollutvalget i Søndre Land kommune) - Oppfølging av politiske vedtak (jf. vedtak om oppfølging av tidligere revisjonsrapport) - Eiendomsforvaltning (jf. prioritering i nåværende plan og vedtak KU-sak 43/13) - Internkontroll: Avvikshåndtering og risikovurderinger (oppfølging av løpende dialog med rådmannen) - Samhandlingsreformen (jf. prioritering i nåværende plan og vedtak KU-sak 43/13) - Sykefravær (jf. prioritering i nåværende plan) - Beredskapsplaner og ROS-analyse (jf. Riksrevisjonens rapport 2015) - Administrativ organisering (jf. prioritering i nåværende plan) - Informasjonssikkerhet (jf. prioritering i nåværende plan) - Kvalitet i tjenesteproduksjonen (Hvordan måles og rapporteres kvalitet?) - IKT-bruk i skolen (satsningsområde innenfor skole) - Spesialundervisning (endringer i rutiner, målsetting om mindre spesialundervisning, høy andel spesialundervisning sent i ungdomsskolen) - Ledelse (fokus på mellomlederes tid til ledelse) SAK NR. 21/2015 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Kommunestyrets møte 19/5-15 saker fra kontrollutvalget: Sak 28/15: REVISJONSRAPPORT/SELSKAPSKONTROLL: ETTERLEVELSE AV FELLES EIERSKAPSPOLITIKK I GJØVIKREGIONEN Sak 31/15: ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING Orientering om vedtak i kontrollutvalget i Søndre Land kommune vedr. samarbeid omkring kontroll med felles barnevernstjeneste 3. Diverse avisartikler 4. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. Dokka, 29. mai RETT UTSKRIFT: Dokka, 29. mai Birgit Felde Sevaldrud leder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær 4

9 NESTE MØTE Dato: MANDAG 21. SEPTEMBER 2015 Tidspunkt: KL Aktuelle saker: Regnskapsrevisjon: Strategi/plan for revisjon av kommuneregnskapet for Rapport: Evaluering av kontrollutvalg og sekretariater (ku-sak 06/15) Revidert prosjektplan selskapskontroll VOKKS AS Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS for 2016 Kontrollutvalgets budsjett for 2016 Saker til oppfølging senere: Samhandlingsreformen presentasjon v/rådmannen (ku-sak 43/13) Eiendomsforvaltning (ku-sak 43/13) Oppfølging av revisjonsrapporten «Oppfølging av politiske vedtak» (ku-sak 16/14) Bestilte undersøkelser og revisjonsprosjekter (Innlandet Revisjon IKS): (ingen) Møteplan 2015: o Mandag kl o Mandag kl o Mandag kl endret til fredag kl o Mandag kl o Mandag kl

10 Lnr.: 7615/15 Arkivsaksnr.: 15/1323 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LSA Utskrift til: Nina Lille-Homb, de valgte, sekretariatet, Dokka Barnehage SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV OG NYVALG Sammendrag: Nina Lille-Homb gis fritak fra politiek verv i Nordre land kommune da hun har flyttet til Søndre Land. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad Saksopplysninger: Nina Lille-Homb søker om fritak fra kommunale verv i Nordre Land kommune da hun 1. juni flyttet til Søndre Land. Hun er valgt til følgende verv: Fast medlem i Kommunestyret for Bygdelista for Nordre land. Fast medlem i Hovedutvalg for levekår for SP/KRF/H/BL/FRP. Varamedlemsliste hovedutvalg for levekår SP/KRF/H/BL/FRP: Kari Løken Rognerud - KRF Gry F. Sandaker -SP Trude Byfuglien Fossum -H Marthe Strande Silliløkken - BL Helene Sørbu - FRP Øyvind Ulsaker - SP 2. Varamedlem i Formannskapet/Formannskapet-adm. BL/FRP Varamedlem til Samarbeidsutvalget for Dokka barnehage Vurdering:

11 Nina Lille-Homb fritas for politiske verv i Nordre land kommune. Det legges ikke fram innstilling når det gjelder nyvalg. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Nina Lille-Homb innvilges fritak fra politiske verv i Nordre Land kommune. 2. Ola Tøndrum rykker opp som fast medlem i Kommunestyret fra Bygdelista for Nordre Land 3. Nyvalg forøvrig legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

12 Lnr.: 6920/15 Arkivsaksnr.: 15/1207 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: MSH Utskrift til: ENDRING AV REGLEMENTET FOR NORDRE LAND ELDRERÅD Sammendrag: I Reglement for Nordre Land eldrerådet 1 er det bare pensjonistforeningene i kommunen som har forslagsrett til medlemmer og varamedlemmer til det kommunale eldrerådet. I rundskriv A-32/2007 utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 går det fram at også andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre, bør få anledning til å foreslå medlemmer. Rådmannen legger derfor saken fram for Kommunestyret med forslag om å endre Reglement for Nordre Land eldreråd 1 slik at også frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre kan komme med forslag til medlemmer. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reglement for Nordre Land eldreråd Rundskriv A-32/2007 Saksopplysninger: Reglement for Nordre Land eldrerådet 1 lyder som følgende: Eldrerådet skal bestå av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. 5 av medlemmene med personlige varamedlemmer oppnevnes fra: Dokka og omegn pensjonistforening Torpa pensjonistforening Dal pensjonistforening Nord-Torpa pensjonistforening Fagforbundets pensjonistgruppe

13 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. Flertallet av rådets medlemmer skal være alderspensjonister i kommunen, Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene i rådet. Valgene gjelder for den kommunale valgperioden. I rundskriv A-32/2007 utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 går det fram at også andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre, bør få anledning til å foreslå medlemmer. Rådmannen foreslår derfor at reglementet endres slik at forslagsretten utvides ved at både pensjonistforeningene og andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre kan komme med forslag til medlemmer. Rådmannen foreslår at Reglement for Nordre Land eldrerådet 1 endres til følgende: Eldrerådet skal bestå av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. 5 av medlemmene med personlige varamedlemmer utnevnes etter forslag fra: Dokka og omegn pensjonistforening Torpa pensjonistforening Dal pensjonistforening Nord-Torpa pensjonistforening Fagforbundets pensjonistgruppe Frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. Flertallet av rådets medlemmer skal være alderspensjonister i kommunen, Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene i rådet. Valgene gjelder for den kommunale valgperioden. Vurdering: Rådmannen mener det er viktig at Reglementet for eldrerådet samsvarer med gjeldende lover og regler. Rådmannen vil anbefale at Reglementet for eldrerådet endres i tråd med rundskriv A-32/2007.

14 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Reglement for Nordre Land eldrerådet 1 gis slik ordlyd: Eldrerådet skal bestå av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. 5 av medlemmene med personlige varamedlemmer utnevnes etter forslag fra: Dokka og omegn pensjonistforening Torpa pensjonistforening Dal pensjonistforening Nord-Torpa pensjonistforening Fagforbundets pensjonistgruppe Frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. Flertallet av rådets medlemmer skal være alderspensjonister i kommunen, Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene i rådet. Valgene gjelder for den kommunale valgperioden. NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann Mona Sæther Harefallet

15 Lnr.: 8189/15 Arkivsaksnr.: 15/1556 Arkivnøkkel.: 231 A3 Saksbehandler: SIG Utskrift til: økonomiavdelingen MODERSAJONSORDNING FOR DANSEGRUPPER I KULTURSKOLEN HØSTEN 2015 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok betalingssatser for 2015 i desember 2014, en sats for barnekor på kr. 690,- og en sats for resten av kulturskolens tilbud på kr. 1090,- pr. halvår. Dette har i mange år fungert som en fornuftig prising. Danserne fikk tidligere tilbud om 1 2 dansetimer i uka i grupper delt inn i grupper etter alder og nivå. Hver elev betalte da for maksimum 2 elevplasser. Våren 2014 laget kulturskolen en ny dansemeny der elevene selv kunne melde seg på mange ulike dansegrupper ut fra hvilken stilart de ønsker å danse i. Dette har resultert i flere danseelever og at noen av disse danser mange timer i uka og lærer mer. Kulturskolen valgte som en prøveordning for inneværende skoleår å lage en moderasjonsordning slik at det skulle bli økonomisk mulig for brukerne våre å delta på flere dansegrupper i uka. Justert for prisøkningen ved nyttår er prisene for vårhalvåret slik: 1 klasse pr. uke: 1090,- 2 klasser pr. uke: 1635,- 3 klasser pr. uke: 2180,- Fra 4 klasser pr. uke: 2700,- I 2014 hadde kulturskolen et lite mindreforbruk til tross for moderasjonsordningen på dans. I år ligger Kulturskolen an til et merforbruk på ca kr. dersom det ikke gjøres tiltak. Stillingskutt pga. ansatte som slutter og mulighet for ny organisering av et tilbud, er et av tiltakene. Dette vil i stor grad avhjelpe situasjonen. Å endre eller fjerne moderasjonsordningen for dansere er et annet. Endring av moderasjonsordningen på dans. I utgangspunktet var Kulturskolens forslag å fjerne moderasjonsordningen på dans. De fleste elevene kjøper 1 eller 2 danseklasser i uka, og prisendringen får liten konsekvens for disse brukerne. Men noen elever danser mye mer og har planer om høgskoleutdanning innen dans (det er familier som nå kjøper 8 elevplasser på dans i kulturskolen). For disse brukerne vil totalprisen nesten dobles. Kulturskolen har i den forbindelse mottatt klager fra foresatte. Derfor foreslås det å lage en moderasjonsordning som gjør det gunstigere for de som går på mange dansetilbud, uten at kommunen taper noe. Forslag til moderasjonsordning for danseklasser høsten 2015: For danseklassene betaler hver familie full pris for 2 klasser: kr. 1090,- F.o.m. 3. danseklasse betaler hver familie samme pris som for barnekor: kr. 690,- pr. klasse. Vurdering:

16 Det er viktig å øke kulturskolens inntekter for å redusere underskuddet inneværende år. Forslaget vil gi kulturskolen økte inntekter, men vi har ikke oversikt over høstens søknader. Dette er derfor vanskelig å tallfeste. Moderasjonsordning er vanlig på private danseskoler. Modellen som er foreslått ovenfor ligner den som brukes på «Lillehammer og Gjøvik dansesenter». Det er også viktig å ta med i betraktningene at den foreslåtte moderasjonsordningen for dansegrupper ikke nødvendigvis gir mindre inntekter for kulturskolen, men flere elever pr. danseklasse (og det koster ikke noe ekstra). Kulturskolens betalingssatser bør både ivare brukerne som ønsker å utdanne seg innen kunstfag og kulturskolens behov for inntekter. Kulturskolen trenger å øke elevbetalingen for høsthalvåret, men en moderasjonsordning slik foreslått ovenfor vil rådmannens min mening være forsvarlig. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune vedtar følgende priser for kulturskolens aktiviteter. A. Kulturskolens betalingssatser for alle aktiviteter unntatt dans beholdes som nå, med en ordinær elevavgift kr. 1090,-. B. Det innføres en moderasjonsordning for familier som kjøper flere enn 2 danseklasser: For danseklassene betaler hver familie full pris for 2 klasser: kr. 1090,- F.o.m. 3. danseklasse betaler hver familie samme pris som for barnekor: kr. 690,- pr. klasse. 2. Kommunens gebyrregulativ endres tilsvarende. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann Sigrun Granseth

17 Lnr.: 7668/15 Arkivsaksnr.: 15/83 Arkivnøkkel.: 000 &13 Saksbehandler: STR Utskrift til: Kulturdepartementet, FORSLAG OM ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN - SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Sammendrag: Kulturdepartementet har sendt et notat med forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker ut til høring. Høringsfristen er satt til 30.juni Forslaget dreier seg om muligheten for søndagsåpne butikker på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17.mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og juleaften fra kl. 16. Rådmannen anser denne saken i hovedsak å være av politisk karater, og legger den fram uten forslag til innstilling. Vedlegg: - Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsloven) - Høringsnotat Forlag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker, Kulturdepartementet 27. mars 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kulturdepartementet har sendt et notat med forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker ut til høring. Notatet vedlegges. Høringsfristen er satt til 30.juni Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil tillate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet vil vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Forslaget dreier seg om muligheten for søndagsåpne butikker på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17.mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og juleaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt.

18 Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune, se kapittel 8. Gjennom en slik løsning vil de lokale folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. I notatets kapittel 9 drøftes ulike konsekvenser rundt søndagen som en annerledes dag i uken, for arbeidstakere, for forbrukere, for nærings- og samfunnsøkonomi, for miljøet, for distriktene, for forenkling av det offentlige regelverk, samt for kommunene i forhold til det alternativet forslaget når det gjelder konkurransevirkinger og forenkling. Landsbylauget SA (handelsstandsforeningen) har via sitt medlemskap i Norsk Sentrumsutvikling gitt tilbakemelding om at man ikke stiller seg positiv til søndagsåpne butikker. Kommunestyret i Gjøvik kommune behandlet saken i sitt møte 28. mai 2015, og gjorde følgende vedtak: Sak 51/15 FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN - SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Vedtak: Gjøvik kommune er det desiderte handelstyngdepunktet i Gjøvikregionen, og også i Oppland. Vi har de siste årene satset mye på å legge til rette for å opprettholde Gjøvik som et sterkt handelssentrum. I så måte skulle det borge for at en ytterligere dag med handel i Gjøvik ville være et gode. Gjøvik kommune ønsker imidlertid å si nei til søndagsåpne butikker, av flere hensyn: 1) Vi trenger like regler over hele landet Gjøvik kommune beklager at regjeringen i denne saken ikke lager ens nasjonale retningslinjer, og mener det derfor er riktig å si nei til begge forslag i høringsnotatet, både endring av helligdagsloven og forslaget om å la dette være lokal beslutningsmyndighet. 2) Vi ønsker ikke å legge mer press på verken lokale butikkeiere eller deres ansatte. Lokalt i Gjøvik har spørsmålet skapt usikkerhet i handelsnæringen. Svært mange butikkeiere og drivere er redd for at den eneste fridagen de har til rådighet skal bli borte. Regjeringen legger i sitt notat vekt på at dette vil skape større valgfrihet for kundene, men for butikkeiere og butikkansatte vil det bli mer tvang. Hvem kan egentlig holde stengt på en søndag, dersom andre skulle holde åpent? I våre kjøpesentre er det også ofte slik at de ikke har noen valgmulighet til å bestemme sine egne åpningstider da samtlige leiekontrakter gir utleier rett til å bestemme senterets åpningstider. 3) Sentrum og distrikt vil tape mot butikksentrene De siste årene har vi opplevd en dreining i handelen i Gjøvik, bort fra sentrum og over til kjøpesentrene som er lokalisert utenfor sentrum. Erfaringer fra Danmark, etter at de innførte søndagsåpne butikker, viser at denne trenden er ytterligere forsterket. En slik utvikling ønsker vi ikke i Gjøvik kommune, idet vi mener samspillet mellom våre aktører er viktig. I butikksentraene er det ofte de store kjedene som rår, og det er disse som har markedsmakt som dermed vil ha et enda sterkere grep om markedet. Det ønsker ikke vi i Gjøvik kommune. Et annet aspekt er dessuten butikkene i

19 distriktene som vil få ytterligere økt konkurranse fra større handelssentre med et bredere vareutvalg. 4) Varene blir dyrere Det vil ikke bli mer salg og mer penger i omløp fordi vi skulle få en dag til å handle på. Derfor vil omsetningen i butikkene ikke øke, men bli spredt over en dag til i uka. På ett eller annet vis må imidlertid de økte utgiftene til søndagsåpent tas inn igjen. Den eneste muligheten for å dekke inn dette blir da via prisene. 5) Vi ønsker å beholde søndag som en annerledes dag Søndagen står sterkt som en "annerledes" dag enn andre dager i uken. Vi mener det er riktig å hegne om dette. Allerede i dag er det mange i Gjøvik kommune som arbeider på søndager, i form av turnusarbeid og annet. Denne ulempen mener vi imidlertid bør begrenses i størst mulig grad, slik at vi en dag i uken kan ha andre gjøremål og oppgaver enn å "tenke på jobb". På bakgrunn av dette vil derfor Gjøvik kommune anbefale Regjeringen om å: a) beholde dagens ordlyd i helligdagsloven b) beholde søndag som alminnelig fridag og bruke unntaksbestemmelsene i helligdagslovens 5 for å dekke de behov som er for annen salgsvirksomhet på helligdagene. c) ikke gi kommunene beslutningsmyndighet for å tillate søndagsåpne butikker fordi en slik ordning kan føre til ulikheter mellom kommuner med uheldig konkurransevridning som resultat. De andre kommunene i Gjøvikregionen vil behandle saken i sine møter i juni. Vurdering: Rådmannen anser denne saken i hovedsak å være av politisk karater, og legger den fram uten forslag til innstilling. For samfunnsutviklingen i Nordre Land er det viktig å vurdere eventuelle næringspolitiske virkninger når det gjelder utviklingen innenfor handelsnæringen. Dokka er et av de største handelsstedene i Oppland, og sannsynligvis vil noen aktører kunne tjene på at det åpnes for søndagsåpne butikker. Mindre virksomheter/spesialforretninger, ofte lokalisert i sentrum og familiedrevet, vil kunne få økonomiske utfordringer dersom økt omsetning ikke gir dekning for økte kostander. Eventuelle ringvirkninger når det gjelder behov for eller etterspørsel etter kommunale tjenester vurderer rådmannen vil skje gradvis. Det legges ikke opp til endrede åpningstider for offentlig tjenester, men befolkningens forventninger vil på sikt kunne endres i denne retning. Rådmannen vurderer ikke ringvirkningene for kommunens tjenester som spesielt omfattende på kort sikt. Generelt er rådmannen tilhenger av at beslutninger delegeres fra stat til kommune. I denne konkrete saken vil imidlertid konsekvensene av beslutningen få et større omfang. Forutsatt at nabokommuner og øvrige kommuner med regionale handelssenter vedtar søndagsåpne butikker, vil ikke Dokka som handelssted ha annet valg enn å tillate det samme for å kunne opprettholde sin posisjon.

20 I forhold til folkehelse mener rådmannen at en innføring av søndagsåpne butikker vil kunne gi ulike konsekvenser som frihet til å gjøre innkjøp på flere dager eller endrede familie- og fritidssituasjon for ansatte og handlende. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet uten forlag til innstilling NORDRE LAND KOMMUNE, den 8. juni Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

21 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

22 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

23 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

24 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

25 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

26 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

27 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

28 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se 16 https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven 17 Motion 2004/05:A237, 18 https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider 19 Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law 21 Side 6

29 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

30 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

31 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

32 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

33 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

34 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

35 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

36 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

37 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

38 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

39 Behandling i Formannskapet: Forslag fra ordfører Liv S Alfstad om å utsette saken. AVSTEMMING: I Liv S Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: Saken utsettes.

40 Lnr.: 7117/15 Arkivsaksnr.: 15/1248 Arkivnøkkel.: F06 Saksbehandler: TMI Utskrift til: NORDRE LAND MODELLEN - EN INDIVIDUELL TILPASSET TRAPPEMODELL FOR AKTIVISERING OG KVALIFISERING AV ARBEIDSSØKERE MFL. Sammendrag: Rådmannen har satt sammen en gruppe som har sett på utviklingen blant personer under 30 år som ikke er i ordinært arbeid eller utdanning. Det har vært i de senere årene en økning av personer som trenger oppfølging av offentlige tjenester. Gruppen har sett på hvilke tjenester kommunen har og hva som bør komme i tillegg til de eksisterende tjenestene. Det er utarbeidet en modell for dette arbeidet, Nordre Land modellen. Vedlegg: Nordre Land modellen, «trappemodellen». Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lav terskel/stor takhøyde(asvo). Skisse kantinedrift(asvo) Saksopplysninger: Nordre Land-modellen, også kalt «trappemodellen», er et forsøk på å gi et koordinert svar på flere av de utfordringer vi står overfor innenfor målet om å sikre våre innbyggere et verdig liv, og gi utsatte grupper mulighet til å mestre eget liv. Ulike former av sysselsetting og utdanning er viktige verktøy for å nå dette målet. De instanser med ansvar for å yte tjenester til disse målgruppene, så som NAV, avdeling for Psykisk helse, Læringssenteret, Teknisk drift og ASVO, har samarbeidet om å beskrive nåsituasjonen, og utformet forslag til forbedringer. SLT-koordinator har koordinert arbeidet. I vedlagte dokument om Nordre Land-modellen, er de ulike momentene belyst mer i detalj. Arbeidsledigheten er økende, noe som også merkes i Nordre Land. Utfordringene er kort fortalt det at kommunen har en stadig større gruppe unge mennesker på sosialhjelp, og at de går på sosialhjelp over en lengre periode enn tidligere. Blant de som også i større grad ender på sosialhjelp, uten å komme videre ut i en eller annen form for arbeid, eller avklaring, er flyktninger med store språkutfordringer. En del av dem har også andre helsemessige utfordringer, som det vil ta lang tid å bearbeide. Et relativt nytt fenomen, er også det faktum at det etter hvert er et visst antall unge mennesker som bor hjemme hos foreldre/foresatte, uten at de belaster sosialbudsjettet (ennå). Foreldrene underholder disse, og de er svært inaktive i hverdagen. Mange av dem har utfordringer med sin psykiske helse. I tillegg til at en koordinert og forsterket innsats er nødvendig for å sluse flere ut i arbeid og aktivitet, er det også nødvendig å ha et planlagt løp for alle som mottar stønad til livsopphold

41 fra NAV (sosialstøtte). Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold. Det er imidlertid ikke avgjort når lovendringen trer i kraft. Den nye lovparagrafen vil lyde slik; «20. Bruk av vilkår Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.» Arbeids- og velferdsdirektoratet vil endre rundskrivet som følge av lovendringen, og det antas at dette vil være ferdig i løpet av høsten Lovendringen vil blant annet innebære økt oppfølging av, og plikt til å kunne tilby aktiviteter til, personer som mottar stønad til livsopphold. Når det gjelder aktiviteter, så står det blant annet følgende i lovforarbeidene (Prop. 39 L punkt 6.6.2): «Kommunen må både kunne tilby lavterskel aktivtetstiltak for personer som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud. Mellom disse ytterpunktene vil det være behov for ulike grader av tilrettelagte kompetansehevende aktivitetstilbud. Lavterskel aktivitetstiltak vil kunne være et organisert dagtilbud som gir struktur i hverdagen, sosial kontakt, hjelp til å avklare den enkeltes opplæringsbehov og opplæring i ferdigheter som er nødvendige eller hensiktsmessige for å kunne få et arbeid eller for å kunne fungere i et arbeidsmiljø. Aktiviteten som pålegges skal være individuelt tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå.» Det bør også nevnes at Mål- og prioriteringsbrevet fra NAV tydelig peker på at unge arbeidsledige og flyktninger er prioriterte målgrupper. Statistikk: Nordre Land (manuell telling). Foreløpige tall, som gir en pekepinn på antallet personer i de ulike gruppene. Endelig statistikk for januar 2015 er ikke klar. Alder 19 år eller yngre år år Helt ledige arbeidssøkere januar

42 Kandidater på arbeidsavklaringspenger Alle registrerte arbeidssøkere Kandidater på sosialstønad Kandidater med behov for spesielt tilpasset bistand (med omfattende bistandsbehov) Totalt har NAV Nordre Land registrert 61 personer i aldersgruppa med behov for bistand til å komme i jobb. Tas aldersgruppa år med er tallet 102 med ulike bistandsbehov. For brukere med rett til arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen år er de medisinske årsakene til at arbeidsevnen er nedsatt psykiske helseutfordringer i 29 av 38 saker, og omfatter et vidt spenn av diagnoser og utfordringer for den enkelte i forhold til jobb og mestring av dagliglivet krav. - Psykisk helse følger opp 55 personer under 30 år. Dette antallet har økt i de senere årene. I tillegg til brukerne som psykisk helse følger opp er det flere av flyktningene som sliter med psykiske vansker. - Vi har ikke noe statistikk på unge som er hjemmeboende uten noe form for aktivitet eller tiltak. Ut fra det forskjellige tjenester observerer er denne gruppen økende. Statistikken viser at behovet for å ha et «lavterskeltilbud» er stort. Utfordringene som det kommunale tjenesteapparatet og NAV har, er vanskelig å få avhjulpet, uten at det er et tilbud som kan gjøre en individuell vurdering og «teste» ut brukerne på et lavt nivå. Med et «lavterskeltilbud» vil det kunne raskere og mer effektivt avklares hvilke muligheter og hindringer brukerne har. Dagens trappemodell, og ny trappemodell: Beskrivelse av dagens innsats inn mot disse gruppene. Innenfor dagens tilbud til disse gruppene er det mange tiltak og tjenester som jobber aktivt. NAV: Jobbsøkerkurs, praksisplasser, jobbutprøving (kommunal sysselsetting og TOPRO), henvisning til 2. linjetjenester, samarbeidsmøter, individuell plan(ip), individuell veiledning og bistand til å komme seg videre i utdanning. I tillegg deltar NAV innenfor forskjellige kurs som gjeldsordninger, depresjonsmestringskurs m. m. Samarbeidsfora: Oppfølgings tjenesten(ot): Dette er en mulighet til de personer som ikke har klart å gjennomføre videregående opplæring pga. mange forskjellige forhold. NAV, psykisk helse og videregående skole samarbeider for å fange opp så mange som mulig slik at de får fullført videregående opplæring. Onsdagmøtene: Samarbeidsfora bestående av sysselsettingskoordinator, NAV, psykisk helse og SLT- koordinator. Dette er et ukentlig samarbeid der hvor det gås gjennom hvilke muligheter det er for å tilrettelegge for å få flere ut i meningsfull aktivitet. Kommunal sysselsetting:

43 Tilbudet er aktivisering/sysselsetting i den kommunale vedgruppa, og/eller i arbeidspraksis ute i de kommunale enhetene. Sysselsettingskoordinatoren(20 % ledende vaktmesterressurs) skal finne og tilrettelegge for praksisplasser for unge personer som har bruk for en periode i praksisfeltet med tanke på en arbeidsutprøving. Figur 1: Nordre Lands trappemodell. Dagen modell mangler en del i lavterskeltrinnet (1. trinn), og en langt tettere kopling til nærings- og arbeidsliv (i trinn 2/3). Trappemodellen beskriver flere trinn som vil være avgjørende for å få flest mulig ut i en meningsfull aktivitet/jobb. Behov for styrket koordinerings- og gjennomføringskraft: Verken NAV, kommunens ledende vaktmester (sysselsettingskoodinatoren) eller andre enheter/avdelinger, har en ledig ressurs til å ta ansvaret for en bedre koordinering av dette forsterkede «aktivisering- og sysselsettingsarbeidet». Hvis felleskapet skal lykkes, må det settes av ressurser til en god koordinering, og denne «Arbeidsmarkedsrådgiveren», må finne sin rette organisatoriske plassering. Denne funksjonen må sikre at arbeidet gir større effekt. Inn mot både kommunal og privat sektor. I Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) er det beskrevet at det bør utvikles samarbeidsavtaler mellom bedrifter og kommunal sektor. Arbeidsmarkedsrådgiveren må spille en aktiv rolle innenfor disse oppgavene. Oppgaver og organisatorisk plassering må utredes videre. 1. trinn(lavterskel): Dette trinne må styrkes/utvikles. - Utfordringen er å være i forkant av en negativ utvikling. Hvordan og hvem fanger opp ungdommene som blir sittende hjemme og ikke har noen form for aktivitet i form av tiltak/stønader/arbeidspraksis/lærlingplass eller lignende. - Dagens ordning med arbeidsutprøving på sysselsetting/vedgruppe er ikke tilpasset en gruppe med krevende utfordringer og behov. Dette medfører at de mister motivasjon og at arbeidsevnen deres ikke får en kvalitativ god nok vurdering. Utviklingen i de senere årene er at flere har et behov for å kunne starte på et lavere nivå. De trenger en mer grunnleggende opplæring i basisferdigheter som å kle seg adekvat, personlig hygiene, opplæring i hvordan det norske samfunnet er oppbygd, samt regler og normer i arbeidslivet. - Forlenget/styrket språkopplæring for flyktninger (som ikke klarer å lære språket godt nok innenfor introperioden) må også være en del av et styrket lavterskeltilbud, og det må i stor grad kunne finansieres av de statlige tilskuddene kommunen allerede mottar. I dag fortsetter disse på norskopplæring i gruppe, der opplæringen skjer etter nivået de er på. Det kan være mange årsaker til at de ikke oppnår ønsket språknivå, men utdanningsnivået har nok en del å

44 si. I tillegg vil motivasjon, traumer m.v spille inn. For flere av disse ville det antakelig vært gunstig om man så på supplerende/alternativ språkopplæring, og det er her opplæring i ASVO, eller annet praktisk arbeid kommer inn. 2/3. trinn: - Det er behov for flere «plasser», dvs. flere muligheter for arbeidspraksis (bl.a. for raskere og bedre avklaring), og her er tilbudet fra ASVO om økning med 5 plasser (5-8 personer) i ASVOs produksjon (forutsatt finansiering av 50 % arbeidsleder), og ASVOS tilbud om 3 plasser (2-5 personer) innenfor kantinedrift i Sentrumsbygg, noe som kan gi nye muligheter. Dette kan gi økt kapasitet både innenfor arbeidspraksis og språkpraksis. - For å kunne få det private næringslivet å tilslutte seg «trappemodellen» bør det gjøres noe med organiseringen og koordinering av praksisplasser. I tillegg må næringslivet oppleve at de får den nødvendige oppfølging av brukere og bedrifter. En løsning på dette kan være å innføre en mentorordning. Det vil også være viktig for næringslivet se nytten av å tilby praksisplasser. Dette kan være en nyttig metode for og rekruttere framtidige arbeidstagere. 3.trinn: Praksisplasser og VO grunnskole. For å få tilgang til flere praksisplasser vil det være viktig å videreutvikle samarbeidet med privat næringsliv samt tydeliggjøre kommunale tjenester sitt ansvar for å kunne tilby et større tilfang av praksisplasser. Dette arbeidet må koordineres av Arbeidsmarkedsrådgiveren, jfr. trinn 2. VO grunnskole, se beskrivelsen under dagens tilbud. 4.trinn: Dokka videregående skole sitt studietilbud er viktig at opprettholdes og videreutvikles. Behovet for lærlingplasser er stort spesielt innenfor helse og omsorgsfag. Høyskoletilbudet i Oppland ligger i hovedsak på Gjøvik og i Lillehammer. Gjøvik sin utvikling og tilknytning til NTNU er et viktig bidrag til å styrke fagkompetansen i Innlandet. Mange av Nordre Land sine studenter vil måtte søke å få høyere utdanning utenfor nærområdene våre. Utfordringen som blir viktig for Nordre Land er å få disse personene til og flytte tilbake hit etter endt utdanning. Får å kunne realisere dette må det være tilgang til jobber som krever høyere utdanning. Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at den utviklingen vi ser er svært bekymringsfull. Rådmannen ser det som nødvendig å styrke den koordinerende innsatsen inn mot unge arbeidsledige og flyktninger, for å sikre at flere kommer ut i aktivitet og jobb, og for å forebygge at flere ender opp på siden av samfunns- og arbeidsliv. En situasjon der hvor mange ender på siden av samfunn- og arbeidsliv er ikke forenelig med kommuneplanens mål og strategier, ei heller om forenlig med satsingsområdene i SNU-planen. Rådmannen slutter seg til den beskrivelse og den modellen som arbeidsgruppa har lagt fram, og har tro på at det må jobbes koordinert fra flere instanser for å fange opp de av våre innbyggere som kommer i «faresonen» når det gjelder utsiktene til å skaffe seg et arbeid og en inntekt, som kan legge grunnlaget for et verdig liv. Rådmannen vil vise til den omfattende innsatsen som allerede gjøres i dag, fra flere instanser, og vil spesielt peke på de muligheter som ligger i NAV, og i en mer aktiv bruk av en viktig kompetansebedrift i kommunen, Nordre Land ASVO. ASVO har tilbudt seg å ta en rolle i dette arbeidet, som i stor grad «fyller inn hullene» i vårt samla eksisterende tilbud.

45 Rådmannen vil også vise til den innsats og vilje som hhv. Læringssenteret, Teknisk drift (sysselsetting og vedgruppa) og Psykisk helse har til å videreutvikle de deler av tilbudet som de har ansvaret for. De personer som tenger denne hjelpen og støtten, har ofte sammensatte utfordringer. Kommunens egne enheter/avdelinger må derfor ikke bare makte å koordinere seg bedre internt, men også makte å spille godt på lag med ASVO og andre gode krefter i lokalsamfunnet. Tilbudet fra ASVO om å legge til rette for et lavterskeltilbud på 5 plasser (for 5-8 personer) i ASVOs produksjon, er noe rådmannen vil anbefale. Dette forutsetter at kommunen dekker en 50 % arbeidslederstilling. Tilbudet fra ASVO om å drive kantina i Sentrumsbygg, slik det er beskrevet i vedlegget, må vurderes nærmere. Kommunen må bruke en god del ressurser på dette alternativet, enten det drives av ASVO, eller drives i kommunal regi. Å drive i kommunal regi innebærer å beholde inntektene selv, og samtidig kunne opprettholde dagens «samfunnshusfunksjon» fullt ut. Et siste alternativ er å lyse ut etter nye drivere, og satse på at dette er interessant for en næringsdrivende. Da mister kommune muligheten til å bruke kantina som et sysselsettingstiltak. Rådmannen vil også slutte seg behovet for et enda tettere og mer forpliktende samarbeid med næringslivet. Dette må ivaretas på en slik måte at næringslivet får positive erfaringer med å åpne opp for flere praksisplasser. Rådmannen vil til slutt vise til behovet for en styrket koordinering av det samlede arbeiet på dette feltet. I dag har kommunen ikke en slik koordinerende ressurs. Det er vanskelig å se hvor denne skal hentes fra innenfor de rammer rådmannen har, og ikke minst med den kompetansen en slik person bør ha. Rådmannen vil sterkt anbefale at det opprettes en stilling som «arbeidsmarkedsrådgiver» (tittelen kan endres), hvis hovedoppgaver skal være å sikre en god tverrfaglig og tverrsektoriell samordning og samhandling, og være en ressurs som kan spille på lag med NAVs satsing på markedsarbeid (en person fra Gjøvikregionens markedsteam blir plassert på Dokka). En arbeidsmarkedsrådgiver og vil kunne bidra til å utløse flere praksisplasser, og vil kunne avhjelpe koordineringen av tiltaksplasser og eventuell henvisninger til utredinger av 2. linjetjenester. Stillingsbeskrivelse og organisatorisk plassering bør vurderes nærmere av rådmannen. Når en slik arbeidsmarkedsrådgiver bør vedtas, og tilsettes, er et åpent spørsmål. Det normale er at slike nye tiltak vurderes i Handlingsplan-budsjettprosessen. I kommuneproposisjonen for 2016, er en forventning om styrking av arbeidet på rusfeltet lagt inn i de frie inntektene. Det er ikke unaturlig å si at en arbeidsmarkedsrådgiver vil måtte jobbe med en målgruppe av unge ledige, der en del har sammensatte utfordringer som til dels handler om rusproblematikk. Spørsmålet er om man skal vente til ut på nyåret 2016 med å få en slik person på plass, eller om man bør handle nå. Rådmannen ser behovet, og legger inn en anbefaling om å bevilge midler til en slik stilling allerede fra høsten Hvis kommunestyret deler denne vurderingen, må stillingen finansieres fra disposisjonsfond i noen måneder i Administrasjonens innstilling:

46 Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fra for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: «Nordre Land modellen» legges til grunn for det videre arbeidet med økt grad av aktivisering og sysselsetting av unge arbeidsledige og flyktninger. Det bevilges kr til ansettelse av en arbeidsleder i 50 % stilling i ASVO Nordre Land AS for oppfølging av 5-8 deltagere (5 plasser) i arbeidsutprøving i produksjonen. Rådmannen inngår avtale med Nordre Land ASVO om dette, der avtaleperiode og resultatkrav legges inn. Rådmannen vurderer om ASVO skal drifte kantina i Sentrumsbygg, eller om andre alternativer bør velges. Sak fremmes for formannskapet den Det opprettes ny stilling som arbeidsmarkedsrådgiver i Nordre Land kommune, og det bevilges kr ,- fra generelt disposisjonsfond til finansiering av stillingen i Finansiering av stillingen innenfor rammen legges inn i Handlingsplan/økonomiplan/budsjett Rådmannen former den endelige stillingsbeskrivelse og avgjør organisatorisk plassering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21- mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Tore Mikkelstuen

47 Rapport fra samarbeidsgruppe. Trappemodell for Nordre Land Gruppen har utarbeidet en trappemodell for Nordre Land. I denne modellen det beskrevet hvordan det kan gis tilbud til alle med behov for bistand fra et lavterskeltilbud til ut i ordinær jobb. Rapporten inneholder korte beskrivelser av eksiterende tiltak/tilbud i kommunen. Det er også skissert muligheter og utfordringer for årene framover.

48 Innhold: Innhold:... Gruppen har bestått av:... Mandat:... 2 Nordre Land modellen.... Trinn Lavterskeltilbud:... 4 Andre lavterskeltilbud som er iverksatt i kommunen:... 4 Trinn Sysselsetting... 5 Ved-sentret... 5 Dagsentret... 5 Trinn Grunnskoleopplæring for voksne... 6 Arbeidspraksis/praksisplasser... 6 Arbeidsrettede tiltak i NAV Trinn Videregående skole Lærlingeordningen:... 7 TOPRO... 7 Nordre Land ASVO... 8 Muligheter og utfordringer videre.... 1

49 Gruppen har bestått av: Erik Eng: Sysselsetting/ved sentral Lene B. Noer: Ruskonsulent NAV Laila Gladbakke: Rektor Læringssenteret. Unni Nysveen: NAV Siv Kirkeby Hasli: NAV Heidi Strande: Avdeling psykisk helse Tore Mikkelstuen: SLT- koordinator Mandat: Utvikle en «trappemodell» med en beskrivelse av hvordan det jobbes for å få flest mulig ut i meningsfull aktivitet/utdanning og jobb i Nordre Land kommune. I trappemodellen er det skissert innhold og form i et lavterskeltilbud. Det er beskrevet innhold i de forskjellige trinnene i modellen Det er skissert muligheter og utfordringer videre. 2

50 Nordre Land modellen. Lavterskel - aktivisering, sosialisering, språk, Dagsenter mm Sysselsetting i ASVO, Vedgruppe, Kommunal sysselsetting, Dagsenter mm Arbeidspraksis VO Grunnskole Videregående Læreplass Høgskole Jobb 3

51 Trinn 1. Lavterskeltilbud: Sted: - Sentrumsbygg(kantine) - Stasjonsbygget(1. og 2. etg). - Ungdomsklubben. Tid: - 3 dager i uka. (deler av dag) Innhold: - Sosial møteplass(motivasjon) - Undervisning(grunnferdigheter/regler/rammer) - Sosialisering/samhandling. - Småjobber(snømåking, gressklipping m.m) - Kafe-tilbud? Ressurser: - Psykisk helse. - NAV - SLT - Frivillige(personer, lag og foreninger) For hvem? - For alle, med individuell vurdering. - Etter behandling i rus- institusjon. Andre lavterskeltilbud som er iverksatt i kommunen: Stasjonstilbudet(onsdag): Personer med rus(etablert) og eller psykiske vansker. Dette er et tilbud til personer med rusproblemer, men det er en forutsetning at de som får tilbud, er fysisk selvhjulpne. Vurderinger gjøres kontinuerlig. Tilbudet er gratis. 4 «Crew parken»: Unge voksne med sammensatte behov/vansker. (Gruppen består av unge voksne som av ulike årsaker sliter med å komme ut i arbeid/aktivitet. De er på ulike stadier i prosessen, fra at de har isolert seg over lengre tid og trenger trygghet/styrke sosial kompetanse, til de som har kommet i gang med noe skole eller arbeidspraksis. De fleste i gruppen har ikke fullført videregåendeskole. Flere har vansker med lavt selvbilde, angst og depresjon. Noen har hatt mangelfull omsorg/oppfølging fra barndommen, utsatt for omsorgssvikt, mobbing, overgrep osv. Møtestedet er en arena der det arbeides med å skape trygghet og øke deres kompetanse om seg selv og egne muligheter. De lærer også om alminnelige forventninger fra samfunnet som atferd, kommunikasjon, punktlighet m.m. Gruppen reiser ut på turer og aktiviteter for å øke deltakernes selvbilde og mestringsopplevelse. De fleste har, eller får, tilbud om individuell oppfølging fra psykisk helsearbeid. Dagsenter(psykisk helse, onsdager): Unge voksne med psykiske/fysiske plager. (Dette er en lukket gruppe som går over en bestemt periode.). Deltagerne har ikke ordinært arbeid, de sliter

52 med ulike psykiske/fysiske plager/problemer, og flere har ikke fullført videregående skole. Gruppen driver med eksponeringstrening i forhold til angst på ulike områder. Flere i denne gruppen har ikke noe arbeidstiltak eller sysselsetting. Noen er ufør eller utredes med tanke på uførhet. Depresjonsmestring for ungdom (DU)- er et strukturert kognitivt basert tiltak, spesielt for aldersgruppen år. Behandlingstiltak ved lett til moderat depresjon. DU-kurset varer i ca. 18 timer og går over 10 ganger. I starten av kurset arbeides det med å identifisere og gjenkjenne intense følelser. Målet er både å forstå hvorfor en får det vanskelig og bli klar over hva en kan gjøre for å motvirke dette. Trinn 2. Sysselsetting Sysselsetting er en gruppe som tar inn brukere stort sett fra NAV til arbeidsutprøving. Sysselsetting består av 2 stk. arbeidsleder i 100 % stilling + 20 % stilling fra ledendevaktmester. I tillegg til dette deltar eiendomsavdelingen med ansatte fra vedlikehold for å veilede noen av brukerne. På sysselsetting kan det delta 5 8 brukere, dette varierer i forhold til fungeringsevne til brukeren. Noen krever mere av arbeidsleder enn andre. Arbeidsoppgaver for sysselsettingsgruppa er: Vedproduksjon, transport av klær til og fra vaskeri til Korsvold, mange renovasjonsoppgaver, div. driftsoppgaver i eiendomsavd., rydding av skog og kratt, delta i byggeprosjekter i egen regi. Gjøremål er varierende fra bruker til bruker, her brukes også en trappemodell. Når en deltaker fikser de letteste arbeidsoppgavene så går de opp på neste utfordring. Det legges vekt på en sosial del på fredager, med felles mat til lunsj. Dette er en varmrett som er laget av personalet på dagsentret og blir solgt til selvkost. Ved-sentret er en gruppe som har eksistert lenge, her er det en arbeidsleder. Vedsentret har sine brukere gjennom Tilrettelagte tjenester og avd. for psykisk helse. I tillegg kan det tas inn 5-6 i sysselsetting som er med og produserer ved. Mellom Vedsentret og Sysselsetting er veldig tett samarbeid og brukere blir arbeider på begge steder. Dagsentret er en gruppe som jobber med div. håndarbeid og har en del brukere som trenger skjerming. De kan i noen tilfeller ta inn 1 utenfra men dette må planlegges godt. Alle gruppene i Vokksg. 21 jobber godt sammen og brukere bytter mellom arbeidsstedene etter arbeidsoppgaver som passer den enkelte bruker. 5

53 Trinn 3. Grunnskoleopplæring for voksne Retten til grunnskoleopplæring for voksne er hjemlet i Opplæringslovens 4A-1, som sier: Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis. Det er tre vilkår som søkeren må oppfylle. Søkeren må være over opplæringspliktig alder ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 trenge grunnskoleopplæring I tillegg må søkeren ha lovlig opphold i landet for å ha rett til denne opplæringen. Det er mange forhold som kan legges til grunn for at en søker kan ha rett til grunnskoleopplæring, og dette skal vurderes individuelt. Det søkes og det fattes et enkeltvedtak om retten til opplæring. Det undervises i fem grunnskolefag; norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. En søker kan ta enkeltfag eller alle fem fag, avhengig av hvilken bakgrunn og behov det er. Arbeidspraksis/praksisplasser Nav Nordre Land har til sammen 72 brukere i aldersgruppen år som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt, men at brukeren vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid gjennom egeninnsats og en innsats fra NAV eller andre samarbeidende aktører. Behovsvurderingen spesielt tilpasset innebærer at innsatsen fra NAV ofte vil omfatte aktiviteter og tjenester av lengre varighet, samt i kombinasjon med virkemidler fra andre, for eksempel medisinsk behandling og rehabilitering, tilrettelegging, sosial trening og oppfølging m.v. Dette vil i praksis ofte medføre behov for sysselsetting/arbeidstrening, hvor brukers ståsted i forhold til arbeid kan være svært varierende. Dette fører med seg et økende behov for tiltak mot arbeid. Samtidig er det flere aktører som er brukere av mulig tiltaks/praksisplasser, enten dette er i kommunal eller privat regi. Videregående skoler har elever utplassert i praksis enten for kortere periode eller avtale om fast(e) dager i hele skoleåret. Og så private tiltaksleverandører, som TOPRO og leverandører av arbeidsmarkedsopplæringskurs, har praksis innbakt i sine tilbud. Nordre Land Læringssenteret har deltakere i introduksjonsprogrammet, og alle deltakere i programmet skal ha arbeids- og eller språkpraksis som ledd i opplæringen. Ca 50 % av deltakere i introduksjonsprogrammet har de siste årene kommet over i ordinært arbeid eller opplæring etter endt tid i program. Resterende har i etterkant behov for oppfølging rettet mot arbeid fra NAV. Deltakerne i introduksjonsprogram er en svært sammensatt gruppe. Utfordringene er størst for de som kommer med liten eller manglende skolebakgrunn, og må lære seg å grunnleggende lesing og skriving. Utfordringer i forhold til kulturforskjeller, traumer og helseutfordringer kan også føre til vansker med å komme seg over i ordinært arbeid eller opplæring. 6

54 De ulike gruppene med behov for praksis fører tilsammen til et betydelig press på de lokale bedriftene til å ta i mot «ekstra» personer med svært ulike behov og forutsetninger. Det medfører også økte utgifter til økonomisk sosialhjelp på grunn av mange ikke kommer seg videre i jobb eller får avklart sin arbeidsevne og årsaken(e) til at denne er nedsatt. Arbeidsrettede tiltak i NAV. Disse tiltakene tildeles via statsbudsjettet og henger sammen med prioritering i forhold til målgrupper som ungdom, fremmedspråklige og personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene er heller ingen rettighet. Tildelte midler er budsjettstyrte fordelinger i forhold til de enkelte målgrupper. Midler til arbeidsrettede tiltak tildeles etter en fordelingsnøkkel som bl.a. vektes etter antall helt ledige, helt ledige under 20 år, helt ledige år og helt ledige innvandrere utenfor EØSområdet. Trinn 4. Videregående skole. Dokka videregående skole har i skoleåret 2014/15 studietilbud innenfor: bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og sosialfag, IKT- servicefag, studiespesialisering og teknikk og industriellproduksjon. Skolen har 292 elever i innværende skoleår. Restaurant og matfag er en studieretning som det ikke er elever ved dette skoleåret. Den videre eksistens til restaurant og matfag skal det tas en avgjørelse på i løpet av dette skoleåret. Skolen ser at det hadde vært behov for flere kommunale lærlingeplasser slik at flere av studentene kunne få mulighet til å fullføre utdanningen sin i Nordre Land. Et økt antall lærlingplasser vil også være med å styrke/opprettholde studietilbudene på Dokka videregående skole. Lærlingeordningen: Nordre Land kommune har 7 lærlingplasser. Det er fra statlig hold kommet anbefalinger om at kommuner bør ha 2 lærlingeplasser pr 1000 innbygger. Det vil for Nordre Land bety at det ville bli 14 lærlingeplasser. Et så høyt antall vil kreve mer ressurser å følge opp. Et mer håndterlig antall vil kunne vare i størrelsesorden plasser. Det er særlig innenfor helse og omsorg at det er behov for flere plasser. TOPRO TOPRO arbeidspraksis i skjermet virksomhet (VIA). 10 plasser: VIA tilbyr veiledning i forhold til muligheter for arbeid og utdanning, samt avklare arbeidsevne. Arbeidspraksis for å få innpass i arbeidslivet. Bistand til å finne egnet jobb og få/beholde arbeid i det ordinære arbeidsliv. Innholdet vil være individuelt tilpasset med oppfølging og veiledning. Ventetid i dag: ca. 6 mnd. Varighet: 8 uker - 24 mnd TOPRO arbeids med bistand (VIA Formidling). 3-5 plasser: 7

55 Forutsetter en god arbeidsfungering fordi målkrav for deltakelse i tiltaket er at 90 % av tiltaksdeltakerne skal ha overgang til jobb etter endt tiltaksperiode. Blir benyttet i etterkant av avklaringsperioden på VIA. Varighet inntil 36 mnd. Antall tiltaksplasser er fastsatt ut fra en fordelingsnøkkel som bl.a er basert på kommunens innbyggertall. Nordre Land ASVO Varig tilrettelagt arbeidplasser - 20 plasser. - Inntakskrav Uføretrygd - Kan søkes inn i ventetid mens søknad om varig ytelse blir behandlet - Pr. i dag fullt og har i 2014 hatt personer som har ventet på tiltaksplass. - Dimensjonerer ut fra antall tiltaksplasser kan ikke benyttes til annen arbeidsutprøving uten tilføring av ekstra ressurser. Muligheter og utfordringer videre. Sysselsetting/ved-sentret: Det er viktig for veien videre at antallet arbeidsledere opprettholdes i fremtiden. Det ønskes en raskere avklaring på brukeren slik at dette ikke blir en oppbevaringsplass for folk. Erfaring viser at de som blir lenge, kan bli «husvarme» og kommer inn i dårligere mønster på arbeidsplassen. Det er behov for: - en klarere skriftlig bestilling på hva NAV ønsker å få vurdert av brukeren. - å evaluere bruker etter ca. en måned og ved slutt, og etter bestilling. - at veileder kommer til oss på samtaler med bruker og arbeidsledere, når alle skal være tilstede. - å få inn andre ansatte fra NLK en gang i måneden ca to timer for å si noe om økonomi, kosthold, helse/bevegelse ol.. NAV Utfordringer Et arbeidsmarked i endring Mindre etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft: På 1970-tallet besto 40 % av arbeidslivet av ufaglært arbeidskraft. I 2015 er dette tallet på ca. 5 % og det er ventet å synke ytterligere. Det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere( )» «På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag, humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen». Globaliseringen vil øke, datateknologi vil styre hverdagen mer og mer, outsourcing vil bli enda mer utbredt, endringer vil skje mye raskere. Den 8

56 kunnskapsbaserte industrien vil være mest konkurransedyktig og det vil være færre personer i arbeidsdyktig alder. (Kilde: SSBs Økonomiske Analyser nr : Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden.) Nordre Land kommune har det laveste utdanningsnivået i Oppland. Dette påvirker mulighetene til jobb både på kort og lengre sikt, da kravene til formell kompetanse øker. Det er derfor svært viktig med et godt utdanningstilbud i distriktet. Dokka videregående skole har i de senere årene redusert studietilbudet. Et redusert studietilbud lokalt vil kunne føre til flere drop-outs og feilvalg pga manglende tilbud lokalt. - 9

57 Nordre Land noen tall (manuell telling gir kun en liten pekepinn på omfang- da statistikk ikke er klar for januar 2015.) Aldersgrupper 19 år eller yngre år år Helt ledige arbeidssøkere januar Arbeidsavklaringspenger Alle registrert som arbeidssøkere Sosialstønad Totalt antall arbeidssøkere hvor bistandsbehovet er vurdert til spesielt tilpasset. ( Behov for mer omfattende bistand ) Totalt har NAV Nordre Land registrert 61 personer i aldersgruppa med behov for bistand til å komme i jobb. Tas aldersgruppa år med er tallet 102 med ulike bistandsbehov. For brukere med rett til arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen år er de medisinske årsakene til at arbeidsevnen er nedsatt psykiske helseutfordringer i 29 av 38 saker og omfatter et vidt spenn av diagnoser og utfordringer for den enkelte i forhold til jobb og mestring av dagliglivet krav. Grunnskoleopplæring for voksne: Fra høsten 2015 vil det etter det Nordre Land læringssenter vet pr.d.d være ca 20 elever som har behov for denne opplæringen. Spredningen og bakgrunnen til elevene er svært stor, og det vil være behov for deling i flere timer enn vi har pr. i dag. Ved deling/større timetall lagt til grunnskoleopplæringen, er det mulig å ta inn flere elever. Pr. i dag løses dette ved at det brukes av øremerkede midler til introduksjonsprogram for at deltakerne skal få den opplæringen de har krav på etter introduksjonsordningen. For å møte behovet med flere elever til grunnskoleopplæringen er læringssenteret avhengig av flere klasserom. Dette søkes løst i et samarbeid med Dokka videregående skole. Dokka videregående skole: - DVGS ønsker flere kommunale lærlingplasser(10-12). - Det ønskes en koordinering av praksisplasser/utplassering. Det skal utarbeides et årshjul med tidsangivelse av når studieretningene har planlagt å ha praksisperioder. Dette for å gjøre det forutsigbart for skolen, elever og bedrifter. Dette vil også kunne samordnes med kommunale tjenester som har brukere ut i praksis. 10

58 - Større fare for «drop outs» med færre studieretninger ved feilvalg. - Restaurant og matfag er «lagt på is» inntil juni 2015(tas en avgjørelse i juni mnd.). En utfordring i årene framover er å tilpasse studietilbudet til søkermassen. Det er små elevkull i noen av årene framover! Samarbeidsarenaer: Koordinering av arbeidspraksis plasser Lærlingplasser Lavterskeltilbud Sysselsetting Eksempel på metode for å følge opp brukere i arbeidspraksis. IPS Elverum valifiseringsprogrammet/presentasjon%20hamar.pdf?epslanguage=nb (Individuell oppfølging over tid) IPS 2012 midler fra Helsedirektoratet til et IPSførprosjekt ( arbeidskoordinator) Et ekstra løft på psykisk helse/rus området, med mål om arbeid/utdanning. Individual Placement and Support En systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser Med ordinært arbeid menes en jobb i det ordinære arbeidsmarkedet, betalt på vanlig måte.nav, Side 3 IPS ved NAV Elverum Jobbspesialist ansatt ved Nav Elverum også tilhørighet til DPS og Samtaletjenesten i Elverum. Jobbspesialisten har bakgrunn fra næringslivet og NAV Elverum, det er ikke krav til utdanning for en jobbspesialist Har kontorplass på NAV Elverum og en dag på DPS. Skal bruke 80% av arbeidstiden ute i det lokale næringsliv og 20% på kontor. Har ikke saksbehandling av brukere. Skal ha tett oppfølging av max 20 brukere. Viktig ha god kunnskap om virkemidler og lover og regler i NAV. Viktig med god kunnskap om det lokale næringslivet. 11

59 12

60 Behandling i Formannskapet: Rette pkt 1 i innstillingen fra snøskuter til ATV. Forslag fra Tore Stensrud: Endring i innstillingens punkt 1: « ,- til innkjøp av ATV» Forslag fra Marit Rønningen: Det tas inn nytt punkt 3 i vedtaket som sier at disposisjonsfondet reduseres fra kr ,91 til kr ,91. AVSTEMMING: I Forslaget fra Tore Stensrud enstemmig vedtatt. II Marit Rønningens forslag enstemmig vedtatt. III Innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Som innstillinga med de ovenstående endringer. Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommune støtter Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps med kr ,- til innkjøp av ATV. Bevilgningen skjer ved at disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. 2. Nordre Land kommunestyre oppfordrer Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps om å søke ytterligere støtte hos våre nabokommuner, eks. Søndre Land og Gjøvik kommuner. 3. Disposisjonsfondet reduseres fra kr ,91 til kr ,91.

61 Lnr.: 6933/15 Arkivsaksnr.: 15/747 Arkivnøkkel.: 233 Saksbehandler: GSL Utskrift til: Nordre Land Røde Kors NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP Sammendrag: Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps søker om støtte til kjøp av en terrengående ATV, også kalt 6 hjuling med henger, bl.a. for å bedre sin operasjonalitet i beredskapssammenheng. Rådmannen foreslår at søknaden imøtekommes med et beløp, stort kr ,-. Vedlegg: Kostnadsoverslag/pristilbud fra Motorspeed AS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev av fra Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps/Nordre Land Røde Kors Saksopplysninger: I brev av 23. mars 2015 skriver Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps v/tom Sandberg og Nordre Land Røde Kors v/nils Harald Vestrum bl.a. følgende: «Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps (NLRKH) tillater seg herved å søke om økonomisk støtte til anskaffelse av ATV med henger. NLRKH yter bistand til befolkningen i Landregionen. Korpset har pr. i dag ca. 25 aktive medlemmer, som bruker sin fritid til frivillig arbeid til innbyggernes beste. Mye av arbeidet som utføres foregår på barmark i ulendt terreng. I forbindelse med dette arbeidet er det ofte et betydelig transportbehov. Her kan ofte transporttid og kapasitet påvirke utfallet. Kjøretøyet kan også bistå andre nødetater, som brann (særlig skogbrann), politi og ambulanse, ved behov. Hjelpekorpset vurderer ATV med tilhenger som et hensiktsmessig fremkomstmiddel til å utføre aktuelle oppdrag.» NLRKH har innhentet tilbud på aktuelt utstyr. Tilbud datert fra Motorspeed AS, Lillehammer, lyder på kr ,- eks. mva (totalt kr ,-). Tilbudet vedlegges.

62 NLRKH avslutter brevet med å påpeke at dette innebærer et stort økonomisk løft for hjelpekorpset og de ser seg «derfor nødt til å søke om økonomisk støtte for å kunne bistå befolkningen i Landregionen på en best mulig måte». Vurdering: Røde Kors er en av de bærende frivillige organisasjoner i samband med kommunens samlede evne til å håndtere sin beredskap og er et viktig redskap i mange situasjoner. Røde Kors er f.eks fast møtende medlem av kommunens beredskapsråd. I samband med en søknad fra Gjøvik Røde Kors nylig om støtte til snøscooterkjøp kommenterte rådmannen at den foreliggende søknaden var signalisert. Gjøvik kommune hadde forut for søknaden til Nordre Land bevilget kr ,-. Rådmannen kommenterte den gang at «Det vites ikke når disse søknadene kommer eller i hvilken grad det her er snakk om overlappende «løsninger».» Videre uttalte rådmannen at «Rådmannen ser primært en støtte til Røde Kors lokallag som naturlig, men det registreres at også Gjøvik Røde Kors er stasjonert og gjør en forskjell i vårt nærområde inkl. kommunens fjellområde. De er dermed en del av kommunens samlede «beredskapsapparat» og vil innstille på at det bevilges et beløp, dog i en litt mindre størrelsesorden enn Gjøvik kommune, dvs. kr ,-. Rådmannen ser i den forbindelse til det signaliserte ønske om økonomisk støtte fra vårt lokale Røde Kors og at kommunen må vurdere i hvilken utstrekning den samlet kan støtte investeringer i kjøretøy tilknyttet våre hjelpekorps.» I rådmannens vurdering den gang heter det videre at «I gitte situasjoner er deres innsats uvurderlig og iblant fordres det også at det trekkes veksler på andre kommuners avdelinger. Rådmannen ser imidlertid at dette kan gå begge veger og at det derfor kan være i f.eks Gjøvik kommunes og Gjøvik Røde Kors interesse at Nordre Land Røde Kors forbedrer sin kjøretøypark etter hvert og at Nordre Land kommune medvirker til dette.» Nordre Land Røde Kors var kommentert i Gjøvik Røde Kors søknad og de ble derfor bedt om en uttalelse i sakens anledning. De sa følgende i e-post av : «Dere står fritt til å støtte Gjøvik Røde Kors men vi håper i så fall dette ikke går på bekostning av vår søknad om terrenggående kjøretøy som også er under utarbeidelse. Vi har planer om å skaffe oss 4-6 hjuling til helårsbruk da dette er et aktuelt fremkomstmiddel som etterspørres i redningsaksjoner. Videre begynner også vår scooterpark, som også brukes til løypekjøring, også å bli tilårskommen med hyppige motorreparasjoner slik at vi også ser på å skifte ut vår scooterpark.» Rådmannen innstilte som nevnt på en støtte til scooterkjøp i regi av Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps på kr ,-. Røde Kors peker på anvendeligheten for disse kjøretøyene i samband med f.eks skogbrann. Dette er en vurdering rådmannen støtter. På bakgrunn av erfaringer man har gjort seg med de hendelser som har vært av typen «beredskapsforhold», spesielt knyttet til flom så har man erfart denne typen kjøretøys potensielle anvendelighet. Noe som også kjennetegner denne

63 typen hendelser er at de ikke kjenner noen kommunegrenser og det bør derfor presumptivt være av interesse for tilstøtende kommuner at bistand som inkluderer terrenggående kjøretøy kan være å hente. NLRKH oppfordres derfor om også å søke tilskudd hos de kommuner som slik støtte kan være aktuell for. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen støtter NLRKHs anskaffelse av ATV med kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale at formannskapet om å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune støtter Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps med kr ,- til innkjøp av snøscooter. Bevilgningen skjer ved at disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. 2. Nordre Land kommunestyre oppfordrer Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps om å søke ytterligere støtte hos våre nabokommuner, eks. Søndre Land og Gjøvik kommuner. NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. mai Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

64

65

66 Lnr.: 8499/15 Arkivsaksnr.: 14/3900 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORM VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler Nordre Land kommunestyre om å invitere Etnedal og Søndre Land kommuner til et videre samarbeid om utredning av en potensiell felles kommune med sikte på et forpliktende vedtak i Rådmannen anbefaler at dette blir en politisk styrt prosess og at det velges et utvalg fra kommunestyret til å jobbe videre med en intensjonsavtale. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - K-sak 103/14 Nordre Land kommunestyre - Regjeringens nettside for kommunereformen HER Saksopplysninger: Innholdsfortegnelse Bakgrunn for saken... 3 Kort historikk om kommuneutviklingen... 3 Oppsummering av tidligere prosesser... 4 Sentrale vedtak i kommunene... 4 Søndre Land... 4 Gjøvik... 5 Vestre Toten... 5 Nordre Land... 5 Østre Toten... 5 Sentrale føringer... 6 Regjeringens opplegg for kommunereformen... 6

67 To ulike tilnærminger... 7 Tidsramme overordnet framdriftsplan... 8 Sundvollen-erklæringen... 8 Ekspertutvalget I og II... 8 Stortingets behandling av oppgavemeldingen Økonomi Lokale føringer/forhold Status i Gjøvikregionen Prosessen så langt - i Gjøvikregionen Felles formannskapsmøter Tjenester og myndighetsutøvelse Demokrati Samfunnsutvikling Utredningsperioden fram til juni Organisering/kostnader Hva skal utredes? Konsekvenser Økonomi Forhold til ansatte Kommunikasjons- og informasjonstiltak - Medvirkning Struktur/fordeling på oppgaver og tjenester Verdier/kultur Demokrati Intensjonsavtale Framdriftsplan Veien videre. Vurdering/alternative løsninger Erfaringer fra dagens samarbeid Kommentarer til fellesutredningen Prosess i egen kommune så langt Innbyggerinvolvering Nye oppgaver til kommunene Motforestillinger Rådmannens tilråding:... 34

68 Bakgrunn for saken Kort historikk om kommuneutviklingen Landet: Formannskapslovene av 1837 markerer starten på den norske kommune-inndelingen og det lokale selvstyret vi kjenner i dag. Herredskommunene fra 1838 ble oppdelt, og en rekke nye byer opprettet. Antallet kommuner økte fra 392 til 747. I 1946 ble det satt i gang et arbeid med sikte på en generell revisjon av kommunestrukturen. Dette skjedde ved opprettelsen av Schei-komitéen med navn etter lederen, fylkesmann Nikolai Schei. Det første konkrete resultatet av komitéens arbeid var opphevelse av ordningen med sognekommuner; dette skjedde alt i Arbeidet med revisjonen av kommuneinndelingen fortsatte utover på 1950-tallet med gjennomføring i perioden , og førte til at antall kommuner ble redusert til 454 i Siden er tallet ytterligere noe redusert, i første rekke ved utvidelsen av de fleste byene som ikke fikk slik utvidelse i kjølvannet av Schei-komitéens arbeid, men også ved frivillige sammenslutninger. Dette har ført til at landet pr. 1. januar 2014 har 428 kommuner. Denne reduksjonen på 26 kommuner skjedde til tross for at Stortinget vedtok opprettelse av 11 nye kommuner blant dem som mente seg "tvangssammenslått" på tallet. Denne økningen i kommunetallet fant sted (Kilde: Store Norske leksikon) Oppland/Gjøvikregionen I Gjøvikregionen har kommuneinndelingen utviklet seg slik: Oppland hadde 20 kommuner i herav 1 bykommune(lillehammer). Delingsprosessene startet i 1840 årene da bl.a. Land i 1847 ble delt i Nordre og Søndre Land. I 1860 årene kom nye kommuneinndelinger ved at Gjøvik i 1861 ble egen bykommune ved utskillelse fra Vardal. På begynnelsen av 1900 tallet ble kommune ytterligere oppdelt. I 1908 ble Kolbu og Eina skilt ut fra Vestre Toten og i 1910 ble Snertingdal skilt ut fra Biri. I 1914 ble Fluberg skilt ut fra Søndre Land og Torpa fra Nordre Land. Resultatet av Schei-komiteens arbeid på begynnelsen av 1960 tallet i vår region ble at i Land ble Fluberg delt mellom Søndre og Nordre Land mens Torpa ble en del av Nordre Land(1962). I Gjøvik/Toten ble i 1964 kommunene Biri, Snertingdal, Vardal slått sammen med Gjøvik og på Toten ble Eina tillagt Vestre Toten og Kolbu til Østre Toten. Oppland har i dag 26 kommuner.

69 Oppsummering av tidligere prosesser I 2004/2005 initierte KS i samarbeid med Kommunal- og Regiondepartementet prosjektet: «Framtidas kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling». Asplan/Viak og Telemarksforskning ble av KS Oppland engasjert til å vurdere nærmere utredning og analyse av aktuelle inndelingsalternativer i Oppland. For Gjøvikregionen gjaldt dette: Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten Østre Toten og Vestre Toten Utredning som grunnlag for å vurdere mulig sammenslutning mellom Nordre og Søndre Land (Telemarksforsking 2006) På bakgrunn av forskningsrapporter og egne utredninger vedtok kommunestyrene i Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land i 2004 likelydende vedtak som grunnlag for videre prosess: «-- kommune tar den framlagte rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning til orientering. -- kommune går inn for at en arbeider videre med å klarlegge grunnlaget for en eventuelt ny kommuneinndeling med Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten kommuner som en kommune. Det utarbeides et program for videre utredning og prosess for dette arbeidet i samarbeid med de to andre kommunene. Programmet forutsettes å foreligge til sommeren 2005, under forutsetning av at de øvrige kommunene slutter opp om å gå videre med dette kommuneinndelingsalternativet. -- kommune er åpen for og vil stille seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre avklaringsprosess om de skulle ønske det.» Rådmenn og ordførere fra disse 3 kommunene ble ansvarlige for utredningsarbeidet. Høgskolen i Lillehammer ble engasjert for å utarbeide en faglig forskningsbasert rapport/bakgrunn som grunnlag for videre beslutninger. Sentrale vedtak i kommunene Søndre Land Kommunestyret Vedtak: 1. Søndre Land kommunestyre tar arbeidsgruppas utredning og foreliggende rapporter til etterretning. 2. Søndre Land kommunestyre slutter seg til arbeidsgruppas vurdering og konklusjon og vedtar at videre arbeid med endring av kommunestrukturen stilles i bero. 3. Søndre Land kommunestyre mener det er viktig at det igangværende samarbeid fortsetter og videreutvikles gjennom konkrete prosjekter. Det er ønskelig at alle kommunene i regionen deltar i dette arbeidet. 4.

70 Gjøvik Kommunestyret : Vedtak: 1. Gjøvik kommunestyre tar arbeidsgruppas utredning og foreliggende rapporter til etterretning. 2. Gjøvik kommunestyre slutter seg til arbeidsgruppas vurdering og konklusjon og vedtar at videre arbeid med prosjektet endring av kommunestrukturen stilles i bero. Gjøvik kommunestyre er fortsatt positive til et videre arbeid med endring av kommunestrukturen 3. Gjøvik kommunestyre mener det er viktig at det igangværende samarbeid, fortsetter og videreutvikles gjennom konkrete prosjekter. Det er ønskelig at alle kommunene i regionen deltar i dette arbeidet. Vestre Toten Kommunestyret Vedtak: 1. Kommunestyret tar arbeidsgruppas utredning og foreliggende rapporter til etterretning. 2. Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppas vurdering og konklusjon og vedtar at videre arbeid med endring av kommunestrukturen stilles i bero til etter valget Kommunestyret mener det er viktig at det igangværende samarbeidet fortsetter og videreutvikles gjennom konkrete prosjekter. Det er ønskelig at alle kommunene i regionen deltar i dette arbeidet. Nordre Land Kommunestyret Vedtak: Nordre Land kommune vurderer foreløpig følgende inndelingsalternativer i prioritert rekkefølge som best for vår kommune: a) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal b) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land c) Sammenslutning av Nordre Land og hele eller deler av Etnedal d) Nordre Land som egen kommune Østre Toten Kommunestyret : Vedtak: Østre Toten kommune gjør følgende prioritering i forhold til framtidig kommunestruktur: 1. Østre Toten kommune prioriterer å fortsatt bestå som egen kommune. Ut fra dagens kjente forutsetninger ser en ikke for seg andre og bedre alternativer til dagens kommunestruktur. Dersom forutsetningene, i form av statlige føringer og ny oppgavefordeling, endrer seg i en slik retning at større enheter framstår som mer naturlig, er Vestre Toten kommune den nærmeste samarbeidspartneren. 2. Begrunnelsen for denne prioriteringen er at Østre Toten kommune, med sine innbyggere, anses å ha en rasjonell størrelse, som ivaretar de sammensatte hensyn en kommune må tuftes på, på en god måte. Både geografi, næringsstruktur og kultur har

71 utviklet Østre Toten som en livskraftig kommune, der nærhet mellom befolkningen og politikere, mellom administrasjon, tjenesteprodusent og bruker, oppleves som en klar styrke. Kvaliteten og styrken i denne nærheten kan bli svekket i en større kommune. Samtidig ser en ikke at strukturen i seg selv har noen stor innvirkning på befolkningsutvikling, eller utvikling innen nærings-/arbeidsliv eller kompetanse. 3. Av nasjonale rammebetingelser er en avklaring av framtidig regioninndeling og oppgavefordeling mellom stat, region og kommune vesentlig for en eventuell revurdering av kommunestrukturen. Dessuten er det viktig at framtidig inntektssystem ikke kun har fokus på sammenslåtte kommuner, men tar hensyn til dagens kommunestørrelse og evne til å løse oppgaver som egen enhet på en effektiv måte. I tillegg er det viktig at det regionale samarbeidet mellom kommunene videreutvikles og forenkles til en løsningsorientert arena for regionale utviklingsoppgaver. 4. Østre Toten kommune vil ha fokus på den videre prosessen med utvikling av interkommunalt samarbeid. En ønsker ikke å bruke ressurser på videre arbeid med endret kommunestruktur nå, men vil vurdere sin holdning når ytre forutsetninger mer nærmere definert. Eventuelle nye initiativ til en endret kommunestruktur må baseres på frivillighet I forkant av kommunevalget i 2011 ble igjen kommunestrukturproblematikken reist og drøftet, da mellom Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik kommuner. Felles formannskapsmøte ble avholdt I prosessen videre ble det avklart at det på dette tidspunkt ikke var grunnlag for en videre utredning av spørsmålet. Saken ble avsluttet ved at Vestre Toten kommunestyre behandlet i møte sak 35/12 - gjorde følgende vedtak: «Kommunestyret vurderer på det nåværende tidspunkt at utredning av kommunesammenslåing vil kreve mer ressurser enn det anses å gi i besparelser. Utredelsen utsettes derfor inntil videre.» Sentrale føringer Regjeringens opplegg for kommunereformen Regjeringen la 14. mai 2014 fram kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Av proposisjonen fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 vil bli invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.

72 Målene med reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

73 Tidsramme overordnet framdriftsplan Tidsplan for prosessen Sundvollen-erklæringen Fra Sundvollen-erklæringen: «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Nærmere om dette er å lese HER (klikk for nedlasting av dokumentet). Ekspertutvalget I og II Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som skal foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utvalget fikk følgende mandat: Med bakgrunn i Sundvollen-erklæringen skal utvalget utarbeides et forslag til kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Kriteriene skal ivareta kommunens roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Delrapport I - ble publisert i mars Rapporten kan i sin helhet leses ved å klikke HER Kort sammendrag av utvalgets kriterier: Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og arena for lokaldemokrati.

74 Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring På bakgrunn av disse kriteriene gav utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Regjeringen har presentert følgende vurdering av ekspertutvalgets arbeid og vurderinger: 1. Solid faglig grunnlag. 2. Godt utgangspunkt for lokale/regionale prosesser og nasjonal vurdering av struktur. 3. Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall. Delrapport II (sluttrapport) - ble publisert i desember Rapporten kan i sin helhet leses ved å klikke HER. Utgangspunkt for arbeidet har vært kriteriene fra første delutredning, i det opprinnelige mandat samt retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, jfr. Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. I tillegg legger departementet til grunn at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av kommunene bør legges til grunn ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner. Utfra dette skulle ekspertutvalget vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justeringer av kriteriene fra første delutredning, for å kunne overføre nye oppgaver til kommunene. Som grunnlag for denne vurderingen, har ekspertutvalget på faglig grunnlag analysert og vurdert eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere eksempler på oppgaver innenfor tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling.

75 Nærmere om premissen for dette fremgår i sluttrapporten, jfr. over. «Meld. St. 14 ( )» om «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» 20. mars d.å. ble stortingsmelding om nye oppgaver som kan flyttes til kommunene i forbindelse med kommunereformen lagt frem. Meldingen foreslår hvilke oppgaver som kan overføres til større kommuner. Iflg. regjeringen vil flere av oppgavene som foreslås gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Dette omtales som «Den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne». Oversikt over oppgavene: Stortingets behandling av oppgavemeldingen Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 2. juni sin innstilling. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Regionalt nivå I meldingen foreslår regjeringen å invitere fylkeskommunene inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene. Forslaget er at fylkeskommunene sommeren 2015 inviteres til å innlede nabosamtaler, med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene får frist til høsten 2016 med å melde tilbake hva de ønsker. Deretter vil fylkesgrensene kunne vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren 2017.

76 Lokaldemokratiet i fremtiden Regjeringen har startet en gjennomgang av den statlige styringen med kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil legges fram for Stortinget våren Målet er å begrense den statlige styringen der det er mulig, både for å styrke det lokale selvstyret og for å fjerne unødvendig byråkrati. Lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene Våren 2017 tas sikte på å legge fra 3 proposisjoner for Stortinget knyttet til kommunereformen: lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene forslag om ny kommunestruktur nytt folkevalgt regionalt nivå Nærmere informasjon om dette er å lese i Melding til Stortinget, som kan lastes ned ved å klikke HER Økonomi For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

77 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette mener departementet er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. På felles formannskapsmøte opplyste departementet at størrelsen på inndelingstilskuddet ved sammenslåing i reformperioden beregnes ut fra inntektssystemet i Kommuner som slår seg sammen får et inndelingstilskudd, som tilsvarer basistilskuddene de i dag får som separate kommuner, samt regionalpolitiske tilskudd og småkommunetilskudd. Dette beholder de i 15 år før det trappes ned over 5 år. Dette gir den nye kommunen økonomisk forutsigbarhet. Regjeringen har tidligere varslet at størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i reformperioden beregnes ut fra inntektssystemet i Bekreftet av KMDs representant på regionens felles formannskapsmøte på Gjøvik Det betyr at eventuelle endringer i inntektssystemet i perioden ikke vil påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet. Det vil heller ikke endringer i kommunenes kriterieverdier som gjør at de i perioden ikke lenger mottar tilskudd eller kvalifiserer for tilskudd de tidligere ikke hadde. Kommunenes inntektssystem oppdateres jevnlig for å tilpasses endringer i kommunenes kostnader, befolkningsutvikling og andre endringer. Regjeringen har varslet en gjennomgang av kommunenes inntektssystem i kommuneproposisjonen for Fylkesmannen uttaler at inndelingstilskuddet er ei kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen. Ordninga skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (som gis pr kommune) og nedgang eller bortfall i regionalpolitiske tilskudd. Dette er «gulroten» i kommunereformen og bidrar sammen med støtte til engangskostnader og reformstøtte til å gi de nye kommunene økonomi til å rigge den nye kommunen. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen legger også opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden.

78 Det som er helt sikkert er at den økonomiske situasjonen i de kommuner som velger å fortsette som før også blir endret. Hva som skjer med inndelingstilskuddet etter reformperioden blir en politisk sak. I kommuneproposisjonen for 2016 utdypes det ovennevnte: «5.1.2 Virkemidler i kommunereformen Økonomiske virkemidler Omfang og innretning på de økonomiske virkemidlene i kommunereformen er viktig for kommuner som diskuterer sammenslåing. Departementet ønsker derfor å være tydelig på hvilke økonomiske virkemidler som gjelder i reformperioden, og hvordan de vil slå ut i ulike saker. I kommuneproposisjonen for 2015 ble det presentert en modell for reformstøtte til kommuner som slår seg sammen. I modellen var det en nedre grense på innbyggere for at en sammenslått kommune kunne motta reformstøtte. I sin innstilling ba kommunal- og forvaltningskomiteen om at regjeringen gir reformstøtte også til kommuner som etter sammenslåing har under innbyggere. Regjeringen har nå fjernet den nedre grensen, slik at alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden vil få reformstøtte. Ny modell for reformstøtte følger av tabell 5.1. Tabell 5.1 Modell for reformstøtte i reformperioden Antall innbyggere i den nye kommunen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Veksttilskudd omfattes ikke av inndelingstilskuddet. Dersom en ny sammenslått kommune oppfyller kravene til å motta veksttilskudd vil kommunen få dette på vanlig måte. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunene vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha forutsigbare rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene i reformperioden blir behandlet likt. Størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i kommunereformperioden beregnes ut fra inntektssystemet i Eventuelle endringer i

79 inntektssystemet i perioden vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet. Det vil heller ikke endringer i kommunenes kriterieverdier som gjør at de i perioden ikke lenger mottar tilskudd eller kvalifiserer for tilskudd de tidligere ikke hadde. De økonomiske virkemidlene i kommunereformen utbetales ved etablering av nye kommuner. Dersom det etableres nye kommuner som består av deler av nåværende kommuner, vil antall innbyggere i de enkelte delene være utgangspunktet for beregning av hvor stor andel av kommunen som går inn i en sammenslåing. Størrelsen på de økonomiske virkemidlene til de enkelte kommunene fastsettes i utgangspunktet ut fra de samme andelene. Inndelingstilskudd og kompensasjon for engangskostnader utløses ikke ved grensejusteringer. Økonomisk oppgjør etter grensejusteringer er regulert i inndelingslova kapittel V. Økonomisk oppgjer ved grensejustering og deling av kommunar og fylke. Inndelingstilskudd som løper i dag vil ikke bli berørt av en eventuell ny sammenslåing. En konsekvens av dette vil være at en ny kommune i en periode vil kunne få to inndelingstilskudd, med andre ord fortsetter det gamle inndelingstilskuddet å løpe. Departementet har også fått spørsmål om hvordan de økonomiske virkemidlene vil slå ut dersom kommuner gjør vedtak om sammenslåing i to faser i reformperioden. Med to faser menes at en gruppe på to eller flere kommuner først slår seg sammen til en kommune, og at denne nye kommunen deretter slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. Når det gjelder de økonomiske virkemidlene, vil departementet behandle alle sammenslåinger som vedtas i reformperioden under ett. Det vil si at en gruppe kommuner verken vil tjene eller tape på å gjøre vedtak om sammenslåing i to faser.» Differensier arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkeområde: Dagens grenser videreføres til Landbruksstøtte: Soneplasseringen videreføres. Dersom prosessen inkluderer en såkalt «robek-kommune» er det nevnt to alternative løsninger: - den nye kommunen blir også «robek-kommune» eller - den nye kommunen fjernes fra «robek-lista». Beslutning om dette vil bli gjort av fylkesmennene etter en konkret vurdering. Siden nå alle kommuner er invitert til å vurdere en endring i strukturen signaliseres det at småkommunetilskuddet blir vurdert og det er ikke gitt at kompensasjon for smådriftsulempene blir videreført.

80 Lokale føringer/forhold Status i Gjøvikregionen Generelt: De faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre utredninger viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av Innlandet har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og næringsutvikling, både offentlig og privat, vil før til at det ikke vil bli mulig å nå de forskjellige mål som er satt bl.a. i kommuneplanen. Samfunnsutvikling: Næringsutvikling: Som tabellen under viser er det i dag omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i regionen som i år Antall arbeidsplasser har gått ned i privat sektor, mens arbeidsplasser knyttet til offentlig virksomhet har hatt samme utvikling som resten av landet. Arbeidsplasser er nødvendige for bosetting, og spørsmålet blir hvordan si skal få til vekst? Det sammen mulighets- og utfordringsbildet kommer også tydelig frem i NHOs Nærings- NM. Her rangeres både kommuner og regioner i landet med bakgrunn i hvor de plasserer seg i forhold til hverandre i forhold til 4 indikatorer: 1. Nyetableringer 2. Lønnsomhet 3. Vekst 4. Næringslivets størrelse

81 Av landets 83 regioner plasserer Gjøvikregionene seg på 38.plass for I forhold til indikatoren «vekst», er Gjøvikregionen på 61. plass. Gjennomsnittsplasseringen for Gjøvikregionene har vært stabil de siste 10 årene. ByRegionprogrammet (ByR), hvor Gjøvikregionen deltar, har som mål for fase II å endre denne utviklingen. Det er sendt søknad om støtte til fase II av prosjektet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og svar ventes før sommeren. Dette prosjektet er ikke rettet inn mot kommunesammenslåing som mål. Befolkningsutvikling: Befolkningsveksten i Gjøvikregionen har vært ganske svak siden Folketallet har økt med 4,0 prosent, mens veksten på landsbasis har vært 14,1 prosent. Både langsiktige historiske fakta og de mest relevante prognoser viser at vi samlet sett har en negativ utvikling i regionen sammenlignet med store deler av Norge. Gjøvikregionen som helhet har stort fødselsunderskudd og Gjøvikregionen har fødselsunderskudd, har hatt en utviklings om også vært lavere enn i naboregionene. Regionen må derfor ha netto innflytting for å holde tritt med befolkningsveksten i resten av landet. De siste par årene har Gjøvikregionen et netto flyttetap mot andre regioner i Norge, men netto innvandring fra utlandet har gjort at det tross alt har blitt en befolkningsvekst. Innvandringen til Gjøvikregionen er imidlertid lavere i forhold til folketallet enn ellers i landet. Framskrivningene viser at befolkningsammensetningen blir slik at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Dette er felles for alle kommunene i regionen. Igjen blir spørsmålet hvordan snu denne utvikling? Demokrati/folkestyre/identitet:

82 Et av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokale politisk styring og lokale identitet som sentral kriterier. Kommunen har et ansvar for å legg til rette for samspill og gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Deltakelse ved valg er en av mange indikatorer på engasjement og deltakelse fra innbyggere. Ved kommunevalget i 2007 var gjennomsnittlig valgdeltakelse for Norge 64,5 %. Ingen av kommunene i Gjøvikregionen lå over landsgjennomsnittet Gjøvik 74,7 70,6 64,1 63,3 60,4 58,3 56,4 61, Østre Toten 76,4 71,7 66,6 62,6 58,6 57,1 57,9 60, Vestre Toten 73,6 68,4 62,2 60,6 58,9 57,1 59,1 61, Søndre Land 76,5 73,4 67,1 65,4 61,8 51, , Nordre Land 70,6 65,9 59,2 55,2 59,7 52,4 53,8 57,7 Landet 60, ,2 64,2 Oppland 60,2 56,7 59,4 62,4 Økonomi: I tillegg til sentrale økonomiske virkemidler vil det også være viktig å se nærmere på den enkelte kommunes aktuelle økonomiske situasjon. Det legges til grunn at en nærmere utredning knyttet til økonomi må bli en sentral oppgave i utredningsfasen og en går ikke nærmere inn på dette her. Arbeidsmarked Tabell fra Brandtzæg Telemarksforskning, presentert under det felles formannskapsmøtet 29. mai 2015: Gjeldende planer: Det er naturlig å vurdere kommunereformen i forhold til gjeldende planer. For Gjøvikregionen vil dette omfatte «Strategisk plan for Gjøvikregionen », som ble vedtatt 16. mars Gjennom det regionale samarbeidet skal man gjennomføre satsinger og oppnå mål som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen. Fellesskapet skal bidra til at kommunene og næringslivet bedre skal lykkes med sine mål, oppgaver og utfordringer. Ambisjonen er at Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-/Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst.

83 Planens visjon er: Gjøvikregionen attraktiv, nyskapende og med vilje til vekst», hvor hovedmålsettingen er å øke antall innbyggere, arbeidsplasser og besøkende. Satsingsområdene skal hver for seg og sammen bidra til å realisere ambisjon og målsettinger for ønsket utvikling av Gjøvikregionen. Det er dessuten flere strategier under hvert av satsingsområdene. SATSINGSOMRÅDE 1: BOLYST TETTSTEDS- OG REGIONSENTERUTVIKLING MÅL: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. SATSINGSOMRÅDE 2: SAMFERDSEL KOMMUNIKASJONER OG INFRASTRUKTUR MÅL: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet bo- og arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. SATSINGSOMRÅDE 3: KOMPETANSE KUNNSKAPSUTVIKLING OG INNOVASJON MÅL: Rekruttere den kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. SATSINGSOMRÅDE 4: NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSPLASSER MÅL: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. SATSINGSOMRÅDE 5: KULTUR BESØK OG OPPLEVELSER MÅL: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. Prosessen så langt - i Gjøvikregionen Felles formannskapsmøter I forhold til nåværende prosess er det i regionen avholdt to felles formannskapsmøter og I tillegg var kommunereformen hovedtema på regionrådsmøte på Dokka og det har vært felles formannskapsmøter mellom enkeltkommuner i regionen. Møtet la bl.a. grunnlag for en felles holdning i forhold til der videre arbeidet. Det medførte at alle kommunene gjorde prinsipielle vedtak knyttet til prosess, innhold og framdrift mot en beslutning om event. utredningsalternativer i kommunestyrene i juni 2015, herunder at det ble gjennomført SWOT-analyser i den enkelte kommune. Telemarksforskning ble engasjert til en faglig vurdering av disse.

84 I felles formannskapsmøtet d.å. presenterte Telemarksforskning denne - kort oppsummering: Tjenester og myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Trusler God kompetanse/gode Økonomi Mer spesialisert kompetanse Lokalisering av tjenester fagmiljøer Effektiv Kapasitet Større fagmiljøer Avstander tap av tjenesteproduksjon God oversikt, lokalkunnskap og nærhet til brukerne Små og sårbare fagmiljøer knyttet til spesialisert tjenester Lettere rekruttering lokalkunnskap Utfordringer med harmonisering av tjenester Korte beslutningsveier Rekruttering Avhengighet av enkeltpersoner Manglende distanse på noen områder Bedre ressursutnyttelse/mer effektive tjenester, Mer lik saksbehandling og skjønnsutøvelse - mindre habilitetsutfordringer Dårligere brukertilpasning Mer faglige skott/mindre samarbeid på tvers av fagområder Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Trusler God organisering Rekruttering Bedre rammevilkår Færre politikere, for politisk arbeid Nærhet mellom politikere og innbyggere Lite økonomisk handlingsrom Frikjøpsordninger Økt avstand Profesjonelt sekretariat Manglende distanse på enkeltsaker Dagsmøter Vitalisering av lokalpolitikken Mer makt til administrasjon og mindre politisk styring Svakere rekruttering

85 Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Trusler Gjøvik: visjoner, planverk, handlekraft, helhetssyn endrings- og omstillingsevne - landbrukssatsing, satsing på kultur og idrett Kompetanse Arealutvikling Konflikter/uenighet om framtidig utvikling De øvrige: nærhet, samarbeid, lokalkunnskap, fleksibilitet, effektiv saksbehandling, tverrfaglig samarbeid, lojalitet og engasjement knyttet til egen kommune og frivillig innsats Arealplanlegging og suboptimalsering innen egen kommune Samferdsel og infrastruktur Lange avstander Ressurser - små og sårbare fagmiljøer Helhetlig planlegging på tvers av kommunegrensene Samferdsel Økt attraktivitet for tilflytting/bosetting Bedre konkurranse med andre regioner Frykt for sentralisering og manglende hensyn til utvikling av hele den nye kommunen Utredningsperioden fram til juni 2016 Organisering/kostnader Tradisjonelt har spørsmålet om sammenslåing og opprettelse av nye kommuner medført store, tidkrevende og kostbare utredninger. Det legges nå opp til en mer standardisert organisering av arbeidet med å etablere et sentralt faktagrunnlag for lokal diskusjon og beslutninger. Utredningsverktøyet NY KOMMUNE og veilederen som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet må legges til grunn for arbeidet. Det blir imidlertid viktig å finne det riktige nivået på utredningsarbeidet. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. En må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning.

86 Mye av de utredninger som ble gjort i de tidligere prosesser for om lag 10 år tilbake kan brukes etter en gjennomgang og oppdatering. I den videre organisering av utredningsarbeidet vil det være naturlig å bruke PLP-metoden med prosjekteier, prosjektansvarlig, prosjektleder, styringsgruppe og arbeidsgrupper, både administrative og politiske. Fra tidligere kommunereformprosesser og erfaring fra andre områder vil arbeidet bli arbeidskrevende både administrativt og politisk. Det vil være naturlig at de kommunene som bestemmer seg for å utrede en sammenslåing må opprette en form for felles prosjektsekretariat. Det må påregnes at det vil medgå relativt betydelige midler og tidsressurser til utredningsarbeidet både til ressurser fra den enkelte kommune og til «kjøp» av utredningstjenester. Kommunene må være villig til at dette arbeidet prioriteres i sine respektive organisasjoner. I en felles søknad til fylkesmannen søkte regionens kommuner om skjønnsmidler til utredningsarbeidet med kr. 2,0 mill. for 2015 og kr. 1,0 mill. i Regionen fikk innvilget kr. 1,0 mill. for Det er bestemt at kr skal øremerkes til den enkelte kommune og kr ,- holdes av til en regional pott. Hvordan den videre prosessen skal bemannes/organiseres/finansieres vil en måtte komme tilbake til når forslag til framdriftsplan skal legges fram for kommunestyrene. Dette foreslås å bli tidlig høst. Flere kommuner har vært gjennom sammenslåinger. Det vises til rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra Rapporten oppsummerer gode råd for sammenslåingsprosesser, noen av dem gjengis her: Kommunepolitikere må ansvarliggjøres - dette er ikke bare en oppgave for ordfører og rådmann Trinnvis prosess Utarbeide en plan for hele prosessen i starten Etabler en prosessorganisasjon med tilstrekkelig bemanning og tydelig oppgave- og ansvarsfordeling Synliggjøre mål og vilje Utarbeide en intensjonsplan/erklæring tidlig i fasen Kommunikasjon med ansatte og innbyggere må starte tidlig Den store kommunen må vise raushet Rapporten kan leses i sin helhet ved å klikke HER Det som imidlertid er viktig å understreke er at det erkjennes at en kommunesammenslåing grunnleggende sett er et politisk spørsmål, og ikke først og fremst faglige/administrative utredninger. En felles politisk forståelse av nåsituasjonen og fremtidige utfordringer er helt grunnleggende for at dette arbeidet skal gi resultater.

87 Hva skal utredes? Konsekvenser Gjennom faktagrunnlag fra departementet og andre offentlige kilder og de påfølgende utredninger og prosesser som skal gjennomføres etter vedtak i de enkelte kommunestyrer skal konsekvenser av en kommunesammenslåing avklares så langt som mulig. En konsekvens av ikke å fatte vedtak i utredningsperioden (før sommeren 2016), er at man ikke vil kunne påregne å få tilgang til de økonomiske virkemidlene departementet nå stiller til disposisjon. Se avsnittet foran om Økonomi. Økonomi Alle relevante forhold knyttet til dette så langt praktisk mulig, erunder transaksjonskostnader i en slik prosess i en fase på 5 10 år => hva er gevinstene? I tillegg til sentrale økonomiske virkemidler vil det også være viktig å se nærmere på den enkelte kommunes aktuelle økonomiske situasjon og spesielle variabler og forhold som må vurderes, f.eks. eierskap i kraftselskap, kraftinntekter, differensiert arbeidsgiveravgiftvirkemidler i et lengre perspektiv enn 2012 osv. Forhold til ansatte De langsiktige konsekvensene for kommunens bemanning må utredes så langt som mulig. Det minnes om at en viktig målsetting med en evt. kommunesammenslåing er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. En problemstilling som må tas stilling er om kommunestyrene skal gir garantier for at ingen ansatte skal sies opp som følge av prosessen. KS har utarbeidet en veileder/utredning om «Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåinger» som kan leses ved å klikke HER Kommunikasjons- og informasjonstiltak - Medvirkning Kommunikasjon og medvirkning er avgjørende viktig for å få en god prosess. Det gjelder alle grupper. Når det gjelder innbyggerne er kommunikasjon, informasjon og møter/arrangementer på ulike måter viktig. Det må lages en egen informasjonsplan. Av 10 i inndelingslova går det fram at innbyggerne også bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemming, opinionsundersøkelse, møte eller lignende. Tradisjonelt har folkeavstemming blitt gjennomført der kommunesammenslåinger til nå er gjennomført. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i mars d.å. utlyst en rammeavtale for gjennomføring av innbyggerundersøkelser for kommuner som skal innhente innbyggernes synspunkt om kommunesammenslåing. Politisk eierskap til prosessen er satt opp som en kritisk suksessfaktor. Dette innebærer både de folkevalgtes eierskap, men også det arbeidet som skjer i de politiske partiene. At tillitsvalgte og ansatte blir informert og involvert er også en viktig faktor for å skape en god prosess. Struktur/fordeling på oppgaver og tjenester Kommunene er ulike. Hvordan forholde seg til ulikheter kommunene imellom? F.eks. ulikheter på tjeneste tilbudet i forhold til kvalitet og omfang håndtering av dette i forhold til å skape likhet.

88 Verdier/kultur Et annet forhold som er nevnt i utredningen i 2005 er f.eks. nevnt at «Kommunegrenser bør i et perspektiv gjenspeile hvor den kulturelle identiteten ligge». Dette er en faktor som også i dag av mange betraktes som svært viktig. I pågående strukturprosesser i andre kommuner er det forhold rundt dette som er undersøkt og metodisk belyst i samfunnsforskningen. En bevisst holdning til dette kan være avgjørende for et godt resultat. Erfaringer og forskning viser at dersom en skal oppnå å få organisasjoner til å gå i felles retning er det en viktig forutsetning at de berørte har en felles verdiplattform/kultur. Demokrati Eksempel fra Gran/Lunner fra utredningsarbeidet om temaet DEMOKRATI viser litt av omfanget knyttet til dette: Intensjonsavtale Det forutsettes at det som grunnlag for utredningen vedtas en intensjonsavtale mellom kommunene hvor det inngår overordene spørsmål som f.eks.: - Innledning visjoner og mål for sammenslåing - Sammenslåingstidspunktet - Avklaring rundt kommunesenter - Avklaring rundt kommunevåpen - Avklaring rundt kommunenavn - Størrelse på kommunestyret - Innhold i kommunesenteret fordeling av tjenester andre steder i kommunen - Hvordan man ønsker å satse på utvikling av den nye kommunen

89 Framdriftsplan En forpliktende handlingsplan vil være helt nødvendig for å kunne gjennomføre utredningsfasen på en ordentlig måte fram til endelig vedtak i juni en periode på 9 mnd. Et eksempel fra Telemark: Det må utarbeides en framdriftsplan som må vedtas politisk snarest mulig over ferien. Formannskapene må kunne få fullmakt til dette. Veien videre. Vurdering/alternative løsninger Erfaringer fra dagens samarbeid Samarbeidet mellom kommunene i Gjøvikregionen tidligere GLT-regionen har pågått i mange år. Fra slutten 1990 tallet og fram til i dag har dette blitt mer faste strukturer rundet dette gjennom Næringsrådet og Regionrådet. I tillegg møtes ordførere og rådmenn i regelmessige ordfører/rådmannsmøter (ORM) og i egne rådmannsmøter (RUG). Det ligger til grunn at kommunene i Gjøvikregionen samarbeider svært tett og godt om mange viktige kommunale oppgaver. Her listes disse opp; - Regionråd overordnet strategisk regionarbeid - Næringsråd - Turistkontor (nå også i større region) - Revisjon (i større region) - Felles innkjøpsenhet - Miljørettet helsevern (Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS) - Krisesenter - Avfallshåndtering (GLT Avfall AS) - SMISO (Støttesenter for incest og seksuelle overgrep) - Miljølaboratorium (Mjøslab IKS Gjøvik- og Totenkommunene) - Legevakt - En rekke områder knyttet til samhandlingsreformen - Attføring og vernet sysselsetting; TOPRO AS og ATS AS (Gjøvik- og Totenkommunene)

90 - Deler av IKT-drift - Felles anskaffelser av økonomi- og forvaltningssystemer - Forsikring (FOKSO) - GIS-samarbeid (karttjenester) - Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn (Gjøvik- og Totenkommunne) I tillegg finnes det etablerte samarbeid mellom færre kommuner, f.eks. innen brann- og beredskap (Gjøvik og Vestre Toten) og felles barnevern (Nordre Land og Søndre Land). Videre, og ikke uvesentlig, er det etablert strukturert utviklingssamarbeid (forankret på ledernivå) innen skole-, barnehage og helse-/omsorgssektoren. I 2014 ble det gjort en oppsummering/status om dette regionale samarbeidet knyttet til de mer ordinære drifts- og støttefunksjoner. Fra felles saksframlegg fra rådmennene hitsettes: «Lista viser at dagens samarbeid er omfattende, men i liten grad knyttet til ordinære driftsoppgaver og støttefunksjoner av vesentlig omfang. Dette er ikke tilfeldig. Kommunene har gjennom mange år funnet sammen på områder hvor regionalt samarbeid har blitt vurdert som hensiktsmessig. Det denne saken behandler er muligheten for å ta ut ytterligere samarbeidsgevinster innen mer ordinær drift og støttefunksjoner. Drøftingene ovenfor viser at det er noe ulike holdninger til videre framdrift i de ulike kommunene og ikke minst forutsetningene for å gå videre. Prosessen har avdekket at det er et begrenset potensial for store økonomiske gevinster gjennom sammenslåing av driftstjenester og støttefunksjoner. Rådmennene vil også påpeke at erfaringen tilsier at det er et betydelig større potensial for gevinst ved å gjennomføre forbedringstiltak innen egen organisasjon og at dette må vurderes opp mot å bruke mye tid, fokus og ressurser på interkommunale samarbeidsløsninger med mer usikkert gevinstpotensial. Videre har prosessen synliggjort de fem kommunenes ståsted, innfallsvinkel og «vilje» til å gå inn i et større omfattende samarbeid. Vurderingen viser: At de kommuner som finner det formålstjenlig går videre på skatt / innfordring, dvs. etablering av felles enhet. Gjøvik og Vestre Toten har ønsker dette, mens de øvrige kommunene må avklare sin holdning til saken. Når det gjelder lønn og regnskap, vil dette kreve relativt mye ressurser i et videre utredningsarbeid. Rådmennene vil foreslå at det utsettes å ta stilling til mulig sammenslåing av disse funksjonene til det er gitt tydeligere signaler for varslet kommunereform Forsterket skjermet enhet etableres. Plassering avklares i nær framtid Det avklares i egen sak mulige samarbeidstiltak innen folkehelse Rådmennene får i oppgave å arbeide videre med mulig etablering av felles tilsynskontor for byggesak. Avslutningsvis vil rådmennene påpeke at det nå er viktig å lande denne saken slik at det kan bli framdrift på områder som nå peker seg ut for et videre konkret samarbeid.

91 Fokus og arbeidskraft kan da rettes mot de viktige strategiske oppgavene for regionen med utgangspunkt i regionrådets prioriteringer, herunder samferdsel, næringslivssamarbeid, markedsføring av regionen, fokus på regionsenterutvikling og spesifikke satsingsområder (musikkregion mv).» Departementet opplyser at det våren 2017 legges opp til at det blir lagt fram tre proposisjoner for Stortinget: - Ny kommunestruktur - Samlet lovproposisjon om nye oppgaver - Nytt regionalt nivå Vurdering: Kommentarer til fellesutredningen Dette er en svært omfattende, viktig og krevende sak som er initiert av Regjering og Storting, hvor fylkesmannen har en oppfølgingsrolle og hvor gjennomføring skjer både regionalt og i den enkelte kommune. Rådmannsutvalget i Gjøvikregionen fant det derfor hensiktsmessig med en felles utredning både fordi det er rasjonelt i forhold til saksbehandlingen, men også for at alle de fem kommunene i regionen får det samme saksunderlaget. Rådmannen mener utredningen foran gir en god oversikt over bakgrunn, fakta og utfordringer. Den gir et godt bilde av status i regionen og dermed for den enkelte kommune. Under følger rådmannens egenvurderinger og konklusjon. Prosess i egen kommune så langt Kommunestyret vedtok følgende opplegg og framdrift i arbeidet med kommunereformen i Nordre Land (sak 103/14): 1. Nordre Land kommunes framdrift i det videre arbeid med kommunereformen legges opp til at evnt. endringer i struktur gjennomføres etter alternativet med vedtak våren Politisk styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen blir formannskapet supplert med representanter for de partier som ikke har faste medlemmer i formannskapet; Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Den politiske styringsgruppa ledes av ordfører. Gruppa kan konstituere et arbeidsutvalg. 3. Rådmannen koordinerer administrasjonens arbeid, og ivaretar sekretariatet for politisk styringsgruppe og ev. arbeidsutvalg. Rådmannen etablerer de nødvendige administrative arbeidsgrupper. Tillitsvalgte skal ha en representant i hver disse administrative gruppene. 4. Det henvises til kommunestyrets vedtak 07/2005: a. Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal. b. Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land. c. Sammenslutning av Nordre Land og hele eller deler av Etnedal d. Nordre Land som egen kommune.

92 Dette er de aktuelle alternativene å utrede for Nordre Land kommune, så fremt ikke innspill gjennom innbyggerinvolveringen tilsier at også andre alternativ bør utredes. 5. Politisk styringsgruppe legger fram beskrivelse av status og muligheter i kommunestyret 14. april Den politiske styringsgruppen legger fram for kommunestyret 19. mai et forslag til videre framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, herunder ev. ny vurdering av hvilke kommuner Nordre Land ønsker å utrede sammenslåing med. Ordfører får fullmakt til å innlede dialoger/sonderinger med aktuelle kommuner i forkant av dette, slik at realistiske utredninger sikres. 7. Den politiske styringsgruppen foreslår overfor kommunestyret den 23. juni hvordan innbyggerne skal høres, men det åpnes for at en spørreundersøkelse/ innbyggerundersøkelse kan gjennomføres 1. halvår Det henvises også til følgende fellesvedtak i Søndre og Nordre Land formannskaper den vedr. kommunereformen; Det etableres en politisk arbeidsgruppe utgått fra formannskapene i Nordre og Søndre Land, med tre fra hvert formannskap (posisjon/opposisjon), som utarbeider et opplegg for innbyggerinvolvering mm. fram mot sommeren 2015, herunder lager et forslag til en undersøkelse tidlig i Rådmennene, eller den de utpeker, er sekretariat. Fra Nordre Land formannskaper er følgende representanter valgt til den politiske arbeidsgruppa; Ordfører Liv Solveig Alfstad, Tore Stensrud og Bernt Øistad. Etter kommunestyrets vedtak ble det gjennomført møter i regi av ordføreren med Etnedal kommune og Søndre Land kommune, jfr. også kommunestyrevedtakets pkt. 6. I disse møtene var hovedfokuset temaet «innbyggerundersøkelse» som kommunestyret åpnet for kunne være aktuelt å gjennomføre i fasen man nå i hovedsak skal fokusere på å skaffe en status på «tingenes tilstand». I tillegg har alle kommunestyremøtene i 2015 hatt reformen på dagsorden, til dels som arbeidsmøter med utgangspunkt i veilederen. Kommuner som har vært gjennom prosesser med utredninger om sammenslåing har til dels lagt ned store ressurser i arbeidet. Rådmannen vil derfor allerede innledningsvis understreke at de valg som kommunestyret gjør må være basert på en oppriktig vilje og åpenhet ift. resultatene som en utredning vil gi. Dette vil være ressurskrevende og et vedtak om å invitere en eller flere kommuner til å utrede en framtidig felles kommune må underbygges av en reell erkjennelse av hva det kan bety en framtidig sammenslåing. Når målet er at endelig vedtak skal gjøres senest våren 2016 er det også en faktor som heter «tidsknapphet» som må hensyntas.

93 Når kommunestyret gjør sin beslutning om hvilke alternativer man skal gå videre med, er det viktig at kommunestyret har en klare oppfatning om hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå: Er det for å få bedre tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Få en bedre infrastruktur i regionen? Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Dette er alle moment som nevnes som argumenter for at man bør bli større. Rådmannen viser til faktagrunnlaget som er lagt fram i denne saken samt i tidligere saker. Rådmannen tar som et utgangspunkt at alle, uavhengig av konklusjon på selve spørsmålet om kommunestruktur, har en felles politisk forståelse av nåsituasjonen og de fremtidige utfordringer kommunen og for så vidt regionen står overfor. Det er viktig at kommunestyret mest mulig har en ens oppfatning av situasjonen og de faktiske forhold. Ut fra dette faktagrunnlaget må man forsøke å se en fremtidsutvikling på f.eks. 30 år. Overskriften på denne utviklingen er at andelen eldre blir større og større og de eldste blir enda eldre og flere. Dette blir den «demografiske revolusjon» og må møtes på en offensiv måte. Det er heller ikke primært for dagens «voksengenerasjon» et evt. nytt kommunekart skal legges, men for kommende generasjoner som skal leve og bo i bygda vår i framtida. Et fokus har vært på hvordan man skal involvere «de unge» i dette. Rådmannen tror det her kan være hensiktsmessig å definere kategorien «de unge» noe nærmere hvis dette skal ha et særlig fokus. Ungdomsrådet er «hørt» i prosessen, men hvorvidt det er hensiktsmessig at temaet gis et særlig fokus for ungdom i skolepliktig alder samt videregående er usikkert. De sentrale utviklingstrender viser med all tydelighet både i forhold til næringsutvikling og befolkningsutvikling at Gjøvikregionen inkl. Nordre Land er slik at vi sammen med resten av «Innlandet» har store utviklingsmessige utfordringer. Om det er en kommunereform som skal bidra til å snu en slik utvikling eller det er andre virkemidler som er viktigere er en diskusjon, men rådmannen legger til grunn at Stortinget har vedtatt at en kommunereform er nødvendig for at kommunene skal kunne løse sin viktige rolle i samfunnet også i framtida. Dette er etter rådmannens oppfatning det viktigste utgangspunktet i forhold til den oppgaven Stortinget har vedtatt at norske kommuner nå skal gå inn i, dvs. hvordan ta vare på kommunenes sentrale rolle som velferdsprodusent og utvikle denne videre. Samfunnsutvikling er viktig for vekst og utvikling nasjonalt og lokalt. Ser vi på kommunens samlede virksomhet, utgjør dette området kanskje bare fem prosent av den samlede virksomheten (avhengig av definisjon på samfunnsutvikling). Kommunenes viktigste rolle er og vil også i framtida være å yte kvalitativt gode tjenester på en effektiv måte. Rådmannens oppfatning er at det så langt i «reformdebatten» har vært mye fokus på samfunnsutvikling og i mindre grad på tjenesteyting. Større enheter vil f.eks. kunne skape større og mer faglig robuste tilbud. Hvorvidt det blir høyere kvalitet på basistjenestene (skole, helse, omsorg mv) kan det ikke konkluderes entydig på med den kunnskap vi i dag besitter.

94 Når en skal se på hvilke scenarioer som kan være aktuelle, er det flere forhold som er viktige. Det gjelder bl.a. kultur og identitet, kommunikasjoner, teknologisk utvikling, hvilke behov vil lokalbefolkningen ha, hvordan skal behovene løses osv. Er det offentlig eller privat virksomhet som skal stå for løsningen? Dersom det er offentlig virksomhet som skal stå for det, skal oppgavene løses på lokalt, regionalt eller statlig nivå? Med dette som grunnlag må derfor hovedspørsmålet det skal gis svar på bli slik: Hvordan løser vi fremtidens utfordringer knyttet til næringsliv, generell samfunnsutvikling, arbeidsplasser, demografi/bosetting, kommunale tjenester, lokaldemokratiet osv.? Og hovedsvaret på dette kan formuleres på to måter: Nordre Lands størrelse og situasjon for øvrig gjør at kommunen løser utfordringene best ved at dagens struktur opprettholdes og i dette å utvikle videre det regionale samarbeidet som er etablert på sentrale politikkområder og tjenesteproduksjon. Utfordringene løses best ved at kommunen slår seg sammen med en eller flere nabokommuner. Innbyggerinvolvering Nordre Land og Søndre Land valgte begge å gjennomføre en innbyggerundersøkelse tidligere i denne prosessen enn de øvrige kommunene i regionen. Dette skjedde i april Rådmannen mener at all den tid innbyggerne er «spurt», så må hovedfunnene i undersøkelsen også bli en del av de videre drøftinger. Innbyggerundersøkelsen viser at 34 % av de spurte i Nordre Land er for en kommunesammenslåing, mens 54 % er i mot. 12 % har ikke tatt stilling. Dersom en kommunesammenslåing skulle bli aktuelt er innbyggerne mest positive til at Nordre Land slår seg sammen med Etnedal (57 %), deretter følger alternativene Søndre Land med 55 % og Søndre Land og Etnedal med 55 %. Hele 8 av 10 mener det er mest naturlig at hele kommunen slås sammen med én eller flere kommuner. På bakgrunn av dette ser rådmannen det som naturlig å anbefale at Nordre Land inviterer til en videre utredning med Etnedal og Søndre Land kommune. Hvorvidt grensejusteringer bør vurderes/utredes, til tross for befolkningens tilbakemelding, velger rådmannen å la stå åpent. Rådmannen vurderer både tilbakemeldingene fra kommunens innbyggere og politiske signaler så vidt tydelige negative ift. å bli en del av en ny kommune som favner hele Gjøvikregionen at dette alternativet ikke anbefales utredet. De viktigste argumentene innbyggerne i Nordre Land ser for en kommunesammenslåing er: Mindre administrasjon Bedre tjenester Bedre økonomi Effektivisering Robusthet Kompetanse/fagmiljø Allerede samarbeid/felles interesser med Søndre Land

95 De viktigst argumentene innbyggerne i Nordre Land kommune har mot en kommunesammenslåing er: Det er bra som det er For store avstander Blir nedprioritert/utkant Få økonomiske fordeler ved sammenslåing Videre mener hele 90 % av det er svært viktig eller viktig at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemning i forkant av en beslutning om kommunesammenslåing. Rådmannen legger derfor til grunn at det er en naturlig konklusjon at dette gjennomføres før et endelig vedtak om en framtidig sammenslåing gjøres. Forut for dette må det gjennom en informasjonsplan etableres en struktur for informasjon og arenaer for møtepunkt med kommunens innbyggere. Nye oppgaver til kommunene Regjeringen legger opp til «den største samlede flytting av oppgaver til kommunene noensinne», jfr. beskrivelsen tidligere. Stortinget behandler oppgavemeldingen 9. juni. Ut fra innstillingen som foreligger vil kommunene kunne få tilført en del nye oppgaver. Mye av disse vil imidlertid være regelstyrte oppgaver som rådmannen oppfatter som lite politisk interessante. Rådmannen legger til grunn at Nordre Land kommune i utgangspunktet vil kunne løse disse oppgavene som måtte være aktuelle på en god måte, forutsatt at økonomiske rammebetingelser er på plass. Også i forhold til samfunnsutviklerrollen er et viktig at kommunen har tilstrekkelig styrke/kompetanse til å påvirke de regionale og sentrale beslutningstakere. I samspillet mot fylkeskommunens rolle/ansvar som samfunnsutvikler (evt. det nye folkevalgte regionale nivå som utredes) er det sentralt at kommunen både administrativt og politisk kan påvirke i ymse prosesser. Som nevnt tidligere ble dagens kommunestruktur for en stor del etablert på 1960-tallet og var den gangen bl.a. motivert med at grunnskolen som skulle utvides til ni år. Senere har kommunene fått ansvaret for stadig flere oppgaver uten at kommunestrukturen i særlig grad er blitt endret. Kommunesektoren har vært kjernen i og rammen om utbyggingen av en demokratisk styrt velferdsstat basert på offentlig produserte tjenester. Denne kombinasjonen av demokrati og velferdsstat i velferdskommunen har karakterisert det norske samfunnet og er beskrevet slik av professor Nils Aarsæther: Den norske kommunen kviler i dag på to fundament. Det eine er den samfunnsmessige tyngda kommunane har i kraft av å drive nøkkelinstitusjonar i velferdssamfunnet. Det andre fundamentet er det sterke innslaget av folkestyre i kommunane. Dette samspelet mellom kommunen sin samfunnsmessige tyngde og det folkelig baserte vedtakssystemet er unikt, både i norsk historisk samanheng og samanlikna med dei fleste andre land utanfor Norden Dette er etter rådmannens oppfatning det viktigste utgangspunktet i forhold til den oppgaven Stortinget nå ønsker at norske kommuner nå går inn i; hvordan ta vare på kommunenes sentrale rolle som er beskrevet her, som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent, og utvikle denne videre?

96 Tradisjonelt har spørsmålet om sammenslåing og opprettelse av nye kommuner medført store, tidkrevende og kostbare utredninger. At det nå legges opp til en mer standardisert organisering av arbeidet med å etablere faktagrunnlag for lokal diskusjon og beslutning, vurderes som positivt. Det blir imidlertid viktig å finne det riktige nivået på utredningsarbeidet. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. En må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning. For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i aktuelle kommuner i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en eventuell ny kommune vil medføre. Temaene som synes aktuelle å utrede er i stor grad samsvarende med hva som er foreslått i departementets veileder. Mye av utredningsarbeidet vil bestå i å skaffe til veie bakgrunnsmateriale og vurdere dette. Utredningsverktøyet NY KOMMUNE (se kan brukes i utredningsarbeidet. I tillegg må lokale forhold innarbeides og hensyntas. Videre prosess må bygge på regjeringens opplegg og Stortingets vedtak. Veilederen som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, anbefales derfor lagt til grunn for arbeidet, se HER. Det er i tillegg visse «særegne forhold» som bør utredes, dvs. kommunespesifikke faktorer. Her kan bl.a. nevnes - Eierskapet i VOKKS - Kraftinntekter - Differensiert arbeidsgiveravgift (videreføres i første omgang, men er en usikkerhetsfaktor i noe lengre perspektiv) - Vertskommunetilskudd - Eiendomsskatt - o.a. Motforestillinger På felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen og på KS Høstkonferanse 23./ var det representanter fra forskjellige forskningsmiljøer knyttet til samfunnsforskning som stilte flere kritiske spørsmål til reformen. Uten å ta stilling til disse mener rådmannen at noen av disse også kommer fram og må vurderes i de videre utredningene. Noen stikkord: Er det stort som er best? Vi må ha store/mega sykehus, store kommuner, store skoler, store barnehager, store eldreinstitusjoner, store departementer, stor NAV forvaltning, store skattekontor, store lensmannskontorer/politidistrikter osv. Størrelse = byråkrati = økte transaksjonskostnader. Dette er et av de mest bekreftede gjeldene funn i hele organisasjonsteorien/statsvitenskapen. Nærmere 70 % av alle sammenslåinger mislykkes. Utfordringene spores veldig ofte tilbake til altfor optimistiske anslag omkring effekter, manglende forståelse av hva sammenslåinger faktisk koster, samt kulturelle utfordringer.

97 Fusjoner/sammenslåinger er ofte et resultat mer av individuelle ønsker og makt, enn faktiske behov. Av en eller annen eller grunn synes reformmakerne å ha hengt seg opp i at det må eller er høyst nødvendig at det foretas strukturelle reformer i kommune Norge. Stordriftsulemper. Landets 25 % minste kommuner (107 stk.) står for om lag 4 % av kommunesektorens samlede utgifter. Om lag 14,8 milliarder av totalt 342 milliarder kroner. Landets 25 % største kommuner står for om lag 72 % av kommunesektorens samlede utgifter dvs. 247 milliarder kroner av 342 milliarder total. Spørsmålet som stilles blir hvor har man det største effektiviseringspotensialet målt i kroner!? I SWOT-analysene som er gjennomført i prosessen så langt, og som resultatmessig ble analysert av Telemarksforskning, jfr. beskrivelsen under faktadelen over, så er området «demokratisk arena» kun i noen grad berørt. Tematikken har vært arbeidet med av Kommunereformutvalget og rådmannen er kjent med at resultatene vil bli presentert og behandlet separat. Det vises derfor til dette arbeidet og konklusjonene derfra og rådmannen vil ikke gå nærmere inn i dette her. Konsekvensen av ikke å utrede/velge å stå alene kan vanskelig besvares entydig da de usikre faktorene er mange, bl.a. hvor «robuste» vi er både til å opprettholde vår rolle som velferdsprodusent i en fremtid gitt dagens ressurser og evt. møte behovet for å ivareta nye oppgaver. Rådmannen viser dessuten til de økonomiske incitament som ligger i reformarbeidet og spørsmålet hvilken innretning og kriterier som legges til grunn i inntektssystemet i en framtid. Det er f.eks. signalisert at kompensasjon for ulemper knyttet til småkommuner kan blir revidert siden «det å forbli liten er frivillig» etter at prosessen der alle er invitert er gjennomført. Dette er imidlertid i høyeste grad også et politisk spørsmål for framtidige Storting.

98 Denne oversikten, hentet fra et foredrag professor Bjarne Jensen (HIG) holdt for LO Representantskap i juni 2014, viser at norske kommuner i europeisk sammenheng er «middels store» med dagens struktur. De har et snitt på ca innbyggere. Igjen må man imidlertid spørre om «dagens struktur kan møte morgendagens utfordringer». Reform med rekkefølgeutfordringer Rådmannen forholder seg til at Regjeringen har lagt opp til en kommunereform med noen ambisjoner og rammer, herunder en stram framdriftsplan. Dette følger vi som kommune opp. Rådmannen kan likevel ikke unnlate å påpeke at han ser noen krevende utfordringer og svakheter ved reformen, herunder: Reformen er basert på frivillighet. Dette har sine positive sider, men kan også medføre veldig ulike resultater, eksempelvis en kommunestruktur som fortsatt er preget av svært mange små kommuner. Kommuner som gjennom sin størrelse og kapasitet setter begrensning på hvilke oppgaver som sektoren kan håndtere. Tidsperspektivet er kort. Følgeforskning av «vellykkede» sammenslutningsforsøk indikerer behov for en betydelig lengre forberedelse- og utredningsfase. Ved oppstart av reformarbeidet var hverken kriterier eller oppgavefordeling avklart. Ekspertutvalget utredninger har gitt noen innspill i prosessen, men regjeringen har så langt ikke anvendt disse til å gi klarere / nye føringer for reformarbeidet. På vårparten ble det lagt fram en Stortingsmelding om forslag til endringer i oppgaver.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 1430 Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Kjartan Th. Stensvold

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Arkivsaksnr.:15/889 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Høring

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind,

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker

Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.06.2015 42702/2015 2015/2140 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/61 Bystyret 18.06.2015 Høringsuttalelse vedr. forslag om endringer i helligdagsloven

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 18.06.2015 kl. 16:00

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Thor Lium (innvilget

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind,

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: 29.04.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. Som medlemmer møtte: Arvid Raaholdt, leder Ola Tore Dokken,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 26. februar 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1345. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 17. september 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Mandag 15. desember 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. Møtet var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gran kommune, Lunner

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 11. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 29. januar 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1445. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 13.10.2009 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: se tidligere utsendt saksliste. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl (H),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Anne-Grethe Henriksen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling. Saksliste SKIPTVET KOMMUNE Møtedato: 02.06.2015 Møtested: Kommunehuset Møtetid: 18:30 Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse- og samhandling Forfall meldes til Servicekontoret, telefon 69806000. Varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 9. desember 2014 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Svetlana K. Johnsen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 2. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (uavh.),

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder (innvilget permisjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 24. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1515. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid: 14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid: 14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, 21.5.2015 Tid: 14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 10. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1340. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 23.06.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 23.06.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 23.06.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (uavh.),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Steinar Ødegård (Ap)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603

Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603 LI Unlo Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603 Horing - Forslag om endringer i helligdagsioven

Detaljer

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune Saksbeh.: Sonja Hella, 35 58 61 88 Vår dato 22.12.2014 Deres dato 27.08.2014 Vår ref. 2006/2827 Deres ref. 14/02285-3 Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Endring av forskriften om typiske turiststeder

Detaljer

INNSTILLINGER TIL SAKER TIL KOMMUNESTYRET 23.06.15.

INNSTILLINGER TIL SAKER TIL KOMMUNESTYRET 23.06.15. INNSTILLINGER TIL SAKER TIL KOMMUNESTYRET 23.06.15. 38/15 MODERSAJONSORDNING FOR DANSEGRUPPER I KULTURSKOLEN HØSTEN 2015 Avstemming Enstemmig som innstillinga 1. Nordre Land kommune vedtar følgende priser

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330. Som medlemmer møtte: Ole-Johan Dyste, leder Johan E. Dyste,

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 3. februar 2015holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Svetlana K. Johnsen (FrP),

Detaljer

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid I? D D D lfo Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Ami 10-10 5 Daglig og ukentlg arbeidsfri. Ami 10-8 5 F1,

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Innst. S. nr. 129. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:43 (2006-2007)

Innst. S. nr. 129. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:43 (2006-2007) Innst. S. nr. 129 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:43 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 09.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på t elefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 20. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 20. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 20. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1530. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Kari Marie Engnæs (Sp) Peter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 MØTEUTSKRIFT Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2011/14008-9 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall:

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Marit Tofastrud Vestli

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Mandag 16. juni 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1400. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 04.06.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Arkivsaksnr.: 12/2366-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Hjemmel: Kommuneloven Kontrollutvalgets

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 05.10.2010

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 05.10.2010 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 05.10.2010 Fra KU-sak: 19/10 Fra kl.: 19.00 Til KU-sak: 25/10 Til kl.: 20.30 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 1/2012 8. mars 2012 Arkivkode 4/1 08 Journalnr. 2012/18025-9 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Under møtets del 2 deltok også: Egon Leonhardsen, leder Knut Arnestad, nestleder Mona

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781

Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget OFK Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Sted: Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 10.06.2015 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Innkalling og sakliste godkjent.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Innkalling og sakliste godkjent. Søndre Land kommune side 1 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.09.2013 Tid: 17:00 Til stede på møtet MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Alle unntatt: Ine Lindalen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV Helse- og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO MANDAL KOMMUNE Tjenestetorvet DERES REF:VAR REF:SAKSBEHANDLER: 14/1302009/2327-18Tor Mø11,38273052 ARKIVKODE: DATO: 21.03.2014 HØRING OM ENDRINGER

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR ELDRERÅDET

MØTEINNKALLING FOR ELDRERÅDET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 13.06.2013 kl. 10.00 STED: LANDMO MØTEINNKALLING FOR ELDRERÅDET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold:

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2012 28. september 2012 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2012/17033-11 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Halvor Pettersen, leder Arild Johansen, varamedlem (innkalt som vara for Helene Benjaminsen)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede

Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede Hans Chr. Wilberg (leder) medlemmer Gunn Elin Blakkisrud Tilstede Finn Bergstrøm varamedlemmer Bjørg Olaug Strand

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/13 Dato: 19.03.13 kl. 13.00 15.30 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 24.09.2010 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer