Innkalling av Formannskapet

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 018/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 019/15 Godkjenning av møtebok 020/15 Referatsaker og meldingar 021/15 Delegerte saker 022/15 Enkel økonomirapport pr 31. mars /15 Årsmelding og årsrekneskap /15 Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar 025/15 Søknad om kommunal lånegaranti 026/15 Innløysing av festegrunn 027/15 Temaplan Psykisk Helse og rus 22. april 2015 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 018/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 019/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Formannskapet Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 kl. 15:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Hildegunn Mo FRP Ragnar Tyssebotn Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmann, ass.rådmann og utvalssekretæren Saknr Tittel 013/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 014/15 Godkjenning av møtebok 015/15 Referatsaker og meldingar Sakliste 016/15 Vedtak om oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel, planid , 1.gongs høyring og offentleg ettersyn.av planprogram 017/15 Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar ettersend sak

5 013/15: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. FS - 013/15 VEDTAK: "Innkalling og sakliste vert godkjent." /15: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend FORMANNSKAPET Til møtet vart protokoll frå møtet delt ut AVRØYSTING Møtebøkene vart samrøystes godkjende. FS - 014/15 VEDTAK: "Møtebøkene frå og vert godkjende."

6 015/15: Referatsaker og meldingar Rådmannen sitt framlegg: Referatsakene vert tekne til vitande FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 015/15 VEDTAK: "Referatsakene vert tekne til vitande." /15: Vedtak om oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel, planid , 1.gongs høyring og offentleg ettersyn.av planprogram Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet vedtek oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel planid , samt utlegging av planprogram på høyring og offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 016/15 VEDTAK: "Formannskapet vedtek oppstart av planarbeid for kommuneplanen sin samfunnsdel planid , samt utlegging av planprogram på høyring og offentleg ettersyn, jf. plan- og bygningslova "

7 ETTERSEND SAK 017/15: Prinsippvurdering om bruk av momsavtalar Rådmannen sitt framlegg: Osterøy kommune tek i bruk momsavtalar som anleggsbidragsmetoden og justeringsregelmetoden i forhandlingar med utbyggar om realisering av reguleringsplanar FORMANNSKAPET Ass. rådmann møtte for rådmannen i denne saka. Han orienterte kort om bakgrunnen for saka og rådmannen si innstilling Ingemar Tepstad, H, gjorde slikt framlegg: "Saka vert utsett." AVRØYSTING - utsetjing Framlegget vart vedteke med 4 røyster (2H,1FRP,1SP) mot 3 røyster (2AP,1KRF) FS - 017/15 VEDTAK: "Saka vert utsett." Orienteringssaker I starten av møtet refererte ordføraren kort frå møte i regionrådet, møte med Lerøy/Fossen og møte i Bergensalliansen, m.a. om kommunereforma der ordføraren er vald inn i styringsgruppa for arbeidet. 08. mai frigjerings- og veterandagen ordføraren viste tilslutnad til kransenedlegging på minnesmerket i Hosanger. Det også eit minnesmerke på Bruvik og at det difor vil også der verta kransenedlegging. Møte i Nordhordland om kommunereforma Osterøy kan få møta med tre deltakarar. V/A-utbygging Haus og Tysse

8 Rådmannen orienterte om utbygging av V/A-anlegg i Haus og mot Tysse der det kan bli avvik i h.t. vedteken kostnadsramme. Det er usemje m.a. om løysingar og tilleggsarbeid, og kommunen har no engasjert advokat til hjelp i saka. Bruvik sentrum Arbeidet med vegomlegging er i gang. Prosjektet ligg i felles anbod med prosjektet i Hosanger, og Statens vegvesen har ikkje nok pengar til å fullføra arbeidet i samsvar med vedteken reguleringsplan. Kommunen ønskjer å få arbeidet fullført og vil difor dekka meirkostnaden med dette, ca. kr 150 kr Det vart ikkje gjort vedtak om merknader i tilknyting til orienteringane. Strategisk næringsplan for Bergensregionen Forslag til uttale frå kommunen vert send til formannskapet før den vert send til Bergensregionen. Val av representantar til referansegruppe for Trafikksikringsplan Frå SP - Jørgen Martin Sandal Frå KRF - Annbjørg Bysheim Herland Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Berit Moslett Borge Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Kari Foseid Aakre Jørgen Martin Sandal Berit Moslett Borge ordførar

9 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tilltate søndagsåpne butikker Saksnummer Tittel 2 Protokoll Regionråd , fredag 13. mars Saksnummer Tittel 3 VS Søknad HFK Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

10 Fra: Distribusjonsoppdrag Sendt: 30. mars :00 Til: Ljøstad Aud Elisabet Emne: Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Vedlegg: helligdagsloven (L)( ).pdf; Høring- forslag om endringer i helligdagsloven.pdf; Høringsinstanser (L)( ).pdf; Høringsnotatsøndagsåpne butikker - 27.mars 2015 (L)( ).pdf Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen postmottak@kud.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

11 Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1

12 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

13 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

14 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

15 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

16 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

17 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

18 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

19 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

20 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

21 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

22 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

23 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

24 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

25 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

26 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

27 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

28 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

29 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

30 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

31 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

32 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 18. mars :03 Til: Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Postmottak Radøy; Hallvard Oppedal; Jon Askeland; Kari Aakre; Karstein Totland; Knut Moe; Kristin Handeland; Nils Marton Aadland; Ordførar Lindås; Per Lerøy; Ingvild Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Reidun Halland; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun Kopi: Kristin Nåmdal Emne: Protokoll Regionråd , fredag 13. mars Vedlegg: Protokoll Regionrådet, 13. mars.pdf; Sak Norconsult - næring og samfunnsplan.pdf Protokoll Regionråd , fredag 13. mars Vedlagt fylgjer protokoll med vedlegg til sak 11/15 Nærings- og samfunnsplan. Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

33 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Møte: 2/2015 Tid: Fredag 13. mars kl. 09:00 15:00 Stad: Clarion Hotel Admiral, Bergen PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Til stades: Ordførar: Rådmenn: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Nils Marton Aadland, Astrid A. Byrknes, Kristin Handeland, Hallvard Oppedal (sak 9-11/15), Per Lerøy, Karstein Totland, Kristin Nåmdal (varaordførar Modalen) Øivind Olsnes, Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Ørjan Raknes Forthun, Svein Helge Hofslundsengen, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen, Reidun Halland(sak 9-11/15) NUI: Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss, Kari Evensen Natland(sak 11/15) Andre: Sak 11/15: Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug, Norconsult og Øystein Sørhaug (Lindås), Anny Bastesen (Meland) og Vidar Totland (BRB) Sak 12/15: Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland Forfall: Knut Moe, Odd Ivar Øvregård Sak 9/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 10/15 Godkjenning, møteprotokoll møte 1/2015 Møteprotokollen frå møte 1/2015 vart godkjent utan merknadar. Sak 11/15 Interkommunal nærings- og samfunnsplan. (vedlegg) Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug frå Norconsult hadde ansvaret for ei arbeidsøkt med Interkommunal nærings- og samfunnsplan. Norconsult repeterte fyrst litt om bakgrunnen for planen, kven den er for, korleis bruka planen og kva har som er gjort til no. Hensikt med arbeidsmøtet var å få tilbakemeldingar på fokusområde, mål, strategiar og handlingstiltak og å forankra dette best mogeleg hos ordførarar og rådmenn. Det er tenkt fire fokusområde; næringsliv, innovasjon og gründerskap, tettstadutvikling og bumiljø og infrastruktur (sjå vedlegg). Sak 12/15 Tidsplanen vidare er: 17. april: Handsaming i styringsgruppa Mai: Administrativ høyring (4 veker) Juni: Arbeidsgruppa og styringsgruppa 11.september: Regionrådet vedtar å legge ut planen på høyring September - oktober: Offentleg høyring / presentasjon i kommunestyra November -desember: Vedtak av plan NAV dialog og samarbeid med vekstbedriftene Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland var invitert til møtet for å drøfta dialog og samarbeid med vekstbedriftene i Region Nordhordland. Bogsnes sa fyrst litt om den overordna bestillinga til NAV og gav ein gjennomgang av tiltaka i skjerma sektor i fjor. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 1

34 NAV sine behov for tiltaksplassar skal vera tilpassa brukarane og det skal vera arbeidsretta tiltak. Nokre av vekstbedriftene har ikkje arbeidsplassar som er tilpassa for trening mot ordinært arbeidsmarknad. NAV har føringar om å finna tiltaksplassar i ordinære verksemder og det er ikkje grunnlag for fleire plassar i skjerma verksemder. Skjerma verksemder må vera robuste aktørar som kan tåle anbod og svingingar i marknaden, og trenden i dag er meir konkurranseutsetjing. I den samanheng burde kanskje verksemdene i Nordhordland søkja saman til meir robuste einingar som kan ha større kapasitet til å møta framtidige leveransar. Det er behov for å kunne gje søkjarar fleire alternativ og då kan ein aktør i eigen kommune bli for snevert. Nordhordland har i dag seks verksemder. NAV ønskjer seg færre verksemder med større kapasitet, meir fleksibilitet, noko som vil gje brukarane eit betre tilbod. Det vil bli strengare krav til kvalitet framover. Alternativet er tettare samarbeid om t.d. administrasjon. Bogsnes synest ein skulle arrangera ein styrekonferanse der styre og daglege leiarar set seg ned og diskuterer på eit strategisk nivå. Ho utfordra Nordhordland Industriservice (NHIS) til å koma med nye tiltak, og er positiv til samarbeid mellom NHIS og dei andre vekstbedriftene. Hordaland har i dag 2,7 % netto ledighet og det er spesielt blitt meir ledighet blant IKT og ingeniørar. Ein har no ein meir krevjande arbeidsmarknad. Ledigheita steig frå januar til februar ei tid der den normalt går det ned. Sjukefråveret i Hordaland er også høgt. Ekspertutvalet som ser på arbeidsfordelinga, oppgåver og struktur i NAV, kjem med rapport i april/mai. Nils Marton Aadland viste til at MAKS har god kontakt med NAV, og at NIS og MAKS er i reelle prosessar om tettare samarbeid. Han var elles enig i at ein må sjå på dei samla ressursane i Nordhordland og korleis ein kan utnytta desse best mogeleg. Fleire av ordførarane var enig i dette, og meinte at ein bør sjå nærare på tettare samarbeid og samordning mellom einingane også administrativ samarbeid. Sak 13/15 Sak 14/15 Sak 15/15 Prioritering av skjønsmidlar frå regionen Rune Heradstveit presenterte eit forslag frå NUI basert på innkomne søknadar frå kommunane samt det NUI allereie jobbar med av prosjekt. NUI la fram eit forslag som prioriterer dei store og vedtekne prosjekta som kommunane i fellesskap har slutta seg til. Det var ingen innspel til konkrete endringar og Rune Heradstveit fekk fullmakt til å senda inn prioriteringa slik den vart framlagt. Kort status prosjekt NUI Rune Heradstveit informerte kort om status for helsehusprosjekt slik det ligg no. Jon Askeland viste til den fine og detaljerte statusrapporten som var sendt ut til kommunane sist veke. Kommunalbanken AS er tildelt anbodet på lån. Anbod arkitekt er no ute på Doffin Det må lagast eit mandat for styre, styringsgruppe og brukargruppe Innan utgangen av april skal Lindås kommune levera deira arealbehov Bygget er planlagt med 8000 m 2. Heradstveit meinte at det er fleire grunnar til at ein bør vurdera nærare om ein ikkje burde utnytta tomta fullt ut med eingong og byggja eit bygg på m 2. Styret vil vurdera dette og evt. koma tilbake med ei tilråding. Kommunereform vidare prosess Regionrådsleiar viste til Nordhordlandstinget og til erfaringane frå SAS-kommunane (Sandefjord, Andebu og Stokke). Askeland ser for seg to løp i Nordhordland, eit regionalt løp med dei fleste kommunane og fleire løp der nabokommunar vurderer samanslåing. Deretter var ordet fritt, og fleire gjorde greie for status, haldningar og bestillingar (til rådmenn) i eigen kommune. Tilsynelatande har nokre kommunar det litt meir travelt enn andre. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 2

35 Nokre meinte at det ikkje skadar prosessen at dei ivrigaste startar opp sitt arbeid, men at det skjer utanfor og parallelt med Nordhordlandsalternativet. Det er uansett viktig å køyra så opna prosessar no slik at dei nye politikarane etter valet, kan gå inn i prosessane. Rådet var enige om at Regionrådet må ta eigarskapen til Nordhordlandsalternativet, og at ein må koma i gong med dette så snart som mogeleg. Kommunalministeren ynskjer å koma til regionen, og har signalisert at torsdag 16. april høver godt. Fyrste møte vert derfor planlagt til denne dagen, og så snart som mogeleg og innan den tid må alle kommunane ha sett ned eit forhandlingsutval. NUI førebur saksliste til møtet. Det samla forhandlingsutvalet for Nordhordland må velja ein leiar og ein nestleiar og peika ut eit arbeidsutval på 3-5 personar. Vidare må ein einast om ein tidsplan og diskutera den vidare politiske vegen og kva ein vil. Beslutningsgrunnlaget fylgjer modellen til SAS-kommunane og skal vera ferdig innan utgangen av januar Osterøy er foreløpig einaste kommune som har sagt nei til å utgreia Nordhordlandsalternativet, men dei kan likevel delta på fyrste møtet 16. april, og så får dei vurdera om dei har noko att for å vera med vidare (erfaringar m.v.) Vedtak: Regionrådet oppmodar kvart einskild kommune til å oppnemna inntil til tre politikarar til å delta i eit felles forhandlingsutval som har i oppgåve og utforma eit felles beslutningsgrunnlag (SAS-modellen) for samanslåing av kommunane i Nordhordland. Forhandlingsutvalet konstituerer seg sjølv med leiar og nestleiar og opprettar eit arbeidsutval med 3-5 medlem Rådmennene deltek på møta i det samla forhandlingsutvalet frå kommunane Beslutningsgrunnlaget skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016 Første møte i forhandlingsutvalet blir 16. april Parallelle løp samtalar og dialog mellom nabokommunar m.v. vil skje samtidig, men utanfor denne prosessen (utanfor samla forhandlingsutval) Sak 16/15 Meldingar og eventuelt Kort info om status for Nordhordlandspakken Nils Marton gjorde greie for drøftingar i Meland i tråd med skissene som vart vurdert i samband med styremøtet i Nordhordlandspakken i Knarvik 5. mars. Knarvik, 13. mars 2015 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 11/15: Presentasjon arbeidsmøte Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 3

36 Fra: Kari Aakre Sendt: 15. april :20 Til: Bente Skjerping Emne: VS: Søknad HFK Vedlegg: Søknad HFK.pdf Med venleg helsing Kari Foseid Aakre Ordførar T / E / kari.aakre@osteroy.kommune.no M / W/ Sjå vår brosjyre Osterøy kommune Rådhusplassen 5282 Lonevåg Org. nr.: Opprinnelig melding----- Fra: Osterøy Ferjeselskap AS [mailto:administrasjon@ofsas.no] Sendt: 15. april :45 Til: Kari Aakre Kopi: oddvin.haaland@swireseabed.com; onormann48@gmail.com Emne: Søknad HFK Osterøy Kommune v/ordførar Kari Åkre. Ferjesambandet Breistein-Valestrand. Osterøy Ferjeselskap AS står framfor nye og store utfordringar når det gjeld drifta av sambandet Breistein-Valestrand. Vi ser sambandet som veldig viktig for Osterøysamfunnet.Sambandet er eit av dei største i Hordaland og det seier litt om behovet! Etter 1.juli når Osterøybrua er blitt gratis, reknar Selskapet med ein nedgang i trafikken og tap av inntekter. Vi håpar trafikken tek seg opp att, men selskapet har ikkje råd å driva med underskot, derfor søkjer vi Hordaland Fylkeskommune om kompensasjon for tapte inntekter frå 1.juli til

37 Osterøy Ferjeselskap AS håpar at politikarane i Osterøy Kommune ser fordelane med at sambandet er i drift, og at Kommunen vil støtta søknaden vår til Hordaland Fylke. Ferjesambandet bør væra operativt i framtida! Vi håpar på ei positiv tilbakemelding! Med vennlig hilsen Leiv-M.Skaar daglig leder OFS E-post:administrasjon@ofsas.no mob:

38

39

40 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 021/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1205 Delegerte saker Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 002/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY STEDFORTREDAR FOR SALSLØYVE FOR ØL - REMA 1000 LONEVÅG «Jarle Bognøy, f , vert godkjend som ny stedfortredar for salsløyve for øl for Rema 1000 Lonevåg. Godkjenninga vert gjeve med heimel i alkohollova 1-7 c, samt heradsstyrevedtak av , der rådmannen fekk delegert mynde til å godkjenna styrarskifte ved sals- og skjenkestader.» Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande. Saksopplysningar: Oversyn over saker som er handsama etter delegert mynde.

41 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 022/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 15/657 Enkel økonomirapport pr 31. mars 2015 Rapport nr. 3 - januar - mars 32T Enkel månadsrapport til formannskapet - rapport for januar-mars 2015 Rapporten vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Vurdering Sjå vedlagte rapport. Det vert orientert om status i møtet 29. april.

42 Enkel månadsrapport til formannskapet Økonomistatus Rapport nr 3 - Perioden ) Oversyn pr sektor/ansvar: Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk Jan -mars Jan - mars Jan - mars Heilår Jan - mars 1 Rådmannen og stabsseksjonar Løn og personal , , , ,00 Service, dok og informasjon , , , ,00 Politisk , , , ,00 Økonomi , , , ,00 Reinhald , , , ,00 Plan , , , ,00 Rådma nnen , , , ,00 Sum Rådmannen og stabsseksjonar , , , ,00 2 Felles IKT IKTNH , , , ,00 Sum Felles IKT , , , ,00 3 Oppvekst, undervisning og kultur FELLES OPPVEKST , , , ,00 BRUVIK SKULE ,00 FOTLANDSVÅG SKULE , , , ,00 HAMRE SKULE ,00 HAUGE SKULE , , , ,00 HAUS SKULE , , , ,00 HJELLVIK SKULE ,00 VALESTRAND SKULE , , , ,00 LONEVÅG SKULE , , , ,00 OSTERØY UNGDOMSSKULE , , , ,00 KULTURSKULEN , , , ,00 VAKSENOPPLÆRINGA , , , ,00 BIBLIOTEKET , , , ,00 MJØSDALEN BARNEHAGE , , , ,00 HAUGE BARNEHAGE , , , ,00 HAUS BARNEHAGE , , , ,00 VALESTRAND BARNEHAGE , , , ,00 LONEVÅG BARNEHAGE , , , ,00 FOTLANDSVÅG BARNEHAGE , , , ,00 FAMILIENS HUS , , , ,00 Sum Oppvekst, undervisning og kultur , , , ,00

43 Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk Helse, omsorg og sosial Jan -mars Jan - mars Jan - mars Heilår Jan - mars FELLES HELSE, OMSORG OG SOSIAL , , , ,00 HELSE - LÆKJAR , , , ,00 ERGO- OG FYSIOTERAPI , , , ,00 NAV SOSIAL , , , ,00 Somatisk og Felles Osterøytunet , , , ,00 DEMENT , , , ,00 NATTENESTA , , , ,00 KJØKKEN , , , ,00 PSYKISK HELSE OG RUSOMSORG , , , ,00 HEIMETENESTA , , , ,00 BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE , , , ,00 BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE , , , ,00 BPA, STØTTEKONTAKT, OMSORGSLØN , , , ,00 Sum Helse, omsorg og sosial , , , ,00 5 Miljø og teknikk MILJØ OG TEKNIKK , , , ,00 Sum Miljø og teknikk , , , ,00 6 Sjølvkost SJØLVKOST , , , ,00 Sum Sjølvkost , , , ,00 7 Sentrale postar SENTRALE POSTAR , , , ,00 Sum Sentrale postar , , , ,00 T O T A L T , , ,00

44 2) Økonomisk oversikt drift: Regnskap Periodebudsj Heilårsbudsj Regnskap i fjor Driftsinntekter Jan - mar Jan - mar Jan - des Jan - mar Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksj Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksj Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

45 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 023/15 Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 14/4461 Årsmelding og årsrekneskap T Rekneskapsdokument endeleg Årsmelding endeleg Årsmeldinga og årsrekneskapen for 2014 vert godkjent slik dei ligg føre. Rekneskapsmessig mindreforbruk i rekneskapen for 2014, kr , vert disponert slik: Kr til tapsavsetjing/usikre fordringar Kr til disposisjonsfond. Saksopplysningar: Bakgrunn Året 2014 har gitt oss både små og store utfordringar i den kommunale drifta. Gode leiarar og medarbeidarar på alle nivå har gjort ein stor innsats for å løysa oppgåver og handtera utfordringar til beste for innbyggjarar og alle som nyttar kommunen sine tenester og tilbod. Økonomi 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet på 11,3 millionar kroner. For fyrste gang på over 10 år har ein eit oppsamla positivt resultat, og ein vil difor ikkje verta ein ROBEK kommune lenger. Folketalsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent.

46 Flyktningemottak Heradsstyret vedtok i møtet i april å ta imot flyktningar, samla 45 personar over ein tre-årsperiode. Vedtaket kom etter ein lang periode der Osterøy ikkje har teke imot flyktningar. Mottaket er administrativt organisert som eit prosjekt med bruk av interne tilsette i arbeidet. Kort tid til førebuing av mottak av dei første flyktningane hausten 2014 har vore utfordrande, men engasjerte tilsette har likevel fått dette til gjennom samarbeid på tvers av avdelingar og fagområde. IMDI har gitt svært god tilbakemelding på måten mottaket er organisert på og det positive engasjementet det er møtt med i organisasjonen. Rådmannen har også merka seg innsats og positiv vilje frå tilsette som i ein travel kvardag har fått dette til i tillegg til oppgåvene dei hadde frå før. Skule/barnehage Hausten 2014 starta utbygginga av Lonevåg skule. Nybygget skal vera klart til bruk hausten Seint hausten 2014 vart arbeidet med prosjektplan for skuleutbygging Valestrand/Hauge starta. Ny skulestruktur er no etablert og drifta er godt i gjenge. Hauge barnehage vart utvida med ein avdeling frå hausten 2014 og har no 4 avdelingar. Kultur Ny bokbuss kom på plass dette året. Offisiell opning var ved Haus skule 25. august ved fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti. Bokbussen gir saman med biblioteket eit godt tilbod til skular og barnehagar og andre brukarar i heile kommunen. Kulturprisen vart delt ut 22. mai og gjekk til Rolf Kalland for sin mangfaldige innsats for kulturlivet i kommunen gjennom mange år. Prisen vart utdelt i samband med eit arrangement på Osterøytunet. Ungdomsskulen sette våren 2014 opp musikalen Snøkvit med premiere 12. mars. Som vanleg står elevar og lærarar for heile oppsetjinga, alt frå regi til musikk, lyd og lys. Den årlege musikalen på ungdomsskulen er eit høgdepunkt for medverkande og publikum, og skulen er etter kvart kjend langt utanfor kommunen for denne årlege satsinga. 50-årsjubileum Osterøy kunne feira 50 år som eigen kommune og gjorde dette gjennom eit flott arrangement i Osterøyhallen, der aktørar og utøvarar frå det lokale kulturlivet stod for eit mangfaldig og godt program. Kristoffer Foldøy var programansvarleg og konferansier og gjorde som vanleg ein framifrå jobb. Arrangementet viste at kulturlivet på Osterøy har stor breidde og høg kvalitet. Det var gratis tilgjenge for publikum og over 500 møtte fram for å få med seg forestillinga. I tillegg til

47 programmet frå scena fekk lag og organisasjonar høve til å presentera seg med utstillingar i hallen. Osterøy bygdekvinnelag sytte for kaffi og kaker til alle som ønskte det. Helse-, omsorg og sosial Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Blant anna er plan for psykisk helse og rus fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Ein har også gjennomført etableringa av palliativt team. Rådmannen/Stab Dei ulike stabsavdelingane har knapp bemanning og dels vert stillingar haldne vakante over tid. Dette gjer rådmannen sin kvardag meir utfordrande, men så lenge driftsrammene er stramme må det vera slik. Rådmannen har øvste ansvar for sakshandsaming og iverksetjing av politiske vedtak. Økonomistyring og -kontroll er prioritert i tillegg til overordna planlegging. Det siste året har innføring av ny programvare gitt nokre utfordringar. Dette gjeld m.a. nytt saksbehandlingssystem (verknad frå 01. januar 2014), ny heimeside (desember 2013) og sentralisering samt effektivisering av drift av ikt. Særleg Dokumentsenteret har brukt ressursar på desse prosjekta, noko som sjølvsagt har verknad for den daglege drifta her. Målet med ny teknologi og nye løysingar er betre effektivitet og kvalitet i drifta. Ny HR-leiar Som øvste leiar for administrasjonen tek personalpolitikk og personalleiing mykje tid, og i dette arbeidet vert godt og tett samarbeid med leiarar på alle nivå prioritert. Rett før sommarferien vart det tilsett ny HR-leiar og med denne tilsetjinga vil rådmann og leiarar få meir fagleg støtte og rettleiing i personal- og organisasjonssaker. Teknisk forvaltning Byggesak, kart- og oppmåling og landbruk og miljø vart frå desember 2013 flytta frå Sektor miljø og teknikk til Rådmannen. Dette er ei organisatorisk endring som ikkje medfører endra ansvars- og

48 arbeidsområde for personalet. Offisielle vegadresser Osterøy er mellom dei kommunane som enno ikkje har innført offisielle vegadresser, men etter kvart må dette på plass, ikkje minst av omsyn til beredskap og krav frå utrykningsetatane. Adresseprosjektet blei starta opp våren 2013 og er godt i gang. Namnekomiteen har våren og hausten 2014 hatt møte med alle grendaråda. Namneforslaga skal, etter å ha vore til vurdering hos Stadnamntenesta, behandlast i Komite for oppvekst, idrett og kultur tidleg våren Komite for oppvekst, idrett og kultur som vil fastsetja vegnamna på vegne av heradsstyret. Skilting av vegar er planlagt gjennomført i løpet av Eksterne oppdrag Rådmannen prioriterer òg å delta på møte og i interkommunalt samarbeid, åleine og/eller saman med ordføraren. Særleg samarbeidet med Nordhordlandsregionen tek mest tid. Som leiar i rådmannsutvalet kan ein påverka dagsorden og påverka vidare utvikling av samarbeidet til beste for Osterøy. Deltaking på regionalt og sentralt nivå er viktig for å ivareta og fremja Osterøy sine interesser i regionen, samt vera budd på endringar og nye oppgåver og krav som kommunen vil møta heile tida. Behandling av årsrekneskap og årsmelding: Årsmeldinga skal handsamast i kommunestyret samstundes med årsrekneskapen, jfr 10, 4. ledd i forskrift om årsrekneskap og årsmelding Heradsstyret skal gjera vedtak om kommunerekneskapen innan 6 månadar etter slutten av rekneskapsåret, jfr 10 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, med heimel i kommunelova 48, nr 6. Revisor skal gje revisjonsmelding til heradsstyret, jfr 10, 3. ledd i forskrifta. Kontrollutvalet skal gje fråsegn til heradsstyret om årsrekneskapen, jfr 10, 3. ledd i forskrifta. Heradsstyret vedtar disponering av evt rekneskapsmessig mindreforbruk eller inndekning av evt

49 meirforbruk i driftsrekneskapen. Evt udisponert beløp i investeringsrekneskapen skal førast til inntekt i investeringsbudsjettet i det året rekneskapen vert lagt fram, evt udekka beløp skal dekkast inn i investeringsbudsjettet det året rekneskapen vert lagt fram, jfr 9 i forskrifta. Vurdering Det vert vist til årsmeldinga for 2014 og årsrekneskapsdokumentet. Driftsrekneskapen vert lagt fram med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr etter inndekning av oppsamla meirforbruk frå tidlegare år på kr 11,3 millionar. Investeringsrekneskapen vert lagt fram med eit udisponert beløp på kr 0 etter finansiering av utgiftene. Konklusjon Årsmeldinga og årsrekneskapen vert godkjent slik dei ligg føre.

50 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE OSTERØY KOMMUNE Årsrekneskap

51 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE INNHALD: Rekneskapsskjema 1A og 1B 3 Rekneskapsskjema 2A og 2B 4-6 Økonomisk oversyn balanse 7 Økonomisk oversyn drift 8 Økonomisk oversyn investering 9 Notar til rekneskapen

52 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Skjema 1A - drift Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skjema 1B: Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Rådmannen og stabsseksjonar Felles IKT Oppvekst, undervisning og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk Sjølvkost Sentrale postar T O T A L T *) Nettoutgift til Felles IKT, kr 4,17 millionar, vert dekka med tilsvarande inntekt frå mva-kompensasjon som inngår i samleposten Sentrale postar. Sjå òg note til årsrekneskapen. 3

53 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Skjema 2A - Investering: Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Skjema 2B - investering: Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Sjølvkost Tysse vassverk Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger Fotlandsvåg - Østre Kleppe, avløp Haus vassverk og avlaup, til Espevoll Haus vv og avlaup, ØVerkane - Mjeldavågen Vassledning Haus-Mjeldalen Vatn og avlaup, ymse tiltak Bilar sjølvkost Sum Sjølvkost Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Innsparing i drift Komm.bygg - ENØK Innløysing av festetomter Symjebasseng OUS Tiltak med kostnadsreduksjon i drift Lonevåg skule, utbygging Nytt bufellesskap Lonevåg Opprusting Osterøytunet Veglys - utskifting armatur Valestrand skule, utbygging Ombygging av kontor til leilighet (Haus) Sum Innsparing i drift

54 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 25 Miljøretta helsevern Mjøsdalen barnehage oppgradering Osterøy ungd.skule, oppgradering Valestrand skule, gymbygg og garderobar Sum Miljøretta helsevern Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Oppretthalde drift INVESTERING I IKT KOMM.BYGG, BRANNSIKRING RÅDHUSET OMBYGGING BARNEVERN Hosanger kyrkjegard - utviding Kyrkjegard Gjerstad Hauge barnehage, inventar Bruer på kommunale vegar Ventilasjonsanlegg rådhuset Parkeringsplass Haus barnehage Bufellesskap Haus - investering IKT Ett domene Landmålingsutstyr Kårvik bru rehabilitering Rådhuset rehabilitering tak Oppvaskemaskin Osterøytunet hovedkjøkken Ombygging Reigstad bufellesskap Kyrkjegard Hamre Haus skule, parkeringsplass Gravemaskin til kyrkjegardsarbeid Utleigebustad Valestrand, oppgradering Sum Oppretthalde drift Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Bilar/køyretøy Bilar barnevern, helse og omsorg Bilar Miljø og teknikk Bokbuss Bilar brannvakt, vaktmester Bil reinhaldstenesta Bil Familiens hus Sum Køyretøy Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 50 Samfunnsutvikling Idrett og friluftlsiv Lonevåg barnehage Tomteareal Bruvik Aust Kjøp av eigedomar Adresseprosjekt Skatepark Hatland Sum Samfunnsutvikling

55 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 60 Diverse Sal av eigedomar Flaumsikring Osterøyhallen asfaltering COOP-bygget Osterøy stadion rehab. lysanlegg Kringastemma, oppgradering Rådhusplassen, fase Opprusting/utviding kommunale vegar Garderobar Osterøyhallen Veg Svenheim Ikkje P-ført Sum grp.prosjekt: 60 Diverse T O T A L T

56 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Oversikt - balanse EIENDELER Rekneskap Rekneskap Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Motkonto til memoriakontiene

57 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Økonomisk oversikt - drift Reknesk Justert budsj Oppr budsj Reknesk Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj i tj.prod Kjøp av tjen. som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrument Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

58 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Økonomisk oversikt - investering Rekneskap Justert budsj Oppr budsj Rekneskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

59 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Notar til rekneskapen: Note 1: Oversikt endring arbeidskapital Rekneskap Rekneskap OMLØPSMIDLAR Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Anskaffelse og anvendelse av midler Rekneskap Rekneskap Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Endring i arbeidskapital Note 2 Pensjon 2014 Føring av pensjonskostnad i kommunerekneskapen Det er utrekna pensjonskostnad som vert rekneskapsført utgift i kommunerekneskapen. Skilnaden mellom betalt premie og utrekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik. For å få rett utgiftsføring i høve til utrekna pensjonskostnad, vert det rekneskapsført eit premieavvik som er skilnaden mellom premien, som vert ført løpande i året, og pensjonskostnaden som vert rekna ut etter at året er slutt. Premieavviket skal seinare amortiserast (tilbakeførast) i rekneskapen, jamnt fordelt over 15, 10 eller 7 år. KLP SPK SUM Premiebetaling

60 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Netto pensjonskostnad er kostnaden for pensjonsoppteninga siste år, etter frådrag for ei teoretisk avkastning. Utrekninga er gjort av pensjonsselskap og følger føresetnadene i rekneskapsforskrifta og KRD. KLP SPK SUM Årets pensjonsopptening, noverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforplikting Venta avkastning på pensjonsmidlane Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad (inkl adm) Premieavvik Premieavvik er skilnaden mellom innbetalt premie, og netto pensjonskostnad inkl administrasjonskostnad. Akkumulert (oppsamla) premieavvik er justert for amortisering tidlegare år. Årets premieavvik og resultatføring frå tidlegare år påverkar netto driftsresultat. I 2014 er premieavvik utgiftsført med kr 7 millionar inkl arbeidsgjevaravgift. KLP SPK SUM Årets premieavvik Netto premieavvik tidlegare år Resultatføring av tidl års premieavvik Akkumulert premieavvik Arbeidsgjevaravgift Balanseførte forpliktelsar og midlar pr (F 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse er den totale pensjonsforpliktinga kommunen har pr for yrkesaktive, pensjonistar og fripoliser. Pensjonsmidlar er alle midlane kommunen har avsatt til pensjonsføremål til dei samme. Midlar er både premiereserve, tilleggsavsetjing, kursreguleringsfond og evt inneståande på premiefond. Netto forplikting syner at ein del av pensjonsforpliktinga ikkje er innbetalt eller rekneskapsført, i hovudsak AFP. KLP SPK SUM Brutto påløpt forplikting Pensjonsmidlar Netto pensjonsforplikting Arbeidsgjevaravgift Føresetnader for utrekningane KLP SPK Venta avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % 4,00 % Venta årleg lønsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % 2,97 % Venta årleg G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % 2,97 % 11

61 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 3: Garantiansvar Kreditor Debitor Garantien utløper år Norges Kommunalbank Opro AS Husbanken Fotlandsvåg Helselag (20%) Husbanken Osterøy Utbygging A/S (20%) Pensjonsforpliktelsar Nordhordland Revisjon IKS (30,2%) SPV Sakslivegen Vegforening SPV Haus FK Nordea Osterøy IL Nordea Osterøy IL BIR SPV Valestrand/Hjellvik FK Ingen. Vert ikkje nytta Osterøy IL Totalt Note 4: Fordringar og gjeld til kommunale foretak og verksemder Ansvarleg lån til Osterøy utbygging AS - Lånebeløp: kr Rentesats 6% p.a. Note 5 - Avsetning til fond og bruk av fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,01 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,55 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet ,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,82 Beholdning pr , ,28 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,00 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet ,00 Avsetning til ubundne investeringsfond Beholdning pr , ,00 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,49 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,79 Avsetning til bundne investeringsfond , ,45 Beholdning pr , ,15 12

62 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,95 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Avsetning til disposisjonsfond 0,00 Beholdning pr , ,95 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,45 Bruk av avsetninger , ,34 Avsetninger , ,27 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,93 Beholdning pr , ,38 Note 6: Aksjer og andelar (anleggsmidlar) Selskap Balansekto Eigenkapitalinnskot KLP Osterøy Bruselskap AS Osterøy ASVO AS Osterøy Utbygging AS Osterøy Aktiv AS BIR AS Regionrådet Nordhordland IKS Diverse mindre andelar Div Andel Fotlandsvåg Helselag Servicebygg Sum

63 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0 maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0 utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom,anlegg, Nedskriving innlån utstyr, maskiner og transportmidler 0 Salg aksjer/andeler 0 Kjøp av aksjer/andeler 0 Nedskrivning aksjer/andeler 0 Oppskrivning av aksjer/andeler 0 Avdrag på utlån - sosiale utlån Utlån - sosiale utlån Avdrag på utlån - andre utlån Utlån - andre utlån Avskrivning på utlån - sosiale utlån Avdrag på eksterne lån Avskrivning på utlån - andre utlån Korr finansiell leasing 0 Bruk av lånemidler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) 0 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap 0 Saldo

64 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 8 Organisering av samla verksemd og interkommunalt samarbeid Heile verksemda til Osterøy kommune er omfatta av kommunerekneskapen Felles IKT i Nordhordland: Osterøy kommune er vertskommune for IKT-samarbeidet i Nordhordland Dei samla utgiftene er finansiert med tilskot frå medlemskommunane,sjukelønsrefusjon evt anna inntekt og mva-kompensasjon Total rekneskapsført utgift Sjukelønsrefusjon og anna inntekt Refusjonsinntekt frå kommunane Rest = meirverdiavgift Osterøy kommune får kompensert meirverdiavgifta kr frå staten. Netto utgift på området IKTNH i rekneskapsskjema 1B, kr , vil såleis ha ein tilsvarande inntektspost som inngår i samleposten Sentrale postar i rekneskapsskjema 1B. I tillegg til ordinære driftsutgifter, vert det utgiftsført prosjektkostnader og utgifter til lisensar og kontingentar som vert fakturert samla. Ordinære driftsutgifter utgjer kr 21,6 millionar av totalutgifta. Osterøy kommune sin andel av utgiftene som nemnt over, er kr 4,3 millionar. Osterøy kommune har inntekt frå Felles IKT i høve til oppgåvene med å vere vertskommune. Dette utgjer kr i 2014 og er inntektsført på sektoren rådmannen/stabsseksjonar. Note 9 Sal av finansielle anleggsmidlar Ingen 15

65 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 10: Prinsipp og vurderingsreglar Kommunelova 48, nr 2 seier dette om prinsipp for den kommunale rekneskapen: Årsrekneskapen skal omfatte alle økonomiske midler som disponerast for året, og bruken av desse midlane. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal takast med i årsrekneskapen for året, enten dei er betalt eller ikkje når årsrekneskapen vert avslutta. Årsrekneskapen skal førast i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk. Frå forskrift om årsrekneskap og årsmelding til Kommuneloven 48: I balanserekneskapen er anleggsmidlar eigedeler som bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigedeler er omløpsmidlar. Omløpsmidlar skal vurderast til lågaste av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderast til verkeleg verdi. Anleggsmidlar skal vurderast til anskaffelseskost. Anleggsmidlar som har avgrensa økonomisk levetid, skal avskrivast med like store årlege beløp over levetida til anleggsmiddelet. Følgjande avskrivingsperiodar skal leggast til grunn: IKT-utstyr, kontormaskiner og liknande 5 år Anlegssmaskiner, inventar, utstyr, verktøy, transp.midlar 10 år Brannbilar, parkeringsplassar, trafikklys, tekn. Anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjonar, forbrenningsanlegg mv 20 år Bustadar, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar, leidningsnett og liknande 40 år Forretningsbygg 50 år Note 11: Spesifikasjon av vesentlege postar/transaksjonar Utgift som er rekneskapsført, men ikkje betalt Sjå note 19 ang utgift kr som kun er utgiftsført og ikkje betalt. 16

66 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 12 Varige driftsmidlar Inventar og utstyr pr Fast eigedom og anlegg pr Sum pr Bokførte avskrivingar Tilgang Avgang Avstemt saldo pr Sum i balansen pr Frå anleggsregisteret: Sum kostpris anleggsmiddel Avvik anlegg X9/2514 (2007) Samla avskriving Samla oppskriving Samla nedskriving Saldo pr Note 13 Langsiktig gjeld Lån pr långjevar: Lån i Kommunalbanken Lån i KLP Kommunekreditt Lån i Husbanken Samla lånegjeld Fast og flytande rente: Fast rente over 1 år Fast rente mindre enn 1 år Flytande rente Note 14 Endring av rekneskapsprinsipp Som følgje av endringar i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, vart verknaden av endringar i rekneskapsprinsipp i 2008 og tidlegare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført mot eigne eigenkapitalkonti for endring av rekneskapsprinsipp. Følgjande beløp er ført mot konto for endring av rekneskapsprinsipp i balansen: Feriepengar ,00 Renter 2001 (inkl kurstap) ,00 Kompensasjon for meirverdiavgift ,00 Postert balansekonto ,00 17

67 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 15 Sjølvkost Vann Avløp Slam Feiing Renovasj Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 111,0 % 88,9 % 128,0 % 81,9 % 109,1 % 104,7 % Selvkostfond Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Kalkulert renteinntekt selvkostfond (2,68 %) Selvkostfond (inkl. rente på fond) Gebyrinntekter Gebyrgrunnlag Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 111,5 % 88,0 % 128,0 % 80,6 % 109,1 % 105,0 % Note 16 Ytelsar til rådmann og ordførar Løn og anna godtgjersle - rådmannen Løn og anna godtgjersle - ordføraren Note 17 Honorar til revisor Revisjon/rådgjeving Note 18 Meir-/mindreforbruk Akkumulert rekneskapsmessig meirforbruk Frå Frå Udekka eller udisponert i investering 0 0 Akkumulert meirforbruk kjem som følgje av avslutta rekneskap der samla inntekt er lågare enn samla utgift. Meirforbruk må dekkast inn seinare år. Ein må då motsett ha høgare inntekt enn utgift dei åra ein skal dekke inn akkumulert meirforbruk. 18

68 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 19: Betinga utfall av hendingar etter I rekneskapen for 2014 er det utgiftsført/avsett kr i samband med opphald ved barnevernsinstitusjon. Dette beløpet er ikkje utbetalt Dette kjem i tillegg til kr frå tidlegare år, der utgifta ikkje er betalt, grunna ikkje avklarte tilhøve knytt til grunnlaget for kravet og dokumentasjon av kostnaden som skal dekkast. Beløpa inngår i balansekonto Utgiftsrestansar, og er fullt ut betalt Det har i løpet av 2014 vore ein omtvista sak knytt til betaling for spesialundervisning hjå privatskule. Osterøy kommune har halde tilbake betaling på bakgrunn av gjeldande vedtak for aktuelle elevar, praksis for gjennomføring av spesialundervisning i Osterøy kommune, og fokus på likebehandling av elevar i privat og offentleg skule. Saka vart tatt opp med Fylkesmannen som ikkje gjorde vedtak i saka, men oppmoda om at kommunen betalte med henvisning til lovverket om kommunen sitt betalingsansvar for slike tenester. Kommunen har teke saka vidare opp med departementet. Det har ikkje kommet svar. Nemnte sak gjald skuleåret 2013/2014. Det har seinare vore behandla konkret klagesak som gjeld skuleåret 2014/2015 med tilsvarande problemstilling. Dette var ein konkret klage frå elev/føresett med klagerett. Fylkesmannen gav ikkje klagar medhald. Samla kostnad som er omtvista er inntil kr Kommunen meiner kravet er urett. Note 20: Unytta lånemidlar Unytta lånemidlar, ordinær investering Unytta lånemidlar, sjølvkostinvestering Unytta lånemidlar, formidlingslån

69 Rekneskap OSTERØY KOMMUNE Note 21 - Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Tekst Pluss Likviditet Skagen høyrente institusjon (Rentefond) Sum Avkastning i prosent p.a. 2,82 % 2,46 % 3 m Nibor 1,48 % 1,75 % Om mandat og plassering: Pluss Likviditet II 100 % Kort pengemarkedsfond Skagen Høyrente institusjon 100 % Kort pengemarkedsfond Det er kun høve til å plassere ledig likviditet i bank eller pengemarknadsfond. Såleis er det ingen plassering/forvaltning av langsiktige midlar, men kun likviditetsplasseringar med låg risiko. 20

70 OSTERØY KOMMUNE Årsmelding 2014 Utvikling, samhald, livskvalitet

71 Innhald Innhald... 2 Føreord... 3 Rådmannens føreord... 3 Økonomisk oversyn Organisasjon og medarbeidarane Folketal og samfunnsutvikling Helse, omsorg og sosial Legetenesta Ergo- og fysioterapi NAV - sosial Osterøytunet Heimetenesta Oppvekst, undervisning og kultur Barnehagetenesta: Grunnskulen Skulefritidsordning Familiens hus Biblioteket Kultur og kulturskulen Vaksenopplæringa Miljø og teknikk Brann og redning Teknisk drift Sjølvkost Stabsseksjonar Plan Service, informasjon og dokumentsenteret Økonomi Løn, personal og organisasjon Politisk-adm. Sekretariat Reinhaldstenesta Samfunnsmedisinsk eining Koordinerande eining Teknisk forvaltning Investeringar

72 Føreord Årsmelding for 2014 er blitt et stort dokument. Fleire tenester har lite tilgang til å rapportere til politisk nivå om utvikling inna deira tenesteområde. Ein ynskjer at dei skal ha moglegheiten til det i dette dokumentet. I Osterøy kommune har ein 3 årvise dokument som inngår i den årlege styringshjulet: Årsmelding, Økonomiplan og Budsjett. Alle desse dokumenta nyttiggjer seg nøkkeltal og andre tal for analyse og utvikling av tenestene. Ein ønskje å samle mykje av dette i Årsmeldinga og slik «spare»plass og tidsforbruk i forbindelse med dei andre dokumenta og arbeidsprosessane. I KOSTRA analysene har ein for 2014 valt å samanlikne seg med Averøy og Andebu kommune. Bakgrunnen for dette er at desse to kommunane liknar mykje på Osterøy kommune på utvalde indikatorar, blant anna inntekt pr innbyggar og befolkningsstørrelse. Ein vonar dokumentet gir eit bilete av ståa i Osterøy kommune. God lesing! Rådmannens føreord Innleiing Året 2014 har gitt oss både små og store utfordringar i den kommunale drifta. Gode leiarar og medarbeidarar på alle nivå har gjort ein stor innsats for å løysa oppgåver og handtera utfordringar til beste for innbyggjarar og alle som nyttar kommunen sine tenester og tilbod. Rådmannen vil difor først takka alle for innsats og engasjement gjennom året. Kvar einskild medarbeidar er viktig for at vi saman klarar å løysa oppgåvene og nå dei måla og resultata som er sette opp for året. Økonomi 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet på 11,3 millionar kroner. For fyrste gang på over 10 år har ein eit oppsamla positivt nettodriftsresultat, og ein vil difor ikkje verta ein ROBEK kommune lenger. Folketalsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent. 3

73 Nokre hendingar gjennom året Flyktningemottak Heradsstyret vedtok i møtet i april å ta imot flyktningar, samla 45 personar over ein tre års periode. Vedtaket kom etter ein lang periode der Osterøy ikkje har teke imot flyktningar. Mottaket er administrativt organisert som eit prosjekt med bruk av interne tilsette i arbeidet. Kort tid til førebuing av mottak av dei første flyktningane hausten 2014 har vore utfordrande, men engasjerte tilsette har likevel fått dette til gjennom samarbeid på tvers av avdelingar og fagområde. IMDI har gitt svært god tilbakemelding på måten mottaket er organisert på og det positive engasjementet det er møtt med i organisasjonen. Rådmannen har også merka seg innsats og positiv vilje frå tilsette som i ein travel kvardag har fått dette til i tillegg til oppgåvene dei hadde frå før. Skule/barnehage Hausten 2014 starta utbygginga av Lonevåg skule. Nybygget skal vera klart til bruk hausten Seint hausten 2014 vart arbeidet med prosjektplan for skuleutbygging Valestrand/Hauge starta. Ny skulestruktur er no etablert og drifta er godt i gjenge. Hauge barnehage vart utvida med ein avdeling frå hausten 2014 og har no 4 avdelingar. Kultur Ny bokbuss kom på plass dette året. Offisiell opning var ved Haus skule 25. august ved fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti. Bokbussen gir saman med biblioteket eit godt tilbod til skular og barnehagar og andre brukarar i heile kommunen. Kulturprisen vart delt ut 22. mai og gjekk til Rolf Kalland for sin mangfaldige innsats for kulturlivet i kommunen gjennom mange år. Prisen vart utdelt i samband med eit arrangement på Osterøytunet. Ungdomsskulen sette våren 2014 opp musikalen Snøkvit med premiere 12. mars. Som vanleg står elevar og lærarar for heile oppsetjinga, alt frå regi til musikk, lyd og lys. Den årlege musikalen på ungdomsskulen er eit høgdepunkt for medverkande og publikum, og skulen er etter kvart kjend langt utanfor kommunen for denne årlege satsinga. 50-årsjubileum Osterøy kunne feira 50 år som eigen kommune og gjorde dette gjennom eit flott arrangement i Osterøyhallen, der aktørar og utøvarar frå det lokale kulturlivet stod for eit mangfaldig og godt program. Kristoffer Foldøy var programansvarleg og konferansier og gjorde som vanleg ein framifrå jobb. Arrangementet viste at kulturlivet på Osterøy har stor breidde og høg kvalitet. Det var gratis tilgjenge for publikum og over 500 møtte fram for å få med seg forestillinga. I tillegg til programmet frå scena fekk lag og organisasjonar høve til å presentera seg med utstillingar i hallen. Osterøy bygdekvinnelag sytte for kaffi og kaker til alle som ønskte det. 4

74 Helse-, omsorg og sosial Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Blant anna er plan for psykisk helse og rus fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Ein har også gjennomført etableringa av palliativt team. Rådmannen/Stab Dei ulike stabsavdelingane har knapp bemanning og dels vert stillingar haldne vakante over tid. Dette gjer rådmannen sin kvardag meir utfordrande, men så lenge driftsrammene er stramme må det vera slik. Rådmannen har øvste ansvar for sakshandsaming og iverksetjing av politiske vedtak. Økonomistyring og -kontroll er prioritert i tillegg til overordna planlegging. Det siste året har innføring av ny programvare gitt nokre utfordringar. Dette gjeld m.a. nytt saksbehandlingssystem (verknad frå 01. januar 2014), ny heimeside (desember 2013) og sentralisering samt effektivisering av drift av ikt. Særleg Dokumentsenteret har brukt ressursar på desse prosjekta, noko som sjølvsagt har verknad for den daglege drifta her. Målet med ny teknologi og nye løysingar er betre effektivitet og kvalitet i drifta. Ny HR-leiar Som øvste leiar for administrasjonen tek personalpolitikk og personalleiing mykje tid, og i dette arbeidet vert godt og tett samarbeid med leiarar på alle nivå prioritert. Rett før sommarferien vart det tilsett ny HR-leiar og med denne tilsetjinga vil rådmann og leiarar få meir fagleg støtte og rettleiing i personal- og organisasjonssaker. Teknisk forvaltning Byggesak, kart- og oppmåling og landbruk og miljø vart frå desember 2013 flytta frå Sektor miljø og teknikk til Rådmannen. Dette er ei organisatorisk endring som ikkje medfører endra ansvars- og arbeidsområde for personalet. Offisielle vegadresser Osterøy er mellom dei kommunane som enno ikkje har innført offisielle vegadresser, men etter kvart må dette på plass, ikkje minst av omsyn til beredskap og krav frå utrykningsetatane. Adresseprosjektet blei starta opp våren 2013 og er godt i gang. Namnekomiteen har våren og hausten 2014 hatt møte med alle grendaråda. Namneforslaga skal, etter å ha vore til vurdering hos Stadnamntenesta, behandlast i Komite for oppvekst, idrett og kultur tidleg våren Komite for oppvekst, idrett og kultur som vil fastsetja vegnamna på vegne av heradsstyret. Skilting av vegar er planlagt gjennomført i løpet av Eksterne oppdrag Rådmannen prioriterer òg å delta på møte og i interkommunalt samarbeid, åleine og/eller saman med ordføraren. Særleg samarbeidet med Nordhordlandsregionen tek 5

75 mest tid. Som leiar i rådmannsutvalet kan ein påverka dagsorden og påverka vidare utvikling av samarbeidet til beste for Osterøy. Deltaking på regionalt og sentralt nivå er viktig for å ivareta og fremja Osterøy sine interesser i regionen, samt vera budd på endringar og nye oppgåver og krav som kommunen vil møta heile tida. Kommunereforma Regjeringa har gitt kommunane pålegg om å utgreia kommunesamanslåing og kva alternativ ein ser som aktuelle. Fylkesmannen i Hordaland vil gje støtte og rettleiing til prosessen i kommunane. Fylkesmannen møtte i heradsstyret 01. oktober og orienterte om regjeringa sine forventningar til prosess og framdrift i kommunane. 30. oktober vart det halde felles møte for formannskapa i Osterøy, Vaksdal og Samnanger kommunar. Fylkesmannen møtte også på dette møtet og orienterte frå møte i departementet same dag om arbeidet med kommunestruktur. På møtet vart det semje om at rådmennene må leggja fram ei sak om vidare prosess til behandling i dei 3 kommunane tidleg i 2015, og dette vert ei viktig sak for korleis framtida for Osterøysamfunnet skal bli; fortsatt eigen kommune eller samanslåing med ein eller fleire nabokommunar. 6

76 7

77 Møte Handsama Handsama Valstyre Eldreråd Rådet for funksjonshemma Komité for oppvekst, idrett og kultur Plan- og kommunalteknisk utval Formannskapsmøter Formannskapssaker Heradsstyremøter 7 7 Heradsstyresaker Heradstyret

78 Økonomisk oversyn 2014 Innleiing 2014 vart eit godt økonomisk driftsår for Osterøy kommune. Netto driftsresultat enda på nesten 12,5 millionar, noko som er tilstrekkeleg til å dekkje heile det oppsamla restunderskotet, som pr var på kr 11,3 millionar. I budsjettvedtaket for 2014 vart det lagt til grunn at kommunen skulle klare å dekke inn kr 8,6 millionar av oppsamla underskot i I budsjettrevisjon i 2014 vart målet om underskotsdekning ytterlegare skjerpa, til full underskotsdekning i løpet av Korrigert netto driftsresultat er eit omgrep som m.a. Kommunal rapport nyttar i samband med utarbeiding av Kommunebarometeret. Her vert netto driftsresultat justert i høve til inntekt frå mva-kompensasjon frå investering samt premieavvik frå pensjon. Mvakompensasjon frå investeringsutgift vert ikkje lenger ført i driftsrekneskapen, så justeringa frå og med 2014 knyt seg til premieavvik. Korrigert netto driftsresultat for 2014 vart kr 19,5 millionar i pluss. Det utgjer 3,5 % av samla driftsinntekt. I 2012 var korrigert netto driftsresultat nesten kr 10 millionar i pluss, mens det året før var kr 0,2 millionar i minus. Kommunen si samla driftsinntekt var i 2014 på om lag kr 555 millionar. Korrigert netto driftsresultat kr 19,5 millionar utgjer 3,5 % av driftsinntekta. 9

79 Rekneskapsskjema 1A (samandrag) (tal i millionar kr) Reknesk Just budsj Oppr budsj Reknesk Sum frie disponible inntekter*) 403,5 402,4 405,8 385,5 Netto finansutgift ,5-17,6-14,5 Netto avsetjing inkl underskotsdekning -11,3-11,3-8,6-4,2 Til fordeling drift 377,2 375,6 379,6 366,8 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 377,0 375,6 379,6 366,8 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0, NB: Kun inntekt og utgift ført i rekneskapen på ansvar Sentrale postar er med i 1A. For totaloversyn, sjå Økonomisk oversikt drift i rekneskapen. *) «Frie disponible inntekter» er Skatt, rammetilskot, eigedomsskatt, konsesjonsavgift og generelle statstilskot inkl flyktningetilskot. Dei frie disponible inntektene (skjema 1A) auka med 4,7 % frå 2013 til Samla driftsinntekt auka med 4,2 % i høve til Størst auke i løpande kroner har me på skatt/rammetilskot, medan det er størst prosentvis vekst på eigedomsskatt, som følgje av auka skattepromille frå 2013 til Skattepromillen for bustadar og fritidsbustadar auka frå 4 til 6 promille. I høve opprinneleg budsjett er det ein mindreinntekt på kr 2,3 millionar samla for dei frie disponible inntektene. Skattesvikten for landet i høve til føresetnadene i statsbudsjettet er hovudårsaka. Flyktningetilskot (kr 1,7 millionar) dekkjer opp delar av svikten, slik at samla mindreinntekt er noko lågare enn svikten i skatt/rammetilskot. Forbruk for sektorane: Skjema 1B (tal i millionar kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk i % Rådmannnen og stabsseksjonar 45,3 49,3-4,0-8,1 % 48,1 43,6 Felles IKT* 4,2 3,0 1,2 40,0 % 3,0 4,5 Oppvekst, undervisning og kultur 163,6 159,4 4,2 2,6 % 157,1 161,7 Helse, omsorg og sosial 159, ,3 0,8 % 155,8 156,3 Miljø og teknikk 17,6 18,5-0,9-4,9 % 18,4 16,3 Sjølvkost -5,3-5,6 0,3-5,4 % -5,6-5,1 Sum sektorane 384,7 382,6 2,1 0,5 % 376,8 377,2 Sum utanom felles IKT 380,5 379,6 0,9 0,2 % 373,8 372,7 * Netto utgift IKT i Nordhordland kr 4,2 mill er dekka med tilsvarande inntekt frå mva-kompensasjon, ført på sentrale postar. Det er såleis ikkje eit reelt avvik for kommunen samla sett. Nettoutgift i rekneskap for 2013 for dei 2 sektorane Rådmannen og stabsseksjonar og Miljø og teknikk er justert i høve til faktisk rekneskap, på grunn av flytting av Forvaltningsavdelinga frå Miljø og teknikk til Rådmannen og stabsseksjonar frå og med Tala i tabellen er såleis samanliknbare mellom åra. 10

80 Samla driftsinntekt: Reknesk Justert budsj Avvik Avvik i % Oppr budsj Reknesk (tal i millionar kr) Brukarbetaling 21,2 21,2-0,0 0 % 21,0 20,9 Sals- og leigeinntekt 29,6 27,7 1,9 6,9 % 27,4 31,1 Refusjonar 98,4 89,4 9,0 10,1 % 84,7 92,8 Skatt og rammetilskot 378,2 379,0-0,8-0,2 % 382,0 367,0 Eigedomsskatt 19,2 19,2-0,0-0,1 % 19,2 14,2 Overføringar og anna 8,3 5,3 3,0 56,0 % 5,1 6,6 Sum driftsinntekt 555,0 541,9 13,1 2,4 % 539,4 532,6 Nettoutgifta for sektorane auka med kr 7,8 millionar i høve til 2013, noko som utgjer 2,1 %. Det er såleis ein ganske låg auke i nettoutgifta, noko som bidrar positivt til resultatet. Samla driftsutgift for kommunen har auka med 2,98 %. Når veksta i nettoutgift for sektorane er lågare enn sjølve utgiftsveksten, skuldast det at auken i inntekt hjå sektorane er høgare enn auken i utgift. Den kommunale deflatoren for 2014 var 3 % og kan nyttast som ein indikator på gjennomsnittleg utgiftsvekst i kommunesektoren for Kommunen sin utgiftsvekst på 2,98 % ligg såleis tett opp mot den kommunale deflatoren. Budsjettstyring og -avvik Det er framleis negativt avvik mellom rekneskap og budsjett i 2014 for sektorane samla, men avviket er mykje lågare enn dei seinare åra. Sektorane, utanom Felles IKT, har eit samla meirforbruk på kr 0,9 millionar i høve justert budsjett, noko som utgjer 0,2 %. Det er sektor Oppvekst, undervisning og kultur som har størst avvik, både i kroner og prosent. Driftssituasjonen til kommunen vart strammare gjennom året. Dei store sektorane hadde vanskar med å halde budsjettet, kommunane i landet fekk svak utvikling i skatteinntekta og budsjettet til Osterøy vart justert med målsetjing om å klare full underskotsdekning i løpet av På bakgrunn av ein allereide svært stram drift i sektorane, såg det vanskeleg ut å skulle klare å balansere samla budsjett/rekneskap. I løpet av året meldte sektorane om til dels store avvik, og det var ikkje midlar å tildele for å hjelpe på situasjonen. Dei sentrale postane har òg i 2014 bidratt til godt resultat og at ein har klart å dekkje oppsamla underskot. Når det gjeld skatt og rammetilskot har kommunen ei samla mindreinntekt på kr 0,8 millionar i høve til justert budsjett. Skatteinngangen i landet var svært dårleg, noko ein òg såg på Osterøy kommune sin eigen skatteinngang, men som òg slår ut med dårlegare inntektsutjamning i rammetilskotet. Sjølv om inntektsbudsjettet vart justert ned med kr 3 millionar i høve opprinneleg budsjett, synte rekneskapen eit negativt avvik ved årsslutt. Finanspostane er positive både på inntekts- og utgiftssida med eit samla positivt avvik på kr 0,5 millionar i skjema 1A. I høve til opprinneleg budsjett er det eit positivt 11

81 avvik på kr 2,6 millionar. Finanspostane vart justert med kr 2,1 millionar i løpet av året, og var med på å finansiere auka underskotsdekning. Lønsreserven som vart sett av med kr 10,4 millionar for 2014, bidrog òg positivt til resultatet. Etter gjennomgang av lønsoppgjeret og overføring av midlar til sektorane for å dekke kostnadene med lønsoppgjeret for 2014, hadde kommunen unytta midlar på kr 3 millionar. Løn Tabell: Gruppert lønsutgift justert for sjukeløns- og fødselspengerefusjon: Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk Type 2014 i % Fast løn og tillegg 242,0 2,5 % 244,8 247,8 236,0 Variabel løn, godtgjering mv 46,3-1,6 % 41,3 41,9 47,0 Delsum 288,3 1,8 % 286,1 289,7 283,1 Pensjon inkl premieavvik 38,8 6,0 % 42,6 42,9 36,6 Arbeidsgjevaravgift 43,7 1,9 % 45,0 44,6 42,9 Oppåvepliktig utgift 1,5-18,7 % 1,8 1,9 1,8 Sjukelønsrefusjon -15,7-0,4 % -10,1-9,6-15,7 Sum 356,6 2,3 % 365,3 369,4 348,6 Tabell: Lønsutgift justert for sjukeløns- og fødselspengerefusjon, sum pr sektor: Reknesk Endring Just budsj Oppr budsj Reknesk 2014 i % Rådmannen og stabsseksjonar 34,5 2,3 % 36,1 35,3 33,7 Felles IKT 13,2 6,1 % 13,1 13,1 12,5 Oppvekst, undervisning og kultur 146,4 0,7 % 147,6 146,5 145,3 Helse, omsorg og sosial 151,9 1,8 % 155,8 153,9 149,1 Miljø og teknikk 10,3 22,0 % 9,6 10,0 8,4 Sjølvkost 1,7 3,3 % 2,2 2,2 1,6 Sentrale postar -1,3-32,9 % 0,9 8,3-2,0 356,6 2,3 % 365,3 369,4 348,6 Dei 2 tabellane over syner kommunen sine lønsutgifter vist på 2 ulike måtar. Fyrste tabellen syner lønspostane samla for kommunen, gruppert på lønstypar, med endringskolonne som samanliknar rekneskap 2014 og rekneskap Andre tabellen syner lønspostane samla for sektorane i kommunen. Samla lønsutgift i kommunen (inklusiv sjukelønsrefusjon og oppgåvepliktig utgift) har auka med 2,3 % i Endring i samla løn vert påverka av fleire ulike faktorar: nye stillingar (auka aktivitet/omfang på tenestene) lønsvekst (lønsoppgjer, tillegg, lønsglidning mv) 12

82 sjukefråvær med behov for vikar behov for ekstrahjelp/overtid pensjonsutgift inkl premieavvik KS opplyser i samband med tariffoppgjeret at berekna årslønsvekst frå 2013 til 2014 for kommunane er 3,1 %. Samla vekst i lønsutgifter før pensjon og arbeidsgjevaravgift m.m. i Osterøy er 1,8 %, og såleis lågare enn årslønsveksten i KS-området. Ein ser såleis ein effekt av tiltak for reduksjon og innsparing. I den sektorvise tabellen ser ein at det er sektor Oppvekst, undervisning og kultur som har lågast auke i lønskostnader i høve til 2013, og ser såleis ein tydeleg effekt av tiltaka som er sett i verk innan sektoren. Pensjonskostnadene for kommunen aukar. I mange år har kommunen hatt lågare utrekna pensjonskostnad enn betalt premie. Denne forskjellen er inntektsført, og skal utgiftsførast igjen fordelt over fleire år. I 2013 og 2014 har ein hatt effekten av å skulle utgiftsføre (tilbakeføre) inntektsføringa frå tidlegare år samstundes som inneverande års premiavvik er negativt og skal utgiftsførast. Utrekna pensjonskostnad er altså høgare enn utgiftsført premiebetaling. I 2014 er premieavviket inkl utgiftsføring av tidlegare års inntektsføring, kr 7,0 millionar i utgift inkl arbeidsgjevaravgift. I 2013 var tilsvarande kr 6,1 millionar og i 2012 kr 1,4 millionar. Ser ein tilbake til 2009 hadde kommunen ei inntektsføring på kr 7,1 millionar på denne posten, ein nominell forskjell på over kr 14 millionar i høve til Utvikling premieavvik (negativt beløp er inntekt): Inntekt og utgift Frå rekneskapsrapporten: Økonomisk oversikt drift, ser ein at det har vore ein auke i samla driftsinntekt til kommunen frå kr 532,6 mill i 2013 til 554,9 millionar i Auken er på 4,20 % medan driftsutgiftene har auka med 2,98 %. Dette har gjeve ein positiv økonomisk utvikling, og gjer at brutto driftsresultat betrar seg frå 1,4 millionar i 2013 til kr 7,9 millionar i Det visast til kapitla for dei einskilde sektorane for nærare forklaringar av avvik for dei ulike tenesteområda. Mange nødvendige tiltak har vorte iverksett gjennom året. Stram budsjettsituasjon og pålagte budsjettkutt har nødvendiggjort lokale tiltak innan mange einingar og sektorar. På bakgrunn av ei vanskeleg økonomisk utvikling gjennom året vart det 13

83 på hausten iverksett generell innkjøps- og tilsetjingsstopp for å betre det økonomiske resultatet og for å auke moglegheiten for å nå målet om full underskotsdekning. På finanspostane er det lågare nettoutgift enn budsjettert. Det er utgiftssida med lågare renteutgift enn budsjettert som har bidratt mest. I tillegg har inntekt frå utbytte som ikkje har vore budsjettert bidratt positivt på inntektssida. Renteutviklinga med både lågare korte og lange renter har gjeve utgiftsreduksjon. Rentesituasjonen vil framover verte vurdert med tanke på å auke andelen lengre rentebinding for å redusere risikoen for utgiftsvekst når ein får renteoppgang igjen. Med auka lånegjeld slik ein planlegg framover, vil dette vere viktig for å ha eit mest mogleg føreseieleg renteutgiftsnivå. Akkumulert (oppsamla) premieavvik pr er kr 19,5 millionar inkl arbeidsgjevaravgift. Akkumulert underskot er kr 0. Samla oppsamla premieavvik og underskot var kr 37,8 millionar Samanlikna med andre kommunar (Kostra) har Osterøy kommune: o Låg inntekt o Mykje av inntektene er frie o Godt netto driftsresultat o Nedbetalt underskot på drifta o Akseptabel gjeldsbelastning Utgiftsbehov i høve til gjennomsnittskommunen. 1,0 er gjennomsnitttet: ,086 1,095 1,101 1,072 1,068 1,051 1,057 Brutto driftsinntekt pr innbyggar: Osterøy Osterøy Osterøy KG 10 Landet u Oslo KG 10 = Kommunegruppe 10 i SSB si inndeling 14

84 Med utgangspunkt i utgiftsbehov som skildra i fyrste tabell over, måtte Osterøy i 2014 ha 5,7 % høgare inntekt for å levere tenester av same omfang og kostnad som ein gjennomsnittskommune. Tabellen Brutto driftsinntekt pr innbyggar indikerer at det ikkje er tilfelle. Osterøy kommune har lågare inntekt enn gjennomsnittet, men høgare utgiftsbehov. Kommunen har såleis ein stor utfordring med å kunne levere tenester i same omfang og kvalitet som andre kommunar (gjennomsnittskommunen). Konsekvensen må verte å levere rimelegare tenester enn gjennomsnittet. Dette kan gjerast ved å levere færre tenester, tenester med lågare kvalitet, og/eller å vurdere strukturane for tenesteytinga. I tillegg er det viktig å ha fokus på inntektene. Om økonomien framover Driftsresultatet for Osterøy kommune betra seg i 2013 i høve åra før det, og i 2014 vart det ytterlegare framgang. Utfordringane vidare er likevel store, og det vil vere behov for tiltak for å balansere drifta i tida som kjem. Ei avdeling på Osterøytunet var stengt i deler av 2009 og 2010, dette gav innsparingar, men òg store vanskar for driftssituasjonen i heimetenesta og for einskilde brukarar med ynskje om institusjonsplass. Dette syner at innsparingar er vanskelege og har konsekvensar. I 2013 vart det vedteke, og gjennomført, endringar i struktur innan grunnskulen, samt iverksett nye kriterier for tildeling av midlar til skulane når det gjeld spesialundervisning. Vedtekne tiltak innan grunnskuletenesta har vore heilt nødvendige for at kommunen skal klare å få til ein sunn bærekraftig økonomi i åra som kjem. Men det vil òg vere naudsynt med innstramming i pengebruken på andre område i kommunen. Balanseutvikling Eigedelar Anleggsmidlar 819,6 857,7 898,4 914,7 946, ,1 Omløpsmidlar 117,9 138,9 135,6 148,1 161,1 174,1 Sum eigedelar 937,5 996, , , , ,2 Eigenkapital og gjeld Eigenkapital 234,1 242,9 139,8 92,8 74,6 80,4 Langsiktig gjeld 648,6 696,8 818,9 892,1 952, ,8 Kortsiktig gjeld 54,7 56,9 75,4 78,1 79,9 82 Sum EK og gjeld 937,5 996, , , , ,2 Balansen består av 2 sider: På den eine sida har me eigedelane. På den andre sida har me eigenkapital og gjeld. Eigedelsida er delt i anleggsmidlar og omløpsmidlar. Eigenkapital- og gjeldssida er delt i eigenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Eigenkapital og gjeldssida syner korleis eigedelane er finansiert. Samla balanseført verdi av eigedelane til kommunen er auka med kr 76,8 millionar i høve til Det aller meste av balanseførte eigedelar knyt seg til fast eigedom og anlegg samt pensjonsmidlar. Dei postane utgjer samla meir enn kr 929 millionar. 15

85 Det er ein stor auke i langsiktig gjeld som skuldast både auke i pensjonsforpliktelsane og auke i den langsiktige gjelda. Av samla auke kr 68,9 millionar kjem kr 32,9 millionar frå auke i pensjonsforpliktelsane. Pensjonsmidlane aukar nesten like mykje (kr 31,1 mill) og ein ser såleis stor auke i langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelse) og nedgang i eigenkapitalen (kapitalkonto). Sjå note 2 til rekneskapen om pensjon. Oppsamla underskot er redusert frå kr 11,3 millionar til kr 0, og ein har eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) på om lag kr etter underskotsdekninga. Oppsamla premieavvik er redusert frå kr 26,5 millionar til kr 19,5 millionar inkl arbeidsgjevaravgift pr Dette er eit oppsamla avvik som skal tilbakeførast/utgiftsførast i rekneskapen over dei komande åra. Det må altså dekkast inn gjennom drifta på same måte som underskot, men over fleire år. Premieavvik frå og med 2011 skal tilbakeførast over 10 år. Frå og med 2014 er amortiseringstida 7 år. Arbeidskapital/likviditet Omløpsmidlane i balansen består av dei mest likvide midlane. Kontantar, bankinnskot, kortsiktige plasseringar og kortsiktige fordringar. Omløpsmidlane må vere store nok til å kunne dekke den kortsiktige gjelda. Kommunen må til ei kvar tid kunne dekke dei løpande forpliktelsane sine. Omløpsmidlane korrigert for kortsiktig gjeld vert kalla arbeidskapital. Arbeidskapitalen er såleis eit bilete på likviditeten til kommunen når ein òg tar høgde for storleiken på forpliktelsane som skal dekkast. Jo høgare arbeidskapitalen er jo betre er likviditeten og kommunen sin evne til å møte forpliktelsane. Diagrammet under syner utviklinga av arbeidskapitalen pr det einskilde år frå 2009 til Diagram: Arbeidskapital pr (tal i millionar kr) Lånegjeld Kommunen si lånegjeld har stor betydning for den samla økonomiske driftssituasjonen. Jo større lånegjelda er jo høgare driftsutgifter vil ein ha gjennom postane avdrag og renteutgifter. Osterøy kommune har ikkje særskilt høg lånegjeld i høve til innbyggartalet eller i høve til inntekta. Likevel utgjer samla utgift til renter og avdrag nesten kr 20 millionar i rekneskapen for Med høgare lånegjeld vil ein naturleg nok få høgare utgift på desse postane. Med høgare rentenivå vil presset på utgiftssida vere betydeleg. Såleis vil det vere viktig å ha fokus på stabilitet og ha ei låneportefølje der ein vesentleg del sikrast mot 16

86 renteauke gjennom rentebinding. Diagrammet under syner utviklinga frå 2009 til 2014 der lånegjelda pr innbyggar har auka svakt år for år i perioden, medan lånegjelda i % av driftsinntekta har vorte redusert år for år, før det vart ein auke frå 2013 til Diagram: Lånegjeld i % av driftsinntekt og lånegjeld pr innbyggar 17

87 Organisasjon og medarbeidarane Organisasjonen Osterøy kommune har organisert tenestene i 3 sektorar som er retta inn mot kvar sine tenesteområde. Her føregår det meste av tenesteproduksjonen. I tillegg har rådmannen ein stab som sørgjer for fellestenester ut mot sektorane og tenesteproduksjonen. Interkommunale IKT-Tenester Nordhordland er organisert som ei eiga eining under rådmannen. Denne eininga er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane i Nordhordland, der Osterøy kommune er vertskommune. Stabsseksjonar Rådmann Interkommunale IKT-tenester Nordhordland Sektoroppvekst, undervisning og kultur Sektor for helse, omsorg og sosial Sektor for Miljø og teknikk Etikk planlagde og iverksette tiltak Osterøy kommune har ikkje etablert etiske retningslinjer og standardar. Dette er heller ikkje eit krav, men kan vere eit verkemiddel til å påverke haldningar og åtferd. I 2009 gjennomførde revisjonen på oppdrag frå Kontrollutvalet i kommunen ein forvaltningsrevisjon på området arbeid med etikk og varsling i Osterøy kommune. Revisjonen tilrådde at kommunen vurderer å utarbeide etiske retningslinjer og at kommunen truleg har eit potensiale for å systematisere arbeidet med etikk og etisk kompetanseheving, og peika på at varslingsrutinar og omgrepet varsling trong verte gjort betre kjent i organisasjonen. Utkast til etiske retningslinjer er utarbeidd og har vore til drøfting i formannskapet. Dette arbeidet er ikkje ferdig. 18

88 Sjukefråvær Sjukefråværet i 2014 var totalt på 7,0%. Dette gjeld legemeldt og eigenmeldt fråvær og inkluderer ikkje fråvær ved barn og/eller barnepassars sjukdom. Sjukefråværet er redusert siste året og me ligg under landsgjennomsnittet i KS-området. Totalt sjukefråvær pr. år' Osterøy kommune 7,2 7,7 7,9 7,1 7 Landsbasis i KS-området 9,2 9,1 9,5 9,4 9,5 Landsbasis i kommunar 9,5 9,8 *Tala på landsbasis gjeld frå 4. kvartal året før til 3. kvartal meldingsåret Sjukefråvær pr. sektor

89 Tilsette og likestilling Bemanning og rekruttering Rekruttering vert gjort i medhald av avtaleverket, dvs at stillingane vert lyste ut internt når der er kvalifiserte deltidstilsette som ynskjer å auke opp stillingsstorleiken sin. Andre stillingar vert lyste ut eksternt. Osterøy si geografiske plassering som grannekommune til ein by med utdanningsinstitusjonar for dei fleste arbeidstakargrupper på høgskule- og universitetsnivå er nok ein av grunnane til at ein får godt kvalifiserte søkjarar til dei fleste stillingar. Men ein konkurrerer med andre kommunar og andre arbeidsgjevarar både når det gjeld løn og andre vilkår som må til for å gjere Osterøy kommune til ein attraktiv arbeidsgjevar. Dei stillingane som er vanskeleg å få nok søkjarar til er sjukepleiarar, vernepleiarar, ingeniørar og enkelte yrkesfagstillingar. Seniorpolitikk Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan vart evaluert i Osterøy kommune sin seniorpolitiske plan er basert på eit ynskje om å utsetje pensjoneringstidspunktet for aldersgruppa mellom 62 og 65 år. Dette er i samsvar med avtaleverket, m.a IA-avtalen. Seniortiltaka er ein kombinasjon av fri med løn og bonus. Alle arbeidstakarar får eit lønstillegg på kr pr år pr heil stilling når dei fyller 60 år. Dei som har 60% stilling eller meir kan søkje om inntil 8 fridagar med løn. Eller dei kan inngå avtale om bonus, kr for heil stilling eller tilsvarande for lågare stilling. Ein senioravtale gjeld for eit år om gongen og ikkje lenger enn til dei fyller 65 år. 20

90 Kompetansekartlegging og utvikling Osterøy kommune har i 2014 vidareført kompetansekartlegging. Sektor for helse, omsorg og sosial har utvikla strategisk kompetanseplan. Lønskompensasjon for auka kompetanse var eit hovudemne i lokale forhandlingar. Etter forhandlingar har det òg vore gjeve lønskompensasjon på kr og i tillegg til spesialkompetanse og tariffesta løn i høve til utdanning. Når det gjeld kompetanseutvikling, gjev Osterøy kommune noko økonomisk støtte og/eller praktisk tilrettelegging for tilsette som ynskjer å ta vidareutdanning eller fagbrev. I 2014 tok 3 av dei tilsette i sektor for oppvekst, undervisning og kultur, vidareutdanning i leseundervising og matte og 3 andre lærarar vidareutdanning i matte. I sektor for helse, omsorg og sosial tok 1 fagarbeidar vidareutdanning i psykisk helsearbeid og 1 grunnutdanning i vernepleie. I tillegg har sektoren tilsette under utdanning innan sjukepleier, psykisk helsearbeid, vidareutdanning i palliasjon og master innan helsearbeid. Lærlingar I 2014 tok Osterøy kommune inn fem nye lærlingar. To i helsefag, to i barne- og ungdomsarbeidarfaget og ein i IKT-faget. I 2014 var her tilsaman 16 lærlingar. Osterøy kommune innførte i 2013 betre oppfølging av lærlingane. Ein har fått gode oversiktlege læreplanar og innført ordning med at alle instruktørar skal gjennomgå instruktørkurs. Fagansvarlege har overordna ansvar for god fagleg oppfølging av både lærlingar og instruktørar. HMT og bedriftshelseteneste Dei personalgruppene som iflg regelverket skal ha faste helsekontrollar får det. Bedriftshelsetilbodet for anna personale vert gjeve som både individuell oppfølging i samband med oppfølging av og førebygging av sjukefråvær, slik som tilbod om legetime hjå bedriftslege, ergonomiske kartlegging av arbeidsplassen, og som arbeidsmiljøtiltak for grupper. Verneomboda på einingane gjennomførte i 2014 ei psykososial kartlegging av arbeidsmiljøet i samarbeid med bedriftshelsetenesta. Arbeidet med undersøkinga vil bli vurdert i samband med nye prosjekt i I 2014 har det vore gjennomført mange tilretteleggingstiltak i samarbeid med NAV. Som ei del av eit overordna kvalitets- og HMT-system er den papirbaserte HMT-handboka erstatta med elektronisk HMT-handbok. I 2015 vil ein innføre elektronisk system for melding av avvik. Dei ulike einingane arbeider samstundes med å legge inn lokale rutiner i elektronisk kvalitetshandbok som vil fortsetja inn i

91 Folketal og samfunnsutvikling Ved utgongen av 2014 var folketalet i Osterøy kommune personar. Kommunens befolkning har totalt auka med 56 innbyggjarar siste år, noko som representerer ein auke på 0,7 prosent. Basert på Hordaland fylkeskommune og SSB sine folketalsframskrivingar for Osterøy syner dei at innbyggjartalet vil fortsette å auke og at Osterøy i 2030 vil ha eit folketal på kring innbyggjarar. Folketalsutvikling (kjelde: statistikk.ivest.no) Auken i folketal kjem som resultat av fødselsoverskot og netto innflytting. Netto innflytting utgjer den største delen av veksten i kommunen. Tilhøvet mellom fødselsoverskot og nettoinnflytting i perioden (kjelde: statistikk.ivest.no). 22

92 Flyttemønster I 2014 flytta 275 personar frå andre plassar i Noreg til Osterøy. Samstundes flytta 271 personar frå Osterøy til andre stader i Noreg. 51 personar innvandra i 2014 frå andre land til Osterøy, mens 14 personar flytta frå Osterøy til utlandet. Utanlandske innflyttarar i Osterøy kjem i hovudsak frå Europa og innvandrarar frå Polen representerer den største gruppa utanlandske innvandrarar basert på nasjonalitet i kommunen. Geografisk syner flyttemønstera i Osterøy at Hausvik, Gjerstad, Lonevåg, Hauge, Valestrand sør, Valestrandsfossen, Raknes og Hamre er dei grunnkrinsane som har auka mest i folketal sidan år Dei andre grunnkrinsane på Osterøy har helt seg nokolunde stabile med unntak av ei mindre nedgang i dei mindre sentrale grunnkrinsane i kommunen. Næring og sysselsetting Prosentvis arbeidsløyse i Osterøy kommune var ved byrjinga av ,6 %. For aldersgruppa var ledigheita på 12 % av arbeidsstyrken. Det ligg ikkje føre tal for 2014, men tal frå 2013 synar at tal sysselsette per næring har halde seg relativt stabil dei siste åra med unntak av eit par næringar. Industrinæringa har hatt ei nedgang frå 656 sysselsette i 2008 til 569 sysselsette i 2013, medan helse og sosialtenester har hatt ei auke i sysselsette frå 551 i 2008 til 653 i Forretningsmessig tenesteyting har i den same perioden gått ned frå 73 sysselsette i 2008 til 44 sysselsette i Tal sysselsette per næring i Osterøy kommune (2013) Næring Tal sysselsette Primærnæringane 124 Bergverksdrift og utvinning 3 Industri 569 Elektrisitet, vatn, renovasjon 8 Bygge- og anleggsverksemd 369 Varehandel og motorvognreparasjonar 179 Transport og lagring 223 Overnattings- og serveringsverksemd 27 Informasjon og kommunikasjon 3 Finansiering og forsikring 9 Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 47 Forretningsmessig tenestyting 44 Offentleg administrasjon, forsvar og 101 sosialforsikring Undervisning 269 Helse- og sosialtenester 653 Personleg tenesteyting 50 Uoppgjeve 7 Totalt 2685 Tabellen syner tal på personar sysselsett i ulike næringar i Osterøy kommune (kjelde: statistikk.ivest.no) Talet på bedrifter i Osterøy har auka jamt sida Talet på einmannsføretak har hatt den største auken i perioden frå 2009 til 2014, mens det har vore ein nedgang i tal bedrifter med meir enn 50 tilsette i sama periode. 23

93 Tal på verksemder i Osterøy kommune Tal på verksemder Totalt tal bedrifter Utan tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette Tabellen synar tal på verksemder i Osterøy kommune og fordeling på tal talet sysselsette (kjelde: statistikk.ivest.no) Osterøy har stor utpendling til kommunar i Hordaland. Utpendlinga skjer hovudsakeleg til Bergen kommune. Det er ein liten del av befolkninga som pendlar til Osterøy frå andre kommunar i Hordaland. Pendling til og frå Osterøy Arbeidsstad Bustad Osterøy Bergen Nordhordland Sokkelen Elles i Hordaland Osterøy Bergen 279 Nordhordland 51 Elles i Hordaland 104 Tabellen synar arbeidstakarar som bur og jobbar i Osterøy kommune (kjelde: statistikk.ivest.no) Bustad og fritidsbustad Kommuneplanen sin arealdel vart rullert i I arealdelen vart det lagt til rette for 595 daa til bustad (herav 380 nye daa) og 188 daa til fritidsbustad. Ein har ikkje oppdaterte tal for bustadbygging i 2014, men oppdaterte tal frå 2013 syner at ein hadde ein relativt stor bustadbygging dette året. I 2013 vart det totalt ferdigstilt 78 bustadar. Av desse vart 64 stykk tomannsbustader, rekkehus og fleirmannsbustader, mens det vart bygd 10 stykk einebustader og 4 fritidsbustader. Ferdigstilte bustadar og fritidsbustader i Osterøy kommune Bustadbygging i alt Fritidsbustad Einebustad Tomanns, rekkehus og fleirmannsbustad Blokker og andre store bustadbygg 18 6 Tabellen synar ferdigstilte bygg i Osterøy i perioden (kjelde: statestikk.ivest.no) 24

94 Helse, omsorg og sosial Sektor for helse, omsorg og sosial Sektorleiar: Mette Fauskanger Nestleiar: Inger Fossland Forvaltning: Solveig Brandsdal, Terese Rosnes Osterøytunet Demens avdeling Jartru Reigstad Osterøytunet somatisk avdeling Rita Hellevang Osterøytunet Kjøkken Jan-Roald Hanstvedt NAV / Sosialtenesta Vigleik Kalland Legetenesta Mette Fauskanger Ergo- og fysioterapitenesta Anne Sidsel Hoel Eining for Psykisk helse og rus Astrid Ahmer Heimetenestene Leiar: Cecelie Eriksen Nestleiar: Astrid A.Pedersen Bu- og avlastningstenesta Sone 1 May-Britt Borge Bu- og avlastningstenesta Sone 2 Merethe Mjelstad Presentasjon av sektoren Helse, omsorg og sosial yter tenester med målsetjing om å gje riktige tenester i høve til den einskilde brukar sitt behov etter gjeldande lovkrav. Einskildmennesket sine ressursar og funksjonar skal takast hand om så langt som råd. Ein har og i 2014 hatt fokus på oppdatering av planverk og styrka kompetansen på sakshandsaming. Arbeidet med plan for psykisk helse og rus vart fullført i 2014, det same vart strategisk kompetanseplan for sektoren. Dette er eit stort og viktig arbeid som gjev retning for tenesteomfang og satsing på kompetanse i mange år framover. Staten si satsing gjennom kompetanseløftet 2015 gjev sektoren ein unik moglegheit for å heve den formelle kompetansen til våre eigne tilsette. Vi har gjennom dette fått ei bevisst tilnærming til det å behalde og rekruttere kritisk kompetanse. I 2014 har ein søkt midlar gjennom Kompetanseløftet, og kommunen fekk i underkant av kr til å auka kompetansen gjennom fagutdanning, høgskuleutdanning og vidareutdanning. Ein ser at stadig fleire av våre brukarar ynskjer å vere heime eller på Osterøytunet den siste tida av livet. Dette gjorde at vi søkte om midlar frå Helsedirektoratet til å starta eit prosjekt i omsorg ved livets slutt. Prosjektet var toårig og fokuserte på kompetanseheving, direkte 25

95 pasientretta arbeid og systemarbeid. Dette prosjektet blei fullført i 2014 og blir implementert i ordinær drift frå Prosjektet har heva kompetansen innan området og gjeve oss gode verkty vidare. Samhandlingsreforma har gjeve kommunen nye, store utfordringar. Krava til heilskaplege helse- og omsorgstenester er større enn nokon gong. Erfaringane frå 2014 syner ein endra pasientflyt og pengestrøm mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Det har vore gjort mykje godt arbeid både internt i kommunen og interkommunalt for å gjere organisasjonen best mogleg rusta til å handtere nye ansvarsområde. Når det gjeld kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta, inneber det at kommunen skal dekkja ein del av kostnadane når kommunen sine innbyggjarar vert behandla på sjukehus. (I 2014 vart kostnaden til spesialisthelsetenesta vesentleg meir enn budsjettert.) I høve til ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenesta, har kommunen tatt imot så nær alle som er meldt. Det har vore gjennomført brukarundersøkingar også i 2014 og ein kan stadfesta at brukarane er godt tilfredse med tenestene og at våre tilsette møter dei med respekt og god kompetanse. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Helse, omsorg og sosial 159, ,3 0,8 155,8 156,3 Helse, omsorg og sosial har hatt eit meirforbruk i 2014 på kr 1,3 millionar. Pleie og omsorg i institusjon Pleie og omsorg i heimen Bu- og avlastningstenesta Medfinansiering Helse/legetenester Fysio/ergo Sosial Psykisk helse Avvik Pos. 0,5 mill Pos. 0,7 mill Neg. 1,5 mill Neg. 0,9 mill Neg. 0,1 mill Pos. 0,2 mill Pos. 0,4 mill Neg. 0,6 mill Meirforbruket i sektoren skuldast i hovudsak for lav budsjettering av medfinansiering av samhandlingsreforma i forhold til endeleg kostnad samt overforbruk i Bu- og avlastingstenesta og i psykisk helse. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Ta imot ferdigbehandla pasientar frå 99% spesialisthelsetenesta til institusjon eller heimeteneste. Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara Utsett til 2015 funksjonsnivået lengst mogleg. 26

96 Sikra aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstenestene skal styrka det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom å stimulera til fysisk aktivitet, sundt kosthald, sosiale og kulturelle aktivitetar og deltaking i samfunnet. Bidra til at det vert utarbeida gode avtalar mellom legevakttenesta, ambulansetenesta, AMK og akuttmottaka i spesialisthelsetenesta Elektronisk meldingsutveksling er implementert Styrking av det helsefremjande og førebyggjande arbeidet Bidra til utdanning av helsepersonell gjennom gode praksisplassar og praksisundervisning Bidra med brukarkoordinatorar til personar som ynskjer individuell plan etter oppdrag frå koordinerande eining. Jfr. HOS lova 7-2 I samarbeid med FMH vert det utarbeid kompetanseog rekrutteringsplanar for leiarar og øvrige tilsette innan helse- og omsorgstenestene. Behandling av pasientar i kommunen før, i staden for og etter sjukehusinnlegging. Dette gjeld eksempelvis pasientar med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrande behandling, KOLS, infeksjonar, ernæringssvikt, medikamentjusteringar, psykiske lidingar og/eller rusproblem. Observasjon for å avklare trong for innlegging i sjukehus Etterbehandling etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim Planverk Kommunedelplan for helse, omsorg og sosial Iverksetjast i tråd med Helse- og omsorgplan Gjennomført Gjennomført med HUS og HDS Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Ferdigstillt arbeidet med utarbeiding av Strategisk kompetanseplan for Helse, omsorg og sosial. Ein har hatt høgt fokus på dette også i Ferdigstilt Plan for habilitering og rehabilitering Rullerast i 2015 Strategisk kompetanseplan for HOS Ferdigstillt 2014 Temaplan for Demens Arbeid starta Temaplan, Bustadsosial plan Rullerast i 2015 Ruspolitisk handlingsplan Ferdigstilt i 2014 Temaplan Psykisk helse og Rus Ferdigstilt i 2014 Ambulante team Demens Type 2- diabetes (Team er ikkje etablert) Rus Palliasjon (Vi har fått midlar til eit toårig prosjekt) Etablert Det vert vurdert interkommunalt samarbeid Etablert Ressursgruppe i Tverrfagleg palliasjon er etablert Ferdigstillt i

97 Legetenesta Osterøy kommune har ansvar for at innbyggjarane får tilbod om legetenester på dagtid, akutt hjelp på kveld, natt og helg. Fastlegane i kommunen kan påleggast kommunale arbeidsoppgåver som tilsynsverksemd for pleie- og omsorgstenesta og konsultasjonar på helsestasjonen inkludert skulehelseteneste. Berre ein av legane er kommunalt tilsett, ho har 40% stilling som Kommuneoverlege og 60% som Sjukeheimslege. Dei andre legane arbeidar ved Valestrand legekontor, som er eit heilt privat kontor og Lonevåg legekontor som er kommunalt driven med sjølvstendig næringsdrivande fastlegar. Årsverk i kommunehelsetenesta R 2013 B 2014 R 2014 Hjelpepersonell Turnuslege Kommuneoverlege/Sjukeheimslege Legeheimlar Lokal legevakt på Osterøy måndag til torsdag som blei etablert i 2013 har fungert godt. Auka oppgåver for legane i kommunen som følgje av samhandlingsreforma helt fram i Pasientane vert utskriven frå sjukehus tidlegare, og treng i stor grad medisinsk oppfølging frå fastlegar og sjukeheimslege. Kommuneoverlegen har òg brukt mykje tid opp mot samarbeidspartar i Nordhordlandsregionen og spesialisthelsetenesta. Vidare har kommuneoverlegen nytta ein del tid til miljøretta helsevern og samfunnsmedisin. I 2014 fekk ein i Lonevåg Legsenter på plass e-meldingar, (elektronisk meldesystem mellom sjukehus, apotek og hjelpetenesta). Målsetting i budsjett Resultat 2014 Setta i verk tiltak i ny helse- og omsrogsplan Kontinuerlig Ergo- og fysioterapi Eininga gjev tilbod om rehabilitering og habilitering i høve til individet sin deltaking i daglege aktivitetar, i og utanfor heimen. Ergoterapeuten har einingsleiarfunksjonen. Tilbodet om rehabilitering og habilitering ytast i høve til enkeltindividet sitt behov for oppfølging etter sjukdom og skade. Tenestene ytast til brukarar i barnehagar, skular, heimetenesta og Osterøytunet. 28

98 Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Ergoterapeut Fysioterapeut 2 2 1,8 1,8 Turnus fysio ,7 Aktivitør 0,5** 0,5** 0,5 0,5 Miljøarbeidar 1,5 1,5 1,4 1,4 Heimlar private fysioterapeutar 4* 4* 4 4 *Driftsavtale med Osterøy kommune. **Overført frå Osterøytunet i 2012 Aktivitet, resultat og analyse I 2014 har Ergo- og fysioterapi totalt fått 386 tilvisingar. Mange får tilvisingar både til ergo- og fysioterapi. Samla aukar etterspørselen noko kvart år. Det har vore ventelister både hjå dei kommunale og private tenestene. Osterøy Fysioterapi skriv eiga årsmelding. Det stod 40 brukarar på venteliste til kommunal teneste ved årskiftet.vi ser ei auke i tilviste born. Samhandlingsreforma medfører fleire samansette og akutte problemstillingar, då pasientar kjem raskare heim til kommunen frå sjukehus. I 2014 var tenestene inne i 87 av korttidsopphalda ved Osterøytunet. 31 heimebuande mottok tilbod om dagrehabilitering. Leverte tenester Iverksette kommunale tenester Einingsleiar har delteke i prosjektet Tverrfagleg Palliasjon. Det har vore ei lita nedgang i iverksette tenester, hovudårsaka er at tenesta ikkje hadde turnuskandidat i fysioterapi Brukarar Ergoterapi Fysioterapi Tekniske hjelpemiddel Eininga får eit jamt auka ansvar rundt hjelpemiddel kvart år grunna endringar i drift hjå NAV hjelpemiddel (endringar i statsbudsjett) som resulterer i meir montering, opplæring og oppfølging i kommunen. Dette har vi sett over år, og er ein direkte konsekvens av både Nav sin strategi med meir ansvar lokalt og Samhandlingsreforma med fleire alvorlege sjuke som kjem heim til kommunen. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Førebyggjande heimebesøk til eldre for å styrka den eldre sin moglegheit for eigenmeistring og bevara funksjonsnivået lengst mogleg Ergoterapeut har delteke i nokre 1.gongs heimebesøk med forvaltningssjukepleiar. Det har ikkje vore rom for systematisk arbeid og utarbeiding av gode rutinar og arbeidsmåtar. 29

99 Styrka fokus på habilitering og rehabilitering i sektoren generelt Deltaking i tverrfaglege team Styrka hjelpemiddellageret opp mot samhandlingsreforma Brukarundersøking Etablere modell for systematisk arbeid i høve rehabiliteringsopphald på Osterøytunet Det er ei stor utfordring å halde fokus på tverrfagleg utvikling med stort press i alle aktuelle tenester i sektoren. Det har vore ein idedugnad i ei lita kollokvie gruppe i løpet av Det er etablert faste samarbeidsmøte med heimetenestene. Einingsleiar var medlem i prosjektet tverrfagleg palliasjon som blei avslutta desember Tenestene deltar i oppretta palliasjonsforum. Alle tilsette dokumenterar i Cosdoc så langt fagprogrammet tillet. Det er ynskjeleg med ein dataplass til på hjelpemiddellageret. Logistikkprogram for korttidslager er vurdert, og ikkje blitt priortert grunna økonomisk situasjon. Dette vanskeleggjer logistikken og oversikten på korttidslager. Korttidslager har for dårleg lokaliteter med omsyn til vask/tørk av hjelpemiddel. Ikkje gjennomført. Innhald og prosedyrar i korttids/rehabiliteringsopphald er utarbeid på tvers av tenester på Osterøytunet. Arbeidet heldt fram. Tilvisningsrutiner og faste møte på gr 7 er etablert. Rullering av temaplan habilitering og rehabilitering Rulleringa er utsett til Dagavdelinga Osterøytunet Rutiner for aktivitet, oversikt og systematikk er utarbeid 30

100 KOSTRA for Legetenesta og Ergo- fysiotenesta Brutto driftskostnader pr innbyggar er over landsgjennomsnittet, medan lønskostnader er lågare enn landet. Dette er samla tal for både helsestasjon, førebyggjande helsearbeid, legetenesta og fysio- /ergoterapi. Osterøy kommune brukar ein større del av sitt budsjett på førebyggjande helsearbeid, ergo- og fysioterapi samt legeteneste enn gjennomsnittet for kommunegruppa og gjennomsnittet for landet. 31

101 Osterøy kommune prioriterer kommunehelse og brukar meir ressursar til førebyggjande helsearbeid og til diagnose, behandling og reabilitering pr innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Osterøy kommune ligg under landsgjennomsnitt når det gjeld tilgang på leger og fysioterapeutar. 32

102 Når det gjeld tal på pasientar pr lege så ligg Osterøy kommune midt i mellom Andebu og landsgjennomsnittet. NAV - sosial Nav sosialtenesta har ansvaret for økonomisk sosialhjelp, rusomsorg, Kvalifiseringsprogrammet, Husbank etablering/startlån og generell rettleiing. Nav Osterøy har ei kommunal bemanning på tilsaman 5,2 stillingar. For fyrste år på lenge har sosialhjelpsutgiftene vore stabile og rekneskapstala viser eit mindre forbruk i høve budsjettet. Målsetjinga var å få fleire i aktivitet, færre på stønad og samt unngå framtidig Naving Tiltaka for å nå målsetjinga har vore fleire. Det overordna er at ein har sett inn eit stort fokus på dei 3 fyrste månadane brukar søkjar om sosialstønad. Med tidleg innsats er målet å få kartlagt, setja i gong tiltak for å unngå ein langsiktig Naver Eit av tiltaka er auka fokus på økonomisk rådgjeving. Det har gjeve resultat med at det er redusert søknader om naudhjelp og at brukarar på sikt får kontroll over sin eigen økonomi. Anna tiltak er at ein har inngått eit samarbeid med Opro med arbeid for sosialhjelp. Behandlingstida er godt innanfor forvaltningsfristen. Eit av fokusområda har vore å få redusert krisehjelp, og det har vi klart med eit systematisk arbeid. Vi ser ein auke på personar under 30 år, dette er urovekkande. Nav har generelt ei storsatsing på denne gruppa, og det har også Osterøy. Med dei ressursane vi har tilgjengelege, har ein prioritert høgt personar som lever på sosialhjelp og er klar til formidling vidare. Vidare blir dei personane som er inne i Kvalifiseringsprogrammet høgt prioritert på oppfølging. Arbeidet med økonomisk rådgjeving og Husbanksaker har ein jamn auke. Og det er urovekkande den auken som har kome med brukarar med stor gjeldsbyrde. Sakshandsamar si arbeidsmengde fordelar seg 60 % til Husbank og 40 % til gjeldssaker. Innanfor Husbanksakar ser me ei sterk auke av arbeidsinnvandrarar som søkjer startlån. Me ser òg ein 33

103 del unge etablerarar som ikkje klarar å koma seg inn på bustadmarknaden i kommunen. Av gjeldssaker har ein 35 saker innanfor kategorien tunge saker. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Satsing på ungdom for å unngå Starta opp opplæringstiltak mot tilsette i framtidig «Naving» vidaregåande skule. Etablert samarbeid på ungdomssatsing i Nordhordlandskommunane Få fleire i arbeid og aktivitet, færre Samarbeid med Opro, med oppstart september 2014 på stønad Årsverk R 2013 B 2014 R 2014 Sosialomsorg 5,2 4,3 5,8 Nøkkeltal Osterøy 12 Osterøy 13 Osterøy 14 Mottakarar av sosialhjelp Mottakarar av sosialhjelp med stønad i 6 månadar eller meir Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde år 4,0 3,7 4 Mottakarar av sosialhjelp gjennomsnittleg stønadslengde år 3,6 3,8 4,1 Mottakarar av sosialhjelp år Netto driftsutgifter pr. innbyggar har gått ned med 8% og er låg i forhold til samanlikningsutvalet. Ein forklaring er at sakene no blir avslutta fortløpande slik at det er få brukarar som står registrert som passive. Ei anna forklaring med nedgang i brukarar er at vi er inne med ei god kartlegging i starten slik at mange ikkje treng søkja om sosialstønad, men får dekka sitt hjelpebehov på andre måter gjennom eventuelt statlege ytingar. 34

104 Brutto driftsutgifter pr mottakar er låg i forhold til samanlikningsutvalet, men er aukande. Veksten er på om lag 15 % i forhold til Gjennomsnittleg utbetaling pr. månad er høgare enn i dei andre 2 kommunane sjølv om driftsutgiftene er lågare. Lønsutgiftene målt pr innbyggar er betydeleg lågare enn landsgjennomsnittet. 35

105 Kvalitetsindikatorar Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, under 24 år Tal brukarar med økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt, over 24 år Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidlar Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking. Opplevd tilgjengelegheit, brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, brukaundersøking Internkontroll (IKKS) implementerast Resultat Resultat Mål Resultat ,1 % 89% 90 % 95 % 95 % 68% 86 % 90 % 90 % 89% 95 % 95 % 93 % Ikkje Implementert implementert Sjukefråvere 1,4 % 4,9 % Osterøytunet Osterøytunet er ein sjukeheim som er delt i to einingar: 1. etasje består av tre avdelingar som er spesielt tilrettelagt for menneske med demens. 2. etasje har tre avdelingar med langtidspasienter, og ei avdeling med 10 korttids-, rehabiliteringsplasser. Tildeling av plassar/opphald i 2014: Lang- og korttidsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Avlastningsopphald etter Lov om Helse- og omsorgstenester i kommunane. Søkjarane kjem enten frå sjukehus eller frå heimen. Alle som søkjer får korttidsopphald før langtidsopphald vert vurdert. Inntak skjer fortløpande, men inntaksteamet har møte kvar veke for vurdering og tildeling av opphald. Her møter representantar frå heimetenestene, 36

106 institusjon og kommuneoverlege/sjukeheimslege. Ved behov kallast ulike fagpersoner inn til inntaksteamet. Osterøytunet er organisert med 6 avdelingar med 9 pasientar i kvar, og ei avdeling med 10, totalt 66 plassar. Nattenesta i pleie- og omsorg er slått saman til ei teneste, med base på Osterøytunet. Sjukepleiar/ helsefagarbeidarar i nattenesta reiser ut på oppdrag/tilsyn til heimebuande. Avdelinga på 10 senger vert nytta til korttidsopphald. Her tar ein i mot utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som ikkje kan utskrivast til heimen. 2 senger i denne avdelinga skal nyttast til observasjonssenger. Medisinsk utstyr er oppgradert, samt kompetanse i samarbeid med sjukeheimslege og fastlegar. Avdelinga vil halda fram med å halda fokus på habilitering og rehabilitering, med særleg vekt på kvardagsrehabilitering med tilgjengelege ressursar. Nye verktøy vert tatt i bruk som elektronisk meldingsutveksling med fastlege og sjukehus. Overbelegg i 2014 har vore lågare enn tidlegare år, dette har fleire grunnar: Større fokus på korttidsopphald Nedgang i søkjarar Tettare oppfølging medisinsk Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Pleie m/nattpatr frå ,5 57,5 57, Leiing/merkantil Målsetting i budsjett Resultat 2014 Sjukepleiarar i alle sjukepleieheimlar Gjennomført Auka kompetanse Utdanna ein kreftsjukepleiar Fullføra etablering av to observasjonssenger (haldast av til medisinsk behandling og Vidareførast til 2015 ferdigbehandla pasientar frå sjukehus) Samhandlingspasientar Tek imot Kontinuerlig ferdigbehandla pasientar frå Elektronisk meldingsutveksling spesialhelsetenesta til institusjon Deltaking i tverrfagleg team palliativt team Ressurssjukepleiar i 20 % stilling Demensarbeid Pårørandeskule for pårørande til personar med demens 2 kvart år 2015 Multidose Innført på alle grupper med langtidsplasser Pårørandesamtalar Innført Kompetanseheving hjå personalet: - Tilrettelegging av ulike kurs internt og eksternt - Stimulera til vidareutdanning - Vidareutdanning i geriatri, demens, psykisk helse o.a. Medikamentkurs Vidareutdanning i palliasjon 1 spl. 1 som tar desentralisert spl. utdanning Palliasjon (avslutta 2014, Kompetanseheving for etisk refleksjon (KS), Klinisk Blikk 37

107 - Desentralisert sjukepleiarutdanning (Nordhordland legevakt). Nettverksarbeid med dei andre kommunane i Nordhordland, som fagråd og Vestlandsløftet. Hjelpa til med utdanning for helsepersonell ved å leggja til rette for gode praksisplassar og undervisning: - VOPA Vidaregåande opplæring på arbeidsplassen - Helsefagarbeidarlærlingar - TAF - Elevar frå vidaregåande VG1 og VG2 - Evt. andre Sjukefråvær Budsjettoppfølging 1 VOPA eleveksamen februar 2015 Kontinuerlig Kontinuerlig Resultat Resultat Resultat Kvalitetsindikatorar Talet på korttidsopphald Talet langtidsopphald på Osterøytunet Talet på avlastningsopphald Talet på Avslag 6 Tal frå Brukarundersøking Maks.score 6 Opplevd respektfull behandling, brukarundersøking Ingen tall 5.2 Ikkje gjenomført i 2014 Opplevd tilgjengelegheit, 4.9 brukarundersøking Opplevd tilgang på informasjon, 4.8 brukarundersøking Sjukefråvær 9,3 6,7 8,8 Medarbeidarsamtalar Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Samhandlingsreforma Korttidsopphald på Osterøytunet Avlastningsopphald Osterøytunet

108 Heimetenesta 2014 har vore det første heile året etter omorganisering/samanslåing. Erfaringa er god sett frå fagleg og organisasjonsmessig synspunkt. Ved å samordne tenestene, får ein brukt kompetansen betre der behova er størst, og får ei meir sameina teneste og styrka fagmiljø. Det er også innført nye tiltak i 2014, desse blir omskrivne under. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Pleie 38, * Leiing/adm, kons. Funksjonshemma 5,3 5,0 5 5 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Stabilisere drift med ny Krev kontinuerlig innsats og justering undervegs, slik at dette organisering arbeidet må videreførast. Heimetenesta gjev hjelp til menneske i ulike aldersgrupper som bur heime og har eit hjelpebehov. Hovudgruppa er eldre, men ein ser at stadig fleire yngre personar søkjer denne tenesta og at brukarane har stadig meir samansette behov. Talet på brukarar er lett å måle, men dette talet seier lite om omfanget av tenestene. For å få til god rapportering til heradsstyre og myndigheiter, er det viktig at ein måler slik at ressursbruken blir synleggjort på rett måte. Dette vil bli arbeidd videre med i Tenesta omfattar i hovudsak: Praktisk bistand Heimesjukepleie Omsorg ved livets slutt Hukommelsesteam/kartlegging og oppfølging av personar med demens Samarbeid og oppfølging med psykiatritenesta/rus Samarbeid med fastlegane Samarbeid med koordinerande eining Individuell plan Dagavdeling for personar med demens 39

109 Aktivitet, resultat og analyse Mottakarar av heimetenester * * protokollerte vedtak, dvs enkelte personar har fleire vedtak. Diagnosar/problemstillingar rundt brukarane vert meir komplekse og krev meir av oss reint fagleg. Særleg gjeld dette palliative pasientar som ynskjer å døy heime. Her ser ein at ein er sårbar når det gjeld å ha riktig kompetanse, dvs sjukepleiarar, på jobb heile døgeret. Sjukefråveret har vore høgt i 2014, opp mot 18 % enkelte månader. Det er vanskeleg å seie om dette har med omorganisering å gjere eller om det er andre årsakar. Det er lagt ned mykje arbeid med sjukefråversoppfølging og støttetiltak frå NAV. Det er viktig å ha fagkoordinatorar og leiing til stades dagleg for fordeling av oppdrag og gje rettleiing. Heimetenesta bruker nye verktøy i forhold til arbeidslister, elektronisk meldingsutveksling med fastlege og sjukehus, elektronisk «shopping» av ledige vakter og timelistegodkjenning. I 2014 har me starta med legemiddeladministrering via multidose. Effekten av dette vil bli merkbar i kommande år. Målet er at sjukepleiarane skal få meir direkte pasienttid. Utfordringa er å halde alle tilsette oppdaterte i alle arbeidsverktøy. Dette må jobbast med på fleire plan, både på system og individnivå. I 2014 har heimetenesta delteke i fleire nye prosjekt, bla. Palliasjon (avslutta 2014), Trygg og sikker legemiddelhandtering (HD), Kompetanseheving for etisk refleksjon (KS), Klinisk Blikk (Nordhordland legevakt). Me deltek i nettverksarbeid med dei andre kommunane i Nordhordland, som fagråd og Vestlandsløftet. Bufellesskapet på Osterøytunet har 16 leilegheiter med døgnbemanning. Etter 10 års drift ser ein at det er utfordringar med å få ei effektiv drift rundt desse «heimebuande» pasientane. Bebuarane der er pleietrengande og treng tett oppfølging. Det er vanskeleg å få td. fastlegeordninga til å fungere for desse brukarane, noko som vanskeleggjer god behandling. Ein har ikkje klart å få ned pleiefaktoren på Bufellesskapet i Det er brukt ekstra bemanning kvar helg og enkelte vekedagar for å få avhjelpa behovet, noko som vil vedvare inntil permanent løysing er på plass. Inntil videre så flytter ein personale rundt internt når det er rom for det. Heimetenesta driftar også Haldorvika aktivitetssenter. Aktivitetssenteret har fokus på trivsel, tryggleik og respekt, og tilrettelegg for individuelle behov hjå brukarane. Talet på brukarar varierer gjennom året, men alle har tilbod om å delta inntil 2-3 dagar pr veke. Samarbeidet med Osterøy Demensforeining er svært godt. Kommunen har fått driftsmidlar frå Helsedirektoratet fram til og med I 2014 vart det gjort endring i personalsamansetjinga. Eit årsverk er splitta for å få inn sjåfør til henting og bringing av brukarar. Demensteamet har vore mindre aktiv i 2014 då 20% stilling har vore vakant. Her er det planar om å få eit betre samarbeid med Osterøytunet og demensarbeidet der. 40

110 Kvalitetsindikatorar Betre samordning av heimetenestene Auka sjukepleiardekning i heimetenestene generelt Styrka sjukepleiardekning i nattpatruljen Desentralisert sjukepleiarutdanning for tilsette Etter- og vidareutdanning for tilsette Kvalitetsindikatorar Tal frå brukarundersøking Opplevd respektfull behandling Opplevd tilgjengelegheit Opplevd tilgang på informasjon Resultat 2012 Samanslåing i feb Fleire ferdigutdanna i 2013 Ja, inntil budsjettkutt haust 2012 Resultat 2013 Samanslåing gjennomført Delvis gjennomført Ikkje gjennomført, vonleg på plass i 2014 Mål 2014 Resultat 2014 Gjennomført Delvis gjennomført Ikkje gjennomført Gjennomført Ikkje gjennomført Ikkje gjennomført Resultat Mål 2014 Resultat 2014 Resultat Status Ny Ikkje Ikkje 2012 brukarundersøking gjennomført gjennomført (maks i 2015 score 6) 5,2 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført 5,3 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført 5,1 Ikkje Ikkje gjennomført gjennomført Bu- og avlastningstenesta Bu- og avlastningstenesta gjev praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie, miljøarbeid og avlastning til personar med funksjonshemming, i hovudsak personar med ei psykisk utviklingshemming. Det er for tida 20 tenestemottakarar som mottek praktisk bistand og opplæring, heimesjukepleie og miljøarbeid i eigne bustader og bufellesskap. I tillegg er det 8 familiar som mottek avlastning i avlastningsavdelinga og 6 i besøksheimar. Vidare er det 14 familiar som mottek ulike typar miljøarbeid i og utanfor heimen. Ein person som tidlegare budde på Avlastningsavdelinga, har fått fast bustad ved eit av bufellesskapa grunna ledig kapasitet. Dette har resultert i at ein kan driva avdelinga på ein meir hensiktsmessig måte. 41

111 I forhold til å levere tenester i tråd med budsjett, har vi fokusert på å levere tenester på tvers av avdelingar. Dette for å nyttigjere ressursane på ein meir teneleg måte. Eininga har også i 2014 jobba mykje med å etablera nye tenestemåtar til nokon av tenesteytarane som treng det. Ein starta med dette sumaren 2012 og har utvikla dette vidare. Det handlar om å gjera avlastningstilbodet meir aktivitetsbasert og betre tilpassa den einskildes behov. Kommunen har dei siste åra hatt ein kraftig auke i talet på yngre personar som treng tenester innanfor autismespekteret. Dette stiller store krav til fagleg kompetanse og tilrettelagte tenester, noko som har ført til at behovet for fagfolk er aukande. Det er fortsatt auka ressursar i 2014 rundt enkeltbrukarar med særskilde behov, og ein del av desse ressursane får vi refundert av staten. Vi hadde i byrjinga av 2014 eit varsla tilsyn frå fylkesmannen i forhold til Tvang og Makt. I den anledning gjekk vi gjennom, og sikra oss at det låg føre gode rutiner for kvalitetsikring av tenester etter HELSE og OMSORGSTENESTELOVA kapitel 9. I 2014 gjennomførte vi ei ny brukarundersøking i Bu og Avl. 40 brukarar/pårørande fekk tilsendt spørreskjema/vart intervjua. Svarprosenta var 42%. Dette vert rekna som middels godt. Multidose er innført for alle brukarane i bu- og avlastingstenesta i slutten av Etikkprosjekt starta opp i Det er eit toårig prosjekt for heile helse og omsorgstenesta i kommunen og er nærare skildra i teksten under Heimetenesta. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 *Bu- og Avlastningstenesta. 53,77 57, Målsetting i budsjett Resultat 2014 Breiare og meir nyansert avlastningstilbod innanfor ramme Tiltaksbasert avlastning er godt etablert for nokre av brukarane. Dette vil vi framleis ha eit fokus på i Byggje 10 nye omsorgsbustader Prosjektgruppa har i 2014 hatt tre møter. Gruppa har vore på synfaring i andre nærliggande kommunar i forhold til alternative buformer. Hausten 2014 har det vore fråvær av møter, då det har tatt lang tid i 42

112 forhold avklaring av tomt. Dette er enda ikkje klart. Gruppa kjem til å jobbe paralelt med korleis bustaden skal verta utforma, og vidare leggje dette ut på anbod. Det er planlagd ferdistilling av bustader i Ha eit særskilt fokus på sakshandsaming Endra praksis i 2014 har resultert i raskare sakshandsaming Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Individuell plan* Tal frå brukarundersøking, maks score 4 Opplevd respektfull behandling Ikkje Ikkje 4,0 5,2 gjennomført gjenomført Opplevd tilgjengelegheit Ikkje gjennomført Ikkje gjenomført 4,0 ** Opplevd tilgang på informasjon Ikkje gjennomført Ikkje gjenomført 4,0 5,0 * Alle brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester har rett på individuelle planar og skal prioriterast. Den skal bidra til at brukarane veit kva dei kan vente seg av - og gi dei oversikt over - tenestetilbodet. ** Punktet tilgjengelegheit er ikkje eit spesifikt punk t i undersøkinga. Totalsnitt av undersøkinga syner 5. Snitt landsbasis er 4,9. Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) BPA er ein alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp for sterkt funksjonshemma som har behov for hjelp i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Avtalar kan gje opptil heildøgns assistanse. Denne tenesta blir vurdert på same måte og er innanfor dei same rettslege rammer som dei andre tenestene i Helse- og omsorgstenestelova 3-2 fyrste ledd, nr 6 b. Ordninga omfattar hjelp til eigenomsorg, personleg stell og sosiale aktivitetar. Føremålet er å bidra til å gjere den einskilde mest mogleg sjølvhjulpen i dagleglivet. Ein føresetnad er at brukaren sjølv kan vera arbeidsleiar og organisera oppgåvene i høve til dei behova som er. Ordninga blei i 2005 utvida til og å omfatta dei som må ha bistand til arbeidsleiarrolla. Frå 1. jan 2015 gjeld ny 2-1 d i pasient- og brukarrettighetslova om rett til brukarstyrt personleg assistanse. 43

113 Rettighetsfesting av brukarstyrt personleg assistanse skal bidra til å legga til rette for at personar med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal få leve eit sjølvstendig og aktivt liv. Brukar kan krevja å få styra tildelte ressursar. Osterøy har ei organisering der brukar er arbeidsleiar og kommunen er arbeidsgjevar. 3 personar var i 2014 inn i ordninga for ressurskrevjande brukarar, der Osterøy fekk noko tilskot frå staten. Ein kan sjå at ordninga er med på å gje yngre funksjonshemma eit meir aktivt liv slik at dei kan delta på arenaer i samfunnet som er naturleg for alle. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Personlege assistentar 8,6 8,83 8,83 8, Tal på personar som har BPA Støttekontakt Tiltaket vert tildelt etter Pasient- og brukarrettigheitslova (Pasrl) 2-1a, støttekontakt vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd, nr 6 b, når personar grunna alder, funksjonshemming, sjukdom eller anna sosiale høve treng å få ei meiningsfull fritid Tal på personar som har støttekontakt Omsorgsløn Omsorgsløn vert tildelt der omsorgsbyrden vert vurdert som særleg tyngjande og av langvarig karakter. Det vert vurdert at den hjelpa omsorgsytar gjer er den beste for omsorgsmottakar. Brukar må fylla krava i Pasient- og brukarrettigheitslova 2-1 a, og tenesta vert ytt etter Helse- og omsorgstenestelova 3-6. Kommunen skal setje av midlar i budsjettet til dette Tal på personar som har omsorgsløn Rus/Psykiatri Psykiatritenesta i Osterøy Kommune består av psykiatrisk heimeteneste, 2 bufellesskap og Kroken som gjev tilbod til personar med rusproblem. 44

114 I 2013 vart det starta opp eit nytt bufellesskap i Haus, med 4 bueiningar, og 2 personale tilstades gjennom døgnet. Der er det etablert medlevarturnus. Det er 8 stillingsheimlar knytt til Haus bufellesskap. Då Haus bufellesskap vart etablert, vart det budsjettert med sal av ein plass til annan kommune. Dette har ikkje vore mogeleg, då Osterøy kommune hadde bruk for dei 4 plassane sjølve. I 2014 vart det auka opp til 5 bueiningar i Haus bufellesskap. Rus-teamet; som har fått namnet Kroken, er blant anna eit lågterskeltilbod til personar med rusmiddelproblem. I tillegg får dei koordinert tenesta i forhold til rusbehandling, individuell plan og buoppfølging. Dette er eit prosjekt som vart starta i Prosjektmidlar til dette vart avslutta frå januar 2013, eit år tidlegare enn ein var førespegla. Tilskotet til arbeidet med rus gjekk då inn i kommunen sitt rammetilskot. Kommunen har trass desse utfordringane halde oppe drifta av tilbodet. Ein har registrert ca. 30 brukarar av tilbodet. Heimetenestene gjev hjelp til menneske med psykiske vanskar som bur i kommunen. Tilbodet til kvar enkelt brukar er tilrettelagt ut frå behov, og alle har vedtak på den tenesta dei mottek. Eksemplar på dette kan vere; støttesamtalar, individuell plan, butrening, angstmeistring, hjelp denne tenesta, og til koordinering av eit heilskapleg helsetilbod. Det er no 3 stillingsheimlar knytt opp mot heimebuande. Det vart ytt slik hjelp til ca. 95 brukarar i I 2014 har to av dei psykiatriske sjukepleiarane tatt vidareutdanning i å driva gruppebehandling. Dei starta opp i mai Dette profiterar både brukarar og personalressursen på. Det vart tilsett psykolog i psykisk helse og rus i 2014, med oppstart januar Dette er prosjektmidlar. Det har også blitt laga ny plan for psykisk helse og rus, denne omfattar heile livsløpet, altså ikkje berre vaksenpsykiatri Bufellesskapet Reigstad, har plass til 5 brukarar. Dei bur i lyse, trivelege leilegheiter i rekkje, og det er ein felles leilegheit kor personalet tilrettelegg for sosialt samvær. Alle bebuarar har eigen individuell avtale med personalet, som omfattar praktisk arbeid, utadretta verksemd og medisinhandtering. I Reigstad bufellesskap er det 2,5 stillingsheimlar. Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 * Psykisk helse/rus ,5 15,5 45

115 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Implementera arbeidet innanfor rusfeltet inn i ordinær drift etter Utført opphøyr av prosjektmidlar Satt i verk tiltak beskriven i ny ruspolitisk handlingsplan Betra bu- tilbodet for brukarar med behov for spesiell oppfølging og bu-rettleiing Utarbeida Pysikatriplan Vidareført prosjektet i 2014 i ordinær drift Oppretta bufelleskap i Haus for 4 brukarar med heildøgn bemanning (8 årsverk),auka til 5 bueiningar i 2014 Utført, KOSTRA for pleie og omsorg Fordeling av ressursar i sektoren Osterøy 12 Osterøy 13 Osterøy 14 Andebu 14 Landet utan Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av 33,1 32,7 32,8 30,6 31,6 kommunens totale netto driftsutgifter - Herav % til institusjonar 44,2 45,7 47,4 41,5 44,6 - Herav % til tenester til heimebuande 51,5 49,7 48,8 55,3 50,2 - Herav % til aktivisering, støttetenester 4,2 4,6 3,8 3,1 5,3 Netto driftsutgiftende pr. innbyggar i Osterøy kommune har gått opp i Ein har brukt om lag kr ,- pr innbyggar (300,- kr meir enn i 2013). 46

116 Tal på innbyggjar 80 år og over er med 388 personar på omtrent same nivå som i Netto driftsutgifter pr innbyggjar i denne målgruppa er gått opp med ca. 3%. Tal på innbyggjar 67 år+ er veksande. Driftsutgiftene pr. innbyggjar i denne målgruppa er gått ned med ca. 1,3%. Lønsutgiftene pr kommunalt årsverk i Pleie og omsorg er gått ned samanlikna med fjoråret og er generellt lågare enn i samanlikningsutvalet. 47

117 Osterøy kommune ligg under landsgjennomsnitt når det gjeld personell med fagutdanning i brukarretta tenester. Osterøy Osterøy Landet u Oslo 14 Plassar i inst. og heildøgnsbemanna bustad i % av bef Plassar i institusjon i % av innbyggarar 80 år over 16, ,5 Del plasser avsett til tidsbegrensa opphald 18,2 6,1 18,6 Del plassar i skjermet enhet for personar med demens 40,9 40,9 23,7 Del plasser avsett til rehabilitering/habilitering 15,2 3,0 7,9 Legetimar pr. vke pr. bebuarar i sjukeheim 0,51 0,49 0,46 Fysioterapitimar pr. uke pr. bebuarar i sjukeheim 0,15 0,19 0,36 Driftsutgiftene pr. plass i institusjon i Osterøy kommune ligg låg i fht. samanlikingsutvalet. Kommunen har 66 sjukeheimsplasser og 8 plasser i avlastingen som ligg i institutionsbegrepet. Dei 8 avlastingsplassene er ikkje blitt rapportert til KOSTRA endå pga rapporteringsproblemer i fagsystemet. Sektoren jobber med løysinga. Ein har derfor justert driftsutgiftene pr. plass manuelt. Det kan hende at tala for 2012 og 2013 er feil/for høg på grunnen av dette. 48

118 Brukarbetalinga for institusjonsopphald i Osterøy kommune målt i forhold til brutto driftsutgift er lågare enn landsgjennomsnittet. Dvs at langtidspasientane i Osterøytunet har gjennomsnittleg lågare inntekt enn dei i samanlikningsutvalet. Me ser ein tendens til fleire varige mottakarar av heimetenester i den yngste aldersgruppa. I den eldste gruppa svingar det meir. Mange av desse brukarane mottek tenester i kortare tid i samband med akutt sjukdom og periodevis funksjonsnedsetting. Denne tabeller er eit uttrykk for produktiviteten i heimetenesta. Me ser at kostnad pr brukar viser nedgåande trend, dette tyder på betre utnytting av ressursene. Men tala seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene. Brukarundersøkelse i 2015 vil vonaleg gi svar på om kvaliteten held seg høg. 49

119 Høg timesats gjeld brukarar som mottek meir enn 35,5 timar hjelp i veka. At gruppa er aukande fell saman med at det er fleire i gruppa år som treng omfattande hjelp (Sjå tabell under). Desse brukarane har ofte meir komplekse sjukdomsbilete av både fysisk og psykisk art. 50

120 Oppvekst, undervisning og kultur Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Sektorleiar: Ivar Sandgren Spesialrådgivar: Astrid Øvsthus Spesialrådgivar: Sylvi-Ann Hanstvedt Kulturkonsulent: Vakant Fotlandsvåg skule Kjell Haugland Valestrand skule Britt Rød Haus skule Tove Ludvigsen Osterøy ungdomsskule Tor Arne Aasen Hauge skule Marit Aamot Lonevåg skule Kristin-Merethe Nøttveit Familiens hus Barnevern PPT Vibeche Levsen Helsestasjon Bente Kari Thorsen Bibliotek Bente Dammen Hauge barnehage Merethe Kvamme Fotlandsvåg barnehage Siri Vaarvik Haus barnehage Berit Karin Vik Mjøsdalen barnehage Siri Vaarvik Vaksenopplæring Linda S. Norås Valestrand barnehage May Lis S. Daltveit Lonevåg barnehage Kari Reigstad Kulturskulen Frank Windt Presentasjon av sektoren. Tidleg innsats Osterøy kommune har i nokre år fokusert på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats handlar om å optimalisere barnet sitt oppvekstmiljø tidlegast mogleg, med sikte på å utvikle ein robust psykisk helse og førebyggje skeivutvikling. No kan me etterkvart sjå resultat av dette vedvarande fokuset. Dei første leveåra: Barna sine psykososiale vanskar vert ofte synlege for andre etter nokre år på skulen eller i ungdomsåra. Det er imidlertid godt dokumentert at slike problem har sin start i førskulealder. Men så tidleg er teikna på barna sin mistilpassing ikkje nødvendigvis så tydelege Førskulealder: Forskarar i Noreg er klare på at tidleg innsats hjelper best mot åtferdsvanskar hjå barn, men at praksis i Noreg køyrer ein nesten motsett strategi. Her vert hovudressursane i spesialpedagogikk gjeve på ungdomstrinnet. Slik har det òg vore i Osterøy. Men for eit par år sidan starta Osterøy kommune eit arbeid med å snu ressursinnsatsen. Spesialpedagogisk hjelp vert no meir retta mot dei yngste årstrinna. 51

121 I barnehagane handlar det som regel ikkje om spesialundervisning, men snarare å fange opp og følgje opp dei som treng hjelp og støtte. Eit barnehagetilbod av høg kvalitet kan føre til sosial utjamning, tidleg innsats og livslang læring. Osterøy kommune har i fleire år hatt kostnadseffektive barnehagar både målt mot vår eiga «KOSTRA-gruppe», fylket og landsgjennomsnittet. Ei av årsakene til dette er at dei kommunale barnehagane har færre vaksne i barnegruppene. Ein ser at dette er utfordrande for dei vaksne og i tilstrekkeleg grad kan «fange opp og følgje opp» tidleg nok. Skulealder: Osterøy kommune er opptatt av at spesialundervisning først og fremst skal setjast i verk når ordinær tilpassa opplæring ikkje strekker til. Skulen bør, før det vert fatta vedtak om spesialundervisning, kartleggje, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. Her har Osterøy kommune komme godt i gong via eit fruktbart og fagleg viktig samarbeid mellom skulane, sektorleiinga og Familiens hus. Det er sånn sett gledeleg at sektoren, i 2014, har greidd å heve ressursbruken for dei yngre barna, samtidig som ein har redusert kostnadene for dei eldre. Omfang og kvalitet på tenestene Knappe ressursar har gjort det nødvendig med ein nedjustering av tenestenivå og omfang. Barnehagane er svært kostnadseffektive og KOSTRA tal stadfestar dette. Ved låg bemanning er det viktig at vi sikrar god kompetanse, og har stort fokus på eit kompetent personale som ser og kan barn sine behov. Barnehagane våre har svært god dekning av barnehagelærarar og assistentar med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. Utgiftene til private barnehagar har auka i tråd med Forskrift om likeverdig behandling, og vi fekk ein auke i utgifter til barnehageplassar i private barnehagar i Bergen kommune. Fødselstala var i 2014 som i eit normalår. Ved Lonevåg barnehage vil det vera mogleg med utbygging av fleire avdelingar/nye plassar. Ved dei andre barnehagane er det ikkje ledig areal. Skulane har no ein områdestruktur med færre einingar, med mindre innbyrdes variasjonar, mellom anna i elevtal. Inntil kommunen har tilstrekkeleg utbygd kapasitet, vil Hauge skule halde fram som ein 1 4 skule. Dette inneber at dei økonomiske effektane av ny struktur ikkje er trådd i kraft fullt ut. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Oppvekst, undervisning og kultur 163,6 159,4 4,2 2,6 % 157,1 162,3 * Betaling til Bufetat for ressurskrevjande brukar utgjer kr 2,1 mill. 52

122 Meirforbruket for sektoren vart kr 4,2 mill. inkl. utgift til Buf-etat for ressurskrevjande brukar. Dette meirforbruket skuldast svikt i budsjetterte meirinntekter, meirutgift på grunn av større auke i barnehageplassar/ elevtal enn budsjettert og ein vesentleg auke i tilskot til private barnehageplassar i Bergen. Basert på historiske rekneskapstal vart det lagt til grunn høgare inntekt i budsjettet enn det som vart realisert. Dette vart budsjettert sentralt på sektoren og vart ikkje fordelt på einingane. Samla sett har det vist seg ein viss auke i inntekt i tråd med budsjetteringa, men mykje av dette vart spist opp av auke i utgifter, mellom anna skyssutgift for grunnskulen. Fordeling av avvika i høve justert budsjett: Avvik Avvik i høve til budsjettert inntekt 2,2 Redusert sektorramme ein ikkje 0,8 har klart å finne inndekning for Meirforbruk pga auke i elevtal og 1,2 tal på barnehageplasser Sum 4,2 Barnehagetenesta: Barnehagen sitt mandat er å tilby barn i opplæringspliktig alder eit omsorgs og læringsmiljø som er til barnet sitt beste. Å sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar Styrka barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta i eit inkluderande fellesskap Barnehagetenesta har ansvar for: Den kommunale barnehagedrifta Rettleiing kommunale og private barnehagar Tilsyn kommunale og private barnehagar Planarbeid Osterøy kommune har: 6 kommunale barnehagar og 2 private barnehagar. Barnehagane i Osterøy er ulike i storleik - og gjev ulike og varierte tilbod. Ansvaret for barnehageområdet er lagt til Kunnskapsdepartementet og er med det ein del av utdanningssystemet. Fagområda i Rammeplanen er sett i samanheng med fag som borna møter att i skulen. Osterøy kommune vektlegg å ha gode overgangar frå barnehage til skule. MÅL: Barnehageplass til alle som ønskjer det i tråd med definerte behov og statlege føringar. Eit variert og brukartilpassa tilbod som så langt råd er tilpassa born og foreldre sine behov. Barnehageplassar med høg kvalitet og stort mangfald 53

123 Tidleg innsats med målretta tiltak Eit kompetent personale som er i stand til å gje læring og omsorg i samsvar med kommunale og sentralt gjevne føringar og målsetjingar. Barnehagane har framleis ei svært kostandseffektiv drift og dette skuldast i stor grad låg bemanning i høve tal vaksne per barn. Det positive trenden er at vi har høg dekking av pedagogar/barnehagelærar noko som er eit gode og eit kvalitetskriterie for drifta i barnehagane. Per 1.august 2014 var det 455 born i aldersgruppa 1-5 år born har ein plass i kommunale og private barnehagar per Ved hovudopptak gjeldane frå august 2014 vart det gjeve tilbod om barnehageplass til alle med lovfesta rett til barnehageplass. Det er ei stor utfordring å gje barnehageplass utanom hovudopptak og det medfører at dei utan rett til plass; ikkje får plass før ved neste hovudopptak. Hovudopptak for 2014/2015 synte igjen ein stor auke i etterspurnad etter barnehageplassar, noko som medførte oppretting av nye barnehageplassar: 10 plassar ved Hauge barnehage 4 plassar ved Valestrand barnehage 5 plassar ved Haus barnehage Det vart nytta delar av personale frå andre barnehagar ved oppretting av nye plassar ved Hauge, Haus og Valestrand. Det er fleire årsakar til auke i etterspurnaden etter barnehageplassar; det er auke i tilflytting, høgare fødselstal - og foreldre som ønskjer barnehage for borna sine. Kontantstøtteordninga ser ut til å ha liten verknad. Den store auken av små barn i barnehagane krev betre normer for tryggleik og tilrettelegging for å gje god kvalitet.tidleg innsats og tilpassing er ein viktig og sentral del av barnehagen sitt oppdrag og mandat. Minoritetspråklege barn vi har ein stor auke i tal born med foreldre/føresette som har ein anna språk- /kulturbakgrunn enn norsk. Når det gjeld barn busett i Osterøy kommune og med barnehageplass i private barnehagar i andre kommunar (Bergen) fekk vi igjen ei auke av kostnadane og ei overskriding av budsjettet. Tilskotet til dei private barnehagane i Osterøy vart noko høgare enn budsjettert. Tilskottssatsen jfr. Forskrift om likeverdig behandling auka frå 96% til 98% frå 1. august Det er utført tilsyn jfr. Lov om barnehagar i kommunale og private barnehagar for å sikra; brukarane sine rettar, sikra born gode oppveksttilhøve 54

124 sikra at barnehagen vert driven i samsvar med lov, føresegner og kommunale vedtak Målsetting i budsjett Resultat 2014 Nye barnehageplassar i tråd med søknad og barn 19 småbarnsplassar frå 1. aug sin rett til barnehageplass. Barnehagane arbeider systematisk for å leggja til rette for å gje alle born ei god utvikling og Tidleg innsats med målretta tiltak på alle område samstundes ha verktøy for å identifisera og setja i gang ekstra tiltak når det er naudsynt. Starte arbeidet med plandokument. Stor auke i talet på born med minoritetsspråkleg bakgrunn - og Styrka tilbodet til minoritetsspråklege barn. barnehagane har stort fokus på å leggja enno betre til rette for å ivareta desse borna. For å gje dei ei god utvikling på alle område. Styrka leiarskap som fører til utvikling og kvalitet av barnehagane. Pedagogisk leiing i barnehagen Oppstart «Kvalitetsarbeid og endringsleiing». Eit kompetent personale - alle tilsette har god Rekruttera og behalda fagpersonale kompetanse og er i stand til å gje læring og omsorg i pedagogdekking som er i tråd med samsvar med kommunale og sentralt gjevne Lov om barnehagar. målsetjingar Utvikla kvar barnehage til ein lærande organisasjon Opplæring og kompetanseutvikling Kvalitetsindikator Resultat Resultat Mål Resultat Barn i barnehage 0-5 år Born på venteliste *42 *45 *10 *10 Minoritetsspråklege 34 Kommunale barnehagar Private barnehagar Del av 5 åringar som får gjennomført Alle Alle Alle barnesamtale. Medarbeidarar/organisasjon Del tilsette med pedagogisk bemanning , Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 100% 100% 100 % 100% *Born på venteliste er born som ikkje fyller retten til ein barnehageplass, jfr. Lov om barnehagar. 55

125 Plassar i kommunale/private barnehagar per Fotlandsvåg barnehage Mjøsdalen barnehage Lonevåg barnehage Hauge barnehage Haus barnehage Valestrand barnehage Sum plassar i kommunale barnehagar Reppen barnehage Osterøy gårds og friluftsbarnehage A/S Sum plassar i private barnehagar Open barnehage Lonevåg (klubbhuset OIL) Årsverk i dei kommunale barnehagane Førskulelærarar Fagarbeidar / assistent Tabellen syner ein auke i talet på opphaldstimar per årsverk og speglar den innsparinga som har vore i dei kommunale barnehagane dei siste åra. Samanlikna med andre kommunar ligg Osterøy høgt her. Det vil seie at det er mange born per ansatt Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 56

126 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy Averøy 2014 Andebu Landet u. Oslo 2014 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Tabellen syner at Osterøy kommune har låge kostnader per barn i kommunale barnehagar samanlikna med andre kommunar og at kostnaden dei siste åra korrigert for lønsog prisstigning er synkande. Forklaringa på dei lave kostnadane ligg i førre tabell som viser låg bemanning per barn. Tabellen ovanfor syner at andel barn i barnehage i Osterøy er noko lågare enn i landet elles(raud). Dette saman med låge kostnader pr barn gjer at kommunen brukar relativt lite penger på barnehagedrift samanlikna med andre kommunar (blå). Andelen barnehagetilsette i kommunale barnehagar med pedagogisk utdanning har i 2014 vist ein gledeleg auke, og ligg no godt over landsgjennomsnittet. 57

127 Grunnskulen Grunnskulen i Osterøy har som visjon å gje elevane lærelyst og arbeidsglede. Gjennom dette arbeidet har ein som målsetjing at læringsutbyttet til elevane skal bli større. I Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy for perioden har me 3 prioriterte satsingsområde: Styrke grunnleggjande dugleikar Styrke sosial kompetanse Vurdering for læring og utvikling I 2014 har ein òg hatt eit særskilt fokus på: Tidleg innsats med målretta tiltak Vidareføre innføring av valfag på ungdomssteget, no også på 10.trinn. Endre rutinar for oppmelding til PPT. Meir fokus på tilpassa opplæring med målsetjing om å redusere behovet for spesialundervisning er det første året med full verknad av endra skulestruktur. Det har vore stort fokus på å utvikle gode læringsmiljø ved skulane som har fått nye elevgrupper, Hauge, Haus, Lonevåg og Valestrand. Etter kvart ser me òg resultat av langsiktig målretta arbeid. Me registrerer positiv utvikling både på nasjonale prøver og i elevundersøkinga. Osterøyskulen har eit samarbeid mellom Nordhordlandskommunane og Statped Vest. Prosjektet har som mål: Å ivareta kommunen sine behov for teneste på det spesialpedagogiske området. Å ivareta Statped Vest sitt behov for å gje rett teneste i rett omfang. Medverke til tidleg innsats, inkludering og tilpassa opplæring på ein meir systematisk måte. Ressursteam Som ein del av dette prosjektet vart det i 2014 starta opp eit prosjekt med å bygge opp ressursteam ved Lonevåg skule. Prosjektet er eit samarbeid mellom Lonevåg skule, PPT Osterøy og Statped. Bakgrunnen for prosjektet var nokre utfordrande elevsaker ved Lonevåg skule der Statped var inne i arbeidet. Formål med prosjektet er å utvikle gode rutinar for systemretta arbeid på det spesialpedagogiske området, og heve kompetansen på dette området både i PPT og ved skulen. Prosjektet har som mål: Bygge opp kompetansen ved Lonevåg skule slik at skulen sin generelle mestringskompetanse på det spesialpedagogiske feltet vert styrka. Sidan Lonevåg 58

128 skule i fleire år har vore ein PALS-skule, er det naturleg å bygge vidare på dette arbeidet. Bygge opp kompetanse i PPT som kan nyttast både individretta og systemretta. Utvikle gode system i skulane for kartlegging og tidleg innsats. Det er eit kommunalt mål at PPT skal jobbe meir systemretta. Dette er i samsvar med sentrale føringar. Bygge opp gode samhandlings- og koordineringsprosedyrer mot andre kommunale tenester slik at hjelpa blir samordna og kjem raskare i gang. Bygge opp ein modell som kan overførast og implementerast ved dei andre skulane i kommunen. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Styrke grunnleggjande dugleikar Fokus på lese- og skriveopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har stort fokus på lese- og skriveopplæringa og arrangerer ulike tiltak for å betre læringsutbyte til elevane. Døme: lesekurs, fokus på lesing i alle fag, samarbeid med biblioteket for betre lesestimulering, m.m. Fokus på matematikkopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har arrangert fagdagar/veke med særskilt fokus på matematikk. Læringsmåla i matematikk er innarbeidd i periodeplanane og har meir fokus på matematikk i fleire fag. Nytte kartleggingsverktøy. Skuleeigar har hatt fokus på opplæring i bruk av ulike kartleggingsverktøy i fleire fag i samarbeid med NKR. Fokus dette året har vore minoritetsspråklege elevar. Kompetanseutvikling for lærarane. I 2014 har vi 1 lærar som får vidareutdanning i lesing, 1 lærar som får vidareutdanning i engelsk og 4 lærarar som får vidareutdanning i matematikk. Betre læringsmiljø Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Skulane jobbar systematisk med kartlegging i grunnleggande dugleikar for å få oversikt over korleis elevane utviklar seg i høve til kompetansemåla på dei ulike trinna. Dette gir viktig informasjon i høve til å sette inn tiltak på eit tidleg tidspunkt. Fokus på klasseleiing. Alle skulane har fokus på god klasseleiing. 59

129 Vurdering for læring og utvikling Skulane avslutta våren 2013 eit etterutdanningsprogram i klasseleiing der skulane også fekk ekstern rettleiing. Dette var eit samarbeid med NLA. Klasseleiing er framleis eit område skulane har stort fokus på. Fokus på overgangar mellom ulike skuleslag. Plan for overgang barnehage/skule og barneskule/ungdomsskule har vorte evaluert og ulike forbetringstiltak har vorte prøvd ut. Elevmedverknad. Skulane jobbar med å gje elevane meir medverknad i skulekvardagen. Eit tiltak som har fungert svært godt er Trivselsleiarane. Der elevar er med å tek medansvar for positive aktivitetar i friminutta. PALS 3 barneskular arbeider med PALS. PALS står for «positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling». Skulane har sterkt fokus på å skape gode relasjonar mellom elevar og vaksne. PALS er eit viktig verktøy for å utvikle gode læringsmiljø. Styrke samarbeidet med FAU Skulane har stort fokus på samarbeid med føresette. Trivselsleiarane 4 barneskular og ungdomsskulen har ordning med trivselsleiarar. Dette er eit tiltak der elevane er med å tek ansvar for positive aktivitetar i friminutta. Ordninga har hatt svært positiv effekt på trivselen til elevane i friminutta. Konfliktnivået er senka betrakteleg. Elevane får systematisk undervegsvurdering og hjelp til å vurdere seg sjølve i høve til læringsarbeidet. Dei fleste elevane er meir motiverte for læring når dei veit kva kompetanse mål dei skal nå og kva kriterier dei blir vurdert i høve til for å nå måla. Fleire av skulane har teke i bruk skulevandring som verktøy. I arbeidet med skulevandring er leiinga ved skulen ute i klasseromma og observerer undervisninga. Rektor får på den måten betre kjennskap til arbeidet i klasserommet, og saman med lærarane reflekterer dei over eigen praksis og utvekslar erfaringar med kvarandre. 60

130 Kvalitetsindikatorar Trivsel, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Mobbing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (låg verdi er positivt resultat) Oppleving av faglig rettleiing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) Gjennomsnittspoeng for avgangselevar i grunnskulen/ nasjonalt gjennomsnitt Medarbeidar Resultat kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 1,3 10. kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 39,3 N = 39,9 Resultat kl: 4,3 10.kl: 4,3 7.kl: 1,3 10.kl: 1,3 7.kl: 3,7 10.kl: 3,5 O = 40,5 N = 40,1 Mål kl: 4,4 10.kl: 4,4 7.kl: 1,2 10.kl: 1,2 7.kl: 3,9 10.kl: 3,7 Resultat kl:4,2 10.kl:4,4 7.kl:1,4 10.kl:1,0 7.kl:4,4 10.kl:3,8 O = 40,6 O = 38,8 N = 40,4 Medarbeidarsamtalar 100 % 100% 100% 100% 1. Kvalitetsindikatorane i Elevundersøkelsen er endra frå tidlegare år. Ein kan derfor ikkje samanlikna alle resultata med tidlegare år. Her er det plukka ut dei indikatorane som er råd å samanlikna. Vi ser at ungdomssteget har hatt god måloppnåing på alle områda. Medan barnetrinnet slit meir når det gjeld tala på mobbing. Her er det store individuelle skilnader mellom barneskulane. 2. Gjennomsnittspoeng for avgangselevar har dei siste åra variert ein del. Frå vi hadde ei positiv utvikling i 2012 og 2013, har vi det siste året hatt eit meir negativt resultat. 3. Det har vorte gjennomført medarbeidarsamtalar ved alle grunnskulane i Osterøy kommune. Nasjonale prøver Nasjonale prøver er endra frå tidlegare år. Verktøyet bygger på nye kriterier. Resultata frå tidlegare år kan derfor ikkje samanliknast med dei nye resultata. Udir skriv fylgjande: Resultata skal brukast av skular og skuleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling i opplæringa. Prøvane er ein del av undervegsvurderinga og skal gjennomførast om hausten på 5., 8. og 9. steget. Prøver i grunnleggjande ferdigheiter Nasjonale prøver er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvane i lesing og rekning tek derfor ikkje berre utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og rekning er integrerte. Prøvane i engelsk skil seg frå dei to andre prøvane sidan dei tek utgangspunkt i kompetansemål i eit fag. Prøver på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver skal gjennomførast om hausten, kort tid etter at elevane har starta på 5., 8. og 9. steget. Mange elevar skiftar skule frå barnesteget til ungdomssteget. Derfor seier ikkje prøvene på 8. steget noko om kvaliteten på ungdomssteget, men fortel kva elevane har med seg av grunnleggjande ferdigheiter frå barnesteget. Det er mogleg for skuleeigar å 61

131 tilbakeføre resultata på 8. steget til avgivarskulane på 7. steget. Prøva på 9. steget i lesing og rekning er dei same prøvene som blir gjennomførte på 8. steget og dei vil seie noko om kva elevane har lært det siste året. Resultat 5.klasse, hausten 2014: trenden vi såg i utviklinga i 2013 har såleis halde fram. Resultat 8.klasse, hausten 2014: Resultat 9.klasse, hausten 2014: 50 skalapoeng er gjennomsnittet nasjonalt. Osterøy ligg på gjennomsnittet i lesing og rekning med 50 skalapoeng. I engelsk ligg vi litt under med 49 skalapoeng. Tidlegare år har vi lagt under det nasjonale snittet i alle dei tre faga. Den positive Når vi ser samla på resultata for 8. og 9.trinn, ser vi at elevane har ein svært positiv utvikling frå 8. til 9. trinn. Dette er i samsvar med resultata vi har hatt dei siste åra etter det gamle systemet. På 9. trinnet ligg resultata over landsgjennomsnittet på 50 skalapoeng. I lesing er resultatet 54 skalapoeng og i rekning er resultatet 53 skalapoeng. Merknad: Det er ikkje utarbeidd nasjonale prøver i engelsk for 9.trinn. 62

132 Nøkkeltal Skule: Elevar Deling Lærar Ass. Elevar Deling Lærar Ass. Fotlandsvåg 65 4-delt 7,05 1, delt 6,98 1,16 skule Hauge skule 62 4-delt 6,70 1, delt 5,90 1,44 Haus skule delt 15,79 4, delt 14,62 4,21 Lonevåg skule delt 23,55 6, delt 23,50 5,65 Valestrand delt 16,38 5, delt 16,47 3,82 skule Barneskular i delt 69,47 19, ,47 16,28 alt Osterøy delt 31,69 3, delt 31,30 3,22 ungdomsskule Totalt delt 101,16 23, ,77 19,50 SFO og leksehjelp er inkludert i ressursbruken. Tal på lærarar inkl. administrasjon og assistentar er samla årsverk pr. skule Endringar i skulestrukturen Budsjettåret 2014 er det første året med heilårsverknad av endringane i skulestrukturen. Driftsutgifter Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter 26,5 26,3 25,2 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo ,4 27,2 24 Tabellen syner at kommunen sin andel av totale driftsutgifter til skuledrift totalt settt inklusiv bygningsdrift, SFO og skuleskyss er synkande. Samla sett ligg den over landsgjennomsnittet, men under samanliknbare kommunar. 63

133 Osterøy 2012 Andel driftsutgifter per innbygger 6-15år skule Osterøy 2013 Osterøy Averøy Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Den blå stolpen syner totale driftsutgifter til grunnskulese ktoren inklusiv bygningsdrift, SFO og skuleskyss. Her har kommunen nesten ikkje hatt auke dei to siste åra og hensyntatt prisstigning har realutgiftene gått ned. Ein ligg også lågt samanlikna med landet og samanliknbare kommuner. Den raude stoplen syner kun utgifter til undervisning. Denne viser same trend som den blå stolpen med realnedgang i kostnadene, men her ligg kommunen meir gjennomsnittleg samanlikna med landet, og samanliknbare kommunar. Den grønne stoplen syner at kostnadene til bygningsdrift skule er synkande og låge samanlikna med landet elles. 64

134 Tabellen ovanfor syner at kommunen har låge kostnader knytta til SFO-utgifter pr elev i aldersgruppa 6-9år hovedsakleg fordi det er ein låg andel som brukar sfo men også fordi ein har ei rimeleg drift av SFO ordninga. Utgifter knytta til skuleskyss er noko høgare enn landsgjennomsnittet og aukande både på grunn av fleire elevar som får skuleskyss og at prisane på skyleskyss har auka mykje dei siste åra Driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar/utstyr skule Osterøy Osterøy Osterøy Averøy 2014 Andeby Landet u. Oslo2014 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Tabellen syner at kommunen har låge utgifter til inventar og utstyr til elevane og meir gjennomsnittlege kostnader til undervisningsmateriell. Spesialundervisning Andel av elevar som får spesialundervisning , ,8 10,3 20,5 14,5 9,3 16,2 13,9 12,9 11,4 8,9 7,9 8,4 6,3 5,2 10,5 9,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo

135 Andelen av elevar som får spesialundervisning i grunnskulen på Osterøy er framleis høg, men er synkande. Andelen er spesielt høg i aldersgruppa 5-7.trinn. Skulefritidsordning ,3 22,8 Andel innbyggere 6-9år som nyttar SFO i prosent 43,5 11,1 39,7 12,8 47,9 38,8 62,4 60,9 55,7 54,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass Tabellen syner at bruken av SFO-tilbudet i kommunen både låg er synkande og det er sværs liten andel som nyttar seg av tilbudet om 100% plass. 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andeby 2014 Landet u. Oslo2014 Foreldrebetaling SFO dei siste tre åra Inntil 9 timar per veke timar per veke Over 15 timar per veke Leksehjelp vart innført frå for elevane i 1.-4.klasse. Osterøy kommune gir tilbod om leksehjelp ved alle barneskulane. Skulefritidsordning/ leksehjelp Skuleåret 2011/2012 Skuleåret 2012/2013 Skuleåret 2013/2014 Skuleåret 2014/2015 Bemanning, årsverk 9,35 9,80 6,90 7,20 Totalt tal born i SFO Av dette er born med 146 opphaldstid 6-14 veketimar Av dette born med opphaldstid over 15 veketimar Tal born med særlege behov Leksehjelp

136 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Leksehjelp ved alle skular Alle skulane har hatt tilbod om leksehjelp. Ny plan for sfo-tilbodet Familiens hus Familiens Hus skal vere eit tverrfagleg lågterskeltilbod. Ein føreset samarbeid på tvers av sektorar og mellom tenestene. Å bygge Familiens Hus er ein kontinuerleg prosess der barn sine behov er utgangspunkt for våre tiltak og der nasjonale, regionale og lokale rammer gir retning å styre etter. Familiens hus består av Tverrfagleg Teneste, PPT og Barneverntenesta. Vi jobbar stadig med å betre våre rutinar og effektivisere drifta slik at midlane vert nytta best Leiar Familiens Hus mogleg. Tala for 2014 syner ein Barnevern Tverrfaglig reduksjon i tilmelding til PPT tenesta teneste barnevernstenesta. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med barnevernstenesta, som konkluderte med ingen avvik eller merknadar innan område søkelyset var satt på. Vi tek det som ein anerkjenning av kvalitativt godt arbeid på trass av stort arbeidspress. PPT har fått ny fagleiar i løpet av året og er i godt gang med å vri merksemda mot systemretta arbeid. PPT PPT yter i hovudsak tenester til fylgjande områder: Barnehage, grunnskule og vaksenopplæring. I tillegg til arbeid med enkeltsaker er verksemda involvert i meir systemretta arbeid som til dømes ressursteamprosjektet med Stat ped vest, Pals og Zippy. Dette i samarbeid med dei andre tenestene i Familiens hus og skulane. PPT har hatt fokus på 67

137 å betre kompetansen og kvaliteten på sakkunnige vurderingar. Det vart tilsett ny fagleiar september Sakkunnig arbeid: Nye tilviste saker Saker på venteliste* Saker med aktivitet Avslutta saker 56 *Saker på venteliste er varierande i høve type sak, og når på året dei blir tilvist. Varierer mellom 8. månader og 1,5 år. Mange saker er ikkje starta på grunn av redusert bemanning deler av året i Systemarbeid: PPT deltek i eit 3-årig prosjekt med Statped vest, i høve til etablering av ressursteam på Lonevåg skule (starta januar 2013). Målet er at skulen skal kome raskare i gong med tiltak, og at dei i større grad enn tidlegare, skal prøve ut tiltak før eventuell tilvising til PPT. Barnevernstenesta Barnevernstenesta sitt ansvarsområde er barn frå 0 til 18 år. Barn kan få vidareført barnevernstiltak fram til dei er 23 år etter eige samtykke. Vårt ansvar i kommunen er å følgje med på dei forhold barn lever under og bistå familiar med behov for hjelp. Vi har fokus på å avdekke vanskar tidleg, slik at barn og unge unngår varige problem. Tiltak er vanlegvis knytt til barna sin heim. Eksempel på tiltak er råd og rettleiing, besøksheim, miljøarbeidar, ansvarsgruppe og støttekontakt. Barnevernstenesta har muligheit til å plassere barn utanfor heimen når det er naudsynt, anten i samarbeid med foreldre eller utan samtykke. Plasseringsstad er vanlegvis i beredskaps- eller fosterheim. Barnevernstenesta samarbeider blant anna med skule, barnehage, helsestasjon, PPT, Tverrfagleg teneste, pleie og omsorg og psykiatritenesta. I 2014 mottok Osterøy barnevernsteneste 62 nye bekymringsmeldingar, og 58 undersøkingar blei konkludert. Dette er ein reduksjon frå I 33 (57%) av undersøkingane blei det konkludert med iverksetting av tiltak frå barnevernstenesta. Dei hyppigast nytta hjelpetiltaka er familieveiledning og ansvarsgruppemøte. Barnevernstenesta jobbar målretta for å gjennomføre undersøkingar innan 3 månadars fristen. I 2014 blei 41 (71 %) av undersøkingane konkludert innan frist. Av dei sakene som gjekk over frist, var 8 (14%) utvida grunna saka sin karakter. 9 (16%) av undersøkingane gjekk over frist grunna manglande kapasitet i barnevernstenesta. Osterøy barnevernsteneste har kontinuerlig fokus på å jobbe strukturert slik at flest mogleg undersøkingar vert konkludert innan frist. Helsestasjon, skule og privatpersonar var dei grupper som i 2014 gav den største andelen av meldingar til barnevernstenesta. Dei to største kategoriane i forhold til årsak til melding dette året var foreldredugleik og høg grad av konflikt i heimen/vold/overgrep. Analyse av tal for 2014 syner at det er ein reduksjon i talet på bekymringsmeldingar til barnevernstenesta, samt ein reduksjon i talet på barn som mottar hjelpetiltak. Det er eit relativt stabilt tal på plasserte barn. Denne utviklinga kan forståast på fleire måtar. Ein av 68

138 årsakane kan vere at fleire familiar får god hjelp av Tverrfagleg teneste som er eit lågterskel tilbod. Tverrfagleg teneste bistår også med veiledning direkte til skule, som også kan dempe noko av tilmeldinga til barnevernstenesta. Det som samtidig er eit utviklingstrekk i barnevernstenesta er at ein aukande del av sakene har høg alvorsgrad, og er svært arbeidskrevjande. Vidare er det i dag auka krav til handtering av dei ulike saksområda, eksempelvis vald og overgreps saker. Det er også auka krav til eksempelvis korleis undersøkingar skal gjennomførast og oppfølging av fosterheimar. Det gjer at reduksjon i saker ikkje gjev ein reduksjon i arbeidsmengde for den enkelte sakshandsamar. Barnevernstenesta har dette året hatt systemrevisjon frå Fylkesmannen i høve oppfølging av fosterbarn. Fylkesmannen fann ingen avvik med drifta, og hadde heller ingen merknader. Barnevernstenesta har levert eit rekneskap i balanse. Det er også dette året ein reduksjon i utgiftene til tiltak i familien. Det syner at Tverrfagleg teneste sine tiltak er formålstenlege for familiar knytt til barnevernstenesta og gir ein økonomisk gunstig effekt for kommunen totalt. Tabellen ovanfor syner fallande kostnader til barnevernsteneste pr innbygger i aldersgruppa og at kommunen i 2014 ligg omtrent på landsgjennomsnittet. 69

139 Tverrfagleg teneste Medarbeidarane i Tverrfagleg teneste jobbar både med enkeltsaker og med grupper (elevar, tilsette og foreldre), men vi har hatt mindre gruppetiltak enn forventa. Enkeltsaker tilvist Tverrfagleg teneste Fordeling av sakar: Vi ser at tilvising frå helsestasjon og lege har gått ned. Dette kan ha samanheng med at kommunepsykolog ikkje har kontor på Helsestasjonen lengre, men no er samlokalisert med resten av Familiens Hus. Tilvising frå barnevernstenesta har auka noko. Dette kan ha samanheng med at Bufetat har lagt ned sine veiledningstenester som tidlegare har vore nytta av barnevernstenesta. Dette inneber at kommunen sjølv må stille med hensiktsmessige tiltak, noko vi tenkjer at vi har klart på ein tilfredsstillande måte. Vi ser likevel behov for ytterlegare kompetanse for å møte barnevernet sine behov for tiltak. PPT og Tverrfagleg teneste samarbeider i mange saker. Saka er gjerne tilvist frå skule, event. barnehage. Tenesta klarer å ta unna tilmeldte saker fortløpande. Dette betyr at vi kan starte opp i saker umiddelbart. Tenesta fungerer derfor som det lavtersketilbodet som var tenkt. I tillegg til miljøterapi jobbar også miljøterapeut med rekruttering og oppfølging av bl.a tilsynsførarar, besøksheimar og fritidskontaktar, samt refusjon for barnevernstenesta. Miljøterapeuten har hausten 2014 også jobba noko i samband med mottak av flyktningar. Barnehageprosjektet Vi har sidan hausten 2012 hatt prosjekt knytt opp til barnehagane med tanke på tidleg innsats. Prosjektet blei avslutta hausten Vi opplever samarbeidet med barnehagane som positivt. Dei tek kontakt pr. telefon for drøfting og tilviser barn og foreldre til oss, samt 70

140 at dei bruker oss som veiledarar. Det er også foreldre som tek direkte kontakt med oss på anbefaling frå barnhagen. Konsultasjonsteam Tverrfagleg teneste, ved familieterapeut er koordinator for konsultasjonsteam for vold og seksuelle overgrep i kommunen. Her deltek også kommunepsykologen. Konsultasjonsteamet har møte ein gong i månaden, samt eit opplærings og veiledningsansvar ut til samarbeidspartnarar. Målsetjing i budsjett Resultat 2014 Tidleg innsats Reetablering av konsultasjonsteam Utdanne veileder- tilbod om Friendskurs PPT ansvar for å Implementere PALS på 2 skular 3 felles fagdagar (Smiso + 2 dagar arrangert av konultasjonsteamet) Redusere tilvisingar til PPT Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Tiltaksplan utarbeidd av PPT for sektoren Rutinehandbok utarbeidd av PPT for sektoren Samarbeid om plan for førebyggande tiltak i sektoren Reetablere konsultasjonsteam Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Ventetid (månader) på tilbod frå PPT mnd mnd Tilbod om avklaringssamtale med psykolog innan 1 veke etter kontakt Innan ei veke Innan ei veke* Innan ei veke Nøgd med informasjon frå og tilgang til * Familiens hus, brukarundersøking. Oppleving av ein heilskaplig teneste, * brukarundersøking Samlingar for kompetanseutveksling mellom skule, barnehage og Familiens hus 1 Gruppe Veilednin g

141 Bhg 23 gr Foreldrerettleiingskurs Førebyggande prosjekt *Mål oppnådd inntil stillinga blei vakant. Årsverk i Familiens hus* R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Helsestasjon 4,8 4,8 4,8 4,8 PPT 3,0 3,0 3,0 3,0 Tverrfaglig teneste 4,0 3,9 2,9 *3,9 Barnevern *6,4 *7,0 5,4 5,4 Sum årsverk 18,2 18,7 16,1 *17,1 *Auke grunna styrkingsmidlar frå Fylkesmannen Helsestasjon og skulehelsetenesta Oppgåvene er å drive svangerskapsomsorg, helsestasjon, skulehelseteneste og miljøretta helsevern. Brukarane er gravide, barn og unge mellom 0 og 20 år. Dette inneber rettleiing til foreldre av omtalte gruppe og lærarane. Ein følgjer gjeldande lover og retningsliner. Organisering og aktivitet Det er jordmor tilsett ved helsestasjonen. På grunn av sjukemelding vart det ikkje svangerskapskontroll hjå jordmor i starten av året. Resten av året har etterspørselen vore stor og jordmor har hatt eit stort arbeidspress. Alle fyrstegongsfødande får tilbod om fødselsførebuande kurs. Dette året har vi hatt fleire gravide med særskilte behov og utfordringar. Desse har hatt behov for ekstra oppfølging. To av helsesøstrene, den eine leiande helsesøster, har ansvar for born 0-5år på helsestasjonen. Vi hadde 85 fødsler i Vi har hatt tilbod om nettverksamling for alle fyrstegongsfødane og tilflyttande fleiregongsfødande. På dei tre minste borneskulane er helsesøster tilgjengeleg annankvar veke medan helsesøster er tilstades kvar veke på dei andre skulane. Etterpørselen er stor og utfordringane er mange. Vi opplever at fleire må bli avviste og «stå på vent» på grunn av manglande kapasitet. Mange born har behov for oppfølging over tid og dette går på bekostning av ynskje med å jobbe meir gruppevis og systemretta. Samarbeidet med skuleleiinga og lærarane vert oppleva som godt og vi ser betydninga av dette Talet på individuelle konsultasjonar har vore 4146 og talet på gruppekonsultasjonar var 231. Forutan desse har me hatt ansvar for og deltatt på ansvarsgruppemøter og tverrfaglege møter. 72

142 Nøkkeltal frå Kostra Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs i helsestasjons regi Antall gravide som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjonen Antall hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst Antall fullførte helseundersøkelser innan utgang av 8.leveuke (6 ukers kontr.) Antall fullførte 2-3 års kontroller Antall fullførte 4 års kontroller Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 1.trinn, 1541* grunnskolen *feilført Målsetjing i budsjett Resultat 2014 Tidleg innsats Alle har fått tilbod om heimebesøk innan 14 dagar etter fødsel.vi har etablert kontakt pr.tlf. med alle nyfødtes mødre med ein gong vi har motteke fødselsmelding. Alle nytilflytta og nyoppdagne har fått time på helsestasjonen for å bli kjent Fremme utvikling hjå barn og unge Hatt undervisning om «psykisk førstehjelp» i alle 5.klassingane på alle borneskulane. Oppstart av grupper på ungdomskulen i samarbeid med psykolog og psykiatrisk sjukepleiar. Vidareutvikle tverrfagleg samarbeid Fått etablert samarbeidsavtalar og faste møter med andre fagtenestar. Har ikkje fått etablert faste møter med fastlegene, men hatt faste møter med kommunelegen og helsestasjonslegen. Helsestasjonen har vore representert i prosjektgruppen for Teamaplan for rus og psykiatri, Tverrfagleg plangruppe, Flyktningprosjektet, Styringsgruppe for prosjekt ved Lonevåg skule og i konsultasjonsteam Kvalitetssikre tiltak Fått etablert betre elektronisk journalføring. Har jobbet med rutiner og systemer.dette arbeidet skal prioriterast vidare 73

143 Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Fødselsførebuande kurs til 100% 29,88 % * 80 % 26,60* førstegongsfødande Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 94% 95% 90 % 96 % dagar Gjennomføring av konsultasjonar i tråd med retningslinjer og innan fastsette tidsrammer * Ingen meldte avvik Samarbeidsmøter med fastlegane Samarbeidsmøter med barnevern Samarbeidsmøter med PPT Samarbeidsmøter med psykiatritenesta Samarbeidsmøter med fysioterapitenesta 1 1 g. i mnd 1g.i mnd Zippy rettleiing for lærarane 3 pr.år 4 3 Foreldrerettleiingskurs Vaksinasjonsdekning % 95 % 95-96%* Psykologisk førstehjelpundervisning til % 100% klassingane *fleire har fått eiget tilbod pga sin særskilte situasjon *ikkje fått nye tall frå Sysvak,basert på interne tall. Årsverk helsestasjon B 2012* R 2013 B 2014 R 2014 Jordmortenesta 0,6 0,6 0,6 0,6 Merkantil 0, ,6 Helsesøster 3,6 3,6 3,6 3,6 Sum årsverk 4,8 4,8 4,8 4,8 Biblioteket Osterøy bibliotek har som visjon å vere eit aktivt og kreativt kultur- og kunnskapssenter, ein oase og eit digitalt rom, der menneske kan søkje inspirasjon, informasjon og kunnskap. Osterøy bibliotek har følgjande satsingsområde: Born og unge Kultur Ikt og kunnskap 2014 har vore prega av den nye bokbussen Mime. Barnehagane, skulane, omsorgsbustadane og sjukeheimen vil få god nytte av den nye bokbussen. 74

144 Formidling og lesestimulering for barn er svært viktig, samt å gje tilbod til eldre som ikkje kjem seg til hovudbiblioteket. hovudbilbioteket. Med tema som «skrekk og gru» eller «Noas ark» har det til saman vore 66 små arrangement for deltakarar. Dette har bidratt til auka utlånstal, sjølv om hovudbiblioteket har hatt redusert utlån som ein konsekvens av redusert opningstid (frå 4 dager i veka i 2013 til 3 dagar i veka i 2014). Samla har det vore besøk i bokbussen og Prøysenjubileet vart markert med «Tango for to» saman med Senioruniversitetet. Stor Prøysenutstilling og ikkje minst Prøysenjul med Prøysenvandring til speglane i biblioteket, der det var quiz og julenøtter og konkurranse for dei som ville. Bilete frå arrangement. Hovudbiblioteket har hatt 15 arrangement i 2014 for store og små med omlag 675 deltakarar. For dei aller minste var eventyrstund med Klovnen Knut stor suksess. Biblioteket har hatt samarbeid med Osterøy senioruniversitet om 9 foredrag. Det var 11 utstillingar Samarbeid med skulane: Alle skulane har fått vore med på ulike arrangement og tiltak. Les for livet for alle 5. klassane var i år ved Jørn Lier Horst som også hadde Litterær lunsj i biblioteket for vaksne. Biblioteket har levert 8 lesestimuleringsopplegg til skulane, samt mange bokkkassar til skulane og barnehagane. Dette vert ikkje registrert som utlån, men ein kan forsiktig stipulere det til 3000 utlån, truleg meir. Vi står for drift av biblioteket på Osterøy vidaregåande skule og har noko samarbeid om arrangement. Jørn Lier Horst 75

145 Samarbeid med Hordaland fylkesbibliotek om utlån av e-bøker Oppstart av utlån av e-bøker var ein milepæl og utlån av nedlastbare lydbøker har så vidt begynt. Dette er eit samarbeid mellom Hordaland fylkesbibliotek og alle biblioteka i Hordaland er med utanom Bergen. Vi har eit felles innkjøp og utlån av desse bøkene. Numerus Currens Biblioteket har dei siste åra arbeidd med å utvikle og tilpasse biblioteket til ei ny tid med nye media og frigjere plass i biblioteket til arrangement i tråd med ny biblioteklov. Prosjektet vert ferdiggjort i 2015, og i brukarundersøking får biblioteket gode tilbakemeldingar: 46 % opplever at det er enkelt og 38 % særs enkelt å finne fram i samlinga til biblioteket. 33 % er nøgd og 67 % særs nøgd med korleis biblioteket organiserer samlinga si på. 92 % meiner det er vorte lettare å finna fram i biblioteket på eiga hand. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Nok PC-ar til publikumsbruk nei Nettbrett til formidling ja Ny heimeside i samarbeid med Nordhordlandsbiblioteka ja Biblioteka i Nordhordland som Litteraturhus ja Ny bokbuss utvida tilbod ja Omorganisering av det fysiske biblioteket etter nye prinsipp 80% Rullering av bibliotekplan nei Samarbeide med musea om utstillingar nei Lesestimuleringstiltaket Les for livet 2 ja Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Biblioteket 2,85 3,5 3,5 3.0 * 0,5 stilling skulebibliotekar ved Osterøy vgs 40% vakans fram til 1.8., dvs reelt 2,45 årsverk Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Tal på utlån/ av desse frå bokbuss 32955/ / / /5800 % - vis sjølvbetente utlån (ser vekk frå utlåna ved bokbussen) 95% 95% 95 % 96% Digitale tekstbøker (e-bøker) samarbeid Tal utlån digitale tekstbøker Digitale lydbøker Tal utlån digitale lydbøker Fjernlån frå andre kommunar

146 Fjernlån ut til andre kommunar Deltakarar på arrangement, samla Deltakarar på arrangement barn Deltakarar på arrangement vaksne 335 Tal arrangement 92 Tabellen syner at driftsutgiftene til biblioteket per innbyggjar ligg litt høgt samanlikna med relevante kommunar og landet. Kultur og kulturskulen Kultur skal sikra gode og varierte kulturtilbod for kommunen sine innbyggjarar gjennom ulike tiltak. - Støtta lokale kulturelle prosjekt med økonomisk hjelp og fagleg påfyll. - Formidla tilbod utanfrå vidare til institusjonar, lag og organisasjonar. - Ta vare på kulturelt mangfald og lokale talent gjennom eigne arrangement. I budsjettåret 2014 har stillinga som kulturkonsulent stått vakant på grunn av budsjettsituasjonen. Nokre kulturmidlar blei delt ut til lag og organisasjonar på bakgrunn av søknad og dokumenterte utgifter i slutten av året. Kulturprisen vart delt ut i 2014 til Rolf Kalland. Jubilanten vart overraska med utdelinga under eit arrangement ved Osterøytunet (Den kulturelle spaserstokken). Kommunen har fått midlar etter søknad til "Den Kulturelle Spaserstokken". Samarbeid med "Den kulturelle skulesekken" om fleire prosjekt. Kulturskulen arrangerte Ungdommens kulturmønstring i januar

147 Kulturskulen Kulturskulen skal gi born og ungdom høve til å utvikla sine talent innanfor ulike kulturuttrykk. Størsteparten av elevane vel å få individuell opplæring i song eller på eit instrument. Men dei andre uttrykka har gradvis større oppslutnad. Spesielt har teaterkor og dans blitt populære tilbod etter at desse elevane får vera med på ein musikaloppsetting. Elevtal og val av aktivitetar Kulturskulen hadde hausten 2014 i alt 286 elevplassar. Fordelt på 248 elevar. Plassane er fordelt slik: o Song 32 o Gitar/bassgitar 44 o Piano 52 o Fiolin/hardingfele 10 o Toradar/trekkspel 13 o Teaterkor: 26 o Blåseinstrument 5 o Dans 64 o Visuell kunst: 4 o Media: 6 o Slagverk 19 o Smartstart individuell 8 (Allsidig tilbod til nybyrjarar) o Samspel «Kofor ikkje» 3 (Tilbod til psykisk utviklinghemma) Totalt vart det ei auke på 20 elevplassar ved oppstart hausten Det var 20 færre elevar på individuelle musikkfag. Medan elevtalet på dans og teaterkor auka med 33. Plassar i musikkskulen Vår Haust Vår Haust Vår Haust Jenter (elevar / plassar) 125/ / / / / /176 Gutar (elevar / plassar) 137/ / /119 98/ / /110 Totalt (elevar / plassar) 264/ / / / / /286 Timar til lag pr.veke Brukarbetaling* Skulekonsertar Avslutningskonsertar Storkonsert 1Vårspel 1Musikal 1Vårspel Vårspel:1 Musikal.6 Adventskonsert: 1 78

148 Samarbeid med frivillige lag Kulturskulen samarbeider tett med Haus og Lonevåg skulemusikklag. Me tilbyr dirigent og instruktørtenester og samarbeider i samband med ulike arrangement. Konsertverksemd og oppdrag Semesteravslutningar Vårspel kulturskulen sin hovudframsyning Musikalen Draumefabrikken Skulekonsertar Andre oppdrag Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R 2014 Osterøy kulturskule 4,95* 5 5 4,91 Kultur 0, * + ekstrahjelp til prosjekt 6 % Frå Gjerstad kyrkje og Juleavslutning i Fotlandsvåg Kvalitetsindikatorar Resultat Resultat Mål Resultat Tal på deltakarar i kulturskulen Vår: Haust: 247 Tal på undervisningstimar (klokke timar) i kulturskulen (ikkje teneste til lag) Påmeldingar i ungdomens kulturmønstring Utdeling av kulturpris Venteliste for å delta i musikkskulen

149 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Tabellen syner at kommunen har relativt låge utgifter til kulturskulen samanlikna med landet for øvrig. 0 Osterøy 2012 Osterøy 2013 Osterøy 2014 Averøy 2014 Andebu 2014 Landet uten Oslo 2014 Målsetting i budsjett Resultat 2014 Samarbeid med institusjonar for Felles konsert Haus og Lonevåg kunstuttrykk skulemusikklag (Vårspel 2014) Elevar møter profesjonelle kunstnarar Ikkje gjennomført i år. Pedagogisk rettleiing for aktiv bruk av Den Kulturskulen har vore nytta som kulturelle skulesekken rådgjevingsinstans. Fagleg ressurs for barnehage, grunnskule og Opptreden barnehage. Musikalsk og teknisk vidaregåande bistand ved avslutningar i grunnskulen. (Laga singback/stilla med akkompagnatør. Tilpassa undervisning til alle interesserte Kulturskulen gir tilbod til alle elevgrupper og gir skreddarsydd undervising til kvar enkelt elev. Samarbeide om bruk av ressursar Tett samarbeid med ungdomsskulen om bruk av lyd og lysutsyr. Elevar som deltakarar i det lokale kulturlivet «Liv i gamle stover» på museet. /Grunnlovsjubileet i Osterøyhallen Konsertar, utstillingar, forestillingar Stadig betre kvalitet på hovudframsyningane. Vidt spekter av kunstutrykk Godt og variert tilbod. Ivareta breidde og kvalitet Høg brukarbetaling gjer at kultuskuletilbodet ikkje er for alle. Tverrfaglege prosjekt Teaterkor, dans, og visuell kunst samarbeider om musikalen «Draumefabrikken» 80

150 Vaksenopplæringa Skildring av tenesta Osterøy vaksenopplæring (OVO) har som overordna mål å gje menneske i vaksen alder kunnskap, innsikt og dugleik som fremjar kvar einskild si verdiorientering og personlege utvikling. Ein skal styrke grunnlaget for sjølvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. Aktivitet, resultat og analyse Norsk for framandspråkelege vaksne Vi har både elevar som har rett og plikt til norskopplæring, og arbeidsinnvandrar som dekker opplæringa sjølv. Talet på elevar har vore stabilt gjennom året. Introduksjonsordning Osterøy kommune har vedtatt å ta imot 15 flyktningar pr år gjennom 3 år, totalt 45 personar. Desse har rett og plikt til å følgje undervisning i norsk og samfunnskunnskap, og dette skjer i regi av vaksenopplæringa. I tillegg skal dei ha innføringskurs, språkpraksis og arbeidspraksis som vert gjennomført av andre kommunalt tilsette. OVO har hausten 2014 førebudd oppstart for dette programmet ilag med andre i kommunen, oppstart i januar 2015 Fornya grunnskuleopplæring for vaksne, utan spesialpedagogisk vedtak Frå og med hausten 2013 må elevar som kjenner eit behov for opplæring i fag på grunnskulen sitt område, sjølv vende seg til oss med førespurnad. Det har vore auke grunna større elevmasse, framandspråklege som manglar grunnskuleopplæring Spesialundervisning for vaksne: Grunnleggjande ferdigheiter eller fagopplæring OVO gjev tilbod om undervisning i grunnleggjande ferdigheiter til vaksne som ut frå ei sakkunnig tilråding har rett til denne undervisninga. Bakgrunnen for sakkunnig tilråding ligg då i medfødt eller erverva skade, sjukdom eller funksjonsnedsetting. Nøkkeltal vaksenopplæring Netto driftsutgift til vaksenopplæring i % av total nettodriftsutgift 0,7 % 0,7 % 0,7 % Netto driftsutgift til vaksenopplæring per innbyggar Deltakarar i vaksenopplæring 118/ Fornya grunnskuleopplæring Engelsk Fornya grunnskuleopplæring IKT Fornya grunnskuleopplæring ikkje spesifisert grunna personvernomsyn 1 1 Spesialundervisning Norsk rett og plikt Norsk betalingselevar Norsk 2 for ungdomsskulen Norsk 2 for barneskulen *Gjeld våren Ordninga opphøyrt frå hausten * 7* 81

151 Årsverk R 2012 R 2013 B 2014 R ,95 6,95/6,75 6,8/6, Målsetting i budsjett Resultat 2014 Betre fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle Vi har ikkje oppnådd betre fysisk arbeidsmiljø. Psykisk har vi oppnådd betre arbeidsmiljø for elevar og lærarar, då vi har hatt stort fokus på korleis vi kommuniserer med kvarandre. Styrka grunnleggjande dugleikar I 2014 har vi halde fram arbeidet med styrking av dugleiken «kommunikasjon», med gode resultat. Vurdering for læring Arbeider framleis med å ha gode samanhengar mellom ulike plan- og evalueringsdokument. Arbeidet fortset med fokus på å involvere elevane i å fastsette vurderingskriterium. Nytte kartleggingsverktøy Har arbeidd vidare med å finne og bruke gode kartleggingsverktøy for dei ulike elevgruppene. Er eit omfattande arbeid, som vi har stort fokus på i kollegiet. Kompetanseutvikling for lærarane Realkompetansevurdering er eit nytt fokusområde vi har sett i gang. Arbeidet er framleis i oppstartsfasen. Mange av norsk-elevane har hatt opplevingar som kan vere til hinder for læring. Vi har opparbeidd ein del kunnskap om m.a. traumer og vald. Denne kompetansehevinga vil halde fram i Tabellen syner at netto driftsutgifter til voksenopplæring per innbyggjar er på veg ned, men framleis høge samanlikna med landet forøvrig. 82

152 Miljø og teknikk Sektor for miljø og teknikk Brann og redning Drift Kommunale bygg Veg, vatn og avlaup Innvestering Sektor for miljø og teknikk er delt i to hovudeiningar: 1. Drift yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg, kommunale vegar, tømming av septiktankar og andre kommunale etatar som skule og barnehage, pleie og omsorgsteneste ved nybygging, drift og vedlikehald av kommunale bygg. Har og ansvar for større og mindre investeringsprosjekt. 2.Tenester innan førebyggande og utøvande brann og redning. Det er inngått samarbeidsavtale med Bergen brannvesen gjeldande frå Bergen brannvesen har ansvaret beredskapen og førebyggande brannvernarbeid i Osterøy kommune. Brannsjefen i Bergen er også brannsjef i Osterøy. Kommunen har personal- og budsjettansvar for tenesta. Samarbeidet gjeld i denne omgang ikkje feietenesta. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Miljø og teknikk 17,6 18,5-0,9-4,9% 18,4 16,3 (-) fortegn tyder mindreforbruk, altså at ein har brukt mindre enn tildelt budsjett. Frå og med 2014 var forvaltning og plan flytta til Rådmannen og stabsseksjonar frå Miljø og teknikk dermed vert rekneskapstalla for 2013 justert i forhald til nytt oppsett i Vinteren 2014 var mild dermed vart det mindre brøyting og mindre straumforbruk. I tillegg 83

153 til overnemnde er det redusert forbruk til vedlikehald, trafikksikring og førebygging vassdrag. Det har vore auka inntekt på husleige og ulike avgiftspliktige sal. Forklaring på avvik i rekneskap i høve justert budsjett (tal i mill): Teknisk drift -1,4 Brann og redning 0,5 Sum -0,9 Sjølvkostområda: Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Sjølvkost -5,3-5,6 0,3 5,3 % -5,6-5,1 Medarbeidarar/organisasjon Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 5 % 10% 100 % 20% Aktivitet, resultat og analyse Brann og redning Brann og redning yter tenester innan førebyggande og utøvande brann og redning. Frå 1. mai 2014 vart det inngått ein samarbeidsavtale med Bergen brannvesen. Bergen brannvesen har det faglege ansvaret og Osterøy kommune har personal- og budsjettansvar. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Utgreie brannvernsamarbeid med Bergen kommune. Avtale inngått Samlokalisering brannstasjon og teknisk utedrift på Hauge Leige lokale til brannstasjon og driftstasjon for vaktmeistertenesta frå februar 2015 Kvalitetsindikator Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Talet på pipebrannar Talet på tilsyn Unødige utrykkingar Redusere talet på piper med beksot

154 Brannvernet hadde 67 utrykkingar og oppdrag i 2014, det same som i Det har vore ein bygningsbrann i Ingen personar er skadd eller omkomne i brann i Det er gjennomført få tilsyn etter 13 objekt. Rapport for desse tilsyna er sendt ut i Det er gjenomført samlinger for skular og barnehagar med emne risikokartlegging av branntyggleik. Det er og gjennomført samordna tilsyn i driftsbygningar i lag med lokalt eltilsyn. Ein har hatt brannverninformasjon og opplæring for helsepersonell, samt skuleundervisning for elevane i 6. og 7. klasse. Ein har delteke i dei landsomfattande brannvernaksjonane. Netto driftsutgifter til førebygging og beredskap pr innbyggjar ligg i 2014 i stor grad over samanlikningsutvalet, med unntak av Averøy kommune. Frå 2013 til 2014 har det vore ei betydeleg auke i netto driftsutgifter per innbyggjar. Dette skyldast mindreinntekt som Brann og redning fekk i 2014 samanlikna med 2013, og meirutgift hovudsakleg grunna ein ny samarbeidsavtale med Bergen kommune, ny vaktordning for brannmannskapet og auka løn. Feiing Det er eldstader og røykløp som er i bruk. Det er i 2014 varsla ca feiingar og som er feia. Kurs, opplæring og øvingar er gjennomført. Teknisk drift Teknisk drift yter tenester til kommunen sine innbyggjarar innan vassforsyning, avlaupsanlegg og tømming av septiktankar, drift og vedlikehald av kommunale vegar, brøyting, straum og vedlikehald av veglys, samt tenester til andre kommunale etatar som skule, barnehage, pleie og omsorgstenesta ved planlegging, oppføring, vedlikehald og drift av kommunale bygg. Avdelinga har òg ansvaret for investeringsprosjekt. Det er i 2014 tilsett ny ingeniør som i hovudsak arbeider med prosjekt. Målsetting i budsjett Resultat 2014 Kommunedelplan vassforsyning Ferdig Tysse vassverk Vatn og avlaup Haus, Mjeldalen, Espevoll, Åsheim Vassforsyning Hamre og Raknes Arbeidet pågår Arbeid med del 1 pågår. Planlegging del 2 starta Ikkje starta 85

155 Kvalitetsindikatorar Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Energiforbruk i kommunale bygg - skular Energiforbruk kommunale bygg - barnehagar Redusere kjøring av vatn Asfaltering kommunale vegar Resultat kwh/m2 160 kwh/m2 132 kwh/m2 220 kwh/m2 Kr Kr Kr Kommunale bygg Generelt vedlikehald, tilsyn, kontroll og vaktmeisterteneste. Har i 2014 hatt redusert kapasitet til driftsoppgåver pga redusert mannskap, arbeid med investeringsprosjekt og busetting av flyktningar. Symjebasseng i drift i vinterhalvåret. Det er utført kartlegging og laga prioriteringslister for vedlikehaldsarbeidet for kommunale føremålsbygg og bustader. Drift på dei nedlagde skulane Bruvik, Hamre og Hjellvik er på eit minimum. Bruvik skule har ved nokre høve vore leigd ut og Hjellvik vert sporadisk nytta av bygdefolket. Byggearbeidet av ny Lonevåg skule starta. Det er gjort oppgradering av gymbygg og garderober ved Valestrand skule. Kontorlokale i Haus aldersbustad er bygd om til leilegheit, og oppgradering av bustad på Valestrand er utført. Starta planlegging for utviding av Lonevåg barnehage. Det er kjøpt ein eldre einebustad i Fotlandsvåg. Det er gjort ombygging på rådhuset for samlokalisering for Familiens hus. 86

156 Ein starta bygging av nye Lonevåg skule i 2014 Kommunale bygg: 6 barnehagar, 5 skular, 3 stengde skulebygg, 12 utleigebustader, 4 administrative bygg. Totalt 37 bygg fordelt på ca m2. Leige av 25 omsorgsbustader Hosanger og Haugatun. Osterøytunet med omsorgsbustader ca m2. Bemanning: 3,6 vaktmeistrar, og 1 fagansvarleg på drift og nyanlegg som og er driftsleiar på Osterøytunet. Diagrammet syner at det er fortsatt låge utgifter til vedlikehald i kommunen. Det er ein fallande trend og den utgjer halvparten av vedlikehaldskostnadar til kommunegruppe og landsgjennomsnittet. Straumforbruket har samla gått endå meir ned i Dette skuldast nedlagte skular og ein mild vinter. Straumprisen har vore på tilsvarande nivå som året før. 87

157 Vedlikehaldskostnadar i 2014 på teknisk avdeling var fordelt på følgjande måte, sjå diagram. Hovudsakleg var det utført vedlikehald av kommunale vegar, bygningsdrift grunnskule, drift av Osterøytunet (institusjonslokale), kommunale barnehagar og drift av bygg for butilbod utanfor institusjon. Korrigerte brutto driftsutgifter til eigedomsforvaltning viser brutto driftsutgifter korrigert for driftsinntekter per kvadratmeter kommunal bustad. Tala held seg stabilt gjennom åra og ligg på same nivå som kostragruppa og landsgjennomsnittet. Brutto investeringsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning har gått kraftig opp og ligg i 2014 på omrent same nivå som kostragruppe og landsgjennomsnittet. Kommunale vegar Drift og vedlikehald av 97 km vegar, fordelt på ca. 115 strekningar. Brøyting av ca. 110 km veg. Straum og vedlikehald av veglys. Bemanning 2,0 årsverk. Generelt vedlikehald av dekke, grøfter og overvassystem er utført. 88

158 Brutto driftsutgifter pr. kilometer kommunal veg og gate har halde seg relativt stabilt i dei siste tre åra på ca kr. Brutto driftsutgifter til kommunale vegar per innbyggjar har også halde seg relativt stabilt i åra Dette ligg under samanlikningstala mot kostragruppe og landet utan Oslo i Arbeid på investeringsprosjekt har ført til redusert vedlikehald i 2014 som ramma generell vegvedlikehald. Dette fører til at etterslepet aukar og vegstandard vert dårlegare. Innleigd firma har utført naudsynt kantklipping. Opprustning av veg mot Svenheim i eigen regi. Det er foretatt kartlegging av tilstanden av fleire vegar. Vintervedlikehald i form av brøyting og strøing viser lågare enn budsjett. Det er vanskeleg å engasjera aktørar til snøbrøyting og det har vore naudsynt med ein vesentleg auke av godtgjerdsle. Kommunen har ansvaret for veglys langs fylkesvegar, kommunale og private vegar. Det er utført rydding av skog for veglys og drift og vedlikehald av lysa er utført i samsvar med avtale med BKK. Førebygging vassdrag, flaum, ras mm Søknad til NVE om senking av vasstand i Kringastemma er ikkje handsama. Det er i fleire tilfelle vore gjort vurderinger i samband med ras i næringsområde og for bustader. Sjølvkost Vatn, avløp og renovasjon, slamtømming Dette er eit område der kommunen sine utgifter vert dekt inn gjennom kommunale gebyr, og kor ein over tid skal drive til sjølvkost (utan forteneste). Renovasjonen vert utført av BIR. Tømming av private og kommunale septiktanker vert utført av privat firma. Drift og vedlikehald av va-leidninger og reinseanlegg og ordinær slamtømming utført. På grunn av høgt fargetal er det gjeve redusert vassgebyr til abonnentane på Tysse og Raknes. 89

159 Arbeid med ny vassleidning Øvre Verkane Mjeldalen og nytt avlaupsreinseanlegg i Haus pågår. Byggearbeidet med ny vassforsyning til Tysse og avlaup til Vestre Kleppe er godt i gang. Detaljplanlegging av leidninger vidare frå Mjelddalen til Espevol er starta. Pumpestasjon i Mjeldalen. Ved hjelp av systemet har kommunen sjekka gebyrnivå og berekningar på alle sjølvkostområda. I samband med årsavslutninga for 2014 vart det tatt i bruk eit nytt system for sjølvkostberekning som tar hensyn til nye reglar og oppdatering av direkte og indirekte kostnadsberekning. Gebyrinntekt på vassforsyninga har gått vesentleg ned frå nesten kr 9 millionar i 2013 til kr 8 millionar i 2014, og fører til at totale driftsinntekter hadde nedgang i 2015 tilsvarande. Dette skuldast reduksjon i gebyrsatsen med 7 % som vart vedteke i budsjettvedtaket, samt avrekning som vart gjort i 1. termin 2014 for 2013 som ga negativ verknad på inntektene i Driftskostnadane på området ligg på eit lågare nivå i 2014 samanlikna med Kalkulatorisk rente og avskrivingar heldt seg relativt stabilt. Området salderast til sjølvkost i 2014 med ein avsetjing til fond med kr , sidan inntektene er høgare enn samla kostnad på området. 90

160 Gebyrinntektsnivået på avlaup ligg om lag kr lågare enn faktisk kostnadsnivå. Andre driftsinntekter i form av tilknytningsgebyr, renteinntekter og arbeid på investeringsprosjekt gjer at det totale resultat betrar seg. Avlaupsområdet salderast til sjølvkost med bruk av fond på kr , sidan inntektene er lågare enn samla kostnad på området. Slamtømming hadde lågare kostnader i samband med tenester som vert utført av ekstern leverandør, medan løn og indirekte kostnader låg på samme nivå som i Området salderast til sjølvkost med ei avsetjing til fond på kr Osterøy kommune ligger ganske lågt i forhold til årsgebyr for feiing og tenestetilsyn i forhold til både kommunegruppe, landets gjennomsnitt og samanlikningskommunane i

161 Sjølvkostfonda pr er totalt sett på kr 9,3 millionar. Det var ei netto auke i storleiken på fonda med om lag kr i Sjølvkostfonda kan kun nyttast innan dei einskilde sjølvkostområda, og vert tilført årleg renteinntekt. 92

162 Stabsseksjonar Stabsseksjonane yter tenester internt i organisasjonen og eksternt mot innbyggjarane, det gjeld spesielt Teknisk forvaltning, Plan, Samfunnsmedisinsk eining og Service, informasjon og dokumentsenteret var fyrste driftsår med Teknisk forvaltning i Stab. Einiga vart ved årsskiftet 2013/2014 overflytta frå Sektor for miljø og teknikk til Stab. Rådmannen har leia eininga i denne perioden. I 2014 er det implementert og vidareutvikla fleire ikt-system. Dette gjeld blant anna nytt sakog arkivsystem, ny leverandør av heimeside og intranett, ny leverandør av elektroniske skjema i samband med heimeside, deler av internt styringssystem (KF-kvalitet), elektronisk støttesystem for individuell plan. Ein har og tatt i bruk fleire modular i løn- og personalsystemet for å auke kvaliteten og effektiviteten på dette området. Rådmannen og stabsseksjonane har halde ein restriktiv pengebruk i løpet av 2014 for å bidra til positivt resultat for kommunen. Dette har medført at løyvde midlar til personalutvikling, opplæring, effektivisering, plantenester, kjøp av ikt-utstyr og programvare m.m ikkje har vorte nytta fullt ut. Ein har òg halde stillingar vakante (controller, leiar forvaltning) og brukte lite vikar og konsulentkjøp. 93

163 I tillegg har ein nytta tilsette i ulike prosjektarbeid både i forhold til eigne investeringsprosjekt (adresseprosjektet) og prosjekt drevet fram av Norhordlandsregionane (sak- og arkivsystem, ny heimeside). Dette er prosjektarbeid som gjev refusjonar frå investeringsbudsjett og andre kommunar. Økonomi Skjema 1B (tal i mill kr) Reknesk Just budsj Avvik Avvik Oppr budsj Reknesk I % Stab 45,3 49,3-4,0-8,1 48,1 43,6 Forklaring av avvik Avvik (Tal i 1000 kr) Merknad Løn, personal og organisasjon 0,0 IKT -1,2 Program, lisensar, IKT-utstyr som PC ar etc. til alle tenesteområde. Service, info, dok -0,6 Løn, adresseprosjekt,refusjon frå staten, porto Politisk -0,6 Godgj.og pensjon andre folkevaldte Økonomi -0,1 Redusert kostnad Nhl kemner Reinhald 0,2 Meirforbruk på vikar og ekstrahjelp Idrett 0,0 Samfunnsmedisinsk eining 0,0 Teknisk forvaltning -1,5 Besparelse løn avdelingsleiar, meirinntekt Plan - 0,4 Meirinntekt og refusjon frå fylkeskommunar Rådmann 0,2 Auka kostnader IKS Plan Seksjonen sine oppgåver er knytt til samordning og gjennomføring av kommunale planprosessar, arealplanar og samfunnsplanar. Planseksjonen skal leie/koordinere og gje fagleg støtte til planarbeidet i kommunen. Dei ulike sektorane skal delta aktivt i aktuelle/relevante prosjekt. Planseksjonen skal vere både produserande, prosesstyrande og rettleiande og skal ha ein samlande tverrfagleg funksjon i organisasjonen og skape rom for initiativtaking og kreative løysingar. Seksjonen skal utover dette ha overordna ansvar for kommunen sitt arbeid med tettstadutvikling, arkitektur, estetikk, byggjeskikk og kulturvern. Utviklingstanken skal vere 94

164 gjennomgåande i alt arbeid. Seksjonen har i 2014 fått 3 nye tilsette, og har nå 4 årsverk. Laura Ve har nå fast stilling som leair av seksjonen. Aktivitet, resultat og analyse I 2014 vart det starta opp arbeid med Kommuneplanen sin samfunnsdel, Kommunedelplan for sjø- og standsone og Stadanalyse for Lonevåg. I tillegg vart Områderegulering av Valestrand sentrum vedteken lagt ut på høyring og offentleg ettersyn. Det var også aktivitet (oppstart, dialogmøter, undervegsmøter, mottakskontroll, framlegg til vedtak) i ulike private reguleringsplanar Type plan/avklaring 2014 Reguleringsplan vedtekne 2 Områdeplan pågåande 1 Reguleringsplan pågåande 4 Arealavklaringar 3 Klagesaker reguleringsplaner 3 Kommunedelplan oppstart 1 I budsjett for 2014 var det ei målsetning om at fleire større planar skulle ferdigstillast eller startast opp i 2014 (sjå tabell under). Grunna manglande ressursar og oppstart av viktige kommunale planar vart det vanskeleg å nå nokre av desse målsetningane. I tillegg var det på grunnlag av den økonomiske situasjonen ikkje midlar til mykje konsulenttenester. Midlane vart i hovudsak nytta til rapport om strandsona (ferdigstillt haust 2014). Målsetting i budsjett Resultat 2014 Ferdigstille områderegulering Valestrand 2.gongshandsaming 2015 Ferdigstille reguleringsplan Vesetgjelet 1.gongshandsaming 2015 Oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel Arbeid starta opp januar 2014 Justering av kommuneplanen sin arealdel Utsett på ubestemt tid Oppstart områderegulering Lonevåg Arbeid med stadanalyse ferdigstillast og oppstart planarbeid 2015 Oppstart kommunedelplan Oppvekst Planprogramm under utarbeiding vår 2014 Funksjonell strandsone Grunnlagsrapport ferdig 2014 Områderegulering Haus Utsett Områdereguleringg Åsheim Utsett Trafikksikringsplan Ferdig 2015 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Oppstart haust

165 Kostnadane med planavdelingar har vokst. Det skyldast auke i tilsette ved avdelinga. Ein brukar nå meir midlar på dette enn i samanlikningsuvalet i forhodl til folketal. For Osterøy kommune som truleg står foran ein periode med veskt, er det viktig å ha ei planavdeling med kapasitet til å gjere naudsynt kommunal planlegging samt sakshandsame private planar på ein god måte for utvikling av Osterøysamfunnet. Manglande kapaistet og kompetanse på dette området vil medføre færre planar og dermed færre moglegheiter for etablering av bustad- og næringsområde, samt dårlegare koordinert utvikling til det beste for Osterøy samfunnet. Service, informasjon og dokumentsenteret Servicekontor er ei samdrift mellom kommunen og staten basert på samarbeids- og driftsavtalar. Servicekontoret er eit felles kontaktpunkt for offentlege tenester og tilbyr publikumsretta tenester frå både stat og kommune. Avdelinga har 9,3 årsverk. 96