Kjerneaktiviteter i skolebiblioteket, med konsekvenser og risiko i en bestiller-utfører modell

Transkript

1 Kjerneaktiviteter i skolebiblioteket, med konsekvenser og risiko i en bestiller-utfører modell Kjerneaktiviteter i skolebiblioteket Beskrivelse av aktivitet (ved bibliotek bemannet med bibliotekfaglig kompetanse på den enkelte skole) Konsekvenser og risiko ved sentralisering av skolebibliotektjenester (bestiller - utførermodell) og digitale/automatiserte løsninger Leseforståelse og litteraturformidling Individuell formidling til elever i biblioteket, og til grupper i klasserommet. Bygger daglige relasjoner mellom skolebibliotekar og lærer/elev som utgangspunkt for å finne rett bok til rett person til rett tid. Samarbeid bibliotekar/lærer. Litteraturformidling henger sammen med samlingsutvikling, og er en del av bibliotekarens faglige kompetanse. Lærer kan formidling, men har ikke kunnskaper om, og tid til å holde seg orientert om litteratur og utgivelser på et så bredt grunnlag som en skolebibliotekar, og har ikke ressurser/kompetanse til å formidle/bestille/lage utstillinger for elever i ulike utdanningsløp. Digitale løsninger (ebok og chat): - Avhenger av at eleven kan formulere spørsmål/ønsker. - Mange elever vil ikke benytte tjenestene. - Det fysiske referanseintervjuet blir borte. - Det kreves eget utstyr (nettbrett, telefon) for å lese ebøker. Elevene kan ikke pålegges å bruke egen telefon. - Samlingsutviklingen vil bære preg av tilfeldige interesser fra enkeltpersoner/fag - Tverrfaglige perspektiver vil ikke gjenspeiles i samling eller i formidling (utstillinger etc) slik det trekkes frem som viktig i nye læreplaner - Økte kostnader til utstyr til elever og lærere (nettbrett) - Elevene får ikke tilpasset litteraturformidling - Vil øke skille mellom sterke og svake elever - Merarbeid for lærere - Elevene vil få en ensidig fremstilling av litteratur/informasjon - Innkjøp som ikke er relevant for den enkelte skole - Mindre engasjement - Svekket lese/skrivekompetanse - Dårligere gjennomføring

2 Fordypningsoppgave i norsk (vg3 og voksenopplæring) Medie- og informasjonskompetanse Litteraturformidling tilpasses de ulike elevgruppene ut fra kunnskap/relasjon til elev og klasse. Kildekunnskap - bygger på tidligere undervisning i vg1 og vg2 om kildebruk og -angivelse, med utgangspunkt i skolens retningslinjer og aktuelle problemstillinger. Daglig veiledning i forbindelse med valg av tema, litteratur og problemstilling fra september til desember. Systematisk (integrert i ulike fag) og daglig opplæring i søking, kildekritikk og bruk av kilder, for klasser og individuelt for elever og lærere. Behov for tilgjengelig kompetanse hele året. Uten bibliotekar fysisk til stede: Elevene får ikke tilpasset litteraturformidling, heller ikke spontan veiledning underveis i arbeidet. Tar lenger tid å skaffe nødvendige kilder, og blir i større grad opp til lærerne å sørge for at elevene får det de trenger. Lærere må også i større grad selv formidle litteratur, kunnskap om kilder, kildekritikk og studieteknikk. Krever mer planlegging og tilrettelegging, og blir mindre fleksibelt ved en bestiller-utførermodell. - Elevene får ikke tilstrekkelig oppfølging og tilpasset veiledning - Mindre engasjement for oppgaven og svakere gjennomføring - Merarbeid for lærerne (tilrettelegging, kilder, kildekritikk, referanser) - Dårligere resultater for elevene - Færre elever fullfører på normert tid Bestiller-utførermodell: Kan være en ressurs for skolene, og med på å sikre elever og lærere i FFK likt tilbud. Men bestilling og avtaler eksternt betyr tidkrevende planlegging for lærerne, og de mister noe av fleksibiliteten når bibliotekar ikke er tilgjengelig lokalt. Kompetansen må også være tilgjengelig på den enkelte skole, synlig og tilgjengelig for elevene når behovet er der. Chattefunksjon kan ikke erstatte lokal kompetanse. Konsekvens ved bestiller-utførermodell: - Elevene får ikke kvalitetssikret og tilstrekkelig opplæring - Øker forskjell mellom sterke og svake elever - Flere enkeltpersoner lokalt (lærere, IKT-pedagog (der det fins)) må sette seg inn i, og arbeide med dette - Blir ikke i stand til å møte krav om korrekt kildebruk i høyere utdanning - Elever får dårligere karakterer/består ikke eksamen - Frafall 1

3 Folkeopplysning. Demokratisk funksjon (fokus i nye læreplaner). Hele bibliotekvesenets ideologiske forankring ligger i troen på folkeopplysning til allmuen (hele folket). Skolebiblioteket tilrettelegger informasjon for elever og lærere. De har derfor også en demokratisk funksjon. Ved å la skolebibliotekene stå ubetjent, hindrer man at elevene får den tilgangen til informasjon de har krav på fordi mange av elevene mangler kompetansen de trenger for å finne informasjon. Å fjerne den jevne tilgangen til bibliotekar blir en måte å hemme demokratiet på. - Uten skolebibliotekarer vil man kunne få økte forskjeller mellom elevene når det gjelder kompetanse i å skaffe tilgang til relevant informasjon, noe som danner grunnlaget for kunnskapstilegning. - Elevene ved de fylkeskommunale vgs vil få et dårligere bibliotektilbud enn elevene ved de to statlige vgs i Finnmark. - I de øvrige delene av landet satses det på gode skolebibliotek med fagutdanna personale. Elevaktiviteter Daglig veiledning og møteplass i læringsarbeidet. Åpningstid - tilgjengelighet. Ungdomsbedrift, OD, russeaksjoner, elevrådsstyre, etc. Samarbeider med elever - lager utstillinger, bidrar med praktisk hjelp, fungerer som kontaktledd innad i skolen. Studieteknikk, prosess. Er en del av det pedagogiske arbeidet/miljøet. Er en del av elevenes hverdag, bygger relasjoner. - Ikke like muligheter for ungdom i Finnmark - Elevene i Finnmark får ikke det samme tilbudet som elever i andre fylker. Konsekvens ved ubemannet bibliotek : - Gir færre arenaer og færre personer som støtter opp om sosiale aktiviteter og relasjonsbygging i skolen. - En samarbeidspartner for elevene forsvinner - Større press på skolens øvrige personale Ubetjent bibliotek/bemanning av ufaglærte gir mindre tilgjengelighet for veiledning, og færre potensielle uformelle veiledningssituasjoner. Blir kun veiledning i klasseromssituasjon med lærer. En chat -referansetjeneste vil være vanskelig å benytte for mange elever, krever tiltak, klarhet i spørsmålsstilling, og oppfølging (- fantes tidligere som en nasjonal tjeneste i Biblioteksvar). Det personlige møtet er viktig, særlig for usikre elever. Konsekvens ved kun digital veiledning: - Færre elever benytter tilbudet - Elevene får ikke nødvendig veiledning - Dårligere gjennomføring 2

4 Utlån Bruk av elevassistenter/ andre ansatte Integrering av bibliotektjenester i pedagogisk arbeid Biblioteksystem Mikromarc; utlån, innlevering,reservering, purring, erstatning, import av lånere. Utlånsmaskiner: Flere skoler har selvbetjent utlån. Dette er et supplement til betjent utlån og kan ikke erstatte bibliotekar på hver enkelt skole. Selvbetjent utlån skal frigi bibliotekarens tid til å bidra med formidling og undervisning i klasserommet. Dessuten ved nødvendig fravær i forbindelse med kompetanseheving og samarbeidsmøter i og utenfor skolen. Elevassistenter brukes som et godt supplement til skolebibliotekaren med tanke på ettermiddagsvakter og sommerjobbing. Deltar i pedagogisk utviklingsarbeid, møter i fagseksjoner, fagutviklermøter Konsekvenser ved kun selvbetjent utlån: - Ingen veiledning i forbindelse med valg og lån av medier. - Elever med behov for mer og individuell veiledning benytter ikke tjenesten. - Nye elever må få elevbevis før de kan låne bøker ved skolestart. - Fysisk materiale fjernes uregistrert fra biblioteket. - Tekniske problemer oppdages ikke, og elever/lærere får ikke gjennomført lån. - Feilvalg av litteratur/informasjon, og brudd i læringsprosess. (frafall) - Elever med behov for mer og individuell veiledning benytter ikke tjenesten. - Gir større forskjell mellom de svake og de som presterer best i skolen. Elevassistenter: - Elevene er på skolen for å lære, og har obligatorisk oppmøte til timene. I skoletiden er det ikke rom for annet arbeid. - Elever på særskilt inntak er i en annen situasjon, krever mye oppfølging av veileder med bibliotekfaglig kompetanse. - Kan ikke erstatte bibliotekaren da de altså ikke kan jobbe i skoletiden. - Krever mye oppfølging, opplæring og organisering av skolebibliotekar, også med tanke på at elevvakter naturlig nok skiftes ut ofte. Konsekvens ved bibliotek bemannet av ufaglært : - Elever og lærere får ikke daglig tilgjengelig bibliotekfaglig kompetanse - Mangelfulle bibliotekfaglige tjenester og ivaretakelse/formidling av samling. - Kan føre til mangelfull læring og brudd i læringsprosessen. - Biblioteket blir ikke en trygg, sosial læringsarena med trygge og kjente voksne. - Biblioteket blir en arena for uønsket adferd. - Skolebibliotekets fagkompetanse mht elevenes læring blir fraværende - Pedagogisk personale mister en samarbeidspartner og tilrettelegger 3

5 (undervisning) Spesialpedagogiske behov Samlingsutvikling Skolebiblioteket er en arena for - tilrettelagt litteraturformidling - opplæring/arbeidserfaring - minoritetsspråklige - tilpasset tekst Innkjøp, abonnement, plassering, innredning, kassering - har utdanning og kompetanse innen dette Tidsskrift og aviser - fysiske og digitale Henger sammen med litteraturformidling - Elevene får et dårligere tilbud - Merarbeid for pedagogisk personale. En trygg, faglig arena forsvinner. På skolebiblioteket er alle like, uansett status og kompetanse. - Dårligere læringsmiljø - Mindre tilrettelegging for elever med spesielle behov - Manglende tilbud til elever med spesielle behov - Bibliotek uten voksne veiledere blir et mindre trygt sted for elever som trenger tilrettelegging - Merarbeid for skolens pedagogiske personale - Elever får ikke et godt læringsmiljø Må sees i sammenheng med skolens virksomhet, lokale og overordnede læreplaner. Digitale ressurser (som e-bøker og e- aviser) er ikke synlige i biblioteket. Det kreves formidling, opplæring og veiledning for at de skal bli brukt. Dette må foregå både i det fysiske biblioteket og på skolens læringsplattform. Pressreader (e-aviser) er heller ikke et konstant tilbud, kan ikke erstatte alle papiraviser, kun to finnmarksaviser er med pt. Konsekvens ved digitalisering: - Behov for store ressurser til brukerstøtte og formidling. - Elever bestiller ikke tjenestene - Er prisgitt leverandør når det gjelder tilbud, og risikerer en uaktuell samling (hvis kun Pressreader) - Økt behov for personalressurser for å veilede og formidle tjenestene. - Elever og lærere får ikke tilgang til nødvendige kilder - Dårligere gjennomføring 4

6 Sosialpedagogisk arbeid IB Kirkenes Nordkapp maritime fagskole, simulator og kursavdeling Bibliotekfaglig samarbeid Veileder, svarer på spørsmål om alt som har med skolen å gjøre - for elever og lærere, setter i gang ulike tiltak (aktiviteter, utstillinger, konkurranser, spill, etc), deltar i øvrige aktiviteter på skolen, hjelper, trøster, støtter.. Er, i motsetning til lærere, tilgjengelig hele skolehverdagen. Ser enkeltelever (og lærere). Krav til IB-bibliotek bl.a. her: - Guide to the extended essay, - Programme standards and practices, - Academic honesty in the IB educational context Fagskoletilsynsforskriften 3-7 Merknad til 3-7 Veiledning fra NOKUT Samarbeider i Fagforum (se fylkesbibliotekets rapport) Samarbeider med lokale folkebibliotek og fylkesbibliotek Konsekvens ved ubemannet bibliotek: - Skolenes ressursteam (PPT, rådgiver, helsesøster, spesialpedagoger) mister en kontakt mellom seg og elever med ulike behov - Biblioteket blir ikke en trygg, sosial læringsarena med trygge og kjente voksne. - Enkeltelever blir ikke sett - Færre sosiale aktiviteter på skolen - Terskelen for å søke hjelp blir større for enkelte elever - Elever får ikke den hjelp de skal ha - Frafall - Ubemannet bibliotek - Ikke oppdatert samling (fysisk og digital) - Skolen kan miste godkjenning - Studentene mister utdanningstilbudet i Finnmark - Ubemannet bibliotek - Ikke oppdatert samling (fysisk og digital) - Skolen mister godkjenning som fagskole - Studentene mister dette utdanningstilbudet i Finnmark - De samiske videregående skolene vil miste faglig nettverk - Elevene på de samiske videregående skolene vil få et tilbud som ikke gis på de fylkeskommunale skolene. - Lokalsamfunn vil stå uten skolebibliotekfaglig kompetanse - Merarbeid for kommunale folkebibliotek som vil bli oppsøkt av elever og lærere uten at de har tilstrekkelig kompetanse og ressurser. 5

7 - Forringet tilbud til vgs-elever i Finnmark Læremidler Beskrivelse av aktivitet (ved bibliotek bemannet med bibliotekfaglig kompetanse på den enkelte skole) Konsekvenser og risiko ved sentralisering av skolebibliotektjenester (bestiller - utførermodell) og digitale/automatiserte løsninger Vurdering av læreverk Plan for innkjøp av nye læreverk. Klargjøring av økonomiske rammer. Bidrar med kompetanse ved vurdering av hvilke verk som skal skiftes ut (faglig innhold, endring av læreplaner, slitasje, ikke lenger i salg). Hjelper lærerne å få tak i prøveeksemplarer. Får prosessene i gang, har kontakt med faglige ledere, setter frister. Bistår ledelsen ved å lage prisoverslag ved utskifting. Planlegger (i samarbeid med faglige ledere) og koordinerer innkjøp på lengre sikt,- ut fra økonomi, endringer i læreplaner, forlagenes planer for utgivelser, slitasje. Gjelder mer enn 200 ulike titler. Konsekvenser ved sentralisering: - Avgjørelser tas uten at lærerne er involvert - Vanskelig for én person å ha oversikt og kunnskaper om de ulike verkene, også pga at man ikke kjenner studieretningene og læreverkene, og heller ikke har personlig kjennskap til brukerne (lærer og elever). - Andre må ta ansvar for å sette i gang prosessene på den enkelte skole (valg av læreverk, prioriteringer..) - manglende faglig vurdering Ved eventuell sentralisering: - Må ha oversikt over utgivelser og økonomi, - og over bestand, relevans, svinn på hver enkelt skole - Skolene gjør vurderinger av hva som er viktigst å bytte ut av læreverk ut fra lokale forhold. - Enkelte fag finnes kun på én skole. - Dersom felles økonomi ved sentralisering - kan medføre at færre tar ansvar - Kan medføre ulik behandling av skolene 6

8 Boklister: redigering og publisering Gjennomføre bestilling. Etterbestilling av eksemplarer/ titler - hele året. Organisere og gjennomføre innlevering og utlån klassevis, samt enkeltvis hele året Purre elever som ikke har levert. Fakturere. Skolebibliotekar samler inn nødvendige opplysninger og lager funksjonelle lister over læremidler. Publiserer. Redigerer ved behov. Beregner antall eksemplarer ut fra kjennskap til antall elever (Sats) og lærere i hvert enkelt fag; fellesfag og programfag. Må ha oversikt over bøkenes fysiske tilstand og antall på den enkelte skole for eventuell supplering. Bestiller må kjenne til FFKs innkjøpsavtale. Planlegger ved å avtale med ulike berørte parter (pedagogiske ledere, IT, kontor). Koordinerer med annen innlevering, timeplaner, aktiviteter og eksamen. Informere om utlånsreglement. Publiserer informasjon på ulike plattformer. Purrer på sms via biblioteksystem. Ved fortsatt manglende innlevering: Finner ut hvilke elever som har store restanser, ringer dem opp (evt. sms eller e-post). Samarbeid med lærere, PPT og rådgivere, og gode relasjoner mellom bibliotekar og elever gjør at flere leverer og færre blir fakturert. Bibliotekar kjører erstatningskrav fra biblioteksystem, disse leveres kontor/administrasjon, som fakturerer. Fakturaer sendes ut fra FFK sentralt. Kan gjøres sentralt. Konsekvens hvis sentralisert : - manglende kontroll over den fysiske samlingen - lærere og elever får ikke bøker til rett tid - Elever får ikke startet studier i rett tid - Lærere får ikke forberedt undervisning Fysiske lån må gjøres lokalt. Organisering kan gjøres sentralt. - Mindre fleksibilitet for skolenes planer for skolestart og - slutt. - Mangelfull informasjon til elever og lærere - lærere og elever får ikke bøker til rett tid - manglende kontroll på registrering av utlån og innlevering - kan ikke fakturere fordi utlån/innlevering ikke er sikkert nok. - Elevene får ikke startet studier i rett tid - økonomiske tap/merkostnad for FFK Kan gjøres sentralt. Må kjenne biblioteksystemet. - manglende relasjoner til elevene - store utgifter for enkeltelever pga manglende relasjon til den som purrer - når læremidler ikke blir innlevert, må skolen komplettere ved å kjøpe nytt (medfører arbeid og utgifter). - økonomiske tap/merkostnad for FFK 7

9 Mottak av bøker - registrering, oppfølging av bestilling. Lagerorganisering. Kvalitetssikre fysisk samling. Kassere utgåtte læreverk. Lydbøker/ læringsressurser til elever og lærere. Ressurser til spesialpedagogiske behov. Oppdatere lånerregister ved skolestart. Følge opp import fra Sats til bibl.-system. Oppdatere register ang. elever som slutter (samt purring/ erst.-krav) hele året. Fakturabehandling Budsjettkontroll Fysisk mottak, utpakking, registrere i biblioteksystem, lime på strekkoder, plassere bøkene, gi beskjed til de som skal bruke dem. I skoleferien: Gå gjennom lærebøkene, kassere og reparere. Komplettere ved å bestille. Lisenser tildeles etter vurdering av individuelle behov sammen med lærer. Fornye/oppdatere/supplere digitale ressurser til lærere og elever. Kjennskap til skolens boklister, digitale ressurser og hjelpemidler er viktig kompetanse. Skolebibliotekar sørger for at elevene er registrert før skolestart. Automatisk import for de fem største skolene følges i dag opp av en skolebibliotekar. Bibliotekar lokalt får beskjed om elever som slutter. Purrer/kjører erstatningskrav. Skolebibliotekar Må utføres lokalt. Tidkrevende logistikk med fare for senere levering ved sentralisering. - manglende kontroll på samlingen - reklamasjoner blir ikke gjennomført - ikke nok bøker til elever og lærere ved skolestart - større utgifter for FFK - Elevene får ikke startet studier i rett tid Nærhet til bruker kreves for å få en god veiledningssituasjon. Bibliotekar utfyller PP-rådgivers og læreres rolle for å ivareta elevene. - elever og lærere får ikke tilrettelagte læremidler - manglende gjennomføringsgrad for elever Kan gjøres sentralt Kan gjøres sentralt - manglende kontroll - økte kostnader 8

10 LOSA, nettstudier, voksenopplæring (OPUS - kurs) Digitale læremidler Betjener elever som ikke er fysisk til stede på skolen, eller deltar på kvelds/helgeundervisning. Kompletterer beholdning. Påser at elevene er registrert i Sats. Lærebøker lånes ut delvis utenom åpningstid, evt. sendes ut ved oppstart. LOSA: Hovedskolen sørger for nødvendige bøker til LOSA-stasjonene. Alt kreves innlevert, og er en del av arbeidet med lærebøker. Digitale læremidler Mye er ikke ferdig utviklet. Noe er bare en pdf-fil, og ikke alt er laget slik at det kan lastes ned lokalt på pc eller til nettbrett. Kapasiteten på den digitale infrastrukturen i fylket (båndbredde, IT-støtte etc) må styrkes for å kunne håndtere økt bruk. Arbeid med nye læreplaner og nye læreverk pågår. Det vil ta lang tid før man får digitale læremidler i alle fag. Er en god ressurs, spesielt for elever med ulike typer lærevansker. Elever og lærere er fremdeles knyttet til den fysiske boka som en kilde til læring og formidling. Kan skape problemer for elever med konsentrasjonsvansker fordi de utsettes for fristelser til å gjøre andre ting. Lesing på skjerm er utfordring for øyne, nakke og skuldre, kan føre til bl.a. hodepine og belastningsskader. LOSA: Kreves at noen er fysisk tilstede på biblioteket for å få gjort jobben. Kan ellers ta lengre tid før elevene har bøker og kommer i gang med studiene. Gjennom flere år har skolebibliotekaren opparbeidet seg rutiner og kunnskap om organiseringen av dette arbeidet. Elektroniske lisenser/digitale bøker vil koste minst dobbelt så mye som fysiske bøker. Digitale læremidler er ikke arbeidsbesparende når det gjelder administrasjon og support. Dybdelæringen svekkes med kun bruk av e-bøker. Leseferdighetene og leseforståelsen svekkes. Økte krav til digital infrastruktur - båndbredde på skole og i ffk Økte kostnader for fylkeskommunen i forbindelse med innkjøp av læremidler. Kostnadene med administrasjonen av lisenser og brukerstøtte vil øke betydelig. - 9

11 Studier viser at for dybdelæring er papirboka betydelig bedre enn e-boka. Digitale læremidler selges som årlige lisenser til en pris som tilsvarer en tredel av pris for fysiske bøker. En lærebok i papir benyttes i 5-9 år. Administrasjon og oppfølging/support i bruk av ulike verktøy og digitale ressurser er krevende oppgaver og øker i omfang. Hvert forlag, hver boktittel og hvert program/app, har ulikt innhold og løsninger som krever innsikt og kompetanse. Support må være mulig på den enkelte skole. Norsk digital læringsarena (NDLA) er et godt supplement, men erstatter ikke den fysiske læreboken i alle fag. Andre oppgaver tillagt skolebibliotekarer i FFK Beskrivelse av aktivitet, eksempler fra skolebibliotek med bibliotekfaglig kompetanse Løsninger og konsekvense r -Digitale/automatiserte løsninger -Sentralisering -bestiller - utførermodell - betydning av skolebibliotekfaglig kompetanse på den enkelte skole - kostnad om andre enn skolebibliotekar skal utføre tjenestene/aktivitetene IKT-spørsmål Passord Elektronisk kl.-rom Scanning Kopiering Skrivere Passord Avlaster IKT-systemansvarlig og lærere. Er ofte førstelinjetjeneste for elevene. Henviser evt. videre til IKT-avdeling/systemansvarlig. Scanning er ikke tilrettelagt for elevene. Bibliotekar må bistå ved hjelp av egen innlogging. Krever tilstedeværelse. Kan utføres av andre enn bibliotekar. Konsekvenser ved ubetjent bibliotek/sentralisering: - Tar lengre tid å løse oppgaver. - Gir dårligere læring. - Vil gi større trykk på systemansvarlig. (Ulik dimensjonert IT-ressurs på skolene.) 10

12 Nettsideredaktør Fronteransvarlig Følger og formidler det som skjer på egen skole. Viktig for elever og foresatte. Opplæring i bruk av Fronter for elever og lærere. Administrering av passord Kan utføres av andre enn bibliotekar Kan utføres av andre enn bibliotekar dks - ansvarlig lovpålagt Kan utføres av andre enn bibliotekar 11